lørdag 31. januar 2009

Klappet og klart til kalas

God eftermiddag!

Nu sitter undertegnede og nyter en rød mikstur, vel vitende om at stuen er klar til å ta i mot aftenens gjester for mange timers hygge til den gode samtale, et slag poker eller 5, god musikk og med sterke saker på bordet. Man er og blir en god og trofast vertinne for en av de mange grenene av byens skeive miljø. Skål for det!

Dog er det ennu to og en halv time til klokken ringer kalaset inn, så mor og jeg har god tid til å slappe av i hverandres selskap før den tid. Jeg har invitert naboen over på rundstykker og kaffe klokken 19.00 sammen med mor og meg. Det er greit å få besøk av han i forkant av selve kalaset siden han kommer såpass godt ut av det med min gamle mor, dessuten går tiden også fortere frem mot kalaset med flere i hus. Forøvrig har jeg fint lite å skrive om nu i dag. Man får heller holde pusten og vente på referatet fra aftenens kalas, som jeg lover å publisere innen de neste tre døgn, avhengig av hvorledes fyllesyken utarter seg. Skål!

Toril

fredag 30. januar 2009

Vellykket prosjekt i heimkunnskapstimene nu i dag

God aften, nu rett før helgen inntar de tusen hjem med dertilhørende alkohol på bordet!

Nu har jeg nettopp lest om et ektepar på internett, som kan skryte av å ha vært gift i 65 år. Den slags fortjener all honnør! Dog later det til å ligge i slekten å overleve de fleste. Quindens mor var nemlig Lutie Lyle Willingham Romine, som var innpå 109 år da hun døde i 2002. Efter å ha tittet innom siden, hvor super-hundreåringer er tema for diskusjon, kan jeg konstatere at to nye oldinger har forlatt oss siden sist jeg oppdaterte eder på temaet. Heldigvis kan Gotha-kalenderens internettsider informere om at ingen kongelige personer har vandret hen denne uken, og godt er det. Jeg anbefaler eder forresten å gå til innkjøp av Gotha-kalenderens bokutgave, som er like viktig her i huset, som bibelen er for en prest. Skål!

I de tre timene med heimkunnskap lot jeg klassen bli delt inn i 4 grupper nu i dag, hvorav hver klasse fikk sin egen matrett og en relativt enkel kake å bake. Mot slutten av siste time gikk jeg rundt og tok smaksprøver fra hver matrett samt fra hver kake for å se hvorledes elevene hadde klart brasene. Jeg ga hver gruppe en karakter på det ferdige resultatet, som skal telle 1/4 av karakteren i heimkunnskap for denne terminen, som skal settes i juni. Ytterligere 1/4 av karakteren skal komme til uttrykk gjennom en skriftlig prøve i mars eller april, mens den resterende halvdelen av karakteren skal basere seg på den ukentlige aktivitet og dyktighet hver enkelt elev viser fra gang til gang. Det å undervise i et praktisk fag som heimkunnskap gir meg meget glede gjennom en arbeidsuke, som ellers er preget av norsktimer, møter og diverse papirarbeide. Det gleder mitt hanglende hjerte å se de elevene, som later til å finne glede samt viser evner innen kokkekunstens mange muligheter. Dessverre finnes det de som synes det er festligere å finne på sprell der nede på kokkesalen enn det er å gjøre det jeg setter som mål for dagen, men den slags er det vel ikke annet å gjøre med enn å sette ned karakteren til vedkommende samt å gi en grundig reprimande fra tid til annen, i håp om bedring.

Efter dagens gjerning i skoleverket var over fikk jeg skyss med naboen ned til Straensenteret, hvor vi begge var en tur innom polet for å handle inn sterkere saker til helgen. Naboen gikk til innkjøp av to flasker med konjakk av god kvalitet, mens jeg kjøpte to flasker vin - en av hver farge og ganske billige - en flaske med eggelikør, en flaske med Hot and sweet samt en halvflaske med 40% vodka. Det har seg nemlig slik at dunken i kjelleren begynner å bli skremmende tom nu, antageligvis er det under 1/4 igjen av den opprinnelige mengden med drikkevarer der og man vil så absolutt ikke havne i en situasjon hvor man blir så tom for godsaker at man ikke har noe å by gjestene på, f. eks. om det skulle dukke opp flotte quinder på et nashpiel med det første. På veien tilbake til Torfæusgaten var vi innom Prix-butikken, hvor også den sagnomsuste Oldboy1944 pleier å gjøre sine innkjøp, når han er på besøk i gamlelandet, som han så flott uttrykker det. Jeg handlet inn alt mulig av matvarer, middagsmat og tobakk inkludert, så da jeg kom til kassen måtte jeg punge ut med over 400 kroner. Det er dyrt å handle her i landet, altså. (Dog skal man vel ikke klage når man rett i forkant handlet for ennu mer på vinmonopolet).

I løpet av dagen har jeg fått greie på at både Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Heidi og min skallede nabo kommer på besøk i morgen aften klokken 20.30. Jeg synes det er greit at de venter såpass lenge med å komme, slik at mor og jeg får god tid til å hygge oss sammen med middagsmat, kaffe og den daglige samtale før galskapen setter igang. Jeg har også sagt i fra til Hildegunn at det bare er hyggelig om hun tar med seg et par andre også, så lenge de er noe å se til og vet hva dannelse er. I går hoppet jeg over den daglige rapporten i min ringe blogg, rett og slett fordi jeg viet aftenen til skolearbeid samt en fredelig stund sammen med min mor ved kjøkkenbordet og foran fjernsynet i stuen. NRK-serien om 70-tallet ble avsluttet i går med de viktigste hendelsene fra det herrens år 1979. Jeg må si jeg har fulgt med på denne serien med stor interesse og kan glede meg over at 60-tallets historie, år for år, kommer på fjernsynet i løpet av høsten. Fra før av har man latt seg bli påminnet om 80- og 90-tallets gleder og sorger. Disse programmene ligger også ute på NRKs nettsider, om mine ærede lesere skulle finne det for godt å ta seg en titt i barndommen- og ungdommens dal.

Med disse ord og noen reale trekk fra en sigarett med rød mikstur avslutter jeg herved aftenens innlegg i dagboken.

Toril

onsdag 28. januar 2009

Og slik går nu engang dagene

God aften!

Det skjer ikke så meget spennende verken i kretsen rundt undertegnede eller i nabolaget ellers for tiden. Dog får jeg forfatte dagens lille epistel og skrive om det lille som skjer. Først og fremst har man talt på telefonen med frøken Hildegunn for første gang efter helgen, nu i aften. Hun beklaget sin noget utagerende oppførsel i helgen og prøvde å forklare meg opphavet til sitt hat ovenfor sin fiende nummer en, uten at jeg helt klarte å holde følge med historien, som visstnok gikk helt tilbake til midten eller slutten av 1990-tallet. I alle fall var hun lei seg hvis hun hadde ødelagt aftenen for oss andre, noe jeg på det sterkeste kunne bedyre henne om at det hadde hun virkelig ikke gjort. Litt underholdning skader ingen. Efter å ha blitt vel forlikte om både det ene og det andre ble vi enige om å treffes igjen for mer fest og moro førstkommende lørdag klokken 20.30. Hun vil ta seg av telefoneringen til resten av gjengen, men jeg sitter og undrer meg på om jeg skal invitere Heidi også, som alltid er koselig å ha besøk av. Jeg får tenke på det til i morgen.

Ellers har jeg latt meg fortelle fra en av Oldboy1944s mange dagbokslesere at det skeive miljøet i Thailand for tiden er opptatt av et homodrap, som skal ha funnet sted i nærheten av de utestedene som herren tidvis frekventerer. I følge min informant skal avdøde være vestlig og man mistenker at en eller annen thai-fyr skal stå bak det hele. Jeg kjenner ikke til detaljene rundt det som skal ha skjedd, ei heller kan jeg huske å ha sett noe om det i norske aviser, men det er forståelig at man er noget forskrekket der nede nu for tiden om man tilfeldigvis skulle tilhøre kretsen rundt en av disse såkalte "go go-barene" som, hvis jeg har forstått det rett, er noget lyssky barer, hvor herremenn kan plukke opp thai-gutter for felles hygge i dobbeltsengen. Jeg håper inderlig at Oldboy1944 ikke roter seg bort i den slags type skumle folk, men at han fortsetter med å oppleve landet på den måten jeg forstår at han gjør, nemlig ved å reise rundt i landet og sette seg inn i kulturen, historien og den kongelige familien der nede. Skål!

I norsktimen i dag avsluttet jeg temaet diktanalyse og språklige virkemidler. Neste post på programmet blir å lese utdrag fra en gammel Islands-saga, hvorefter vi skal studere sproget i litteraturen og tale litt om den utviklingen det norske sproget har hatt fra den tiden samt sammenligne gammelnorsk og norsk. Jeg vil ta utgangspunkt i "Gisle Surssons saga", som selv om den er temmelig gjennomtørr, er relativt kjent for oss som underviser i norskfagets pensum i skoleverket. Ellers skal det ha skjedd en utvikling i rektor-saken denne uken, men om det med det menes at ny rektor er valgt eller at man bare har fått inn aktuelle søknader, vites ennu ei. (I alle fall har man ennu ikke hørt noget av den konkrete art om saken).

Noen ord om det som skjer på homo-fronten her i byen kan jeg også ta med. LLH skal visstnok ha startet opp en kunstgruppe nu efter jul og jeg har en viss mistanke om hvilke drivkrefter som kan ha trukket i trådene der, uten at jeg skal nevne noen navn her og nu. Den 31. januar skal det avholdes årsmøte og den sittende lederen, herr Andersen, skal ha sagt ja til gjenvalg, så får tiden vise om han lykkes. Efter mitt skjønn har herren gjort meget for oss skeive her i fylket det året han har ledet lokallaget, så min støtte har han i alle fall. Neste LLH-kalas skal gå av stabelen der nede på sjøhusene (ved kaien) fredag 13. februar og man merker seg med skrekk og gru datoen(!). Jeg vurderer forresten sterkt å titte innom Søndagskafeen en gang i vinter. Tror ikke jeg har vist meg der siden 2006 eller 2007 og da var det også lenge siden forrige gang. Jeg er stolt over å bo i en by med såpass mange ildsjeler i det skeive miljøet, som det vi er beæret med i Stavanger. Stå på, "kolleger"!

Min gamle mor og jeg hadde en relativt usunn middag i eftermiddag, bestående av fleskepannekaker med melk i glasset til. Jeg tok til og med en pannekake med syltetøy til slutt, noe som helt sikkert ikke er kost anbefalt av verken Grethe Roede eller Fedon Lindberg. Nu nærmer det seg tiden når mor og jeg pleier å ta oss en skvett med svart kaffe med noe godt til, så hvis jeg ønsker å bevare husfreden bør jeg vel i grunnen se til å komme meg ned på kjøkkenet nu for å få satt over kaffen.

Toril, 61 år .

tirsdag 27. januar 2009

Rapport fra helgen

God tirsdag, ærede lesere!

Man beklager at man har latt det gå 4-5 dager siden sist man skrev noen ord i dagboken. Det ble kalas i villaen på lørdag, eller sammenkomst, om man foretrekker det ordet. De som beæret villaen med sitt nærvær var frøkenene Hildegunn, Jarlfrid, Turid og Anki samt min skallede nabo og kollega, Leif. Det var også ventet at naboens kamerat, Frits, skulle dukke opp, men han verken dukket opp eller telefonerte for å melde avbud. Det blir med andre ord lenge til han er ønsket som gjest her igjen.

Hildegunn og Jarlfrid medbrakte en hel kasse pils, som de hadde kjøpt på en matbutikk på veien opp hit. De hadde beordret drosjesjåføren om å stoppe ved en butikk - matbutikken i Løkkeveien, formoder jeg - mens de løp inn efter det mest nødvendige. Turid hadde dessverre mageproblemer på lørdag og drakk ikke noe annet enn en 3-4 bokser med rusbrus, som hun hadde tatt med seg i tillegg til noe gin, som hun dessverre ikke våget å innta. Anki tror jeg blandet vodka og juice, eller så var det noe annet brennevin hun drev og blandet og kastet innpå. Min skallede nabo nøt naturligvis sin konjakk, mens undertegnede kastet innpå hjemmebrent og kaffe samt noen få glass med eggelikør. Anki hadde tatt med seg noen cd-er til kalaset med diverse mer eller mindre ukjente artister. Jeg hadde naturligvis hørt om Lill Babs og Madrugada, men den andre musikken hun hadde med kan jeg ikke si jeg var helt fan av. Det var nå greit med litt ny musikk til en forandring.

Det ble til at vi spilte noget poker utover aftenen, denne gangen. Vi spilte bare for småpenger, altså, men det ble noen spennende slag utover mot midnatt efterhvert som alkoholen sløvet våre sinn og man ble dristigere til å by. Jeg vet ikke om jeg tapte eller vant, alt i alt, men det skal med rette sies at vi hadde det kjempefestlig i løpet av de timene fra omkring 20 til rett over midnatt denne lørdagen. Vi nøt naturligvis også den gode samtale mens vi spilte poker, for så seriøst at vi ikke kunne tale og le litt, spilte vi ikke. Før vi reiste ned til sentrum ikledte jeg meg en flott, mørk kjole, en mørk, dog diskre parykk, dessuten pudret jeg meg litt og fikk Hildegunn til å ta på akkurat passe med øyeskygge. Det er ikke ofte jeg sminker meg såpass som på lørdag, men litt sminke i ansiktet før en bytur, synes jeg bare er stas.

Vi gikk ut på et utested i byen, som heter Javel. Det er et av byens største utesteder og pleier og frekventeres av alle mulige slags folk, men beleielig nok for oss opp i årene, så vanker det mest ungdommer i 20-årene der. Det er nemlig alltid hyggelig å ha noe pent å se på for oss som er i livets høst. Selv tok jeg det relativt rolig på drikke-fronten de knappe to timene vi satt der inne og kjøpte meg bare et vinglass samt en kopp med kaffe. Frøken Hildegunn, derimot, kastet innpå hele tre ølglass mens vi satt der, men så var hun da også mer aktiv enn oss andre og både svingte seg på dansegulvet noen runder og gikk rundt for å speide efter ungjenter i lokalet. Vi ble litt kjent med en vennegjeng fra universitetet, som var ute for å more seg, og talte både lenge og vel med noen av disse, som satt ved bordet rett ved siden av oss. I alle fall var det to av disse 5-6 personene som hadde sitt virke der oppe på Ullandhaug og den ene quinden (viss alder jeg vil anslå til omkring 30-35 år) fortalte meg at hun for tiden er i et vikariat som foreleser ved lærerskoleavdelingen. Jarlfrid oppdaget også en lesbisk bekjentskap, som hun fikk vinket bort til bordet vårt, men hun ble bare sittende en liten stund å konversere fordi hun egentlig var med noen andre folk, som efterhvert ville gå et annet sted. Jeg kjente ikke igjen denne quinden, som visstnok skulle være en av de lesbene som er ganske så aktive i miljøet, men så går da heller ikke jeg på byen hver eneste helg, slik som enkelte er dumme nok til å gjøre.

Jeg har lyst til å nevne en høyst unødvendig episode, som Hildegunn klarte å få til utenfor Sting ved 2-tiden. Det hadde seg nemlig slik at vi hadde lyst til å vandre oss en tur forbi Sting for å se om det var noe kjentfolk å se utenfor der før vi gikk hjem fordi det var ganske så rolige værforhold akkurat denne natten. I følge Turid, som observerte det hele på nært hold - naboen og jeg satt akkurat på benken ved tårnet der for å ta oss en blås da det skjedde og hørte ikke detaljene - fikk Hildegunn ut av seg noen spydigheter mot noen (mest trolig) lesbiske quinder og venninner av Hildegunns fiende nummer en, som akkurat da befant seg nedenfor trappen til Sting. Det eneste jeg hørte var at en av disse quindene ba Hildegunn om å pelle seg tilbake til "livets støvsugere", som åpenbart var ment som en mindre hyggelig karakteristikk av oss som Hildegunn var ute med. Turid og Anki måtte i alle fall gå imellom frontene for å unngå hångemeng, fortalte hun naboen og meg da vi bevandret oss mot Eiganes igjen få minutter senere. Hildegunn hadde sagt både ett og annet til disse quindene, som ikke hadde gjort annet her i denne verden enn å være bekjente av den quinden Hildegunn liker minst i hele Stavanger. Akk ja, pilsen hadde vel skylden...

Hildegunn og Jarlfrid forsvant plutselig efter denne episoden, men resten av oss fortsatte festlighetene oppe i villaen til klokken var nærmere halv 5 på morgenkvisten. Da ble jeg så trøtt og begynte å få såpass hodepine at jeg takket alle for en hyggelig aften og fikk naboen og Turid til å hjelpe meg med litt rydding mens Anki ordnet med drosje til Turid og seg selv. Da drosjen ankom, gikk også naboen vel til sitt og jeg la meg og sovnet nesten med en eneste gang. Skål for det!

Så, noen ord om våre eldste. Først vil jeg få gratulere Jacob Stouffer med vel overstått 108-års dag i Arizona. Denne herremannen var gift i hele 72 år før hustruen (født Carol Day) vandret hen i 1998, innpå 93 år gammel. I følge det yngste barnebarnet (som er i 40-års alderen) kommer Jacob fra en usedvanlig seiglivet familie. Hans far var 96 år da han døde i 1969, mens moren rakk å fylle 98 før hun døde i 1970. Sønnen, som er 78, ser ut som han er 20 år yngre og Jacobs besteforeldre på morsiden ble begge innpå 90 år. En sønn av 108-åringen gikk bort i 60-års alderen, men resten av hans slektninger har alle levd usedvanlig lange liv. Hans store interesse er å lese i bibelen, som han arvet efter sin far. Til å hjelpe seg med å se de små bokstavene i bibelen har den spreke mannen skaffet seg en maskin, som forstørrer skriften mange ganger.

Så langt i år har unormalt mange super-hundreåringer og andre oldinger forlatt denne verden, jmf. studiegruppen til Robert Young. Hvorledes det har seg at det plutselig går bort så mange i løpet av en eneste måned, vites ei, men det er vel så enkelt som et merkelig sammentreff. Mary Santo fra Canada gikk bort 14. januar, 110 år gammel. Elsa Everly fra Ohio, USA, vandret hen 24. januar, 110 år gammel. Den 21. januar døde 109-årige Hassie Jankins fra Sør-Carolina, USA. Den 7. januar døde Constance Irene James i Canada, innpå 109 år gammel. Susan Altson fra Nord-Carolina gikk også bort for få uker siden, 110 år gammel. Mary Higley fra USA døde i romjulen, 110 år gammel, men nyheten ble først kjent rundt Youngs krets for få dager siden. Alice McKeon fra Connecticut døde også nylig, i sitt 109. år, efter å ha overlevd to døtre, hvorav den ene ble 76 år. Esther Diaz (108), som var nonne, døde 19. januar i St. Louis, USA. Florence Busch, den eldste innbyggeren i den amerikanske delstaten Wisconsin, døde rundt den 20. januar, 112 år gammel. (Dødsfallet ble kunngjort 22. januar). Sistnevnte døde uventet, sittende i sin rullestol, mens datteren var på besøk hos henne. Og, Nyleptha Roberts - som med sine 110 år er den eldste innbyggeren i den amerikanske delstaten Tennessee - er i sorg efter at hennes 85-årige sønn gikk bort sist uke. Han hadde vært i hæren i årevis og hadde 35 år bak seg som pensjonist. Den lærde quinde kondolerer familiene til overnevnte personer og håper det blir lenge til neste dødsfall rapporteres i Robert Youngs gruppe for super-hundreåringer.

I går og i dag har jeg utført mine plikter i skoleverket, som seg hør og bør for en lærerinde. For tiden er helsen stort sett god og jeg merker at energinivået i skrotten er relativt bra, og når enkelte kolleger klager over at de blir energiløse av alt det elendige januar-været med lite sol, meget kulde og vind sier jeg rett som det er at de burde ta seg en støyt av det sterke for å muntre seg noget opp da det i alle fall ser ut til å ha en gunstig effekt på meg for tiden. En kollega av meg viste meg noen brosjyrer av diverse feriesteder fra varmere strøk i dag og innrømmet til meg at hun sterkt vurderer å søke om en ukes permisjon i forbindelse med vinter- eller påskeferien fordi hun ønsker seg to uker i varmere strøk i håp om å få tilført mer energi til sin for tiden noget slappe skrott i løpet av de traurige månedene vi nu er inne i. Det er vel heller tvilsomt at det går igjennom, men jeg tror det hadde gjort alle parter godt om hun fikk innvilget en slik søknad, hvis det nu blir så at hun søker. Det er verre om man ender opp med en langvarig sykemelding nu som det er så vanskelig å få tak i vikarer til skoleverket. Dog tenker neppe ledelsen på samme måte, de som stort sett bare er opptatt av seg selv og sine bestemmelser.

Nu er det tid for kveldskaffen sammen med mor på kjøkkenet. Man ønsker alle en fin uke.

Toril

torsdag 22. januar 2009

Noen få ord i dagen

God eftermiddag!

Nu har nettopp mor og jeg spist fiskegrateng med grønnsaker til middag. Vi drakk vann til middagen og ble enige om å ta oss en kopp kaffe efterhvert, men først skal middagen få lov til å synke noget. Det var iskald vind ute da jeg skulle hjem fra lærergjerningen tidligere. Graderstokken viser to varmegrader, men det blåser kuling og er riktig så ufyselig og kaldt utendørs. Tidligere i dag var det også noget vind, men den ser ut til å bli verre og verre eftersom timene går. Værmeldingen sa at det skulle blåse opp i 22 meter per sekund i dag, noe som tilsvarer liten storm, så det blir vel ennu verre. Jeg fyrte opp parafinkaminen i stuen da jeg kom hjem slik at det skal bli levelig å sitte der inne i aften.

Fra USA har jeg fått nyheter om at Rosemary Quinn døde på sin 110-års dag den 17. januar. Tenk å skulle forlate denne verdenen på akkurat slik en dag. Hun hadde tre søstre, blir det opplyst, som ble 84, 87 og 92 år gamle. Faren ble 82 år, mens moren (som døde i 1957) ble 86 år. Farmoren skal ha blitt 91 år. Rosemary valgte (som undertegnede) å leve sitt liv som enslig med sitt virke i skoleverket, hvor hun arbeidet sammen med den ene søsteren frem til slutten av 1960-tallet. Hvil i fred.

Min skallede nabo var så uheldig å få besøk av uvedkommende taskenspillere i natt. Vedkommende herremann - utvilsomt en eller flere herremenn(!) - brøt seg inn i garasjen og klarte å få med seg en kanne med gressklipper-bensin samt verktøykassen, som han hadde stående der inne. Naboen har naturligvis anmeldt innbruddet, men det eneste sikre i den saken er vel at politiet ikke gidder å bry seg fordi de heller vil stå nede ved kaien å speide efter horekunder. Intet mindre enn skammelig! Heldigvis fikk bilen stå i fred. Den har uansett ingenting av verdi innvendig. Vi har fått høre at det har vært innbrudd i en garasje i en gate litt lenger opp på Eiganes også, og trolig er det samme personen(e) der også.

I aften har jeg planer om å rydde ut av fryseren i kjelleren og kaste gammel mat, som det helt sikkert er noe av der nede. Jeg skal også vaske fryseren. Alltid er det huslige plikter som ødelegger for en avslappende aften på sofaen. Trøsten for være at det blir kalas i villaen i morgen. Skål for det!

Toril

onsdag 21. januar 2009

Middag i byen i eftermiddag

God aften, skolerte og uskolerte lesere fra inn- og utland!

Undertegnede har akkurat kommet seg i hus igjen efter en lang dag i lærergjerningen med påfølgende middag nede i sentrum sammen med Tove Johs-Castell og min kollega fra skolen, som underviser i engelsk og er en bekjent av prisesse Irene. Skoledagen gikk vel i dag. Man hadde bare undervisning i norsk, men det var også en hel del papirarbeide utenfor klasserommet som måtte pløyes gjennom, både forberedelser til resten av ukens undervisning og flere skriv som jeg i mitt embete som seksjonsleder var nødt til å lese igjennom og notere ting fra. Middagen med de to overnevnte quinder, som begge har rundet de 60 år, var dagens høydepunkt. Vi valgte den greske restauranten Akropolis, som ligger ved byens kino og bibliotek, som et passende sted å bestille god mat og god drikke. Når vi treffer hverandre taler vi som regel om de ting som har skjedd siden sist vi påtraff hverandre, men også temaer innen de fag vi underviser i, politikk, de kongelige samt slekt og venner blir som regel diskutert. Jeg nøt greske kjøttkaker med tilbehør, mens de to andre bestilte seg en vegetarrett for helsens skyld. Også drakk vi rødvin til maten, og selv om de ble litt dyrt var det så absolutt godt med litt alkohol i skrotten igjen nu midt i uken.

Jeg synes forøvrig det er på sin plass med en kortfattet analyse av USAs nye president og hans politiske ståsted nu på hans andre dag i embetet. Født i det herrens år 1961 av kenyansk far (som avgikk ved døden i 1982, 46 år gammel) og mor fra Kansas, USA, som levde mellom 1942 og 1995, ble Barack Obama langt på vei oppdratt av sine besteforeldre på morsiden fordi moren arbeidet meget. Morfaren, som gikk bort på 1990-tallet, var sammen med Baracks mormor de viktigste støttespillerene i den politiske karrieren, som han begynte å bygge opp allerede i sin ungdom, men særlig fra rundt 1990 av. Ironisk nok skulle mormoren død komme omtrent samtidig med at Barack ble valgt til USAs 44. president og det skjedde i november i fjor. Hun ble 86 år gammel, men så sent som den samme våren møtte hun opp for å støtte barnebarnets kamp om det viktige presidentembetet.

Oppveksten og utdannelsen på Hawaii ga Barack Obama den dannelsen han trengte for å kunne ha den minste sjanse til å bli en politisk figur i USA. I motsetning til George W. Bush, som var en ihuga konservativ politiker, har Obama verken som mål i livet å bekjemte homofili, avskaffe abort eller legge midt-østen i ruiner. Det viktigste målet for USAs nye president er å få USAs økonomi på fote igjen. 8 års republikansk styre har ført store deler av vestens økonomi til konkursens rand og selv om de lærde strides om årsakene (og peker på dusinvis av forskjellige grunner), er det liten tvil om at de milliardene av doller USA har spyttet inn i krigføringene i forskjellige land i midt-østan regionen - og da særlig i Irak-krigen - hadde kommet godt med innad i landets egne grenser. Fattigdom, arbeidsløshet, et dårlig helsevesen, et knapt nok middels skolevesen og meget kriminalitet preger store deler av USA for tiden, og dette er viktige saker den nye regjeringen kommer til å ta fatt på nu når de endelig kan begynne å få innflytelse over verdens mektigste land. Allerede har presidenten besatt viktige stillinger i administrasjonen med personer, som ikke er så meget opptatt av å krige mot islamske land og terrorister av alle slag, men som heller vil fokusere på verdensfreden, landets økonomiske situasjon og det å lytte til andre lands meninger om verdenssituasjonen.

Rent konkret kommer USA innen en halvannen års tid nu å trekke ut alle sine tropper i Irak, dessuten kommer nok ikke lenger den pro-Israelske Bush-holdningen til å være like sterk som før. Arbeidet med å få økonomien på fote igjen har også startet. Krisepakker, som inkluderer støtte til rammede banker og lavere skatter, vil komme på bordet allerede innen månedens slutt. Man vil nok også merke at en halvt svart president vil komme til å få en mer samlende effekt på innbyggerene i landet. Det er ingen hemmelighet at den svarte delen av befolkningen har ønsket å komme til ordet på denne måten helt siden Martin Luther King kjempet for de svartes rettigheter for 50 år siden, om ikke ennu lenger. Lykke til fra Eiganes, Barack Obama!

Førstkommende fredag vurderer jeg å holde kalas i villaen igjen. Helgens drikkegilde ble såpass vellykket at jeg synes man bør ta opp igjen tråden der man slapp å lage mere moro for den skeive befolkningen her i byen. Jeg skal telefonere Hildegunn for å sjekke ut hvorledes hun og Jarlfrid ligger an nu i aften og hvis de er med på tanken, blir det garantert fest og moro igjen om bare en to dagers tid. Jeg telefonerer nok Turid med invitasjon i aften også, hvis det passer for de to andre, noe det gjør i 90% av tilfellene. Min skallede nabo henger seg alltid med på kort varsel, så der i gården trengst ingen forvarsler dagevis i forkant. Kanskje jeg skulle invitere Anki, Heidi og et par andre noget fjernere bekjentskaper også... Det kunne vært moro med en åpen invitasjon også, der venners venner med venner er velkomne, men jeg får tenke på det til i morgen. Tross alt bor mor i villaen også, selv om hun for det meste "gjemmer" seg der inne på kammerset, som ligger bak kjøkkenet.

Jeg leste i dødsannonsene nu i dag at en tidligere kollega av meg (som sluttet i embetet i 1995 grunnet skrantende helse) har avgått ved døden på sykehuset, 77 år gammel. Det er sikkert en 10 års tid siden jeg hørte at han hadde fått slag nu og før den tiden igjen - faktisk allerede mens vi var kolleger - led han av et tidvis hanglende hjerte. Flere oldinger har også forlatt oss siden sist; Minnie Looft (108), Eunice Holmes (108) og Sally Gappell (109) døde alle før de rakk å bli super-hundreåringer. Under gårsdagens president-innsettelse ble Edward Kennedy (som runder 77 om få strakser) rammet av et anfall og måtte legges inn på sykehus, men foreløpig er det ingenting i bulletinene som tyder på at han er klar for graven. Det er forøvrig ganske merkelig at de blir så tidlig skrantende i den slekten når man tenker på at mor Rose Kennedy var innpå 105 år da hun døde i 1995. Eunice Kennedy Shriver (87) skal også være noget redusert for tiden, mens søstrene Rosemary og Patricia bare ble 86 og 82 år gamle.

Toril

tirsdag 20. januar 2009

Kalas på lørdag, men ellers plikter.

God aften!

Lørdagens drikkegilde i villaen gikk av stabelen uten de helt store hendelsene. Selv frøken Hildegunn - som bor i en leilighet i Saxemarken - oppførte dannet, ja, nærmest unormalt dannet, i alle fall til henne å være. Ellers var Jarlfrid, Turid, Anki og min skallede nabo også til stede. Sistnevnte nøt konjakk, dog i relativt små mengder for ikke å fremprovosere fotplager igjen, mens jentene stort sett holdt seg til øl av diverse slag, med unntak av Turid og undertegnede, som også nøt henholdsvis gin og hjemmebrent med dertilhørende "blandevann". Det gikk faktisk hardt utover både kaffeposen og hjemmebrentsdunken denne gangen, men man overlevde da denne helgen også.

For ikke bare å kaste innpå mest mulig drikkevarer, tok vi også noen runder med kortstokken og prøvde både poker og et par enklere kortspill for å underholde oss. Naturligvis ble vi "akkompagnert" av god musikk, som Cowboy-Laila, Abba (i medfølelse med homsestanden her i byen!) og Tina Turner. Turid glemte igjen grovvitsene i Sandnes, denne gangen, men vi hadde nok å tale om likevel. Særlig hardt gikk det utover de lesbiske quinder, som ikke var til stede denne aftenen, for sladderen gikk om de fleste - det skal med rette sies. Frøken Turid klarte å identifisere ved fornavn denne lesbiske quinden, som jeg tidligere nevnte hadde vært i avisen nylig i forbindelse med et eller annet kunstprosjekt. Hun heter visst Anne og Turid skal ha påtruffet henne i Jelsegaten for omkring en 8-10 års tid siden. Ellers hadde, som seg hør og bør, Hildegunn et og annet å si om sin bitre fiende nummer en (og den nære kretsen rundt henne), men jeg synes ikke det sømmer seg å referere alt hun gulpet opp av styggdom om quinden, som efter mitt skjønn sikkert er helt grei nok bare man prøver å tale med henne. Hvorledes det har seg at Hildegunn og denne skinnjakke-quinden har havnet såpass på kant med hverandre, vet jeg faktisk ikke. Det skal ha skjedd et og annet for noen år siden, men jeg har altså fremdeles ikke klart å få tak i detaljene rundt uoverenstemmelsene. Forøvrig havnet Hildegunn og Jarlfrid på byen utpå natten, dog ikke før klokken hadde passert ett, mens resten av oss tok det med ro i villaen til kalaset begynte å løse seg opp en eller ennen gang efter klokken tre. Jeg gikk og la meg rett før halv 5 efter å ha sittet alene med naboen en stakket stund og filosofert over livet og kalaset. En høyst vellykket aften og natt på alle måter.

Søndagen bød ikke på noe særlig å skrive om. Kan nevne at mor ble hentet av en venninne i begynnelsen av 80-års alderen og var med i kirken, men de kom skuffet hjem før tiden fordi kirkekaffen hadde blitt avlyst pga. sykdom. Jeg ba inn mors venninne og trakterte de med kaffe og kringle, slik at de i alle fall skulle få sjansen til å tale litt med hverandre, og ikke minst fordi jeg synes det er kjempeflott at hun tar med mor i kirken hver eneste måned. Det betyr meget for mor å komme seg ut av huset innimellom og disse turene til kirken passer henne nok ypperlig.

Nu har jeg også lagt bak meg to dager i lærergjerningen igjen siden sist jeg skrev i dagboken. Som tidligere nevnt går det for det meste i diktanalyse og undervisning om språklige virkemidler for tiden, selv om jeg begynte med litt norrøn språkhistorie i den andre norskklassen denne uken. I dag ledet jeg dessuten et møte i seksjon for norsk samt fremmedspråk. Det er viktig å få samlet fagkollegene til disse møtene 1-2 ganger i måneden for å gå igjennom viktige saker på dagsordenen. Vi fikk blant annet valgt forfatterbesøksansvarlig, bibliotekansvarlig og en som kan lede møter hvis jeg skulle være fraværende, noe som jo er tre viktige oppgaver å ha personer til å ta seg av. Jeg har dessverre ikke selv helse til å ta meg av alt som måtte dukke opp av gjøremål - jeg arbeider da også bare 75% - og det er greit å vite at noen kan lede møter de dager når jeg evt. ligger hjemme med nervebesværligheter eller annen elendighet. Vi gikk også igjennom noen mål, som ledelsen har pålagt oss for den terminen vi nu er inne i. Efter å ha gått igjennom et par andre ting på agendaen avsluttet vi med å titte på noen papirer angående kurs, som kan være aktuelle å melde seg på innen språkfagene og didaktikk i løpet av denne terminen. Vi kommer til å søke om å melde opp folk til kurs ved neste møte siden man trenger noget tid til å få oversikt over hva som er aktuelt først. Som regel får man uansett nei fra ledelsen til mange av disse halvårlige kursene pga. vikarmangel og av økonomiske grunner, men målet er at alle lærere skal få delta på i alle fall en kursdag i et av sine fag i løpet av et år.

Jeg har ellers registrert at verdens nesteldste person, Beatrice Farve (114), har forlatt oss siden sist. Gertrude Baines er fremdeles verdens eldste med sine 114 år og 289 dager på denne jord, mens Neva Morris (113) nu er nummer 5 på listen. Quinden, som rykket opp på plass nummer to (og som er fra Kina, tror jeg) er 113 år og 255 dager gammel. Kun en herremann er blant de 10 eldste, også han bærer et snodig navn som tyder på asiatisk opphav, og da trolig japansk. Norges eldste person er Jenny Ida Sofie Hanssen, som fyller 110 hvis hun holder koken til slutten av april. Norges eldste mann er Jørgen Bernhard Rustad (108 1/2) fra Gjøvik, viss datter er 84 år.

Mor og jeg tittet naturligvis på fjernsynet nu i eftermiddag for å følge deler av seremonien rundt Barack Obamas innsettelse som USAs overhode, forøvrig nummer 44 i rekken. Hans store forbilder skal være Abraham Lincoln og Martin Luther King. I aften blir det rolige forhold i villaen. Man akter å nyte roen med en god bok i stuen ved siden av å titte litt på fjernsynet. En god aften bedes eder fra Eiganes.

Ydmyk hilsen fra Toril Zachariassen

lørdag 17. januar 2009

Grandtante Hilda 99 år!

God eftermiddag, nu på årets tredje helg!

I Oslo skal det foregå et kalas av de sjeldne nu i aften. Mormors eneste gjenlevende søster, Hilda, skal feire sin 99-års dag med brask og bram der inne i hovedstaden, og store deler av familien og slekten ellers har meldt sin ankomst. Min side av slekten blir representert av min søster Bente, som tross helseplager, har sagt seg villig til å stikke innom kalaset klokken 18.00 i aften. Min mor orket ikke reise den lange togturen for å hylle sin eneste gjenlevende moster, men hun talte med henne på telefon både i formiddag og på selve bursdagen, som fant sted for noen dager siden. Selv om 99 år er en særdeles sjelden alder å oppnå, har hun fremdeles et stykke igjen før hun tangerer rekorden til sin søster Alvhilde - min mormor - som ble innpå 102 år før hun la på telefonrøret for siste gang. Det skjedde høsten 2003. Grandtante skal være ved god helse, selv om hun både ser og hører litt dårlig for tiden og har litt vondt i den ene foten. Bente har ordnet med gave fra mor og meg. Man gratulerer!

Kalas blir det her i gården i aften også, dog av et litt annet kalliber, for å si det forsiktig. Både min skallede nabo, Hildegunn, Jarlfrid, Turid og Anki har meldt sin ankomst, og tidligere i dag var jeg på Prix og handlet inn matvarer samt diverse ting å servere til i aften for 457 kroner og 50 øre. Personlig skal jeg prøve å begrense mitt inntak av sterkere saker i aften, men en aldri så liten skvett med hjemmebrent i kaffen har jeg nu engang planer om å innta. Ellers har jeg noget eggelikør stående, som jeg sikkert kommer til å ta meg noen små glass av utover aftenen. Min skallede nabo, som jeg talte med i det jeg kom tilbake fra butikken og fikk øye på han i garasjen, skal ta sjansen på å innta litt konjakk igjen i aften siden har har vært såpass fri for urinsyregikt-smerter nu i noen uker. Jeg kjøpte også en pakke med rød mikstur til eget bruk, slik at jeg ikke risikerer å gå tom for noe å innhalere utover aftenen og natten. Hvorvidt vi skal ut på byen eller ei har jeg ikke bestemt noe sikkert om riktig ennu. Man får se an hvorledes kalaset forløper samt den form de forskjellige er i når klokken slår midnatt. Skål!

I går, efter jeg hadde fullført dagens gjerning i skoleverket og alt styret rundt middagsmaten var vel overstått, tok jeg meg selv i nakken og satte med ned en par timers tid for å forberede neste ukes norsktimer. På mandag skal jeg gjennomgå språklige bilder, som en lyriker ofte kan ha benyttet seg av i et dikt. Eksempler på slike språklige bilder er metafor, besjeling, sammenligning samt bruk av symboler. Bruk av gjentagelser, ironi og sarkasme, allegori og allusjon er heller ikke uvanlig å finne i lyrikken, selv om det sjelden dukker opp alt i samme dikt. En allusjon, f. eks. er en slags indirekte hentydning, ofte ikke helt lett å oppdage ved første øyekast fordi en dyktig lyriker vet å "gjemme" det i diktene sine. Andre aspekter ved et dikt, som jeg også vil gjennomgå på mandag, er hvorledes et dikt kan være bygget opp. Er diktets strofer like lange? Hvorledes ser verselinjene ut? Er det brukt enderim, bokstavrim (alliterasjon) eller parallellstrofer i diktet? Er det kryssrim i diktet? Hvorledes forløper diktets rytme? Det er ganske vanlig at det å finne disse tingene er like viktig som å forstå diktets mening, eller tema om man vil. Selv er jeg svak for følgende dikt - og legg merke til bevegelsen:
"Dråpen
henger
der
ikke".
Av mine favorittlyrikere kan nevnes Bjørnstjerne Bjørnson (fra 1800-tallet) og Gunvor Hofmo samt Inger Hagerup (fra 1900-tallet).

Mor og jeg skal ha stekte karbonader med poteter og saus til klokken 16.30 i dag. Nu er det snart bare en time igjen til den tiden, så jeg bør vel begynne med forberedelsene om ikke lenge. Jeg skal også sette på en vaskemaskin før jeg setter over potetene. Jeg har nemlig skiftet på både min og mors seng i går, men glemte å vaske sengeklærne i går aften fordi jeg ble sittende å se på et interessant program på fjernsynet. Man ønsker alle dagbokens lesere en flott aften og om det skulle være andre av dere, som også fører en blogg-lignende dagbok, så er det bare å si i fra.

Toril

torsdag 15. januar 2009

Fint vær, men kaldt i dag

God aften i de tusen hjem!

Først vil jeg gjengi et minneord om avdøde Isabelle (105), grevinne av Loe, som jeg var så heldig å finne på internettet nu i dag:

"Countess Isabelle von Loë died on Saturday at her home in Kevelauer, Germany. She was 105-years-old. Isabelle was born at Potsdam, Germany, on February 3, 1903, the eldest of four children of Emanuel, the Hereditary Prince of Salm-Salm, and his wife, the former Archduchess Maria Christina of Austria. Emanuel was killed in action in 1916 at the age of 44.
Isabelle had two younger sisters, Rosemary and Cäclie, and a younger brother, Nikolaus Leopold, who succeeded his grandfather as the Prince of Salm-Salm.
The Hereditary Prince of Salm-Salm was a Lieutenant in the Prussian Uhians, headed by Crown Prince Wilhelm of Germany. Crown Princess Cecilie was a close friend of Archduchess Maria Christina.
In 1925 at Anholt, Princess Isbaelle married Count Felix von Loë. Between 1926 and 1939, Isabelle gave birth to seven children: Fritz, Christine, Wessel, Elisabeth, Paula, Franz and Maria. In July 1944, Count Felix was killed in action in Russia. Isabelle never remarried. She raised her children at Schloss Wissen, which has been the von Loe family seat since 1629. (Today, the Schloss is the residence of Isabelle's grandson, Baron Raphael von Loë and his family. A part of the schloss has also been converted into a luxury hotel."

På samme side kom jeg over en festlig kunngjøring fra 22. desember 1922:

"Queen Alexandra, who is the widow of Edward VII, has invited her sister, Marie, and her sister-in-law, Louise, to join her for Christmas at Sandringham.

Marie Feodorovna, the former Princess Dagmar of Denmark, is the widow of Emperor Alexander III. Queen Louise is the widow of Frederik VIII of Denmark, who was Alexandra and Marie's brother." (Kilde for begge gjengivelser: http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/search?updated-min=2008-01-01T00%3A00%3A00-05%3A00&updated-max=2009-01-01T00%3A00%3A00-05%3A00&max-results=50).

Denne internettsiden (forøvrig også en blogg) tilhører åpenbart en "fagkollega" innen kongelig historie. Den slags er det lenge mellom hver gang man påtreffer på internettet. Gledelig. Dagen i dag har bydd på solskinn, litt kald vind og temperatur på omkring 2-3 varmegrader. Dog kjenner jeg på gikten at det er lavtrykk på vei fra en eller annen kanten, men man kan jo håpe på at giktsmertene spiller den lærde quinde et aldri så lite puss. Jeg får titte på værmeldingen på NRK senere i aften for å få et sikrere værvarsel. Min mor fikk telefon fra min søster Sissel mens jeg var på skolen i dag med nytt om at ektemannen Kjell hadde falt på isen og slått seg både gul og blå og nu var liggende på sofaen. Heldigvis skulle formen være på bedringens vei, men det er ganske skummelt å slå seg på holkeføre, det vet alle over 50 år så alt for meget om.

I norsktimen fortsatte man med diktanalyse i dag. Jeg brukte meget av tiden på å eksemplifisere hva dette går i ved å ta for meg et dikt av Gunvor Hofmo på tavlen. Nevnte quinde, som vandret hen i 1995, er en av mine favorittlyrikere. Hun led av psykiske problemer i årevis, men skrev flottere dikt enn de fleste som lever i dag får til. Dessuten går det mange rykter om hvem som kommer til å bli ny rektor ved skolen i vår, dog uten at det ene ryktet later til å være noe mer konkret enn det andre... Jeg har anbodet min skallede nabo om å søke på stillingen, men hver gang jeg hinter om den saken begynner han bare å humre, så det er vel ikke noe tak i mannen, da. Selv gidder jeg ikke engang å tenke på tanken om å søke, for med mitt sykefravær og årevis med deltidsstilling har jeg ikke den ringeste sjanse på slik en viktig stilling uansett. Toppen av min karriere blir nok den stillingen jeg har nu, som leder for seksjon for norsk samt fremmedspråk, dessuten vurderer jeg uansett sterkt å gå av som 62-åring for å få noen gode år i livets høst uten hardkjøret i skoleverket. I dagens Rogalands avis står det om en lærerinde på 63, som takker for seg efter 25 år i skoleverket. På bildet i forbindelse med artikkelen ligger hun utstrakt på sofaen med en vond fot på en pute, et typisk eksempel på hva årevis i skoleverket gjør med en stakkars quinde. Mang en lærerinde har pådratt seg varige men efter å ha måttet hanske med ungdomsskoleelever over årtier. Det er takken man får, og de færreste havner i avisen ved lærergjerningens slutt.

Jeg kokte poteter og stekte fiskepinner til mor og meg sent i eftermiddag. Siden middagsmaten har vi også rukket å kose oss med hver vår kopp med svart kaffe og hvert vårt stykke med deilig kringle fra et av byens konditorier. Jeg har også telefonert frøken Hildegunn, men hun tok dessverre ikke av røret, så jeg prøvde i stedet å få tak i Turid i Sandnes - og det med bedre hell. Vi konverserte i nærmere et kvarters tid og ble enige om at hun skal ta seg av å informere Hildegunn og Jarlfrid (samt muligens Anki og/eller Heidi) om at jeg skal holde kalas i villaen på lørdag. Nu tenkte jeg meg ut for å spasere en runde rundt gravlunden for å få litt frisk luft i lungene. Det trenger jeg. I løpet av den tiden jeg har sittet ved computeren nu har jeg rullet meg og innhalert tre røde miksturer.

Man ønsker alle en god aften. Toril

onsdag 14. januar 2009

Endelig er man online igjen

God aften, godtfolk!

Den lærde quinde har de siste dager slitt med diverse problemer med computeren, som resulterte i at en lærd nærd av en herremann måtte ankomme villaen for å "legge inn windows på nytt", som han sa. På en eller annen måte hadde det klart å oppstå en alvorlig programfeil i computerens maskineri med det resultat at jeg ikke klarte å bruke den på normal måte, ei heller kom jeg på internettet en 5 dagers tid, men nu skal altså de verste problemene være over. Det er i alle alle fall det man håper på.

Min søster Bente reiste tilbake til østlandet på mandag, men er sykemeldt ut neste uke i håp om at hun i løpet av såpass mange dager klarer å gjenvinne helsen nok til å kunne gå tilbake til sitt virke ved Ellingsrudåsen skole. Undertegnede begynte med undervisning igjen på mandag og er nu godt i gang med de mål fagplanen har for denne terminen. Det er diktkritikk eller diktanalyse med språklige virkemidler, som står på planen både denne og neste uke. Det viktige i løpet av den tiden blir å få prentet inn i ungdommene hvorledes man skal gripe an et dikt for å tolke det samt for å finne de språklige virkemidlene forfatteren har benyttet seg av. Bruk av diverse rimtyper, metaforer, onomatopoetikon, besjeling, symboler, allusjoner o.l. samt diktets stil blir viktige stikkord i undervisningen. Tolking av diktenes temaer skal også gjennomgås da det ofte kan være et noget gjemt tema i et godt dikt. Å kunne gjenkjenne en klisje er også en fordel i arbeidet med dikt (og annen litteratur). Jeg pleier å dele diktanalysen inn i to hoveddeler; a) hva handler diktet om?; b) hvorledes er diktet oppbygd og hvilke språklige virkemidler benyttes. Jeg skal ikke kjede mine lesere mer om lærergjerningen nu.

Så langt har man ennu ikke fått noen rapporter fra fredagens drikkegilde der ned på sjøhusene. Frøken Hildegunn, som garantert hadde gitt en fyldig skildring av festlighetene, var heller ikke til stede fordi hun ble så forkjølet den dagen at hun mente det var best å holde seg innendørs. Dog kan man sikkert be "Over there" om noen ord fra hendelsene, hvis han var til stede, noe han pleier å være. Jeg regner med å kunne invitere gjengen til villaen igjen førstkommende helg. Det er lenge siden vi alle sammen var samlet nu og det er sikkert meget nytt på sladderfronten fra jentene. Hildegunn og Turid kjenner en del forskjellige mennesker i byens skeive miljø og er begge velinformert om de ting som finner sted blant den harde kjernen av fest-lesber. Egentlig frister det med en bytur til helgen, faktisk, og da mest trolig på lørdag siden det visstnok er ganske labert på Sting på fredagene nu for tiden. Jeg får telefonere Hildegunn i morgen den dag og be henne invitere med seg resten av gjengen. I dag så jeg forresten et bilde i en av byens aviser av en lesbisk quinde, som sto frem som kunstner. Personlig kjenner jeg ikke til denne quinde, men jeg kjente igjen bildet fra den tiden jeg hadde profil på gaysir, hvor også hun befant seg. Hun stiller visstnok ut noget av sitt arbeide på Harry Camping. Skål for det!

Jeg oppdaget nylig at jeg ikke hadde tilgang til Gotha-kalenderens internettsider, trolig grunnet problemene med computeren. Efter å ha fått tilsendt nytt passord fra den lærde administrasjonen til nevnte kalender, kom jeg meg omsider inn på sidene igjen, og det første som møtte meg var nyheten om et trist dødsfall. Prinsesse Isabelle av Salm-Salm døde 10. januar, 105 år gammel. Hun etterlater seg flere barn i alderen 82 til 69 år. Hun var gift med Felix von Loe, som døde for 64 år siden, og hun skrev seg for Isabelle, grevinne av Loe. En søster av avdøde var selv 97 da hun døde i 2001. Faren ble 44 år, mens moren, prinsesse Maria Christina av Habsburg-Lothringen, var 82 da hun gikk bort i 1962. Bortsett fra en grandtante, som ble 94, levde ingen av hennes umiddelbare forfedre spesielt lange liv. Man kondolerer.

I aften telefonerte min søster Bente og fortalte meg at hun føler seg meget bedre nu efter blodproppen, som rammet henne ved nyttår. Jeg synes det er ganske skummelt å tenke på at min generasjon - jeg går selv i mitt 62. år - nu har kommet opp i en alder da helseproblemer og dødsfall ikke lenger er noen sjeldenheter. Bente er fremdeles i 50-års alderen og jeg håper jeg får ha henne i mange år ennu, men min egen helse er heller ikke så god som den en gang var. En giktbrudden skrott, fotblemmer og et par tilfellere av lettere angina for omkring 3-4 år siden er tydelige tegn på at man nu befinner seg i livets høst og på det beste kan håpe på 25-30 år til her på denne jord. Min far døde av hjerteinfarkt da han var bare 67 år gammel, dog ble min mormor innpå 102 år igjen, så det er vanskelig å si hvor lenge man skal få leve. Vår kjære mor, som bor her i villaen sammen med meg, rundet de 89 år i desember. Jeg håper hun holder koken i mange år ennu, men med tanke på hennes slagtilfelle for 7 år siden bør man være realistisk nok til å innse at hun ikke nødvendigvis blir over 90 år, selv om quindene i min slekt ofte blir det.

Nu skal jeg ta meg kveldsmat på kjøkkenet sammen med mor. Forøvrig blir det nok tidlig til sengs i aften. Nu er klokken snart 21.

Toril

tirsdag 13. januar 2009

Computerproblemer

Skrevet på skolen:

Grunnet problemer med computeren i villaen har jeg dessverre ikke fått skrevet i min blogg den siste tiden. I morgen kommer en herremann for å se på elendigheten, så jeg regner med å komme på internettet igjen i løpet av onsdag eller torsdag.

Toril

torsdag 8. januar 2009

Endelig et innlegg i min ringe blogg

Godt nytt år, ærede lesere av denne ringe blogg, og en spesiell velkommen til nye lesere av året!

Det har vært en hektisk uke i villaen. Selv falt jeg syk med en kraftig forkjølelse i helgen med rennende nese og vond hals og er sykemeldt ut uken. Det er irriterende å starte en ny termin med sykemelding, men det ble nu engang slik denne gangen. Jeg er i alle fall på bedringens vei. Min søster Bente (58) ble innlagt på hospitalet lørdag aften efter å ha følt seg dårlig utover eftermiddagen og aftenen. På hospitalet ble hun diagnostisert med blodpropp i den ene lungen og ble øyeblikkelig operert og gitt blodfortynnende medisiner for å løse opp blodproppen. På søndag fikk vi vite at det mest trolig hadde dannet seg en blodpropp i den armen, hvor hun hadde gått med gips efter et uhell tidligere i julen og at denne blodproppen - middels stor jmf. det overlegen på avdelingen informerte undertegnede om - løsnet og satte seg fast i en trangere blodåre i en av hennes lunger. Min søster var frisk nok til å komme hjem til villaen i formiddag, efter å ha hvilt ut og blitt observert samt gjennomgått behandlig siden sykdommen inntraff.

Min søster Sissel og hennes ektemann reiste tilbake til østlandet på mandag da det ble klart at faren var over, men Bente er sykemeldt i to uker og blir værende her til hun føler seg sterk nok til å reise hjem, trolig over helgen. Hennes datter i 20-årene kom på sykevisitt søndag aften, men reiste hjem igjen for å fortsette med studiene på tirsdag. Min gamle mor var meget bekymret lørdagsaftenen og til langt utpå søndagen og insisterte på å oppholde seg på hospitalet for å følge dramaet utover natten mot søndagen. Det var mor som fulgte Bente i sykebilen, mens vi tre andre kom efter i Sissel og Kjells bil noget senere. Mor og jeg ble hentet av Kjell søndag formiddag, mens Sissel og Kjell hadde kjørt hjem tidligere på natten. Det er i alle fall godt at dramaet er over for denne gang. I aften nøt vi en bedre middag bestående av medisierkaker med poteter, saus og grønnsaker til, selv om Bente, forståelig nok, ikke orket så meget.

Med en syk søster i hus i tillegg til min allerede aldrende mor blir det naturlignok ingen LLH-fest på meg i morgen, ei heller kalas i villaen i forkant av festlighetene. Hildegunn eller Jarlfrid skulle ta på seg ansvaret med å holde vorspiel, kunne Turid fortelle meg på telefonen i eftermiddag. Godt man har venner som vet å ta ansvar når ting ikke går helt som planlagt. Det blir fullstendig alkoholfritt og NRK for alle pengene her i villaen hele helgen, så var det sagt.

Verdens eldste person, 115 år gamle Maria de Jesus fra Portugal, døde rett efter det nye året tok til og det mens hun var på vei til sykehuset med ambulanse, som datteren på 84 sporenstreks hadde rekvirert da moren brått ble rammet av sirkulasjonsproblemer og begynte å hovne opp ved nyttår. Gertrude Baines fra Los Angeles i USA er nu verdens eldste med sine 114 år. Hun har for lengst overlevd både ektemannen og datteren og skal være ved relativt god helse, opplyses det fra Robert Youngs forum for super-hundreåringer.

På mandag ble Anne-Cath Vestly (88) stedt til hvile i hovedstaden i en høyst rørende seremoni. Denne uken rundet også Virginia Call fra USA 115 år, jmf. barnebarnet i 80-årene, men fordi man ennu mangler de rette dokumenter på quindens alder regnes hun ikke for å være verdens eldste. Muligens er hun "bare" 111... Dog skal det sies at hun i fjor overlevde sin 96-årige datter.

Det er ellers ikke meget å berette fra den siste tiden i villaen. Nyttårsfeiringen gikk vel for seg med sterkere saker på bordet og dertilhørende redusert helsetilstand den påfølgende torsdagen. Vi var en tur på Kvadrat på fredag og handlet litt klær på tilbud, dessuten kjøpte vi oss middag der ute den dagen på et av senterets mange spisesteder, men efter min søsters sykdom inntraff og jeg ble forkjølet har man stort sett holdt seg innendørs eller tatt små sykebesøk til hospitalet - SUS. Så var leserene oppdatert, i alle fall et stykke på vei.

I aften kom det til voldeligheter utenfor Stortinget efter at palestinere og pro-palestinere arrangerte motdemonastrasjon da Israel-venner - FrPs Siv Jensen inkludert - holdt appell til støtte for Israel i den pågående konflikten i midt-østen. Det er skammelig å se at en fredelig appell for Israels sak blir til en voldelig demonastrasjon selv her i Norge. Det sier ganske meget om hva slags metoder palestinere og deres støttespillere synes er passende å bruke for å vise hva de mener om den årelange konflikten i midt-østen. Det er da ikke det minste vanskelig å forstå hvorledes det blir på det nærmeste umulig å få fred i området. Her i Norge har man dog noe som kalles ytringsfrihet, derimot tillates ikke vold for å ytre seg på noen som helst måte. Jeg kommer til å sende inn et krasst leserinnlegg om saken til avisene i helgen.

En god aften bedes! Toril

tirsdag 6. januar 2009

Alvorlig sykdom i slekten

Grunnet alvorlig sykdom i slekten har man dessverre ikke fått forfattet de daglige innlegg i bloggen den siste uken. Dette beklages på det sterkeste og man regner med å komme på banen igjen i løpet av denne uken.

Toril
Site Meter