torsdag 30. april 2009

Den nederlandske kongefamilien utsatt for attentatforsøk

Lesere fra nær og fjern!

Den nederlandske kongefamilien ble midt på dagen i dag utsatt for et attentatforsøk i byen Apeldoorn. I forbindelse med feiringen av den nasjonale helligdagen 30. april, datoen da dronning Beatrix besteg tronen på morens 71-års dag i 1980, hadde tusenvis av skuelysne stilt seg opp langs byens gater for å få et glimt av den kongelige kortesjen. I det den åpne bussen med de kongelige passerer, kjører en bil i full fart igjennom politisperringene og meier ned flere titalls personer før den kolliderer inn i et monoment, få meter unna bussen med de kongelige. Flere filmkameraer filmet den meget dramatiske hendelsen, som viser at flere personer blir kjørt regelrett ned før bilen bommer på den kongelige kortesjen og kolliderer. Tydelig sjokkerte over det som skjer sees flere av de kongelige i det de reiser seg opp i bussen for å bivåne dramatikken og tar seg til ansiktet, før de får beskjed om å søke dekning og forsvinner nedover gaten. Dronningen og hennes søstre skal også ha oppholdt seg i bussen, som kom fra Paleis Het Loo.

Dronning Beatrix avlyste sporenstreks resten av festlighetene og erklærte nasjonal sørgedag. Så langt skal 5 personer være bekreftet omkommet, som en direkte følge av villmannskjøringen og den 38-årige sjåføren er arrestert, mistenkt for å ha hatt de kongelige som mål. Over 10 andre personer skal være innlagt på sykehus og nu i aften holdt majesteten en tale på riksdekkende fjernsyn, hvor hun viste sin medfølelse med de skadde og med de dreptes familie, samtidig som hun viste tydelig at hun var sjokkert over det som hadde skjedd.

Mer om hendelsen finnes her: http://www.telegraaf.nl/binnenland/3819870/__Verbijstering_alom_bij_publiek__.html?p=22,1

Hilsen en noget sjokkert monarkist, Toril Zachariassen.

onsdag 29. april 2009

Fremdeles sykemeldt, dog ei grunnet svineinfluensaen

Godtfolk!

På tide med noen ord fra Eiganes igjen. Man har endelig fått godvær i Stavanger nu med lettskyet pent vær og 15 varmegrader i skyggen. Det er rett og slett behagelig å spasere utendørs og min gamle mor og jeg har brukt deler av denne uken til å stelle pent med hagen bak villaen. I går var vi innom et gartneri i utkanten av Stavanger og handlet inn to prydbusker samt en del blomster til hagen og gravlunden. Store deler av gårsdagen samt et par timer tidligere i dag ble brukt i hagen og på gravlunden for å gjøre alt klart til sommeren. Vi ble enige om å rive opp en gammel og mindre pen buske, som sto inntil altanen, og plante en av de nye buskene vi kjøpte der i stedet for. Den andre busken satte vi lenger bak i hagen, hvor den forhåpentligvis snart begynner å blomstre. Vi satte også 4 stemorsblomster samt tre nelliker i et blomstedbed, som står inntil den ene husveggen. Vi kjøpte også en rose, som jeg har plantet i en stor, brun potte. Jeg vet ennu ikke hvor jeg skal la den bli stående, men når den står i en potte kan man i grunnen flytte på den efterhvert som man finner et mer egnet sted til den. I dag var vi på gravlunden og plantet tre stemorsblomster på hver av de to gravsteinene, dvs. mormor og morfars samt min fars. Jeg er glad vi har fått gjort dette mens været har vært såpass bra. Ellers har jeg raket litt løv og kvister fra hagen og fått lagt det i komposthaugen ved siden av vedskjulet. Nu kan sommeren bare komme til Eiganes!

Helsemessig går det også meget bedre nu. Jeg var nettopp på sykehuset for å få sjekket opp helsetilstanden, dvs. hvorledes såret gror samt for å få tatt en ny blodprøve. Hvis jeg ikke hører noe i morgen er blodprøven fin og jeg kan avslutte tablettkuren over helgen. Såret gror forøvrig fint og det er man glad for. Jeg fikk aktiv sykemelding for resten av uken i dag slik at jeg ikke behøver å arbeide fullt i morgen og fredag om jeg skulle føle meg redusert, men det tar jeg og ser an hvorledes blir i morgen. Min skallede nabo har også vært noget redusert denne uken grunnet et podagraanfall, som begynte sent søndag, men han har vært såpass i form at han har klart å utføre sine påtvungne plikter på ungdomsskolen, og da jeg talte med han i hagen da han kom hjem i eftermiddag sa han at smertene nu var meget mindre enn i går, så han blir nok frisk til helgen igjen.

Både naboen og undertegnede er invitert på kalas hos et lesbisk par på fredag, men vi har blitt enige om å ta det med ro den aftenen og heller nyte litt av det sterke her hos meg, kanskje med grilling på altanen, om været holder seg bra. Turid har også lyst til å komme hit i stedet for å reise på den andre sammenkomsten, hvor Hildegunn og Jarlfrid m.fl. skal herje som gale. På lørdag er det visstnok skeiv aften på Gaffel og Karaffel igjen, men den slags er for de spreke og ikke for en gallesteinsoperert 61-årig lærerinde med giktsmerter og verkende fotblemmer, for å nevne noen av plagene man strir med. Andre steder i verden er det andre helseplager man strir med og for tiden er det den såkalte svineinfluensaen, som stedvis skaper panikk og får folk til å gjemme seg i sine respektive kjellere. Så lang later dette viruset til å ha tatt over 150 liv, stort sett i Mexico, men det siste på nettavisene nu er at også en person i USA skal ha avgått ved døden av nevnte sykdom. Her i Norge er i skrivende stund en eller to prøver inne til analyse i frykt for svineinfluensaen, men så langt er det vel bare i Storbritannia og i Spania at man ennu har fått påvist dette i Europa. Man får krysse fingrene for at det ikke blir en såkalt pandemi, lik spanskesyken i 1918, ut av elendigheten for da kan det fort bli mange syke også her i Skandinavia. Personlig tror jeg mediene hauser opp dette til et nivå hvor avissalget går unna som varmt hvetebrød av andre grunner enn sykdommens alvorlighet skulle tilsi, realistisk sett.

Vil også benytte dagens innlegg i min ringe blogg til å gratulere Ana Gonzalez fra New Jersey, USA, med sin 109-års dag for halvannen uke siden samt Ruby Billings fra New Zealand med sin 109-års dag i går. Sistnevntes svigerdatter, Mary Russell-Bethune, som selv er i 80-års alderen og dessverre ikke kunne delta i feiringen grunnet sin egen skrantende helse, sa følgende på telefonen til pressen i anledning dagen: "Mrs Russell-Bethune said her mother-in-law had not been able to converse for more than four years."It's getting harder ... A lady rang me and said she blew out three candles,"said Mrs Russell-Bethune."Blowing out 109 candles would be pretty hard for her, wouldn't it?" Skål!

Man har også gransket forfedrene til Sarah Knauss (1880-1999) nu i helgen i håp om å finne tegn på gode gener blant hennes aner som kunne forklare hvorledes hun klarte å bli hele 119 år før hun måtte takke for laget den 30. desember 1999. Dessverre har det vist seg vanskelig å finne noe informasjon om hennes aner, dog har man omsider lykkes med å spore opp hennes mors familie, som opprinnelig kom fra Tyskland. Sarahs mor het Amelia Kreyscher som pike og ble gift med Walter Clark (født 1849) i 1875. Amelia døde i 1926, 69 år gammel, og skal ha blitt overlevd av sin ektemann, selv om man ennu ikke har klart å finne ut når han døde. (Trolig døde han på 1930-tallet i 80-års alderen). Sarahs mormor var 76 år gammel da hun døde i 1904 og dennes mor igjen var 73 da hun døde i 1872. Det later til å være flere av Sarahs tanter og grandtanter, som ble meget gamle, noe som tyder på at de gode genene kan ha kommet fra nettopp morens side av familien. En av Sarahs mostre var 95 år da hun døde under krigen, mens en annen moster nettopp hadde rundet de 97 da hun døde i 1948 (da Sarah var 67). I tillegg skal en av mormorens søstre ha blitt hele 93 år før hun døde i 1931, noe som på den tiden var en særdeles høy alder. Mormorens 4 besteforeldre døde forøvrig alle da de var omkring 80 år gamle, noe som også var en meget høy alder på midten av 1800-tallet. Man akter å fortsette granskingen i håp om også å finne mer på Sarahs far.

Det skal visst ha foregått en ganske så heftig fest i helgen som var også, dog uten at jeg kjenner de involverte spesielt godt, men i følge min skallede nabo (som har dette fra en av festens deltagere) så skal det ha kommet til håndgemeng mellom en homofil herremann i 40-årene og en homofil herremann i 20-årene der nede på Verven fordi den eldste av nevnte herremenn ikke klarte å holde fingrene fra nevnte yngste herremanns bedre halvdel. Det var utvilsomt alkohol inne i bildet da dette skjedde og den klåfingrede skal visstnok også ha et rykte på seg for å prøve seg på det meste under 30 år, jmf. hva min nabo skal ha hørt. Jeg har en viss anelse om hvem det skal dreie seg om her, men våger meg ikke inn på noe fornavn, av frykt for at dette er en episode man helst vil glemme - og det så fort som mulig - dog må det være lov å le av slike småtragiske personer, som det nok også finnes en del flere av i byens skeive miljø. Hvorfor det skal være så nødvendig å legge sin elsk på langt yngre gutter for å ha en hyggelig aften i festlig lag, det er for meg komplett uforståelig. Har jeg litt flaks får jeg kanskje selv æren av å bivåne lignende episoder i løpet av sommeren, i alle fall har jeg tenkt å komme meg ut på byen både titt og ofte i løpet av den kommende tid, naturligvis i følge med gode venner. Man hever kaffekoppen for kamphanene! I slutten av mai har også Oldboy1944 meldt sin ankomst til byen, men i år får jeg vel la være å ønske han velkommen hjem i avisen, kanskje...

Toril

torsdag 23. april 2009

Dramatiske dager

God eftermiddag, ærede lesere!

Dagens innlegg blir mer eller mindre en lidelseshistorie fra virkeligheten. Fredag eftermiddag ble undertegnede akutt syk med smerter av en annen verden. Min skallede nabo og jeg satt i bilen på vei hjem fra Straensenteret, hvor vi hadde vært innom vinmonopolet efter dagens lærergjerning, da smertene tok til å rive i min giktbrudne skrott. I løpet av den neste halvtimen ble man noget bekymret over stadig tiltagende smertevirksomhet og fikk mor til å løpe over for å hente naboen, som drev på med bilvask foran garasjen sin. Den skallede reagerte sporenstreks og kjørte meg ned til legevakten, hvor en lege i løpet av noen minutters tid tok seg tid til å undersøke meg inne på sitt kontor. Herren informerte undertegnede om at det var noe forhøyet blodtrykk å spore, men at hjerteslagene ellers var normale. Han mistenkte nyrestein eller blødende magesår, men kunne heller ikke utelukke at det var alvorligere ting på gang, så han telefonerte kirurgisk avdeling med beskjed om at han hadde en pasient som sporenstreks trengte videre undersøkelser og muligens en nært forestående operasjon.

Det er ganske dramatisk å høre hvorledes legen frykter alvorlig sykdom, selv for en lærd og relativt behersket quinde i livets høst. En hyggelig sykesøster konverserte med nevnte lege før hun fulgte naboen og meg til en eller annen akutt-avdeling (eller kirurgisk avdeling). Hun tok seg tid til å konversere rolig med oss begge inntil en annen sykesøster kom for å gjøre meg klar til videre undersøkelser hos en ny lege. Mens dette pågikk hadde jeg voldsomme smerter i mage-regionen og fryktet både hjerteinfarkt og den sikre død, til tross for beroligende ord fra alle rundt meg. Legen gjorde diverse undersøkelser, inkludert sjekk av blodtrykk, sjekk av hjerteslag, han fikk en sykesøster til å ta blodprøve og det ble gjort ultralydundersøkelser for å sjekke diverse senarioer, og det var takket være at dette ble gjort legen fant hva som var galt med meg. Hele to leger samt en sykesøster lot til å bli enige om at det hadde dannet seg gallestein inne i galleblæren og at det trolig var snakk om helt eller delvis blokkering, som de sa. Jeg skulle sitte der med smertene i nesten en hel time før jeg fikk tilbud om sengeplass og lovnad om nært forestående operasjon. Omkring klokken 18.30 ble jeg lagt i narkose for å gjennomgå en operasjon fordi man mente at kikkehulls-teknikken, som visstnok ofte benyttes ved gallestein, ikke var 100% sikker fordi blodprøven tydet på at det hadde gått betennelse i galleblæren og at det begynte å haste.

Nu skal jeg ikke detaljere så meget hvorledes ting gikk for seg, ei heller husker jeg så meget selv siden jeg fikk sove meg igjennom det verste av oppstyret. Jeg våknet ikke opp igjen før tidlig lørdag morgen og da var det hele for lengst over, men fordi man hadde vært nødt til å snitte i meg hadde jeg naturligvis smerter og var ganske så utslitt. En hyggelig sykesøster informerte meg om at det hadde blitt fjernet to ganske store gallesteiner fra galleblæren og at det ikke var det minste rart at det hadde vært en smertefull opplevelse da steiner på den størrelsen sjelden går upåaktet hen. De hadde dessuten satt meg på en antibiotikakur på grunn av en lettere betennelse i nevnte organ, noe som ikke er uvanlig ved gallestein. Noe senere på formiddagen kom naboen og mor på besøk for å se til den lærde quinde. Jeg skal ikke klage for meget over egen situasjon for det var ingen dramatisk stor operasjon man var igjennom, men jeg ble liggende på sykehuset frem til mandagen og har fremdeles vondt i det området hvor man måtte snitte i meg for å komme til galleblæren. Dessuten går jeg altså på antibiotika og skal gjøre det en ukes tid til. I dag (torsdag) var jeg inne til kontroll på sykehuset igjen for å få sjekket ut hvorledes såret gror samt for å få tatt ytterligere en blodprøve for å se hvorledes det går med bakterienivået i blodet. Vakthavende lege fortalte meg at det er meget vanskelig å skille mellom smertene til gallestein, nyrestein, hjerteinfarkt og magesår, så det var med god grunn jeg fryktet det verste sist fredag. I alle fall så alt bra ut i dag, så jeg blir nok helt frisk igjen. Sykehuset har bedt meg ta det med ro noen dager fremover og i praksis betyr det at jeg er sykemeldt t.o.m. onsdag til uken.

Her hjemme har det visst også vært et styr av de sjeldne i helgen, fikk jeg høre da jeg kom vel hjem igjen. Fra søndag til mandag var nemlig mor hos min søster Anne-Grethe på Klepp og under det oppholdet hadde min søster ved diverse anledninger visstnok ymtet frempå at mor burde søke på fast plass på et eller annet sykehjem her i byen. Mor har referert fra dette maset til det kjedsommelige denne uken og later nu til å ville dø her i villaen når den tiden kommer. Jeg ble sint på henne i går og sa at det ikke var grunn til bekymring for om hun skulle komme til å bli sendt på sykehjem, for det skjer ikke så lenge hun ikke selv vil, faktisk så brukte jeg nok en krass tone da jeg sa dette for det ble da endelig slutt på maset om sykehjem, tvang, hvor ille det er på sykehjem, at Anne-Grethe sa ditt og datt osv. Personlig burde Anne-Grethe holde munn i grunnen, synes nu engang jeg. Mor og jeg klarer fint å avgjøre selv om og når det evt. blir nødvendig med avlastning for mor, så det er helt unødvendig av henne å ta opp dette med mor. Nevnte quinde har forresten alltid sluppet unna noe stell og pleie av mor uansett, så hun er den siste som burde uttale seg. Så det så.

Min gode nabo, Leif (forøvrig singel!), skal ha stor takk for at han kjørte meg og hentet meg til og fra sykehuset da alt dette pågikk samt for at han så efter mor både lørdag og søndag formiddag, inntil min søster fikk tid til å hente henne. Mor fortalte at han var i villaen sammen med henne hele lørdagskvelden samt at han også var en snartur innom i 10-tiden på søndagen. Tusen takk, skallede nabo!

Helgens festligheter nede på sjøhusene her i Stavanger ble verken beæret med Jarlfrid eller undertegnedes nærvær, denne gangen. (Ei heller var naboen der, naturligvis). Frøken Hildegunn telefonerte meg på tirsdag med referat fra festlighetene og fortalte samtidig at Jarlfrids sønn har vært syk den siste uken og at hun derfor ikke kunne drikke seg fra sans og samling akkurat ved denne anledningen. Hildegunn fortalte ellers at hun hadde vært på vorspiel oppe på Storhaug sammen med Bitten og Anki hos noen lesbiske quinder fra den yngre garden. Selve festen nede på sjøhusene hadde vært knallbra, men så hadde hun da også fiskelykken med seg, ble jeg informerte om. Fangsten denne gangen var en 30 år gammel quinde fra Sauda, som var i byen kun for å delta på denne skeive begivenheten. Jeg ba ikke om flere detaljer rundt sengeaktivitetene(!). Hildegunn hadde konversert noget med to herremenn ved navn Tore og Jarle ute på røykeverandaen, den ene i 40-års alderen mens den andre lot til å være mellom 25 og 30 år og med lyst hår. Ikke for å skryte, men ut i fra beskrivelsene vet man med 90% sikkerhet hvem herrene er, noe som tyder på at man begyner å bli ganske så bevandret i miljøet. "Over there" skal også ha blitt observert, forøvrig gikk det visst mest i kvinnfolk for Hildegunns del, naturlig nok.

I morgen er det fredag igjen, men det blir verken svart kaffe eller alkohol denne helgen, såpass nært opp til forrige helgs elendighet. Hva man så skal ta seg til disse dagene man har igjen før man skal begynne å arbeide, vites ennu ei. Det er irriterende at det alltid blir helseproblemer når man passerer 50 og 60 år. Det er vel ikke så meget å gjøre med det i grunnen dog. Jeg tok meg en sigarett tidligere i dag, men jeg skal prøve å røyke ganske lite denne helgen også, så får jeg heller innta mengder med helsebringende salviete i håp om at jeg blir ennu raskere frisk igjen. I dag er det 12,5 grader i skyggen med sol på himmelen, dog blåser det litt kaldt fra nord-vest, så det er ikke akkurat noen syden-følelse å spore på altanen. Mor og jeg skal ha stekt fiskepudding på brødskiver til middag. Sunt og enkelt.

Toril

tirsdag 14. april 2009

Vel overstått påskehøytid

God tirsdag!

Nu er påsken over igjen for denne gang og våren har satt inn - og det til fulle! Det har vært noen hektiske dager i villaen med slekten på besøk. Selv om det har tatt noget på en aldrende quinde med såpass mange gjester i hus, har det for det meste vært hyggelig med selskap rundt middagsbordet hver dag. I skrivende stund er det 14 varmegrader og lettskyet med litt sol her i Stavanger, noe som er meget bra til april å være. Generelt sett har påsken bydd på ganske bra vær, riktignok har det kommet en og annen regnbyge fra tid til annen og den ene dagen var det i grunnen ganske så stygt vær, men det har vært mellom 10 og 16 grader hver dag og en del sol, så det så.

Jeg fikk en e-post fra mine "kolleger" i yahoo-gruppen for super-hundreåringer nu i dag med beskjed om at Norges eldste person, en quinde fra langt oppi nord, har avgått ved døden for noen dager siden, knapt 110 år gammel. Jeg har altså klart å unngå og få med meg dette i avisene, men så har det da også vært lite med aviser de siste dagene og lite tid til internett på grunn av de mange gjester i villaen. Norges nye eldste person er Gudrun Omdahl Onshuus fra Drammens-området, en quinde som vil kunne feire sin 110-års dag i juli, om helsen skulle holde så lenge. Enke har hun vært i innpå 60 år og foreldrene oppnådde ingen usedvanlig høy alder med sine 54 og 78 år. Dog hadde Gudrun en yngre søster, som var 101 da hun gikk bort i 2005. Gudrun har dessuten en datter, født 1926, også hadde hun en sønn, som døde på 1990-tallet.

Mine tanker går dessuten til Oldboy1944 nu i disse tider, hvor det er slike uroligheter der nede i Thailand. Jeg mener dog herren oppholder seg på trygg avstand til Bangkok og godt er i så fall det. Gårsdagens Dagsrevy viet nesten 10 minutter til den meget urolige situasjonen i Thailand, som skal komme av at demonstrenter er høyst misfornøyde med de styrende organ der nede. Her hjemme klarte en gruppe demonstranter fra Sri-Lanka å ramponere sitt eget lands ambassade i Oslo denne helgen, noe som ikke akkurat tyder på høy intelligens hos de involverte, som mente dette var en passende måte å vise sin misnøye mot eget land på. Hva de mer konkret var sinte for har jeg dog ei hatt tid til å sette meg inn i.

Noen ord fra påskefeiringen i villaen får jeg vel også ta med meg. I løpet av de dager mor og jeg hadde besøk av Bente, og senere også av Sissel og Kjell, nøt vi bedre middager flere ganger og vi inntok store mengder med kaffe og kaker, noe som er ganske typisk når mine søstre samles her i villaen under en eller annen høytid. Det beste vi vet er å sitte i sofaen med noe godt på bordet og tale om løst og fast mens fjernsynet surrer i bakgrunnen. Lørdagens inntak av sterkere saker gikk også dannet for seg, til tross for frøken Hildegunns tilstedeværelse, men nu går da også nevnte lesbe meget godt overens med min søster Sissel, som også er glad i en dram eller 5 i høytidene. Overraskende nok ble også Bente sittende sammen med oss til langt utpå aftenen ved denne festlige anledning, til tross for hennes motvilje mot alkohol, noe hun sikkert har arvet fra min meget myndige mor, selv om mor også har begynt å ta seg en dram en sjelden gang nu efter hun ble pensjonist. Den harde kjernen - Kjell, Hildegunn og undertegnede - satt til klokken passerte to utpå natten for det ble slutt på festlighetene. Sissel hadde gått ved midnatt grunnet hodepine, mens den skallede ruslet hjemover rett før ett. Hyggelig hadde vi det i alle fall.

I helgen var vi også i Sandnes på kunstutstillingen til tre quinder fra Stavanger og Sandnes; Janne, Anne og Aasa-Brit. De hadde utstillingen sin i et noget primitivt lokale i Ganddal, rett ved siden av hovedveien i retning Klepp. Det var flott kunst de hadde fått på veggene disse tre quinder, hvorav den ene faktisk deler min legning, uten at jeg skal si hvem, i tilfelle hun ikke er 100% åpen. Det var både malerier, tegninger og moderne "kleshenger-kunst" å bivåne, men mor satte mest pris på en fantastisk god kake, som man kunne nyte som fingermat med kaffe til mens man gikk rundt i lokalet og beundret kunsten. Mor fikk forresten tatt seg en tur i kirken også, det sørget min søster Bente for å ordne med. Naboen var elskverdig nok til å låne bort bilen sin til Bente slik at hun kunne kjøre mor og seg selv til og fra kirken denne langfredagen. Man korser seg i sympati med de mange gale menneskene, som pisket seg til blods i enkelte utland på denne dag. Skål!

Jeg har en del skole-relatert arbeid å ta meg av nu i aften, derfor må jeg dessverre avslutte dagens innlegg allerede nu, selv om jeg gjerne skulle skrevet litt mer fra disse dagene. Dog lover jeg å komme tilbake med flere innlegg denne uken. Et vakkert vårdikt av Bjørnstjerne Bjørnson - i alle fall litt av det - tar jeg meg dog tid til å legge ved mitt innlegg nu i dag, forhåpentligvis til eders glede.

"Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil."

Hilsen Toril

onsdag 8. april 2009

Rapport fra påskefeiringen i villaen

God påske, ærede lesere!

Nu fant jeg ut at det var på tide med en liten oppdatering fra dagliglivet i villaen igjen. På lørdag deltok jeg på en festlig sammenkomst hos Jarlfrid oppe på Storhaug sammen med Hildegunn, Turid, Nina, Bitten og Ann Kristin. Sistnevnte har jeg påtruffet ved et par anledninger nede ved sjøhuset i forbindelse med de månedlige festligheter, men det var først på lørdag at jeg fikk en anledning til å konversere med 28-åringen. Som seg hør og bør når røffe lesber treffes for en hyggelig stund ble det inntatt store mengder med brennevin i løpet av aftenen. Forutenom at Ann Kristin og Nina fikk en god tone og testet ut litt tungekyssing m.m. gikk det hele ganske så dannet for seg. Musikken til Jarlfrid var litt utypisk fra hva vi pleier å høre på - man taler her om typiske radioslagere fra de siste 10 år - men den gode samtalen og ikke minst den gode stemningen var som alltid til stede. Jeg syntes å ane at vertinnen bare inntok begrensede mengder av det sterke, denne gangen, kanskje fordi hun ville unngå å kollapse på torget igjen, men vi andre drakk som om det skulle være den siste dag på jord. Morsomt!

Ann Kristin, Nina, Turid og jeg gikk til Gaffel og Karaffel omkring klokken halv ett fordi vi visste at "Stay ups" eller hva de kaller seg skulle showe litt for oss skeive der nede, men de andre ville til Backstage eller Hall Toll fordi det skulle befinne seg noen lesbiske quinder fra hovedstaden der borte den aftenen. Vi slet med å spore opp dette utestedet fordi det var dårlig med skilting dit og gikk først bak kulturhuset på leting før vi ved en ren tilfeldighet påtraff noen homofile herremenn i 30-års alderen i Kirkegaten nedenfor Sting, som informerte oss om at nevnte utested visstnok skulle holde til rett ved Cafe del Mar, noe som også viste seg å stemme. I døren satt en nydelig jente i 20-årene som ville ha en 50-lapp av hver av oss i inngangspenger og man krangler da ikke med slike jenter, så vi betalte oss inn og gikk ned trappen til det som må ha vært kjelleretasjen til bygget. Vi ble overrasket over hvor mange folk det befant seg nede i lokalet, sikkert godt over 100 personer, minst, men vi klarte å finne oss et bord i et rom der nede, hvor det satt et par ungjenter fra før av, som ikke hadde noe i mot at vi satte oss ned. Underholdningen må ha vært over før vi ankom, i alle fall var det ingen av oss som kunne observere noe spesielt opplegg ved baren og dansegulvet, som var det eneste stedet hvor noe slikt i såfall kunne foregå. I løpet av halvannen times tid kjøpte jeg med kun et eneste glass med vin fordi det kostet hele 80 kroner, noe jeg synes er i drøyeste laget å betale for det som man kan få en hel vinflaske for på vinmonopolet. Heldigvis spanderte Turid et glass med øl på meg senere og det skal ha vært meget billigere, uten at jeg husker hva hun sa hun ga for det.

Vi konverserte med flere ungjenter og quinder der inne og hadde det meget hyggelig. Nina og Ann Kristin var også på dansegulvet et par ganger, men den slags holder nu engang både Turid og undertegnede seg langt unna. Jeg vil anta at sikkert 2/3 av klientellet var gutter og herremenn og det var flere åpenbart heterofile personer der også; en god blanding med andre ord. Da vi skulle hjemover påtraff vi tilfeldigvis Hildegunn på torget og vi ble enige om å fortsette oppe hos meg, noe vi gjorde til klokken passerte 4 på morgenkvisten, før vi avsluttet og gikk hver til vårt. Skål for en fantastisk aften og natt!

Denne uken har så langt gått fredelig for seg. I går var mor og jeg på et gartneri i Stavanger og handlet inn diverse blomster for 356 kroner, som vi så plantet i potter eller satte ned i jorden i hagen da vi kom tilbake. Da det var vel gjort gikk vi bort på gravlunden og satte ned en blomst på fars grav samt en blomst på graven til mormor og morfar. I begynnelsen av mai kommer vi til å kjøpe samt plante mer på gravlunden, men det er ennu noget tidlig å plante alt der borte, ble vi enige om. Det er tross alt bare tidlig april ennu og det kan bli meget stygt og kaldt vær såpass tidlig på våren og forsommeren. Ellers går debatten om hvem som bør bli ny biskop i Stavanger bispedømme når herr Baasland trekker seg, for full rulle. Den opprinnelige listen over forslag på aktuelle navn inneholdt ingen quinder, noe de liberale kretser i fylket reagerte såpass sterkt på at en alternativ liste ble laget. Selv har jeg ikke meget greie på den slags, men jeg synes den meget hyggelige, kvinnelige presten ved St. Petri-kirken later til å være en av kandidatene, som kanskje bør bli vurdert blant topp 5. Dog vet jeg at Stavanger er blant landets 5 mest konservative bispedømmer, så det blir nok både bråk og debatt ut av det med kvinnelige kandidater, som attpåtil er for homofili på alle måter. Per nu er det 6 av landets 11 lutherske biskoper, som er for, mens de resterende er mot. De biskopene jeg selv setter mest pris på er Laila Riksaasen Dahl og Solveig Fiske. Riksaasen Dahl var en av to biskoper som snudde i homofili-saken for få år siden, til glede for oss skeive. Skål!

I eftermiddag var jeg på Prix og handlet inn matvarer og tobakk for 678,50. I tillegg var jeg innom vinmonopolet, hvor jeg gikk til innkjøp av to flasker vin, en flaske med eggelikør samt en halvflaske med vodka. Jeg har også planlagt resten av påsken nu i dag, slik at det skal bli tid til både det ene og det andre. Planen for påsken er som følger:
- Skjærtorsdag: Min søster Bente ankommer for å tilbringe påsken i villaen sammen med mor og meg. Det blir servert middag, kaffe og kaker i løpet av aftenen.
- Langfredag: Mor og Bente skal i kirken, mens undertegnede sysler med forberedelser til eftermiddagens middagsmat av ypperste klasse. Klokken 19.00 blir det servering av hjemmelaget dessert, kaffe og kaker. Da kommer også naboen over. Kanskje blir det også noget av det sterke på bordet.
- Påskeaften: Min søster Sissel og ektemannen Kjell ankommer fra østlandet, enten sent på eftermiddagen eller på aftenen. I løpet av dagen (mest trolig tidlig eftermiddag) skal vi tre på kunstutstilling i Sandnes. Klokken 20.30 er Hildegunn, naboen, mine søstre, mor samt Kjell invitert på kalas med kaffe og kaker samt efterhvert sterkere saker på bordet. Man håper denne aftenen blir særdeles vellykket.
- 1. påskedag: Middag hos min søster Anne-Grethe på Klepp i løpet av eftermiddagen. Ellers ingen store planer for aftenen.
- 2. påskedag: Ingen spesielle planer, men mine søstre og Kjell reiser tilbake til østlandet en eller annen gang på formiddagen eller midt på dagen.

Nu noen få ord om våre eldste. Eva Ellison fra Missouri, USA, runder i dag de 110 år. Man gratulerer så meget og håper å kunne lese en utfyllende artikkel fra begivenheten i morgen. Anna Huber fra Sveits passerte 110-års dagen den 5. april. Man gratulerer! Verdens nålevende eldste person, Gertrude Baines fra California (dog født i Georgia), USA, feiret sin 115-års dag mandag. Helsen skal være så som så, men begivenheten ble feiret stort på sykehjemmet, hvor hun har bodd siden 1999. Baines deler rom med en 94-årig quinde, som kunne vært hennes datter. Hennes egen datter ville vært 99 år om hun fremdeles var i live, men hun har vært død i en årrekke. Man gratulerer på efterskudd!

På den kongelige fronten har det ikke skjedd det helt store siden sist og godt er det. Med disse ord hever jeg min oppspritede kaffekopp og ønsker alle en fantastisk påske, enten den skal tilbringes i byen eller oppe på høyfjellet. Skål!

Ydmyk hilsen fra Toril

fredag 3. april 2009

Mor vasket vinduer nu i dag

Lesere i inn- og utland!

Først vil jeg publisere en link til et videoklipp fra Florrie Baldwins 113-års dag, som man har klart å få nyss om i gruppen for super-hundreåringer nu i dag: http://www.yorkshireeveningpost.co.uk/video.aspx?VideoPath=LEED%2fflorriebaldwinjp+settings.wmv&VideoID=34026&ArticleID=5128394

Dog trenger man ikke reise helt til Storbritannia for å påtreffe aldrende quinder som er spreke. Da jeg kom hjem til villaen efter lærergjerningen i eftermiddag drev min 89 år gamle mor og pusset kjøkkenvinduene, sin giktbrudne skrott til tross. Jeg må si jeg ble noget forfjamset over å finne henne i fullt arbeid, da hun som regel enten sitter i ro ved kjøkkenbordet når jeg kommer hjem eller oppholder seg på kammerset. Vinduet på kammerset var hun allerede ferdig med, fortalte hun meg, så jeg behøvde ikke konsentrere meg om annet enn å få noe middagsmat på gang. Jeg vet ikke om jeg skal grine eller le når hun finner på slike sprell, som jeg mener ikke egner seg for en person med hennes helse og i hennes alder, men hun gjorde det i alle fall klart at hun mente dette var noe som burde ha blitt gjort allerede i mars. "Nu er da våren her og da er det på sin plass med rene vinduer", ble jeg informert om av henne. At det er vårlig her i dag er nu engang et faktum. Før tåken la seg nu mot aftenen var det 8-9 varmegrader og strålende sol. Man hever kaffekoppen!

Skal sant sies så har mor gjort en god jobb med vinduene, men jeg vil selv ta meg av stuevinduene, vinduene i gangen, på badet samt de i annen etasje. Jeg vil nødig ha noen ulykker i huset. Jeg må tilføye at jeg finner det noget underlig at mor klarer slike ting nu, særlig med tanke på hennes slagtilfelle med påfølgende opphold på sykehjem for noen år siden. Det later vitterlig til at hun bare blir bedre og sprekere eftersom hun nærer seg de 90 år. Jeg må få lov til å nevne at jeg nettopp måtte ned for å åpne ytterdøren fordi det ringte på. Det var en nabokone som lurte på om vi tilfeldigvis hadde noe sukker til låns og den slags skjer ikke særlig ofte i dagens kalde samfunn. Jeg hadde i alle fall det hun var på let efter, så nu får hun være overbærende med meg neste gang et av kalasene går noget over styr... Det er jo noe som heter tjeneste og gjentjeneste.

I aften skal mor og jeg slappe av i vår tosomhet. Det blir vel en kopp kaffe eller to foran fjernsynet i stuen, kanskje en god bok i fanget også, hvis det ikke er noe interessant å se på, men det får tiden vise. Jeg er litt sliten efter en lang uke i klasserommet nu, så det blir godt med en slik aften. I morgen er jeg invitert til Jarlfrid sammen med "en liten gjeng", som Hildegunn sa på telefonen sent i går aften. Hun telefonerte efter klokken 22, noe folk sjelden gjør hit til villaen, så jeg undret stort på hvem det var som kunne befinne seg i den andre enden, men så var det altså frøkenen fra Saxemarken. Gleder meg til å bli med opp til henne på Storhaug en tur. Det har nesten ikke skjedd før at man har fått invitasjon dit opp, uvisst av hvilken grunn, dog med sammenkomster såpass ofte hos meg er det vel sjelden det blir anledning for andre i gjengen å invitere til sine respektive hjem. Jeg kommer til å ta det rolig med tanke på hvor meget jeg kaster innpå av det sterke, selv om man nu har fått påskeferie og har tenkt å oppholde seg i byen. Det er så irriterende å være sengeliggende halve søndagen at det vil jeg unngå, dog var det visst muligheter for en bytur mot midnatt, eftersom jeg forsto. I skrivende stund nøyer jeg meg i alle fall med rød mikstur og svart kaffe.

Man ønsker alle en fredelig aften og håper det blir noe mer spennende å skrive om efterhvert! Toril

onsdag 1. april 2009

Hyggelig foredrag av Tove Johs-Castell i aften

Godtfolk!

Min 89 år gamle mor og jeg hadde i aften klokken 18.00 den store æren av å delta på et foredrag i regi av enkefru Tove Johs-Castell om norsk efterkrigslyrikk og dennes betydning for norsk litteratur generelt. Det hele foregikk i Bekkefaret bydelshus, som ligger i nærheten av byens universitetssykehus, for de av min lesere som måtte ha en viss kjennskap til de geografiske forholdene i området. Tove, som er lektor i norsk samt engelsk, er selv en habil lyriker med mange gode dikt på samvittigheten. Hun hadde også med seg Gerd W. Rosendal, som fra 1976 til 1993 underviste ved det nu nedlagte Borgen litteraturakademi i Arendal. I løpet av det omkring times lange foredraget fikk de omkring 25-30 tilhørerene en grundig innføring i den norske lyrikken fra 1945 og frem til utpå 70-tallet en gang, med visse trekk også fra ennu nyere tid. Blant de nevnte lyrikere, som disse to fargerike og kunnskapsrike quinder tok for seg, bør nevnes Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup og Gunvor Hofmo. Tove leste også to egenskrevne dikt, hvorav det ene skulle være sterkt inspirert av lyrikken til Moren Vesaas, noe vi tilhørerene fikk i oppgave å finne ut av mot slutten av foredraget. Da det faglige var over ble vi alle som en invitert på svart kaffe med kringle og boller til, noe som virkelig gjorde at det den gode samtalen fikk spinne videre på det vi hadde hørt på frem til klokken passerte 20.00. Min gamle mor var faktisk bare den nest eldste av de som satt og lyttet. En 91 år gammel moster av en av quindene i salen var også med og kom i snakks med mor under kaffepraten den siste timen. Jeg er glad jeg takket ja til denne invitasjonen, som kom ganske så brått på meg da Tove telefonerte i går aften. Mor hadde nok også godt av å komme seg utenfor villaens 4 vegger, selv om hun riktignok også hadde seg en tur til Klepp hos min søster i helgen.

Nu over til super-hundreåringene igjen - ja, det skjer merkverdig meget på den fronten denne uken. Storbritannias eldste person, Florrie Baldwin, feiret i går sin 113-års dag med hele familien til stede. Datteren Maisie Worsnop (88) forteller at moren har vært enke de siste 36 årene og at hun nesten aldri har vært syk i løpet av sitt usedvanlig lange liv. Sammen med sine to sønner på 62 og 61 år samt deres hustruer, et av Florries oldebarn og to av jubilantens tippoldebarn hyllet i går 88-åringen sin mor med et kakekalas av de sjeldne på gamlehjemmet, hvor 113-åringen har bodd siden 2001. Et av barnebarna kan fortelle at bestemoren var i fullt arbeid til hun passerte 75 år og at hun faktisk ønsket å arbeide ennu lengere, noe som dessverre ikke var lovlig på den tiden. Da Florrie ble født satt den 76 år gamle dronning Victoria på den britiske tronen og i årenes løp at hun opplevd utrolige 27 statsministere. Man hever sin kaffekopp og sender de beste lykkeønskninger til gamlehjemmet!

Dagen har ellers forløpt som normalt med diverse plikter i skoleverket, påfølgende middagslaging her i villaen og nu sitter man altså og nyter livet med rød mikstur og svart kaffe i betryggende nærhet mens man leser litt nyheter, undersøker internettversjonen av Gotha-kalenderen og ellers skriver dagens innlegg her. Jeg synes i grunnen det er verdt å skryte litt av at jeg behersker computeren og internettets verden såpass bra som jeg nu gjør. Det er mange på min alder (kolleger inkludert, dessverre) som gruer seg hver gang noe skal gjøres, som krever bruk av en computer. For ikke meget lenge siden - kanskje i høst en gang - lærte jeg bort en hel del om hvorledes man kan finne opplysninger om ditt og datt på internett til en kvinnelig kollega som faktisk er noen få år yngre enn meg. Skål!

En god aften bedes fra villaen! Toril
Site Meter