torsdag 30. juli 2009

Henry Allingham stedt til hvile

Ærede lesere!

En skrantende Betty Hankin (89) deltok i farens begravelse i England i dag sammen med sine efterkommere og efterkommere efter sin avdøde søster, Jean Gray.

Henry Allingham (113) ble i dag stedt til hvile i en storslått, men samtidig høyst verdig begravelse i St. Nicholas-kirken i Brighton. Hundrevis av mennesker var til stede for å hylle krigsveteranen fra den første verdenskrigen. Barnebarnet David Gray (61) talte varmt om morfaren i sin minnetale og berettet blant annet om den gangen den da 93 år gamle Henry ankom Miami med fly for å besøke sine amerikanske slektninger. Synet som møtte familien på flyplassen var Henry som dyttet en langt yngre medpassasjer i rullestol. Hertuginnen av Gloucester var blant de tilstedeværende i kirken. Hun er president i World War One Veterans Association. Hvil i fred, Henry.

Undertegnede skal i morgen delta i begravelsen efter mors 83-årige søster, som vandret fredelig på mandag, efter tre års sykdom. Min søster Bente skal også bli med, men Anne-Grethe kunne dessverre ikke slippe fra pliktene på bondegården på Klepp og Sissel - nummer tre i søskenflokken - oppholder seg for tiden på ferie i Sverige og ble først tilgjengelig på mobiltelefon i går da hun var såpass nær bebyggelse at det ble dekning på mobiltelefonen. Hun ba meg kjøpe blomster fra henne og Kjell, som nu er ordnet. Det skal bli godt å få morgendagen unnagjort. Nu er det tid for kveldsmat her hos Bente.

"Jeg er i Herrens hender

Når dagen gryr i øst.Hver morgen han meg sender
Sitt ord med lys og trøst.Hva dagen vil meg bringe
Av glede og av savn,Jeg kan på bønnens vinge
Få kraft i Jesu navn." (Erling Tobiassen)

Ydmykt, Toril

tirsdag 28. juli 2009

Moster (1926-2009)

God aften!

I formiddag kom telefonen man har ventet på i lengere tid. Min sengeliggende og demente moster sovnet stille inn på sykehjemmet i hovedstaden, hvor hun har bodd de siste par årene. Hun ble 83 år gammel og har lidt av demens siden hun var 80 år. Døden inntraff sent i går eftermiddag og begravelsen vil finne sted fredag denne uken, klokken 13.00. Mor og jeg kommer til å reise til hovedstaden med tog i morgen slik at vi kan slappe av hos min søster på torsdag og delta i begravelsen og det påfølgende opplegget på fredag. Det var forresten min søster Bente som telefonerte med den triste nyheten i dag og mor fikk æren av å videreformidle elendigheten til undertegnede. Vi skal bo i blokkleiligheten til Bente på Ellingsrudåsen.

Min eldste mosters bortgang betyr at det nu kun er to stykker igjen av søskenflokken på 4, som var barn av min morfar og min mormor. Den eneste broren gikk bort i 1992, 63 år gammel. Mor vil kunne feire sin 90-års dag i desember, mens hennes eneste gjenlevende søster nu er 78 eller 79 år gammel - hun er født i 1930. Min morfar, som jeg kun har vage minner om, døde av slag i 1955, 72 år gammel. Mormor Alvhilde nærmet seg 102 da hun forlot verden i september 2003, også hun efter noen års demens-lidelse. Måtte freden ha senket seg nu. Amen.

Følgende oldinger har rundet år siden sist: Ruth Hale (109) fra New-Jersey, USA; Frances Shevenaugh (108) fra Florida, USA; Claude Choules (108) fra Australia samt Kristi Øktedalen (107) fra Norge. Sistnevnte quinde har hele 25 tippoldebarn og en svigerdatter på 80! Mer om quinden kan leses her:
http://www.laagendalsposten.no/article/20090209/NYHET/292008995

Det har ellers kommet meg for øret nu i dag at Oldboy allerede er på vei tilbake til Thailand igjen nu, overraskende tidlig jmf. det faktum at han ikke ankom før i juni. Herren hørte kanskje thai-ungdommen kalle på flokkens leder? Nu ja, så får man håpe at herren orker å skrive med en giktbrudden quinde på nettet fra tid til annen, da, for det er jo noget ergerlig at vi ikke påtraff hverandre i sommer heller, men det er også hyggelig å ha kontakt med folk gjennom denne nymotens teknologien, som bl.a. Facebook er en del av. Måtte hell og lykke fotfølge herren under hans opphold der nede i Thailand i høst og vinter. Hvem vet, kanskje kommer det budskap om en lykkelig partnerskapsinngåelse fra den kanten når man minst venter det i vinter, skjønt, det er jo ikke alle som mener man skal inngå slike faste rammer selv om man har intime bekjentskaper. Man hever i alle fall et lite glass med eggelikør til ære for Oldboy nu!

Det har vært en kjedelig dag i villaen i dag. Været er overskyet og byr på tidvise regnbyger, selv om dog dagens byger ikke har vært av de verste. Man har sydd sammen en ødelagt søm på en stakk i dag og middagsmat har det også blitt, men det har blitt alt for meget sløving og halvsoving i lenestolen i eftermiddag, dessverre. Frøken Hildegunn telefonerte nylig og vekket meg opp fra dvalen (heldigvis) og kunne berette at Jarlfrid hadde sykemeldt seg fra jobben som kantinemedarbeider, utelukkende for å reise på en liten ferietur til sørlandet denne uken. Disse damene er jammen meg freidige av seg. Det er intet mindre enn faktiske forhold. Nu ja, jeg har jo noen sykedager i løpet av et halvår jeg også, så da så...

Toril

søndag 26. juli 2009

Henry Allingham (1896-2009)' familiehemmelighet samt rapport fra utelivet

Ærede lesere!

Henry med hustru og datter Jean på tidlig 60-tall.

Den 30. juli skal Henry Allingham stedes til hvile i St. Nicholas-kirken i Brighton, London. Henry var verdens eldste mann da han sovnet stille inn på et sykehjem i London, 18. juli, vel 113 år gammel. I går kom det ut en meget godt bevart familiehemmelighet, som til nu har rukket å sjokkere både Henrys efterkommere og avdødes gode venn, Denis Goodwin, som i fjor ga ut en biografi om krigshelten fra første verdenskrig. I 1919 hadde Henry giftet seg med Dorothy May Cater, som gikk bort i 1970, 72 år gammel. Alle avisartikler, online-leksikaartikler og (nu den siste uken) minneord/dødsannonser har sagt at Henry og hustruen fikk to døtre, Betty og Jean, som begge utvandret til USA, samt at han overlevde begge to. Det har vist seg vanskelig å finne ut hvor gamle disse døtrene var da de gikk bort. Enkelte artikler har sagt at "Betty and Jean died decades ago", altså for årtier siden, andre igjen har sagt at begge døtrene var i 80-års alderen da de gikk bort. Efter at han døde sist uke kunne man lese på wikipedia at Betty døde på 1980-tallet, mens Jean gikk bort i 2001. Undertegnede hadde på dette tidspunktet selv forlengst foretatt visse undersøkelser, som kunkluderte med at den ene av hans døtre var Jean Beryl Gray (1923-2001), som ble gift i Michigan, USA, i 1945 og at hun også døde der borte. Hun ble 78 år gammel.

De opplysningene, som plutselig dukket opp i mediene i går, viste seg å være nye opplysninger også for Henry Allinghams egen familie. Datteren Betty lever i beste velgående og er 89 år gammel! Nevnte quinde skriver seg for Hankin og holder villa i Stroud, Gloucestershire, altså i England. Bettys barnebarn, Robin Hankin, forteller til Daily Mail at ingen i familien var klar over at bestemoren var datteren til verdens eldste mann. Selv Bettys egen sønn, Roland Hankin, som blir 62 i år, var uvitende om denne fantastiske nyheten helt frem til moren informerte han om de faktiske forholdene for få dager siden, efter at hun hadde lest om farens død i avisene. Henry Allingham selv var overbevist om at datteren Betty var død for mange år siden, i følge hans biograf, Denis Goodwin. Hvis noen spurte efter Betty de senere årene pleide Henry å svare som følger: "'If Betty was alive, she would have made herself known to me. She must be dead by now". Det er åpenbart at Henry trodde at hans eldste datter var død, noe som kanskje ikke var så rart siden den tre år yngre datteren definitivt også var død.

Henry mistet kontakten med Betty for omkring 40 år siden, men også før den tid skal forholdet mellom far og datter ha vært tidvis dårlig. I følge Chris Gray, en av de 5 barna til Henrys datter Jean, så mente moren at det var uenigheter mellom far og datter omkring behandlingen av Dorothys kreftsykdom i 1969 og 1970 som førte til det endelige bruddet mellom de to. Efter begravelsen i 1970 så aldri Henry sin datter igjen og søsteren Jean skrev flere ganger brev til henne fra USA utover på 1970-tallet, men fikk aldri svar tilbake. Utveksling av familiebilder stoppet også opp i 1970. Roland Hankin, som selv førte familien inn i en skandale i 2001 i forbindelse med økonomisk kriminalitet, håper han får anledning til å delta i begravelsen efter en bestefar han dessverre aldri fikk muligheten til å bli kjent med. Betty Hankin (89) kommer med følgende kommentar til avisen: "I'm afraid my life is private. I would never give any interview about it." Så overlevde altså Henry ikke begge sine døtre, kun yndlingsdatteren, som han besøkte i USA for første gang i 1951.

Artikkelen kan leses i sin helhet her: http://www.dailymail.co.uk/news/article-1202000/Feud-broke-heart-worlds-oldest-man-Henry-Allingham.html

Nu over til den obligatoriske rapporten fra Turid og undertegnedes besøk på Hot Open Mind, denne fredagen. Turid fikk skyss opp til meg av sin venninne Doris (som ikke ville bli med innendørs for å smake på min sagnomsuste 50/50) grunnet et regnvær av en annen verden. Vi nøt et par timers tid til god musikk, den gode samtale og med diverse alkoholholdig på bordet i villaen. Jeg spritet opp kaffekoppene jeg inntok og nøt ekstra oppspritet eggelikør i små glass ved siden av. Turid drakk pils samt noen slurker fra en flaske med whisky, som hun fortalte meg var en gave fra en beundrerinde fra Sandnes. Skål for det! Da klokken var omkring 23.15 var det oppholdsvær, selv om det så utrygt ut, så vi bevandret oss bestemt i retning sentrum med raske skritt. Jeg hadde med en paraply i tilfelle det skulle begyne å hølje ned igjen samt en skvett med vodka på lommelerken. (Det er for tiden tomt for hjemmebrent i villaen, men det står visse godsaker til gjæring i skrivende stund).

Da vi ankom sentrum, forøvrig til duskregn, var vel klokken omkring 23.30. Vi hadde avtalt å kjøpe oss hver vår pølse på Narvesen-kiosken før vi bevandret oss til Hot Open Mind. Vi er rarere enn andre folk, vi, og kjøper oss nattmat før byturen og ikke omvendt, som andre folk. Omkring klokken 23.40-23.45 ankom vi byens skeive utested og kunne raskt konstatere at dårlig vær ikke var noen festbrems på de mange virile menneskene, som hadde tatt seg en tur til Kirkegatens flotteste lokaler denne senaftenen. Det var mange flotte quinder og ikke minst ungjenter til stede, denne gangen. Det skal sies at det var plass til feminine homser og avdankede menn også, altså, for disse var så absolutt også til stede, men det er nu engang ekstra spennende når det er meget å se på for oss aldrende quinder. Så lenge man bare titter og ikke klår på ungjentene da gjør man jo ikke en flue fortred. Vi hadde flaks og fikk sette oss ned ved et bord sammen med tre hyggelige jenter omkring de 25-30 år. Turid påtok seg ansvaret med å skaffe til veies drikkevarer til bordet vårt og kom tilbake med en flaske rødvin, som hun hadde kjøpt av en ung herremann i baren. Jeg antok at Turid hadde lyst til å spandere på de andre ved bordet vårt også og det fikk jeg rett i, men man skal ikke klage når man selv får to glass rødvin ut av det. Skål!

Undertegnede tok seg en tur rundt omkring i de forskjellige rommene i lokalet for å spore opp Oldboy, men også denne gangen var herren som sunket i jorden, akkurat som alle de foregående gangene man visstnok har oppholdt seg på omtrent samme sted til omtrent samme tid i sommer. Kanskje herrens kamerat fra baren telefonerer for å be han gå i dekning hver gang jeg observeres ankomme lokalet, men jeg er da virkelig verken skummel eller farlig, bare giktbrudden og kledt i stakker, som aldri har vært på moten, men det skulle da virkelig ikke være grunner nok for å skulle gjemme seg vekk, heller. Dessuten påstår "Over there" på Facebook at Oldboy også titter efter meg innimellom, men men... Det fant forresten sted en noget underlig episode mens jeg tok denne runden for å titte efter nevnte herre og evt. andre kjente. Jeg spurte en fra bordet mitt om hvor den såkalte bakgården skulle være, men da jeg kom til den trappen, som hun fra bordet vårt hadde pekt mot, ble jeg stoppet av en noget aldrende herremann ved navn Glenn, som bablet i vei om at det var forbudt å gå opp trappen. Dette måtte da være fyllesnakk, mente nu engang jeg, men da jeg og en homofil gutt omkring de 20 år prøvde å komme oss forbi nevnte herre ble han regelrett sint, så vi måtte snu med uforrettet sak. Himmel og hav; de kan da ikke be en bedugget gjest om å stå vakt, da vel? En noget overvektig ungjente slo forresten til meg så vinglasset mistet nesten halvparten av innholdet samtidig med oppstyret ved trappen, men det kan ha vært et uhell, så jeg lot være å ta det opp med henne. Noget senere ble det klart at bakgården faktisk hadde blitt stengt fordi en av stedets ansatte, i følge Turid visstnok Morten, nu sto der herren hadde stått og henviste røykere til Kirkegaten. Noget senere gikk det to rykter om hendelsen, hvorav det ene gikk ut på at noen naboer hadde klaget på støy og uroligheter i bakgården, men jeg trodde da virkelig ikke at det bodde noen vegg-i-vegg med et utested(?). Det andre ryktet gikk ut på at det hadde oppstått håndgemeng i bakgården. Jaja, det får nu være hva det være vil.

Bitten var også ute på livet og talte litt med oss en av gangene han gikk forbi bordet vårt, men han så ganske så opptatt ut med en herremann. Kristian fra sist helg var også på plass, men holdt seg langt unna oss, heldigvis. Heidi og en viss Kristin dukket også opp og slo av en prat med oss, men de måtte gå til et annet rom for å finne sitteplass og efterhvert var de ikke lenger å se. Vi ble sittende til omkring klokken 01.30 før vi bevandret oss på hjemveien igjen og noe nashspiel ble det ikke. Turid ville ta nattbussen tilbake til Sandnes, noe jeg var enig med henne i at nok var klokt. Vi skulle jo ta det rolig denne aftenen og natten, jmf. de planer som vi hadde lagt tidligere i uken og jammen klarte vi å holde oss til det også. Jeg er stolt over meg selv. Det skal med rette sies.

Lørdagen ble stort sett tilbrakt med en god bok i lenestolen i stuen, bortsett fra en handletur til Helgøs matsenter tidlig på eftermiddagen. Jeg hadde naboen over på en bedre middag med påfølgende helaften fra klokken 19.00 og utover, men vi innok ganske beskjedne mengder med alkohol og han gikk hjem igjen før klokken var halv ett. I dag har det skjedd lite å berette om, annet enn at mor har vært i kirken med påfølgende kirkekaffe mens jeg laget middag til oss. Vi spiste kjøttkaker med kokte poteter, rødkål og saus til klokken 15.00. Nu skal vi titte på fjernsynet sammen og ta oss hver vår kopp kaffe med hjemmebakst til.

Toril

torsdag 23. juli 2009

I dag har man bakt kaker i villaen

God aften, godtfolk!

Som bloggens tittel allerede har avslørt så har man bakt kaker i villaen nu i dag - og det til den store gullmedalje. Man har i dag bakt både boller, en sirupkake og 25 havremakroner. Dette innfallet om at jeg skulle bake kom plutselig til meg i morges, så det ble dagens første prosjekt, riktignok efter først å ha inntatt en god frukost sammen med min mor, bestående av havregrøt med sukker og kanel på. Det skulle altså bli torsdag før eftereffektene fra forrige kalas ga seg 100%, men til gjengjeld fikk jeg meget ut av denne dag. Skål!

Jeg har også vært på Prix og kjøpt inn sukker og gjær i dag, uten at jeg har tenkt å utdype noe mer hva slags prosjekt man har føre for morgendagen. Ellers har jeg laget middag i dag, bestående av stekt torsk med kokte poteter og raspede gulerøtter til. I eftermiddag ble også været såpass bra at jeg tok med meg ut mor på en drøye 20-minutters spasertur i strålende solskinn, men det ble dessverre overskyet igjen allerede mot aftenen. I alle fall har det vært varmt nok innendørs i dag, uten bruk av parafinkaminen i villaens flotte stue.

I morgen aften har Turid og jeg tenkt oss en liten tur på Hot Open Mind for å titte på ungdommen, dog uten først å drikke oss sanseløse da jeg fremdeles føler at jeg fikk nok sist helg. Et glass med vin eller en drink på byens skeive sted får holde, denne gangen. Frøken Hildegunn er på ferie i Danmark sammen med datteren denne helgen, så da kan man i alle fall ikke skylde på henne om det skulle bli balluba i løpet av aftenen. Turid foreslo at vi kunne møtes hos meg omkring klokken 21 for så å spasere rolig ned til byen omkring klokken 22 eller 22.30. Uansett, man får se hva morgendagen bringer.

Min yngste søster, Anne Grethe - bondekonen fra Klepp -, var innom villaen på en kopp kaffe tidlig i eftermiddag. Hun hadde et ærend i byen fra før av og tenkte at hun kunne se innom oss gamlingene med det samme. Det var hyggelig. Hun hadde med seg salat fra egen gård, som en liten oppmerksomhet til oss. Man takker og neier. Min skallede nabo kom en tur i aften og han fikk også kaffe, dessuten fikk han smake på baksten, som falt meget i smak. (Han spiste to boller og to stykker fra sirupkaken!).

Det var dagens epistel fra Eiganes. Toril

onsdag 22. juli 2009

Den lærde quinde vier tid tid til litteraturen, mens mor broderer

God aften!

I dag har det skjedd ytterst lite å berette om for mine faste lesere av bloggen. Forutenom en tur bortom Prix har undertegnede stort sett lest; i bøker og aviser samt i biografiske artikler på internett, på siden www.snl.no, en internettside man forøvrig kan anbefale på det sterkeste da innholdet rent faglig sett er meget godt. Min mor har oppholdt seg mystisk lenge på kammerset i dag, faktisk måtte jeg titte inn til henne for å se til at alt sto bra til i eftermiddag siden jeg ikke hadde sett henne på nærmere tre klokketimer. Hun har begynt å brodere på noe som skal bli et stort bilde å henge på veggen. Jeg tittet på motivet, som er utgangspunktet for broderingen, og det skal forestille en fjellhytte med flott natur rundt samt en herremann som sitter ved en elv og fisker. Godt mor har noe å henge fingrene i der hun sitter i godstolen sin med radioen på inne på kammerset.

Helsen er noget bedre nu i dag. Jeg sov dog til klokken passerte 10 i formiddag, men på regnværsdager er det ikke meget å stå opp for uansett. Det har vært huskaldt i dag også, selv med parafinkaminen gående i stuen. Det eneste jeg har gjort med flid nu i dag var tilberedelsen av middagen, som denne gangen ble fleskepannekaker med tomatsuppe til. Jeg laget så mange at det blir middag ut av det også i morgen, så slipper jeg å tenke på hva jeg skal lage i morgen. I morgen kommer min søster Anne-Grethe på kaffebesøk midt på dagen eller tidlig på eftermiddagen. Hun telefonerte for å informere oss i forkant nu i aften.

Ellers telefonerte jeg Bente nu i aften og lurte på hvorledes det står til med vår sengeliggende moster, men Bente hadde ikke hørt noe de siste 5 dagene, men det går vel ikke stort bedre enn det har gått, vil jeg tro. Det er ironisk at grandtanten min på 99 skal være sprekere enn moster på 83...

Toril

tirsdag 21. juli 2009

Walter Breuning (112) samt noget i ulage

Godtfolk!

I den amerikanske delstaten Montana holder Walter Breuning til. Han kom til verden den 21. september 1896 og er nu - med sine 112 år - verdens eldste mann. Undertegnede driver i skrivende stund og prøver å oppspore herrens adresse slik at man kan få avsendt et gratulasjonskort så fort som mulig. I følge de avisartikler om herren man har lest så langt skal han være ved god helse, til tross for at han flyttet på trygdebolig allerede omkring 1980. I følge han selv ble faren bare 50 år, mens moren ble 46. Søsknene skal ha vandret hen i 70-års alderen, men disse opplysningene er ennu ikke verifisert. (En person fra 1896 kan jo huske et og annet feil, for å si det pent). Han var i sin tid gift også, men ekteskapet forble barnløst og hustruen har nu vært under torven en mannsalder. Nok et menneske med unormalt god helse, altså.

Visse rykter har nådd villaen i dag om at enkelte sarte sjelder synes det gikk noget over stokk og stein her nu på lørdag, og det til tross for at de kun har lest om elendigheten og slapp og være midt oppe i den. Såpass må man tåle å lese om, godtfolk, ellers kan man la være å titte innom min ringe blogg, så det så. Jeg fikk også et spørsmål på Facebook i går om hvem denne Kristian-karakteren er og til det kan jeg si at enkelte nok har påtruffet han i det skeive miljøet her i byen. Mer vil jeg ikke si om den saken, rett og slett fordi det å skulle komme med efternavn, telefonnummer, adresse og det som verre er fort kan føre til at nevnte herre blir arg og kommer på døren her igjen. Jeg har bedt min skallede nabo om å informere han om at han ikke er ønsket her igjen. På Hot Open Mind hadde han t.o.m. vært frekk nok til å nekte for at han hadde vært her på lørdag. Jarlfrid hadde selv overhørt han si til en ung herremann at han ikke hadde vært på vorspiel før han dukket opp på byens skeive utested. Slik en skammelighet. Jeg var noget krass til naboen angående den lille hendelsen mellom han og den unge herren i helgen og sa rett ut til han at han burde oppsøke Bjergstedparken i forkant av neste kalas, for å roe viriliteten noget. Jeg angrer på utsagnet nu i dag, men håper vi fremdeles er venner - den skallede og jeg.

Det har også kommet meg for øret at det refereres fra min ringe blogg i et av Oldboys siste dagboksinnlegg på gaysir. Slik en ære som vederfares en 61-årig lærerinde, som for tiden befinner seg midt i en rus av festligheter og meget fjas av diverse slag. Man føler seg nesten noget psykedelisk for tiden da man knapt nok klarer å gjenvinne helsen fra forrige kalas før det er et nytt drikkegilde og slik flyr ukene i en eneste rus av rød mikstur, hjemmebrent, svartbrent kaffe og likør. For å gjøre miksturen komplett er man også noget røff på ibuxen og valiumen for tiden. For å være helt ærlig, kjære lesere, så var jeg sengeliggende med nerveproblematikk store deler av gårsdagen og det var grunnen til at det ikke kom et innlegg her, da, så var det sagt. Jeg skal prøve å roe meg ned denne uken og prøve å finne på andre ting å bedrive tiden med fredag og lørdag enn vill festing. Man hever kaffekoppen!

Ellers tusen takk til både Turid og Nina, som begge ble oppringt av en noget nervøs quinde i går aften, men som tok det hele med fatning og talte undertegnede til ro igjen. God natt!

Toril

søndag 19. juli 2009

Ville tilstander i villaen

Ærede lesere!

Det gikk over både stokk og stein i villaen i går aften efter at enkelte gjester glemte hvorledes man skal oppføre seg i dannet lag. Følgende gjester deltok ved gårsdagens sammenkomst i villaen; min skallede nabo, naboens kamerat Frede, Kristian og Steffen samt frøkenene Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Janne og Linda. Sjelden har jeg sett så meget forskjellig av det sterke på bordet samtidig. Undertegnede, som selv nøt 50/50 kaffe/vodka, observerte ellers både pils, rødvin, brunt brennevin, gin og blandevann, cider samt nederlandsk genever-brennevin på bordet. Musikken vi koste oss til var like variert, alt fra Cowboy-Laila, via Abba og lignende til røff hardrock.

Min skallede nabo, mor og undertegnede nøt en bedre middag klokken 18.00 i går, bestående av indrefilet med det kosteligste tilbehør i regi av bloggens forfatter. Vi tenkte at det nok ville være lurt ikke å innta så meget av det sterke på tom mage, noe som nok også stemte. Den første nestemann som ankom ringte på nøyaktig klokken 19.28 (man sjekket med klokken) og det var Turid fra Sandnes, som hadde kjørt moped i griseværet og var våt som ei katte. Jeg kondolerte henne og tvang henne til å ikle seg stakk og genser mens vi tørket klærne hennes oppå parafinkaminen i stuen. Hun kledde dog ei stakk særlig bra, men det er godt for alt man finner ut av. En times tid senere var alle gjestene i hus og kalaset var i full gang.

Vi startet med å spille spørrespillet geni mens vi ventet på at stemningen skulle nå takhøyde. Naturligvis kastet vi innpå av det sterke og konverserte med hverandre mens vi spilte også, men denne timen var det nu engang spillingen som dominerte. Noget senere begynte enkelte å bli såpass beduggede at man fant det best å la spillingen være og heller konsentrere seg om festingen. Hildegunn, Jarlfrid og Linda testet også ut dansegulvet i villaen, et show som dessverre kostet meg en kopp, men det skal koste å være kar - og quinde. Skål! Linda kunne virkelig kunsten å svinge seg til Hedmark-country, altså; jeg må si jeg ble meget imponert over det hun bedrev med foran fjernsynet. Dessverre ble jeg ikke like meget imponert over nevnte quinde noget senere på aftenen.

Det hadde seg nemlig slik at Linda ble skandaløst viril efter å ha nådd et visst nivå på promillen, noe som måtte bety bråk med Hildegunn til stede. Det gikk ikke lenge før de to "fant hverandre" og bedrev jurmassasje samt gjensidig utveksling av munn-bakterier i den ene enden av sofaen. Det var åpenbart at Turid, som hadde den noget tvilsomme æren av å sitte i samme sofa som de to virile, ikke følte seg helt komfortabel med underholdningen. Jarlfrid brydde seg naturligvis ikke; hun er jo efterhvert såpass vant med hvorledes Hildegunn oppfører seg, så hun sier intet. Jeg reddet Turid ut av situasjonen ved å ta henne med ut på altanen og der ble vi sittende å tale om godt og vondt en god stund, helt til Jarlfrid kom ut for å fortelle oss at det visstnok foregikk diverse aktiviteter i trappeoppgangen til annen etasje. Da jeg gikk for å undersøke hva som var på gang ble jeg nogert overrasket over synet som møtte meg. Denne hersens Kristian bedrev besuging av av min skallede nabo, noe som er helt grei i og for seg, men det er ikke i orden at det skjer på et såpass offentlig sted i villaen. Naboen har nesten aldri sex, så jeg hadde ikke hjerte til å be de to avslutte aktivitetene der og da, men da de omsider kom inn i stuen igjen, forøvrig til høylytt latter og erting fra enkelte quinder i sofaen, ba jeg pent Kristian om å forlate villaen i sømmelsens navn. Det kom ikke på tale og dermed måtte man hente paraplyen i et desperat forsøk på å slå toskenskapen ut av huset. Stakkars Steffen, som er noget yngre og meget høffeligere enn sin kamerat, forsøkte å tale bråkebøtten til fornuft men det var ikke før Hildegunn og Frede tok tak i han at han endelig forlot min ringe villa, dog rakk han dessverre å kaste en halvtom flaske med øl fra den ene enden av kjøkkenet og til den andre på sin vei ut. Slik en elendighet som skulle vederfares en aldrende quinde i går aften.

Mor kom ut på kjøkkenet i nattkjolen og skjelte meg regelrett ut kort tid efter denne episoden og lot ikke til å være nådig, selv om arme meg sto og feiet opp knust glass. Hun påsto at det var på grensen til det skandaløse å ha så unge mennesker i stuen og at det sikkert var Hildegunn sin skyld alt sammen. Jeg nektet ikke for det, skamfull og anterert som jeg var, men denne gangen var det nok ikke hennes skyld. Hun var da vitterlig opptatt med Linda inne i stuen det meste av aftenen, så da så. Turid hjalp meg med oppryddingen inne på kjøkkenet og mens vi drev der kom Frede innom - han er i 40-årene - og sa at han var så skuffet over den skallede (som han nok har et godt øye til) at han ville reise hjem. Så forlot de to virile også villaen, sikkert for å hygge seg videre i Hildegunns dobbeltseng på Saxemarken, noe jeg i grunnen syns var helt i orden. Naboen unnskylde seg for det bråket som hadde oppstått og ble sporenstreks tilgitt. Anki, Jarlfrid og Steffen ville ut på byen omkring klokken 23.30 og ordnet seg med drosje nærmest uten at jeg fikk det med meg. Vi andre, dvs. den skallede, Janne, Turid og undertegnede, ble igjen i villaen for å nyte en dannet stund uten så meget galskap rundt oss. Jeg vil påstå at den hyggeligste stunden i løpet av hele sammekomsten kom nettopp da vi 4 ble alene igjen.

Omkring klokken 00.10-00.15 fikk også vi ordnet oss med skyss til byen - samboeren til Janne kom nemlig for hente henne og hadde plass til alle. Vi fikk skyss helt til inngangsdøren til Hot Open Mind og der sto ingen ringere enn Anki og Heidi og nøt sine sigaretter i regnværet. Vi slo følge med nevnte quinder innendørs og fant oss en koselig sitteplass noget inn i lokalet. Oldboy så man ikke noe til, men på spørsmål fra undertegnede kunne en noget lettkledt servitør (eller hva det nu var han forestilte) informere om at det var flere rom i lokalet samt at det også var mange personer i en bakgård. Jeg ble noget arg da jeg fikk beskjed om å stumpe sigaretten min nesten med en gang jeg hadde tent på den, til tross for at jeg gikk ut i det rommet som egentlig er utendørs. Efter noget akkedering (i betydningen frem og tilbake) la jeg sigaretten oppi et nærliggende rødvinsglass og da fikk jeg en sint jente i 20-årene på nakken, selv om glasset var omtrent tomt. Det var nok ikke rette dagen for meg i går. En ung herremann omkring de 25 år fortalte ivrig den skallede om en heftig helg vedkommende hadde hatt i hovedstaden nylig og det var åpenbart at naboen fant det hele interessant. Den unge herren hadde reist til hovedstaden for en helg, utelukkende for å frekventere Herkules sauna og skrøt av at han tok flere menn under sine besøk på dette lugubere stedet. Akk ja, hver sin lyst, sier nu engang jeg.

Om ikke dagen var ødelagt fra før av så fikk jeg hodepine oppå det hele, så vi forlot utestedet omkring klokken 01.15-01.20, fikk tak i en drosje og kom oss vel hjem. Turid reiste umiddelbart hjem mens naboen og undertegnede gikk til sengs i sine respektive villaer. Skål for en merkelig aften og natt!

Toril

lørdag 18. juli 2009

Henry Allingham (1896-2009)

God lørdag!

Fra England kom det beskjed nu i formiddag om at verdens eldste mann, Henry Allingham fra London, sovnet stille og fredelig inn i morgentimene i dag, 113 år gammel. Lederen ved sykehjemmet, hvor han flyttet inn en måneds tid før han rundet de 110, uttrykte storg sorg over dødsfallet, men samtidig takknemmelighet over å ha hatt æren av å stelle han disse årene. Det skjedde ved en pressekonferanse tidligere i dag. (Sjekk ut BBC' hjemmeside). Den lærde quinde ble informert gjennom temagruppen for super-hundreåringer ved den daglige sjekken for et par timers tid siden.

Avdøde nøt meget medieoppmerksomhet den senere tiden fordi han var den eldste (av ytterst få) gjenlevende krigsveteraner fra den første verdenskrigen. Faren gikk bort allerede i 1897, mens moren vandret hen av sykdom i 1915, 42 år gammel. Han vokste opp med sin mor og hennes foreldre. Ved krigens slutt ble han gift med Dorothy Cator i 1919 og fikk med henne to barn, døtrene Betty og Jean, hvorav Jean, som den lengstlevende, døde i Michigan, USA, for 8 år siden. Han ble enkemann i 1970 ved 72-årige Dorothys bortgang. Henry efterlater seg en rekke med efterkommere, inkludert et tipptippoldebarn, og alle (med et unntak) bor i USA, hvor begge Henrys døtre ble godt gift. Kondolansetelegram er avsendt sykehjemmet i London.

I aften holder man åpen villa fra klokken 19.30 og til klokken 23.45. Så langt vet jeg om følgende gjester; min skallede nabo og hans kamerat Frede, Hildegunn, Jarlfrid, Anki, Turid samt Janne, sistnevnte en fjern bekjent, som kjenner godt bl.a. Turid. Man hever koppen med eggelikør og håper på en festens aften av de ytterst sjeldne! Planen er en tur på Hot Open Mind før midnatt, men skulle det bli for fullt der tenkte man seg en tur på et av de nærliggende utestedene.

En god aften bedes eder alle fra et regntungt Eiganes.

fredag 17. juli 2009

Norges eldste gratuleres med dagen!

God aften!

Norges eldste person, enkefru Gudrun Omdahl Onshuus fra Drammen, feiret i dag sin 110-års dag med brask og bram på sykehjemmet, hvor hun har bodd siden 2002. Venner og slektninger strømmet til for å hylle slektens ubestridte matriark på hennes store dag. Dessverre lider Gudrun i dag av dårlig syn og hørselen er heller ikke hva den engang var, men hukommelsen er det så absolutt ingenting i veien med. Sammen med ektemannen, som gikk bort for omkring 60 år siden, fikk Gudrun to barn; en datter født i 1926 samt en sønn født i 1928, som dessverre ikke lenger lever. Barnebarnet Alf Onshuus Niño hadde tatt turen helt fra Colombia sammen med hustruen og sin lille datter for å hylle Gudrun på denne store dag. Stor var gleden da Gudrun fikk holde sitt oldebarn i armene for første gang. Bjørn Onshus, som er i 70-års alderen og er sønnen til Gudruns søster, som også ble over 100 år, var den som talte med mediene. Fra Tv2 fikk den rødvinselskende quinden en flaske med, ja, nettopp rødvin, naturligvis til stor glede. Villaen på Eiganes gratulerer så meget og man hever kaffekoppen med eggelikør for jubilanten!

Man har ellers blitt opplyst om gjennom en melding fra Thomas (bedre kjent som Over There da det er hans kallenavn på gaysir, så sant han ikke nylig har forandret dette) at Hot Open Mind skal ha et eller annet spesialarrangement i morgen og at dette visstnok skal begynne tidlig på aftenen. Det er vel heller tvilsomt at undertegnede og gjengen fra Eiganes - man skal jo som kjent holde åpen villa i morgen aften - kommer seg ned til sentrum tidsnok til nevnte spesialarrangement, men planen er i alle fall å være nede i sentrum før midnatt. Det later til å bli fullt hus i morgen. Skål for det!

Forøvrig har dagen bydd på lite å berette om. Huslige sysler, en spasertur samt tid foran computeten og lesing i en god bok er vel det dagen har bydd på og da er det ikke meget å skrive om, med andre ord. En god helg bedes eder alle!

Toril

torsdag 16. juli 2009

Tur til Forsand nu i dag

God aften!

I formiddag telefonerte naboen og lurte på om mor og jeg hadde lyst til å bli med på en liten kjøretur til Forsand for å se på turistene i Lysefjorden. Jeg liker spontane innfall av denne typen og svarte sporenstreks et rungene ja, uten først å høre med mor. Jeg tenkte som så at mor kunne bli igjen hjemme om hun ikke orket utenfor villaens 4 vegger i dag, men hun ville faktisk bli med hun også og dermed kjørte vi av gårde før klokken var 11 i formiddag. Jeg smurte nistepakker til mor og meg og tok med en termos med svart kaffe. Vi kjørte til Lauvik i den østre enden av Sandnes kommune og tok bilferjen over til den andre siden, dvs. til Forsand kommune klokken 11.45. Ferjen brukte bare drøye 5 minutter på overfarten og det var så rolig ute på fjorden at vi knapt nok merket at vi hadde vann under føttene. Bilen, som sto ved siden av oss på overfarten, hadde nederlandske bilskilt, så de var sikkert turister ute på opplevelser i den norske fjell- og fjordheimen. Skål!

Naboen foreslo at vi kunne kjøre til Havn, et lite sted nede ved Lysefjorden, for å se om en kamerat av han oppholdt seg på nausthytten, som han deler med resten av familien sin. Fordi det var et stykke å gå til selve nausthytten fra parkeringsplassen gikk naboen i forveien for å undersøke om det var folk hjemme og efter en knappe 5 minutters tid kom han tilbake med gode nyheter. Da vi omsider kom frem til nausthytten - vi hadde glemt å ta med mors gåstol, så vi måtte støtte henne på begge sider - ble vi ønsket velkommen av naboens 64 år gamle kamerat, en pensjonert lektor fra Stavanger, som jeg på et merkelig vis aldri har påtruffet, selv om han visstnok skulle være homofil, men i samtalene som fulgte noget senere kom det frem at han sluttet å gå ut på byen for omkring 10 år siden efter å ha blitt lei av drikkepresset og det samme opplegget opp igjen hver eneste helg, som han uttrykte det. Akkurat i dag var det bare han og hans spreke mor på 86 år som oppholdt seg der, men hans to søstre og en bror i 50-årene, som bor i Belgia, er også med og eier nausthytten. Moren, som heter Anny, syns det var kjempehyggelig med besøk på terassen, en terasse som forøvrig vender rett ut mot fjorden, bare med en liten brygge i mellom.

Selv om vi insisterte på å nyte vårt medbrakte endte det opp med grilling av okseburgere med brød og annet godt tilbehør til. Heldigvis hadde de en stor markise over altanen og den kom til nytte da det kom en noget kraftig regnbyge kort efter ankomsten, men utpå eftermiddagen kom solen frem og det ble riktig så behagelig å sitte utendørs. Selv om det bare var min gode nabo som kjente til herren fra før av følte også mor og undertegnede at vi var velkommen som gjester der. I nausthytten ved siden av - det var forøvrig 12 like nausthytter på rekke og rad - holdt det på tre unger omkring de 10-12 år og hoppet ut i fjorden fra bryggen og plutselig var de oppe i en motorbåt også og tok seg en tur utover i fjorden. Morsomt å se på. I nausthytten på den andre siden var det også badeglade folk. En noget fyldig herremann omkring de 55-60 år stupte plutselig ut i fjorden så vannspruten sto innover bryggen, men han var ikke ute i vannet mer enn et par minutters tid før både han og hengemagen kravlet seg opp på bryggen igjen. Naboens kamerat og hans mor bedriver ikke med bading, ble vi informert om, og jeg sa som sant var at jeg ikke synes bading er verken behagelig eller særlig trygt, så det så.

Efter å ha konversert dannet og kastet innpå et par kopper med kaffe attpå maten fant vi ut at vi burde komme oss av gårde igjen i håp om å rekke den bilferjen som skulle gå over igjen klokken 14. Jeg må si jeg ble imponert over hvor sprek moren til naboens kamerat var, altså. Jeg sa det rett til henne at jeg aldri før har påtruffet en såpass sprek quinde i midten av 80-års alderen - ja mor ble jo den reneste oldingen i forhold - hvorpå hun repliserte at faren hennes hadde vært 96 år da han døde. Jeg tror mor også likte dette overraskende stoppet i Forsand. Det ble nu engang ikke til at vi kjørte lenger inn i fjorden fordi vi ble sittende såpass lenge. Vi rakk ferjen tilbake og var i Sandnes kommune igjen før klokken var 14.10. For de av dere som måtte besitte en viss lokalkunskap til Forsand så kan jeg si at nausthytten vi beærte med en visitt lå omkring en kilometer eller der omkring efter passeringen av den store Lysefjordbruen, som vi forøvrig ikke kjørte over. På veien hjem kjørte vi innom Helgøs matsenter ved Bogafjell og handlet inn diverse matvarer til helgen.

En begivenhetsrik dag for min del. Jeg krever intet mer ut av en dag og i skrivende stund er jeg faktisk litt sliten, selv om det ennu ikke er skikkelig aften. Det smaker i alle fall godt med et lite glass vodka til koppen med eggelikør nu. Man vet å nyte livet og det til fulle!

Hilsen Toril

onsdag 15. juli 2009

Rapport fra de to siste dager i villaen

Ærede lesere!

Nu kommer det endelig et innlegg i bloggen fra de siste to dager med utfyllende informasjon om det lille som har funnet sted. Undertegnede sitter forøvrig og nyter en kopp med eggelikør og isbiter i skrivende stund og har det virkelig helt herlig. Skål!

Tirsdag: Gårsdagen bød overraskende nok på utevær med ganske behagelige temperaturer, tross en og annen sjelden sky med lett yr. Jeg fikk faktisk gjort fornuftige ting i hagen i går. Mor og jeg reiste til gartneriet omkring klokken 10.30 og gikk der til innkjøp av to rosebusker, en staudebuske (viss navn jeg ikke husker på stående fot) samt tre stemorsblomster, to små nelliker og en prestekrave. Rosene ble plantet i brune krukker, prestekraven gikk ned i en blomsterpotte mens resten ble plantet ned i jorden på forskjellige steder i hagen. Jeg satte busken ned der det tidligere sto en buske, som ble revet opp for et par års tid siden. Blomstene plantet jeg i blomsterbedet mitt fordi jeg har følt det har manglet noe der helt siden mor og jeg plantet på forsommeren. Krukkene med rosene satte jeg foran trammen ved inngangen slik at det ser vakkert ut for de som måtte passere ute på gaten og titte inn mot min flotte villa. Jeg luket også vekk litt ugress her og der, men valgte ikke å slå plenen fordi den var ganske våt efter regnværet dagen i forveien.

Jeg tok meg flid med middagsmaten i går så vel som dagen i forveien. Denne gangen laget jeg medisterkaker av medisterfarse, som jeg tinte opp fra fryseren. Jeg kokte poteter, laget til ertestuing og hjemmelaget brun saus, som jo er ganske enkelt å lage, bare man tar seg tid til det. Vi spiste litt efter klokken 16.00, bare mor og meg denne gangen. Efter en kopp kaffe med noget søtt til satte jeg meg ut på altanen med dagens aviser samt en god bok, nærmere bestemt den tidligere omtalte Åsta Holth-boken, hvor handlingen utspiller seg i Finnskog-området. Mens jeg satt der ute telefonerte mor til østlandet og talte lenge og vel med sin søster på 78 år. Efter en stund kom hun ruslende ut på altenen for å fortelle at min sengeliggende moster på 83 år fremdeles holder sengen, fremdeles er dement og at det visstnok (som sagt også sist uke) sakte, men sikkert nærer sin ende. Min andre moster er på besøk hos henne på ukentlig basis, men det er naturligvis ingen på østlandet som forventer at mor med sin høye alder og skrantende helse skal reise på sykebesøk over fjellene. Det skulle nu bare mangle, mener nu engang jeg.

I går aften skjedde det usedvanlig lite i villaen, med unntak av et uønsket besøk på trammen et eller annet sted mellom klokken 19 og 20. Et "hyggelig", ungt par fra Jehovas vitner kom for å informere mor og meg om at verden nærer sin ende, men at det finnes et håp for de som snur seg mot Gud og vier seg helt og fullt til den rette tro. Maken til taskenspilleri, altså; jeg ble rent så irritert på de to, selv om jeg lot de tale en to-tre minutters tid før jeg lukket og låste døren. Jeg foretrekker heller Smiths venner, som i alle fall vet å holde seg unna andre folks hus og hjem med toskenskapen sin. Man var i seng før klokken 23.

Onsdag: I formiddag fant jeg på å ta meg en tur ned til sentrum. Jeg hadde uansett et ærend på postkontoret, dessuten hadde jeg lyst på en flaske med vodka til helgen siden jeg ennu ikke har fått satt ny sats i sommer og derfor er omtrent helt tom. Det ble naturligvis en snartur innom kjøpesenteret i sentrum også, men jeg kjøpte ingen verdens ting i noen av butikkene jeg gikk innom, ei heller gikk jeg innom så mange butikker, gikk for det meste bare forbi. Jeg fant på å gå innom kulturhuset en liten tur for å titte i de dagens aviser, som ikke kommer på døren til villaen. Der inne observerte jeg noen ungjenter, som jeg vet jeg har sett på De røde sjøhus ved en eller flere tidligere anledninger, men jeg lot være å gjøre noe ut av meg, heldigvis. I det jeg passerte over domkirkeplassen ble jeg forresten forbigått av den ene halvdelen av Hot Open Mind, som hastet av sted i retning Kirkegaten, trolig på vei til sitt virke for å glede byens skeive befolkning. Han var lett å kjenne igjen fra bildet i avisen samt fra den gangen jeg så han i baren inne på utestedet. Tilbake til kulturhuset. Jeg ble stående og gjøre meg kjent med kinoprogrammet før jeg vandret videre og fikk i grunnen ganske så lyst til å ta meg en tur på kino igjen nu. Det er jo en liten mannsalder siden sist det skjedde, så jeg tror jeg skal telefonere Turid nu i aften med spørsmål om hun kunne tenke seg å bli med i morgen eller fredag.

Jeg kjøpte med meg ferdiglaget lasagne fra Straensenteret efter turen på vinmonopolet samt diverse andre matvarer. Det ble såpass tungt, dessuten kom det en meget våt regnbyge, så jeg fant på at jeg skulle vente på bussen oppover til Eiganes og da den kom fulgte det med gratis underholdning. Da jeg steg inn på bussen var det en sinnsyk quinde bak meg - hun satt fremst på bussens høyre side - som røsket tak i meg og spurte meg om jeg hadde "legg", men jeg rakk ikke engang å svare tøysequinden før hun ropte ut at hun likte så godt den mannlige bussjøføren og at hun ville han skulle bli med å møte kameraten hennes. Jeg ble noget distrahert av nevnte quinde fordi hun begynte å blande seg inn akkurat i det jeg skulle betale for meg og forsåvidt hadde mer en nok med posene mine og betalingen fra før av, men efterhvert som jeg fikk satt meg ned et stykke bak dette quindemennesket skjønte jeg ganske fort at hun enten var ruset eller sørpe full. For hver eneste gang det kom på nye folk sa hun et eller annet usammenhengende og tullete til vedkommende personer og i tiden mellom busstoppene talte hun til seg selv eller til den stakkars bussjåføren, stort sett om kameraten sin eller om de "kjekke mannebeinå eg kjenne te". Jeg fikk så nok av dette forferdelige quindemennesket i løpet av de 4-5 minuttene jeg var ombord på bussen, rett og slett fordi hun ikke klarte å holde munnen lukket i mer enn 10 sekunder av gangen, dessuten var hun ikke meget å se til heller. Da hun spurte en omkring 15-årig ungjente "Om du har legg å visa?" ba jeg henne faktisk om å passe sine egne saker og da sa hun noe slik som at "Sorry då, eg kan isje for det" og denne gangen klarte hun faktisk å holde munnen lukken i hele 30 sekunder! Man applauderer.

Oppdatering kl. 19.30: Nu har jeg nettopp telefonert både Turid og Hildegunn med budskap om åpen villa førstkommende lørdag fra klokken 19.30 til 23.45. Turid ville forresten være med meg på kino en dag, dog ble ingenting konkret bestemt. Hildegunn kunne med sikkerhet si at både Jarlfrid og Anki kommer i tillegg til henne selv og hun lovet å spre det glade budskap til resten av lesbemiljøet. Jeg vil at vi forlater villaen senest et kvarters tid før midnatt fordi Hot Open Mind stenger dørene klokken to på natten og serveringen en halvtime tidligere og man skal naturligvis beære dette stedet med sitt nærvær. Jeg kjenner på skrotten at jeg trenger en real fest med et skikkelig inntak av brennevin nu til helgen. Jeg kommer sikkert til å varme opp med min skallede nabo allerede fredag aften, dog i dannede former her i villaen. Man hever koppen med eggelikør til en skål for hele Stavangers skeive miljø!

Det har ellers skjedd lite i dag, men det kan jo skje meget i aften... Hvem vet! Det blir vel litt lesing i romanen i aften også, men også fjernsynstitting samt kaffe med mor inne på kjøkkenet. Aller først vil jeg stikke innom naboen en liten tur fordi jeg ikke så noe til han i går heller. En god aften bedes eder alle!

Toril

mandag 13. juli 2009

Lista-tur m.m.

Skål!

I skrivende stund viser graderstokken 14 varmegrader, som ikke akkurat er meget å skrive hjem til mor om i midten av juli. (Heldigvis bor jeg med mor fra før av og slipper å skrive). Det er rett og slett på grensen til hva man kan finne seg i før man telefonerer til Blindern for å klage. Jeg sitter med en kopp 80/20 kaffe/hjemmebrent for å holde varmen her oppe i annen etasje mens en sigarett også har blitt tent på for å få opp temperaturen. Tro det eller ei, men jeg har tent opp i parafinkaminen i stuen fordi det var så kaldt der at jeg satt og frøs da jeg bladde igjennom avisen der i formiddag. Håper det blir varmt der til Dagsrevyen begynner i aften, for denne elendigheten begynner nu å ta på kreftene. Det var dårlig vær hele forrige uke også, nemlig.

Mor og jeg spiste hjemmelaget neslesuppe klokken 16.15 i eftermiddag. Undertegnede sto naturligvis bak prosjektet selv - ene og alene. Noe må man ta seg til i stygt vær. Neslene fikk jeg av Tove, som hadde plukket de selv. Jeg vil på det sterkeste anbefale mine ærede lesere å prøve denne retten selv også. Det gjøres slik: Kok en liter med friske nesler i knappe 10 minutter. Til det brukes ca 1/2 dl vann. Smelt så en spiseskje med smør i en annen kjele og tilsett tre spiseskjeer med hvetemel. Rør godt og tilsett efterhvert ca 4 dl med vann. La jevningen bli fin under konstant omrøring. Tilsett så 4 dl vann samt en eller to grønnsaksbuljongterninger. La så dette koke opp og småkoke i noen få minutter. Legg så oppi neslene med vannet, som nu har blitt en slags kraft. Kutt opp litt gressløk og kast oppi kjelen. Ha oppi 2 dl med melk. Ha oppi litt pepper evt. en anelse med salt for smakens skyld. Varm opp suppen og server den med rundstykker ved siden av. God apetitt, ærede lesere!

Det ble en vellykket tur til Lista - det skal med rette sies. Da vi kom frem omkring klokken to på eftermiddagen lørdag pakket vi ut det vi hadde med oss og fikk det i hus. Vi ordnet oss med nistepakke og kaffe på termos og gikk oss en halvannen times tur rundt på Lista til Paradis, som er Toves yndlingssted der nede med benker og en fantastisk utsikt. Der nøt vi svart kaffe, brød med brunost og sjokoladekjeks mens vi talte om løst og fast og lot intrykkene strømme gjennom sinnet. Tove tok frem et par egenskrevne dikt, som hun leste høyt for meg mens jeg kom med små kommentarer om ting jeg falt ekstra for i diktene hennes. Tove er og blir en av Norges sterkeste nålevende lyrikere, der hersker ingen tvil, og jeg er selv norsklærerinde og vet hva jeg taler om. Hun skriver like bra om naturskildringer som når hun skriver om da bestemoren hennes lå for døden på 60-tallet. Lørdagsaftenen ble tilbrakt innendørs i den koselige hytten, som heldigvis har innlagt fjernsyn med NRK og Tv2. Det ble en rolig, nesten romantisk aften med fyr på peisen, levende lys på bordet, fjernsynet som sto på, det var rødvin i glassene og vi laget oss en herlig middagsmat, bestående av fleskepannekaker. Til dessert hadde Tove bakt rullekake med bringebærsyltetøy inni. Intet mindre enn fantastisk! Vi spilte yatsy og diverse kortspill utover aftenen, talte om ting vi interesserer oss for, jeg klaget over min senile mor og slik gikk nu aftenen. Plutselig var det midnatt og sengetid.

Søndag morgen vekket Tove meg allerede klokken 08 med beskjed om at kaffekjelen var satt over og at rundstykkene var under smøring. Slik en lykke. Efter en god frukost ble det atter tur ut i naturen, denne gangen til en annen hytte på Lista, som onkelen hennes eide før han døde i år 2000. Tove fortalte at besteforeldrene hennes ofte tilbrakte tid i den hytten, men at ingen bruker den lenger nu. Den så da også forfallen ut og hadde neppe sett en malekost siden før hippietiden, noe Tove stilltiende nikket til da jeg sa det. Vi gikk og gikk denne dagen, men kom oss da omsider tilbake til hytten, hvor undertegnede måtte ha en kopp kaffe med en skvett av det sterke oppi. Turgåing er ikke for quinder på min alder (med unntak av Tove, som er rene jentungen for tiden). Utpå eftermiddagen pakket vi sakene og satte atter kursen for Stavanger. Vi stoppet i Egersund og nøt en bedre middag før vi fortsatte. Det var litt pussig å tenke på at de fleste andre skeive personene i Stavanger på dette tidspunktet mest sannsynlig var totalt ødelagte efter en røff helg på Hot Open Mind mens jeg var sprek som få. Skål for det!

Vel hjemme kunne man konstatere at villaen sto og mor kom og møtte oss ute på trammen. "De ser godt ut som alltid, Elida", sa Tove til mor og slike ord kan man ikke høre for ofte. Tove ble med inn på aftenskaffe, men ble bare sittende en times tid før hun måtte haste videre. Hun skulle tidlig opp igjen i dag, nemlig, det var visstnok snakk om et eller annet malerkurs hun måtte være på. Mor hadde hatt besøk av naboen lørdag aften, fortalte hun meg, og ellers var det ikke stort hun hadde å by på av nytt. Jeg telefonerte frøken Hildegunn nu i dag og hun hadde naturligvis vært på Hot Open Mind sammen med Jarlfrid og det hadde vært mange quinder opp i årene der, denne lørdagen, fortalte Hildegunn. Den slags synes hun ikke meget om tror jeg, for hun vil helst ha ungjenter med seg hjem, men hun hadde da fått med seg et kvinnfolk denne gangen også, selv om vedkommende var hele 36 år. Skål!

Det får holde for i dag.

Toril

fredag 10. juli 2009

Bytur, real middagsmat samt spasertur

Man hilser!

Dagen i dag har bydd på både sol, skyer, vind og vindstille, men det har heldigvis ikke regnet og temperaturen har vært ganske grei omkring de 18 grader. Midt på dagen i dag, efter en heller lat og lite begivenhetsrik formiddag - undertegnede sto ikke opp før nærmere halv ti - fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur ned til sentrum for å titte litt i diverse butikker og ellers beskue folkelivet nu i disse turist-tider. Første post på programmet var en tur til kjøpesenteret midt i byen og selv om jeg ikke gikk til innkjøp av noe der fikk jeg slått av en prat med Gunn fra skolen, en hyggelig kollega av meg, og etterpå gikk jeg rundt omkring i flere av byens gater i nærheten av kulturhuset. Jeg var blant annet innom to skobutikker, en bokhandel, Nille og bakeriet rett ved kulturhuset. På Nille kjøpte jeg meg noen småting (blant annet telys og servietter, men også andre ting), på bakeriet kjøpte jeg med meg hjem en god kake. På torget kjøpte jeg poteter og litt grønnsaker av en hyggelig torghandler før jeg gikk innom Straensenteret på veien hjem for å kjøpe med meg to flasker rødvin, som jeg har planer om å ta med meg til Lista i morgen formiddag. Jeg gikk forøvrig også gjennom Kirkegaten for å se hvorledes Hot Open Mind så ut i dagslys, men jeg vet ikke om de har åpent på dagtid, altså, ei heller undersøkte jeg stedet noe nærmere.

Jeg bestemte meg for å lage en skikkelig middag til mor, naboen og meg i eftermiddag. Jeg kokte poteter, laget kålrotstappe og makaronistuing, hjemmelaget brun saus laget jeg også fra bunnen av og det hele ble toppet med medium stekt indrefilet, som jeg hadde kjøpt inn på Helgøs matsenter oppe på Eiganes ved en tidligere anledning. Indrefileten var naturligvis ikke stekt på forhånd, men jeg er god på steking av kjøtt så resultatet ble som jeg håpet på. Jeg liker den best når den bare nesten er gjennomstekt, dvs. at den fremdeles skal være noget rødlig i midten for at jeg finner den 100% perfekt. Middagen ble servert klokken 15.45 og naboen ble hyggelig overrasket over å bli invitert bare knappe halvannen time tidligere. Mor ikledde seg også en fin sommerkjole for anledningen, men vi satt på kjøkkenet og spiste fordi det var en smule for kaldt på altanen siden solen kom og gikk. Til dessert kokte jeg sterk kaffe og serverte kaken jeg hadde kjøpt på bakeriet. En herlig stund, med andre ord.

Omkring klokken 18-19 spaserte jeg meg en god tur i nærområdet. Jeg gikk helt ned til Madlaveien, så mot sentrum og via Løkkeveien gikk jeg til Gamle Stavanger før jeg gikk opp igjen gjennom Vestre Platå og til gravlunden for å se til gravsteinene og blomstene vi har plantet der. Jeg var nok en morsomt syn der jeg gikk med røff stakk, 80-talls briller og paraply på lur (i tilfelle regnbyger). Jeg hadde på meg en mørkeblå jakke, som sikkert er 20 år gammel. Mens jeg gikk tur gjorde jeg meg noen tanker om flere personer jeg burde ha besøkt nu i sommer, men jeg er ganske dårlig til å stikke innom folk på sparket. En gammel venninne av meg, som heter Magnhild, bor i annen etasje i et hus rett nedenfor gravlunden (i retning sentrum) og henne har jeg ikke besøk på sikkert 10 år og jeg gikk rett forbi også denne gangen. Kanskje jeg skal telefonere nevnte quinde neste uke og høre om hun har lyst på kaffebesøk?

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere Eunice Kennedy Shriver med 88-års dagen nu i dag. Efter et par år med skrantende helse skal hun nu være sprek og ved sitt gamle jeg igjen, til tross for Addison sykdom. John F. Kennedys søster er nu den lengstlevende i søskenflokken, men så har hun da også noen å slekte på. Moren Rose gikk, som kjent for de fleste lærde, i sitt 105. år da hun døde i 1995.

I morgen reiser jeg altså til Lista, så neste dagboksinnlegg kommer tidligst søndag evt. så sent som i begynnelsen av neste uke. Jeg vet jeg kommer til å få en hyggelig helg der nede og mor er i trygge hender så lenge naboen har lovet å titte innom henne. Neste helg blir det atter kalas her i villaen og tur til Hot Open Mind. Skål!

Toril

torsdag 9. juli 2009

Innendørs sysler har preget dagen

God aften!

Jeg skal ikke skrive særlig meget i dagens innlegg fordi det har skjedd ganske lite å skrive om, rett og slett. Dog har man nu funnet på en og annen innendørs sysle i dag siden regnvær har begrenset utendørsaktivitetene til et minimum. Støvsuging, vask av bad, lesing i en god bok og i dagens avis samt telefonering med Hildegunn og min søster Bente i hovedstaden er stort sett de viktigste hendelsene på denne grå dag her oppe på Eiganes. Min gamle mor har for det meste tittet i blader, brodert og lyttet til radioen inne på kammerset, som er hennes private gemakker her i villaen. Jeg telefonerte Hildegunn for å informere henne om at jeg reiser til Lista i helgen og derfor ikke kommer til å være tilgjengelig som vertinne for gjengen denne gangen. Hildegunn tok det hele med fatning. Hun hadde også nytt fra sladderfronten å by en giktbrudden quinde på. Heidi har nemlig vært så uheldig å sykle ned i en grøft på en sykkeltur rundt Hålandsvannet og har pådratt seg både stygge skrubbsår på den ene siden av ansiktet og en forstuet hånd. Slik en elendighet, altså. Fysiske aktiviteter, det hører ungdommen til, og dette var nok et bevis på nettopp det. Ellers fortalte hun meg at en felles bekjent (dog ingen nær venninne) av oss har fått diagnosen kols i en alder av 49 år. 30 års deltagelse i den røffe lesbetilværelsen her i byen med ukentlige fester og 30 sigaretter om dagen har nu om sider gitt frukter. Det er trist, dog dessverre en sannhet, at mange lesbiske bekjentskaper av Hildegunn og undertegnede har blitt tidlig "gamle" og skrøpelige og jeg er temmelig sikkert på at livsførselen som heltidslesbe har gjort sitt til at mange av disse har blitt såpass reduserte allerede i 40-års alderen.

I morgen og lørdag skal det bli noget lettere vær med store sjanser for sol. Det betyr hagearbeid og utelivets gleder på altanen, i alle fall frem til Lista-turen lørdag. Jeg gleder meg stort til å bli med Tove ned til ferieparediset hennes. Det å komme seg vekk, om dog kun for en stakket stund, er noe vi alle trenger fra tid til annen. Jeg får vel prøve å få meg en tur til østlandet i sommer også, men jeg får planlegge resten av sommeren efter helgen. Ellers er jeg for tiden irritert over at jeg ikke klarer å logge meg inn på konge-siden for å få informasjon om kongelige hendelser av viktighet nu for tiden. Jeg skal forfatte en sint e-post til en av sidens bakmenn nu i dag og håpe på det beste. Mitt lille prosjekt med vannpumpen, jmf. et tidligere innlegg denne uken, ble forøvrig vellykket. Det hever man koppen med eggelikør for!

Toril

tirsdag 7. juli 2009

Dikt i dagen

"Alma

Henne jeg drømmer om;
det er frøken Alma.
Om vakrere quinde
spår selv ikke Calma.

Ven, vill og viril, hun sa,
den Calma, den Calma.
Jeg nikker, jeg neier;
rett spådde hun om Alma.

Henne jeg takker nu;
det er spåquinde Calma.
I kulen hun så alt, visste alt,
om min kjæreste Alma."

Kjærlighetsdikt av den lærde quinde

mandag 6. juli 2009

Plutselig kom regnværet


Dagens innlegg!

På bildet til høyre sees Edna Parker og hennes familie i forbindelse med feiringen av 114-års dagen i april 2007. Quinden bak Edna er hennes svigerdatter, Dorothea Eberhart Parker (født 12. mai 1918 - død 5. juni 2008). Edna var verdens eldste person ved sin død den 26. november 2008.

Akkurat i det jeg satte meg ned for å forfatte dagens innlegg i min efterhvert så beleste blogg kom det et tordenbrak av en annen verden og nu pøser det ned, sikkert til glede for min svoger og andre bønder ute på Jæren, men for min egen del ser jeg ikke særlig meget positivt ved slikt et uvær. Jeg måtte løpe ut på altanen og ta meg en tur i hagen for å dra noen av blomsterpottene mine under tak slik at ikke dette hersens regnskyllet ødelegger alt jeg har av blomster. Nu braket det visst igjen også...

Frøken Hildegunn telefonerte meg nu i dag og kunne berette at Bitten hadde overhørt noen på Hot Open Mind som sa de hadde sett meg der nu på lørdag som var, hvorpå han hadde prøvd å finne meg, dog uten suksess. Han hadde regnet med at jeg hadde forlatt lokalene og undret på til Hildegunn om gjengen hadde vært på byen nevnte aften, men det jeg kan si om den saken, kjære Bitten og andre, er at det nok må ha vært min dobbeltgjenger som var innom nevnte bar, for det var i villaen og kun der man oppholdt seg på lørdag. Årsaken til det var todelt. For det første var jeg sliten efter kalaset og byturen dagen før og for det andre kom Tove Johs-Castell innom på en kopp kaffe med kringle til. T.o.m. frøkenen på Saxemarken hadde trodd at jeg hadde sneket meg på byen uten å informere henne, efter telefonsamtalen med Bitten, men jeg fikk nu engang beroliget henne med at jeg aldri går ut på byen uten en viril og frivol quindes nærvær. Hildegunn hadde sittet inne og sett på fjernsynet hele lørdagsaftenen, ble jeg informert om, og det skal ha vært "gørr og mindre løye", for å bruke hennes eksakte ord om den saken.

Det var forøvrig en spesiell grunn til at Tove kom innom meg på lørdag. Hun ville vite om jeg hadde lyst til å bli med henne en tur til hennes hytte på Lista nu til helgen - fra lørdag formiddag til søndag eftermiddag. Naturligvis var jeg interessert i å bli med henne, men det var denne gamle og senile moren min, da, så jeg måtte si at jeg skulle tenke på det og det gjorde jeg og bestemte meg i går aften for å takke ja. Jeg telefonerte henne sporenstreks da bestemmelsen var fattet, så nu skal jeg altså på en liten ferietur til helgen. Naboen har (helt frivillig) tilbudt seg å se efter mor mens jeg er på Lista slik at min søster på Klepp, som er midt oppe i en travel tid på bondegården og i tillegg sliter med vonde hender for tiden, skal slippe noe bryderi på våre vegne. Jeg må si at jeg gleder meg stort til å komme meg unna Stavanger, selv om det dog kun er for en stakket stund. Jeg har vært med Tove til Lista før og ved hvor idyllisk hun har det der nede på sørlandet. Hun har til og med klart å få til en stor rips- og kirsebærhage og hennes gode ripsbær med melk og sukker på er den beste desserten som tenkes kan. Det skal også sies om Tove, som en gang i tiden var min kollega i skoleverket, at hun holder seg meget godt til å være i midten av 60-årene. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg anslått henne til å være omkring de 56 år.

Akkurat nu smalt det igjen og det så høyt og kraftig at jeg vurderer å avslutte skrivingen her. I alle fall lar jeg budskapet om elendigheten få et eget avsnitt. Lyn og torden er farlige saker. Håper strømmen ikke går i alle fall.

Jeg har forresten nu fått bekreftelse på at Oldboy1944 hadde en eller annen sammenkomst i villaen på lørdag, akkurat som ryktene hadde det til i forkant. I følge sikre kilder ble både herren selv og hele kretsen rund han observert på Hot Open Mind med diverse glass i hendene. Jeg er selv viden kjent i lesbemiljøet for å samle mange når det inviteres til kalas, men jeg må nok se meg slått langt ned i støvlene av Oldboy1944, som skal ha hatt mellom 20 og 30 gjester innom mer enn en gang. Skål for Stavangers fantastisk flotte, skeive miljø, som nu endelig har fått sitt eget utested! Dette kommer til å bli bra og nu har jeg også fått greie på (gjennom Facebook) at det blir åpningstid til klokken tre fra og med august, så da blir man nok en mer eller mindre regelmessig gjest.

Mer skriverier senere i uken. Toril

lørdag 4. juli 2009

Rapport fra villaen på Eiganes

God lørdag eftermiddag, ærede lesere!

Først i dagens blogginnlegg vil jeg ta for meg temaet super-hundreåringer igjen da det har skjedd litt av hvert siden sist man omtalte nettopp det temaet. Juliana Alejandro passerte de 111 år for knappe to uker siden. Bursdagen ble nylig omtalt i temagruppen til den meget kunnskapsrike herren Robert Young. I Michigan, USA, rundet Helen Hunter Merki de 108 år den 30. juni med et kalas av de sjeldne i regi av hennes aldrende sønn med familie. Den 28. juni feiret Bob Taggert sin 108-års dag i Skottland sammen med sine 5 døtre med respektive familier. Han har vært enkemann i 10 år efter et ekteskap som varte i hele 65 år. Skål for det! En herre ved navn Juan Carlos Caballero har i Mexico feiret sin 109-års dag siden sist. Man gratulerer alle med vel overståtte feiringer! Florrie Baldwin fra England, som skal ha begynt å skrante noget i det siste, er nu Europas eldste person med sine 113 år efter italienske Lucia Vignas død sist uke. Følgende andre oldinger har også avgått ved døden den siste tiden: Judith Pinard (110) fra Canada, Tsuji Takano (112) fra Japan, Elizabeth Cockburn (108) fra Skottland, Lina Marinozzi (112) fra Italia samt Wally M. Baker (111) fra Delaware, USA. Man kondolerer naturligvis de efterlatte, dog det er livets gang på alle måter og få forunt å bli såpass opp i årene.

Den 17. juli vil Norges eldste person, Gudrun Omdahl Onshuus fra Drammen, kunne feire sin 110-års dag. Man venter i spenning på rapport fra den store dag. Samtidig håper man at Norges eldste mann, Jørgen Bernhard Rustad fra Gjøvik, vil kunne få oppleve sin 109-års dag i august. Gudrun har en datter på 83, mens Jørgen har en datter på 84. Man hever kaffekoppen til en skål for nevnte personer!

Fremdeles godvær i Stavanger med 23 varmegrader i skyggen hos meg nu i skrivende stund. Dog er det meldt om et lavtrykk som skal komme inn over landet i morgen eller på mandag, noe som mest trolig fører med seg både ustabilt vær og lavere temperaturer. I går aften kom det visstnok allerede inn en kaldfront mot det sentrale østlandsområdet, som i møte med det sterke høytrykket, som de siste to ukene har ligget stabilt over det ganske sør-Norge, førte til et regnskyll med tordenvær av en annen verden. Hos min søster Bente, som telefonerte med nytt om elendigheten i går aften, var strømmen borte i 45 minutter midt under et av hennes yndlingsprogrammer på NRK. Slik en elendighet. Heldigvis la ikke været en demper på kalaset i villaen i går aften/natt. 6 gjester samt undertegnede kunne kose seg i mildvær ute på altanen til klokken passerte 22 før man valgte å trekke innendørs. Jeg serverte popkorn, salte nøtter og frukt til gjestene, men det var alkoholen det gikk mest av. Selv nøt jeg en hel flaske med rødvin og måtte forære den andre flasken med rødvin til tørste gjester i sommervarmen. De fleste andre inntok kaldt øl eller forskjellige typer cider, men selv tok jeg meg også 2-3 kopper med 40/60 vodka/kaffe for å finne den gode stemningen høyt der oppe. Skål!

Det var den vante gjengen jeg hygget meg sammen med i går, dog med unntak av en nett-venninne, om jeg kan bruke det uttrykket, som hadde kommet helt fra hovedstaden for å oppleve sandvolleyball og kalas i villaen. Hun heter Ingerine Andrea og bor til vanlig på Frogner, hvor hun og datteren på 20 år holder eget hus midt mellom flere gedigne villaer. Jeg har lenge sagt at hun burde komme innom en gang og i går tok hun meg altså på ordet. Meget hyggelig, og damen var dannet og åpenbart fra et møblert hjem, som det så fint heter. Min mor var også med og koste seg frem til omkring 21.30 eller der omkring, noe mange sa var særdeles hyggelig og spenstig gjort med tanke på hennes høye alder. Det er mange av villaens gjester som synes jeg har en usedvanlig sprek mor. Hildegunn, viss egen mor er meget yngre enn mor og alt annet enn sprek, sa til mor i går at hun sikkert kommer til å bli 100 år, noe mor blankt avviste, men det er lov å håpe på det beste. Musikk hadde vi ikke ute på altanen, men jeg fikk satt på noe da vi gikk inn igjen mot natten. Vi hygget oss også med å teste hverandres kunnskap ved å lese fra geni-spørrekort da vi hadde kommet oss innendørs igjen, noe særlig den skallede og undertegnede er store tilhengere av.

Omkring klokken 00.30 ankom omsider to drosjer villaen for å frakte galskapen ned til sentrum. Frøken Hildegunn - viril som alltid og klar for jaktmarkene - viste oss veien til dette nye utestedet for oss skeive, som viste seg å ligge nedenfor Sting og Cafe del Mar, med andre ord i den delen av byen hvor gjengen er godt kjent efter utallige byturer. Dog var skuffelsen stor da to gutter omkring de 20 år informerte oss om at de skulle stenge allerede 01.30. Hva slags galskap er så dette? Det var jo nettopp pga. 01.30-stengetid at Sting ble uaktuelt som tilholdssted nu i vinter. Skammelig og trist er det, intet mindre. Vi ble stående å konversere dannet med disse hyggelige og snakkesalige guttene noen minutter, dvs. Hildegunn og Jarlfrid klarte naturligvis ikke å vente på oss andre og gikk fort inn, og fikk greie på at de het Olav og Sigve (tror jeg det var). På spøk sa jeg at jeg var den sagnomsuste Elvira, men det lot ikke til å ringe noen bjeller hos ungdommene, så da ble det ingen morsom situasjon ut av det likevel, dessverre. Den skallede, Turid, Ingerine, naboens kamerat Helge og undertegnede ble enige om heller å gå til Hexagon siden de fremdeles har åpent efter barne-tv tid, dog måtte man naturligvis innom Hot Open Mind en snartur først for å ta dette stedet til nærmere øyesyn. Lokalene virket ganske så flotte og lang inne var det et stort rom uten tak. Så fantastisk praktisk hvis man får lyst på en rød mikstur, da. Skål!

Hildegunn og Jarlfrid ville komme efter oss, men vi andre ankom Hexagon klokken 00.50 og ble værende der godt over en time før villaen atter kalte på oss. Vi ble sittende og konversere med kjente - Frits og Bitten var der - og ukjente med øl i glassene ved to border i betryggende nærhet til baren. De to andre kom aldri efter oss, så lykken må nok ha påtruffet en eller begge av de inne på det nye utstedet, dog er det nu engang mer enn nok moro med 5 personer også, så vi trengte så absolutt ikke nevnte quinders selskap. Turid kunne ikke annet enn humre da hun kom fra toalettet der inne med bud om at det visstnok hadde foregått sexuelle aktiviteter på det kvinnelige toalettet. I alle fall hadde noen stønnet ganske så høylytt, kunne hun berette oss andre om. La nu ungdommen herje, mener nu engang jeg. Man lever bare en gang og før man vet ordet av det sitter man der, innpå 62 år gammel og med en giktbrudden skrott som ikke tillater røffere aktiviteter av noget som helst slag. Ingen av oss våget seg utpå dansegulvet, men det var mange andre som var vågale, t.o.m. noen ungjenter, som rett og slett fremsto som de reneste fristerinnene der de svingte seg så jurene ristet i trange overdeler og med spansk-brunt hår hengende nedover skuldrene. Man kan bli klam i hakket av mindre...

Efter å ha gitt Ingerine en god farvel-klem og talt med henne på torget, hvor det forøvrig sprang en halvnaken mann rundt omkring og laget oppstyr, fulgte vi Helge et stykke på vei hjemover mot Bjergsted før vi tok farvel ved gamle Stavanger og bevandret oss mot villaen med bestemte skritt. Det var tid for det såkalte nashspielet og som ofte før ble min skallede nabo og Turid mitt eneste selskap, men det er nu engang kvaliteten og ikke kvantiteten som teller og der skårer de begge meget høyt. Naboen er klok som få og tørrvittig, Turid full av grovvitser og meget omtenksom. Bedre venner kan man ikke forlange å ha. Det hever man koppen med 80/20 kaffe/vodka for! Naboen fortalte at det går et rykte i det homofile miljøet om at Oldboy1944 skal holde kalas i sin ringe villa nu i aften. Det var en kamerat av naboen som hadde nevnt dette for han på torsdag, men han visste ikke om det skal være åpen villa eller om det kun er den harde kjernen (bestående av bl.a. "Over there", Øystein og Bjarne m.fl.) som skal herje der. Denne kameraten, som jeg skal la forbli anonym da det er kjekt å ha kontakter som kan fore min skallede nabo med sladder fra kretsen, har selv vært innom i Murgaten eller Brønngaten (nok en gang blander jeg disse gatenavnene) og har bare godord å si om herren, i følge naboen. Vi burde kanskje ha ventet til i aften med å innta alkohol her også, for hvis ryktet stemmer er det vel høyst sannsynlig at kompaniet ender opp på nettopp Hot Open Mind. Skål!

Når jeg kommer meg igjen og får ristet av meg hodepinen, som fremdeles sitter i, har jeg nok av plikter å ta fatt på. Det første og mest viktige er en tur til Prix for å kjøpe inn det mest viktige av matvarer. (Det er helt tomt for brød og kun en liter med h-melk igjen). Det nest viktigste blir å tømme trykktanken til vannpumpen i kjelleren. Nu går den så ofte at det er nok man trekker ned på badet så starter pumpen for å fylle vanntanken igjen. Dette er naturligvis helt feil for under normale forhold skal vannpumpen fylle tanken så full med vann (100 liter inn, tror jeg) at den ikke behøver å starte igjen på en god stund, men det er dessverre slik med gamle vannpumper at efter noen måneders tid så har de fått for meget luft inn på tanken og balansen blir feil. Det er da viktig å tømme tanken så tom som mulig før man slår på igjen pumpen, men efter å ha gjort dette pleier alt å være i sin skjønneste orden igjen. Jeg har en bryter på veggen ved siden av pumpen som man kan slå den av med for å få gjennomført prosessen. Den lærde quinde er også praktisk anlagt, skal vites.

Dog kan man ikke sitte her hvis man skal få begynt på dette. En god aften bedes eder alle! Ydmyk hilsen fra Toril Z.

fredag 3. juli 2009

Kalas i aften!

Skål!

Nu er det kort tid før gjengen inntar villaen for en sammenkomst, som jeg håper blir både hyggelig og vellykket på alle måter. Jeg håper vi kommer oss ut på byen, denne gangen, da undertegnede med flere er noget nysgjerrige på dette nye utestedet her i byen for oss skeive, som efter sigende åpnet med brask og bram sist helg. Jeg tenkte jeg skulle nyte rødvin først og fremst nu i aften, så får jeg heller sette over kaffen ved 22-tiden eller når det måtte bli behov.

Mor, naboen og jeg grillet koteletter ved 17-tiden i eftermiddag. Tilbehøret besto av salat samt grillede poteter. Det smakte nydelig! Naboen og jeg tok hver vår flaske med pils til maten fordi naboen hadde med seg over fra seg og da kunne man ikke annet gjøre enn å takke ja. Mor drakk vann til.

En god aften bedes eder alle og man krysser fingrene for at man påtreffer Oldboy1944 i sentrum da det hadde gjort aftenen og natten komplett!

Toril

onsdag 1. juli 2009

Handletur i en by preget av festivitas

God aften på denne solrike og flotte dag!

Min gamle mor og jeg var i byen nu i dag. Jeg fikk låne naboens Saab slik at mor slapp å gå helt til sentrum eller bort til bussen med rullatoren sin, noe som pleier å være en slitsom affære. I byen var det nesten komplett umulig å finne en ledig parkeringsplass, men til slutt var jeg så heldig å få en plass ved postkontoret, som ligger i nærheten av Straensenteret. Det var yrende folkeliv i byen da vi ankom omkring klokken 10.40 i formiddag. Det første som møtte oss var en gjeng med internasjonale mennesker som gikk i tog i alle mulige kostymer mens de sang og var i strålende sommerhumør. Nede ved kaien hadde et gigantisk cruiseskip ankommet og turistene fra skipet var overalt der nede i sentrum. På grunn av den store mengden mennesker, som oppholdt seg ved torget og kaien, var det umulig å høre hvilket språk de nu engang talte, så jeg antok at cruiseskipet var britisk siden mange av de ofte er nettopp det. Ved en tilfeldighet påtraff jeg noget senere en kollega av meg fra skoleverket og han hadde vært nysgjerrig nok til å tale med en av de ansatte ved skipets inngang, som hadde opplyst at skipet var fra Southampton, men registrert i byen Hamilton i Bermuda, noe som forklarte hvorfor det i tillegg til skipets navn (Ventura) også sto Hamilton med store bokstaver utenpå skipet. Jeg undersøkte litt mer da jeg kom hjem og fant ut at Bermuda er en øygruppe utenfor kysten av USA, som er delvis selvstyrt, men (som Australia) har dronning Elizabeth II som sitt overhode.

Sandvolley-opplegget måtte naturligvis også foregå rett ved siden av cruiseskipet så det var rett og slett umulig for to aldrende quinder å oppholde seg i nærheten av torget og kaien pga. de mange tusen menneskene som oppholdt seg der. Noget roligere var det heldigvis inne på Straensenteret, selv om det også var meget folk å se der inne. Vi handlet litt av hvert inne på nevnte kjøpesenter, som for de uinnvidde ligger midt i Stavanger sentrum med inngang fra bl.a. domkirkeplassen. Vi kjøpte oss klær både på HM, Lindex og på Cubus. Senere vandret vi gatelangs en 20 minutters tid, tittet innom en 2-3 butikker og kjøpte bl.a. et par sko på salg til undertegnede. Vi fikk også tak i nye innesko til mor til bare 200 kroner, skjønt de ikke akkurat var siste mote, men den slags bryr jo ikke gamle kjerringer seg om, så da så. Vi var naturligvis også innom apoteket for å kjøpe et nytt gebiss til mor siden det andre var ganske så utslitt efter en tids bruk. Siden vi først var der kjøpte vi også inn rikelig med smertestillende tabletter, en flaske med hostesaft samt en pakke med bomull.

Efter å ha talt med min kollega, som dukket opp utenfor apoteket, bevandret vi oss opp mot postkontoret og bilen igjen. Det tok sikkert 5-10 minutter for mor å gå den korte veien fra Straensenteret og til dit bilen sto, men jeg tror bestemt hun hadde godt av det. Mens mor voktet Saaben med argusøyne var jeg inne på vinmonopolet og kjøpte en flaske vodka samt to flasker med rødvin. Nu har jeg i alle fall drikkevarene i orden til fredagens kalas i villaen med påfølgende bytur. Til slutt kjørte vi innom Helgøs matsenter og dit ville også mor være med for å få kjøpt seg noe skikkelig fiskemat. Vi handlet ganske meget ferskvarer, men også en del andre matvarer, så prislappen kom denne gangen på 657 kroner. (Det inkluderer en eske med tyggetobakk).

Da klokken var omkring 15.00 nøt vi en bedre middag ute på altanen, bestående av fersk laks, kokte poteter og god saus. I glasset hadde vi vann, enkelt og greit. Til dessert ble det svart kaffe med kringle og sjokoladekjeks til og det hele var så hyggelig at vi ble sittende i over to timer før vi måtte inn for å kjøle oss ned. Forøvrig har jeg lest litt i romanen nu mot aftenen, tatt meg et par sigaretter og ellers går livet sin vante, dog rolige gang her oppe på Eiganes.

Toril
Site Meter