tirsdag 30. juni 2009

22 grader, dog overskyet nu i dag

Skål!

Undertegnede sitter i skrivende stund og nyter en kopp oppspritet salviete samt en sigarett med rød mikstur. Vinduet står oppe for å få inn frisk luft, men det er fremdeles for varmt for fysiske aktiviteter av noe slag. Tidligere i dag vurderte jeg å vaske gulvene, men så ble jeg varm og forkommen av dette herlige sommerværet vi nu har, så da la jeg de planene til side til fordel for en avslappende dag ute på altanen, delvis til selskap av min gamle mor. Vi har satt opp parasollen for å skygge noget for solen, men i dag ble det heldigvis ganske overskyet så det ble så absolutt levelig der ute på altanen. Det er umulig å oppholde seg ute på altanen i stekende sol, selv om parasollen tar av en del for solen; den er ganske enkelt for liten når det virkelig blir som i en bakerovn. Jeg var på Prix i eftermiddag og handlet inn diverse matvarer for 336,50, inkludert en pakke med biff, som jeg stekte og serverte med salat til da mor og jeg ble sultne sent i eftermiddag. Jeg kjøpte også inn to halvannenliters flasker med solo. Det er viktig å innta en god del drikke nu i denne varmen. Da jeg var på vei hjemover møtte jeg naboen, som var på vei til Prix for å kjøpe seg en is som belønning for at han endelig (efter snart et 1/2 år) fikk vasket dassen sin nu i dag. Vi ble stående og tale med hverandre en god stund før jeg måtte inn med varene slik at melken ikke skulle bli sur.

Vi ble enige om å ta oss en fest førstkommende fredag, ja, vi diskuterte ikke bare festing og slikt, altså, dog... Naboen har lyst til å undersøke dette nye og medie-omtalte utestedet for oss skeive og skal jeg være helt ærlig så er jeg en smule nysgjerrig på dette opplegget selv også. Jeg telefonerte sporenstreks frøken Hildegunn efter å ha fått matvarene på plass og fikk et rungende "ja!" fra henne da jeg undret på om hun kunne tenke seg et kalas på altanen her oppe, fredag, med påfølgende bytur. Det rare var at hun hadde nettopp hatt besøk av Jarlfrid og de hadde diskutert hvorvidt de skulle telefonere meg for å undersøke om det var lagt slagplan for helgen, men så hadde de blitt enige om å drøye det til nærmere helgen. Hildegunn lovet å informere Jarlfrid samt Anki, mens jeg skal telefonere Turid samt Heidi i løpet av aftenen. Jeg kommer til å si, som jeg sa til Hildegunn, at det er lov til å ta med seg venninner om det skulle passe seg slik. Nye bekjentskaper kan være på sin plass nu i sommernatten. Skål!

Min 83 år gamle moster er fremdeles sengeliggende i hovedstaden, dog det ellers var lite nytt om hennes helsetilstand. Min mor har telefonert som gal nu i dag i håp om å få nyheter om søsterens skrantende helse samt for å spre budskapet videre. Både min søster Bente, min søster Anne-Grethe, mors andre søster i hovedstaden samt mors 99-årige moster har fått telefon fra mor nu i dag. Min grandtante har faktisk kommet vel hjem fra sykehuset nu, til tross for hjerteanfallet hun fikk tidligere denne måneden. Det kvinnemennesket blir garantert 100 år, om ikke til og med 103... For øvrig leste mor en trist dødsannonse i dagens avis. Datteren til en av mors venninner fra hine hårde dager har visst avgått ved døden, 73 år gammel, og det mens moren fremdeles lever og er relativt oppegående. Avdøde var selv mor til middelaldrende barn og for lengst oldemor, men for moren på omkring 91 eller 92 år må dødsfallet være en tung bør å bære. Jeg lovet mor å kjøpe kondolansekort til henne i morgen formiddag slik at hun får sendt det avgårde i posten til venninnen i morgen.

Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg kan ta meg en skikkelig bytur i morgen. Det er lenge siden jeg har vært i klesbutikker og tittet nu, dessuten kan jeg trenge både det ene og det andre fra vinmonopolet, bl.a. en flaske med vodka samt et par flasker med vin av fargen rød. Kanskje mor har lyst til å bli med hun også, hun har i alle fall talt om at hun kan trenge et nytt gebiss nu i den senere tid, så da burde hun få ordnet med det, da, slik at vi slipper å tenke noe mer over det på en stund igjen. Feriepengene har også kommet inn på kontoen nu og det var en pen sum på mellom 20.000 og 30.000 kroner, denne gangen, så jeg tror sannelig at jeg skal se efter både sommerkjole, nye sko samt undertøy i morgen. Jeg gleder meg allerede til å titte i butikkene igjen, men det må skje så tidlig som mulig, før den røffeste varmebølgen setter inn fra midt på dagen av. Jeg tror jeg skal høre med naboen i aften om han har lyst til å kjøre oss nedover evt. låne bort bilen til sin gode kollega og nabo.

Jeg har lest i en roman av Verna McNeil i dag, som heter "Den gale bondekonen" og som handler om en noget forvirret gammel dame fra bondelandet i USA, som fremdeles driver gården sin slik man gjorde det for over 50 år siden med tre kyr, 5 høns og en grisepurke i vedskjulet. Når jeg har lest ut den boken skal jeg ta fatt på "Sørgekåpen" av Unni Lindell og ennu har jeg en ulest bok liggende på vent, nemlig Åsta Holths "Den blå hesten". Jeg har hatt en leselyst av et sjeldent kalliber efter helgens kalas, faktisk så har jeg ikke gjort stort annet enn å lese i bøker, aviser samt ukeblader de siste 2-3 døgn.

En god aften bedes mine ærede lesere av denne efterhvert så berømte blogg. Ydmykt, Toril

mandag 29. juni 2009

Heftig drikkegilde på lørdag, visstnok åpning av homsebar samme aften og moster skranter

Riktig så god aften, høyst ærede lesere!

Helgen er over, men hva gjør vel det når man kan nyte ytterligere 6-7 ukers ferie? Skål! Det ble en heftig aften på lørdag, hvor underholdningen inkluderte jurmassasje utført av Stavangers jurmassøse nummer en, frøken Hildegunn. Den lykkelig utvalgte var en (for meg) ukjent quinde fra Strand, som Hildegunn hadde med i villaen som følge fordi Jarlfrid måtte melde avbud. Min skallede nabo, som forøvrig heter Leif, mor og meg grillet koteletter ute på altanen fra omkring klokken 18.00, så vi var gode og mette da gjestene begynte å ankomme for en festlig aften omkring en to timers tid senere. Forutenom de nevnte personer var også Turid, Helge (som er en kamerat av den skallede) samt Gunn-Hilde fra Karmøy på besøk. Hildegunns venninne husker jeg ikke navnet på, men Gunn-Hilde er Turids tremenning og gode venninne, som også er lesbisk. Skål!

Det flotte sommerværet gjorde at vi ble sittende ute på altanen til langt utpå natten med sterkere saker på bordet og i mangt et glass. Frøken Hildegunn og hennes noget merkelige bekjentskap bevandret seg i retning sentrum omkring klokken 23.30. Vi fikk senere høre at de hadde fått tak i en drosje ved Brønngaten. Da de senere kom opp til villaen igjen - jeg tror det må ha vært omkring klokken to - kunne Hildegunn berette at de hadde påtruffet Anki og en stor venninnegjeng av henne i byen og at de hadde blitt dratt med på åpningen av byens nye homsebar, som jeg tidligere har omtalt i min ringe blogg. Så festlig at de skulle havne midt oppe i alt det oppstyret, da. Det hadde vært mange mer eller mindre kjente personer fra byens skeive miljø til stede den aftenen, kunne Hildegunn referere om. Hun hadde sett sin fiende nummer en der inne, men klarte å unngå håndgemeng denne gangen, heldigvis, dessuten observerte hun både Heidi, Bitten, Katinka, Elisabeth samt "Over there" m.fl. og hun hadde talt med Kristian, en ung, men så absolutt viril herremann som har beæret villaen med sitt nærvær ved enkelte sammenkomster. I baren hadde hun møtt Øystein, som visstnok har begynt å arbeide ved denne baren (som jeg dessverre ikke husker navnet på i skrivende stund) og som er kamerat av Oldboy, og da de skulle gå hadde hun påtruffet Elin, som Hildegunn lekte seg en del med omkring år 2002. Mer sier vi ikke om henne, så er hun heller ikke avslørt helt og fullt.

Klokken ble nesten 4 på morgenkvisten før vi satte oss innendørs, men jeg tør påstå (selv om jeg var mer enn noget ør på dette stadiumet av natten) at klokken hadde passert 5 før vi gikk hver til vårt. I alle fall husker jeg at det var meget hyggelig å sitte hjemme med gjestene, denne gangen, dessuten sparte vi sikkert 1000 kroner på at vi ikke gikk på byen til sammen. Hildegunn hadde, i følge henne selv, svidd av 400 kroner, men kjenner jeg henne rett så var hun sikkert spandabel på sitt følge også, i håp om å få henne full nok til å takke ja til det meste. (Nei, nu var jeg vel noget grov i kjeften her...). Med disse ord skriver jeg ikke mer fra festligherene.

Hysteriet omkring Michael Jacksons bortgang, 50 år gammel, fortsetter til fulle. At en 50-åring dør brått av hjertesvikt skulle da virkelig ikke sjokkere en hel verden, trodde jeg, men nu finnes det nu engang såpass mange døgnikter, taskenspillere og andre tullebukker her i denne verdenen at hysteriet sikkert varer like inn i adventstiden. Jeg er temmelig sikker på at analysene av blodprøvene tatt av avdøde vil vise spor av både det ene skumle stoffet og det andre. Jeg har forresten tatt en titt på slektstreet til avdøde og kan herved informere mine ærede lesere om at besteforeldrene døde så sent som på 1990-tallet, i alle fall de på morsiden. Bestefaren ble innpå 90 år og rakk så absolutt å oppleve barnebarnets popularitet. Det store spørsmålet for tiden later til å være om Michael Jackson rakk å bli større enn Elvis, et spørsmål undertegnede dessverre er for uviten til å ta et standpunkt til. Det jeg dog vet er at både faren og farmoren fremdeles levde da Elvis døde i 1977, 42 år gammel.

Min senile moster i hovedstaden ligger nu mest sannsynlig på det siste, opplyste min søster Bente til mor på telefonen nu i dag. Den 83-årige quinden er nu sengeliggende og kjenner ikke lenger igjen sin egen familie. Man holder pusten.

I natt var det så ille varmt på soverommet mitt at jeg ikke fikk sove før klokken nærmet seg to og dermed fremdeles var trøtt da solen og hetebølgen atter vekket meg opp før klokken 9 i morges. Dette varme været er farlig for alle over 45 år, rett og slett. Jeg tror sannelig jeg skal gå og få satt opp vinduet på fullt der inne allerede nu, så blir det kanskje levelig til sengetid ca klokken 23. Det er snart tid for kveldsmat også, som for mitt vedkommende trolig blir et par skiver med grovbrød med godt pålegg på samt 1-2 glass juice ved siden av.

Toril

lørdag 27. juni 2009

Et kort innlegg i varmen

Skål!

For anledningen inntas iskald iste, oppspritet med en skvett fra dunken i kjelleren. Det er viktig å innta kalde drikkevarer i denne varmen, så det blir neppe like meget kaffe i aften, som det pleier å bli. Jeg har ikke stort å berette om i dagens innlegg, ei heller orker jeg å sitte lenge ved computeren for å skrive særlig lenge pga. den intense varmen, som i disse dager vederfares det ganske land, i alle fall fra trøndelagsdistriktet og sørover. I skrivende stund er det 24 grader i skyggen her og innendørs viser graderstokken 27 i stuen.

Man har registrert at pop-idolet Michael Jackson (50) avgikk ved døden ved midnatt torsdag aften, trolig efter å ha inntatt for meget medikamenter, dog kan det gå noen uker før dødsårsaken blir endelig offentliggjort. Jeg vil tro at avdøde var like stor for dagens musikkelskere som Elvis var for datidens musikkfans den gangen han døde for snart 32 år siden. Man kondolerer avdødes foreldre på 79 år og håper sønnens død ikke bliver så rent for meget for de gamle. Til ære for avdøde har jeg i aften planer om å sette på en kassett med Michael Jackson-låter (fra 1988), som min sønn la igjen her en gang i tiden.

Jeg har invitert til en aldri så liten sammenkomst i villaen nu i aften og venter følgende gjester i hus; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, naboen samt en kamerat av naboen fra hine hårde dager. Kalaset er satt til å starte klokken 20.00. Nu aller først skal mor og jeg spise en enkel kveldsmat, bestående av flattbrød og melk i tallerken. Forøvrig ønsker man bloggens lesere en flott aften og natt i alkoholens tegn!

Ydmykt, Toril

torsdag 25. juni 2009

Denne varmen tar knekken på en 61-årig quinde

Godtfolk!

I 1995 opplevde Sarah Knauss (1880-1999) å bli tipptippoldemor, en ære de færreste forunt å få oppleve før de kommer under torven. Quinden fra Allentown i Pennsylvania sees på dette bildet sammen med sin datter, Kathryn Sullivan (1903-2005), barnebarnet Robert Butz (1924-), oldebarnet Kathy Jacoby (1949-), tippoldebarnet på 24 år og (i fanget) tipptippoldebarnet. Sarah hadde en usedvanlig sterk helse og stelte fremdeles seg selv til fulle som 100-åring. Kathryn tok seg så av moren en del år før Robert i 1990 bastant sa at nu fikk det være nok med dette tullet - og dermed fikk Sarah gamlehjemsplass i en alder av 110 år. Kathryn var også et kjent syn i byen der hun kjørte rundt i bilen sin helt frem til hun var innpå 95 år gammel. En stakket stund bodde de to aldrende quindene faktisk på samme gamlehjem, selv om Kathryn på den tiden riktignok hadde egen hybelleilighet (trygdebolig) der. Skål!

Undertegnede lider under hetebølgen, som har rammet sør-Norge nu i dag. Man har ikke orket å gjøre annet i dag enn å gjemme seg under parasollen samt å skrive dette diktet om elendigheten:

"Å, Gud,
hvorfor la en quinde
slikt lide;
hva godt gir det Dem
den elende å se?

Den gamle på kammerset,
den unge på altan under parasoll;
felles kun det at varmen
dem begge gir lidelse.

Å, Gud,
hvorfor la en quinde
så lide;
vi bygget tross alt
dette land, vi to."

Elvira55

tirsdag 23. juni 2009

Nu er det sommerferie!

Man hever kaffekoppen med oppspritet kaffe oppi til en real skål over at skoleåret 2008/2009 ble avsluttet nu i dag!

Jeg hadde lite med elevene å gjøre nu i dag, var kun innom den ene norskklassen med de beste ønsker for sommeren en gang i løpet av formiddagen. Avgangsklassen jeg har hatt i norsk slapp heldigvis å møte opp nu i dag, men så hadde da også den gjengen et kalas i går aften her på skolen, et kalas hvor undertegnede ikke møtte opp, men som markerte den endelige avslutningen på grunnskolen og måtte hell og lykke følge gjengen videre til de alle passerer 100 år...

Overraskende dukket det opp et kvinnemenneske på skolen i dag, som konstituert rektor (eg. inspektør) kunne informere oss om at er skolens nye rektor fra 1. august 2009. Dette kvinnemenneske kunne fortelle oss at hun er 56 år og at hun kommer fra en rektorstilling i en av øykommunene i fylket, muligens var det Rennesøy eller Finnøy hun nevnte i forbifarten, men jeg husker det ikke nu. Det slo meg at hun virket til å være noget gammeldags i sin stil, både i væremåten og i klesstilen som sådan. Jeg ville heller tippet henne til å være på min alder, men nu er det nu engang slik at noen blir tidligere aldersherjet enn andre. Dog kan man jo gjøre noen grep selv også, som f.eks. å farge det grå-falmende håret, ta bort hårspennen og kanskje bytte ut den burgunder-aktige cordbuksen i dongeri eller røff stakk, som undertegnede. Hvis hun besitter en styrende hånd og vet hva hun vil, men samtidig har vett nok til å vite hvorledes et godt arbeidsmiljø bør være, så skal jeg gladelig bøye meg i støvet for 56-åringen og ønske henne riktig så velkommen i midten av august, som er det tidligste jeg akter å sette mine bein på skolen igjen. Skål!

I 17-tiden tente naboen opp grillen på altanen her. Vi hadde nemlig avtalt å grille ute i aften siden været var såpass bra som det var. Flintstek og koteletter med tilbehør sto på menyen og i glassene var det rødvin og brus, hver for seg naturligvis. Det er ganske fantastisk å tenke på at vi nu har 7 ukers ferie, ja kanskje knappe 8 også, men som regel begynner det å bli noget å ta fatt på igjen i midten av august. Mor nøt også tilværelsen på altanen i går aften og likte godt maten. Vi slet litt med å få fyr på grillen fordi naboen ville prøve å tenne opp uten tennvæske - han mener nu engang at tennvæske setter smak på maten - faktisk tok det nesten en hel time fra han begynte å tenne på grillen før man kunne kaste på kjøttmaten. I stedet for tennvæske brukte han tennbriketter, nemlig. Da maten omsider var klar kunne man i alle fall, til stor glede, konstatere at absolutt alt sammen smakte meget nydelig på alle måter, selv kotelettene, som hadde blitt kjøpt inn til halv pris. Jeg hadde kommet over sommerkoteletter til noget dårlig dato, men til gjengjeld var det halv pris på godsakene. Nakkekoteletter ville jeg i alle fall ikke ha for de er fulle av nakkevirvler og flesk, men mangler godt kjøtt.

Kaffe og is samt kringlestykker ble servert klokken 19.15; også det ble inntatt ute på altanen. På det stadiumet av aftenen hadde også naboene bak villaen kommet seg ut i hagen for å innta grillmat av et eller annet slaget, så det ble plutselig rent så livlig i nabolaget. Jeg bevilget mor og meg hvert vårt glass med eggelikør til kaffen. Man skal nyte livet mens man kan. Det ble et par sigaretter utpå aftenen også.

Toril

mandag 22. juni 2009

Byvandring, rydding og kollega skadet foten

God eftermiddag!

Endelig begynner det å bli temperaturer på midtsommer-nivå, selv om det godt kan bli ennu 3-4 grader varmere før det blir rent så perfekt. Min søster Sissel på østlandet kunne berette på telefonen i går aften at de hadde 22 grader i skyggen klokken 20. Undertegnede har i dag vært med en kollega og dennes klasse på byvandring. Det er ikke bare bare for to lærerinder å skulle holde styr på 23 elever midt i Stavanger. Det skal med rette sies. Hva innebar så byvandringen? Vi startet vandringen i Gamle Stavanger, som er den eldste bevarte bydelen i kommunen med over 150 trehus fra omkring år 1800. Noen av husene er ennu eldre og meget vakre å se til, selv nu i dag. Området er naturligvis vernet og det ligger ovenfor venstre side av kaien (i sentrum) og grenser ellers til områdene Vestre platå samt Bjergsted. Videre fikk vi en enkel guidet tur i sentrum, hvor vi bl.a. var innom katedralskolen, kulturhuset samt domkirken. Byvandringen ble avsluttet på McDonalds midt i byen, hvor undertegnede kjøpte seg en cola for tørstens skyld.

Efter å ha tatt buss tilbake til Tasta takket jeg ydmykt for meg før jeg gikk til arbeidsrommet for å hente nistepakken min. Der påtraff jeg Laila samt naboen, som begge drev og ryddet opp i haugevis med papirer og gamle bøker, som har samlet seg opp igjennom året. Jeg klarte å få naboen med for å ta en blås utendørs før jeg tok frem nistepakken og en kopp kaffe. Jeg ble også med på rydding og den slags da lunsjen var inntatt. Det er utrolig hvor meget rot og skrot man klarer å samle seg opp i løpet av 45 ukers virke i skoleverket. Noen kolleger av meg drev og ryddet inne på kopieringsrommet og skulle flytte på bordet med kopieringsutstyret oppå da en kvinnelig kollega i 48-års alderen var så uheldig at hun trokket over og skadet foten sin såpass at en annen kollega måtte kjørte henne til legevakten for sjekk. Det viste seg at det kun var tale om en forstuing, heldigvis, så da er sommerferien reddet, tross dette uhellet. Den skallede og undertegnede - ja, fint skal det være - holdt på med rydding og annet forefallende arbeid til klokken var omkring 15.15 før man kunne reise hjem igjen for å slappe av. Av de mange rare ting jeg måtte gjøre i eftermiddag kan nevnes at jeg måtte kaste en død veps i søpla, efter å ha funnet den liggende i en vinduskarm samt at jeg måtte klatre opp på en stol for å hente ned en klokke på veggen inne på arbeidsrommet for å sjekke hva slags batteri jeg må kjøpe for å få den til å gå igjen. Tidvis lurer jeg på hvorfor det eksisterer en 50% stilling for vaktemester her på skolen når intet skjer.

Mor og jeg nøt spaghetti med kjøttdeig og kjøttdeigsaus fra pose til middag nu i dag. Efter oppvasken var unnagjort ble det svart kaffe med is til. Mor og jeg gikk så en tur bortom gravlunden for å se hvorledes det sto til med blomstene på de to gravsteinene, som vi har ansvaret for, altså fars og den til mormor og morfar. Vi måtte vanne blomstene med tre kanner vann, så tørt var det, og noen nelliker bar allerede preg av å ha lidd under for lite vann de siste dagene. Vi spaserte en tur til Prix også, hvor vi handlet inn diverse matvarer for omkring 300 kroner. Jeg kjøpte meg en pakke med grillkull også. Det satt en ung og flott jente omkring de 20-25 i kassen vår, så jeg kunne ikke annet gjøre enn å smile pent mens jeg betalte for varene. Utenfor Prix påtraff vi uventet Heidi, som fortalte at hun skulle handle for sin mor i 60-årene, som var sengeliggende med bronkitt og hodepine. Ikke visste jeg at Heidi opprinnelig var Kampen-jente. Man lærer åpenbart noe nytt så lenge det står ved liv.

Jeg har også telefonert frøken Hildegunn nu i dag med beskjed om at det blir kalas i villaen førstkommende fredag, klokken 20.00. De som også vil ta med seg grillmat kan ankomme klokken 19.00 for da skal naboen, mor og jeg kaste kjøtt på grillen. Den vante gjengen er som vanlig invitert. Skål!

Toril

søndag 21. juni 2009

Dikt av den lærde quinde

Juni

I sjø, i skog:
Sommeren taler nu;
og da lytter selv
de der kaller seg lærde.

Nu bliver jorden varm
og så bliver den hård.
Regnet kan komme,
men kun på visitt.

Det er under solens dans
selv de vise må hvile;
for ingen kan alltid
til plikten gå.

Morkne bøker legges vekk
og det der kommer er
smilet når saften på
bordet blir styrkedrikk.

Jonsok er herre alene nu;
i sjø, i skog.
Kammers og finstue luftes
for gammel dvale.

(Av lærerinde Toril Zachariassen, Stavanger).

lørdag 20. juni 2009

Morgenstund har gull i munn, selv dagen derpå

God eftermiddag, ærede lesere!

For anledningen kan man se et bilde til høyre i bloggen nu i dag av undertegnede, slik man så ut under en eller annen festlig tilstelning da man var omkring 45 år gammel. Legg merke til en flaske med likør som har klart å snike seg med på bildet.

Allerede klokken 10 sto jeg opp i dag og fikk tatt meg en real dusj på badet før mor og jeg nøt en god frukost bestående av grovbrød, kokt skinke, kokte egg, hvitost, juice samt svart kaffe. Jeg kjenner jo på skrotten at det ble sent natt, men de to koppene med vann jeg inntok før jeg la meg i natt samt paracet-tabletten og vannglasset jeg inntok mellom 7 og 8 i morges, gjorde sitt til at fyllesyken ikke ble riktig så ille denne gangen, som mang en gang tidligere. Nu noen ord fra festlighetene.

Det ble en vellykket sammenkomst i villaen i går aften/natt. De tilstedeværende i villaen, i den rekkefølgen de ankom, var: Min skallede nabo, Turid, Kristian, Steffen og Mia, Jarlfrid, Hildegunn og Bitten. Tre av gjestene var i 20-årene, noe som gledet undertegnede stort siden det på forhånd var annonsert åpen villa for byens skeive befolkning og særlig velkomne var naturligvis quinder i alle aldre, dog ingen nye lot høre fra seg, noe som ikke spilte noen rolle for hvor hyggelig vi fikk det, heldigvis. De fleste av oss drakk øl av flere merker i går, unntakene var den skallede (konjakk), undertegnede (kaffe og hjemmebrent) samt Bitten (gin og blandevann). Muligens drakk Turid litt sprit ved siden av ølen også.

Alt forløp i dannede former med musikken på relativt lavt volum i bakgrunnen og den dannede samtalen gikk om det meste en gjeng med homofile og lesbiske kan finne på å tale om. Steffen hadde med musikk jeg lot han få spille en del av, bl.a. hørte vi på Big Bang samt Aha, husker jeg, men jeg fikk nu lurt på en cd av Cowboy-Laila mot slutten jeg også, tross protester fra ungdommen. Jeg prøvde å tale fornuftig med denne Mia på omkring 22 år, men hun virket dessverre såpass blåst i øverste etasje at jeg neppe tillater hennes nærvær ved flere anledninger under mitt tak. De to homofile guttene, derimot, var som alltid hyggelige. De har vært innom her en 4-5 ganger tidligere også og har en svakhet for å rulle inn mystiske saker i sigarettene sine, men jeg er da en tolerant quinde som lar ungdommen få herje i fred uten mynding innblanding. Jeg vet med sikkerhet at en av nevnte gutter har lekt litt med den skallede ved en eller to anledninger, men i går skjedde det ikke noe, så vidt jeg kunne oppfatte. Det er nu ikke en lekestue jeg driver, heller, så udannede aktivitetes får man foreta seg ute i hagen blant buskene, i stedet for midt foran gjengen innendørs. Skål!

Jeg undrer meg på om det er den skallede som trekker disse to hit til villaen eller om det er min gavmildhet, for naturligvis spanderer jeg drikkevarer på gjestene mine når jeg brenner selv og således har billig drikke. Noe annet hadde virkelig ikke tatt seg ut. Kristian kjenner også til den mange ganger nevnte Oldboy, men hadde ikke hørt om det skulle være kalas der i helgen da jeg undret på dette. En bifil quinde sa en gang til Turid at jeg måtte være det kvinnelige motstykket til Oldboy og det har jeg ikke noe i mot å være. Den gangen jeg fremdeles var på gaysir gikk det til og med tidvise rykter om at det var Oldboy som sto bak Elvira55, men det var før jeg ble rikskjendis og intervjuet i magasinet for skeive dager 2008 etc. Skål!

Kristians mange svingomer med jentene - Hildegunn og Jarlfrid - fikk stemningen opp i taket rett før vi skulle bevege på oss til sentrum. De tre ungdommene forlot oss forresten en halvtimes tid før midnatt fordi de ville innom noen folk på veien, men jeg aner ikke hvem de absolutt skulle se efter, dog kom vi oss nu engang ut av huset vi andre også og da jeg låste var klokken 00.08 og vi gikk hele veien denne gangen, tross tidvise regnbyger(!). Vi moret oss kongelig i det vi passerte et annet vorspiel som åpenbart også hadde inntatt meget av det sterke og var på vei til sentrum de med. Hildegunn spøkte med et par av guttene og lurte på hvem av de hun skulle ligge med og da ropte den ene sporenstreks at det var bare å legge seg ned i grøften så var han klar han. Vi lo lenge efter det utsagnet... Vel fremme i sentrum påtraff vi to venninner av Jarlfrid og Hildegunn, som var på vei til Javel og vi slo like så godt følge dit vi med. Det nye utestedet, som skal ta over den skeive delen av Stings klientell, skal starte opp i disse tider - det vites med rette - dog orket vi ikke å gå hele veien til den siden av byen i natt, i tilfelle de ennu ikke hadde åpnet, men neste helg, så...!

Det var hyggelig på Javel, i alle fall greit nok. Jeg kjøpte meg bare et glass med rødvin den halvannen timen vi var der, men ble påspandert et glass med øl i tillegg. Med unntak av Jarlfrid og Hildegunns nevnte bekjentskaper samt en homofil herre ved navn Bernt, også han noget opp i årene, var det ikke akkurat så mange kjente å se på Javel; således ble det til at vi hang sammen vi som gikk dit sammen. Klokken 01.45 var det slutt for tre av oss og vi bevandret oss oppover til villaen igjen, mens de villeste av oss ble igjen i sentrum i håp om å ha fiskelykken med seg. Vel hjemme ble naboen, Turid og jeg sittende oppe til klokken var nærmere 03.30 før vi takket for laget og gikk hver til vårt. Således ble det nu en vellykket aften og natt, synes jeg, i alle fall for de av oss som ikke fester for å finne seg noen for natten. At jeg er oppegående i dag er også meget gledelig.

Noen store planer for aftenen har jeg ikke lagt, men når jeg har skrevet ferdig dette innlegget er det tur til Prix som er neste post på programmet. Jeg trenger det meste til helgen, middagsmat til i dag og til i morgen inkludert. Tobakk må jeg også ha, både rød mikstur og tyggetobakk. Mest trolig blir det kvalitetstid foran fjernsynet i aften sammen med mor. Alle mine lesere ønskes en god aften!

Toril

fredag 19. juni 2009

Verdens eldste mann heter nu Henry Allingham

Skål!

Nu nærer det seg den tidligere annonserte sammenkomsten i min ringe villa. Jeg skrev her i bloggen i går - og på Facebook i eftermiddag - at det ville bli åpen villa i dag, men kun Kristian og Steffen, to hyggelige ungdommer i 20-årene, har meldt sin ankomst, forutenom den vante gjengen bestående av Hildegunn, Jarlfrid, Turid samt den skallede. Det kan hende Bitten kommer også, men det var noget usikkert i eftermiddag og mer vet ikke jeg. Hyggelig skal vi i alle fall få det og vi skal på byen omkring midnatt, om helsen holder. Hvor Oldboy1944 befinner seg i aften, vites ei, men Over There er visst i Oslo (så jeg på Facebook i eftermiddag). Jeg får la det bli med et kort innlegg i aften siden klokken er så meget nu. Man hever kaffekoppen til en skål!

En 113 år gammel japaner avgikk ved døden i går, så nu er det britiske Henry Allingham - også han er 113 - som er verdens eldste mann. Gratulerer, kjære tipptippoldefar! (Ja, tenk at datteren ville vært tippoldemor, hvis hun levde...). En god aften i hjemmebrentens tegn bedes alle!

Toril

torsdag 18. juni 2009

Skoleåret 2008/2009 synger på sistet verset

Skål!

Undertegnede lærde quinde sitter i skrivende stund og nyter en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent for å feire at skoleåret nu er såpass på hell at man snart kan pakke sammen sakene og konsentrere seg utelukkende om å kaste innpå sterkere saker samt å tilbringe mest mulig tid sammen med gode venner i festlig lag. Er det noe som er sikkert så er det at det blir kalas i villaen i morgen, fredag, og det med påfølgende bytur. Hvorvidt dette nye utestedet for oss skeive - omtalt i Rogalands avis sist uke - har rukket å åpne dørene til man skal herje på byen, vites ennu ei, men det er mange andre utesteder å velge mellom, så det skal ikke bli noe problem å finne tak over hodet. Frøken Hildegunn ble telefonert nu i aften om at det holdes åpen villa fra kl. 19.30 og viderebringer dette til den faste gjengen. Skulle noen ha lyst til å beære villaen med sitt nærvær er det naturligvis bare å ta kontakt med undertegnede eller Leif.

Jeg hadde den siste dagen med vanlig undervisning nu i dag. I morgen skal elevene ha såkalt aktivitetsdag og da holder jeg meg på trygg avstand - i kulissene. Aller siste dag er tirsdag, men da har vi bestemt at vi sender hjem elevene klokken 11.30 med de beste ønsker for en god sommer. Vi ansatte blir igjen til klokken 15.00 med avslutning og rydding. På mandag blir det klassevise opplegg i regi av de respektive klassestyrerene, så den dagen skal jeg være med å bistå en av de klassene jeg har i norsk, som skal på byvandring på formiddagen. Jeg får "fri" klokken 12.00 når elevene kommer tilbake på skolen og jeg er usikker på hva de skal resten av den dagen, men jeg har planer om å rydde i rotet mitt på arbeidsrommet samt å konversere med kolleger før sommeren tar oss hit og dit. Man hever kaffekoppen, tross det dårlige sommerværet!

Min gamle mor på 89 er i dyp sorg nu i dag efter beskjeden om sin kusine Mathea Brekke' bortgang i Tinn kommune, natt til onsdag. Mors kusine ble 86 år gammel. Avdøde hadde skrantet noget efter et slagtilfelle i april, men lot til å være på bedringens vei, jmf. de rykter som har nådd villaen fra den kanten. Moren, som var min mormors søster, var 102 år gammel da hun døde i 2002. Faren, Nikolai, var 84 da han døde i 1976. Ektemannen på 88 år lever ennu og hadde selv en far som ble 92 år. Nu ja, man skulle kanskje ikke skrive så meget om mennesker som (for mine ærede lesere) er totalt ukjente, men men... Håper mor ikke krever at vi stiller i begravelsen, men vi får tale om saken i helgen når jeg har våknet opp igjen efter morgendagens kalas.

Min skallede nabo kunne i dag informere meg om at profilen "Margaret" på gaysir fremdeles holder koken og at "Hennes Ladyship", som vedkommende bak nevnte profil ønsker å bli titulert, for tiden bekymrer seg noget for Margaret Thatchers skrantende helse. Jernquinden ligger for tiden på et sykehus i London efter å ha skadet seg stygt i et fall for få dager siden. Hukommelsen til 83-åringen, som fra 1979 til 1990 styrte Storbritannia med en stødig hånd, skal visstnok være på hell og det spekuleres i både Alzheimers og annen demens. La oss nu inderlig håpe at enkefru Thatcher, som bærer adelstittelen baronesse, kommer seg på føttene igjen også denne gangen. Hennes eneste søster var selv 83 år da hun døde. Moren var 71 da hun døde, mens faren rakk å runde 77 før han måtte takke for laget i 1970. Når dette nu er sagt så må jeg ærlig innrømme at jeg skulle likt og hatt en profil på gaysir akkurat nu. De mange passiarene med denne "Margaret" på gaysir ga meg meget glede de årene jeg var der - fra 2003 til 2007. Hvorvidt den mentale helsetilstanden til vedkommende person bak profilen er helt i lodd, vites dog ei, men det er nu i alle fall fra tid til annen noget ergerlig at jeg ble forvist fra nettstedet kun fordi jeg filleristet en i redaksjonen. Mon tro om jeg snart kan lage meg en ny diskre profil der igjen? Jeg skal i alle fall tenke på saken.

Det er ellers med undring jeg registrerer de uroligheter som foregår nede i Iran for tiden. Det gleder meg at folket endelig later til å være oppegående nok til å protestere mot teokratiet og taskenspilleriet der nede, men jeg synes å ane en skummel og voldelig utgang på det hele. Det hadde vært meget rart hvis det sittende styret ikke slo ned på de demonstrasjonene som nu foregår mot det som utvilsomt var et udemokratisk juksevalg. Dog vil det aldri bli bedre hvis ingen sier fra og vesten holder nu et skarpt øye med den islamske staten. Stå på, medsøstre!

Toril

søndag 14. juni 2009

Mor i kirken nu i dag

God søndag!

I formiddag kjørte jeg mor bort til kirken slik at hun skulle få delta på en lenge efterlengtet gudstjeneste i herren Jesu Kristi navn. Skål! Selv satt jeg i bilen og ventet på mor og spaserte rundt omkring i nabolaget for å se på det som var å se på der. Kirken i seg selv er ikke meget å skryte av, synes jeg, men det viktigste var nu engang at mor fikk komme seg ut av huset igjen. Venninnen hennes, som pleier å hente henne, hadde dessverre ikke anledning til å ta en tur i kirken i dag. Når jeg skriver kirken så mener jeg altså kirkebygget. Det er alt for få vakre kirkebygg i Stavanger kommune, dessverre. Nu får jo Stavanger bispedømme ny biskop snart også, men det later ikke til å bli en reformator, ei heller enn liberal geistlig, det er større sjanse for at det blir en avdanket herremann godt over livets middagshøyde med dertilhørende middelalder-meninger. Den lærde quinde liker det ikke. Det bibelbeltet trenger er en leder som tør å si høyt at alle er like meget verd og at homofile oog lesbiske er velkommen til å holde sitt bryllup i domkirken.

Jeg telefonerte frøken Hildegunn i eftermiddag for å høre hvorledes det gikk med lumbago-sykdommen og da fikk jeg samtidig høre nytt fra LLH-kalaset ved De røde sjøhus, som fant sted fredag. Frøken Jarlfrid, som bor på Storhaug, hadde vært på festen i selskap med bl.a. Heidi og Anki og hadde fortalt Hildegunn at det var mengder med quinder og ungjenter til stede denne gangen. Jarlfrid hadde faktisk fått napp hos en nesten 15 år yngre quinde, men samtidig var det ikke så fullt som det var ved april-festen, i alle fall må folk ha kommet sent. (Jarlfrid og hennes anomyme, noget yngre bekjentskap forlot lokalet rett efter klokken 01). Underholdning hadde det visst vært også, om man kan være så stygg at man kaller det for noe slik. En noget overvektig traktor-lesbe omkring de 40 år hadde falt ned fra en stol i nærheten av dansegulvet, efter å ha fremvist noen heller merkelige rytmer foran et engasjert publikum. Hun måtte hjelpes ut av lokalet efter stuntet. Ellers glemte jeg å spørre om Jarlfrid hadde sett Oldboy1944, men det får man vel høre med Thomas om på Facebook til uken evt. skrive til nevnte herre personlig. Det irriterer meg at jeg ikke får fulgt hans daglige notater for tiden. Hildegunn er forøvrig noget bedre nu. Skål!

Jeg har ryddet litt i hagen i dag, men har tenkt å fortsette litt noget senere i eftermiddag om været skulle vise seg å holde. Jeg har rakt noget gammel løv som nok ikke hadde blitt med da jeg raket i vår, også var det en del kvister og annet smårask å fjerne fra min ellers så bedårende gressplen. Jeg har også klippet gresset. Det jeg også har lyst til å gjøre noget senere i eftermiddag og mot kvelden er å luke noget ugress. Dog er det nu på tide med middagsmat. Jeg skal koke risgrøt til mor og meg nu, noe som bare tar et kvarters tid, men som smaker godt nok. Fremdeles synes jeg at det mangler planter og busker i hagen, så jeg har lyst å få plantet noget over helgen. Jeg kan jo kjøpe meg noen frø også, men det tar så lang tid å få et resultat ut av å så på den måten, synes jeg. Det er meget mer fristende å kjøpe seg noe på et gartneri. Kanskje mor har lyst på en tur i morgen efter lærergjerningen... Det skal jeg spørre henne om ved middagsbordet.

Det har ellers ikke skjedd noe verdt å berette om. Lørdagsaftenen ble tilbrakt foran fjernsynet sammen med naboen og mor og med kaker og svart kaffe på bordet. Ikke særlig spennende.

En god uke ønskes eder alle fra Eiganes!

Toril

fredag 12. juni 2009

Hvor har sommerværet tatt veien?

Godtfolk!

Nu begynner man å ergre seg over det dårlige været som vederfares sør-Norge for tiden. I midten av juni er det da vitterlig på sin plass med 20 varmegrader og noget sol, men i stedet lider vi under regnvær og dårlige temperaturer, noget som ikke er særlig bra for giktbrudne quinder i livets høst med døden meget mulig nært forestående. Jeg hadde et aldri så lite anfall av vondt i brystet tidlig i eftermiddag - midt oppi en stresset situasjon på skolen - dog gikk det nu engang over igjen av seg selv, så det var neppe noe farlig. Kanskje det var et eller annet muskulært eller noe gikt-greier, men jeg har vært borti lettere angina tidligere, så man kan nu aldri vite sikkert hva den slags kommer av. Min mor fortalte meg forresten det da jeg kom hjem i eftermiddag at min 99-årige grandtante Hilda (som til vanlig bor i en trygdebolig i hovedstaden) er innlagt på Ullevål sykehus efter et hjerteinfarkt i går aften. Min søster Bente skal undersøke nærmere hvorledes det står til og telefonere villaen med nytt i morgen.

I dag måtte jeg påta meg to vikartimer, en dobbelttime i engelsk, fordi intet mindre enn tre av min kolleger var fraværende. Konstituert rektor var i et eller annet eksternt møte det mest av dagen, hun jeg steppet inn for hadde ringt inn og sagt hun var syk i morges og i tillegg er en tredjeperson i Haugesund for å besøke en alvorlig skrantende mor i 70-års alderen. Jeg har ingen problemer med å hjelpe til der det trengst, selv om jeg bare arbeider 75% til vanlig, i alle fall ikke når jeg er ved god helse og alt ellers er i sin skjønneste orden. Klassen var meget hyggelig å være i, fant jeg ut ved dobbelttimes slutt. Hjelpsomme, lærevillige og ikke minst rolige er adjektiver som kan beskrive elevene i denne klassen. Jeg burde kanskje ønske meg denne klassen til høsten. Ledelsen driver i disse tider med timeplanen for høstens termin og vi har blitt bedt om å si fra om vi har spesielle ønsker for hvilke fag og klasser vi vil ha. Naturligvis er sjansene bare sånn passelig store for å få gjennomslag for et ønske, dessuten er jo en del av oss bundne til en fast klasse også, men det er lov å prøve seg. Nu er det under to uker til sommerferien braker løs. Det heves kaffekoppen for!

I morgen arrangerer LLH nok et drikkegilde nede ved kaien - De røde sjøhus. Turid har reist opp til nord-Norge for å besøke sin senile farmor og Hildegunn er sengeliggende efter et akutt lumbago-anfall tidligere denne uken, noe som gir meg en god anledning til å "hoppe over" festlighetene denne gangen, til fordel for helsen min. Jeg har hatt det såpass hektisk den siste tiden at jeg rett og slett ikke tør å ta noen sjanser hva angår helsen, ennu; viktigheten av å hvile ut denne helgen kan neppe komme sterkt nok frem her i min ringe blogg. Jeg håper naturligvis min skallede nabo har lyst til å stikke innom lørdagsaftenen for å sprite opp mors og min tosomhet et hakk eller to, men Jarlfrid håper jeg ordner seg vorspiel på annet hold i morgen, fredag. Jeg vet at Anki og Heidi skal være sammen hos sistnevnte i morgen, noe jeg tipset den frivole Hildegunn om på telefonen nu i aften da hun ringte for å berette om elendigheten. Jeg tror det er første gangen på de omkring 10-15 årene jeg har kjent Hildegunn at hun må melde avbud til en festlig aften grunnet sykdom. Så er hun altså menneskelig hun også, tross hva jeg har vært tilbøyelig til å tro fra tid til annen.

Nu tilbake til det jeg skrev om naboens opplevelse i Bjergstedparken denne uken, i alle fall en slags fortsettelse på samme tema. Jeg fikk nemlig en forespørsel fra en ung herremann i dag, efter å ha skrevet om de lugubere aktivitetene som tidvis foregår her og der i olejbyen, og nevnte ungdom undret på om jeg pleier å stikke på slike steder og hvor det er størst sjanse for å få en spennende opplevelse. Efter å ha konversert med intet mindre enn to sikre kilder (min skallede nabo samt en av mine Facebook-venner, som skal få lov til å forbli anonym) kan jeg informere både ungdommen og alle andre sommeryre om at det visstnok er i Bjergstedparken det foregår mest diverse lyssky aktiviteter ved skumringstid og noget utover natten, men at også Ullandhaugtårnet og Ulsnesskogen byr på "hyggelige" opplevelser omkring de samme tider. Forvent dog ei å finne en lærd quinde på slikt et sted, men forøvrig skal det være rikelig med tilgang på menn i aldersgruppen 40-60. God fornøyelse!

I aften har jeg sittet meget lenge med et vanskelig kryssord. Mor har hjulpet meg litt på vei, men fremdeles er det mange huller her og der. En hovedstad på 6 bokstaver som slutter på D. Hmm. Her trenger jeg flere bokstaver, men for å få det må jeg løse ennu flere vanskelige oppgaver. Det blir nok en sen aften.

Toril

onsdag 10. juni 2009

Galskap i Bjergstedparken

Ærede lesere!

Min skallede nabo og forøvrig også kollega hadde heftig sladder å by den lærde quinde på nu i dag. Under lunsjen i langfriminuttet hintet han noget diskre til meg at han hadde heftige historier å by på, hvis jeg kunne komme fra litt. Jeg kastet innpå det siste knekkebrødet med sild og majones i en fei og ble med den skallede nedenunder til det stedet vi pleier å gjemme oss når vi tenner på sigarettene. Naboen kunne berette sladder fra en uskyldig spasertur han hadde i parken i går aften, omkring klokken 23. Intetanende hadde han spasert rundt med pipen hengende ut av munnen mens han nøt freden og roen i parken, som ligger rett ved byens konserthus. Plutselig oppdaget han en eldre herremann rundt de 50-55 år som sto og onanerte helt for seg selv, godt synlig, selv om han sto ved siden av noe buskas. Naturligvis var min skallede nabo velinformert om at udannet og usømmelig opptreden tidvis finner sted der i parken i sene kveldstimer, men dette var da bare idiotisk. Å stå slik til at man kan tiltales for blotting om rette vedkommende skulle dukke opp der vitner da om intet annet enn dårskap og ganske så åndsvak oppførsel. Han hadde t.o.m. ropt bort til naboen om han var viril.

Det er visstok lignende aktivitet ved Ullandhaugtårnet for tiden, jmf. naboen. Der hadde en herremann i 40-års alderen nærmest antastet en uskyldig turist forleden dag, i alle fall hadde naboen fått høre nyss om det via gaysiren. Detaljene kjenner jeg ei, men nevnte herremann skal ha fulgt efter en efterhvert noget forskremt og uskyldig turist, som til slutt ble redd denne "forfølgeren". Jeg mener nu engang at det bør kunne gå an å opptre med noget dannelse selv om man befinner seg på et sted hvor det kanskje kan dukke opp andre i samme ville ærend. Ærlig talt, dere virile herremenn! Ikke forstår jeg hvorfor det er så nødvendig med slike utendørs steder for tilfeldig sex. Vi quinder driver da ikke på og finner tilfeldig forbipasserende i parker og ved tårn for å utføre jurmassasje og bedrive med fikling nedentil. Hvorfor må da dere bedrive med det? Akk ja...

I aften har jeg forresten ryddet litt i vedskjulet og i garasjen. Naboen og jeg driver og vurderer om vi skal låne oss en container, slik at vi får kvittet oss med gammelt skrot, rusk og rask nu i sommer. Naboen har to rom i kjelleren fulle med rot fra både han selv og tidligere eiere av huset. Det er en elendighet uten like han har å ta fatt på der, så han fyller muligens opp en container alene, han, men jeg har bl.a. en gammel kommode samt en gammel seng som jeg vil dumpe for godt. Jeg ser at det er et og annet som burde vært gjort sånn ellers i hus og hage også, men det får vente til i sommer i alle fall. Nu har jeg nok med de siste to ukene av dette skoleåret.


Toril

tirsdag 9. juni 2009

Intet tull i helgen, mann fylte 113 og Oldboy1944 atter i villaen

Godtfolk!

Man har altså lagt bak seg nok en rolig helg. Hva gjør man ikke for helsens skyld...? Min skallede nabo - han mistet det meste av håret på 1990-tallet - og jeg tok oss naturligvis noen glass og kopper med sterkere saker på lørdagsaftenen, både brunt, blankt og svart, men den store villskapen uteble heldigvis. Mor satt også med oss og koste seg med kaffe og kaker til. Det er kjempehyggelig og sitte sammen slik og nyte det NRK har å by på mens samtalen går om løst og fast. Turid tok det også med ro i helgen, men Hildegunn og Jarlfrid var ute på Opera, blant ungdommen. Opera ligger også i Kirkegaten, som er en kjent gate for oss skeive her i Stavanger. Man hever sigaretten til honnør!

På søndag var mor i kirken. Undertegnede brukte søndagen til vask av villaen samt diverse andre huslige sysler. Av andre huslige sysler kan jeg nevne at jeg tok og ryddet ut av en gammel kommode på det ene gjesterommet, hvorpå jeg kastet omtrent halvparten av innholdet og la resten bort i noen hyller og på gulvet, sånn inntil videre. På det samme rommet tok jeg og kastet ut en gammel madrass, som har luktet mugg de siste årene, til tross for at den fra tid til annen har vært i bruk når villaen har hatt fullt hus i feriene. Sengen der inne, som far laget til den ene av tvillingene mine omkring 1970, fikk jeg naboen til å hjelpe meg med å bære ut på gårdsplassen her, hvor den fremdeles står. Den sengen har knirket så meget de siste 10 årene at den ikke lenger var brukpar, dessuten hadde man måttet spesialbestille evt. ny madrass til den fordi den er 10 cm kortere enn dagens standarmadrasser, som kommer nærmest i størrelsen. Jeg støvsugde også hele annen etasje.

Henry Allingham fra England har siden sist kunnet feire sin 113-års dag. Krigsveteranen fra første verdenskrig nyter for tiden meget spalteplass på grunn av sin deltagelse i nevnte krig samt det faktum at han er en av verdens eldste nålevende menn og Englands eldste mann gjennom tidene. Enkemann har han vært siden hustruen Dorothy tok kvelden i 1970, 72 år gammel, og faren mistet han da han var bare 14 måneder gammel. Da han var 19-20 døde også moren. Nylig opplevde Henry å bli tipptippoldefar, en ære de færreste forunt. Hans to døtre, Betty og Jean Beryl (1923-2001), har begge for lengst gått bort, som følge av alderdom og sykdom. De bodde begge i USA, hvor Henry i dag har alle sine etterkommere. Noen av etterkommerene ankom England til helgen for å hylle slektens patriark. Skål!

Man har gleden av nu i dette blogginnlegget å kunne bekrefte at Oldboy1944, eller Ivar som han egentlig heter, har ankommet sin ringe villa her i Stavanger. Ankomsten skal ha skjedd for få dager siden. Hvis jeg har forstått riktig hvor han holder villa, så er det i et området i Stavanger (nær Eiganes) som kalles Vestre Platå, forøvrig et meget fasjonabelt og gammelt strøk. Jeg tar vel ikke meget feil om jeg tipper at villaen blir et festelokale av de sjeldne nu mot høysommeren. Nevnte herre, som vanligvis bor i Thailand, er viden kjent i det skeive miljøet for å holde sammenkomster for den homofile standen i Stavanger. Det har han gjort i årevis, i alle fall i 10-12 år, jmf. min skallede nabo, som selv var innom han en gang i 1999 eller 2000. Jeg håper jeg får æren av å påtreffe Oldboy1944 i sommer, selv om vi skeive nu ikke lenger har et bestemt utested å forholde oss til. Skål!

Noen ord om pliktene i skoleverket må også tas med. Siste skoledag denne terminen er tirsdag 23. juni. Hvorfor vi må møte opp igjen for to dager den uken er for meg noget merkelig, dog ble det nu engang bestemt at det skulle være nettopp slik. Vi hadde møte i eftermiddag, hvor vi ble ganske enige om opplegget for den dagen. Aftenen før blir det forøvrig avslutningskalas for avgangselevene ved skolen vår og jeg er invitert. Jeg vet ikke hva jeg skal ikle meg den aftenen, så jeg får vurdere en handletur innen den tid. Det avholdes muntlige eksamener neste uke, noe som også gjelder for den ene av mine norskklasser, i alle fall mest sannsynlig. Denne uken kjører jeg derfor et hardkjør av de sjeldne i klasserommet med undervisning av nytt pensum og repetisjon av tidligere gjennomgått pensum om hverandre. Elevene skal virkelig få svettet... Jeg har også meget å gjøre av administrativt arbeide denne uken, så jeg kommer til å bli sittende til klokken 15 hver eneste dag, om ikke ennu lenger.

Til slutt vil jeg be om bedre vær og snarlig sommertemperatur. Skål!

Toril

fredag 5. juni 2009

Full dag på skolen, biluhell og nu er det helg

God aften!

Så var det endelig helg igjen, men så har jeg da også hatt en meget strevsom dag i klasserommet med undervisning i hver eneste time, en pålagt vikartime inkludert. Jeg måtte forresten ta en vikartime i går også, men da hadde jeg ikke like mange undervisningstimer fra før av, så det merktes best i dag at det var sykdom i kollegiet. Pga. den røffe timeplanen i dag - også naboen måtte ta på seg en vikartime for å få kabalen til å gå opp - tok min skallede nabo og kollega samt undertegnede seg tid til en 5 minutters røykepause i langfriminuttet i dag. Vi pleier en sjelden gang å gjøre det på et lagerrom i kjelleren, men i dag var det såpass herlig vær at vi gikk 200 meter borti gaten her og tente på sigarettene under solen i stedet for. Vi fikk forresten kakestykker ved lunsjtider i dag også, men jeg har en mistanke om at de kakene var noget ugne, fordi jeg ble noget løs i magen i eftermiddag. Tåpelig av meg å ta to stykker i tillegg til mine to knekkebrød med henholdsvis sild og brunost på. Det var forøvrig jeg som traktet kaffen i dag også. Plikter og atter plikter...

Da vi kjørte hjem fra lærergjerningen i dag for å nyte en velfortjent helg og pustepause fra bråkete elever, så alt ut til å være i den skjønneste orden langs veiene. Dog ringte naboen på døren noget senere - omkring klokken 17 - og fortalte meg at en slags kassebil hadde veltet lenger nord i gaten her, der hvor det er et veikryss samt litt helling i terrenget. Hvorledes sjåføren (som vi ikke så noe til) har klart å gjennomføre slikt et tåpelig stunt er for meg komplett uforståelig. Dog vet jeg av egen erfaring som sjåfør at det befinner seg mange tåper og taskenspillere langs veiene. Vi måtte naturligvis beskue underholdningen en stakket stund, dog fra dannet avstand. Grunnet denne dannelsen fikk vi ikke greie på om noen hadde kommet til skade, men efter kort tid ankom det i alle fall en redningsbil, viss sjåfør sikkert fikk seg en god latter over det tåpelige synet som møtte han. Det sto mange mennesker rundt den veltede bilen, sikkert en 30-40 personer, så da fikk nu engang folket noe å se på i aften også. Skål for det!

Siden sist har Daisy Murphy fra USA forlatt denne verden, kun tre dager før hun ville rundet de 110 år. I Nederland døde Jopie Boost (110) ved begynnelsen av denne uken, tre dager efter Daisy. Jack Ross (110) er død i Australia, også det skjedde for få dager siden. Man kondolerer familiene, men krysser samtidig fingrene for at vår egen Gudrun Omdahl Onshuus får oppleve sin 110-års dag om halvannen måned.

Tove Johs-Castell har sagt at hun muligens stikker innom en tur i aften og det gleder man seg naturligvis stort til. Forøvrig går det også er program på fjernsynet nu i aften, som bare må sees. Jeg har også drevet og løst et kryssord denne uken, som jeg fullførte nu for ikke lenge siden. Jeg slet meget lenge med flere av ordene, blant annet brukte jeg tre dager på å finne ut at "pek" skulle være "narrestrek", men nu er altså kryssordet ferdigløst og jeg er stolt som få. Skriver mer senere i helgen.

Toril

tirsdag 2. juni 2009

Man har lagt bak seg en stille og fredelig pinsehelg

God tirsdag, godtfolk!

Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg denne pinsehelgen. Jeg har rett og slett vært sliten og lei av alle helseplager, som for tiden vederfares meg i form av bronkitt samt lungebetennelse og for å toppe kaken har jeg også slitt med en vond fotblemme i tillegg til virusinfeksjonen i hals og lunger, nu i helgen. Jeg avlyste alle planlagte festligheter 100% i helgen, selv om frøken Hildegunn ble både sint og sur over at jeg avlyste for annen gang på rad, men jeg informerte henne om - og det i røffe ordelag - at man setter egen helse fremfor andres trang til å innta pils og dermed basta!

Mor og jeg (samt naboen på lørdagskvelden) koste oss i rolige former hele helgen og det ble meget fjernsyn og svart kaffe med kaker til for å få tiden til å gå. Øynene mine rant også en del pga. virusinfeksjonen, så jeg orket ikke lese i bøkene mine denne helgen, men jeg koste meg med avisen på lørdag. På lørdag gikk det også et interessant konge-program om kong Frederik VIII av Danmark og hans efterkommere, et program jeg naturligvis har sett før, men ethvert program om Europas kongelige familier kan sees minst to ganger. Skål for det! Til tross for at jeg overhode ikke deltok i helgens mange sammenkomster i vår by, fikk jeg en grundig rapport fra galskapen av Hildegunn på telefonen mandag eftermiddag. Sammen med Bitten og Jarlfrid hadde Hildegunn vært på Taket, et utested på den såkalte skyggesiden av kaien, fredagskvelden og utover natten, og de hadde blitt vitner til en slåsskamp uten sidestykke, hvor kasting av ølglass, bruk av knytteneve, tre politibiler samt en ambulanse visstnok var viktige stikkord. I følge Hildegunn (som også er på hils med en av stedets tre dørvakter og fikk noget ekstra informasjon fra nettopp denne personen) hadde slåsskampen startet ved at en eller annen mindre oppegående herremann hadde slått til en av de innleide musikantene for aftenen, hvorpå flere personer hadde kastet seg inn i tumultene. Jeg er glad jeg holdt meg hjemme, altså. Jeg spurte forøvrig om den frivole quinde selv hadde bidratt i slåsskampen, men det hadde hun altså ikke. (Jeg velger å tro på henne, denne gangen). Det sto forresten en liten notis om at det hadde vært bråk på Taket i dagens avis også, så da var det nok ingen røverhistorie heller... En kollega av meg omkring de 30 år kunne også berette om uroligheter fra hennes bytur natt til lørdag. Hun hadde stått utenfor Hexagon sammen med sin x-kjæreste og dennes nye venninne da det brått brøt ut slåsskamp mellom flere uskolerte taskenspillere. Også her kom politiet til stedet. Hvorledes det har seg at det blir så meget bråk av at man inntar noget alkohol samt en hasjsigarett eller tre, er for meg uforståelig. Jeg bør vel i grunnen holde meg innendørs herefter, med tanke på at jeg kommer til å runde de 62 år i høst, og det er ingen alder å havne i håndgemeng i.

Jakten på slektningene til 110-årige Mildred JaMais fortsetter. Lenge trodde jeg at jeg hadde sporet opp et av hennes barnebarn og dermed stolt kunne informere den meget kunnskapsrike Robert Douglas Young om mitt bidrag, men nu får jeg ikke svar fra denne personen, så da var det vel ikke riktig person likevel, da. Meget irriterende, dog er det nu engang ganske så komplisert å spore opp spesifikke personer i USA når man selv sitter i Norge. Det må da vitterlig være meget enklere for herren selv (eller en av hans amerikanske kolleger) å spore opp datterdatteren Kimberly eller hennes bror. Har også forsøkt å kontakte en nær venninne av Connie Haines (1921-2008), men nevnte quinde er nok såpass preget av alders høst at hun ikke lenger klarer å svare på e-post... Man fortsetter jakten. Grunnen til at Robert Young ønsker kontakt med familien er at han vil få verifisert 110-åringens alder med 100% sikkerhet samt at han må ha tillatelse fra familien til å sette hennes navn opp på den offisielle listen over super-hundreåringer. Amen.

Ellers slo det meg under lunsjen på skolen i dag at Oldboy1944 nu skal ha ankommet Stavanger, hvis han ankom da han sa at han skulle. Sist jeg skrev med herren på Facebook nevnte han nemlig for meg at han skulle ankomme byen en av de siste dagene i mai. Skål for det! Nu kan jeg tenke meg at mangt et homofilt festehjerte gleder seg igjen, for de sammenkomstene Oldboy1944 holder i sin ringe villa er viden kjent i det skeive miljøet og mangler sidestykke, i alle fall i Rogaland. Jeg følte meg altså såpass bra igjen nu i dag at jeg valgte å møte på post for å hjelpe elevene gjennom den siste delen av pensumet nu før sommerferien. Man har bare to uker igjen med undervisning av denne terminen. Tenk det! Selv om jeg fremdeles kjenner meg noget uggen i halsen var formen ellers ganske bra i dag og det gikk strålende å stå bak kateteret og undervise i norskfagets pensum, men jeg orket ikke å holde noe møte for kollegene i dag, noe de heller ikke hadde regnet med at jeg kom til å holde, siden jeg har vært sykemeldt en uke. I aften skal jeg bruke et par timer på å forberede morgendagens norsktimer. I morgen skal jeg nemlig også holde en ekstra norsktime, hvor jeg kommer til å repetere eksamensrelatert fagstoff for den eldste av norskklassene mine.

Nyhetsbildet har det siste døgnet naturligvis vært preget av flystyrten i Atlanterhavet i går. Flyet, som skulle fra prinsesse Ragnhild, fru Lorentzens Rio de Janeiro til Paris, forsvant sporløst under særdeles mystiske omstendigheter. Uten å ha mottatt nødmeldinger fra pilotene forsvant flyet fra radaren og ingen skal ha sett eller hørt noe til flyet nu på halvannet døgn. Kongens søster skal heldigvis ikke ha befunnet seg på flyet, dog er det meldt savnet tre eller 4 nordmenn (her er meldingene noget varierende), som med meget stor sannsynlighet skal ha vært ombord i flyet. Det er nu liten tvil omkring det faktum at flyet må ha styrtet ned i havet og mest sannsynlig har blitt totalt ødelagt. Sjansene for å finne overlevende anslås nu til 1-2% av en anonym sjøfartskilde. En brasiliansk prins, som skal være nummer 4 i arverekkefølgen til det brasilianske kongehuset, er blant de savnede. Mine tanker går til de mennesker som måtte ha hatt sine kjære ombord da ulykken inntraff. Man kondolerer.

Før jeg avslutter dagens ringe innlegg kan jeg også fortelle at min skallede nabo overrasket meg stort i går eftermiddag. Mor og jeg satt akkurat ute på altanen, hvor vi nøt solen samtidig som mor hørte på radioen og jeg koste meg med tyggetobakk, da naboen kom luskende opp på altanen fra hagen vår. Han humret godt mens han fortalte oss at han hadde den store gleden av å invitere oss over til hans veranda for grilling av flintstek klokken 16.00. Dette var omkring klokken 14.15. Jeg må si jeg ble meget overrasket over at han inviterte oss over til hans eiendom. Det skjer ytterst sjelden at han tar den slags initiativ og mor sa faktisk det mens vi satt og grillet senere på eftermiddagen at hun ikke hadde satt sine bein på verandaen hans siden en Olsok-sammenkomst i 2001 eller 2002. Vi koste oss stort på naboens veranda og han sto for all serveringen, salaten og champagnebrusen vi fikk til flintsteken, inkludert. Skål for en fantastisk nabo! Det var 17 varmegrader i skyggen i går, så været var intet mindre enn perfekt. I dag viste dog graderstokken bare knappe 13 grader og til i morgen ventes det 11-12 grader samt litt vind.

Toril
Site Meter