fredag 27. februar 2009

Huslige sysler og rekonvalesens har preget dagen

God aften, ærede lesere!

Man har heldigvis begynt å bli noget bedre i formen igjen utover dagen i dag. Min såre hals er litt mindre sår nu enn den var i går og den stygge hosten (som skyldes bronkitt) er ikke like meget stygg lenger. Det er litt kjedelig å gå hjemme og drive dank når man egentlig kunne klart en dag i skoleverket, men jeg fant på litt av hvert å gjøre i dag for å få tiden til å gå. Jeg har vært ute i vedskjulet og ryddet nu for der ser det ut som om det har gått av en ladning med dynamitt. Det skal med rette sies. Gammelt hageutstyr, flere spader, pappesker, ved fra i fjor og noget fra ennu lengere tilbake og gamle blomsterpotter ligger strødd utover hele vedskjulet, men efter en tre kvarters innsats nu i eftermiddag ser det faktisk bedre ut enn det har gjort på lenge. Mens jeg holdt på med mitt lille prosjekt kom også naboen hjem fra en røff dag i lærergjerningen og jeg kunne se at han haltet i det han gikk ut av bilen, men jeg fikk nu dog huket tak i han for en liten prat om hvorledes dagen hans hadde vært og da fortalte han meg at han kjenner podagraen verke igjen nu. Vi ble enige om at han skal komme innom en tur i aften med en flaske konjakk slik at vi kan drikke oss friske igjen begge to. Skål for det!

Jeg har også støvsuget alle gulvene i første etasje i dag, dessuten har jeg banket gulvteppene og skiftet på sengen inne på kammerset hos min senile mor. Siden jeg likevel var hjemme tok jeg meg tid til å stelle til en god gammeldags middag i eftermiddag, bestående av kokte poteter med grønnsaker, hjemmelaget brun saus og kjøttkaker, laget fra farse ved en tidligere anledning. Jeg merker at mor synes det er helt greit at jeg har gått hjemme et par dagers tid nu. Det skal bli godt når den dagen kommer at jeg kan gå av med pensjon. Da kan jeg bruke mer tid på å ta meg av mor, som når den tid kommer sikkert har blitt ennu skrøpeligere enn hun nu er, og jeg kan ta fatt på en del småting med villaen, som egentlig for lengst burde vært gjort. Jeg oppdaget blant annet noen halveis råtne planker på baksiden av vedskjulet mens jeg holdt på der i dag og det bør ikke gå så alt for lenge før de blir skiftet ut. Det er skummelt om man lar det gå for lenge for da kan det fort bli så ille at man må skifte ut kledningen på snart hele vedskjulet. Jeg har også vært en tur nede i kjelleren for å kontrollere tilstanden på vannpumpen og kunne registrere at tiden nu snart er inne for å tømme den helt igjen slik at det blir mer samsvar mellom vannmengde og trykk på tanken igjen. Det er rart hvorledes pumpen må gå oftere, dog kortere for hver gang den starter, når det har gått noen måneder igjen. Det bliver nok for meget trykk på tanken efter en tids bruk eller noe i den duren. Akk ja, alle disse huslige pliktene som faller på en villaeier...

I dag kom jeg også over en gledelig internett-nyhet mens jeg intetanende drev og søkte efter nyheter om kjente personer. "Store norske leksikon" er nu lagt ut for gratis søk, til stor glede for lærde quinder og sikkert en og annen menigmann i gaten også. Ennu bedre er det at også biografi-delen, hvor alle kjente nordmenn gjennom tidene er omtalt, også er lagt ut for gratis søk. Undertegnede kommer seg nesten ikke vekk fra computeren nu, selv om klokken har passert 18.30 og man for lengst burde begynt å ordne seg til naboen stikker innom. Det som er så fantastisk med disse biografiene er at de går mer i dybden enn det en gjengs leksikon-artikkel pleier å gjøre og viktigst av alt er det at de familiære forholdene til hver enkelt person og slekt er grundig dokumentert. F.eks. forteller biografi-artikkelen om Gro Harlem Brundtland (1939-) at hun er datter av Inga Brynolf (1918-2005) og Gudmund Harlem (1917-1988) og datterdatter av Margaretha Sandberg (1897-1983), sistnevnte kjent som en av de første kvinnelige advokater i Sverige. 84 år gamle Margaretha lot seg faktisk intervjue da barnebarnet ble statsminister for første gang i 1981 og lot intervjueren vite hvor Gros sterke karakter kom fra. Skål!

Toril

torsdag 26. februar 2009

Sykemeldt ut uken

God torsdag!

Den lærde quinde ble, efter en visitt hos legen i formiddag, sykemeldt ut uken. Grunnen til at man måtte gå til det steg skyldes at helsen i løpet av onsdagen forverret seg såpass at det var på nære nippet man ikke klarte å gjennomføre den pålagte undervisningen. Jeg kjente allerede tidlig i uken at noe var unormalt fordi jeg hadde litt vanskeligheter med å trekke pusten dypt inn og i løpet av onsdagen ble halsen vond og hosten hyppigere. Den diagnosen legen ga meg nu i dag var forkjølelse med bronkitt og da den typen hvor det ikke hjelper å innta antibiotika, altså er det nok et virus som har satt meg noget ut av spill. Da jeg kom hjem fra legen telefonerte jeg rektor og informerte om det inntrufne og straks derpå måtte jeg faktisk legge meg nedpå fordi formen var såpass redusert. Det kjennes nesten ut som om jeg har fått en infeksjon i øynene også, i alle fall har tårene begynt å renne nu og det er alt annet et behagelig å være frøken Toril af Egenes. Jeg tok meg et glass med vodka til frukost også har jeg inntatt 5 piller med c-vitamin samt en skje med tran i løpet av de siste timer. Forhåpentligvis dør man ikke av dette.

Mine tanker går i dag naturligvis også til Nederland, nærmere bestemt Amsterdam, hvor det i går formiddag skjedde en meget tragisk flyulykke, som i skrivende stund har krevd 9 dødsoffer. De siste ryktene sier at 56 personer ombord skal ha vært av utenlandsk opprinnelse, altså ikke-tyrkere, så det er her en meget stor sjanse for at det kan ha omkommet personer med nederlandsk statsborgerskap. I alt skal det ha vært 135 personer ombord og over 50 skal være innlagt på sykehus, noen med meget alvorlige skader. I denne tunge tiden sender man selvfølgelig også dronning Beatrix (71) varme tanker. For tiden skal hun befinne seg på vinterferie i Østerrike jmf. ukens "Her og nå", et velfortjent avbrekk fra en travel hverdag og livsgjerning, som hun nu muligens må avbryte fordi hennes plikter som statsoverhode krever slikt, selv av en quinde i hennes alder.

Nu noen ord om de eldste. Britiske Henry Allingham (112) holder stadig koken. Denne uken har han besøkt en barneskole i England og talte der om alt fra hvorledes man bør leve for å bli gammel til røverhistorier fra den gangen han kjempet i den første verdenskrigen fra han var 19 år gammel. Henry er en av ytterst få personer som kjempet i denne krigen og som fremdeles puster. I vår planlegger hans efterkommere fra Michigan i USA - efterkommerene efter Henrys datter Jean Beryl Gray (1923-2001) - å komme til England for å feire familiepatriarkens 113 års dag. Den eldste dattersønnen er selv 60 år. Man hever kaffekoppen! Undertegnede gratulerer forøvrig Eugenie Blanchard med vel overstått 113-års dag, Nell Meadows med vel overstått 110-års dag samt Anna Marie Engen (Østfold) med sin 108-års dag. Eleanore C. Grego, USA, har siden sist vandret hen, kort tid efter sin 110-års dag.

Min mor og jeg skal ordne oss noe så enkelt som tomatsuppe fra pose til middag nu om få strakser. Noe mer avansert er det ingen av oss som orker å begi seg utpå nu i dag. Det eneste jeg har gjort av huslige sysler i dag var å ta oppvasken samt vaske av kjøkkenbenken, komfyren og kjøkkenbordet. Det ser bra ut på kjøkkenet nu før middagen skal stelles i stand. Hva som skjer i aften, vites ennu ikke, men neppe meget. Gleder meg til å kunne innta en kopp kaffe efter maten nu, så jeg får vel komme i gang først som sist.

Toril

tirsdag 24. februar 2009

En helg i alkoholens tegn

Godtfolk!

Først vil undertegnede benytte anledningen til å gratulere hennes kongelige høyhet kronprinsesse Victoria (31) av Sverige og hennes utkårede, menigmann Daniel Westling (35), med dagens forlovelseskunngjøring fra det svenske slott. Den vordende bruds far informerte pressen om at bryllupet vil finne sted utpå våren eller forsommeren i det herrens år 2010. Kronprinsessen har måttet vente lenge på en godkjennelse fra sin far om bryllupet, men i vinter skal man ha satt hardt mot hardt og det med et godt resultat.

Nu må man få ut til folket den galskapen som fant sted på lørdag/natt til søndag i kretsen rundt den lærde quinde. Undertegnede var, som tidligere kunngjort i denne ringe blogg, invitert i Ninas bursdag på lørdag og anledningen var lesbens 40-års dag. Festlighetene fant sted i morens leilighet på Sandal (mellom Tjensvoll og Stokka) i anledning at moren for tiden holder til i Spania sammen med sin nye kjæreste og at Ninas "krypinn" kun er på knappe 40 kvadrat mot morens 75. De tilstedeværende i leiligheten var følgende personer: Nina, Elisabeth, Janne, Turid, Jarlfrid, Hildegunn, min skallede nabo, Helge, Unni, Anki, Solfrid samt undertegnede. Vi var invitert til klokken 19.30, men klarte dessverre ikke å være der før klokken nærmet seg 20.15, noe som resulterte i at festlighetene allerede var godt i gang da naboen, Helge og undertegnede ankom. Kun Solfrid og Unni ankom senere på aftenen. De fleste personene, som altså oppholdt seg i stuen for å hylle Nina, har nok mine ærede lesere påtruffet omtalt i denne blogg før, dog med unntak av Solfrid. Nevnte quinde kan vel omtales som hyggelig og blid, men kanskje ikke den største festeløven i vennegjengen. Jeg hørte aldri hvor gammel hun var, men hun hadde utseende til å kunne være omkring en 28 år, til nød 31 om hun holdt seg godt. Så vidt jeg forsto hadde hun et eller annet på gang med Anki, uten at jeg helt forsto hvor seriøst det egentlig var.

Min skallede nabo og jeg hadde spleiset på en blomsteroppsats til 280 kroner, som vi forærte Nina ved ankomsten. I tillegg hadde jeg med meg en flaske med hvitvin til eget bruk samt en lommelerke med vodka, i håp om at det skulle bli kaffe å få i løpet av festlighetene, noe det også ble. Naboen tok bare med seg den 1/3 som var igjen av konjakkflasken, men det var også nok, mente han, og siktet da til smertene han har kjent i den ene foten de siste 3-4 dagene. På grunn av at vi ankom litt sent hadde de fleste for lengst gitt gavene sine til Nina, men jeg fikk da med meg at Hildegunn og Jarlfrid hadde spleiset på en kasse pils til henne, mens Turid fortalte meg at hun hadde kjøpt en morsom pipe med dertilhørende sjokolade-tobakk, som hun hadde funnet samme dag i en tobakksbutikk her i Stavanger. Turid humret forresten godt da hun informerte naboen og meg om aftenens festligste gave, som jeg tror kom fra Anki - husker ikke 100 % hvem det var som sto bak gaven, men tør sette en kopp med 50/50 kaffe/hjemmebrent på Anki - og det var ikke noe beskjednere enn en god gammeldags sveive-dildo fra 1950-tallet. Sarte lesere bes holde seg fast nu i det undertegnde skal prøve å forklare dette fantastiske redskapet, i alle fall så var det en dildo på størrelse med en gjennomsnittelig grillpølse eller deromkring, men det beste ved det hele var at det var muligheter for å koble til en slags sveiv på dildoens ene ende for å oppnå en slags svak vibrerende effekt. Intet mindre enn fantastisk og sikkert en av de første leketøyene i sitt slag, vil jeg anta, uten at man skal påberope seg all verdens erfaring fra den slags.

Da klokken hadde passert 22 var det meget livlig i stuen og musikken var så høy at jeg faktisk spurte ydmykt om man ikke kunne dempe volumet noget slik at det var mulig å høre hva folk talte om på høyre og venstre side av bordet. Jeg var eldst av alle gjestene, mens nevnte quinde på 28-31 år må ha vært den yngste. Denne Unni-quinden vet jeg ikke hvor gammel var, men tipper rundt de 40 år. Hun lot i alle fall til å beholde dannelsen også da klokken nærmet seg midnatt, noe man ikke kan si om Hildegunn og Jarlfrid, dog uten at man ble overrasket av den grunn. Jeg kunne i alle fall se at Nina storkoste seg og da enkelte av oss andre ville forlate festlighetene til fordel for bylivet var hun en av de som ble igjen. (Nu skal det ikke med 100% sikkerhet sies at hun ikke gikk ut senere, altså, men undertegnede så henne i alle fall ikke igjen den natten). Min skallede nabo, Helge, Turid og jeg stakk avgårde i en drosje ved midnatt og avtalte å vente på Hildegunn, Jarlfrid, Anki og Solfrid ved siden av domkirken frem til de ankom i en annen drosje. Vi slapp heldigvis å vente så alt for lenge, men en 5-10 minutters tid gikk det nok. På grunn av diverse mer eller mindre diffuse rykter omkring hvorvidt Sting holder oppe for tiden eller ei valgte vi å gå direkte til skyggesiden, denne gangen, altså den siden av kaien hvor bl.a. Taket og Javel ligger. Vi kunne naturligvis testet ut Cafe del Mar, Hexagon eller Garmann, men på sistnevnte sted er det omtrent alltid bråk og miljøet på de to andre stedene er ikke akkurat perfekt for noen på vår alder, så da ble det som det ble.

Efter å ha betalt oss inn på Javel påtraff vi nesten øyeblikkelig tre homofile bekjente av naboen - også jeg visste fra før av hvem herrene var - og det endte med at vi slo oss sammen og fant oss et hyggelig dobbeltbord med god utsikt til baren. Bank i bordet, dog, undertegnede kjøpte seg kun et eneste ølglass i løpet av den halvannen timen vi befant oss inne i lokalene, noe det bør stå respekt av! Hildegunn var vel den eneste som var i baren tre ganger for å handle drikkevarer, men så var da også hun den eneste som oppførte seg usømmelig noget senere på natten. Flere av oss var frempå utpå dansegulvet både en og tre ganger, men personlig synes jeg ikke det sømmer seg å svinge seg på slike steder, men det kan være hyggelig nok å se på at andre tabber seg ut ved å danse så dårlig at det grenser til skandale. Jeg talte ganske meget med en av herremennene, som het Eirik, en hyggelig person i 40-års alderen, som klaget meget over å ha fått et dårlig rykte på seg i det skeive miljøet. Jeg beroliget i alle fall herremannen med at jeg verken har hørt stygge rykter om han eller om han overhodet ved noen tidligere anledninger. Festlig var det også at han visste hvem Tommy, Kristian og Steffen var; tre unge herremenn som ved 2-3 anledninger har vært innom villaen for å delta i galskapen rundt min indre krets. Det er åpenbart at det skeive miljøet her i byen ikke er så alt for stort. Hva de to andre herrene het kommer jeg ikke på i farten, men jeg akter å spørre ut den skallede i morgen den dag.

Vi talte forresten meget og mer enn meget om diverse mer eller mindre utpregede personligheter i byens skeive miljø. Vi talte nesten ikke om annet under hele vårt opphold på Javel. Frøken Hildegunn la ut både det ene og det andre om sin fiende nummer en, som overraskende nok de fleste visste hvem var - overraskende fordi homofile herrer sjelden kan ramse opp navnet på mer enn tre lesbiske quinder om de blir forespurt - jeg skal dog la den saken ligge. Det jeg vil berette om, derimot, er at denne Eirik-herren faktisk har beæret villaen til Oldboy1944 med sitt nærvær for noen få år siden og han kunne informere den lærde quinde om både det ene og det andre av heftig sladder derfra, både om nevnte herre og om hans nærmeste krets. Man skal naturligvis ikke gjenta "konfidensiell informasjon" her i min ringe blogg, men det skal med rette sies at det var på tide men litt sladder fra villaen på Vestre Platå. Efter man ble utvist fra gaysir har man kun ved enkelttilfeller fått tilgang til referatene fra Oldboy1944s villa-fester. La det være sagt at man gleder seg til at herren ankommer byen i mai/juni, for referater fra kalasene der i gården overgår til tider selv mine referater og man får alltids nytt om man spør verten personlig. Man fisket også litt om "Over there", en hyggelig herremann man bl.a. er venn med på Facebook, men det var ikke annet enn godord å få om han og heldigvis for det. Vi var innom ganske mange andre personligheter også og en jeg vil nevne er en viss tosk i 40-årene viss navn jeg skal la forbli usagt, som bruker 98,5% av fritiden sin på å få langt yngre personer med seg til sengs. Han kan ofte sees ved baren på LLH-festene eller ved barene på Sting og Beverly og da på jakt efter de under 30 som han håper kan skjenkes fra sans og samling. På gaysiren skal han ha hele tre profiler, bl.a. en profil hvor han later som at han er 23-24 år, naturligvis uten bilde, men med forsikringer om hans gode utseende. Jeg synes slike ting grenser til sinnsykdom, rett og slett. Dum er han også, som ikke har klart å holde sine falske profiler tett nok inntil brystet. Eirik mener denne personen lider av å ha blitt avvist for meget grunnet sitt mindre pene utseende, men det mener nu engang jeg ikke er grunn god nok for å drive med den slags taskenspilleri. Man savner ikke gaysiren når man hører om den slags.

Da vi forlot Javel omkring klokken to på natten måtte Hildegunn sporenstreks opp til domkirken for å finne et egnet sted å urinere. Jarlfrid følte nok ekstra godt efter hun også fordi plutselig måtte også hun urinere - også det på kirkelig grunn. Maken til oppførsel... Riktignok finnes det en og annen krok ved veggen i den retningen mot katedralskolen, hvor det er noget diskre, men man er og blir midt i sentrum og attpåtil på bispegrunn, så det burde jo la seg gjøre å knipe igjen til man fant et mer egnet sted, synes jeg. Hildegunn og Jarlfrid beveget seg så i retning Kirkegaten og avtalte at de kunne slå på tråden om de kom oppover til villaen senere på natten. Turid, naboen, Helge, Anki, Solfrid og jeg var såpass oppegående - jeg sa ikke edru(!) - at vi så vidt klarte å komme oss oppover mot Eiganes til fots. Klokken nærmet seg halv tre da vi fikk satt oss ned i stuen. Jeg kokte opp kaffe og satte frem det jeg hadde av brennevin, som ikke var særlig meget, men naboen var grei og gikk hjemom efter en uåpnet flaske med konjakk, så ble det da noe å by gjestene på i alle fall. De andre kom aldri på efter-kalas oppe hos meg og vi ga oss i grunn i kristen tid vi også. Da jeg gikk og la meg var klokken ennu ikke halv 5. Skål for en festens aften og natt i kong alkohols tegn!

Nu i aften har jeg plutselig blitt noget redusert grunnet smerter i brystregionen, som kommer når jeg trekker pusten for dypt. Det har kommet ganske fort for da jeg satte meg ned for å starte og skrive ned helgens hendelser for en time siden kjente jeg ingenting, men nu er det ganske ubehagelig å puste skikkelig inn og ut, skal sant sies. Jeg var nettopp nedenunder og kastet innpå en dispril, oppløst i et glass vann, så det kommer seg vel igjen efterhvert. Jeg har kjent litt ubehag fra halsregionen generelt sett i dag og regner vel i grunnen med at har med det å gjøre. Jeg tror jeg har fått sår hals i løpet av dagen, nemlig, selv om det også kan være andre problemer på vei. Håper det ikke er verre ting i sikte i alle fall. Jeg vil ikke bli syk igjen nu!

Forresten vil jeg takke de av dere som har kommet med positive kommentarer på mitt bilde av Mildred JaMais (1899-) og hennes datter, Connie Haines (1921-2008), fra 1999. Og til deg, som lurte på hva Connie døde av, kan jeg dessverre ikke annet si enn at jeg tror Connie døde av en kombinasjon av alderdomssvakhet og diverse mer eller mindre alvorlige sykdommer, som hadde rammet henne i livets høst. Da hun var 81 var hun også utsatt for en alvorlig bilulykke, som krevde flere måneders opptrening, før hun igjen (i en alder av 82) kunne stå på en scene igjen.

Toril

fredag 20. februar 2009

En rolig aften er planlagt i selskap med naboen og en flaske konjakk

God aften!

Bare noen få ord nu i aften før naboen ankommer villaen for å spise sammen med mor og meg. Mor var sitt gamle jeg igjen nu i dag, dermed fikk jeg kommet meg til skolen for å utdøve mine plikter i lærergjerningen. Efter arbeidsdagens slutt var jeg innom Prix-butikken i nabolaget her og handlet inn diverse matvarer for drøye 300 kroner. Det har ikke skjedd meget å berette om i dag, så jeg tenkte jeg fikk nøye meg med noen få ord i dagen, denne gangen.

Legg forøvrig merke til bloggens første bilde, jmf. forrige dagboksinnlegg. Bildet ble tatt av Mildred JaMais på 100-års dagen i februar 1999 og quinden ved hennes side er ingen ringere enn dattteren, sangerinnen Connie Haines (1921-2008). Man har sendt e-post til quinden som tok bildet - forøvrig en nær venninne av avdøde - og har fått tillatelse til å publisere bildet i denne ringe blogg. Kanskje blir det et bilde i bloggen fra tid til annen fremover? Hvem vet...

Skål! Toril

torsdag 19. februar 2009

I dag måtte man holde seg hjemme


God aften, ærede lesere!

Natt til i dag ble min mor såpass dårlig at jeg ble tilkalt to ganger for å se til henne. Det har seg nemlig slik at mor og jeg har sørget for å installere en ringeknapp på veggen ved siden av sengen hennes samt et ringeapparat på veggen utenfor soverommet mitt slik at mor kan tilkalle meg dersom hun blir dårlig på nattestid. Mor led av kvalme og ørhet i natt og i løpet av morgentimene var hun såpass dårlig at jeg blandet ut en dispril i et glass vann, som jeg sørget for at hun inntok. Dette gjorde jeg som en sikkerhet i tilfelle det var på grunn av et nytt drypp at mor var så dårlig. Dispril har en blodfortynnende effekt man ikke skal undervurdere. (Prinsesse Margaret av England fikk samme medisin ved sitt første slagtilfelle i februar 1998). Mors fastlege var så snill at han kom innom på en snarvisitt ved 8-tiden i morges for å se til henne. Han undersøkte henne og mente bestemt at det ikke var grunn til bekymring, mer trolig har mor fått i seg for lite væske den siste tiden eller så var hun rett og slett dårlig fordi hun hadde fått i seg noe hun ikke tålte så godt. At 89-åringer er dårlige i formen fra tid til annen kan også komme av at de indre organer ikke lenger fungerer like godt som hos yngre mennesker. Utover dagen i dag ble hun i alle fall meget bedre og klarte t.o.m og spiste en potet, en kjøttkake samt litt saus nu i eftermiddag. Jeg telefonerte inspektøren og fortalte at jeg måtte bli hjemme i dag pga. mor og det var naturligvis i orden. Jeg føler jo på meg at det er veldig dumt å holde seg borte fra en såpass viktig jobb, som det er å undervise ungdommer - vikarmangel er og blir et problem - men mors helse og sikkerhet er viktigere, tross alt.

Jeg vil benytte dagens innlegg til å gratulere Mildred JaMais fra Clearwater, Florida, med vel overstått 110-års dag sist helg - faktisk ble kalaset feiret på selveste valentinsdagen i USA. Bildet i bloggen ble tatt på 100-års dagen sammen med hennes berømte datter! Mildreds pikenavn var Clements og hun ble født i Savannah, Georgia. Hun ble gift med Henri Augustus JaMais, en veterinær med egen klinikk. Paret fikk to døtre; den senere Connie Haines samt Barbara JaMais. Eldstedatteren ble en meget kjent sangerinne i løpet av 40- og 50-tallet og sang sammen med de aller største stjernene i USA, Frank Sinatra inkludert. Mildred ble det naturlige familieoverhodet og hadde langt på vei ansvaret for oppdragelsen av sine to barnebarn, forteller barnebarnet Kimberly DeHaven Harlan, noe som kom naturlig eftersom datteren ofte reiste rundt på en av sine mange turneer og ikke alltid hadde tid til å ta seg av barneoppdragelsen i tillegg til livet på scenen. I fjor høst opplevde Mildred alle mødres store mareritt, tapet av et barn. Connie Haines døde i sitt eget hjem i Florida den 22. september, 87 år gammel, efter en tid å ha kjempet tappert mot sykdom. Connie hadde først tilbrakt en måned på et sykehjem, men flyttet hjem igjen den siste tiden da det ble klart hvilken vei det bar. Mildreds andre datter, Barbara JaMais, bor i dag på et sykehjem i California, efter at også hun det siste året har begynt å merke plagene ved livets høst. Sin høye alder til tross, i følge både barnebarnet og personalet ved sykehjemmet, hvor Mildred har bodd siden 1996, er hun ved ganske god helse og spiser daglig middag sammen med andre beboere i sykehjemmets spisestue. Hun har fremdeles sansen for 40- og 50-tallets broadway-musikk, som hun ofte lytter til, og hver uke deltar hun i diverse aktiviteter i sykehjemmets regi. De beste ønsker for fortsatt mange gode år ønskes Mildred fra Eiganes!

Jeg har hatt god tid til å forberede meg til morgendagens norskundervisning nu i dag. Vi skal fortsette med de forskjellige sjangrene i norskfaget og i morgen vil jeg legge vekt på å lære bort de typiske kjennetegn ved en god artikkel samt prøve å lære bort hvorledes en avisartikkel bør bygges opp. Dagen avsluttes med tre timer i kokkesalen. Jeg har forresten fått i oppdrag å handle inn diverse ting til kokkesalen nu, men jeg tviler på at jeg får tid til det i morgen, så det får bli et oppdrag til mandagen eller tirsdagen, avhengig av hvor meget jeg får av vikartimer. Jeg håper jeg kan få med meg min fagkollege på handleturen slik at vi kan være to om å skjønne på hva vi skal handle inn samt til å bære sakene. Man trenger både nye kjeler og diverse annet utstyr til skapene der nede. Heldigvis fikk jeg i går vaktmesteren til å ordne med nye filter til viftene over ovnene, så slapp jeg i alle fall å lete efter butikker som selger den slags.

I morgen har jeg invitert naboen på middag klokken 19.00. Håper mor er i form igjen til da. Ellers blir det neppe særlig livlig i villaen i morgen, men vi trenger alle å lade batteriene fra tid til annen. Lørdag reiser naboen og jeg til Nina for å være med på bursdagsfeiringen hennes. Da blir det sikkert en støyt eller 5 av det sterke, i alle fall blir det en del folk hos nevnte lesbe, så moro skal vi få det. Skål!

Toril

onsdag 18. februar 2009

Seksjonsmøte i eftermiddag

God aften!

Efter dagens undervisning i klasserommene var slutt samlet jeg faglærerene i norsk samt fremmedspråk for et seksjonsmøte, riktignok en dag senere enn vanlig, men det er nu engang bedre sent enn aldri. Følgende saker ble tatt opp på møtet:
- Søknader om diverse fagrelaterte kurs i løpet av vårterminen ble fylt ut (Disse leverer undertegnede rektors kontor i morgen formiddag).
- Datoer for vårens tentamener i norsk, tysk, norsk som fremmedspråk, engelsk og fransk ble fastsatt. (Undertegnede leverer listen til rektor i morgen for godkjennelse evt. innspill).
- Listen over mangler ved teknisk utstyr i klasserommene i fløy b og c ble gått igjennom. Herunder må nevnes at inspektør allerede har fått en liste over mangler, men det later ikke til at noe har blitt gjort. Ble gjort kopi av forrige liste, som undertegnede leverer inspektør i morgen formiddag.
- Valg av kontaktlærer i forbindelse med at en student fra lærerskolen ankommer i mars. Vedkommende ønsker å få mest mulig erfaring fra språkfagsundervisningen ved skolen. Turid ordner med opplegg.
- Wenche er sykemeldt t.o.m tirsdag i neste uke. Eldri tar over engelsktimene torsdag og mandag. Ingar og Toril dekker inn mesteparten av norsktimene. (Kontakter evt. inspektør).
- Ønske om at det kjøpes inn Cappelens lærerveiledning for norsklærere i ungdomsskolen. Seksjonsleder skal sjekke med ledelsen.

Det var noen ord fra en lærerindes travle hverdag her i Stavanger. Det skjer morsommere ting enn bare skole-relaterte saker også. Jeg fikk en hyggelig telefon fra Nina i aften med invitasjon til bursdagskalas hos henne nu på lørdag. Jeg takket ja på stående fot, men nu i efterkant har jeg begynt å tenke på at jeg verken aner hva jeg skal ta med til henne eller at jeg egentlig har gått av å feste igjen allerede såpass kort tid efter sjøhus-kalaset. Jeg har fremdeles en uggen følelse i halsen efter de 20-25 sigarettene jeg inntok på fredag/natt til lørdag. På den annen side kan man jo ta det relativt rolig, også, f.eks. kan man la hjemmebrenten ligge igjen i villaen og ta med seg en flaske vin eller en flaske eggelikør. Nina sa at jeg var velkommen til å ta med Leif, altså naboen, om jeg hadde lyst på det, og det er et tilbud jeg kommer til å slå til på. Håper han har lyst.

Ellers fikk jeg melding fra "Over there" i dag og han var på LLH-festen akkurat som det ante meg at han var. Jeg har nu fått nyss om at det skal ha vært 220 personer til stede på fredagens fest, så da jeg anslo knappe 200 var jeg ikke mange hodene unna sannheten. Skål for det!

Toril

tirsdag 17. februar 2009

Snøkaos uten sidestykke i Stavanger

God aften!

Da den lærde quinde våknet opp og tittet ut av vinduet i morges var det hvitt som på fjellet og snøen lavet ned - og det til fulle. Efter en snartur på trammen med en linjal kunne man raskt konstatere at natten hadde bydd på 11 cm med snø og mer skulle det vise seg å bli før det roet seg utpå eftermiddagen. Det ante meg allerede ved første øyekast ut av vinduet at turen til skolen kunne by på utfordringer i morges, men at det skulle bli så ille som det ble, det kunne ingen ha spådd på forhånd. Da klokken var 07.50 starten min skallede nabo og jeg ferden fra Torfæusgaten i retning Tasta, det i herrens Saab, men først omkring klokken 08.30 ankom vi bestemmelsesstedet og det er her altså tale om en tur som selv til fots bør være gjort unna på en halvtimes tid. Hovedårsaken til elendigheten lå i at køen sto bom fast i krysset Misjonsveien/Stokkaveien med forgreininger langt vest bortover Eiganes. Senere fikk vi vite at det var en rutebuss som hadde skylden i den verste korken akkurat i det området. Da vi omsider fikk sneket oss forbi Prix, riktignok i lusefart, kunne vi ikke annet enn å humre over en toskete bilfører, som i et forsøk på å komme seg ut av køen hadde kjørt seg fast i en snøhaug på parkeringsplassen ved butikken. Den siste av mine kolleger, som omsider kom seg vel frem til skolen, ankom først noen minutter over ni i morgentimene i dag, nesten to timer efter ferden fra Bryne hadde startet. Skandaløst!

I løpet av eftermiddagen fikk vi flere "festelige" oppdateringer fra radioen og nettavisene på hendelser i Stavanger-området pga. snøfallet i natt og utpå formiddagen. Her kommer de viktigste hendelsene:
- Store forskinkelser i flytrafikken til og fra Sola
- Store forsinkelser på motorveien og andre store veier i og rundt Stavanger i morgentimene
- Buss på tvers på Misjonsveien
- Bil utfor veien ved Rege i Sola kommune
- Kollisjon mellom to personbiler ved rundkjøringen på Madla (hvor det forøvrig allerede er kaotiske tilstander for tiden, grunnet veiarbeid)
- Buss kjørte seg fast og skapte kaos ved rundkjøringen på Ullandhaug
- Varebil i grøften ved Randabergveien
- To biler kjørte av veien ved Stokka/Byhaugtunnelen
- Quinde til sykehus efter uhell på sykkelen (ironisk nok rett ved sykehuset)

Denne uken arbeider vi med et tverrfaglig prosjekt i den ene norskklassen min, mens vi i den andre klassen akkurat har begynt med de forskjellige sjangrene, som man er nødt til å lære litt om i løpet av ungdomsskolen. Undertegnede velger å kategorisere sjangrene i to grupper; a) sakprosa (herunder bl.a. artikkel, brev og intervju) og b) skjønnlitteratur (herunder bl.a. eventyr, noveller og dikt). I løpet av denne og neste uke skal elevene kunne skille de forskjellige sjangrene fra hverandre samt nevnte typiske kjennetegn på den og den sjangeren. Til slutt skal elevene skrive en stil i en valgfri sjanger; hvorvidt den enkelte ønsker å dikte et dikt, skrive en avisartikkel om kjønnssykdommer blant unge eller skrive et krasst brev til regjeringen får nu engang være opp til vedkommene selv. Det viktigste er at sjangerens kjennetegn samt rettskrivingen er på sin plass i stilen. Jeg har tatt for meg læreboken og lærerveiledningen min nu i aften og føler meg klar til å undervise videre om emnet i morgen. Skål for det!

Eftereffektene av helgen har man for lengst ristet av seg, men man fikk høre i en telefonsamtale med Hildegunn nu i aften at hun hadde havnet såpass på grisefylla natt til lørdag at hun tilbrakte nesten hele resten av helgen i sengen med bøtten en armlengde unna. Sammen med Jarlfrid hadde hun vært en tur innom Garmann, hvor det forøvrig som seg hør og bør hadde blitt spetakkel utpå natten, men i alle fall hadde de til slutt havnet på nashspiel hos en vill gjeng oppe på Vestre Platå, visstnok i Tanke Svilandsgate eller i alle fall rett i nærheten av den gaten. Der hadde vertinnen hatt så meget brennevin å by på at det gikk som det måtte gå. Slik en elendighet enkelte setter seg i til glede for andre. Hildegunn hadde forøvrig ingen minner fra omkring midnatt natt til lørdag og ble noget overrasket da jeg nevnte for henne den lille episoden ved inngangen til sjøhusene, men pytt sann, det var nu engang ikke så meget å tale om.

Nu er det sengetid for giktbrudne quinder i 60-årene. God natt til dere alle!

Toril

mandag 16. februar 2009

Referat fra februar-festen til LLH-Rogaland

Riktig god aften, nu på denne mandag den 16. februar 2009!

Det gikk fuktig og heftig for seg både i villaen og nede på De røde sjøhus i helgen. Jeg skal prøve å gi et fyldig referat fra festlighetene i dette blogginnlegget. Det hele startet i villaen og den første gjesten til å ankomme før-kalaset var min skallede nabo og klokken viste omkring 19.20 i det han sto på trammen og ringte på. Så fulgte resten av gjestene på i følgende rekkefølge; Turid fra Sandnes, Elisabeth, Heidi også Hildegunn og Jarlfrid til slutt, omkring klokken 21.10. Så sent som efter klokken hadde passert 23 ankom også naboens kamerat Bent, som har sitt virke i skoleverket et eller annet sted i denne by, men da var jo tiden snart moden for å komme seg videre. På forhånd hadde jeg satt frem dunken med hjemmebrent ved siden av bordet slik at de som måtte ønske det - meg selv inkludert - kunne ta seg en støyt eller 5. Jeg regnet med at det var mellom en til halvannen liter igjen på dunken og dermed var det ikke så meget å spare på til en annen gang, uansett. Jeg satte også frem en flaske med brus, som jeg hadde gått til innkjøp av dagen før, samt en kaffekanne med nytraktet kaffe. På bordet sto ellers potetskruer, popcorn samt noget sjokolade.

Det ble en hyggelig stund hos meg til god musikk og den gode samtale. Den skallede kunne humrende fortelle at han på torsdag hadde mottatt en invitasjon på gaysir til et vorspiel hos et kjærestepar i Bjerksted-traktene mot at han tok med seg en følgesvenn, som helst skulle være under 30 år. Det sier litt om seriøsiteten, eller mangelen på sådan, i vårt skeive miljø. Noen vil kanskje kalle det fargerikt samt tale om hvorledes alle skal respekteres, men dannet er det i alle fall ikke å sende ut slike tøysete invitasjoner i hytt og vær. Jeg kan ikke si jeg savner tiden på gaysir, altså, så langt der i fra. Elisabeth, som også er på gaysir, men som ikke gidder å bruke så alt for meget tid på opplegget der lenger, kunne også fortelle om stadige tullemeldinger fra alle mulige raringer i alle aldre på dette høyst useriøse nettstedet for skeive. Her forleden hadde hun mottatt opp til flere meldinger fra en herremann rundt de 40 år her fra byen, selv om hun skrev tilbake at hun ikke var på utkikk efter det annet kjønn, og i høst hadde hun blitt plaget av en sint dame, som uten forvarsel hadde spydd ut av seg både det ene og det andre om hvor ekkel den og den lesben var her i denne byen. Elisabeth hadde klaget inn nevnte dame to ganger, uten verken å høre et eneste ord tilbake fra gaysir eller registrere at profilen forsvant. Min skallede nabo har også flere ganger klaget til gaysir på enkelte profilers oppførsel, men aldri skjer det noe fra eller til og aldri har han fått tilbakemelding fra denne såkalte "redaksjonen" til tulle-nettstedet. Naboen vet om en herremann i 40-årene som opererer med minst to profiler på gaysir, hvor alderen er satt på 20-tallet. Gaysir er tipset om nickene, men har naturligvis ikke løftet en eneste finger. Undertegnede tror det er snakk om kort tid før et nytt og bedre nettsted med mer seriøse bakmenn kommer frem i lyset her i landet.

Frøkenene Hildegunn, Jarlfrid samt Heidi var alle frempå på det trange dansegulvet i villaens stue mens enkelte av oss andre heller ønsket å innta mest mulig av det sterke for å slippe å kjøpe så meget ute på byen, hvor alt er så meget dyrere enn i de tusen hjem. Jeg tror Hildegunn spilte Madonna cd'en sin to-tre ganger før en eller annen fikk satt på noe annet. Det var en stakket stund rundt midnatt man ble noget ør - det skal med rette sies - men det var ikke verre enn at jeg fikk blåst ut telysene og låst døren bak meg da vi bevandret oss ut i minibussen, som kom og hentet oss omkring klokken 00.15 - 00.30. Det var Turid som hadde vært så snill å ordne med en relativt tidlig drosje-bestilling til oss og hun hadde bedt om minibuss siden vi var for mange for en drosje og heldigvis fikk vi akkurat det vi ønsket oss.

Da vi omsider ankom sjøhusene hadde klokken passert ett fordi vi hadde vanket rundt nede i byen en stund, først på jakt efter en minibank slik at enkelte av oss fikk tatt ut kontanter til å betale inngangen, så fant min skallede nabo ut at han var nesten tom for rulletobakk, hvorpå også Turid fant ut at snusesken snart var tom. Jeg husker rett og slett ikke hvor vi var innom for å kjøpe tobakken, men antar efter logisk tenkning at vi må ha vært innom den kiosken ved siden av McDonalds, vis-a-vis kulturhuset, med mindre vi rotet oss nedenom torg-området, da, hvor jeg også vet det finnes en kiosk. Som sagt led jeg av en aldri så liten overdose med alkohol akkurat omkring den tiden vi ankom sentrum, men klarnet efterhvert opp igjen. I alle fall våknet jeg til da vi skulle betale inngangen til festen fordi det da ble balluba og sirkus uten like i regi av frøken Hildegunn, godt hjulpet av Jarlfrid, kun fordi prisen for å komme inn på festen hadde økt fra 100 kroner til hele 150 kroner, uten at noen i følge hadde fått med seg det på forhånd. Hildegunn prøvd å akkedere med en eller annen vaktmann i døren om prisen, som henviste henne til to herremenn med pengeansvaret ved et bord i nærheten, og Jarlfrid var minst like ivrig der hun sto og hisset opp Hildegunn og talte om hvor dyrt det var etc. Hildegunn og Jarlfrid gikk til slutt nedover trappen igjen med kurs for utgangen mens vi andre (forutenom Heidi, som allerede hadde betalt seg inn) i trappen ikke helt forsto hva som foregikk. Turid og jeg ba resten av gjengen om å komme seg innenfor mens vi spaserte ut for å se om de to fremdeles var der eller om de hadde stukket til et annet sted. Utenfor inngangsdøren sto Hildegunn og Jarlfrid og snakket med noen ukjente folk og da jeg lurte på om de hadde tenkt å være med inn eller ei fikk jeg et krasst "nei" i svar fra frøken H. og dermed var den saken avgjort. Turid og jeg spurte Jarlfrid om ikke hun kunne prøve å få med Hildegunn inn efterhvert, men vi så aldri noe mer til noen av dem, dog lot ikke vi det ødelegge for oss andre, denne gangen, betalte oss pent og pyntelig inn og fant ganske fort igjen noen av de andre - den skallede inkludert - i næheten av baren.

Turid, naboen, (for en stakket stund også) naboens kamerat samt undertegnede slo seg ned ved et bord inne ved dansegulvet i begynnelsen. Naboen og kameraten hadde kjøpt seg hver sin kaffekopp før vi kom, så Turid og jeg gikk tilbake til baren mens de to andre passet på bordet vårt og kjøpte oss hvert vårt glass med øl, som undertegnede spritet opp med en aldri så liten skvett fra lommelerken man hadde liggende i vesken. Elisabeth og Heidi så vi bare litt til resten av tiden vi var på festen, men så kjenner de da også ganske mange i miljøet, så jeg klandrer de ikke for å ville vandre litt rundt efter tre timer i vårt selskap på Eiganes. Efter vi tre ble sittende alene ble vi enige om at naboen og jeg kunne ta oss en tur ut på røykeverandaen mens Turid holdt av bordplassen til oss inne i lokalene. Ute på verandaen var det sikkert en 15-20 personer, hvorav de fleste nøt sine sigaretter og koste seg i vinternatten. Jeg hilste på flere flotte jenter der ute, noen rundt de 20 år, andre var over 30 år. Jeg hilste også kort på Arne Morten fra LLH samt på Jarle, en ung mann i 20-årene man hadde påtruffet i villaen for lenge siden.

Vel innendørs igjen kunne man se at stadig flere nye fjes strømmet inn i det store rommet, hvor vi altså hadde vårt eget bord, og de fleste lot til å være unge herremenn i 20-årene. Det var merkelig få quinder over 45 år tilstede denne gangen, men det var mange ungjenter der - så beklager Hildegunn(!). Herr "Over there" klarte jeg ikke å observere, men han var sikkert til stede et eller annet sted i menneskemengden for det hadde han sagt at han skulle være. Siden det var så hyggelig å tale med folk ute på røykeverandaen gikk Turid og jeg ut dit igjen omkring halv to og nu var det så fullt der at det rett og slett var ubehagelig å sprenge seg frem, men det gikk nu engang til slutt. Jeg tør påstå at det var mellom 20 og 30 personer der ute nu og det er altså ikke tale om byens største veranda. Denne gangen kom jeg også i snakk med noen flotte jenter, men for det meste gikk det i å nikke høffelig til forbipasserende av begge kjønn, blant dem en tidligere kollega fra en av byens skoler, mens man rullet seg og røykte to sigaretter. Av andre personer jeg enten observerte, hilste på eller konverserte dannet med i løpet av den drøye timen og kvarteret jeg var på sjøhusene kan jeg nevne tre meget hyggelige, unge herremenn; Steffen, Tommy og Kristian, tre noget eldre herremenn; Bjarne, Jørgen og Glen samt 5 quinder; Unni, Hildegunn (ikke frøkenen fra Saxemarken), Bitten, Janne og Anne-Beth. Alt i alt så det ut til å være en livlig sammenkomst i LLHs regi, denne gangen, og jeg tør antyde at det var nærmere 200 tilstedeværende i lokalene. Musikkmessig var det også varierende, selv om det var lite musikk for en røff quinde på 61 år med sansen for 1960- og 70-talls musikk og røffe quinder med grov sangstemme.

Man tittet på klokken i det man gikk mot trappen for å komme seg hjemover igjen og den viste da 02.14, som jeg følte var sent nok siden det ville blitt dyrt å kjøpe ennu mer alkohol der inne, noe som hadde skjedd siden tørsten er ustoppelig her i gården. Det var Turid og min skallede nabo som slo følge med meg hjemover denne gangen. Vi valgte å gå hele veien opp til Torfæusgaten, selv om det sikkert var 2-3 minusgrader i den kalde vinternatten. På veien fantaserte vi meget om hvorledes det hadde gått med Hildegunn og Jarlfrid og Turid kom med det ene grove forslaget efter det andre. Selv følte jeg meg litt fortapt i natten fordi jeg fikk en følelse av savn og ensomhet over meg - nok en fest hvor man ikke fant noen interessante personer å bli bedre kjent med. I villaen fortsatte vi dog å nyte sterkere saker til klokken passerte 4 og da mobiltelefonen til Turid ringte rett før klokken tre og displayet fortalte at det var Hildegunn på tråden, ba jeg faktisk Turid om ikke å ta telefonene. Årsaken til det var rett og slett at jeg ikke orket full rulle denne natten, men heller den gode samtale med de to som allerede var i hus med meg. Jeg var i seng før halv 5 denne gangen og var usedvanlig utslitt til meg å være.

Søndagen bød ikke på noe av interesse for mine ærede lesere. Temperaturen i Stavanger er nu 0 grader og det snør nu lett igjen efter et døgns snøsmelting med to varmegrader.

Toril

fredag 13. februar 2009

Drikkegilde nu i aften

God aften!

Dødsannonsen efter Virginia Call (1894-2009) sto i dag på trykk i flere Illinois-aviser. Dessverre viser det seg vanskelig å finne bevis for at hun faktisk ble født den 3. januar 1894 pga. at folketellingen fra 1910 sier at unge Virginia den gangen var 12 år, som skulle tilsi fødtselsåret 1898. Robert Young kommenterer saken i en artikkel og sier bl.a. følgende: "From the names of Ms. Call's mother and siblings, we were able to find a 1910 census in which the census taker recorded her as 12 years old, which would have made her 111," said Young. There's no definite proof of either age, however, he said. "There were no birth certificates back then. The truth is, it's possible the census taker could have made a mistake," Young stressed. Robert Young er forøvrig herren bak den hyppig omtalte internett-siden om super-hundreåringer, som den lærde quinde også er en bidragsyter til. Hans kunnskaper om emnet er nu viden kjent og han blir ofte telefonert som en sikkert kilde når journalister trenger ekstra informasjon om artikler, som skal handle om super-hundreåringer. Fakta er i alle fall at enkefru Call hadde en datter, Esabelle Gwin (1911-2007) samt et barnebarn, John Henry Taylor (82). De senere år levde disse tre i samme hus og stelte for hverandre ved hjelp av en hushjelp, som stakk innom hver eneste uke. John Henry er i dag selv oldefar, noe som gjør at Virginia opplevde å bli tipptippoldemor. Man lyser fred over minnet.

I villaen er man i gang med forberedelsene i forkant av aftenens før-kalas, hvor 7 gjester har meldt sin ankomst denne gangen. Man har kjøpt inn litt sjokolade, en flaske brus samt noget salt å tygge på, dessuten har man pyntet opp og vasket stuen slik at den nu er klar til gjestene begynner å ankomme omkring klokken 20.30. Planen er å komme seg ned til LLH-kalaset ved kaien omkring midnatt, så får man håpe at ingen blir for fulle og at vi kommer oss velberget nedover til kalaset. Herr "Over there" har også tilsagt sitt nærvær, det samme har naboens kamerat Helge samt Anki, selv om ingen av disse skal innom villaen først. Man regner med at frøken Hildegunn byr på underholdning i løpet av aftenen og natten, men hvilket sprell hun har planlagt denne gangen, vites ennu ei.

Nu skal mor og jeg spise middag og etterpå skal jeg legge med nedpå en halvtimes tid. Jeg vet ikke hva jeg skal ikle meg for aftenen - valget står mellom kjole eller bluse og stakk. Også spørsmålet om parykk eller ikke parykk gjenstår å bestemme, men jeg får høre med jentene når de kommer.

Toril

torsdag 12. februar 2009

115-årig quinde er død

Godtfolk!

Virginia Call fra Chicago, Illinois, er død, 115 år gammel. Quinden, som har vært enke så lenge at ingen husker årstallet, døde på et sykehus, hvor hun har vært innlagt de siste dagene, grunnet skrantene helse. I følge hennes barnebarn, John Taylor (82), som bodde sammen med bestemoren, var hennes siste store glede å få oppleve en svart president, en gledens dag hun ikke skal ha trodd hun kom til å få oppleve. Forutenom John efterlater Virginia seg et utall oldebarn, tippoldebarn og tipptippoldebarn. Hennes kjære datter, Isabelle, gikk bort for et år siden, 96 år gammel.

Toril

onsdag 11. februar 2009

5 minusgrader i dag - og på østlandet står togene

God eftermiddag, godtfolk!

Den lærde quinde har nu gjennomført nok en dag i tjenesten for oppdragelsen av dagens uforskammede ungdom. Maken til episode, som jeg fikk den høyst tvilsomme æren av å bivåne nu i formiddag, har jeg aldri før opplevd. I det jeg var på vei bortover korridoren for å finne klasserommet hvor jeg skulle ha en vikartime for min sykemeldte kollega, observerte jeg en 4-5 elever som sto og viftet med en avsagd hagle foran flere mer eller mindre nysgjerrige medelever. Den 15 år gamle ungdommen, som holdt haglen, ble sporenstreks beordret av undertegnede til å innfinne seg på rektors kontor og det på minuttet. En annen kollega av meg, en quinde i tidlig 50-års alderen, kom rett bak meg og ble også vitne til opptrinnet. At det var en hagle vedkommende hadde viftet med, kunne man naturligvis ikke fastslå på stedet - såpass bevandret innen våpen er man dog ei - men jeg fikk høre av naboen ved lunsjtider at det var det som hadde blitt vist frem og viftet med i korridoren. Rektor, min skallede kollega samt enn annen mannlig kollega av oss hadde nemlig raskt kunnet fastslå at det var et meget farlig våpen den lærde quinde for en stakket stund hadde holdt mellom hendene. Det skal ikke ha vært krutt i haglen, eller hva man nu lader slikt med, dog var opplevelsen meget skremmende for en stakkas norsklærerinde med giktbrudden skrott og tynnslitte nerver. Jeg har ikke denne eleven i noen av mine klasser, og heldigvis for det, men jeg fikk høre at vedkommende er utvist i to dager fordi dette slettes ikke var første gangen det ble gjort noe på grensen til det forsvarlige. Så sent som i oktober ble nevnte elev knepet med en pakke sovepiller i jakken, en pakke som var utskrevet i et annet navn. Maken til udugelig elev finnes neppe ved skolen!

Jeg humret meg forresten gjennom de siste tre utgavene av Rogalands avis på lærerværelset i dag. Sjelden har avisen vært så full av politinotiser fra helgen- og byens galskap. Her er noen få gjengivelser (efter hukommelsen):
- Mann ble satt i arresten natt til lørdag efter at en politipatrulje ble tilkalt fordi nevnte herremann sto inne på Beverly og kastet flasker på folk som passerte på gaten utenfor. Da politiet ankom for å tale ham til fornuft nektet han å flytte på seg og det endte som det måtte.
- Politiet ble tilkalt for å roe ned to slåsskjemper utenfor Sting og Valbergstårnet lørdag aften. Den ene fikk også bot for offentlig urinering.
- En 18 år gammel gutt ble stoppet av politiet efter vinglete kjøring, og blåste rødt, hvorefter han måtte til sykehuset for å ta blodprøve. (Husker dog ei hvor han ble stoppet).
- En 30 år gammel herremann kolliderte i med en stolpe i Nedre Strandgate i løpet av helgen. Undersøkelser viste at bilisten hadde tydelige tegn på å være ruset.
- Og ved Vaulen ble en innbruddstyv tatt på fersken i det han knuste en rute i en av områdets villaer. Vedkommende stakk fra stedet, men ble relativt raskt pågrepet av onkel politi.

Som man har lest av bloggens tittel er det en kuldeperiode av de sjeldne, som vederfares Rogaland i disse dager. I skrivende stund ligger graderstokken på 4,5 minusgrader, men for bare litt siden viste den under 5 minusgrader. På østlandet er situasjonen meget verre med temperaturer ned mot minus 35 (dalstrøkene innenfor) og minus 20 ved hovedstaden. Flere tog har hatt store problemer i løpet av formiddagen, i hovedsak på grunn av frosne bremser og problemer med signallysene omkring det sentrale østlandsområdet. Når man hører om hvorledes alle og enhver later til å være mer eller mindre satt ut av kulden, kan man lure på hvorledes man overlevde i mine unge år da graderstokken sank under 10 minusgrader minst en gang hver eneste vinter her i Stavanger og de røffeste delene av Oppland og Hedmark som regel alltid fikk minus 40 grader i januar. Nei, dagens ungdom og 40-åringer vet for lite om hva virkelig røffe forhold innebærer. Vi som bygde opp igjen landet efter krigen, derimot, har vært ute en vinternatt før. Er det noen jeg ikke har sansen for så må det være pyser og andre som alltid skal klage og bære seg ille over vær og vind og hvor ille de har det på alle måter. Skammelig er det, intet mindre.

Om to dager avholdes månedens skeive festligheter i lokalene til De røde sjøhus nede ved kaien. Som seg hør og bør for en ekte festløve og hjemmebrennerske kommer man til å holde før-kalas i villaen for den faste gjengen med røffe quinder og min gode nabo og kollega. Forutenom de 4 faste gjestene vet jeg at også Anki har lyst til å komme, i tillegg tror jeg Hildegunn og Jarlfrid kommer til å forsøke å få med seg noen, dog uten at jeg vet hvorvidt det har lykkes nevnte quinder å huke tak i noen ennu. Naboen har også fått beskjed om at han meget gjerne må ta med seg en kamerat eller to, om han skulle vite om noen som ikke har andre steder å gjøre av seg. Jeg har også sendt e-post til Nina og Elisabeth, men har ikke hørt noe fra de ennå. Jeg har invitert gjestene til klokken 20.30, som burde holde siden vi sikkert ikke forlater villaen med kurs for sentrum før rett over midnatt. Det skal bli spennende å se om jeg påtreffer kjentfolk der nede denne gangen. For sikkerhets skyld bør jeg kanskje ta på meg en parykk eller ikle meg en kjole i stedet for en stakk, i håp om ikke å bli gjenkjent så lett. Folk tror nok (efter å ha tittet innom min ringe blogg) at jeg er verdens mest utadvendte quinde, men fakta er at jeg blir noget tilbaketrukken på steder med mange mennesker, dessuten liker jeg ikke så godt at haugevis med folk kommer bort til meg fordi de vil tale med den "berømte" Elvira55. Heldigvis har man dog forandret seg litt siden det 5 år gamle bildet sto på trykk i høstens festivalmagasin. Håret har begynt å falme noget, kan man si. Det skal også sies at de yngste blandt klientellet neppe vet hvem man er uansett, så... Skål!

Toril

tirsdag 10. februar 2009

En rolig helg og vinterværet vedvarer

God tirsdag!

Det kaldte og vinterlige været fortsetter. I går og i dag har det vært oppholdsvær, men i helgen kom det 10 cm med snø, som gjorde sitt til at det fortsatt ble glatt på veiene. I skrivende stund viser graderstokken to minusgrader, mens det til i morgen er spådd mellom tre og 4 minusgrader. (Det skal ha vært -6 i natt!). På torsdag er det atter ventet snø og sludd og omkring null grader. Det er lenge siden Stavanger har hatt snødekke liggende en hel uke i strekk, men det er nu engang det som er tilfellet akkurat nu. De som har spådd mildere vær, som en følge av klimaforandringene, later ikke til å ha visst så meget om hva de talte om, men så er det da også stort sett taskenspillere, pesimister og hypokondere som uttaler seg om saken.

Jeg har også lagt bak meg en meget rolig og fredelig helg siden sist jeg skrev i bloggen. I motsetning til sist helg ble denne lørdagen tilbrakt sammen med den skallede og mor med kaffe og søtsaker på bordet mens NRK gikk sin vante gang på fjernsynet, og efter omkring klokken 22.30 ble den skallede og undertegnede sittende alene og vi nøt da flere drammer, dog uten å bli beduggede av inntaket. Vi så på en dokumentar om Dronningmoren, som jeg hadde tatt opp da den ble sendt på NRK i 2002, ved midnattstider og ellers tok vi noen slag med poker mens vi hørte på litt gammel musikk på lav styrke. Jeg mener klokken var rundt to da vi gikk hver til vårt.

Mor ringte opp til meg og vekket meg grytidlig søndag morgen og klaget over kvalme. Jeg ga henne et glass med solo samt et glass med kokt vann, som jeg forsikret meg om at hun inntok, også gikk jeg og la meg igjen. Jeg sto opp og gikk ned til henne igjen ved 9-tiden da jeg ikke klarte å sove fordi jeg tenkte på hvorledes det sto til med henne, men heldigvis var kvalmen borte igjen og vi kunne nyte en enkel frukost sammen. Jeg tror mors kvalme, som kommer fra tid til annen, men oftere enn hos friske mennesker, skyldes at hun drikker for meget kaffe og for lite vann og andre væsker samt at hun inntar en del medisiner for diverse helseplager, som sikkert tærer på mage og tarm. Hun kastet opp 2-3 ganger i høst, men har heldigvis ikke hatt en såpass heftig raptus igjen nu på nyåret, da, men det er vel ikke annet å forvente enn at hun kommer til å være en del småsyk den siste tiden hun har igjen på denne jord.

Resten av søndagen forløp uten de helt store hendelsene, med unntak av en hyggelig telefon fra enkefru Tove Johs-Castell, som ville invitere meg på middag nu på fredag. Det kunne jeg dessverre ikke takke ja til siden jeg skal holde vorspiel i villaen i forkant av LLH-kalaset nede ved kaien akkurat den dagen, men hyggelig som den quinden alltid er foreslo hun da lørdagsaftenen i stedet og dermed ble det til at vi avtalte middag hos henne nu på lørdag klokken 19.00 i hennes flotte hus. Mer om planene på fredag kommer i neste innlegg.

Den 7. februar døde Epsie R. Wilson fra USA, nær 111 år gammel. Man kondolerer. Samtidig gratulerer man Lillian Fowler fra staten Ohio og Ally Burton fra staten Cleveland (begge USA) med sine respektive 108-års dager denne uken. Kaffekoppen heves i ydmykhet! Den 30. januar rundet Peder Kornelius Halle fra Sunnmøre 105 år, mens Jenny Marie Evjen fra Bodø rundet de 107 år 10 dager tidligere. Gratulasjoner til de begge. Gerard Lambert d'Ortho (106) døde i Frankrike 5. februar. Undertegnede har ennu ikke klart å finne ut hvorledes det har seg at herrens død ble kunngjort i et forum for kongelige, men antar herren tilhørte en eller annen adelsslekt. Ellers har man ikke hørt mer nytt fra de britiske kongelige og antar dermed at helsen er bra der borte, tross ryktene mot sist helg.

Nu skal jeg sette meg ned med noen forberedelser til resten av ukens undervisning. Det ble en ekstratime i et klasserom på meg i dag grunnet en kollegas fravær og herren skal visstnok være redusert av noe som trolig er influensa eller en kraftig forkjølelse. Han er sykemeldt resten av uken og jeg regner med å få noen av hans timer utover i uken, eftersom jeg har en del fritimer å ta av og dermed neppe slipper unna, men jeg akter å ta det som det kommer og det med hevet hode. Jeg kjenner også at det skal smake med en varm kopp kaffe efterhvert og kanskje en rød mikstur ville gjort godt også, mens jeg blar i lærerveiledningen for norskfaget.

Ydmykt, Toril

fredag 6. februar 2009

Dronning Elizabeth II avlyser statsbesøk og snøen laver ned

God eftermiddag, godtfolk!

Først til Storbritannia, hvor det nu går rykter omkring helsetilstanden til rikets 82 år gamle monark, Elizabeth II, efter at hun denne uken avlyste et planlagt statsbesøk. I følge Buckingham Palace skyldes avlysningen rett og slett et tettpakket program, men enkelte kongeeksperter antyder så vidt, dog i ydmykhetens navn, at enten dronningen selv eller hennes gemal, prins Philip, kan ha begynt å skrante noget og at man derfor ser seg nødt til å innskrenke et ellers så tettpakket offisielt program. Prinsen, som er 87 år, har så langt i år allerede avlyst tre offisielle poster på programmet, i følge NRK, og hvis han lever frem til sommeren vil han kunne feire sin 88-års dag, som betyr at han har levd lenger enn begge sine foreldre, alle sine 4 besteforeldre og sine 4 søstre (den lengstlevende søsteren gikk bort i 2001, 87 år gammel). Prins Charles, som skal ta over ved sin mors bortgang en gang i fremtiden, rundet selv de 60 år i november og er nu verdens eldste tronarving. Dronning Elizabeth IIs far, kong George VI, døde 6. februar 1952, 56 år gammel, mens hennes mor, den senere Dronningmoren, var innpå 102 år da hun vandret stille hen 30. mars 2002. Et raskt overslag viser at det er 57 år siden dronning Elizabeth II besteg verdens viktigste trone akkurat nu i dag.

I Storbritannia lider de nu under det verste snøkaoset på flere år og trafikken står bom stille ved flere sentrale veier. Her i Stavanger laver også snøen ned, som om man befant seg langt oppe i Nord-Norge. I går fikk vi tre varmegrader i byen med dertilhørende snøsmelting og holkeføre, men i dag viser graderstokken igjen bare en halv varmegrad og det ser ut til at den snøen som nu kommer legger seg på bakken. De glatte veiene har ført til meget kaos også i dag. Hildegunn telefonerte meg for kort tid siden og kunne berette for meg at tre busser møtte hverandre i den trange tunellen under motorveien nu i eftermiddag, rett ved siden av blokken hennes, noe som normalt ikke skal kunne skje da det er lysregulering der og kun plass til at en buss kjører igjennom av gangen. Glatte forhold gjorde sitt til at bussene måtte hjelpes opp igjen da det var nærmest umulig å rygge opp de glatte bakkene opp fra tunnelen. På Ramsvik, som ligger i Storhaug bydel, skal en maxi-taxi ha sklidd nedover en bakke og kjørt seg fast nu i eftermiddag og i en av stikkveiene her oppe på Eiganes (i retning Madlaveien) skjedde det en kollisjon tidligere i dag, dog uten de alvorligste skadene på personer og kjøretøy. Det er typisk at bilistene tabber seg ut når det kommer litt snø her i denne byen, altså, det er nesten en tradisjon som må overholdes. Jeg kan ikke annet enn å humre godt av elendigheten. Min skallede nabo og undertegnede kom seg heldigvis vel hjem i Saaben i eftermiddag, men jeg tror veien fra Tasta til Eiganes var saltet fordi det var meget sørpe i veien og ikke så meget snø og is.

I aften har jeg overhode ingen planer. Min gamle mor er nok glad for at det ikke kommer folk på besøk. Hun er nemlig såpass redusert av sin høye alder og sin giktbrudne skrott nu for tiden at hun for det meste oppholder seg på kammerset, hvor hun blar i sladderblader, løser kryssord og hører på radioen. Hvis hun kommer ut på kjøkkenet eller inn i stuen blir hun sjelden værende lenger enn kaffekoppen, middagen eller nyhetssendingen varer. Hun kan nok hvis hun vil, tror jeg, men når man blir preget av alders høst synes man sikkert det er godt å nyte freden og roen i nærheten av sengen. Mor har en god lenestol stående på kammerset, som hun ofte sitter i når hun lytter på andakt, nyheter eller musikkprogrammer på radioen. Ønskekonserten er favorittprogrammet hennes på radioen, akkuret som min mormor også daglig lyttet til det radioprogrammet.

I morgen har jeg tenkt å invitere naboen over på sterkere saker og sosial hygge i stuen. Jeg har lyst til å få med mor også og servere rundstykker, kaker og kaffe til oss. Det blir sikkert ikke til at vi drikker oss beduggede, men det hører med en helg å ta seg en støyt eller 5, synes nu engang jeg. Jeg har også planer om en tur til Helgøs matsenter i morgen for å handle inn en del dagligvarer samt rød mikstur og en pakke tyggetobakk.

Jeg har tatt meg tid til å titte innom internettsiden for informasjon om verdens super-hundreåringer igjen for relativt kort tid siden. Der står det at enkefru Lake Simpson Dickson (112) fra Sør-Caroline har avgått ved døden. Fra New-Zealand har det tikket inn en bulletin med melding om at Olive Staines har vandret hen, nær 109 år gammel. Den eldste datteren, Rena Fellingham, som blir 89 år senere i år, lot seg intervjue i forbindelse med morens siste bursdag og sa da følgende: "You never know what the years will bring and how many you will get to enjoy. But our family is very closeknit and I do know that I'm
going for 89 and there's not many at my age who still had a mother." Den spreke 88-åringen filosoferte også over livet og døden: Mrs Fellingham said she has lost two of her siblings and like her mother has never smoked. She suffers occasional "aches and pains" and
is serene about the possibility of perhaps living a life as long and
as happy as her mother. Måtte datteren bli like gammel som sin mor. Forøvrig gratulerer man Elsie Steele fra England med vel overstått 110-års dag nu i januar. Elsie husker vagt dronning Victorias begravelse i 1901 og hadde gleden av å påtreffe prinsesse Diana i det herrens år 1991.

En god helg med eller uten alkohol i glasset bedes eder høyst ærede lesere av denne ringe blogg! Hilsen fra villaen på Eiganes

onsdag 4. februar 2009

Det snør, det snør...

...tiddeli bom. Det er det det gjør, tiddeli bom. Nu snør det meget mer enn før, tiddeli bom og huttemei tu.

Slik en elendighet som vederfares Stavanger nu. I løpet av dagen har det kommet 10-15 cm med snø og biltrafikken har ikke gått som normalt i hele dag. På vei hjem fra dagens plikter i skoleverket måtte naboen og jeg ut av bilen for å dytte en drosje, som hadde kjørt seg fast på omtrent flat mark og sperret veien i nærheten av Tastaveden på Indre Tasta. Drosjen sto bom fast, selv om det nesten ikke var oppoverbakke der i det hele tatt. Dog skal det sies at det var meget glatt på veien, nesten livsfarlig for en quinde på min alder å bevege seg utenfor bilen. Heldigvis fikk vi drosjen avgårde ganske så raskt slik at vi kunne komme oss hjemover vi også. På Åsen skal en bil ha sklidd av veien i en sving ovenfor Kilden kjøpesenter og i en av stikkveiene fra Løkkeveien måtte en tankbil med parafin ha hjelp av Falken for å komme seg oppover en bakke, efter å ha blitt stående på tvers. Man håper det blir slutt på snøværet til i morgen. Akkurat nu viser graderstokken omkring en halv varmegrad her hos meg.

Noen ord om lørdagens drikkegilde kan jeg også ta med. De tilstedeværende, som ankom mellom omkring klokken 20.30 og 21.30 var Hildegunn, Jarlfrid, Turid, min skallede nabo samt Odd-Jan, en gammel bekjent av sistnevnte fra 1990-tallets skeive miljø her i byen. Som ved forrige sammenkomst fant vi stor glede i å spille poker utover aften, men den gode samtale og god musikk var også viktige faktorer, som gjorde at trivselen og takhøyden ble så bra som den ble. Undertegnede nøt hjemmebrent (tidvis vodka i stedet for hjemmebrent) blandet i kaffe, naboens kamerat nøt boksøl, mens de andre kastet innpå det sedvanlige. Jarlfrid dummet seg loddrett ut da vi skulle ut til drosjen ved midnatt og klarte å knuse en flaske med pils på gulvet i drosjen - forøvrig av typen maxi-taxi - slik at den kvinnelige sjåføren ble ganske så irritert på oss alle sammen. Jeg hjelp henne med å tørke opp det verste, løp til og med innendørs efter en rull med tørkepapir, men sjåføren lot uansett til å ta oss alle under en kam, og den kammen var tydeligvis av det negative slaget. Hildegunn ga henne en 50-lapp rett i lommen for tort og svie efter vi hadde betalt regningen for turen ned til torget, så hun burde ikke klage på oss til sine kolleger, i alle fall.

Vi hadde greid å bli enige allerede tidlig på aftenen oppe hos meg at vi skulle beære Cafe del Mar med vårt nærvær denne aftenen og ankom der omkring et kvarter eller der omkring efter midnatt. Denne gangen hadde vi det bare sånn passelig hyggelig der inne, selv om vi var en god gjeng til sammen og hadde det hyggelig med hverandre. Årsaken lå først og fremst i at det ble spilt alt for høy musikk fra dansegulv-området samt at det var alt for mange overstadig berusede 19-20-åringer der inne, som ikke lot til å ha den minste interesse av å konversere dannet med noen over 25 år. Skammelig, intet mindre. Dessuten drev Hildegunn og Jarlfrid konstant og maset om at de ville sjekke ut Sting eller Beverly fordi de var så virile av seg og håpet på fangst. Det ble så til at vi bevandret oss opp til Sting en knapp times tid efter vi hadde ankommet Cafe del Mar, men det ble nu til at bare Hildegunn og Jarlfrid gikk inn der, fulle som de var. Avtalen var at de skulle komme ut igjen med en rapport om forholdene der inne, men efter rundt 10 minutters venting i kulden ble vi andre lei av å stå der og vi hadde ikke akkurat spesielt lyst til å betale oss inn kun for å sjekke forholdene heller, således ble det til at vi gikk hjemover igjen og havnet oppe hos meg rundt halv to, dog uten Hildegunn og Jarlfrid.

Selv om vi bare var 4 stykker hos meg - i alle fall frem til Hildegunn uventet dukket opp sammen med en ungjente (rundt de 27-28 år) i halv 4 tiden - hadde vi det kjempehyggelig og nøt den gode samtale og fortsatt inntak av sterkere saker. Det er kjempehyggelig å sitte og skravle om alt og ingenting når man er noget bedugget. Turid var også i kjempeslag denne natten og fortalte mer om seg selv og sin historie fra ungdommen og tidlig voksen alder enn jeg noen gang før har fått høre, noe som gleder meg stort da jeg tar det som et tegn på at hun endelig anser meg som en god venninne å ha. Hildegunn satt forresten ikke særlig lenge efter hun og denne Vibeke-jenten ankom, men reiste ned til Saxemarken for å "hoppe i høyet", som hun uttrykte det, allerede før halvtimen hadde passert. Man kan i grunnen lure på om hun bare kom for å vise Turid og meg at hun fremdeles har draget, men jeg kan ikke si at jeg ble så meget imponert. Jeg blir mer imponert over mennesker som kan meget om de kongelige eller andre interessante temaer, som f. eks. litteraturhistorie eller religionshistorie.

Vi avsluttet kalaset i relativt dannet tid - før klokken passerte halv 5 på morgenkvisten - og således kunne jeg stå opp før klokken slo 12 neste dag, til og med uten å føle meg så alt for uggen, selv om jeg dog måtte ta meg en ibux mot en lettere hodepine. Mor og jeg spiste frukost/lunsj sammen da jeg hadde ordnet meg på badet og ellers hadde vi en rolig og fredelig eftermiddag. Jeg ryddet opp i stuen, leste litt i en roman jeg driver med for tiden, lagde god middag til oss i 17-tiden, bestående av kylling med ris til, og da aftenen kom inviterte jeg naboen over på kaffe og kaker, som vi nøt mens vi tittet litt på det NRK hadde å by på. Mor sa faktisk til meg at hun ikke hadde hørt særlig til oss i løpet av natten, men så hadde vi da også nærmest listet oss inn ytterdøren da vi ankom fra byen. Den eneste gangen hun hadde våknet fant jeg ut måtte ha vært da Hildegunn kom innom. Jeg er småirritert på Hildegunn og Jarlfrid nu, kjenner jeg, men det går vel snart over igjen, vil jeg tro. Dog har jeg bestemt meg for at det blir rolige forhold den kommende helg med naboen, mor og meg selv i fokus både fredag og lørdag. Man trenger en rolig helg innimellom.

Jeg vil også benytte dagens innlegg i min ringe blogg til å gratulere lege Leila Denmark med vel overstått 111-års dag, 1. februar. Denne fantastiske quinde praktiserte sin gjerning til hun passerte 103 år i 2001. Hun var gift i 62 år med sin ektemann, som vandret hen i 1990, 91 år gammel. Foreldrene var Elerbee Daughtry (1869-1934) og Alice Cornelia Hendrix (1874-1920). Som lege var Leila kjent for å være meget dyktig og skal i sin tid ha vært med på å utvikle en vaksine, som fremdeles benyttes. En quinde, som brukte Leila som lege for alle sine 11 barn, utga for flere år siden en bok som het "Dr. Denmark said it" med intervjuer med og gode råd fra Leila. Selv ga hun i 1971 ut boken "Every child should have a chance". I følge datteren, Mary Hutcherson (78), var Leila kjent for å kunne stille riktig diagnose efter meget kort tid sammen med sin pasient på legekontoret. I dag lider hun dessverre selv av såpass skrantende helse at hun ikke lenger kan la seg intervjue, men så sent som på 110-års dagen i fjor ble pressen ønsket velkommen inn i stuen for å ta bilder av Leila. Årsaken til hennes lange liv og sterke helse - ingen av foreldrene eller besteforeldrene ble spesielt gamle - er og blir et mysterium, men hun har alltid holdt avstand til både sukker, tobakk og sterkere saker, jmf. tidligere intervjuer. Skål for det!

Med disse ord avslutter jeg herved dagens innlegg slik at jeg kan få litt tid til å slappe av med rød mikstur og nyte freden før jeg går ned til mor igjen.

Toril
Site Meter