torsdag 28. mai 2009

Helsen skranter og nu er mor sprekere enn undertegnede

God aften!

Det har så langt ikke vært bedring å spore i undertegnedes helsetilstand. I går var jeg hos legen og ble sykemeldt t.o.m. førstkommende mandag. Jeg har blitt verre i halsen siden sist og ble grundig undersøkt hos min fastlege i går, som kunne fastslå at jeg har fått lungebetennelse og bronkitt, som trolig skyldes at min giktbrudne skrott driver og kjemper mot en eller annen virusinfeksjon for tiden. Den eneste medisinen jeg har å ta mot lidelsene, dvs. medisin er det jo ikke tale om en gang, mer lindrende saker, er hostesaft og smertestillende i form av ibux og paracet. Jeg har ennu ikke tatt sjansen på en støyt av det sterke, men det er ikke lenge før jeg tar meg en støyt, tror jeg, siden det ser ut til at avhold i alle fall ikke hjelper.

Jeg er fullstendig klar over at det er hektiske dager på skolen nu og at mitt sykefravære kommer på et meget dårlig tidspunkt. Fra før av er vi egentlig en person for lite pga. at rektor har sluttet og inspektør nu går i hans sted. I tillegg er det en 62-årig kollega av meg som jeg vet avspasserer eller har ferie - for meg er det likegyldig hva det kalles - i morgen (fredag) samt mandag og tirsdag til uka. Det var min skallede nabo som kunne informere meg om det sent i eftermiddag da han var innom for å se hvorledes det sto til med mor og meg. Det hadde visst vært noget styr for henne å få det til, men nevnte quinde går av med avtalefestet pensjon nu i juni og har i følge en eller flere avtaler rett på disse dagene med fri før sommerferien setter inn. Rett skal være rett, det mener nu engang jeg, og ønsker henne god langhelg. Naturligvis prøvde konstituert rektor å lage noe styr ut av dette også - det er nemlig hennes spesialitet å skape dårlig miljø for flest mulig av oss lærerene på kortest mulig tid. Maken til kvinnetroll finnes neppe på hele Tasta. Skammelig er det, intet mindre!

Det var planen å samle gjengen i villaen i morgen, men nu når jeg ser hvor lang tid det later til å ta før jeg blir frisk av elendigheten, som prøver å få min giktbrudne skrott under torven, tror jeg i grunnen jeg bør avlyse sammenkomsten og i stedet heller ta vare på helsen min. Dog vil jeg vente til i morgen med å telefonere Hildegunn og Turid, det er tross alt et aldri så lite håp om at jeg føler meg bedre i morgen(!). Til middag i eftermiddag serverte jeg stekte fiskepinner med rosenkål til. Kanskje ikke den mest eksklusive middagen å innta her oppe på beste Eiganes, men det smakte godt og var sunt. Fiskepinnene inneholdt omkring 70-75% med fisk, noe som er meget bedre enn f.eks. hva en typisk fiskegrateng inneholder. De to typene med fiskegrateng jeg så efter hva var laget av sist jeg handlet inneholdt henholdvis 20% og 30% med fisk, noe som ikke er særlig meget å skryte av. Ren fisk er naturligvis ennu bedre, men jeg synes fiskepinner, som er meget billigere, er et ærlig og redelig alternativ. Vi tok oss både kaffe og kringe efter vi hadde spist, altså, så det ble nok av kalorier, til tross for rosenkålen. Det er forresten snart tid for en skvett med kaffe igjen også...

Været har vært nydelig nu i dag, til tross for at det kun har vært 13 grader. I morgen skal det visstnok bli 16-17 grader her i byen og sol fra nesten skyfri himmel. Min skallede nabo skal efter sigende ta seg en tur for å sjekke fiskelykken i Bjerkstedparken noget senere i aften, så møt gjerne opp og hold han med selskap! Selv skal jeg tilbringe aftenen i stuen til Tv2 og NRK. En god aften bedes eder alle!

Toril

tirsdag 26. mai 2009

Den lærde quinde lider av halsbetennelse

Godtfolk!

Grunnet halsbetennelse og forkjølelse er man sykemeldt t.o.m. onsdag 27. mai. Jeg ble dårlig allerede på lørdag og måtte dessverre avlyse det planlagte kalaset i villaen, hvorpå frøken Hildegunn sporenstreks tok ansvar og inviterte alle gjestene ned til seg i stedet for. Bare min skallede nabo valgte å melde avbud, trolig fordi han trives best når undertegnede er til stedet. Sammen med mor hygget vi oss heller sammen i villaen, foran fjernsynsapparetet med diverse godsaker på bordet. Søndag var jeg temmelig dårlig, men på mandag var det såpass ille at jeg måtte ringe skolen for å informere om at jeg måtte bli hjemme. Senere på dagen var jeg hos legen min og fikk sykemelding. I dag er jeg heldigvis noget bedre igjen, men har fremdeles vond hals og en stygg hoste.

I går kom meldingen om at Ap-veteranen Haakon Lie hadde sovnet stille inn på Oppsal sykehjem i Oslo, ironisk nok det samme sykehjemmet hvor jeg selv har en senil moster boende. Døden skal ha inntruffet mandag eftermiddag mellom klokken 12.30 og 17.00. Haakon Lie ville rundet de 104 om 4 måneder. Han var mest kjent som Arbeiderparti-sekretær fra 1945 til 1969, men virket som en markant politiker også på 1930-tallet og i mange år efter 1969. Haakon Lie var den som sto bak Aps valgkampanjer efter krigen og frem til 1969 og gjorde stor suksess for sitt parti med stadige valgseiere, år efter år. Utad var det Einar Gerhardsen som ledet Ap, men den makten Haakon Lie hadde innad i partiet gjennom sitt mangeårige politiske engasjement og sitt virke som partisekretær, var nesten like stor som den statsministeren selv hadde. Haakon var ikke like meget venstrevridd som Gerhardsen og flertallet ellers i Ap, han var mer en sosialdemokrat og en like ivrig støttespiller av USA, som en sterk motstander av kommunismen på alle hold. Han skrev også flere bøker de senere år, blant annet en biografi om Martin Tranmæl, som kom ut mot slutten av 80-tallet. Gjennom sine to ekteskap med to quinder, som begge døde på 1990-tallet mens de var omkring 86 år gamle, fikk han tre døtre født mellom 1932 og 1952. Haakon Lie hadde en usedvanlig sterk helse og overlevde blant annet et slagtilfelle som 99-åring.

Dessverre er det flere kjente personer opp i årene, som har forlatt denne verden den siste uken. Skuespillerinnen Randi Lindtner Næss (104) døde på et sykehjem i Bergen sist uke og skal stedes til hvile ved Solheim kapell kommende fredag. Hun var enke efter Birger Næss, som døde for 33 år siden. Hadde han levd ville han vært innpå 110 år nu i dag. En av hennes 5 søsken var skuespilleren Lothar Lindtner, som gikk bort i 2005, 87 år gammel, og viss svigerdatter er skuespillerinnen Anne-Marie Ottesen (64). Randis far ble 87 år, mens moren (som levde til 1973) ble innpå 90 år gammel. Det var på Den Nationale Scene hun hadde det meste av sitt årelange virke og det var der hun debuterte i operetten "Tre smaa piker" i 1928, hele 19 år før undertegnede ble født. Randi var også sopransangerinne og regnet for en dyktig en, sådan. Hun spilte mange store roller i løpet av sitt liv, blant annet i verker efter Shakespeare, Ibsen og Holberg. Enkefru Lindtner Næss efterlater seg en rekke efterkommere like ned til tippoldebarn, men mest kjent er vel datteren Berit Søder (78), som selv i en årrekke har virket som skuespillerinne. De to andre barna var også skuespillere med suksess. Hvil i fred.

Her i byen er tidligere rektor Aaslaug Hadleland død, 85 år gammel. Med jernhånd styrte Aaslaug tre ungdomsskoler her i byen fra 1977 og frem til hun gikk av for aldersgrensen i 1991. I årene 1973 til 1977 viet hun sin tid til å skrive historiebøker, men det var som historielærer hun viet det meste av sine år. Hun var ferdig utdannet lærerinne i 1948, men studerte historie et år ekstra før hun begynte å undervise i 1949. Hennes far var Sigvald Eriksen (1895-1988), selv skolemann og undervisningsinspektør i sin tid. Aaslaug bodde på sykehjem fra september 1998, efter at hun ble rammet av et kraftig hjerneslag, som hun dessverre aldri helt kom seg efter. Hennes kortvarige ekteskap med Helge Hadleland (1951-1952), som døde på havet, ga henne dessverre ikke egne barn, men hun fikk mange gode minner fra de mange barna hun påtraff gjennom sitt virke i skoleverket.

Det blir meget tid til lesing når man er syk og må holde seg innendørs. For tiden driver jeg og leser en biografi om Astrid Lindgren samt en roman av Unni Lindell. Sistnevnte roman har en handling innen kriminalitetens verden, som jo er Unnis sterke side. Jeg orker ikke gjøre huslige sysler, fant jeg ut i dag, efter å ha gjort et mislykket forsøk på å banke et par gulvtepper på trammen. Anstrengelsen førte til at jeg fikk en hostekule som varte i nesten 5 minutter, så det blir nok fullstendig ro og avslapping i morgen også. Heldigvis er begge bøkene meget interessante. Det går forresten en mini-serie på NRK for tiden også, som skal være basert på en eller annen av Lindells romaner. Hvis jeg ikke husker helt feil så heter serien (og sikkert romanen) Slangebæreren. Selv er det Drømmefangeren jeg nu leser av nevnte quinde.

I forbindelse med Haakon Lies død tok "Redaksjon en" opp hans liv og virke i går aften på NRK, men det gikk galt da Lie-biografen og historikeren Lahlum skulle komme til ordet. Undertegnede lo lenge og vel efter uhellet... Bare ta en titt: http://www.youtube.com/watch?v=Su9gq1-VkeQ

Ydmykt, Toril

torsdag 21. mai 2009

Torsdag og ingenting spesielt å berette om

God eftermiddag!

I dag er det torsdag og Kristi himmelfartsdag. Denne høytidsdagen, som ikke feires i villaen (!), er en kirkelig høytidsdag til minne om at Jesus, 40 dager efter sin oppstandelse, reiste opp til himmelen for å tilbring kvalitetstid med Herren. Dagen faller alltid på en torsdag mellom 6. og 7. søndag i påsketiden og markerer den endelige slutten på påsken. I følge den lærde quindes oppslagsverk har denne dagen trolig blitt feiret siden 300-tallet. Man hever kaffekoppen og skåler for en velfortjent fridag!

Det er i alle fall rolige forhold i villaen nu i dag. Min skallede nabo holder seg hjemme grunnet en lei forkjølelse og mor er opptatt med å sortere gamle bilder og høre på radioen inne på kammerset. Selv sitter jeg og nyter svart kaffe med sigaretter til. Jeg er dog noget irritert over at jeg ikke kommer inn på de kongelige internettsider i dag, uvisst av hvilken grunn. Hver gang jeg skriver inn mitt passord får jeg beskjed om å skrive inn mitt passord igjen og slik går det hver eneste gang. Nu ja, man får håpe at det ikke har skjedd noe spesielt på den fronten, da. Planen er nu engang uansett å gå nedenunder for å lage til en enkel middag snart.

Mary Josephine Rays 114-års dag er behørlig omtalt i Robert Youngs internett-gruppe for super-hundreåringer nu i dag. Quinden skal visstnok være canadisk av fødsel, men bor nu i New-Hampshire, USA. Hennes 84 år gamle sønn, Donald Ray, sier at han ikke forstår hvorledes moren har blitt så gammel. Hun ble foreldreløs da hun var 15 og har vært enke i en mannsalder. Nevnte quinde er nu verdens tredje eldste person. Man gratulerer og håper hun lever også på samme tid neste år.

Jeg skal bruke noget tid i aften på å planlegge morgendagens undervisningstimer, dog er planen å nyte roen og slappe av for det meste nu i aften, trolig foran fjernsynsapparatet. Fremdeles ingen konkrete planer for hvorledes helgen skal nytes, men man kommer tilbake med mer informasjon eftersom det blir lagt en eller annen slagplan. En god aften ønskes eder alle!

Toril

tirsdag 19. mai 2009

Stor feiring av Grand Prix i villaen

God aften!

Det ble et drikkegilde uten sidestykke i villaen denne helgen. Skål for det! At Norge skulle dra i land seieren i den europeiske finalen i Grand Prix - og med slik en enorm avstand til nummer to - var intet annet enn årets største begivenhet. Jeg er vel heller neppe så langt ute på jordet om jeg tipper at landets homofile klientell gikk mann av huse natt til søndag - og det med dertilhørende sprell og inntak av sterkere saker til den store gullmedalje. Man hever kaffekoppen i ekstase for hundrende gang siden lørdag!

Den vante gjengen var invitert på grilling og inntak av sterkere saker lørdag, klokken 19.00. Vi grillet både pølser og reale kjøttstykker av typen flintstek. Naturligvis hadde vi også all slags godt tilbehør til - fra salat til pølsebrød. Alkoholen sto også på bordet hele aftenen og til kalaset ble avsluttet. Hildegunn og Jarlfrid delte en hele kasse med pils i løpet av drikke- og etegildet. Selv nøt jeg oppspritet svart kaffe samt en og annen likør ved siden av. Naboen nøt konjakk og Turid drakk pils og rusbrus fra boks. Alt var som det pleier, med andre ord. Vi trakk inn i stuen ved 21.30-tiden for å få med oss Grand Prix, som hadde begynt en knapp halvtime tidligere. Norge fremførte sin melodi klokken 22.25, som land nummer 20 av de 25 finalelandene. I år, som i fjor, var det to semifinaler tidligere i uken for å luke ut omkring 20 land, som dessverre ikke fikk plass i lørdagens finale. I tillegg var Russland automatisk kvalifisert til finalen fordi de vant i fjor, og de 4 store landene (Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland) var også direktekvalifiserte fordi nevnte land er av en viss viktighet for hele arrangementet. (Dette har med økonomi og tradisjon å gjøre, tror jeg).

Stemningen steg lynraskt i villaen eftersom Norge og Alexander Rybak (forøvrig født hviterussisk) ledet avstemningen nesten fra starten av og allerede da halvparten av landene hadde avgitt sine stemmer, lot det til å være liten tvil om at Norge kom til å vinne hele sulamitten nu i år. Hildegunn inntok en hel flaske med pils på bare 10 sekunder for å feire seieren ved midnatt og undertegnede måtte en tur ut på altanen for å kjøle seg ned. Det ble nesten for meget av det gode, den aftenen. Efter noget om og men ble det en viss enighet om at vi skulle bli sittende i villaen, denne gangen, mest fordi det antageligvis ville bli såpass fullt i sentrum den natten at det ville bli vanskelig å holde de to frivole quindene i selskapet unna bråk og spetakkel. Jeg var innom mor på kammerset omkring klokken 23.30 for å informere henne om at seieren var et faktum, noe hun satte meget pris på å få høre. Hun hadde forøvrig hørt på "sirkuset" på radioen inne på kammerset en stund, men jeg visste at hun ikke hadde hørt på avstemningen. Vi ble sittende og hygge oss med musikk til (på lavt volum), god drikke på bordet og til den gode samtale helt til klokken nærmet seg halv 4 på morgenkvisten. Da ble i grunnen alle som en såpass slitne efter all festingen at vi avsluttet og gikk hver til vårt. Hildegunn og Jarlfrid tok en drosje hjem, mens Turid humpet hjemover mot Sandnes på mopeden. Naboen og jeg ryddet vekk noen flasker og glass før han takket for seg og jeg låste døren bak han. Skål!

17. mai tilbrakte mor og jeg i relativ stillhet i villaen, dog delvis foran fjernsynsapparatet med NRK på for å få fulgt litt med på feiringen rundt omkring i det ganske land. Jeg laget god middag til oss, som vi nøt omkring klokken 16.00, bestående av karbonader med kokte poteter, hjemmelaget saus og hjemmelaget ertestuing til. Vi nøt rødvin og vann til herligheten og hygget oss riktig så lenge med maten og den påfølgende kaffeserveringen med kringlestykker til. Man trenger så absolutt ikke reke gatelangs på nasjonaldagen for å hygge seg. Så det så. Jeg la meg før klokken 23 den aftenen, god og utslitt efter en vellykket fest-helg på alle måter!

Også denne uken er det sykdom i kollegiet, noe som gjorde at jeg måtte ta to vikartimer i går, men i dag slapp jeg heldigvis unna med mine egne undervisningstimer. Det var heller ikke møtevirksomhet i dag, noe det ofte er på tirsdager. Jeg kunne derfor sitte på med min skallede nabo og kollega hjemover og være hjemme i god tid før klokken 15.00. På torsdag er det forresten Kristi himmelfartsdag og altså fri fra alle plikter, igjen. Dog har jeg nok å ta fatt på i morgen, men det letter naturligvis meget på trykket at jeg slipper å planlegge undervisning til torsdagens norsktimer.

Noen ord om problemene ved toppledelsen til UIS vil jeg ta med også i dag. I gårsdagens Stavanger Aftenblad kunne man lese at fru ordfører, strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes, feilaktig hadde blitt trukket inn i uenigheten mellom UIS-direktøren og dekan Bjørkum, men i artikkelen sto det - vel og merke, altså - at nevnte quinde er helt uskyldig i den pågående konflikten og at det hele skal skyldes en misforståelse, noe dekanen understreket sterkt. Hvorledes hun skal ha blitt beskylt for å ha noe med saken å gjøre, fikk jeg dog ikke helt tak i detaljene rundt. Forøvrig intet annet nytt fra den kanten, siden sist jeg skrev.

Siden sist skal Pearl Hampton (111) fra Florida, USA, ha forlatt denne verden. Det skal også Tysklands eldste mann, Helmut Fink (108), ha gjort, uten at jeg har de nøyaktige datoer. Mary Josephine Ray fra USA rundet de 114 sist søndag. Man gratulerer med vel overstått! Professor Robert Young anmodet forøvrig personlig den lærde quinde om å prøve og få han i kontakt med familien til avdøde Connie Haines' 110-årige mor, Mildred JaMais, denne uken. Undertegnede klarte, efter noget arbeide, å få tak i en e-post adresse til en av Connies nærmeste venninner, noe jeg håper vil løse saken ganske så raskt. Professor Young trenger nemlig å få hånd på fødselsattesten til nevnte quinde evt. andre vitale papirer på henne, slik at han kan få bekreftet at hun virkelig ble født i 1899, noe det neppe hersker særlig tvil om, men en forsker av hans kaliber må naturligvis være 100% sikker på sakens fakta, før han kan putte henne inn på listen over personer som er 110 år eller eldre. Det er godt å kunne bidra i slik en viktig sak. Tross alt benytter t.o.m. Guiness rekordbok seg av hans arbeider når de skal skrive om verdens eldste personer i sine årlige utgaver.

En god aften bedes eder alle!

Ps: Også undertegnede ble noget arg over Synnøve Svabøs ville kommentering under lørdagens finale i Moskva. Hun burde i alle fall ha holdt munnen da Norge og Stian Barsnes Simonsen skulle avgi sine stemmer, men på det tidspunktet var hun så oppgiret og vill at det var umulig å høre at ord fra Norge. Akk ja.

Toril

fredag 15. mai 2009

Rapport fra en hektisk uke

God aften!

Den lærde quinde har nu endelig fått helg efter en meget hektisk uke i skoleverket, som virkelig har krevd sin quinde. Det er med rette jeg nu sitter og nyter en kopp med eggelikør samt en rød mikstur. På onsdag satte min skallede nabo og jeg sats i potetkjelleren, en prosess som viste seg å være noget mer tidkrevende, denne gangen, enn jeg hadde forutsett, uten at jeg skal gå inn på de spesifikke detaljene. Det var sikkert en og annen sart sjel på butikken, som undret seg over hvorfor jeg kjøpte så meget sukker og gjær den eftermiddagen uten å kjøpe en eneste pose med mel. Skål for det! Nu er det bare å vente på at godsakene får godgjort seg slik at man kan brenne om en knappe to ukers tid eller der omkring.

På tirsdag ledet jeg terminens nest siste seksjonsmøte og i løpet av en halvannen times tid tok vi opp mange viktige skole-saker. Vi gikk blant annet igjennom listen over forslag til innkjøp av nye pensumbøker til august, vi diskuterte språkeksamenene, som nu er like rundt hjørnet, vi tok opp noen ting i forbindelse med skolens bibliotek og vi gikk igjennom de siste nyhetene fra Språkrådet. Dessuten ble vi enige om hvorledes vi skal dekke opp vikarbehovet i midten av juni, som vil oppstå når enkelte kolleger skal være sensorer ved andre skoler. På tirsdag ble dessuten en av mine kolleger i norsk sykemeldt resten av uken, grunnet reumatiske plager i hendene og skuldrene. Rektor har, som tidligere nevnt, også sluttet nu og dekkes inntil videre inn av skolens inspektør samt at vi seksjonslederene hjelper til med å ta unna litt ekstra papirarbeide der vi kan. I tillegg ble en annen kollega sengeliggende med en eller annen virusinfeksjon på onsdag og det skulle vise seg at også hun ble borte resten av uken. På grunn av alt dette måtte jeg ta på meg to vikartimer på onsdag, tre vikartimer i går og en vikartime i formiddag, til tross for at jeg allerede har både en norsktime samt tre heimkunnskapstimer på fredagene. Jeg har også hatt meget papirarbeide å ta meg av denne uken, både retting av norskstiler for en av mine to norskklasser samt planlegging av undervisning og forberedelser og efterarbeid til nevnte seksjonsmøte.

Det tar på en quinde i min alder å arbeide innpå 100%, noe jeg ikke har gjort siden omkring årtusenskiftet. På mandagskvelden var dessuten mor og jeg en tur på Klepp for å besøke min søster og der fikk vi meget kaffe og gode kaker, noe som var hyggelig. Der ute er grønnsakene for lengst på gang i jorden og dyrene går utendørs og spiser seg feite og gode. Dog tar det på å miste en frikveld, som man egentlig burde brukt til å samle krefter til neste dag. I går var dessuten Tove Johs-Castell innom på kaffe her i villaen, så jeg fikk ikke skrevet i dagboken da heller, noe jeg i utgangspunktet hadde planlagt å gjøre. Et lyspunkt oppi det hele er at min mor er ved god helse for tiden og derfor trenger jeg ikke bekymre meg like meget for henne mens jeg er på skolen alle disse timene på dagtid. Min skallede nabo er også bedre igjen, også han måtte ta to vikartimer i går, men han slapp unna i dag, da, heldiggrisen. Håper folk er tilbake på post igjen på mandag, for den kommende måneden blir meget hektisk på ungdomsskolen. Jeg kommer til å ha nok med mine egne fag og det ekstra pålagte kontorarbeidet ved siden av.

I dagens Stavanger Aftenblad kan man atter lese om konflikten ved universitetets ledelse her i byen. I går hadde visstnok universitetets styre møte, hvor denne konflikten var tema for diskusjon. Som tidligere nevnt går konflikten ut på at lederen ved teknisk-naturvitenskapelig avdeling, dekan Per Arne Bjørkum, og universitetets direktør, Per Ramvi, er uenige om det meste og nevnte dekan føler seg mobbet av direktøren, som på sin side mener dekanen ikke er godt nok skikket til den lederjobben han er satt til å gjøre. Følgende sitat er hentet fra dagens avis: "Munnhoggeriet på møtene ved toppledergruppen på UIS har vært så voldsomme at rektor har måtte gripe inn flere ganger." Dekan Bjørkum er heller ikke strålende fornøyd med rektor Aslaug Mikkelsen, som han mener burde ha grepet inn i situasjonen for lengst. Om saken sier rektor følgende: "Jeg har ikke oppfattet at Per Arne Bjørkum har opplevd seg mobbet. Jeg beklager at jeg ikke har sett dette og da heller ikke har reagert på en slik måte som Bjørkum har forventet." Videre innrømmer også rektoren at det har vært tidvise samarbeidsproblemer i toppledelsen de siste månedene. Nevnte dekan skal ha avbrutt andre mens de snakket og skal ha tatt ordet opp til flere ganger, selv om det har vært andre sin tur, dessuten skal hissige diskusjoner mellom direktøren og dekan Bjørkum ha preget flere toppledermøter i vinter. Lederen for teknisk-naturvitenskapelig avdeling får full støtte fra alle sine instituttledere i denne saken. På styremøte i går ble det bestemt at saken skal gjennomgås grundig og at styret har tillitt til alle de tre involverte personene. Personlig synes jeg litt synd på 55-årige Mikkelsen, som efter mitt skjønn sitter midt mellom barken og veden i denne saken. Man får bare vente og se hva som blir enden på visen...

109 år gamle Catherine Masters fra England havnet i medienes søkelys denne måneden efter å ha kritisert gratulasjonskortene hun har fått fra dronning Elizabeth II (83) de siste årene. Den spreke quinden skrev personlig brev til Buckingham Palace og påpekte at dronningen burde skifte kjole oftere fordi hun hadde på seg samme gule kjole på de siste 5 gratulasjonskortene hun har sendt til henne. Overraskende dukket prins William, dronningens sønnesønn, opp på gamlehjemmet hvor Catherine bor denne uken. Den unge og meget bedårende prinsen beklaget personlig ovenfor 109-åringen og lovet henne at bestemoren kommer til å ha på seg en ny kjole i kortet, som ankommer senere i år når Catherine runder de utrolige 110 år. "You should have seen the smile on my face when the handsome young prince walked in. He asked me why I was still so fit and I put it down toa daily tipple of gin until I was 80. 'We talked about lots of things. He told me he liked making shepherd's pie and said he used a masher to mash the potatoes, but I told him he was doing it wrong - he should use a fork to fluff the potatoes", fortalte Catherine til pressen efter den overraskende kongelige visitten. Forøvrig kan det nevnes at selv om sønnen døde allerede i 1968, mens han var bare i 40-årene, og ektemannen gikk bort for nærmere 50 år siden, så kommer Catherine fra en meget sterk slekt. Moren var innpå 98 da hun døde i 1976, mens faren ble 86. Skål!

I aften er det LLH-fest nede ved kaien, men fordi det har vært en såpass hard uke i den oppvoksende generasjonens tjeneste og fordi jeg har invitert gjengen til grillfest på altanen i morgen klokken 19.00 har jeg bestemt meg for å holde meg i villaen og slappe av uten besøk nu i aften. Jeg trenger en aften nu hvor jeg kan slappe av å hente meg inn igjen efter arbeidsuken. Dessuten vil jeg legge meg tidlig, helst senest klokken 23.00, slik at jeg kommer meg opp omkring klokken 09.00 i morgen formiddag. Jeg må innom både vinmonopolet og Prix i morgen, dessuten har jeg litt hagearbeid å ta meg av, så da så.

En god aften bedes eder alle fra Eiganes! Skål fra Toril

lørdag 9. mai 2009

Helg i villaen

God lørdag, nu 9. mai 2009!

I går var det frigjøringsdagen her til lands med flagget til topps flere steder i nabolaget. Det første jeg gjorde da jeg ankom lærerværelset i går morges var å spørre et par kvinnelige kolleger om de var klar over hvilken dato det var og da repliserte en av de sporenstreks at det var kvinnedagen, hvorpå hun ganske så snart ble noget mer bentenkt, trolig på grunn av det noget spesielle ansiktsuttrykket jeg ga henne. Ganske så snart trakk hun tilbake sitt gode forsøk på å gjette hva som var spesielt for den datoen, men før jeg rakk å si det rette svar kom fasiten fra min andre kollega. Kvinnedagen faller også på den 8., men på en helt annen måned, naturligvis. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var klar over at det var frigjøringsdagen selv heller før jeg begynte å se det ene flagget efter det andre hengende i toppen av flere flaggstenger fra Eiganes og bortover mot Tasta. Jeg måtte faktisk si datoen høyt for meg selv før jeg kom på hvorfor flaggene var til topps akkurat i går. Skål for det!

Gårsdagens undervisning gikk ellers strålende for seg. I norsktimen fortsatte jeg med "De 4 store" og i de tre heimkunnskapstimene i kokkesalen lærte jeg elevene å lage hjemmelaget fiskegrateng fra bunnen av samt hvorledes man steker hvit fisk og lager godt tilbehør til en real fiskemiddag. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om å avslutte en arbeidsuke med tre slike tidvis brutale timer i kokkesalen. Noen ganger synes jeg det er greit med praktisk arbeide på slutten av en dag, men som regel er jeg ganske sliten efter uken og synes det kan være ganske krevende å ta fatt på tre timer i den varme kokkesalen helt mot slutten av arbeidsuken. Dog går det som regel ganske så bra, noe det også gjorde i går, og elevene fikk naturligvis spise fiskemiddagen til slutt. Jeg spiste litt selv også, men ikke mer enn at mor og jeg nøt tomatsuppe med makaroni oppi og brødskiver ved siden av klokken 16.15. Mor må jo også ha middag og derfor lot jeg være å spise meget på skolen.

I går hadde mor også fått telefon fra sin moster i hovedstaden, som går i sitt 100. år, men som er sprek som de færreste 85-åringer. Det står bra til med grandtante Hilda, som nu bor på trygdebolig med daglig tilsyn og som sliter med både dårlige føtter og skrantende syn, men hukommelsen er det åpenbart ikke noe galt med. Da er det verre med mors 83 år gamle søster, som lider av Alzheimers og som visstnok har begynt å holde sengen stadig mer nu i vår. Også hun bor i hovedstaden og Hilda pleier å stikke innom henne en sjelden gang for å avgi rapport til mor, men også for å ha noe å klage over. Min søster Bente, som bor i en leielighet på Ellingsrudåsen, har naturligvis også noget kontakt med nevnte quinder. Sist jeg hørte noe fra Bente om tilstanden til vår slekt der borte fortalte hun at min fetter på 57 år, sønn av min skrantende moster, var syk og hadde vært hos legen. Først trodde man han hadde fått blodpropp i foten, men så viste deg seg å være senebetennelse i begge lårene samtidig. Han er nu sykemeldt fra sitt virke som vaktmester ved et borettslag på Etterstad. Jeg har dessverre ganske så liten kontakt med mine søskenbarn i hovedstaden. Jeg prioriterer å holde kontakten med mine tre søstre samt å ta meg av vår gamle mor, noe som i grunnen holder lenge.

I aften klokken 20.30 kommer Hildegunn, Turid, Jarlfrid, min skallede nabo samt en venninne av Hildegunn på besøk hit. Jeg har i grunnen ikke lagt spesielle planer for aftenen, men det blir sikkert til at vi inntar sterkere saker i tråd med tradisjonen mens vi hører på musikk, spiller kort eller spørrespill og ellers nyter de siste nyhetene på sladderfronten. Det er nu engang slik sammenkomstene her i villaen stort sett foregår. Jeg tviler på at det blir bytur for mitt vedkommende, men man skal aldri si aldri, har jeg lært av erfaring for plutselig kan man finne på lite gjennomtenkte sprell i fylla. Omkring klokken 16-17 skal i alle fall mor og jeg spise middag og kose oss med kaffe efterpå. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal lage ennu, men har liggende ingredienser til både biff-middag, fleskepannekaker samt enkelte supper. Mor og jeg skal også ta oss en spasertur i nabolaget i eftermiddag, mest fordi mor trenger å bevege litt på seg for å forebygge stivhet og blodpropper, men like meget for min egen del, i grunnen.

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere enkefru Sylvia Utz fra Grenville, Ohio, USA, med vel overstått 110-års dag. Til tross for sin meget høye alder og flere år bak seg som beboer på et aldershjem er hun fremdeles ved god helse og er klar i toppen som de færreste av oss. På spørsmål om familieforholdene er hun kjapp til å svare at hun fikk tre barn, hvorav to fremdeles lever. Hun kjenner også til det eksakte antallet barnebarn, oldebarn og tippoldebarn hun har. Sylvia, viss foreldre ble 79 og 53 år gamle, hadde to søstre som ble 109 og 94 år gamle. Hun ble godt gift i 1918 med Harley D. Utz, som døde efter 83 års ekteskap i 2001, 103 år gammel. En sønn døde i 2006, 78 år gammel. Datteren Doris Jean Brown, som selv er 88 år, opplever fremdeles fra tid til annen å bli irrettesatt av sin meget myndige mor. For 2-3 år siden fikk hun høre at kjolen hun bar var alt for kort, dette til tross for at kjolen hang til nedenfor knærne, fortalte en humrende 1920-modell.

Man ønsker bloggens mer eller mindre faste lesere en flott lørdagsaften, enten den nu skal tilbringes med eller uten alkohol på bordet. Skål!

Toril

onsdag 6. mai 2009

Nu smakte det med eggelikør og sigaretter

God aften!

Noen få ord også i dag, dog er det lite å berette om. Efter en hard dag i lærergjerningen tenkte jeg at det nu var tid for å bevilge meg en kopp med eggelikør samt noen sigaretter mens jeg slapper av her oppe på kontoret med lett surfing på internett. Forøvrig later det ikke til å ha skjedd noe av revolusjonerende art i verden i dag, det går for det meste i tørre artikler om denne influensaepedemien og ellers vante nyheter fra midt-østen, hvor det aldri kommer til å bli fred, i alle fall ikke i min levetid.

Mor og jeg nøt en god gammeldags kjøttkakemiddag klokken 16.00 i dag. Jeg har også fått gjort de forberedelser til morgendagens undervisning, som måtte gjøres for at undervisningen skal bli god. Frøken Hildegunn var på tråden for en stund siden og klarte å overtale meg til å invitere henne (og hun skal invitere resten av gjengen) til kalas her i villaen, lørdag klokken 20.30. Jeg er i grunnen lett å overtale til den slags aktiviteter, men bekymrer meg noget over at jeg er tom for hjemmebrent nu. Jeg må få satt sats i løpet av denne måneden, helst en av de første dagene. Efter morgendagens lærergjerning skal jeg være med Tove Johs-Castell til åpningen av en kunstutstilling på Strandkaien klokken 18.00, en begivenhet jeg gleder meg til. Kunstneren, som er ukjent for meg, skal visstnok være en bekjent av Tove. Skål for det!

Ellers har jeg planer om å legge meg før klokken 22.00 i aften fordi jeg er utslitt og meget trøtt efter tre dager i skoleverket. Heldigvis er mor i god form for tiden. En god aften bedes eder alle!

Toril

tirsdag 5. mai 2009

Et innlegg i debatten rundt Fritt Ord-prisen og Nina Karin Monsen

Godtfolk!

Nu i aften ble den noget tvilsomme Fritt Ord-prisen delt ut til 65 år gamle Nina Karin Monsen, filosof og forfatterinne fra Bergen med konservative holdninger. Prisutdelingen foregikk inne i operaen mens det utenfor ble avholdt demonstrasjon mot nevnte prisutdeling. Rød ungdom, LLH og Blitz var blant de mange, som mente at fru Monsen ikke burde fått denne prisen. Debatten rundt Fritt Ord-prisen og årets vinner har rast heftig den siste uken.

Årets prisvinner har i den offentlige debatten i vinter talt i røffe ordelag mot den nye ekteskapsloven og har også markert seg som en standhaftig motstander av at assistert befruktning skal kunne hjelpe homofile og lesbiske til å bli foreldre. Nevnte quinde mener bastant at ethvert barn skal ha den rettigheten det innebærer å vokse opp med en mor og en far og at barn av homofile og lesbiske vil komme til å ta skade av dette, til tross for mange levende beviser på det motsatte. Diskrimineringen av homofile og lesbiske, som Monsen har gitt uttrykk for i gjentatte leserinnlegg og kronikker i senere tid, hører ikke bare hjemme på 1800-tallet, det viser også hvor lite reflektert hun er. Hennes mangel på gode argumenter for sitt syn mot homofiles rettigheter har også blitt kritisert av diverse kommentatorer på fjernsynet nu i aften.

At Fritt Ord-prisen blir gitt til en person, som benytter enhver anledning til å tale ytterste høyre flankes sak, nærmest i ren bedehus-tradisjon, viser at den private stiftelsen bak prisen, dvs. styret i stiftelsen, ikke kan ha vært særlig reflekterte da de vurderte kandidater til prisen og at beslutningen ikke kan ha vært den mest gjennomtenkte. Stiftelsen Fritt Ords styreformann er for tiden Francis Sejersted og stiftelsen ble i sin tid opprettet for å fremme ytringsfriheten. Hvorvidt det er prisverdig å tale for diskrimineringens sak - for det er intet annet det her er tale om, selv om man kan pakke det inn både på den ene og den andre måten - trenger vel neppe diskuteres særlig grundig i en tid hvor den moderne utviklingen heldigvis har kommet såpass langt at hensynet til medmennesker som oftest teller mer enn avdankede holdninger, forankret i gammel bibeltro og tradisjoner hinsides en moderne tidsalder. Man skal ha rett til å ytre seg i vårt land, men å få en pris for å tale mot lovbestemmelser, som er laget for å bedre levevilkårene for en lenge diskriminert minoritet, som homofile og lesbiske, er rett og slett galskap og tyder på at enkelte mangler både dannelse og skolering.

Efter å ha lest igjennom en del av prisvinnerens siste tids skriverier, slår det meg hvor få gode argumenter som finnes i det som er skrevet og hvor overraskende dårlig argumentasjonen er lagt opp. Man skulle ikke tro at fru Monsen har fått undervisning av selveste Arne Næss når man analyserer hennes kronikker og innlegg. Det er likevel ikke hennes evne til å uttrykke seg, som skremmer meg mest, men at en quinde kan fremme så skremmende og gammeldagse anti-homofile holdninger anno 2009, er intet mindre enn skummelt. At hun har undervist på universitetsnivå synes jeg virker noe rart. Man vet jo fra før av at en lærerinde og en foreleser har meget makt på ungdommen hva angår holdninger o.l. Jeg kommer til å krysse fingrene for at Kim Friele og hennes medsammensvorne vinner den offentlige debatten til slutt, tross all galskapen fra fru Monsen og Fritt Ord-stiftelsen.

All honnør til de mange som gjør en reell innsats for å bedre de homofile og lesbiskes levekår fra dag til dag!

Toril

mandag 4. mai 2009

Tilbake i lærergjerningen

Ærede lesere!

Den lærde quinde har i dag hatt sin første arbeidsdag efter gallesteinsoperasjonen og den påfølgende rekonvalesensperioden. Jeg ble godt ønsket velkommen tilbake av flere kolleger, rektor inkludert. Dog var det meget å henge fingrene i efter disse dagene, så jeg ble sittende på skolen for å ta unna diverse papirarbeide helt til klokken 16.00 nu i dag. Selve klasseromsundervisningen gikk også bra, selv om jeg stort sett ga ut oppgaver elevene skulle arbeide med. Jeg hadde i grunnen mistet litt grepet om hvor i pensum vi befant oss, derfor ble det ikke noe særlig undervisning fra mitt hold i dag, men det er nu en gang slik at det er viktig å arbeide med pensum for elevene også. Det som er fordelen med å løse oppgaver på skolen er at jeg kan hjelpe til der hvor det måtte oppstå problemer.

I morgen skal jeg begynne å undervise om "De 4 store" 1800-talls forfatterene, som skrev under romantikken og realismen. Da blir det ikke meget tid til å late seg for mine elever, altså. Av disse er Henrik Ibsen den jeg kan mest om, selv om jeg også har lest meget om Bjørnstjerne Bjørnson, hans privatliv inkludert. Jeg skal nu i alle fall sørge for at klassen får lest en av Ibsens mest kjente romaner, så får jeg bestemme meg efterhvert for om det blir Hedda Gabler, Et dukkehjem eller en av hans andre store romaner. Selv har jeg lest 9 verker av Ibsen, men selv det synes ikke Sylfrid Faukstad - Ibsen-ekspert og tdl. kollega - er noe å skryte av. Nevnte quinde ser nemlig på seg selv som Norges fremste Ibsen-ekspert, noe jeg tviler på at så mange andre gjør, selv om hun så absolutt er flink.

Tragedien i Nederland har nu krevd sitt 7. dødsoffer, ble det opplyst i mediene i går. Undertegnede har ikke sett maken til angrep på kongelige siden 60-tallet og det kunne fort gått så meget verre enn det gjorde. Den gale mannen, som satt bak rattet på attentatbilen og som selv avgikk ved døden efter stuntet, bommet på den kongelige kortesjen med bare 3-4 meter! I følge sikre kilder skal dronning Beatrix (71) fremdeles være opprørt efter hendelsen og i dagens medier står det at skarpskyttere nu skal følge dronningen på offisielle oppdrag i den nærmeste fremtid. Som kollega med en av venninnene til dronningens søster bestitter jeg noget mer informasjon om det inntrufne enn jeg tør skrive her, men det jeg kan skrive, i alle fall, er at hele den kongelige familien der nede ble dypt sjokkerte over at noe slik kan finne sted i et moderne land anno 2009.

Det ryktes også at Oldboy1944 skal ha falt syk nede i Thailand nu. Ryktene er noget vage, efter å ha gått igjennom en 3-4 ledd før de nådde undertegnede på Facebook nu i dag, men det blir sagt at han holder sengen og er alt annet enn god. Varme tanker og ønsker om rask bedring sendes herren fra Eiganes! Den meget kunnskapsrike og festeglade nevnte herres gamle arbeidsplass vies en del spalteplass i lokalavisene for tiden, grunnet den stadig mer opphetede krangelen mellom universitetsdirektøren og dekanen ved teknisk-naturvitenskapelig avdeling. Dekanen, som er en slags sjef for de vitenskapelig ansatte ved nevnte avdeling, mener seg mobbet av universitetsdirektøren over lang tid. Han mener også at rektor Mikkelsen for lengst burde ha grepet inn, men nu har i alle fall saken blitt såpass opphetet at både mediene og universitetsstyret har kommet på banen. Hjemmesiden til universitetet skriver merkelig nok ikke om saken - man prøver kanskje å legge lokk på elendigheten?

I dag har det blitt regnvær og bare 11 grader igjen her i byen, men man overlever vel det også, selv om det visstnok skal holde seg slik helt til helgen. Her i villaen går livet som normalt. Mor sitter i skrivende stund på kammerset og blar i helgeutgaven av SeogHør, naturligvis med Nrk P1 på, mens undertegnede sitter og nyter rød mikstur samt en kopp oppspritet svart kaffe, for nervenes skyld. En god aften bedes!

Toril

fredag 1. mai 2009

Nydelig vær på 1. mai


Riktig god eftermiddag, godtfolk!

På bildet til høyre sees et sjokkert nederlandsk kronprinspar sekunder efter gårsdagens attentatforsøk, der en mann prøvde å kollidere med de kongelige for å ramme dronning Beatrix, men bommet og kjørte inn i et monoment ved siden av gaten, dog først efter å ha meiet ned omkring 15 uskyldige personer, hvorav 4 omkom på stedet og en femte døde på sykehuset samme aften. De dramatiske fjernsynsbildene har i går og i dag gått verden over og argentinske medier skriver i dag utfyllende om den dramatiske hendelsen, som kunne kostet "Argentinas eneste dronning" livet. Kronprinsesse Maxima kommer opprinnelig fra nettopp Argentina, så saken har fått meget stor publisitet der nede, akkurat som hendelsen også i dag er hovedsak i de største avisene og fjernsynskanalene i Nederland. Kongefamilien skal være dypt sjokkert over det som fant sted i går og er dypt preget, opplyser hoffet, noe også majesteten selv fortalte i en fjernsynstale i går, jmf. gårsdagens blogginnlegg. I følge min kollega, som talte med prinsesse Irene på telefonen i går, var både dronningen og hennes søstre med i den åpne bussen, som befant seg bare få meter unna da kollisjonen fant sted. Det ble meget dramatikk i bussen de første par minuttene efter hendelsen da man fryktet for følgets ve og vel. Prinsessen fortalte at også hun observerte dramatikken fra sin sitteplass foran på høyre siden i bussen, selv om hun ikke fikk snudd seg før man hørte det kraftige smellet, som fant sted rett til venstre for bussen. Det skal ha vært yngre medlemmer av kongefamilien som først forsto omfanget av dramatikken, men så satt da også de lengere bak i bussen og fikk en bra synsvinkel til det som skjedde i det de reiste seg opp for å bivåne oppstyret. Folk skrek og hylte og det hele skal ha vært meget ubehagelig, jmf. telefonsamtalen med min kollega fra skoleverket. Attentatmannen avgikk selv ved døden på sykehuset i morgentimene i dag.

I dag er det altså 1. mai, arbeiderenes fri- og demonstrasjonsdag i store deler av verden. Tradisjon tro skal det sikkert holdes tale i Stavanger sentrum også nu i dag, men undertegnede har ikke fulgt godt nok med til å vite hvem som er årets taler her i byen. Jeg har uansett bedre ting å ta meg til enn å stå nede i sentrum til giktsmertene tar meg, faktisk så skal mor, min skallede nabo og jeg fyre opp grillen klokken 16 for å grille pølser og en flintstek, som vi skal innta med grønn salat, pølsebrød og diverse annet godt til. Graderstokken viser i skivende stund 15,8 grader i skyggen og i solen er det nok riktig så behagelig nu. Planen er at mor og jeg skal ta oss en liten spasertur før vi begynner med forberedelsene på altanen. Klokken 19.30 kommer også Turid på besøk, men da blir vi ikke flere og godt er det. Jeg synes det holder med 4 personer nu da helsen har vært så som så den siste tiden, selv om jeg for all del er meget bedre. Min søster Bente telefonerte villaen i formiddag og fortalte at hun skulle til Oslo sentrum for å høre på årets 1. mai-tale og etterpå skulle hun og en venninne nyte god mat på en av byens bedre restauranter. Både mor og jeg fikk tale med henne. Jeg er glad hun har det bra der borte i hovedstaden og de hadde også bra vær nu i dag, fortalte hun.

På nyhetssendingen tidligere i dag langet Frp-Siv ut mot det nære båndet mellom LO og Ap, et bånd hun mener faller på sin egen urimelighet fordi mange LO-medlemmer stemmer Frp. Nyhetsbildet ellers bar preg av landets mange 1. mai-taler nu i dag, men også den meget omtalte influensaepedemien og gårsdagens hendelse i Nederland ble viet noen minutter hver. Forøvrig har det foregått litt av hver her til lands det siste døgnet også. I går aften ble en forbrent mann funnet omkommet ved Bøkeskogen i Larvik - det skal dreie seg om selvmord, sies det nu i dag - og i Oslo ble 4 personer knivstukket i to hendelser i natt, hvorav tilstanden til den ene skal være alvorlig. I Trondheim ble en 25-åring funnet skutt og drept i dag og en litt yngre mann er satt i arresten, og det skulle vel være det.

Nu skal jeg ta meg en rød mikstur samt et glass med eggelikør før jeg må gå nedenunder igjen. Skål!

Toril
Site Meter