tirsdag 31. mars 2009

Noen ord fra fredagens drikkegilde m.m.

God aften!

Det gleder undertegnede stort at ens leserskare efterhvert har blitt noget betydelig. Man hever koppen med eggelikør i ekstase!

Før jeg skriver litt fra fredagens sammenkomst i villaen må jeg informere eder om at Gladys Degroat har avgått ved døden i Cuddebackville, New York, bare en knapp måned før hun hadde kunnet feire sin 110-års dag. Avdøde var datter av David og Mary Platt. Moren gikk bort da hun var bare 40 år, mens faren døde i 1939, knapt 70 år gammel. Farfaren, den av besteforeldrene som levde lengst, ble 83 år. Gladys ble allerede i 1917 gift med sin ektemann gjennom 64 år, Millard Degroat. Ekteskapet ga to døtre, hvorav Beatrice ble bare 17 år gammel. Den andre datteren, Dora Sparling, gikk bort i 2001, 83 år gammel. Gjennom henne opplevde Glayds å bli både bestemor, oldemor, tippoldemor og nylig også tipptippoldemor. Man kondolerer.

Så til fredagens aldri så lille sammenkomst her oppe på Eiganes i undertegnedes beskjedne, dog samtidig ærverdige villa. Det var ikke det helt store antallet som dukket opp, men de 5 som var der inntok alle sterkere saker - og det til fulle. Forutenom min skallede nabo og meg selv kom Hildegunn, Turid og naboens kamerat Helge. Jeg skal ikke detaljere alt vi foretok oss og talte om i løpet av aftenen, men jeg kan nevne at vi hygget oss stort med spørrespill på bordet deler av aftenen og når vi tester de små grå kan det gå ganske så seriøst for seg her oppe. Det skal med rette sies. Naboen og jeg var på lag mot de tre andre og spillet gikk ut på at vi trakk spørrekort annenhver gang i diverse temaer og testet ut hverandre lagvis. Denne gangen gikk det andre laget av med seieren, dog med knapp margin, og jeg tør skylde på to årsaker til at den skallede og (for aftenen ikke fullt så) lærde quinde ikke klarte brasene denne gangen. For det første var de andre tre på laget og for det andre fikk vi ganske mange spørsmål innen sport, film og musikk og slike temaer har man nu engang ganske så lite greie på, rett og slett. Det er i grunnen under min verdighet å sette seg inn i hvem som synger hva innen pop og rock og hvem som vant fotball-VM da og da.

Det ble for min egen del inntatt ganske meget vodka med svart kaffe til denne aftenen, men de andre var litt flinkere til å drikke både det ene og det andre. Siden været var noget uggent ble vi enige om ikke å bevege oss til byen denne gangen, noe som også var lurt om man tenker på den økonomiske siden av saken. Tiden gikk ganske fort, husker jeg, dvs. jeg husker jo ikke så rent meget, altså, men det er jo nettopp i slike situasjoner at tiden flyr så rent i fra en. Jeg husker at vi talte meget med hverandre og hørte på mye rar musikk utover natten, dessuten stekte jeg egg og skar opp brødskiver en eller annen gang før klokken tre, noe gjestene satte meget pris på. Helge dro hjem efter å ha inntatt nattmaten, men vi andre ble sittende ennu en halvannen times tid før vi avsluttet det hele og gikk hver til vårt. Turid ankom og forlot villaen i tantens bil, denne gangen, fordi mopeden er til reperasjon for tiden, mens Hildegunn tok bussen opp hit og ble kjørt hjem av Turid da vi avsluttet her. All honnør til Turid, altså, som tør kjøre nattestid efter å ha inntatt alkohol, selv om hun dog drakk minst av oss 5. Skål for det!

I følge min skallede nabo skal det arrangeres et eller annet opplegg for oss homofile og lesbiske på Gaffel og Karaffel nu på lørdag. Han visste ikke hva slags opplegg det skulle være snakk om, men jeg har jo hørt at stedet prøver å tiltrekke seg den skeivere delen av byens befolkning fra tid til annen nu efter Stings bortgang. Når jeg tenker meg om fikk jeg vel kanskje et varsel på Facebook om noe slikt i går? Jeg skal undersøke saken nærmere efter jeg har skrevet ferdig dagens innlegg her. Før jeg gjør det må jeg nesten nevne at vi har et begredelig vær i dag, ja det var like ille i går også. Graderstokken viser 7 varmegrader, tåken ligger lavt og det har regnet og blåst mer eller mindre i hele dag, riktignok med noen tørrere perioder innimellom. La oss nu få sommer og sol snart, sier nu engang jeg! Det er da for svarte april i morgen!

Ydmykt, Toril

mandag 30. mars 2009

Hattie Lafayette 112 år i dag

God aften!

Enkefru Hattie Lafayette fra California, USA, feirer i dag sin 112-års dag hjemme hos barnebarnet Gloria Francis (72), som siden 1997 har tatt seg av sin meget seiglivede bestemor. Gloria forteller at bestemoren fremdeles er klar som få i øverste etasje og at de to pensjonistene fra tid til annen kan fly litt i tottene på hverandre, selv om de for det meste er gode venner. Et tippoldebarn oppholder seg også for tiden i huset, humrer Gloria, som synes det nesten bliver for mange generasjoner å forholde seg til på en og samme gang. Hattie har nemlig for lengst blitt tipptippoldemor, men foreløpig bor ikke alle under et og samme tak. I følge enkefru Francis gjorde hun på 1990-tallet en avtale med sin søster om at hun skulle ta seg av bestemoren mot at søsteren tok seg av moren (Hatties datter), som dessverre fikk den meget lumske sykdommen Alzheimers for mer enn 10 år siden. Glorias mor døde for noen år siden og nu er også søsteren borte, forteller Gloria, som også kan fortelle at Hatties andre datter også vandret hen for få år siden. "De passerte begge 80 år", forteller Gloria om sin mor og moster, samtidig som hun understreker at hun kommer til å ta seg av bestemoren til en av dem dør. For å lese mer om 112-åringen, klikk her: http://www.mlive.com/news/jackson/index.ssf/2009/03/albion_woman_celebrates_112t\h.html

I Nebraska feiret man også et kalas av de sjeldne nu i helgen. Leona Gleed rundet 109 år og dagen ble naturligvis feiret på sykehjemmet, hvor hun har bodd de siste årene. Hennes datter,Celesta Cooke, som holder til i en leilighet i tilknytning til sykehjemmet, var blant gjestene som hyllet denne fantastiske quinde. Hennes tvillingbror døde i 1990, vel 90 år gammel. I Canada har en quinde ved navn Flora Thibodeau nylig feiret sine 108 år, men siden den tilgjengelige artikkel var på fransk ble den lærde quinde ikke så meget klok på innholdet. I Sveits har Rosa Rein feiret sin 112-års dag sist uke. Det har virkelig vært en uke til hyllest av våre eldste nu. I Frankrike feiret enkefru Olive Deschamps sin 108-års dag nylig. Hun har vært enke siden 1953 og mistet sin eneste sønn allerede på 1970-tallet. I følge visse kilder skal Olive ha hatt en fantastisk svigerdatter, som tok seg av henne og sørget for at hun fikk pleie og stell i eget hjem helt frem til for 4 år siden, da navnte quinde til slutt fikk nok med å vaske seg selv.

I Nederland har landets eldste mann, Jos Wijnant (egentlig Josephus Gerardus Antoonius Wijnant), feiret sin 107-års dag, 27. mars. Dagen ble feiret med et kalas av de sjeldne på sykehjemmet, hvor han de siste årene har holdt til. Herren kan fortelle at han har levd et sunt og moderat liv og hans egen bestefar (som ble født så langt tilbake som i 1826) ble hele 92 år, noe som var en særdeles høy alder for 90 år siden. Mange av herrens slektninger var med på hyllesten av slektens patriark sist uke, inkludert den aldrende datteren, som kan sees på følgende video av begiveneten sammen med Jos: http://www.ad.nl/binnenland/3109956/Oudste_man_van_Nederland_is_107_jaar.html

En quinde ved navn Hilda Lacroix rundet 110 år for et par måneder siden, opplyser hennes barnebarn, Pamela Nett, i en bulletin til vår gruppe for super-hundreåringer nu i dag. Dessverre lot nevnte barnebarn være å komme med flere opplysninger, i alle fall ennu, men man håper på mer informasjon efterhvert. I USA har Agnes Wetzel (født Pfister) feiret sin 109-års dag, men også her er det sparsomt med opplysninger så langt, bortsett fra at hun skal holde til ved Pittsburgh-området. Undertegnede tør anta at denne Agnes har tyske aner, jmf. både efternavn og pikenavn. Til slutt må jeg informere eder om to dødsfall. Tidligere lærerinde, Sally Gelago fra Florida, avgikk ved døden den 23. februar, innpå 110 år gammel. Hun skal ikke ha efterlat seg barn. I den amerikanske delstaten Oregon er Clarice Pearson død, 110 år gammel. Hun ble stedt til hvile nu i helgen, opplyser en anonym kilde, som ikke var sikker på akkurat hvilken dato hun døde, men hun skal ha vært født i desember 1898. I følge samme kilde var hun gift med sin ektemann i utrolige 74 år. Man kondolerer og avslutter herved temaet super-hundreåringer for denne gang.

Det er ikke hver dag det skjer så meget på super-hundreåringer-fronten, men denne gangen ble det så meget å skrive om at jeg rett og slett utsetter til i morgen å referere fra fredagens kalas i villaen, så har jeg noe å skrive om da også.

En god aften bedes! Toril

torsdag 26. mars 2009

Noen få ord mot natten

God aften!

Kun et kort innlegg nu i aften siden klokken har passert 22.30 allerede og en hard dag i skoleverket venter i morgen. Vi har et uvær av de sjeldne i byen nu i skrivende stund med sterk kuling og kun tre usle varmegrader, noe som gjør at det har blitt skikkelg huskaldt nu. Jeg måtte la parafinkaminen gå i et par times tid i aften slik at mor og jeg kunne se på nyhetene uten å forfryse oss. Det hjalp også med en god og varm kopp svart kaffe.

Lærergjerningen går nu sin vante gang og får jeg tid før morgendagens kalas i villaen - min mor skal jo bort og da skal musene danse på bordet(!) - så kommer det et innlegg da også.

"Dog røff på si,
med mor i seng
har jeg nok med
at jeg skal stri"

Toril

tirsdag 24. mars 2009

Dagens rapport fra den lærde quinde


God aften!

Det later til å være vanskelig å få ansatt ny rektor ved skolen. I dag ble vi informert om at det ennu ikke har meldt seg egnede kandidater til stillingen som rektor, til tross for at han forsvinner i slutten av april, atså allerede om en drøy måneds tid. Kun en søker skal ha søkt på stillingen og annen gangs utlysning er nu i avisene, ble vi informert om på eftermiddagens allmøte. Det er bestemt at skolens kvinnelige inspektør blir konstituert rektor f.o.m. slutten av april og inntil ny rektor er på plass, mest trolig ikke før til juli/august en gang. Hun skal også fortsette med noen av oppgaven hun har hatt som inspektør, mens resten av arbeidsoppgavene skal fordeles på oss seksjonslederene. Hva dette mer konkret vil innebære av ekstraoppgaver på undertegnede vil bli bestemt enten rett før eller rett efter påske. Det har blitt nevnt at ting som går konkret på de fag, som sorterer under min seksjon, vil bli opp til meg å ta meg av i større grad samt at det vil falle mer på meg det å sørge for at eksamener og tentamener, som tilhører språkfagene, blir gjennomført slik de skal. Dessuten vil trolig vi seksjonsledere få ansvaret for å hente inn vikarer samt å ordne med timeplanen for våre fag. Tiden vil vise hva mer konkret dette vil innebære.

Jeg hadde også et 45-minutters møte i seksjon for norsk samt fremmedspråk nu i eftermiddag. Vi norsklærerene ble enige om at elevene skal få prøve seg i en språkdebatt i plenum i løpet av april måned, riktignok trinnvis, slik at de får bedre trening i å tale foran små forsamlinger og mer kunnskap om den meget viktige språkdebatten, som til enhver tid preger de lærde kretser av samfunnet vårt. Vi diskuterte også bruk av computer i undervisningen og fikk en lærerik oppdatering fra kollega Trond om hvorledes vi lettere kan holde styr på internett som hjelpemiddel og middel til juksing nu i en tid da man snart kan få hjelp til absolutt alt over internettet. Han talte også om det nyeste retteprogrammet for word, som nu har begynt å bli tatt i bruk av stadig flere elever. Jeg holdt også en kortfattet høytlesning fra en morsom språkfaglig artikkel fra språkrådet i deres siste nummer og til slutt orienterte jeg litt om datoer for vårens eksemener og tentamener, kontrollerte at alle hadde riktige datoer og informerte om og delte ut de nye reglene for skriftlig eksamen i norsk og engelsk, som later til å bli litt forandret fra hvert eneste år. Så tok vi fri for dagen, klokken 15.30.

I dag tok jeg bussen hjemover fordi naboen sluttet tidlig på eftermiddagen. Jeg gikk av i nærheten av Prix og fikk handlet inn middagsmat og andre matvarer for godt over 300 kroner. Jeg laget fleskepannekaker til mor og meg i dag, faktisk såpass mange at vi har middag også i morgen, så sant ikke mor spiser opp alt til lunsj, da. Mens vi nøt en kopp kaffe attpå middagen kom min søster Anne-Grethe på uventet visitt til villaen, akkurat i tide til å få en kopp kaffe fra kaffekjelen. Hun fortalte at hun egentlig ikke hadde noe spesielt ærend i Stavanger, men at hun hadde lyst til å hilse på mor og meg fordi det var relativt rolig på bondegården nu i dag. Anne-Grethe er min yngste søster av oss 4 og er en heller sjelden gjest her oppe på beste Eiganes, men så har hun da også sitt å stri med på gården, hvor de har både dyr og driver med poteter. Vi satt på kjøkkenet en knappe to timers tid og talte om løst og fast og Anne-Grethe lurte på om mor hadde lyst til å komme på helgebesøk fra fredag til lørdag for å spise god middag og få litt frisk luft. Det ble bestemt at mor blir hentet fredag eftermiddag, noe som passer utmerket fordi jeg da kan invitere til et realt kalas i villaen, uten å måtte ta hensyn til gamlemor på kammerset. Man hever kaffekoppen til en skål!

Mary Pearson Tankursley fra Texas rundet 108 år i februar. Man gratulerer med vel overstått kalas! Marsene Zohos fra Idaho, USA, født i Hellas, gratuleres med sin 109-års dag i disse tider. Da man ikke har funnet bilde av navnte quinder velger jeg å publisere et bilde fra 1994 i stedet, tatt av Marie-Louise Meilleur og hennes 86 år gamle datter, Gabrielle, på 114-års dagen i august det året. Enkefru Meilleur var 117 år da hun døde våren 1998. Hun var fra Canada og kun Sarah Knauss (1880-1999) og Jeanne Calment (1875-1997) har med sikkerhet levd lenger enn henne. God fornøyelse.

Toril

søndag 22. mars 2009

Noen ord fra helgen

God søndag!

På fredag kom frøken Hildegunn (den frivole quinde fra Saxemarken) og min skallede nabo på besøk i villaen for å nyte sterkere saker i godt selskap, i stedet for å innta det sterke i ensomheten hver for oss. Det var hyggelig av de to å dele sin tid med den lærde quinde noen timer mens helgen ble ringt inn til lyden fra ølflasker i øst og vest. Mor satt i stuen da naboen ankom og ble sittende også en god stund efter Hildegunns ankomst, hun tok seg til og med et glass med eggelikør og konverserte dannet sammen med oss andre. Dog var ikke klokken mer enn knapt nok 21.30 da hun trakk seg tilbake til sine indre gemakker bak kjøkkenet for å finne roen mot sengetid. Hildegunn hadde med seg "usle" 6 ølbokser denne gangen, mot normalt en hel kasse pils (riktignok pleier hun å dele den kassen på to personer, men dog). Naboen var også ytterst beskjeden til å smake på alkoholen, trolig i frykt for et nytt tilbakeanfall av podagra, men undertegnede nøt både hjemmebrent, vodka, kaffe, eggelikør samt konjakk, dog naturligvis ikke alt på en gang. De helt store hendelsene fant ikke sted i løpet av de 3-4 timene vi satt i stuen, men vi fikk lyst på en tur ned til byen for å undersøke hvorledes det sto til med utelivet på en gjengs fredag, så vi fikk en drosje til å hente oss rett før midnatt. Nu passer det med et nytt avsnitt.

Vel fremme i Stavanger sentrum, nærmere bestemt ved Breiavannet, bestemte vi oss for å ta oss en tur rundt omkring på høyre side av kaien, både i gaten ved selve kaien samt et par bakenforliggende gater. I det området ligger det haugevis med diverse utesteder og nu da Sting har fallert til et nivå hvor det ikke lenger er verdt å gå forbi der engang, fant vi ut at vi burde prøve noe nytt, denne gangen. Hvem vet, vi kunne jo bli positivt overrasket. Vi vurderte Backstage en stund, men de 100 kronene som måtte innbetales til vakten for hver av oss, gjorde sitt til at vi bevandret oss en gate lenger inn for å titte på folkelivet der i stedet for. Utenfor Newsman så det rimelig hyggelig ut, men efter å ha vært innendørs en stakket stund kunne vi dessverre bare konstatere at det var omtrent umulig å oppdrive tre sitteplasser i noenlunde nærhet av hverandre der inne, så vi gikk ut igjen og fortsatte vår jakt. Frøken Hildegunn klarte å mase såpass at vi ble med henne en tur inn i en eller annen kjeller i nærheten av Newsman - Champs eller noe i den duren - men der inne satt det nesten bare rockere, "grovarbeidere" og avdankede kvinnfolk, så jeg sa til Hildegunn at dette nok ikke var stedet for verken naboen eller meg. Heldigvis ble hun ikke sur for det og ble med oss ut igjen efter bare en 5-10 minutters tid og en kjapp øl - på henne.

Nu begynte vi å bli noget klare for å finne oss et hyggelig sted å sette oss ned og redningen ble et utested noget lenger syd i samme gate, som jeg mener het XO bar. Tilfeldighetene ville ha det til at vi sto ved siden av nevnte utested og et annet sted og vurderte hvor det så triveligst ut da en herremann i 40-årene plutselig ropte på oss og ble helt i ekstase over å få hilse på den lærde quinde. Jeg kan ikke si jeg husket denne herremannen fra tidligere anledninger, men det kan jo være så at jeg har konversert med han på sjøhusene en gang eller to evt. så husker han meg fra gaysir, selv om det nu er halvannet år siden jeg sa takk og farvel til det hersens nettstedet. Hildegunn fortalte meg senere på natten at hun visste litt hvem han var, men at hun ikke kunne huske hans navn, ei heller om det var fra sjøhusene eller Handelens hus hun husket han. Han spurte meg om han kunne få lov til å telefonere en kamerat for å fortelle at slikt et spesielt følge beæret XO bar med sitt nærvær, noe jeg ikke kunne nekte på, og han talte med dørvakten (åpenbart en bekjent av nevnte herremann) og ordnet det slik at vi kunne komme gratis inn alle tre, selv om prisen egentlig var 50 kr. per person. Jeg kan ikke si at jeg klager over slik en kongelig velkomst. Skål for det!

Inne på dette stedet var det god blanding av folk, alt fra 20-årige herremenn til virile quinder rundt de 50-55. En quinde rundt de 40 danset t.o.m. på bordet for oss i løpet av den drøye timen vi satt der - riktignok sitt eget bord - og levende musikk var det også, selv om man nok kan diskutere kvaliteten på musikken. Frøken Hildegunn gjenkjente også en lesbisk quinde samt noen homofile herremenn i varierende alder inne på utestedet, noe som var meget hyggelig, selv om kun Hildegunn var frekk nok til å gå bort til disse menneskene for å slå av noen ord med de. Da hun kom tilbake til bordet vårt, som var meget lenger inn i lokalet i forhold til nevnte personer, kunne hun fortelle at dette utestedet vissnok skulle være det nye skeive stedet i byen, noe jeg tviler litt på med tanke på at det neppe var mer enn en 8-10 skeive personer der inne, men det hadde vært hyggelig om det ble slik at man kunne treffes på et fast sted, igjen. Ryktene er dog mange. Noen påstår at Gaffel og Karaffel (Kniv og Gaffel, som jeg kom til skade for å skrive til Oldboy1944) er det nye stedet for oss skeive, andre igjen har pekt på Bøker og børst, mens det også går rykter om Cementen og Cafe del Mar. Ikke greit med såpass mange navn i luften... Får håpe at ting går seg til.

Klokken var ennu ikke 01.30 da vi bevandret oss ut av lokalet for å komme oss trygt hjem til villaen. Hildegunn var innom et sted ved torget som selger kebab og kjøpte seg nattmat, men når det var vel gjennomført bevandret vi oss oppover til Eiganes igjen og det via gravlunden, hvor vi ikke så et eneste spøkelse(!). Det skjedde ikke noget stort resten av natten, men vi ble nu dog sittende oppe til klokken hadde passert 4 på morgenkvisten før vi gikk hver til vårt. Jeg satt igjen med følelsen av å ha hatt en meget hyggelig aften da jeg ble alene den natten. Ikke verst.

Lørdagen tilbrakte mor og jeg i vår tosomhet i villaen. Jeg var en tur på Helgøs matsenter på dagtid, dessuten telefonerte både min søster Sissel og frøken Hildegunn den eftermiddagen, men det var roen og stillheten som preget det meste av dagen. Det ble meget Nrk, kaffe og lesing på aftenen, men det var nu ganske så godt det også. I dag hadde jeg naboen over på søndagsmiddag; indrefilet med poteter, grønnsaker og saus med rødvin til. Det smakte rett og slett fortreffelig, men så fikk jeg da også meget skryt av både han og min mor for god mat. Desserten ble kaffe med iskake til og hele gildet varte i tre timer før naboen takket for laget.

Man ønsker sine faste lesere en god uke! Toril

torsdag 19. mars 2009

Noget redusert helsetilstand i dag

God aften!

Jeg klarte å fullføre mine undervisningstimer i klasserommet i dag, til tross for at jeg har blitt forkjølet og generelt noget uggen i formen det siste døgnet. Jeg måtte nylig ta meg en dispril mot hodepinen og har store planer om å legge meg tidlig i håp om å sove av meg elendigheten, selv om jeg frykter at jeg har blitt angrepet av et eller annet virus igjen. Planen er å komme seg til skolen også i morgen, men tre heftige timer i kokkesalen samt en norsktime kan bli for meget, så jeg kommer til å se an formen når jeg står opp i morgen og går på jobb kun hvis jeg er litt bedre. Jeg orket ikke noe styr rundt middagsmaten i eftermiddag så det ble til at jeg bare stekte egg samt et par karbonader, som mor og jeg spiste med brødskive til. Det smakte faktisk godt det også.

Vil dog benytte dagens innlegg til å gratulere Ramona Francis fra New Jersey, USA, med vellykket feiring av sin 109-års dag. Datteren på 72 kan fortelle at moren fremdeles er sprek for alderen, selv om hun har bodd på et gamlehjem noen år nu. Ellers er man noget bekymret over helsetilstanden til britiske Henry Allingham (112), som nu visstnok skal ha begynt å skrante noget. Hvis han lever til 28. mars vil han bli Storbritannias eldste mann gjennom tidene, så man krysser fingrene. (Den forrige rekorden hadde en viss John Evans, som var 112 da han døde i 1990).

Jeg sitter i skrivende stund og røyker, noe som sikkert er dumt med tanke på helsen, men jeg vet i grunnen ikke hva annet jeg kan nyte, heller, så det blir nu engang slik. I morgen er planen at naboen og Hildegunn skal komme hit for noen timers hygge med sterkere saker på bordet. Håper helsen tilsier at jeg ikke behøver å avlyse.

Toril

onsdag 18. mars 2009

Ikke meget tullball nu midt i uken

God aften!

Efter helgens ville drikkegilde er det nesten godt å ha vært tre dager i klasserommet igjen nu med plikter innen oppdragelsen av dagens ungdom. Det er rett og slett flaut å havne såpass utpå når man skal hygge seg med gode venner - i en alder av over 60 år. Jeg talte med frøken Hildegunn i går eftermiddag og det skal stå bra til med Jarlfrid, bortsett fra en ille hodepine på søndag og mandag. Nu ja, det kunne gått så meget verre. Jeg fikk for øvrig en krass melding på facebook efter mitt siste innlegg i bloggen med klar tale fra en av byens lesber om at hun synes Hildegunn, Jarlfrid og undertegnede er en skam for hele det skeive miljøet på nord-Jæren, dessuten mente hun å vite at det var vi som sto bak utkastelsen av en annen lesbisk quinde fra en fest nede på sjøhuset i fjor, men jeg har da ikke engang hørt om en slik episode, ei heller har jeg hørt om noen ved navn Britt. Klapp igjen, quinde(!), sier man til den slags.

I går var alle lærerene og ledelsen samlet på personalmøte fra klokken 15.00 til klokken 17.00. Møtet var todelt med en halvdel hvor en hyggelig herremann fra universitetet talte om barn med oppvekstproblemer og lignende, som igjen fører til uroligheter og konsentrasjonsvansker i klasserommet. Hvorledes man kan takle slike ting jmf. dagens pedagogiske vinder ble gått igjennom i tillegg til at man så vidt var innom nærliggende problemer, som mobbing av medelever som forsvar for egen usikkerhet. Den siste timen oppdaterte rektor og inspektør oss på ting som hadde blitt tatt opp på et møte hos skolesjefen nylig. Ledelsen gikk også igjennom en del personalpolitiske ting, tok opp budsjett- og vikarsituasjonen og brifet oss på hvorledes reglene for sykemelding, egenmelding og andre fraværsregler skal fungere. Et par andre småting ble også tatt opp, men det var av mer sart art og bør ikke gjengis her grunnet reglene om taushetsplikt. Mandagen og tirsdagen har ellers forløpt som normalt, både her i villaen og under skolens tak. Således lar jeg være å detaljere ukens to første dager noe mer.

Dagens mest dramatiske hendelse, som i grunnen var ganske så udramatisk, skjedde på skolens parkeringsplass. En av mine kolleger fikk en liten bulk i støtfangeren samt et knust baklys efter å ha blitt dultet borti av en eller annen bilist, som visstnok ikke skal ha hatt noen tilhørighet på skolen. Heldigvis var quinden såpass ærlig at hun kom inn for å finne vedkommende bileier slik at man fikk fylt ut de nødvendige skjemaer. Det rare er at det sikkert blir flere tusen kroner å betale, tross slik en minimal skade, men det er vel det som gjør at tarvelige bilmekanikere ofte tjener mer enn en lærerinde på et år, vil jeg tro. (Neida, man er ei bitter, i alle fall ikke særlig meget). I norsktimen nu i dag dreide det seg om nynorsk og da for det meste om de viktigste forskjellene fra bokmål. Jeg er ikke kjempeflink til å skrive nynorsk selv, rett og slett fordi jeg ikke bruker det til daglig, men med lærerveiledningen og ordboken i nærheten samt tungen rett i munnen så pleier det nu engang å gå bra. Da jeg kom hjem i eftermiddag varmet jeg opp en fiskegrateng omkring 45 minutter i stekeovnen og kokte poteter til slik at mor og jeg skulle få i oss en god middag. Dessert ble det også, men den orket vi ikke innta før en hel time efter middagsmaten, men den besto i alle fall av hver vår berlinerbolle med svart kaffe til. Litt kos midt i uken må man ha lov til å unne seg, synes jeg.

Nu kommer det litt om våre eldste igjen. For tiden har man bl.a. diskutert bestemoren til den kjente artisten, Sammy Davis jr. (1925-1990) i gruppen for super-hundreåringer. Hun het Louisa Sanchez og var utrolige 112 år gammel da hun gikk bort i 1996. Hun overlevde altså sitt berømte barnebarn med 6 år! I likhet med Mildred JaMais (mor til avdøde Connie Haines) var også Louisa meget aktiv i oppdragelsen av sitt barnebarn fordi foreldrene ofte var på reisefot. Sammys mor, Elvera Davis, var nemlig danserinne med stor suksess og var såpass sprek at hun til og med danset på sin 90-års dag i 1995. Alle disse tre generasjonene finner man meget lesestoff om på internett, om man skulle ønske en dypere kjennskap til familien. Sammys mor døde forøvrig i sitt hjem i New-York høsten 2000, 95 år gammel. Vil også gratulere Florence McCoy fra Nord-Carolina med vel overstått 108-års dag nylig. Enkefru Jeanette Pluim, California, døde 9. mars, 110 år gammel, efter å ha overlevd alle sine søsken, sin ektemann og sønnen Richard. Hun ble super-hundreåring i oktober i fjor. Man sender hennes nieser og nevøer varme tanker. Noen nyheter fra de eldste i Norge har man ikke funnet i det siste, noe som jeg tolker som et tegn på at alt står bra til.

I aften har jeg en del forberedelser å gjøre til i morgen og fredag, men først og fremst akter jeg å ta meg en kopp kaffe, en aldri så liten eggelikør og en rød mikstur mens jeg leser litt nyheter fra diverse nettaviser. Forøvrig sender jeg en hilsen ned til Thailand og vit at min skallede nabo har meget lyst til å hilse på Dem nu i sommer, Oldboy1944. Skål!

Toril

mandag 16. mars 2009

Kaotisk drikkegilde i helgen

God aften!

Denne gangen var det bare så vidt alle i den faste gjengen, som på det nærmeste ukentlig herjer i villaen, overlevde helgens ville drikkegilde, natt til lørdag. For å starte med begynnelsen så kan jeg presentere eder for de gjester, som holdt meg med selskap under før-kalaset i villaen. Følgende deltok: frøken Hildegunn, frøken Jarlfrid, frøken Turid, frøken Anki, frøken Heidi samt min skallede nabo. Naboen ankom som den første og da bet jeg meg merke i tiden, rett og slett for å ha et utgangspunkt rent kronologisk sett. Armbåndsuret viste 19.48 i det den skallede ringte på ytterdøren og entret gangen fra trammen. Noget senere kom Turid humpende på mopeden sin helt fra Sandnes og kunne fortelle at det var stor politikontroll i den enden av Madlaveien som påtreffer sentrum. Heldigvis hadde hun ikke blitt stoppet. Anki og Heidi ankom hver for seg, begge omkring klokken 20.30, mens frøkenene Jarlfrid og Hildegunn ankom i en felles drosje omkring en drøy hlavtimes tid senere. Det var tydelig at sistnevnte quinder hadde inntatt pils en god stund da de ankom fordi stemningen var skyhøy fra første stund de var i villaen. Skål for det!

Anki hadde tatt med seg noen cd-er og det var kjempehyggelig gjort av henne. Musikksmaken hennes kan vel diskuteres, for å si det pent; Pink er ikke akkurat min stil selv om sangerinden er av det røffe slaget, men det var da også noget mer allmenn musikk i vesken hennes, bl.a. Abba, Cher og Bette Midler. Jeg la forøvrig inn motsatt veto noget senere på aftenen slik at jeg fikk mine tre favorittsanger av Cowboy-Laila, en røff Løten-artist som i grunnen bare Turid og jeg synes noget særlig om. Meget varierende musikk i løpet av denne aftenen, i grunnen, t.o.m. sjangeren hip-hop var vi innom et par ganger, selv om jeg ikke aner hvem artisten var og er. De sist ankomne hadde med seg en nesten full kasse med pils til før-kalaset samt en halvflaske med chili-vodka, som Jarlfrid hadde fått i gave av en ukrainsk "nett-venninne". Jeg tok meg en aldri så liten skvett av den vodkaen, men vondere drikkevarer har jeg aldri tatt i min munn, så det ble med den ene skvetten. Sterk var den også rent alkoholholdig sett, et sted mellom 50 og 60%, mener jeg å huske. Jeg husker ikke hva Anki inntok, men Heidi nøt rusbrus fra bokser samt noget øl fra flasker. Min skallede nabo nøt, som alltid, konjakk, mens undertegnede holdt seg til svart kaffe med vodka oppi samt et og annet glass med eggelikør ved siden av, for smakens skyld. Frøkenen fra Sandnes drakk pils samt noget gin, som hun blandet med juice (tror jeg).

Vi hadde det kjempefestlig i lange tider denne aftenen, enkelte av oss svingte seg til og med på dansegulvet til de sangene som egnet seg for den slags. Denne gangen hadde også Turid husket å medbringe en av sine mange bøker med vitser av det grovere slaget, så vi fikk oss mang en latter eftersom hun leste opp den ene vitsen råere enn den andre. Noen av oss tok også et slag med poker før midnatt, men Hildegunn og Jarlfrid var så beduggede at det var nesten håpløst å konsentrere seg om annet en nevnte quinders høyrøstede tullesnakk. Vi spilte ikke mer enn et par runder før vi ga opp. Jeg prøvde forresten å få de to til å drikke litt vann før jeg ordnet med drosje til oss, men jeg tror bare det var Hildegunn som drakk litt av vannglasset. Min meget myndige mor var også innom stuen omkring klokken 23.00 - 23.15 og minnet meg på at hun ønsket å legge seg, med det mål får øyet å få seg noen timers søvn. Jeg lovet henne å være ute av huset før midnatt.

Det må ha vært blandingen av pilsen og denne skumle, ukrainske vodkaen, som gjorde at det ble slutt på festlighetene - og det brått. Vi hadde akkurat kommet oss ned til torget i sentrum og hadde gått ut av drosjene da Jarlfrid, som forøvrig hadde vært helt håpløs på turen ned til byen - stakkars drosjesjåfør, sier nu jeg - gikk i bakken med et spetakkel uten like så mobiltelefonen føk flere meter av gårde bortefter torget. Hildegunn ble delvis dratt med i fallet og mistet ølflasken på det harde torg-underlaget slik at den knuste i tusen knas. Jeg må ha vært den eneste, som ikke bivånet opptrinnet i det det skjedde, fordi jeg var opptatt med å legge ut for turen ned til byen (efter å ha gjort avtale med de andre om at de ville koste drikkevarene samt inngangspengene til festen), men jeg snudde meg naturligvis rundt efter få sekunder for å undersøke hva som foregikk og det var nesten humoristisk å se på de gale, dog var det morsomt kun for en stakket stund. Det viste seg at Jarlfrid hadde mistet bevisstheten og at det skulle ta sikkert 2-3 minutter før hun lot til å komme til virkeligheten igjen. Dog er det umulig å si om det var fallet eller alkoholinntaket, som ble for meget for hennes øverste etasje, men det ble i alle fall sporenstreks telefonert efter ambulanse, som heldigvis allerede innen de neste 3-4 minuttene ankom torget, hvor det hadde samlet seg en hel mengde med nysgjerrig forbipasserende.

Nu skjedde det meget. Onkel politi hadde ankommet kort tid før ambulansen, men lot til å være mer opptatt av den siste gjenlevende ølflasken, som Hildegunn tabbet seg ut ved å la stikke opp fra kåpen slik at den ble observert. Den kvinnelige konstabelen hjalp Hildegunn og den skallede med å få Jarlfrid opp i sittende stilling før hjelpen ankom og tok henne med til Stavanger universitetssykehus, men til tross for denne dramatiske hendelsen klarte ikke Hildegunn å komme seg unna en meget heftig bot for drikking på offentlig sted. På grunn av hennes problemer med loven ble det til at jeg krøp inn i ambulansen for å følge Jarlfrid til hospitalet. Amulansen kjørte fort og ankom på bare to minutter, kunne jeg se på en stoppeklokke som ble startet i ambulansen for å følge med på et drypp man hadde satt på henne. Det slo meg som åpenbart at hun mest trolig bare hadde fått i seg for meget av det sterke, men det var nu engang greit å bli med henne i ambulansen, tenkte jeg. Hildegunn, Turid og den skallede ankom også hospitalet efter en 10-15 minutters tid. De hadde huket tak i en drosje et eller annet sted i sentrum så fort de hadde fått sjansen.

På sykehuset ble hun pumpet for en halvliter med mageinnhold, fikk jeg greie på av en meget hyggelig sykesøster, samtidig som de ga henne intravenøs væske gjennom en eller flere slanger, i alle fall så det slik ut. Hildegunn og jeg tittet begge inn til henne under behandlingen, som forøvrig hadde en meget effektiv virkning. Allerede en halvtimes tid senere kunne man tale normalt med quinden, som var meget lei seg for å ha brakt skam på oss der nede på torget. Hun fikk en meget stygg kul i siden på hodet efter fallet og diagnosen lød ved utskrivning neste formiddag på "lettere hjernerystelse". Godt man var dannet nok til ei å nevne pumpingen og alkoholinntaket i papirene. Omkring klokken halv to reiste naboen, Turid og jeg tilbake til villaen for å slappe av efter all dramatikken, mens Hildegunn ville bli igjen for å støtte Jarlfrid utover natten og morgenkvisten. Hildegunn refererte meget til meg dagen derpå. Noe visitt ved De røde sjøhus ble det ikke denne gangen og i følge Heidi, som telefonerte meg søndag eftermiddag for å høre nytt om Jarlfrid, hadde vi gått glipp av det som den ene av pengeinnkreverene ved døren hadde referert til som "vinterens mest besøkte fest". Sammen med Anki hadde hun vært på festen og storkost seg til fulle sammen med mengdevis av virile quinder fra omkring de 20 og til rundt 60 år. Jeg vet nu ikke hvorledes jeg skal stole på dette skrytet av festen, jeg, fordi det er noget merkelig at akkuret den eneste av vinterens fester jeg går glipp av skal være så fantastisk når de andre har stått til terningkast 4, maximum. Dog er det naturligvis mulig at denne festen var virkelig bra, men det vet nu engang ikke jeg som dessverre ikke fikk beæret den med mitt nærvær. All honnør til Elisabeth, Arve, Morten og de andre ildsjelene, i alle fall!

Vi tre ble sittende i villaen til klokken passerte halv 4 før Turid følte seg edru nok til å ta mopeden fatt igjen. Turid har visstnok noen lure stikkveier hun kjører store deler av veien til Sandnes, slik at hun skal unngå å bli tatt for kjøring i beruset tilstand. Politiet bryr seg sjelden med å undersøke gater i boligstrøk midt i festerushet. Naboen og jeg drev og ryddet litt i stuen få strakser efterpå, da det ringte på ytterdøren. Til min store overraskelse sto der unge Stxxxxx (som sammen med et par andre unge herrer har vært innom villaen før) samt en eller annen Geir - ukjent for meg - med forespørsel om det var god gang i villaen, noe jeg dessverre måtte riste på hodet til. Da var han rask med å spørre om han ikke kunne få låne et gjesteværelse i natten fordi de ikke hadde noe sted å være, men da måtte jeg si nei - dog i ydmykhetens navn. Jeg kan da virkelig ikke bedrive noe pensjonat, heller, der synes jeg grensen må gå. Dessuten var de sikkert bare ute efter et sted å hygge seg under samme dyne og den slags synes jeg lite om, med tanke på at minst en av herrene har en annen som venter hjemme. Akk ja, den ungdommen, den ungdommen. Naboen humret godt fra gangen mens jeg talte med de unge, hørte jeg, men jeg står fremdeles fast ved at jeg gjorde rett i å sette ned foten. Dette ble i grunnen siste kapittel fra en ganske så spesiell aften og natt.

Og med dette referatet har jeg plutselig ikke tid til å skrive noe fra resten av helgen, men så skjedde det da heller ikke særlig meget resten av helgen. Nu må jeg forberede noget til morgendagens undervisning. Først skal jeg dog rulle meg en aldri så liten rød mikstur...

Toril

fredag 13. mars 2009

Plikter i skoleverket i dag, men nu tar man helg!

God eftermiddag, godtfolk!

Så var det fredag den 13. igjen da, akkurat som sist det var LLH-fest i regi av LLH-Rogaland. Hadde jeg husket hvorledes man regner slik matematikk skulle jeg funnet ut hvor stor sjansen er for slikt et sammetreff, men jeg har nu engang glemt hvorledes man regner ut den slags. Kanskje min skallede nabo kan finne det ut for meg i aften, hvis da ikke en eller annen leser besitter den slags kunnskaper. Man hever kaffekoppen! Forøvrig er det 6 varmegrader og lettskyet i Stavanger nu i dag.

Tre timer i kokkesalen er ikke bare til å spøke med, særlig ikke i selskap med en gjeng ungdomsskoleelever, men undertegnede overlevde nok en økt der nede i varmen. Disse tre timene faller på fredag eftermiddag hver uke, så man får en røff avslutning på arbeidsuken, det skal med rette sies. Det var lapskaus med grønnsaker, pølsebiter og kjøttkakebiter oppi, som var prosjektet for elevene i dag. I formiddag hadde jeg en times undervisning i norsk. På grunn av at noen elever har en del problemer med grammatikken når de skriver stiler valgte jeg å bruke denne timen til å repetere grunnleggende grammatikk, som verb-endinger og regler for bruk av artikler foran substantiver. Dessuten var jeg innom noen regler for hvorledes man i dag ofte kan velge den ene eller den andre sidestilte formen når man skriver, men at man bør unngå å blande f.eks. a- og en-endinger for meget, men heller velge enten eller. Tror elevene fant timen nyttig, men sikkert også litt kjedelig. Nyttig var den, i alle fall, selv om alltids noen er uenige.

I går hadde jeg en meget bedagelig aften sammen med min mor i villaen. Hun satt med ukebladene sine og løste kryssord, mens jeg satt med en roman av Agatha Christie, som heter Nemesis, og prøvde å gjette hvem som kunne ha begått et mord. Jeg leste over halve boken i går og kommer til å ta den fatt igjen i morgen når helsen kommer seg igjen efter aftenens kalas. Det eneste jeg angret på i natt var et noget drøyt inntak av kaffe i går aften, som gjorde at jeg ikke fikk sove før omkring klokken ett, selv om jeg la meg et par timer tidligere. Det er ikke ofte jeg reagerer slik på kaffe, men efter 3-4 kopper på en og samme aften kan man vel ikke annet forvente, så jeg hadde meg selv å takke i natt. Det ble også til at jeg så opp til flere nyhetssendinger i går aften, så nu føler jeg meg oppdatert på politikk og de største hendelsene i verden igjen, selv om det sikkert har skjedd noget nytt igjen allerede i dag. Mor og jeg ble enige om at jeg skulle bestille en time til henne hos legen i dag, noe jeg nesten glemte å gjøre, men jeg kom plutselig på det rett før lunsjpausen var slutt i dag og fikk tatt nevnte telefonsamtale - og det i siste liten. Mor er ikke syk, men det er greit å få seg undersøkt fra tid til annen likevel, særlig med tanke på blodtrykk, hjerterytme og blodprøver for en 89-åring.

I aften kommer min skallede nabo samt frøkenene Hildegunn, Turid, Jarlfrid og Heidi på kalas i villaen klokken 20.30. Skjønt, naboen er invitert en time tidligere enn de andre. Planen er at vi skal gå i samlet følge til De røde sjøhus nede ved kaien her i Stavanger, hvor LLH-Rogaland altså holder sin månedlige sammenkomst nu i aften. Dørene der åpner i 22-tiden, men vi pleier sjelden å reise nedover før ved midnatt fordi det uansett er stille og rolig der frem til den tiden. Det er vel bare avholdsfolket som ankommer før klokken 23.30, vil jeg tro, siden de uansett ikke bryr seg om at det er billigere å innta sterkere saker på før-kalaser enn det er å kjøpe det i baren. Det er ikke hjemmebrent igjen i dunken nu, så det blir vel vodka oppi kaffen i aften, vil jeg tro, samt eggelikør i glasset og kanskje en og annen slurk fra noen av de andres drikkevarer. Særlig er Hildegunn spandabel, men jeg klarer ikke å innta så meget øl som de andre jentene gjør fordi jeg synes at det er alt for meget kalorier i øl i forhold til mengde alkohol. Skål for det! Festlig skal det bli i alle fall...

Nu noen ord om våre eldste. Man har sjekket opp den offisielle listen over Norges eldste nu i dag og på topp ruver Jenny Ida Sofie Hanssen fra Gratangen i Troms, født 30. april 1899. På andre og tredjeplass finner man Gudrun Omdahl Onshuus fra Drammen (født 17. juli 1899) og Ingeborg Johanna Mestad fra Bergen (født 15. november 1899). Norges eldste mann, Jørgen Bernhard Rustad fra Gjøvik (født 12. august 1900) ligger på 4. plass. På plass nummer 5 og 6 ligger Harriet Lange fra Stavanger (født 22. januar 1901) og Anna Marie Engen fra Eidsberg i Østfold (født 19. februar 1901).

Med disse faktaopplysninger ønsker man alle en god helg!

Toril

onsdag 11. mars 2009

Noen ord fra helgen og ukens begynnelse

God onsdag, lesere fra alle samfunnsklasser!

Nu er det på tide med noen ord fra villaen igjen, efter en uke uten et eneste innlegg. Det er ingen spesiell grunn til dette oppholdet i skriveriene; det har bare blitt slik, rett og slett. I formiddag lå forøvrig Stavanger under et tykt tåketeppe og ting så ikke meget lovende ut, men midt på dagen løste tåken seg opp og blå himmel samt strålende sol kom til syne. Det ble med andre ord en meget flott dag og graderstokken viser i skrivende stund knappe 5 grader nu efter solnedgang. Undertegnede nyter forresten en rød mikstur samt en kopp med oppspritet kaffe nu. Skål for det!

Noen ord fra helgen, som forløp relativt rolig, må jeg også ta med. Min skallede nabo, frøken Hildegunn og undertegnede nøt sterkere saker i villaen fredag aften. Det var meget hyggelig, selv om stemningen ikke sto i taket. Dog kan man vel heller ikke bestandig forvente full rulle av to quinder og en herremann i livets høst. Vi spilte kort, lyttet til god musikk og nøt hverandres selskap med god drikke i koppen og i flasker. Ved 23.30-tiden beveget vi oss rolig nedover til sentrum for å sjekke ut forholdene på Sting, byens skeive sted, som skal ha blitt noget redusert den siste tiden, jmf. diverse rykter. På Sting var det meget rolig da vi ankom og stort villere var det heller ikke da vi forlot lokalene omkring klokken 01.15, et kvarters tid før stengetid. Det er meget trist at Sting ikke lenger tilhører sjangeren nattklubb fordi en pub må stenge dørene 01.30 og det er så alt for tidlig for oss skeive folk - det skal med rette sies. Jeg tør anslå at det var omkring 15-20 personer i lokalene, begge avdelingene inkludert, og ingen av oss klarte å finne noen kjentfolk der inne, sikkert fordi klientellet besto av heterofile mennesker, og spesielt festlige av natur lot de heller ikke til å være. Hyggelig hadde vi det, tross alt, der vi nøt vår kaffe, vår øl og våre vinglass. Selv nøyde jeg meg med et glass vin samt en kopp svart kaffe under oppholdet. En ung, noget forvirret herremann i 20-års alderen kom bort til oss og konverserte dannet en god stund. Han påsto at han var heterofil og at han hadde mistet resten av kompisene sine et eller annet sted på byen, men jeg vet nu ikke helt om jeg kjøper den, da. Herren påsto nemlig at han ikke visste at Sting var et sted hvor skeive har en tendens til å vanke, til tross for at han var ekte siddis med leilighet på Storhaug. Jaja, han om det...

Hildegunn ville videre til skyggesiden (mest trolig Javel eller Taket) da vi kom til torget. Naboen og jeg ble enige om å stikke innom Subway, et sted hvor man kan få tak i enkel nattmat, og der kjøpte vi oss en baguette på deling, som vi nøt på veien hjem til Eiganes. Vi spaserte både til og fra byen, denne gangen, til tross for at det hele tiden var fare for regn, men vi klarte å unngå de verste bygene og godt var det. Vel hjemme ble vi sittende i stuen til klokken passerte tre før naboen gikk hjem til sitt eget hus rett ved siden av villaen. Det var hyggelig å sitte med naboen og filosofere over utelivet og det skeive miljøet generelt. Mon tro hvorledes det går med Sting nu når de stenger såpass tidlig, men det kan jo hende at de har mengdevis med kunder på dagtid, for alt hva jeg vet. Man kan jo også håpe på at det blir nattklubb der igjen ved en senere anledning. Resten av helgen forløp rolig med fjernsynet, en diktsamling av Gunvor Hofmo og kaffekoppen som underholdning.

Førstkommnde fredag skal jeg holde kalas i villaen igjen i forkant av festlighetene nede på sjøhuset den aftenen og natten. Den faste gjengen har allerede meldt sin ankomst og Heidi vurderer om også hun skal stikke innom meg før midnatt. Jeg gleder meg skikkelig til denne mars-festen og håper den blir av de bedre. Som ikke-medlem av LLH får jeg ikke informasjon om festene og andre saker relatert til LLH, men festdatoene står på internettsidene til organisasjonen, så noe problem er det så absolutt ikke å holde tritt med de viktigste hendelsene. Skål for det!

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere australske Jack Ross med 110-års dagen nu i dag. Herren har en datter på 80 år som synes det er helt fantastisk å kunne ha en far å besøke, tross sin egen høye alder. Siden sist har minst to super-hundreåringer tatt sin siste telefonsamtale, Jeanne Berget (1898-2009) fra Frankrike og Louise Woodley (1899-2009) fra USA. Man kondolerer. Intet nytt fra Gotha-kalenderen, så vidt meg bekjent.

Lærergjerningen går også sin vante gang. I går måtte jeg påta meg en vikartime, selv om det i grunnen var nok å henge fingrene i fra før, men i dag fikk jeg sysle med mitt i fred og ro og ta meg av de få undervisningstimene jeg hadde. Det er deilig med fredelige dager, slik som onsdagen pleier å være. På slike dager har jeg alltid god tid til å forberede undervisning samt til å ta meg av papirarbeid i forbindelse med mitt embete som seksjonsleder. Dessuten kommer jeg meg ofte hjem til mor før tiden, noe jeg setter meget pris på. Det tærer på den mentale helsen over tid å vite at ens 89 år gamle mor er alene hjemme. Man vet jo aldri hva gamle mennesker kan finne på, ei heller hvem som kan finne på å ringe på døren til et stakkars menneske på dagtid. Byen er for tiden full av selgere og tiggere fra alle verdenshjørner, som vil ha og ha og atter ha. Det er intet mindre enn skummelt.

Dette får holde for i dag. En god aften bedes!

Toril

onsdag 4. mars 2009

Rapport fra en lærerindes hverdag nu midt i uken

God aften i alle verdenshjørner!

Den lærde quinde holder ennu koken og har ikke gitt opp håpet om å få prentet inn dannelse og lærdom i hodet på dagens ungdommer. I dag har man begynt med et nytt tema i norskundervisningen i en av mine to klasser. I læreplanen står bl.a. følgende: "Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag". Dette delmålet i læreplanen for norskfagets pensum i ungdomsskolen kommer til å bli viet tid resten av denne uken samt hele den påfølgende uken, det i håp om at ungdommene skal få en viss forståelse for hvorfor Norge benytter seg av to skriftsspråk, noe som er meget uvanlig på verdensbasis. Vårt nære forhold til Danmark, historisk sett, samt fremveksten av nasjonale følelser og ønsket om et eget skriftspråk basert på norske dialekter på 1800-tallet, er viktige aspekter man er nødt til å berøre den tiden man skal undervise om temaet. Heldigvis er klassen beæret med å ha en av byens dyktigste lærerinder til å ta seg av temaet, noe som gir det beste utgangspunktet for full forståelse til slutt.

Undertegnede er selv en ihuga tilhenger av riksmål, altså det skriftspråket som ligger ennu tettere opp til dansk enn det bokmål gjør. Dessverre er det ikke lov å skrive riksmål i dagens skole fordi tåpelige politikere gjennom 1900-tallet har bestemt at kun bokmål og nynorsk (landsmål) skal benyttes. Nynorsk baserer seg, som alle vet, på det talte sprog og meget på Ivar Aasens arbeide, mens bokmål egentlig er en meget utvasket og fornorsket form av riksmål, som altså kom fra den tiden man var i union med Danmark. Jeg har hatt mang en heftig diskusjon med fagkolleger på lærerværelset om dette temaet og har efterhvert innsett at det er så alt for få lærere i skoleverket som har vett til å sette pris på det dannede sprog à la det som Kåre Willoch og Wenche Foss taler den dag i dag. Tenk så fantastisk det hadde vært om man fritt kunne skrive konservativt riksmål! Riksmålsforbudet har egne hjemmesider på internett for de av mine ærede lesere som måtte finne interesse for å lese mer om deres arbeid.

Min kollega i heimkunnskap og jeg fikk endelig samkjørt oss såpass nu i dag at vi fikk tatt den lenge efterlengtede handleturen for å kjøpe inn nytt kjøkkenutstyr til kokkesalen. Når ledelsen for en gangs skyld blar opp 3000 kroner kan man ikke vente på godt vær, for å si det på den måten. Min kollega kjørte oss i sin Honda fra 1980-tallet med automatgir og hele 60 hestekrefter! Skal si det gikk unna da, ja. Skål for det! Turen gikk i alle fall fint, så nu har man nytt utstyr igjen, selv om vi fremdeles mangler noe. Resten får vi prøve å få penger til senere utpå vårparten en gang. Akkurat nu orker jeg ikke mer styr av den slags. Mens vi drev og handlet kom det forresten et værskifte inn over byen. I morges viste graderstokken 6 varmegrader, mot usle tre varmegrader og iskald vind nu i aften. Det skulle ikke forundre meg om det ble sludd utover natten, for det er spådd nedbør...

Det kan kanskje interessere Oldboy1944 m.fl. at universitetets ledelse her i byen har havnet i "uføret" for tiden fordi det har oppstått indre stridigheter mellom visse fagkretser og de styrende angående opprettelsen av Senter for bærekraftig energi. Stridens kjerne skal være at rådsorganene ved universitetet ikke har fått lov til å være med i prosessen samt at enkelte forelesere (professorer inkludert) frykter at et slikt senter kan gå på bekostning av den daglige driften. Rektor Mikkelsen (som forøvrig relativt nylig ble bestemor for første gang i en alder av 55) tar noget selvkritikk i saken, kan man lese i dagens utgave av Stavanger Aftenblad.

Nu er det svart kaffe med et glass eggelikør ved siden av samt en rød mikstur som står på agendaen her i villaen. Det er viktig å ta seg tid til en pust i bakken med noe godt til innimellom. Jeg har kun tatt en sigarett før i dag og det var på lageret i skolens kjeller under lunsjpansen i selskap med den skallede. En god aften bedes!

Toril

tirsdag 3. mars 2009

Lærergjerningen går nu engang sin vante gang

God aften, godtfolk!

Man starter dagens innlegg i de royale kretser. Maria Christina von und zu Liechtenstein (76) har avgått ved døden, opplyser en anonym, dog sikker kilde. Prinsessen var datter av prins Alfred (1907-1991) fra samme fyrstehus og hans hustru Ludmilla (død 1974). Avdøde er en fjern slektning av dagens fyrste av Liechtenstein gjennom deres felles forfader, prins Alfred av Liechtenstein (1842-1907), viss efterkommer gjennom sønnen Aloys (1869-1955) i dag sitter som overhode i staten. Man kondolerer og beklager at man ikke har fått tilgang til et fyldig minneord.

Det har vært en lang dag i skoleverkets tjeneste nu i dag. I tillegg til mine egne undervisningstimer samt eftermiddagens sekjsonsmøte måtte jeg ta på meg en vikartime for en kollega i formiddag. Egentlig var det meningen at jeg skulle ut å handle inn diverse saker til kokkesalen i dag, men eftersom jeg fikk den uventede ekstratimen fikk jeg ikke tid til det nu i dag. På dagens møte i seksjon for norsk samt fremmedspråk, hvor jeg er leder, tok vi opp en hel del viktige saker nu i dag. Jeg kan nevne at vi har fått innvilget noen søknader om diverse kurs, som skal holdes i løpet av denne terminen, og de relevante for min seksjon hadde jeg æren av å informere om nu i dag. Litt uventet har vi fått innvilget å delta på 4 forskjellige kurs før sommeren av de i alt 7 forskjellige, som noen av oss søkte på i februar. Alle mine kolleger i norsk har fått innvilget minst en kursdag hver dette semesteret og selv skal jeg delta på et kurs om lese- og skrivevansker sammen med to kolleger i april, et kurs som holdes i regi av byens universitet. Vi gikk også igjennom i plenum det siste skrivet vi har fått fra Språkrådet samt et veiledningsskriv fra Norges Mållag angående noen meget detaljerte og diffuse morfologiske problemstillinger. Kan også nevne at vi tok for oss noen gamle eksamensoppgaver med løsningsforslag, noe som er en grei måte å gjøre seg kjent med hvorledes eksamen forventes å skulle besvares nu vår. Det er en ny kollega i kollegiet siden sist skoleår, så slike ting er det viktig å ta seg tid til.

Jeg fikk skyss med naboen i dag og vi stakk innom Straensenteret på hjemveien for å handle inn diverse polvarer til neste kalas, som plutselig kan dukke opp allerede til helgen. Jeg var også innom postkontoret for å poste en pakke til mitt yngste barnebarn i Oslo, min datters sønn. På polet gikk jeg til innkjøp av en helflaske med vodka samt en flaske med halvtørr hvitvin. Naboen kjøpte seg en flaske med konjakk og var en tur innom kiosken for å levere en tippelapp mens jeg var på postkontoret. Jeg har ennu ikke undersøkt når neste LLH-gilde finner sted, men vi talte om det på veien hjem og naboen mener bestemt det først arrangeres neste uke, noe som betyr at vi får hygge oss på egenhånd i villaen denne helgen. Ryktene om at Sting ikke lenger holder dørene oppe, skal visstnok være usanne, men de har begynt å stenge dørene ved halv to-tiden og serveringen ennu tidligere, noe som gjør stedet nærmest ubrukelig for byens skeive befolkning i helgene. Sist helg var en hel gjeng med skeivinger samlet på Gaffel og Karaffel i byen grunnet en tilstelning i regi av "Stay ups", men hvor man kommer til å holde til i tiden fremover hvis man ønsker å påtreffe andre homofile og lesbiske på byen, vites ennu ei. Håper det blir et mer eller mindre fast tilholdssted å forholde seg til siden sjøhusene bare holder oppe en fredag i måneden. Flere av byens homofile skal allerede ha uttrykt frustrasjon over situasjonen, jmf. naboens kilder i homomiljøet. Man hever kaffekoppen og håper på bedre lykke neste gang!

Klokken 16.15 fikk jeg endelig servert mor og meg middagsmat i dag. Det ble stekte fiskekaker med oppvarmede poteter fra i går samt brødskive på menyen i dag. Det er i alle fall sunt å innta fisk, selv om det ikke akkurat er regnet for å være kost verdig en adresse på Eiganes. Det første mor maste om da jeg kom hjem i eftermiddag var forresten en lyspære på kammerset, som hadde gått i svart i løpet av dagen og som absolutt måtte skiftes sporenstreks. Jeg trodde da virkelig at hun kunne klare å hente en ny lyspære fra skapet i stuen selv, men den slags var tydeligvis ikke så enkelt fordi hun var usikker på hvilken lyspærestyrke og størrelse det skulle være. Nu er det i alle fall ordnet. En kaffekopp har vi også rukket å innta. Resten av aftenen trenger jeg å bruke til avslapping. Det kjenner jeg på min giktbrudne skrott. Man ønsker alle en flott aften og en god morgendag!

Ydmyk hilsen fra Toril

mandag 2. mars 2009

Tilbake i arbeid igjen

God aften!

Det har vært full rulle på ungdomsskolen i dag, på min første dag tilbake på post efter forrige ukes sykemelding. Rektor ble sykemeldt for resten av uken nu i dag, uten at undertegnede ved hvilken lidelse som vederfares herren. Det blir vel mer arbeid på oss andre nu da. Faktisk så har jeg så meget å styre med nu i aften at jeg blir nødt til kun å skrive et kort innlegg fordi jeg har en hel del med forberedelser til morgendagens norskundervinsing. Jeg burde vel i grunnen ha holdt meg langt borte fra internett akkurat på slik en travel aften, jaja...

Jeg vil dog benytte dagens innlegg til å gratulere Margaret Cousins fra Canada med vel overstått 110-års dag i februar. Ironisk nok holder nevnte quinde til på akkurat det samme sykehjemmet i Corbeil (Nipissing Manor) hvor også 117 år gamle Marie Louise Meilleur bodde da hun døde 16. april 1998. Gerry Mellis (84) synes det er noget merkelig at folk blir så gamle akkurat i denne canadiske landsdelen og har ingen fornuftig forklaring på det. Hun besøker sin mor to ganger i uken og telefonerer henne daglig. Hva angår Meilleurs slekt har meget skjedd på de drøye 10 årene siden hun vandret hen. En datter på 96, en sønn på 88, et barnebarn på 70, et svigerbarnebarn på 75 og en svigersønn har siden den gang forlatt denne verden.

En quinde ved navn Docia Fletcher skal ha avgått ved døden i USA i 1987, 111 år gammel. Lenge har man forsøkt å få bekreftet denne quindens alder og nu har man endelig fått tak i dødsregisteret som sier følgende: Docia Fletcher (født 22. mars 1875 - død mars 1987). I tillegg har man sporet opp to av hennes døtre (som døde i 1986 og 1997, sistnevnte 95 år gammel). Med disse opplysninger stemmer nok nevnte quindes alder med det påståtte. Skål!

Et noe mer innholdsrikt innlegg kommer senere i uken.

Toril

søndag 1. mars 2009

Tok med mor i kirken nu i formiddag

God søndag og signe herren!

Den lærde quinde har i formiddag tilbrakt en times tid i kirken sammen med mor Elida på 89 år. Det har seg nemlig slik at mors faste "kirkevenninne" telefonerte mor i går aften og meddelte at hun dessverre måtte reise til Sauda nu i dag for å se til sin 84-årige søster, som falt syk i går, lørdag. Akkurat denne søndagen var det planlagt at mor skulle få seg en tur til kirken for å be om tilgivelse for sine synder og for å jamre til noen gamle salmer fra hine hårde dager. Jeg syntes det var på sin plass at mor fikk denne turen til kirken. Jeg lovet å kjøre henne bort nu i dag, men det hadde ikke tatt seg ut om jeg ventet utenfor i bilen mens gudstjenesten pågikk, så jeg ble med mor inn og deltok i denne, for meg, ytterst sjeldne begivenheten. Sist jeg satte mine bein i en kirke var da faren til Hildegunn ble stedt til hvile tidligere i vinter. Min skallede nabo var så snill at jeg fikk låne hans bil mot at han kommer på middag hit nu i eftermiddag. Det var forresten en meget hyggelig prest av det kvinnelige kjønn som talte til oss i dag fordi den faste presten er på studietur i Minnesota, kunne hun informere oss om. Den vanlige presten er rundt 50 år jmf. mors utallige referater fra disse gudstjenestene. Presten talte bl.a. om hvor viktig det er med varme i dagens flerkulturelle samfunn, både ovenfor de fra andre kulturer og ovenfor de mange fattige i dagens Norge. Også ble det nok av ord fra skriften.

Fredagsaftenen forløp rolig og i dannede former. Jeg får dog lyst til å banke riktig så hardt i bordet. Årsaken ligger i at inntaket av sterkere saker, som min skallede nabo og jeg foretok fredagsaftenen, later til å ha gjort meg helt frisk igjen nu. Da jeg våknet opp dagen derpå var halsproblemene helt borte og hosten var tilbake på røykhoste-nivå, som seg hør og bør. Det er altså noe i det at blankt brennevin kurrerer sykdom. Det er jeg ikke det minste i tvil om. Særlig later det til å ha god effekt å innta sterkere saker ved forkjølelse og den slags. Mor satt med oss inne i stuen til klokken nærmer seg elleve denne aftenen, men da var det slutt også. Jeg serverte oss både kaker og påsmurte brødskiver med godt pålegg samt naturligvis en kanne svart kaffe. Vi ble sittende igjen til nærmere ett for å spille poker og hygge oss i hverandres selskap. Jeg fulgte så naboen ut på trammen og låste døren mot natten før jeg la meg.

I går var jeg borte på Helgøs matsenter og handlet inn diverse kjøttvarer, litt fisk og andre varer man ellers ikke får så lett tak i på Prix. All skryt til ferskvaredisken hos Helgøs, altså. Den er full av de kosteligste varer av aller beste kvalitet. Virkelig en lærerinde verdig og vel så det. Steken jeg skal servere til naboen og mor som søndagsmiddag i dag ble naturligvis innkjøpt på denne handleturen i går. Det samme ble soppen, som jeg skal steke opp og servere som tilbehør i tillegg til poteter og god saus. Senere utpå eftermiddagen stekte jeg kjøttkaker til mor og meg, som vi inntok på lefse med lettmelk i glasset til. Ennu senere og efter inntaket av en kopp kaffe med tilbehør hjalp jeg mor med å gå igjennom kommoden hennes og fikk kastet noen gamle og ubrukelige klesplagg fra så langt tilbake som 70-tallet. Hun kveste grundig til meg da jeg foreslo at hun kanskje burde kaste favoritt-morgenkåpen og kjøpe seg en ny en, for den slags tull ville hun ikke høre av og for å understreke alvoret brukte hun en meget myndig stemme som selv en quinde på 61 måtte bøye av for. Det er rart hvor sprek, myndig og dominerende mor blir hver gang det er rydding på gang i huset. Det er akkurat som om hun suger energi ut av de møllspiste, gamle plaggene sine. Jeg fikk i alle fall hjulpet henne med litt organisering der inne på kammerset før jeg ikke orket mer. Bedre med litt rydding enn ingen rydding, mener nu engang jeg.

Ved 19-tiden kom naboen på visitt og som seg hør og bør medbrakte han sin sedvanlige flaske med konjakk. Frøken Hildegunn telefonerte også i går aften for å høre om jeg hadde lagt planer for aftenen, men det var ikke annet å si enn at jeg hadde planlagt en relativt fredelig aften med naboen fordi jeg var syk og utslitt. Jeg la nok litt tykt på for jeg var meget bedre i går enn jeg var tidligere i uken, men noe kalas av noe som helst slag orket jeg rett og slett ikke å holde. Naboen satt ikke så lenge i går, bare til klokken begynte å nærme seg elleve på aftenen, men det var hyggelig så lenge det varte. Da naboen gikk ble det til at jeg ble sittende å se på en litt skummel thriller-film fra 1980-tallet med en kjent mannlig skuespiller i hovedrollen, viss navn jeg aldri klarer å huske. Det er stilig at jeg får inn så mange kanaler nu. Det er nesten alltid et eller annet man kan finne på en eller annen kanal som faktisk er helt greit å se på. Da jeg la meg var klokken et sted mellom halv ett og ett. Før jeg la meg tok jeg meg tid til å bruke tanntråd, noe jeg prøver å gjøre en gang i uken. Ellers pusser jeg tennene hver eneste morgen og har fremdeles alle tennene i behold, selv om flere av de efterhvert har sett sine beste dager.

For ikke lenge siden telefonerte en noget forarget Hildegunn, som humrende kunne fortelle meg at hun hadde vært ute på byen helt alene i går. Først hadde hun vært innom Korvetten, før hun så havnet inne på Garmann. Jeg skal ikke gå i detaljer da det ikke skjedde så meget spennende på byen uansett, men det morsomme var at hun klarte å sovne på nattbussen hjem til Saxemarken og havnet helt borte på Madla, ikke langt fra Sola kommune. Slik en elendighet. Og det var nærmest en umulighet å få tak i en forbipasserende drosje, slik at hun måtte gå helt til Tjensvollkrysset før hun endelig fikk tak i skyss hjem til leiligheten igjen. Ikke forstår jeg at man kan bli så trøtt at man ikke følger med hvor bussen kjører. En festlig historie ble det nu å fortelle naboen og mor ved middagsbordet i eftermiddag. Apropos det, nu er vel tiden i grunnen inne for å starte opp med forberedelsene på kjøkkenet. Jeg har sagt at maten kommer på spisebordet i stuen klokken 15.00. Til dessert blir det rett og slett svart kaffe med kringle og sjokoladebiter til. Ingen skal si at jeg ikke steller pent med den nærmeste krets.

Til slutt noen ord fra nattens hendelser på byen, jmf. de lokale nettaviser. Hele to alvorlige hendelser skal ha funnet sted ved Skagen-området (kaien) i natt. En 22-åring skal ha skallet ned en 23-åring slik at vedkommende mistet flere tenner. Den som skallet ble senere innbragt av onkel politi. I tillegg skal en 41-åring ha blitt banket fra sans og samling av en ung mann i 20-års alderen. Offeret ble også sparket mens han lå nede. Gjerningsmannen ble innhentet av ordensmakten. Ved Viking pub ble en 50-åring kjørt til legevakten efter å ha havnet i håndgemeng med en quinde og en herremann i 40-års alderen om en jakke. Det skal ha vært flere vitner til opptrinnet, som ble meldt inn klokken 23.53. Amen!

Toril
Site Meter