onsdag 23. desember 2009

Gledelig jul bedes fra villaen

Nu er det lille julaften 2009 og julefreden har omsider begynt å senke seg over quindene i villaen. Min søster Bente kommer om en times tid og mor har lagt seg nedpå for å være uthvilt til hun ringer på døren og står på trammen. I går bakte jeg sirupsnipper og pepperkaker, så nu er de 7 sortene trygt forvart i sine respektive kakebokser inne på kottet. De resterende 5 kakesortene har man bakt sånn litt om litt de siste par ukene. Vaskingen ble jeg ferdig med for et par dager siden. I formiddag kjørte naboen oss bort på Helgøs matsenter, hvor mor og jeg handlet inn matvarer for over 700 kroner, men nu er da også julematen i hus og gjestene kan bare ankomme. Naboen selv handlet inn for beskjedne 221 kroner, men slik går det når man kan nyte julemat hos naboen.

I aften er det sylte på lefse med eggerøre, sennep og diverse annet godt ved siden av, som står på menyen. Det er tradisjon her i villaen - min mormor brukte alltid å nyte dette dagen før dagen. I aften skal jeg ta ribben fatt; den ligger i skrivende stund til tining og må efterhvert saltes og pepres for så å stå kaldt til den skal settes til steking i morgen eftermiddag. Tilbehøret til morgendagens flotte julemiddag skal være medisterkaker, poteter, erter, surkål, brun saus samt ribbefett. Også pleier vi rett og slett å drikke vann eller brus til ribben. Ved siden av tar de som vil en skvett med hjemmebrent i et lite glass, for fordøyelsens skyld. Akkurat nu er det to minusgrader utenfor, som jo er bra med tanke på at snøen nu blir liggende og skaper julestemning for oss i denne ellers så våte by.

Jeg har skrevet følgende dikt i anledning julehøytiden 2009, som jeg herved skal glede eder alle med:

"Jul i heimen blir det
når lukten av ribbe og
gammeldags bakst oser
ut over kjøkken og
siver inn i kammers og stue.

De gamle kjenner tradisjonen,
de unge lærer den å kjenne.

Jul i heimen blir det
når fuglene tærer på neket,
når lukten av granbar og
brente mandler atter fyller
kjøkken og kammers og stue."

Jeg vil benytte dette siste blogginnlegget før julaften til å ønske alle mine lesere en gledelig jul. Måtte julehøytiden blive fredelig og rolig. En spesiell hilsen til følgende personer:
- Min skallede nabo (Leif)
- Over There (Thomas)
- Oldboy (Ivar)
- Gjengen i lesbiske lammeruller
- Hildegunn
- Turid
- Jarlfrid
- Alle ved Hot Open Mind
- Tove Johs-Castell
- Heidi
- Anki
- Mine barnebarn i hovedstaden, dog de neppe følger min blogg.

Ydmyk hilsen fra Toril

søndag 20. desember 2009

Snøkaos lammer Stavanger

God søndag!

Til høyre sees en hjelpeløs buss, som dessverre måtte gi tapt på sitt forsøk om å komme seg opp til Ullandhaug fra Saxemarken en eller annen gang det siste døgnet. (Bildet er tatt av Torleif Halseth).

Et kraftig snøfall lørdag og natt til i dag har langt på vei lammet Stavanger by og gjort det nesten håpløst å komme seg rundt her i byen. I løpet av 24 timer kom det omkring en 40-50 cm med snø - og det i en by hvor man kan gå igjennom en hel vinter uten et eneste snøfnugg. Det måtte bli kaos ut av elendigheten.

Innstilte bussruter, store forsinkelser ved Stavanger lufthavn Sola og en mengde mindre biluhell er bare noen av problemene snøfallet har ført med seg. I skrivende stund har snøfallet gitt seg, men nu blåser det så meget at det legger seg store snøfonner både her og der, noe som kan gi videre problemer utover dagen, i følge Vegvesenet. Den lærde quinde har sopt trammen tre ganger siden i går eftermiddag, men har kapitulert forsøket på å måke vei bort til Torfæusgaten. Mor og jeg har mat nok så det holder om vi skulle snø inne mot jul. Blir det virkelig ille får jeg telefonere Røde Kors. Skål!

Dog har jeg invitert min skallede nabo til å nyte middag sammen med mor og meg klokken 16.30 i eftermiddag. Jeg skal nemlig servere erter, kjøtt og flesk med flatbrød til og har nok til oss alle tre. Mor og jeg hadde kastet i oss frukosten allerede til klokken 09.15 i formiddag, så jeg har rukket å lage smultringer i dag samt delfiakake. Mor droppet kirkegangen i dag til fordel for juleforberedelser her i villaen. Hun har hjulpet med med julepynting og har gitt meg en hjelpende hånd til smultring-bakingen. Dessuten skal hun i kirken på julaften og det er jo bare 4 dager til uansett. Det er koselig med en hvit jul, så jeg håper snøen blir liggende til over helligdagene. I alle fall er det meldt minusgrader t.o.m. tirsdag og lenger frem har jeg ennu ikke sett noe værvarsel.

En slagplan for julefeiringen er nu omsider på plass her i villaen og den ser som følger ut:
- 23. desember: Min søster Bente ankommer fra østlandet for å feire jul i villaen.
- 24. desember: Min sønn og hans utkårede ankommer fra Tyskland.
- 25. desember: Min søster Sissel og ektemannen Kjell ankommer villaen sent på aftenen.
- 26. desember: Mors 90-års dag skal feires av slekten. Min søster fra Klepp er ventet.
- 27. desember: Min sønn og hans utkårede reiser på skiferie til Alpene.

Det er ikke helt bestemt hvor lenge mine søstre blir værende, men de må begge tilbake i arbeid over nyttår. I løpet av julen blir det også arrangert et drikkegilde med mange gjester, men jeg må først høre med Sissel og Bente om når dette passer seg å holde. Sissel elsker villaens røffe drikkegilder og kan til tider måle seg med frøken Hildegunn når det gjelder inntak av sterkere saker. Det kommer til å bli morsomt.

Nu må jeg fortsette med de huslige sysler og efterhvert må middagen tilberedes. I morgen skal jeg prøve å komme meg ut på gaten her og bort til Helgøs matsenter for å handle inn diverse julemat.

Toril

lørdag 19. desember 2009

Bilder fra beste Eiganes, i større målestokk.


Snøvær i Stavanger

Riktig god helg igjen, ærede lesere fra Thailand i sør til Nord-Trøndelag i nord. For jeg vet med sikkerhet at jeg har lesere på nevnte steder og føler meg således meget beæret. Jeg gjør mitt ytterste for å oppdatere mine lesere på siste nytt fra lærergjerningen, det skeive utelivet her i byen og ellers livet i villaen. Nu er det dog dessverre en hel uke siden forrige innlegg og det beklager jeg på det sterkeste.

Det har også skjedd en hel del meget siden sist jeg skrev i bloggen. Ukens viktigste hendelse fant sted i villaen på mandag. Da rundet nemlig min gamle mor, Elida, 90 år og ble feiret med kaker og gjester i villaen. Min søster Anne-Grethe kom på kaffe og kaker klokken 18.30 sammen med ektemannen og min niese og hadde med en flott blomsteroppsats til mor i anledning den store dag. Min niese hadde malt et flott bilde til sin gamle mormor. Min skallede nabo samt tre venninner av mor, alle, bortsett fra naboen, i 80-års alderen, kom også innom på kaffe og kaker i løpet av aftenen og det ble efterhvert mange buketter o.l. på bordet, eftersom også mine to søstre på østlandet samt min moster i hovedstaden sendte blomster til mor.

Noget historikk om mor kan også taes med. De som besto matematikk-eksamen på ungdomsskolen har allerede regnet ut at mor kom til verden i det herrens år 1919. Hun hadde sin oppvekst på østlandet; delvis i Skien og delvis i hovedstaden. Mor hadde en bror, nu død, samt to søstre, hvorav den ene gikk bort tidligere i år, 83 år gammel, efter å ha blitt rammet av Alzheimers få år tidligere. Mors gjenlevende søster nærmer seg stygt sin egen 80-års dag. Morfar, som var en ihuga Venstre-mann, døde av hjerneslag på 50-tallet, 72 år gammel. Han kom fra Skien. Mormor, som hadde tyske aner, men som bar det norske fornavnet Alvhilde, ble innpå 102 år gammel og er nok den som har gitt mor gode gener, selv om mor riktignok har skrantet en del de senere årene. I unge år gikk mor på lærerindeskolen og ble lærd. I motsetning til mange andre fortsatte mor i skoleverket også efter sitt ekteskap med min far, men sluttet som 60-åring, grunnet revmatisme. Fra 1947 og ca 10 år fremover holdt hun seg riktignok hjemme for å oppdra oss 4 jentene, som nu alle er aldrende quinder. Man hever en kopp med eggelikør og skåler for den bragd det nu engang er å holde seg i live i hele 90 år!

Noen ord om våre eldste er også på sin plass. Siden sist har to engelske quinder avgått ved døden; Polly Bowers og Doris Hunt, begge 109 år gamle. Garland Herbert Adair fra USA, verdens tredje eldste mann, døde 11. desember, 111 år gammel. Han var født i Missouri i juli 1898. Bare en amerikaner på 113 og en japaneser på 112 var eldre enn avdøde på herrefronten. I USA døde 110 år gamle Hilda Lacroix fra New Hampshire den 4. desember og Kate Lowenthal fra Florida døde 3. desember, 111 år gammel. Vil ellers gratulere Bernice Bach fra Texas, USA, med sin 110-års dag denne uken. I januar vil enkefru Olive Therrien fra Canada passere 90 år, men mangler ennu over 27 år på sin mor, Marie Louise Meilleur (1880-1998). Skål!

I går hadde den lærde quinde og de fleste andre grunnskolelærere i Stavanger sin siste arbeidsdag i det herrens år 2009. Det hele ble naturligvis feiret med svart kaffe og tørre rundstykker på lærerværelset, men først var det halv dag med elever i klasserommet, i alle fall for klassestyrerene. Selv var jeg bare innom mine respektive klasser en snartur for å ønske god jul, mens jeg brukte det meste av tiden til å rydde opp i papirer og annet rot, som hadde hopet seg opp i løpet av mange måneders slit. Vi fikk til og med lov av rektor til å ta oss en sigarett på lærerværelset efter elevene hadde fått fri, riktignok ved et åpent vindu, dog må jeg si det var en hyggelig gest. Julegaven jeg fikk som takk for et års slit var kanskje ikke det mest spennende, men men. Hver og en av oss fikk et julekort med en liten personlig hilsen fra rektor samt en refleks med Stavanger kommunes logo på. Slik er det å arbeide i kommune-Norge. Det var dog ganske så hyggelig å få slappet av sammen med kollegene i går eftermiddag, uten å ha hengende over seg at man snart skulle i klasserommet eller i møte. Jeg tror vi burde samles oftere, uten å ha faglige ting på agendaen. Kanskje jeg skal invitere kollegene til kalas i villaen utpå vårparten...

Tidliegere i uken fikk vi satt karakterer på elevene og det har generelt sett vært en avslappende uke for de fleste av oss, selv om en og annen har hatt enkelte stressende dager. Selv ga jeg elevene den siste hjemmeleksen dette året på mandag. På tirsdag kortsluttet en av våre to kaffetraktere med et smell og tok med seg sikringen i samme slengen. Det var undertegnede som hadde æren av å slå på kaffetrakteren og man fikk et aldri så lite sjokk av smellet og det faktum at det ble mørkt i hele rommet, men da man senere fant ut at en eller annen gluping - la oss ei nevne navn - hadde vasket kaffetrakteren under vannkranen tidligere samme dag ble man heller noget arg. At vedkommende har hovedfag i matematikk og kjemi skulle man i Jeremias navn ikke tro. Enhver taskenspiller vet da vel hva som skjer av kombinasjonen vann og strøm. Maken!

I natt, trolig utpå morgenkvisten, begynte det å lave ned snø i ville mengder her i Stavanger. Allerede nu ligger det omkring 10 cm med snø på trammen her og i tillegg blåser det en del, noe som gjør at snøen driver og legger seg i store fonner her og der. Jeg må nok ut å koste trammen snart, men det haster ikke fordi jeg skal verken ut av huset på handel i dag - man handlet inn til helgen i går - eller holde kalas for gjester. Hele helgen skal denne gangen vies juleforberedelsene. Man har festet nok i høst og man har lagt igjen nok penger på byen for i år, så det så. Gradestokken viser i skrivende stund -2, som er ille nok, men i går og torsdag var det -5 grader her og en iskald vind, som gikk gjennom både marg og bein på en stakkars quinde i stakk. Så kaldt som det har vært denne uken var det ikke i hele fjor vinter. Det var umulig å få det varmere enn 18,5 grader innendørs på skolen, og i villaen har både jøtulen og parafinkaminen vært i full sving mer eller mindre hele uken. Dog er det jo en viss sjarm med snø og kulde rett før jul også. Akk ja, nu er det bare 5 dager til julaften, godtfolk. Tenk på det!

Man lover å komme med minst et innlegg til, om ikke to, før julaften setter inn. Forøvrig ønsker man alle noen gode dager nu i denne hektiske innspurten av julestrien. Ta vare på eder selv og folk i kretsen rundt dere og glem ei de stakkars folk som lider, enten det nu er de uten bosted, de som lider av sykdom eller de som lider under dårlige foreldre. Selv ga jeg 80 kroner til Frelsesarmeen i går.

Toril

lørdag 12. desember 2009

Noen ord fra det festlige lag

Godtfolk!

Til høyre sees 99 år gamle Delvina Dahlheimer på dette fotografiet fra det herrens år 1988. Quinden til venstre er hennes 71 år gamle svigerdatter, Mildred, mens den bebartede herren i midten trolig er hennes barnebarn. Sorgen tynget da Mildred gikk bort i 1991, men naturen ville nu engang ha det til at Delvina skulle leve i usedvanlig mange år, selv efter dette. Døden inntraff først den 13. mars 2002 og da hadde Delvina opplevd å runde de 113 år få måneder tidligere.

Så noen ord fra nattens festlige lag i villaen. Frøken Hildegunn, som vanligvis holder til i en noget sjaber leilighet i Saxemarken, sørget for at aftenen og natten ble uforglemmelig. For det første ble hun "varm" og "måtte" ta av seg blusen mot midnatt, slik at hun ble sittende i bare bh-en på overkroppen. For det andre tok hun frem en røff dildo og la på bordet mens hun talte om den heftige opplevelsen hun hadde hatt med et eller annen quindemenneske denne uken. Hun la ut i det vide og det brede om hvorledes hun hadde påtruffet quindemennesket på "knullsiten", et lugubert nettsted for virile, og at de hadde avtalt og møtes på Lagård gravlund for å gi hverandre gjensidig nytelse. Slik en galskap kan det umulig finnes maken til. Jeg ler så hengejurene rister her jeg sitter bare av å tenke på alt det hun liret av seg i natt. På nevnte gravlund hadde de altså hygget seg med hverandre og med den dildoen, som hun presterte å vifte med foran en mindre bekvem Turid og min skallede nabo. Jeg kan ikke annet enn å more meg av slike påfunn, men jeg tror Turid kunne klart seg med historien alene - uten å ta dildoen ved nærmere øyesyn.

På grunn av at Hildegunn ble så alt for bedugget og udannet fant vi det uansvarlig å reise ned til byen. Med henne i følget hadde vi neppe sluppen innenfor dørene på Hot Open Mind uansett, så det ble til at vi oppholdt oss i villaen til den lyse morgen. Jeg nøt ganske mange kopper med kaffe og hjemmebrent i natt, men ble ikke i verre form enn at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg husker absolutt hele natten. Frem til omkring klokken to eller muligens nærmere halv tre var det bare vi 4 i villaen, men da dukket også en god gjeng fra utelivet opp på trammen og da kunne jeg ikke annet gjøre enn å ønske de velkommen inn. Naturligvis hadde jeg fått med meg at Hildegunn inviterte de opp - såpass høylytt var hun da hun drev og talte i mobiltelefonen at det ikke var mulig ikke å høre noe - men jeg visste ikke hvem det var hun hadde mast på at skulle komme. Heldigvis var det bare 4 personer på trammen da jeg åpnet og det var tre hyggelige unge menn med navnene Steffen, Thomas og Jonas samt frøken Heidi. Jonas kan umulig ha vært mer enn 19 år, men pytt sann, de to andre unge mennene er vel et eller annet sted i 20-års alderen og de har vært innom her før og oppfører seg alltid så dannet at det ikke er nei i min munn de få gangene de vil komme.

Hvorfor Heidi ville komme, forstår jeg fremdeles ikke, for hun ble bare sittende i 20 minutter og var sur og gretten det meste av tiden. Det kan ha vært på grunn av Hildegunns frekke fremtoning at hun ble lei, men jeg forsto det også slik (på Turid) at hun hadde hatt en eller annen dårlig opplevelse på Hot Open Mind, visstnok i forbindelse med å ha blitt avvist av en ungjente eller noe i den retningen. Uansett burde det jo gå an å være blid og ha det gøy når man kommer på besøk til andre, da, i alle fall mener nu jeg det. Ungdommene hadde det i alle fall hyggelig rundt bordet og deres tilstedeværelse lot til å være den reneste vitamininnsprøytingen på min skallede nabo, som lyste opp som en sol da de dukket opp. Jeg forstår godt at han setter pris på litt selskap fra det samme kjønnet han også, for han er nesten alltid sammen med undertegnedes gjeng av quinder og har bare noen ytterst få homofile kamerater. Jeg spanderte hjemmebrent fra dunken og det ble satt pris på. Jeg tror også de hadde det morsomt fordi Hildegunn var så snakkesalig og til stadighet fortalte intime historier fra sitt sexliv. Skål for det!

I skrivende stund er forresten naboen en liten tur i Bjergstedparken, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det. Thomas fortalte nemlig i natt at det er flere personer som pleier å henge der lørdagsaftenene og det måtte nok bekreftes eller avkreftes personlig. Jeg fikk høre flere historien fra Hot Open Mind igjen også. Det er visst ganske mange som holder på ved det efterhvert så sagnomsuste galleriet på nevnte utested. Steffen hadde nesten fått sjokk en gang, fortalte han, i det han ved en feiltagelse gikk inn i annen etasje i stedet for ut i bakgården og fikk se to herremenn i full livsutfoldelse der inne. Enkelte helger er visstnok annen etasje åpent for godtfolk, mens andre ganger igjen er det bare i første etasje man kan oppholde seg. I følge Steffen var det ikke mulig og oppholde seg i annen etasje i går, men i dag skal det visstnok være åpent der - t.o.m. for 18-åringer. Forøvrig ble man informert om at det var ganske mange folk der i går, både gamle og unge. Det er flott at Stavangers skeive befolkning benytter seg av utestedet, som er et flott tilbud og et meget bedre alternativ enn Sting, selv om enkelte visstnok fremdeles er innom Sting også.

De unge forlot oss ved 4-tiden og Hildegunn fikk lov å sove av seg rusen på et av gjesteværelsene i annen etasje og forsvant opp kort tid derefter. Naboen og Turid ble sittende til klokken var nesten kvart over 5 og fikk med seg enkel nattmat, bestående av stekt egg på brødskiver, før de gikk. Da jeg sto opp ganske sent i formiddag fortalte mor meg at hun hadde observert frøken Hildegunn snike seg ut og forsvinne i en taxi ved 9-tiden. Heldigvis sa ikke mor noe mer om verken nattens herjinger eller om Hildegunn. I aften har jeg forresten lovet både mor og min skallede nabo biff-middag med det kosteligste tilbehør. Forøvrig blir det verken fyll eller fanteri i aften, ei heller i natt. Et festlig lag på en uke er mer enn nok i min alder. Det skal rett og slett bli godt å få slappet av til god mat nu i aften.

Det ble meget om natten og lite om noe annet i dette innlegget, men det får så være.

Toril

fredag 11. desember 2009

Nu tar man helg

God fredags eftermiddag!

Nu har mor og jeg akkurat kastet innpå fleskepannekaker til den store gullmedalje og om det ikke var mektig nok fra før av så toppet man det med h-melk i glasset og en kopp svart kaffe attpå. Nu må jeg sitte i ro i minst en times tid før maten har sunket såpass at man kan ta sjansen på å ta oppvasken før aftenen setter inn. Man har også invitert frøkenene Hildegunn og Turid samt den skallede til klokken 20 i aften, så får tiden vise om det blir et drikkegilde med påfølgende bytur ut av det eller om det ender opp med en dannet aften her i villaen. Jarlfrid skulle ut på noe annet denne helgen, sa Hildegunn.

Det har vært en uke med til dels lange dager i lærergjerningen. På tirsdag var det allmøte efter undervisningen og på onsdag satt jeg til klokken var nesten 16 med retting av prøver, karaktersetting o.l. På hjemmefronten har det også vært full rulle med vasking, kakebaking og pynting til jul. Man har omsider fått satt opp adventstjernen i kjøkkenvinduet og man har satt frem et og annet fra esken med julepynt. På onsdag fikk jeg bakt sirupkake og sandkaker, som jo er en begynnelse på de 7 slag villaen må ha til jul. Jeg vasket kjøkkenet i går aften, men orket ikke skrubbe veggene som gal, selv om det sikkert er behov for en mer grundig vask av veggene der inne, men komfyren, karmer, skapdører, vifte, vinduer og den slags er i alle fall rent nok til jul nu.

I går kom også tankbilen med parafin, så nu er parafintønnen ved vedskjulet atter full og klar for vinteren. Jeg har forresten bestilt rensing av parafinkaminen også, men de har ennu til gode å komme. Da jeg telefonerte på onsdag sa de at de skulle komme nu i dag, men det later ikke til å skje siden klokken nu viser sent eftermiddag, men så lenge de kommer før jul så holder det for meg. Feieren tror jeg også kan komme til å dukke opp i løpet av desember eller januar. Jeg husker i alle fall bestemt at det var snø og kaldt da han plutselig dukket opp i fjor. I aften skal jeg også teste husets to røykvarslere for å se til at ingenting er galt nu midt mot den tiden hvor brannfarlige lys og dekorasjoner blir satt opp både her og der. Det er viktig å sjekke den slags noen ganger i løpet av et år.

Jeg må få lov til å fortelle om en særdeles merkelig drøm jeg hadde i natt. Vanligvis drømmer jeg ikke og de få gangene jeg drømmer er det som regel drømmer av det negative slaget (f.eks. sultent troll fra fjordene på bytur eller fall fra stor høyde). Denne gangen drømte jeg at jeg vant en eller annen slags pris eller utmerkelse for min mangeårige innsats for å bedre homofile og lesbiskes levekår i samfunnet. Jeg tror mine skriverier fra en skeiv hverdag ble nevnt som en av begrunnelsene, men jeg hadde visstnok også arrangert både det ene og det andre opplegget i sentrum - for homofile og lesbiske. Husker dog ikke detaljene. Det jeg derimot husker er at det var Turid Tafjord og Kim Friele som delte ut prisen og at jeg ble så forfjamset og overrasket over å vinne at jeg ikke klarte å holde takketale. Jeg tror "seremonien" fant sted på domkirkeplassen eller deromkring. Makan til rar drøm...

I formiddag takket forøvrig herr B. Obama for gjestfriheten til Norge og Grand hotel og forlot oss for denne gang. Det har visstnok vært et oppstyr uten like der borte i hovedstaden, selv om han bare oppholdt seg i Norge et drøyt døgn. At han vant fredsprisen er kanskje velfortjent, men man behøver jo ikke oppføre seg som om det var Gud selv som var på besøk. Mannen er tross alt av kjøtt og blod og vil innen de neste 7-8 årene igjen bli en helt vanlig mann uten meget makt.

Nu skal jeg legge meg nedpå en halvtimes tid før jeg skal slappe av med en kopp oppspritet kaffe, som en slags oppvarming før gjestene ankommer. Dessuten vil sikkert mor ha en kopp med et kakestykke til også. God helg!

Toril

mandag 7. desember 2009

Rolig helg samt litt av hvert

God aften, ærede lesere!

Selv om det ikke har skjedd meget siden sist jeg skrev her i bloggen er det nu engang på sin plass med et nytt innlegg igjen nu da vi har lagt helgen bak oss og begynt på en ny uke. Lørdagsaftenen ble akkurat like rolig som forventet. Naboen var innom en stund, men han satt ikke engang i to timer, det fordi han ikke var helt i slaget og ville tidlig til sengs. Således ble aftenen tilbrakt foran fjernsynet i stuen, delvis sammen med mor, men for det meste alene. Mor liker seg best på kjøkkenet eller inne på kammerset, hvor radioen, heklingen, blader og aviser utgjør en viktig del av hennes tilværelse, og hun sitter sjelden i stuen i mer enn en time av gangen, med unntak av de få gangene hun virkelig blir interessert i noe på fjernsynet. Mens naboen og mor satt sammen med meg i stuen - det må vel ha vært omkring klokken 20 - serverte jeg kaffe og kaker samt en eske med mokkabønner. Mokkabønner og kremtopper kjøpes det alltid inn 10 esker av før jul her i villaen fordi både mor, undertegnede, naboen og mine søstre elsker det. Da det var uinteressante programmer på fjernsynet leste jeg i en roman av Anne B. Ragde eller telefonerte for å høre hvorledes Hildegunn og Turid hadde det, men det ble dog mest fjernsynstitting. Turid satt hjemme med moren i Sandnes. Hildegunn hadde besøk av Jarlfrid og de hadde planer om en tur på byen, men jeg vet ikke hvorledes det gikk. Det skjedde faktisk ikke noe mer denne aftenen.

Det er rart ikke å kunne referere fra et eller annet drikkegilde eller fra hva som har foregått på Hot Open Mind etter denne helgen, men det gjorde godt for helsen å ta en hvilehelg nu før jul. Jeg var oppe allerede klokken 9 søndag formiddag og fikk ordnet med en real frukost til mor og meg. Denne søndagen skulle ikke mor i kirken heller, så det var nesten alt for lite som skjedde. Som regel er jo mor i kirken eller så sover i det minste jeg av meg nattens herjinger, noe som jo korter ned dagen, men i går fikk jeg plutselig så god tid. Heldigvis hadde jeg prins Bernhards begravelse fra desember 2004 på video og satte meg ned og så på den, selv om jeg sikkert har sett på det opptaket tre ganger før, om ikke 4-5. Det er rart hvorledes det går an å bli så fascinert av kongelige personer som det jeg er, men heller det enn å ha en unormal interesse for en av dagens popstjerner, som jo er falske vesener alle som en. De som har fulgt mine skriverier gjennom noen år husker sikkert de mange dramatiske beretningene fra prinsens sykdomsperiode i november 2004. For de uinnvidde var prins Bernhard far til dronning Beatrix av Nederland (71) og han døde av lungekreft, 93 år gammel.

Utpå eftermiddagen ble jeg grepet av fornuften og vasket både gulv og tak, tørket støv og banket tepper. Jeg herjet med det i nesten tre timer, men da ble jeg så utslitt at jeg måtte innse at resten nok måtte vente til denne uken. Vi ble dessuten rammet av en intens, dog kortvarig storm i går, et ganske merkelig fenomen i grunnen, men i følge min skallede nabo var det meldt om slikt et vær, så da så. Utpå aftenen telefonerte Bente med siste nytt fra østlandet og det mest interessante var at hun hadde talt noget med min datter forleden dag. Det har seg nemlig slik at jeg har en datter på 40 år, som har bodd i hovedstaden nu i mange år, men som dessverre ikke ønsker noe kontakt med meg. Hvorledes det har seg at hennes bitterhet stikker så dypt har jeg vanskeligheter med å forstå, men jeg tror hun har problemer med å takle måten jeg har valgt å leve mitt liv på. Hun mener jeg inntar alt for meget av det sterke og tror nok at jeg er alkoholiker, dessuten misliker hun at jeg ble lesbisk på mine gamle dager og vil så absolutt ikke høre på min side av saken. I enkelte perioder av sin oppvekst var det min mor og far hun bodde hos, men det var ikke fordi jeg oppførte meg som en dårlig mor, men av diverse andre årsaker, som jeg dog ikke skal komme inn på her og nu.

I det herrens år 2000 kulminerte vårt dårlige forhold gjennom en del år i en krangel uten sidestykke og det var siste gangen jeg så henne, men gjennom 1998 og 1999 var det også lite kontakt. At jeg i 1996 fikk ordnet det slik at hun kunne bo i sin oldemors leilighet i hovedstaden sammen med sitt barn - min mormor på 94 år hadde da fått sykehjemsplass - har hun visst glemt helt ut og de senere årene har jeg kun fått oppdateringer om hennes liv og levnet gjennom min søster Bente, som hun finner verdig til å ha kontakt med. Min søster Sissel i Oppland er også persona non grata, trolig fordi hun prøvde å blande seg inn som "fredsmekler" for omkring 10 år siden. Uansett, jeg husker alltid på mine to barnebarn når de har fødselsdager og til hver eneste jul, men jeg har ikke sett de siden de var små. Jeg håper jeg kan bli kjent med de to når de blir gamle nok til å tenke selv, men inntil videre er nok min datter sjefen på det området. Det min søster fortalte meg var i alle fall at de hadde talt sammen på gaten i forbindelse med at de begge var på julehandel og alt sto bra til. Datteren min arbeider forøvrig innenfor computer-bransjen.

Oppi all elendigheten finnes det dog en trøst. Min sønn og hans utkårede kommer til villaen for å tilbringe deler av julehøytiden her og det gjør også Sissel og Bente. Detaljene er dog fremdeles noget uklare. Snart skal også mors 90-års kalas holdes, så man kan bare glemme å ligge på latsiden. I løpet av få dager må jeg sette i gang med julebaksten og da jeg kom hjem fra lærergjerningen i dag fortsatte jeg med julevasken. I dag vasket jeg resten av stuen og snart står kjøkkenet for tur. Under forberedelsene til tre timers heimkunnskapsundervisning i morges oppdaget jeg at flere vesentlige ingredienser til dagens bakst manglet og ble ganske så stresset fordi klokken nærmet seg undervisningsstart. I all hast fikk jeg skolens inspektør til å steppe inn for meg de første 15 minuttene mens jeg raste av gårde i naboens Saab for å handle inn det som manglet, blant annet mel. Det som nok har skjedd er at en eller flere av mine kolleger har rotet med kokkesalens varelager under baksten til sist ukes juleball. Jeg visste at noen hadde bakt kaker til fredagens opplegg, men jeg visste ikke at de hadde brukt av de ingrediensene jeg skulle bruke i dag. Jeg ble ganske forbannet, men fikk roet meg ned såpass at jeg ikke røsket tak i verken den ene eller den andre under lunsjpausen, dessuten lovet inspektøren å informere om at det ikke er lov å ta noe som helst fra kokkesalen med mindre det erstattes rimelig radig. Slik en dramatikk i en aldrende quindes liv!

I morgen må jeg huske å bestille parafin til villaens parafintønne. Hvis det blir glemt kan det fort bli kaldt inne i stuen, hvor parafinkaminen er eneste varmekilde. Forøvrig må jeg nu avslutte for å få viet min dyrebare tid til de forberedelser jeg må få gjort unna i forkant av morgendagens undervisning.

Toril

lørdag 5. desember 2009

Juleball i går, Kvadrat i dag.

Skål!

Nu har helgefølelsen omsider inntatt villaen, men noen store planer for aftenen har man dog ei. Min skallede nabo er ventet å vise sitt hyggelige åsyn her i løpet av aftenen, mest trolig akkompagnert av en flaske god konjakk, men det blir neppe de helt store sprellene. Jeg skal ikke ut i aften i alle fall, det er det eneste sikre. Selv en quinde med sansen for festligheter trenger en hvilehelg i ny og ne og frøken Hildegunn er informert om at døren vil forbli låst i aften og i natt. Jeg tror forøvrig resten av jentene klarer seg godt uten meg.

I går aften var jeg vakt under det årlige juleballet på skolen og det skjedde ingenting negativt i løpet av aftenen. I alle fall lot alle jeg talte med til å kose seg stort, til tross for forbudet mot å medbringe alkohol. Jeg var en av de viss opphave det var å se til at ingen smuglet inn øl og rusbrus. Jeg fant ingen som prøvde å bryte forbudet og slapp således å bli sint, heldigvis. Selv gikk jeg i stakk, bluse og hatt, men brukte riktignok finsko for anledningen. Min skallede nabo, som også var vakt, men som ikke begynte før klokken 21, gikk i sin sedvanlige brune dress. Ungdommen var virkelig fint kledt, synes jeg, og de danset meget bedre enn det jeg ville klart å prestere, om noen tvang meg ut på dansegulvet. Et par av mine kolleger var så stivpyntet at man rent kunne tro det var kongens ball man var tilstede på. Da jeg kom hjem ved midnatt var jeg kjempesulten, spiste tre skiver og drakk to glass melk før jeg la meg, trøtt og mett av dage, i alle fall mett av den dagen.

I formiddag lånte jeg naboens Saab og tok meg en handletur til Norges største kjøpesenter, Kvadrat på Forus. For de uinnvidde er Forus et område med mange butikker og meget industri, som ligger delvis i Stavanger og delvis i Sandnes. Nevnte kjøpesenter ligger akkurat inn i Sandnes kommune. Som ventet var det mange andre som også var på handel akkurat denne dagen. Selv om jeg var relativt tidlig ute - kun en times tid efter de åpnet - var det allerede fullt i de fleste butikkene. Jeg tok meg denne turen for å se om jeg fikk tak i noen julegaver og var således innom en håndfull butikker på ganske kort tid, men jeg fant ikke særlig meget av interesse i mange av de. I den store bokhandelen i annen etasje, rett ved siden av noen rulletrapper, fant jeg en interessant bok om lyrikk, som jeg fant ut kunne være en passende gave til Tove Johs-Castell. I den samme butikken fant jeg også en passende gave til mor, nemlig en bok om skoleverkets historie i Norge, hvorav bl.a. 1800-tallets mange dårlige skoler og omgangsskoler er godt beskrevet. Mor arbeidet også i skoleverket, men det er nu omkring 30 år siden hun sluttet. Håper hun blir glad for gaven.

Selv gikk jeg til innkjøp av nye sokker, noget undertøy samt en pakke med to strømpebukser, dette naturligvis til meg selv. Jeg gikk også innom vinmonopolet og kjøpte med to flasker rødvin, en flaske med eggelikør, en flaske hvitvin og en halvflaske med noe vodka. Det burde holde lenge siden jeg ikke skal innta noe særlig denne helgen. Det var greit å benytte anledningen til å kjøpe noen flasker fordi jeg for en gangs skyld hadde bil og dermed slapp å bære rundt på alt. En annen ting jeg kjøpte med meg var gardinstenger til stuen. De gamle har ikke sett pene ut på aldri så lenge, dessuten er det noe feil på en av de. Kjøreturen både til og fra Kvadrat forløp uten en eneste hendelse verdt å å berette om, så da avslutter jeg avsnittet.

Jeg glemte ut at jeg burde tatt en tur innom Helgøs matsenter mens jeg hadde bil, så det ble til at jeg spaserte en tur bort til Prix i 15-tiden for å kjøpe inn det viktigste til helgen. Jeg følte ikke at jeg kjøpte særlig meget, i grunnen, men måtte ut med over 300 kroner likevel. Mens jeg var der hadde visstnok Turid telefonert villaen og i følge mor ville hun bare vite om det var planlagt full rulle på disse kanter denne helgen og at jeg skulle telefonere tilbake hvis det ble noe. Jeg telefonerte uansett, jeg, bare for å slå av en prat og det sto bra til, fikk jeg høre. Anki skal komme tilbake fra bestemorens begravelse i morgen og da skal Turid reise på kondolanse-visitt til henne. Jeg tipset henne ellers om å ta kontakt med Hildegunn, hvis hun ønsket kalas i aften, selv om jeg ikke har hørt om det blir noe eller ei, men som regel drar jo hun og Jarlfrid på byen hver helg.

Rykter har også nådd meg om at Oldboy der nede i Thailand nu skal være gjenforent med sin kjære Pansak, efter en del ukers separasjon. Jeg kjenner ikke til detaljene, men den yngste av herrene har i alle fall oppholdt seg på et annet sted enn Chiang Mai i det siste, men er nu altså tilbake hos sin gode venn. Man ønsker alt vel her fra Eiganes!

Jeg føler også at jeg må skrive om noget trist, som jeg fikk høre om i går. En av mine kolleger - en quinde omkring de 40 år - mistet sin 69 år gamle mor torsdag eftermiddag. Avdøde skal ha hatt en del plager de senere årene, men kom seg aldri efter et hjerteinfarkt, som rammet på mandag. Jeg visste at min kollega hadde en mor på sykehuset denne uken, men ante ikke at det sto om livet. Til tross for det inntrufne var hun på skolen og underviste de to timene hun skulle i går, men rektor påla henne i alle fall å holde seg hjemme fra juleballet i går. Jeg spurte om hjertelidelse ligger til slekten og fikk vite at avdødes mor også hadde vandret hen av hjerteproblemer, bare 59 år gammel. Morens far mente hun kan ha vært et sted i 70-års alderen da han døde. Jeg synes det er vanskelig å vite hvorledes man skal oppføre seg ovenfor en quinde viss mor nettopp har gått bort, men som samtidig later som om det ikke har gått inn på henne. Jeg ga henne i alle fall en god klem da jeg fikk høre om hva som hadde skjedd.

Nu skal jeg forberede fleskepannekaker til mor og meg og etterpå blir det kaffe. Så blir det vel en rolig aften foran fjernsynet med mor og naboen resten av aftenen, vil jeg tro. God helg!

Toril

onsdag 2. desember 2009

Rapport fra dagens norskundervisning

God aften, godtfolk!

I dag avsluttet den lærde quinde temaet nasjonalromantikken, efter å ha undervist om temaet i halvannen uke nu. Jeg avholdt såkalt skriftlig-muntlig prøve i temaet, som betyr en skriftlig prøve i temaet nasjonalromantikken, som skal telle på karakteren man får i norsk muntlig. Jeg avholder alltid to slike prøver i hver norskklasse hvert semester fordi man ikke har tid til så meget muntlig arbeide i klassen samt fordi de elevene, som sliter med å åpne seg i klassen, også skal få en sjanse til å få en grei karakter. Følgende 4 spørsmål skulle besvares på prøven: 1) a) Hvilken litterær periode var dominerende i Norge omkring år 1850? b) Hvilken litterær periode efterfulgte/var før denne perioden? 2) Hvilke forfattere dominerte på denne tiden) 3) Hva var forfatterene opptatt av å skrive om i årene rundt 1850? 4) Hvilken rolle hadde Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet og hvorledes passer de inn i denne litterære perioden?

I den andre norskklassen delte jeg ut årets siste stiloppaver nu i dag - og de skal besvares på nynorsk. De fikk 4 forskjellige oppgaver, hvorav en skal besvares til onsdag i neste uke: 1) Skriv ein artikkel om nasjonalromantikken, kor dei mest aktive forfattarane og dei viktigaste kjenneteikna for perioda kjem fram. Prøv å få fram kva forfattarane var opptekne av då dei skreiv. 2) Analyser diktet "Tung tids tale" av Halldis Moren Vesaas frå 1945. 3) Skriv ei novelle om eit fritt tema. 4) Skriv eit eventyr, kor dei viktigaste kjenneteika i sjangeren kjem fram.

I hver av mine to norskklasser skal elevene få to karakterer hver i norsk, en i norsk skriftlig og en i norsk muntlig. Vi bruker karakterskalaen fra 1 til 6 for å vurdere elevene, der 1 er dårligste karakter og 6 er sterkeste karakter. Karakteren 0 blir ikke lenger benyttet og det tror jeg også gjelder den videregående skolen, hvis jeg husker rett. Jeg vet at man benytter bokstavkarakterer på universiteter og høyskoler nu til dags, en trend jeg håper ikke vil vederfares grunnskolen på lange tider ennu. Hvorfor vi skal "adoptere" alt amerikansk er for meg ganske uforståelig. I løpet av neste uke, evt. i begynnelsen av uken derefter, skal jeg ha satt karakterer på alle mine elever, inkludert heimkunnskapskarakterene. Vi skal ha karaktermøter en eller annen gang om ca to uker, så da må(!) karakterene være satt. Under disse møtene treffes alle de lærerene som har vært involvert i en klasse i løpet av det året for å sammenligne karakterer samt evt. justere opp eller ned. En elev med tre sterke 3-ere kan være så heldig å få en 4-er ut av det, men hvorledes dette blir skal altså diskuteres på overnevnte møte.

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere Hans Lundekvam fra Gaular i Sogn og Fjordane med vel overstått 105-års dag samt skuespiller Stein Grieg Halvorsen med vel overstått 100-års dag. Sistnevntes mor, som døde i 1957, var niese av Edvard Grieg. Hans gode helse stammer kanskje fra mormoren, som var 86 ved sin død i 1931.

I villaen går livet sin vante gang. Gårsdagens mange rapporter om dødsfall i familiene til tre av byens homofile og lesbiske har gjort at en del fjerne og nære bekjente av undertegnede må delta i begravelse denne uken. Selv føler jeg at jeg kjenner de rammede akkurat i grenseland for om man bør vise seg i kirken eller ei, så jeg velger ikke å gå i noen av begravelsene, men i aften skal jeg ordne med blomster til Anki, som er den jeg kjenner best. De to på Storhaug, som mistet henholdsvis mor og far i helgen, vet jeg i grunnen bare hvem er, selv om jeg fra tid til annen taler med quinden. I en alder av ca 50 og ca 44 kan man ikke annet regne med enn at ens kjære foreldre begynner å falle i fra. Det er livets gang, verken mer eller mindre. Det er faktisk få 62-åringer, har jeg oppdaget, som kan slå i bordet med å ha mor eller far i live. Nesten ingen av mine kolleger over 58 år har foreldre i livet lenger, med unntak av en 62-årig quinde med en 87-årig mor i live samt en 63-årig quinde med en 94-årig far i live. En eneste gang - på midten av 1990-tallet - opplevde jeg å ha en kollega, som ble 64 år og nesten pensjonist før faren gikk bort og da levde fremdeles moren. Tenk så fantastisk det må være å ha begge foreldrene i live til man selv kjenner gikten sette inn. Den nu 95 år gamle Lowell Carroll fra Iowa, USA, som siden 2006 har bodd på gamlehjem med sin hustru, opplevde å fylle 79 år før faren døde (100 år gammel) og 93 år før moren gikk bort (112 år gammel). Det må vel være på grensen til en slags verdensrekord, vil jeg tro.

Jeg skal skifte på sengene til mor og meg om få strakser. Jeg har også planer om å støvsuge her og der i aften samt å skifte lyspæren i gangen mellom trammen og kjøkkenet. Den gikk nemlig svart i morges, midt under stresset med å få ordnet seg klar slik at man skulle rekke å sitte på i naboens Saab til Tasta. Jeg rakk det, men måtte vente med å få skiftet lyspæren til nu i aften. Kanskje jeg også stikker bortom Prix for å levere en lotto-kupong senere.

Toril

tirsdag 1. desember 2009

Undervisning, vaksinering, seksjonsmøte m.m.

God aften!

Det har vært en krevende dag i lærergjerningen med meget å henge fingrene i. De tre første timene av dagen ble tilbrakt med en gjeng pøbler i kokkesalen. I dag var det virkelig ille; med kasting av saltbøsser, fekting med sleiver og ukvemsord i utide. På et stadium ble jeg så arg at jeg kastet to elever ut på gangen for resten av timene og det hele ble rapportert til rektor før lunsj. Jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å konsentrere seg om bakst av pepperkaker, sandkaker og tilberedelse av riskrem. Jeg hadde håpet at duften av jul skulle roe gemyttene, men det var tydeligvis en slik dag nu i dag hvor bråkmakerene hadde eksta meget energi. I tillegg gikk det en sikring for meg midt oppi det hele. I langfriminuttet var jeg så utslitt at jeg ikke engang orket å holde naboen med selskap da han gikk for å ta seg en blås. I stedet satt jeg i en sofa på lærerværelset og forbannet ungdommen.

Efter en fritime, som jeg forøvrig brukte til å forberede neste time, ble det norskundervisning. I den klassen var det heldigvis noget mer ro, slik at man fikk gått igjennom det som skulle gjennomgås. I siste time hadde jeg fritime, men særlig ro var det ikke å spore. Det var nemlig flere av mine kolleger som skulle vaksineres i dag og det hadde begynt klokken 13 og holdt fremdeles på. Min skallede nabo, undertegnede samt 4 andre hadde sagt nei takk til vaksinering, men resten av kollegene våre - med unntak av de som hadde tatt det tidligere - fikk altså en sprøyte i eftermiddag. Personlig mener jeg nu engang at det er unødvendig å vaksinere seg mot influensa når helsen er middels god eller bedre, men de som vil være tåpelige får da bare være det. Det var to quinder i 30-års alderen som sto for stikkene. Tror de kom fra den kommunale helsetjenesten, men er ikke helt sikker.

Fra klokken 15.00 til ca 15.50 ble det avholdt seksjonsmøte, i den lærde quindes regi, og følgende saker ble tatt opp:
- Mapper med forslag til høytlesing er lagt ut på intranettet.
- Elevvurderinger;
a) Karaktersetting
b) Må det avholdes flere prøver/innleveringer etc. må det skje senest fredag, 11. desember.
c) Veiledning. De som trenger veiledning/hjelp kan henvende seg til seksjonsleder.
- Fredag 4. desember avholdes årets juleball og vaktlistene ligger nu tilgjengelig på intranettet samt på oppslagstavlen.
- Leseprosjektet. Status ved Hege og Anita.
- Rektor ber om at alle ordbøker sjekkes, slik at evt. nye kan bestilles til ny termin.
- Hvem har stukket av med oversikten over internettsider til bruk i engelskundervisningen?
- Dette blir årets siste seksjonsmøte, men seksjonsleder/veiledere er tilgjengelige hver tirsdag ettermiddag de neste to ukene.

Som den ringe leser forstår krever det meget av en quinde å være lærerinde og seksjonsleder i ungdomsskolen. Og på fredag må man møte på post også på kveldstid, det grunnet årets juleball, som naturligvis trenger noen styrende hender for å gå som seg hør og bør. Jeg akter å møte i en litt finere stakk og en noget flottere bluse enn vanlig, men stakk og bluse blir det. Det er bedre det enn å møte opp i skinnjakke og rutete skjorte i alle fall, men kjole er ikke noe for meg. Min skallede nabo har brukt den samme brune dressen ved finere anledninger så lenge jeg har kjent han. Det gjør ikke noe det; tross alt er det ungdommens aften og da er det de og ikke oss gamlingene, som skal kle seg og te seg.

Flere dødsfall har rammet byens skeive befolkning i helgen. En fremtredende lesbisk quinde fra Storhaug omkring de 50 mistet sin mor på lørdag. Hun hadde vært syk i lengere tid og ble 81 år. Man skal la quindens identitet forbli anonym fordi hun tidvis nevnes i de lokale mediene. En fjern bekjent av min skallede nabo ved navn Eirik, også han fra Storhaug, mistet sin 72-årige far, også det i helgen. Om ikke det var nok så kunne Turid rapportere på telefon i går aften at vår vennine Anki har reist til Lillehammer, hvor hennes 88 år gamle farmor døde relativt uventet av slag på søndag. Man kondolerer.

Nu skal mor og jeg nyte svart kaffe og lomper med meierismør og brunost. Det er fantastisk godt og skal inntas til Dagsrevyen.

Toril

søndag 29. november 2009

En hyggelig aften i går

Lesere!

Det ble noen meget hyggelige timer hos enkefru Tove Johs-Castell i går aften. Før middagen deklamerte nevnte quinde følgende dikt, skrevet av henne selv:

"Når du er sulten i kroppen,
hold deg unna fluesoppen.
Glem ei heller at
det å spise en hel geit,
gjør deg kanskje vel feit.

Matfatet går rundt og rundt,
fortvil likevel ikke,
det på fatet er nemlig sunt.

Dagens rett,
ærede middagsgjester,
jeg lover er lett"

Vi fikk servert fransk stek med bakte poteter, urtesmør, stekt sopp og mini-gulerøtter til, en oppskrift efter Toves avdøde svigermor, som var fransk. Vi drakk rødvin og vann til herligheten og nøt virkelig den dannede samtale rundt middagsbordet i Toves flotte villa. I tillegg til oss to var også en kollega av meg fra ungdomsskolen til stede samt to venninner av Tove på henholdsvis 55 og 62 år, begge skolerte quinder med lang undervisningserfaring fra diverse grunnskoler i fylket. Det er noe eget med å treffes en gjeng med lærerinder. Da blir alltid samtalen gående om de ting som er viktige for en quinde i skoleverket; litteraturen, fagplanene, den inkompetente ledelsen og kunstutstillinger, for å nevne noe. Selv klarte jeg å sjokkere 62-åringen da jeg fortalte at jeg i tillegg til lærergjerningen klarer å stelle en senil mor på kammerset. Min jevngamle middags-venninne har selv en mor på 87 i live, men hun fortalte meg at hun sørget for å få henne innlagt på Tasta sykehjem allerede i 2001, i forkant av en ferietur hun og ektemannen skulle ut på den gangen. Hun mener bestemt moren har det bedre der, enn om hun hadde sittet ensom i den gamle blokkleiligheten på Tasta. Dessuten mener hun at moren ikke med rette kan klage fordi hun selv (i det herrens år 1974) plasserte sin gamle mor på sykehjem, hvor moren fikk 5 gode år.

Jeg må få lov til å gjengi et annet dikt man fikk deklamert i går aften også. Jeg simpelthen nyter de mange flotte diktene til enkefru Johs-Castell og særlig dette erotiske. Slik går det:

"Natten på gravlunden;
blant tulipaner i doggvått gress;
- da sødmen rant
- da rødmen kom
- da pusten gikk fort;
blant døde vi syndet."

Dette diktet er også verdt å lese:

"Florlette snøfnugg
kiler mykt over varm hud.
Krystallfrost smelter."

Tove serverte hjemmelaget sjokoladepudding med vaniljesaus til, svart kaffe og konjakk til dessert. Jeg tok nok dessert på mitt fat en gang for meget for jeg ble noget uggen i magen utpå aftenen og måtte tilbringe noget tid på toalettet, men det gikk seg heldigvis til. Vi satt i sofaen og tittet på fjernsynet mens vi nøt kaffen og tilbehøret. En av quindene fortalte oss at hun skal til Sverige for å kjøpe inn 50 kilo med billig kjøtt neste helg. Hun pleier å gjøre det fra tid til annen og selger noe av kjøttet til slekt og venner. Turene til nabolandet ser hun på som små ferieturer. Festlig påfunn. Sofaen var så god å sitte i at jeg kunne blitt sittende til over midnatt, men omkring klokken 23 begynte de andre å bevege på seg og da fant også jeg ut at det nok var best å komme seg hjem. Min kollega kjørte meg ned til sentum fordi jeg hadde lyst til å gå forbi Hot Open Mind før jeg gikk hjem. Det ble med at jeg gikk forbi, selv om det fristet en smule å gå inn også, men jeg er glad for det nu i dag for det er ikke noe som er så godt som å være opplagt på en søndag.

Nu i dag har jeg fått greie på fra min skallede nabo, som igjen har det fra sin kamerat Frits, at det visstnok var dobbel bursdagsfeiring på Hot Open Mind i annen etasje i går aften. Det var visst en 35-års dag samt en 18-års dag og det skal ha vært fullt hus og stormende jubel. Frits var ikke invitert, men hadde sneket seg inn i etasjen ved midnatt uansett. Det skal ha vært store mengder med ungdommer å sikle på, så nu kan jeg angre på at jeg la meg tidlig i går. I telefonsamtalen jeg nettopp hadde med min skallede nabo kom det også frem at han har store planer om å teste ut fiskelykken i Bjergstedparken efter mørkets frembrudd sent i eftermiddag, så det er sikkert bare å møte opp, om man skulle ha sansen for skallede herremenn i livets høst. Han påstår at det er yrende liv i parken efter mørkets frembrudd hver eneste dag, noe jeg finner noget underlig med tanke på det forferdelige været vi nu har hatt lenge, men når man tenker på de mange virile herremenn i denne byen, så er det vel sikkert en og annen som står der i regnværet også. Noen går i teateret, andre vanker i parker på jakt efter et raskt nummer. Hver sin lyst.

Nu ringte nettopp mor på meg, så da passer det seg å avslutte dagens innlegg. Kan kort nevne at man har få planer for aftenen, så det er bare å slå på tråden eller komme innom på en kopp svart kaffe.

Toril

lørdag 28. november 2009

I aften skal man i middag

God lørdag!

Da verdens eldste person avgikk ved døden i Canada i april 1998 så dødsannonsen slik ut. Tenkt hvorledes det må føles å bli tipptippoldemor, for ikke å nevne det å overleve 6 sønner og 4 døtre, jmf. dødsannonsen.

Det er noen dager siden jeg sist skrev her inne nu, men det betyr ikke at det har skjedd noe revolusjonerende siden sist. Norsk- og heimkunnskapsundervisningen har gått i sitt vante gjenge denne uken og mine kolleger har vært ganske så friske og har klart å møte på post. Min skallede nabo har også klart å riste av seg de plagene han slet noget med for noen dager siden. Forøvrig kan jeg også nevne at min moster er ute av sykehuset igjen og at mors forkjølelse nu er meget bedre, selv om hun ennu snufser og hoster noget. Det mest dramatiske som har skjedd i villaen denne uken må vel ha vært da jeg mistet en stor gryte i gulvet torsdag, som førte til at jeg ødela håndtaket på den og sprutet lapskaus over halve kjøkkengulvet og oppover en skapdør. Selv denne dramatikken sto mor og jeg over med livet i behold. Skål for det!

I dagens utgave av Dagbladet kan man lese om at tidligere Hamar-biskop, frøken Rosemarie Køhn (70), har flyttet sammen med en quinde på 56 år og at de to nu bor i et flott hus i utkanten av Hamar. Jeg tror ikke nyheten kommer som et sjokk på noen. Rosemarie har jo alltid vært ugift og har i årevis bodd sammen med sin gamle mor. Hun har også vært en ihuga forkjemper for liberale holdninger i kirken og har særlig talt de homofiles sak gjennom 13 år som biskop. Den lærde quinde gratulerer med samboerskapet og håper på en nært forestående partnerskapsinngåelse med dertilhørende drikkegilde. Man skåler igjen!

I aften skal undertegnede og en gjeng med andre skolerte og kultiverte quinder i middag hos enkefru Tove Johs-Castell, som skal servere stek på fransk vis, i følge de rykter hun har satt ut. Hva dette innebærer, vites ei, men jeg skal medbringe en flaske med rødvin i alle fall. Vi er invitert til klokken 18.30 allerede. I tillegg til det vi skal få servert skal hun deklamere egenskrevne dikt, noe jeg gleder meg ytterst til å få oppleve. Hun er ikke det minste flau over å deklamere det hun selv har skrevet - og gjør det til gjengjeld med fantastisk innlevelse. En av mine kolleger fra ungdomsskolen er også invitert. Hun holder også lignende middager fra tid til annen, men denne gangen er det altså Tove som inviterer. Man hever sin kaffekopp, denne gangen.

Det har ellers kommet meg for øret at dagboken til herren der nede i Thailand blir stadig røffere med tidvise beskrivelser av unge thai-herrer som onanerer o.l. All honnør her fra Eiganes! Selv har jeg referert fra Hildegunns stadige jurmassasjer og naboens sjeldne sprell på den lærde quindes toalett eller i trappen i lange tider. Folket vil ha røffe detaljer, så hvorfor ikke skrive om det som skjer, i stedet for å pynte på sannheten hele tiden. De sarte sjeler kan heller se en annen vei og lese sin Donald Duck.

Jeg tenkte å ta med mor en tur bort på Helgøs matsenter om ikke så alt for lenge. Naboen skal kjøre oss - han trengte også å handle inn til helgen. En tur bort på gravlunden har vi også planlagt for eftermiddagen. Mor kommer til å bli alene når jeg drar på middag i aften, men jeg tenkte å lage et eller annet klart til henne, som hun bare kan varme opp. Hun klarer seg fint alene selv i noen timer, men naboen har lovet å holde seg hjemme og dermed på en måte også holde et øye med villaen i aften. Det er jo betryggende å vite.

God helg! Toril

tirsdag 24. november 2009

Folk skranter omkring meg

God aften!

Min 79 år gamle moster ble innlagt på sykehuset i dag fordi hun i lengere tid har slitt med en vond hånd og nu skal undersøkes nærmere. Det skal ellers stå bra til. Min skallede nabo og kollega måtte levere egenmelding nu i dag, grunnet mageproblemer og diverse andre småting, som forsåvidt har plaget han helt siden helgen. (Og han var ikke på fylla i helgen). Min mor er heller ikke helt i slaget nu i dag fordi hun sliter med en lei forkjølelse, som begynte å plage henne søndagsaftenen/natt til mandag. Som mine lesere forstår er det meget sykdom omkring meg for tiden, men jeg lider ikke av noe usedvanlig plagsomt selv for tiden. Selv fotblemmene er så og si borte nu i skrivende stund, og heldigvis for det.

Det har vært to normalt travle dager i lærergjerningen så langt denne uken. Undervisningen har gått sin vante gang og i dag var det heldigvis ingen møter av noe slag. Det er ofte møter på eftermiddagene tirsdager, men i dag var det ingen grunn til å holde seksjonsmøte, syntes jeg, og allmøte var det jo sist tirsdag. Rektor var heller ikke på kontoret sitt i dag, grunnet et eller annet møte langt unna Tasta. I går var man på kurs på universitetet og lærte en del relevant om norskfaget, jmf. mitt innlegg sist uke. Mest interessant var de tipsene, som ble gitt angående hvorledes man kan lage opplegg for å lære bort ting på en gøyal måte. Jeg kjente ikke til de som foreleste for oss, men jeg kan anslå at vi var omkring en 50 tilhørere fra diverse skoler i Stavanger og sørover i fylket. Et par kjente fjes fikk jeg talt noget med, men det var mange ukjente i salen og flesteparten var nok under 45 år. Undertegnede og en quinde på 64 fra en ungdomsskole i Time kommune var de eldste, tror jeg.

109 år gamle Jørgen Rustad er omtalt på engelsk i en blogg denne måneden, det i forbindelse med en visitt fra professor Berit Ås (81), viss mor forøvrig ble 94 år. Jeg skal ikke røpe hva bloggen handler om og hvorfor 81-åringen, forøvig svigerinne av avdøde Berthold Grünfeldt, ønsket å påtreffe 1900-modellen. Ta heller en titt i bloggen: http://www.utterback.eu/blog/?p=370

Det blåser godt og høljer ned utendørs i dag også. Det later ikke til å være annet vær i sikte heller, så her er det bare å gå til innkjøp av ny paraply. Min gamle ble nemlig tatt av vinden i går og fikk slik en skade at livet ei sto til å redde. Det er irriterende at man må kjøpe seg ny paraply hvert eneste år her i denne byen, mens østlendinger kan bruke 10 år gamle paraplyer - og det uten å mukke. Jeg tror min personlige rekord på å beholde en paraply i noenlunde stand er bare tre år. I 2004 eller 2005 gikk det med tre paraplyer i løpet av noen røffe høst- og vintermåneder. Det er da man begynner å drømme om villa i Spania og Karibien.

Aftenen skal vies tre ting. Det ene er studier av Gotha-kalenderen. Det andre er forberedelser til morgendagens norskundervisning om nasjonalromantikken. Det tredje er det jeg har minst lyst til, nemlig vask av gulvet på kjøkkenet, i stuen samt i gangen mellom kjøkkenet og trammen. Før jeg setter i gang med mine beskjedne sysler må jeg dog fyre opp i parafinkaminen inne i stuen samt ordne meg en kopp med svart kaffe. Jeg takker ellers for oppmerksomheten for denne gang.

Toril

søndag 22. november 2009

Mange fester/vorspiel i går

Skål!

I går var det knapt nok en eneste skeiv person i Stavanger by som ikke var invitert på en eller flere sammenkomster. Undertegnede og gjengen ellers var i bursdagskalaset hos Elisabeth på Storhaug. Naboen var hos sin kamerat Frits på skeivt vorspiel. En annen kamerat av naboen, Einar, hadde sammenkomst i sin leilighet på Bjergsted og i Sandnes holdt Bitten kalas for 15-20 personer. Det stopper ikke her. Hildegunns fiende nummer en hadde også en gjeng hos seg og på Verven hadde unge Steffen vorspiel for en gjeng med ungdommer av begge kjønn. Således ble det også fullt hus på Hot Open Mind i natt, til glede for den lærde quinde.

Festlighetene hos Elisabeth nådde, som ventet, ikke takhøyde, men det ble meget hyggelig likevel. De som var til stede, forutenom bloggens skribent og vertinnen, var; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Heidi, Unni, Janne, Elin og Marta. Jeg hadde kjøpt en blomsterbukett til bursdagsquinden og i tillegg fikk hun et flott kort med en 50-lapp inni. Elisabeth er såpass dannet at inntaket av alkohol for hennes vedkommende aldri oversteg "nipping til hvitvin". Men, det å snakke med andre lærde quinder - for de var det mange av der - det er jo en glede i seg selv. En av de tilstedeværende er faktisk undervisningsinspektør, mens en annen har en jobb som gir henne over 500.000 i inntekt hvert år. (Hun er med andre ord ikke i skoleverket). Frøken Hildeggunn valgte også å oppføre seg dannet i går; ikke engang blusen ble kneppet opp, så da så.

Forutenom Elisabeth, Marta og Unni gikk alle på Hot Open Mind ved midnatt og der var det full rulle og mange folk. Undertegnede kjøpte seg dog kun et eneste glass med rødvin og ingenting annet. Bank i bordet! Naboen dukket også opp utover natten - i godt selskap med to andre avdankede herremenn - og de to var åpenbart virile på all ungdommen. Dansegulvet fikk kjørt seg skikkelig i natt. Både quinder og ungdommer av begge kjønn danset til diverse musikk og nattens disc jockey het, i følge en herremann ved navn Bengt, Ronny. For første gang på lenge ble ikke stedets innehaver observert, men det er godt mulig han var der likevel, altså. Den lærde quinde ble ikke full i natt faktisk og satt for det meste sammen med Turid og Anki ved et bord i rommet mellom baren og dansegulvet. De andre beveget en del på seg, men jeg synes det er best å nyte den gode samtalen ved et trygt bord og det var de to andre enige i. Heidi trivest best når hun kan vandre litt rundt og myse på ungjentene og Hildegunn og Jarlfrid får jo absolutt ikke ro i skrotten før de har herjet litt rundt på dansegulvet og lagt an på et visst antall jenter under 30 år. Det er standaren det. Hildegunn fikk forøvrig napp i natt og stakk fra åstedet omkring klokken to, men så vidt jeg kunne observere var ikke "offeret" en ungjente, dog muligens ikke mer enn 30-35 år, da. Det er jo også ungt i forhold til Hildegunn. Skål for det!

Jeg gikk hjem alene omkring klokken halv tre eller muligens en 5-10 minutter tidligere. Turid er fremdeles moped-løs og skulle bli hentet ved tre-tiden, men jeg ble så trøtt at jeg måtte gå hjem før den tid. Egentlig var det herlig å komme hjem alene. Jeg laget meg en skrive med sild på og drakk et glass med juice før jeg gikk og la meg. Naboen hadde forresten gått hjem noget tidligere, grunnet hodepine. I dag var jeg oppe såpass tidlig at jeg serverte frukost til mor og meg allerede klokken 10. Frukosten besto av godt brød med kokt skinke, ost, sild, syltetøy, fiskekaker, kulturmelk og juice på bordet. Også kokte jeg en liter med kaffe til. Det smakte fortreffelig og mor var riktig så fornøyd med sin eldste datter.

Jeg må vie noget av denne dagen til forberedelser i forkant av ukens undervisning, men jeg har også tenkt å vie et par timers tid til studier av Gotha-kalenderen efterhvert. Dessuten skal jeg lage søndagsmiddag og da kommer også naboen over. Jeg skal lage stek, intet mindre, med poteter, saus og grønnsager til. I aften tenkte jeg å telefonere min sønn i Tyskland samt mine to søstre på østlandet. Jeg liker best å telefonere om aftenen. Som mine lesere forstår har jeg ikke tenkt å sitte i gyngestolen hele dagen. Den lærde quinde liker å holde på med ting, selv på fridager.

En god aften bedes!

Toril

fredag 20. november 2009

Gud, melk og vin = 114 år

God fredag!

Bloggens overskrift henspeiler på den oppskriften verdens eldste person, Mary Josephine Ray fra New Hampshire, USA, har fulgt gjennom sitt lange liv. Det er åpenbart at nevnte quinde har funnet en gunstig måte å komme vel igjennom livet på, for i skrivende stund er hun 114 år, 6 måneder og tre dager gammel. Hun har vært enke i 42 år, har to sønner på 85 og 84 år og et utall andre efterkommere, inkludert 59 år gamle Katherine Ray. I dag har det også kommet frem at en 119 år gammel quinde fra Mexico skal ha avgått ved døden den 17. november. Ana Maria Pèrez skal ha vært født 22. juni 1890, men hennes høye alder skal ikke ha blitt verifisert av de rette instanser, deriblant Guiness rekordbok. Årsaken til dette skal, i følge myndighetene i delstaten Colima, være at de ikke hadde råd til å betale for at en offisiell gransker fra Guiness rekordbok skulle komme til Mexico for å undersøke saken nærmere, men fødselsattesten skal være meget gyldig, opplyser Mexicanske myndigheter. Sosialmyndighetene kom over denne saken for omkring ett år siden da de besøkte en da 77 år gammel quinde for å tilby sine tjenester. Quinden nevnte da at hennes bestemor muligens også kunne ha bruk for litt hjelp, til stor overraskelse for de som hadde kommet på den aldrende quindens dør. Det hadde vært morsomt om hennes alder en gang blir verifisert. For å lese mer om saken, klikk på følgende link: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.6874063

I dag avsluttet man temaet klassisisme i den ene norskklassen. Til neste uken ga jeg 8 sider å lese om romantikken, som forberedelse til tavleundervisningen man skal gjennomføre om temaet på tirsdag. I den andre norskklassen den lærde quinde har æren av å undervise har man konsentrert seg om nynorsk grammatikk nu i dag, et tema de fleste kan grøsse bare av å tenke på, undertegnede inkludert. I dag gikk det for det meste om "hovudverb og hjelpeverb", som det heter på nynorsk, og man gikk igjennom de forskjellige verbtidene, like ned i 1. og 2. kondisjonalis, altså f. eks. "skulle gå" eller "ville ha dansa". For å forvirre en allerede noget ør quinde har man nu blitt pålagt å bruke nye betegnelser på noen av verbtidene, noe som gjorde at den lærde quinde (leder av norskseksjonen eller ei) måtte be om veiledning fra en 30 år yngre kollega før undervisningstimen om temaet i dag. 1. og 2. kondisjonalis eksisterer ei lenger og de nye betegnelsene for disse to verbtidene skal nu være preteritum futurum og preteritum futurum perfektum. 1. og 2. futurum, også det betegnelser som har vært brukt i alle år (t.o.m. mor husker disse betegnelsene), skal nu hete futurum og futurum perfektum, f. eks. "skal danse" og "skal ha skrevet". Et eksempel på et verb jeg skrev på tavlen og bøyde nu i dag, for å vise hva det går i, var følgende: å fortelje (infinitiv), fortel (presens), fortalde (preteritum), har fortalt (perfektum), hadde fortalt (preteritum perfektum, tdl. pluskvamperfektum), skal/vil fortelje (futurum), skal/vil ha fortalt (futurum perfektum), skulle/ville fortalt (preteritum futurum) samt skulle/ville ha fortalt (preteritum futurum perfektum). Det var nok om det temaet.

Det har regnet meget kraftig det siste døgnet og i følge værvarslingen skal det vedvare inn i morgendagen. I går aften og i natt var det riktig så ille med kuling og den reneste syndefloden her. I enkelte kommuner noget lenger inn i fylket (og da visstnok særlig Vindafjord) er det sendt ut flomvarsel samt rasvarsel. Her i Stavanger er geografien såpass flat, samtidig som det dog heller noget de fleste stedene, så det er sjelden det blir flom her, selv efter et døgn med nedbør uten stopp, som nu. Jeg har sett enkelte strie bekker i noen få gater nu i dag, men så langt later avløpsrørene til å ta unna det meste av det som kommer. Også over helgen er det ventet nedbør. Trist.

Det blir en rolig fredag, denne gangen. Jeg har planer om å arbeide med skolearbeid i aften, blant annet må jeg levere ut oppgaver til stil-skriving neste uke, oppgaver jeg må prøve å finne opp nu i aften. Jeg har tenkt å la elevene velge mellom 4 oppgaver av vidt forskjellig karakter, slik at det kanskje er noe for enhver smak å skrive om. Jeg har i grunnen ikke vært flink nok til å gi ut oppgaver til stil-skriving i høst, faktisk er dette bare tredje gangen denne klassen skal skrive stil denne terminen. Det er jo essensielt å ha noen stiler å titte på når man skal sette karakter på den enkelte elev. Man kan jo ikke bare dømme ut i fra hvorledes man oppfører seg i klasserommet. Jeg tror jeg skal la en av oppgavene være å skrive en novelle fordi det er kjempegøy å rette noveller skrevet av ungdommer. Det er ganske utrolig hvor meget rart hormonelle ungdommer kan finne på å skrive om, så får man bare finne seg i skrivefeilene. Undertegnede er ikke den perfekte rettskriverske selv, heller, f. eks. klarte man en gang eller to å skrive graderstokk i stedet for det korrekte gradestokk.

Førstkommende mandag skal undertegnede delta på et heldagskurs i lingvistikk ved byens universitet. Kurset arrangeres i regi av fagforeningen man har medlemskap i og regnes som en del av efterutdanningen for norsklærere. Så vidt meg bekjent kommer det norsklærere fra ungdomsskoler (og muligens videregående skoler) fra hele fylket for å delta på kurset, men kun undertegnede har fått plass fra min skole. I følget skrivet, som jeg har liggende foran meg nu, skal kursdagen deles inn i 4 temaer: 1) Morfologi/Ordklasselære, hvor man skal belyse de senere års forandringer innen ordklasse-strukturen. 2) Talespråk og skriftspråk: Hva er nytt innen forskningen? 3) Didaktiske opplegg for norskundervisningen på ungdomstrinnet; a) humor-prosjekt, b) avis-prosjekt, c) opplegg til bøying av sterke og svake verb. 4) Tospråkelighet. Jeg gleder meg virkelig til å lære noe nytt og skal være en flink studine disse 7 timene fra 08.15 til 15.15. Fra 11.30 til 12.00 vil det bli lunsjpause.

I morgen er jeg invitert via Hildegunn til Elisabeths bursdagsfeiring på Storhaug. Jeg regner med at Turid og Jarlfrid også dukker opp, men min skallede nabo er ikke invitert og kommer til å ta det med ro hos seg selv. Jeg regner med å påtreffe en del quinder jeg sjelden ser oppe hos Elisabeth, som har en del bekjentskaper kretsen rundt meg ikke pleier å ha noe særlig med å gjøre. Jeg kjenner ikke Elisabeth særlig godt og setter således meget pris på å få lov til å komme klokken 19.30. Det blir neppe et drikkegilde man kommer til å tale om i lange tider, men koselig blir det sikkert. Jeg bør ta det noget med ro siden jeg skal tidlig opp på mandag, så noen bytur blir det kanskje ikke, men man skal nu heller ikke være bombastisk.

Før jeg avslutter må jeg også nevne at jeg hjalp mor med å rydde i gamle papirer, bilder og diverse skrot i noen skuffer og skap inne på kammerset rett før jeg satte meg ned for å forfatte dette innlegget. Hun har spart på så meget rart, alt fra et julekort hun fikk fra sin bestemor i 1950 - via en regning på en seng fra 1955 - til løse fotografier fra fjellturer med far rundt hippietiden. Jeg fikk ikke lov til å kaste så meget av det vi ryddet i, men litt fikk jeg nu lov til å fjerne og noe la jeg i en plastpose, som jeg la inn på et kott i annen etasje. Før mor legger seg nu i aften har jeg også lovet å hjelpe henne med å få vasket håret inne på badet. Hvorvidt det blir tid til et innlegg i morgen er vel heller tvilsomt, men i løpet av søndag eller mandag regner jeg med å ha et innlegg ute igjen.

God helg! Toril

onsdag 18. november 2009

Undervisningen går sin gang

Skål!

Nu sitter jeg og tar meg en velfortjent skvett med eggelikør i en kopp, men ikke mer enn kanskje en halv dl, altså. Lillelørdag eller ei, det kommer nu engang en ny dag med klasseromsundervisning i morgen og en lærerinde må være standhaftig på sin post. Fremdeles er jeg stappmett efter eftermiddagens mektige middag. Man laget nemlig hjemmelaget pizza på kjøkkenet her sent i eftermiddag, naturligvis helt og fullt fra bunnen av. Oppå pizzabunnen la jeg tomatsaus, kjøttdeig, paprika, sopp, purreløk, mais samt mengder med ost. Vi drakk brus til; neppe særlig sunt, men godt var det.

I dag underviste jeg i klassisisme så det sto efter og ga elevene følgende 4 oppgaver til fredag: 1) Hva var klassisismen en motreaksjon til? 2) Hva het de to litterære periodene som klassisismen var sterkt inspirert av? 3) Hva var de viktigste kjennetegnene ved klassisismens litteratur? 4) Hva het Norges mest fremtredende forfatter på denne tiden og hvorledes kan man si at vedkommende tilhørte klassisismen? Jeg kjører nok elevene hardt, men det er til deres eget beste. De som velger å gå videre med norsk på allmennfag og kanskje senere på universitetet må ha et solid grunnlag i bunnen for å klare å følge med på og forstå undervisningen på et høyere nivå.

"Min Mave siger, du skal, min Ryg, du skal ikke;
hvem skal jeg nu gjøre imod?
Er ikke min Mave mer end min Ryg?
Jeg mener jo."
(Ludvig Holberg, klassisist)

Det oppstro humring i Stortinget nu i dag da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (60) fikk spørsmål om biodiselavgiften, et tema som har vært meget debattert i mediene og i de politiske miljøene denne uken. Fru Kleppa selv, som forøvrig kommer fra Hjelmeland, humret mest av alle. Klikk på følgende link for mer om tullet: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=580766

Frøken Hildegunn telefonerte undertegnede i går aften og informerte om at hun og polske Toya har blitt enige og vel forlikte om å gå hver til sitt. Jeg visste at en såpass vill, viril og frivol quinde som Hildegunn ikke klarer å binde seg til et østeuropeisk kvinnfolk for et seriøst forhold. Jeg tør vedde meget på at hun kommer til å nyte mange sexpartnere også inn i 60-års alderen, men nu er hun jo fremdeles en ungjente på 51 år med mange gode år foran seg - både i egen og andres seng. Turid og jeg hvisket faktisk om de to på Hot Open Mind sist helg og det ante oss begge at det neppe kom til å vedvare mellom dem. Både Turid og jeg har vært enslige en mannsalder nu, men Hildegunn har jo hatt et og annet forhold de siste 15 årene, men de har aldri vedvart et helt år, merkelig nok. Også Jarlfrid har vært singel siden hun ble lesbisk, mens både Anki og Heidi, selv om de har vært enslige en stund nu, har hatt seriøse forhold efter årtusenskiftet. Jeg tror det hviler en forbannelse over oss lesbiske quinder, en forbannelse som går ut på at vi aldri skal bli truffet av Amors pil. Slik en elendighet. Kanskje det er derfor så mange lesbiske quinder bliver så tidlig aldersherjet, fordi man drikker for å glemme ensomheten. Hvem vet.

Så har man fått rapport fra Oldboys dagbok igjen og alt står vel til. Man har visstnok hatt avskjedskalas for Øystein, Oldboys gjest gjennom flere uker nu, noe som vel betyr at nevnte herremann dukker opp igjen i Stavanger om få strakser. I følge en rapport jeg fikk i går - man har ikke selv tittet i nevnte herremanns dagbok siden tidligere i høst - var Oldboy på besøk på et badehus denne uken, et besøk som visstnok skal ha vært rent så hyggelig. Han skal ellers ha inntatt et svært krus med koffeinfri kaffe akkompagnert av et wienerbrød og en eplepai fra et eller annet bakeri efter denne badehus-utflukten. Det skal også ha vært telefonisk kontakt med Pansak i det siste, så kanskje de to finner ut av uoverenstemmelsene igjen, for hvis jeg har forstått tingenes tilstand riktig så har det vært noget å sette fingeren på i forholdet mellom de to nu i høst. Man ønsker i alle fall lykke til på alle vis her fra Norge og hever koppen med eggelikør til en skål!

Ydmykt, Toril

tirsdag 17. november 2009

Min skallede nabo i håndgemeng

Godtfolk!

I går eftermiddag, faktisk på vei hjem fra lærergjerningen, havnet min 64 år gamle, skallede nabo i håndgemeng med en omkring 40 år gammel hissigpropp fra Stavanger-området. Det som skjedde forut for hendelsen var et uheldig skifte av fil foretatt av naboen, en feil han ærlig innrømmet å ha begått, men det førte til at bilen som kom i den filen måtte bråbremse med påfølgende tuting. Ikke før hadde det skjedd før nevnte bil kjørte forbi i en rasende fart for så å bråbremse rett foran min noget sjokkerte nabo. Ut av bilen steg en hissig herremann som gikk bort til naboens Saab og sparket og slo på panseret og i bildøren, som en sinnsforvirret Dale-pasient. Da naboen gikk ut for å finne ut av hva i himmelens navn som foregikk fikk han seg et slag i trynet. Heldigvis fikk han summet seg nok til at han fikk notert bilens registreringsnummer før den raste av gårde igjen.

I dag var jeg personlig med han ned til politihuset for å påse at han fikk levert anmeldelse av gårsdagens hendelse. Jeg ble helt lamslått da naboen kom på døren i går eftermiddag og fortalte om hendelsen, t.o.m. mor ble arg og slo i kjøkkenbordet. Det går da virkelig ikke an å oppføre seg på den måten, uansett hvor skremt eller ei man blir. Jeg håper vedkommende herremann, som i følge den skallede talte Stavanger-dialekt, blir arrestert og kastet i kasjotten - og det i dag. Hendelsen var også tema for diskusjon på lærerværelset nu i dag. Hadde undertegnede vært passasjer i bilen, som tidvis er tilfelle, kunne nok ting ha gått ennu voldsommere for seg. Heldigvis hadde jeg reist hjem tidligere i går.

Olivia Patricia Thomas fra New-York, USA, døde i går, 114 år gammel. Hun var verdens tredje eldste person. Dødsfallet skal ha kommet noget uventet på slektningene, i følge professor Robert Young. Dette gjør nu at Neva Morris (114) fra Iowa, også USA, har blitt verdens tredje eldste person. Verdens aller eldste person er fremdeles Mary Josephine Ray (også 114 år, men noen måneder eldre enn Neva). Her i Norge har man også fått en ny super-hundreåring siden sist. Den 15. november feiret Ingeborg Johanna Mestad sin 110-års dag på Arna helseheim i Bergen. Den lærde quinde gratulerer så meget! Hun skal ha en rekke efterkommere i live, jmf. "Nettavisen". De gode genene kommer trolig fra besteforeldrene på morsiden, som ble 93 og 97 år gamle.

Man har endelig avsluttet et tverrfaglig prosjekt på skolen nu, slik at man kunne ta fatt på det rette pensum igjen nu i dag. Den lærde quinde har i tiden frem mot jul meget litteraturhistorie å gå igjennom i den ene norskklassen og startet i dag med klassisismen, altså 1700-tallets litteratur, som var meget inspirert av antikken og dens idealer. Den mest kjente forfatteren i Skandinavia fra denne tiden var Ludvig Holberg, forfatteren av bl.a. "Jeppe på Bjerget". Denne retningen, som ikke bare preget litteraturen, men også kunsten og kulturen ellers, oppsto i Frankrike. Vekten på opplysningstanker, fornuften, det naturlige og det nyttige var viktige stikkord i klassisismen og man mente at det var fornuften og ikke følelsene som skulle styre. Holdberg viste ofte hvorledes opplysning og folketro kunne kollidere i sine verk. "En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten". Logikk? (Fra Erasmus Montanus av Ludvig Holberg).

Fra klokken 15.00 til 16.30 var det obligatorisk allmøte på lærerværelset i dag i regi av rektor, hvor følgende saker ble tatt opp:
- Sykefravær
- Arbeidsmiljøundersøkelse
- Julebordet
- Budsjettsituasjonen
- Vikarsituasjonen
- Bolklegging kontra vanlige undervisningstimer
- Orientering om influensaberedskapen

Vel hjemme nøt mor og jeg fiskeboller med poteter og hvit saus til middag. Det har forøvrig vært et ganske uhyggelig ruskevær i byen i dag med meget regn og kuling. Jeg kjenner dessuten nok en gang et eller annet i halsen, men når det konstant er dårlig vær så får man jo ikke blitt skikkelig frisk igjen heller. Sur vind er jo det verste for en innrøkt hals. Jeg har i grunnen vært noget plaget av vondt i halsen eller uggen følelse i halsen nu i flere uker, så jeg vurderer faktisk å kontakte fastlegen min før helgen. Det kan da ikke være normalt å gå småsyk i ukesvis?

En god aften bedes eder fra villaen. Ydmyk hilsen fra Toril.

søndag 15. november 2009

Rapport fra helgen i villaen

God søndag, høyst ærede lesere!

Bildet til høyre er fra en LLH-fest anno 1999, lenge før man begynte å herje på De røde sjøhus. Takk til min skallede nabo for dette og mange andre minner fra mitt liv som lesbisk quinde de siste 10-15 årene. Bildet er enten fra Handelens hus eller (mest sannsynlig) fra Hotel Alstor.

Det er meg en stor ære å ha lesere fra Finnmark i nord til Thailand i sør. Dog hender det at jeg svikter mine trofaste fans ved å la det gå både tre og 4 dager mellom hvert innlegg, noe jeg herved beklager på det sterkeste. Som regel skyldes slike opphold enten at et eller annet drikkegilde gikk noget over styr (med påfølgende sengeleie) eller at mine plikter i skoleverket og ansvaret for mor har krevd såpass av min giktbrudne skrott at man har måttet prioritere bort tid foran computeren. I dag har jeg derimot bestemt meg for å forfatte et fyldig innlegg, så får det heller bli så som så med trappevask og forberedelser til morgendagens undervisningstimer. Jeg synes man fortjener et interessant blogginnlegg når man først tar seg bryet med å lete opp min ringe blogg.

Siden sist jeg publiserte et innlegg har en kjær norsk skuespiller vandret hen. Helge Reiss (81) gikk bort onsdag 11. november, efter 5 år som enkemann. Man kondolerer familien. Avdøde kom fra en slekt med mange skuespillere, blant annet var hans far Thorleif (som døde i 1988, 90 år gammel) skuespiller og avdødes faster var skuespillerinnen Elisabeth Reiss. En annen skuespillerinne, som til tross for at hun runder 92 år om tre uker, har derimot ikke tenkt å kaste inn håndkleet riktig ennu. Før helgen ble nemlig hennes biografi "Wenche Foss - diva og medmenneske" lansert til brask og bram og teaterdivaen var like ungdommelig som alltid og full av festlige kommentarer, selv om hun riktignok fryktet at dette ville bli hennes siste tur ut på en lang stund fordi hun ikke tør bevege seg på glattisen lenger. Selv om hun opplever enkelte helseproblemer for tiden har hun ikke mistet livsgnisten og tok en real slurk med champagne mens hun humret godt over noe hun nettopp hadde sagt. Fantastisk, intet mindre!

Her til lands har det vært en helg med både dødsbrann, båtulykke og mange ulykker i trafikken. I alle fall har 5 personer omkommet, om ikke flere. Det er uforståelig at folk oppfører seg så uansvarlig at slike ting kan skje, men når forstanden forlater en da kan det nu engang ikke gå godt, så da så. Min gamle mor ble hentet av sin venninne i formiddag og fikk sin sedvanelige tur til kirken med påfølgende kirkekaffe. De var borte i nesten to og en halv time, så jeg tror hun har fått sin ukentlige dose med salmesang og sladder oppfylt. Hun lot i alle fall til å være godt fornøyd der hun satt med gårsdagens avis og et forstørrelsesglass da jeg gikk opp hit i annen etasje for en stund siden. For mitt vedkommende har det vært en rolig søndag og de store planene er ei heller lagt for aftenen. Det eneste man har gjort av plikter i dag var å servere mor og meg selv oppvarmet, hjemmelaget lapskaus klokken 15.30 samt å ta noe oppvask, som hadde stått en dag eller to for meget. (Bananfluene hadde i alle fall allerede rukket å ankomme).

Nu til fredagens drikkegilde her i villaen med påfølgende tur ut på livet nede i sentrum. De som deltok her oppe på beste Eiganes var, forutenom vertinnen selv; min skallede nabo, en kamerat av naboen samt frøkenene Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki og Toya. Undertegnede nøt kaffe og hjemmebrent. Hildegunn, Jarlfrid og Toya delte på en kasse pils, noe jeg vil påstå er ganske så sedvanlig og som seg hør og bør. Turid drakk vel også litt øl, men jeg mener å huske at hun var mest trofast mot ginen sin, som hun blandet med brus. Anki drakk også brus med sprit oppi, trolig vodka, hvis hun ikke hadde med seg gin eller rom, da. Min skallede nabo holdt seg til konjakk samt noget kaffe og kameraten hans drakk mest kaffe, tror jeg, en flaske med pils samt et og annet glass med konjakk. Det var i alle fall sistnevnte som drakk minst alkohol.

Vi hygget oss i alle fall stort her på fredag. Den første timen drev vi med spørrekort og testet hverandres kunnskaper innen historie. Jeg kjøpte faktisk de kortene i vår en gang, men har av en eller annen grunn latt være å ta jomfrudommen på de før nu på fredag. Det var kun historie-spørsmål på de kortene, men det gjorde ingenting. Selv var jeg på lag med naboen og kameraten hans og vi vant naturligvis - og det med god margin. Turid og Anki kom på andre plass, mens de virile quinder tapte så det holdt. Noget senere på aftenen ble det høyere musikk, mer slarving og inntaket av det sterke økte betraktelig. Jeg prøvde å få i gang en runde med poker, men quindene var mer interessert i å baksnakke lesber i miljøet enn å finne på noe i fellesskap, så da ble det til at vi bare satt og hygget oss, uten noen bestemte aktiviteter. Hildegunn ble til slutt så full at hun kastet blusen igjen, men det er ingen nyhet lenger, så jeg skal la det ligge. Både sistnevnte, kjæresten hennes, Jarlfrid og Anki var på dansegulvet mellom klokken 23 og midnatt, men jeg holdt meg klokelig i sofaen, hvor det var underholdende nok å bivåne danseløvene fra trygg avstand.

For å gjøre en lang historie noget kortere så havnet vi på Hot Open Mind også denne natten. Klokken var omkring en halvtime inn i lørdagen da vi ankom, forøvrig tidsnok til å høre hvorledes en eller annen ungdom prøvde å krangle seg inn ved å informere om at han har kommet seg inn med falsk legitimasjon flere gangen før, men at han denne gangen hadde latt den ligge igjen hjemme fordi han visstnok trodde det var 18-års grense der inne denne natten, noe det åpenbart ikke var. Skal jeg være ærlig så er det jo en smule merkelig at de slipper inn 18-åringer en helg, men setter 21-års grense den neste, men men... Det er vel ikke opp til en giktbrudden lærerinde i 60-års alderen å forstå seg på den slags, så da så. Det var i alle fall nok av folk der inne, selv med aldersgrensen. Det som er så hyggelig er at det vanker både ungdommer og pensjonister der inne for tiden, noe som gjør at det er noen å tale med for enhver smak. Skål for det!

Den tidligere omtalte aldrende quinde dukket opp igjen der denne natten, til stor glede for undertegnede. Jeg talte noget med henne, men hun var visst mest opptatt av å ta seg av en (eller flere) beduggede ungdommer, som hun tydeligvis følte et slags morsinstinkt for eller hva det nu gikk i. Før hun ble så alt for opptatt med å sitte barnevakt fikk jeg dog slått av noen ord med henne og denne gangen påsto hun plutselig at hun var heterofil. Hva en heterofil quinde i 60-års alderen med briller, falmende hår og rynker gjør inne på et utested for homofile og lesbiske langt utpå natten gang efter gang, virker noget uforståelig på meg. Kanskje hun fremdeles er i fornektelses-modus og nettopp har begynt å ta sine første steg ute i den gale verdenen, som de skeives verden jo er? Uansett endte det opp med at hun tilbød seg å kjøre hjem en alt for bedugget herremann i 20-års alderen - det forklarer hvorledes det har seg at hun aldri drikker alkohol der inne, men alltid står med en kaffekopp i hånden - men hun kom visst tilbake igjen. Hun er i alle fall snill, men tydeligvis ikke interessert i den lærde quinde.

Naboens kamerat Einar var også på plass, selv om jeg ikke husker å ha observert hans meget yngre samboer, denne gangen. Heidi dukket også opp, men Hildegunns fiende nummer en holdt seg klokelig hjemme denne gangen. Av andre kjente vi talte med kan nevnes Unni, Steffen, Eirik og Lotte. Man talte også med en hyggelig herremann fra Bergen, som var i byen på besøk. Glen, en annen kamerat av naboen, var også i lokalet, for anledningen sammen med sin sønn(!). Det står det respekt av. Selv hadde jeg et uhell under min eneste tur til toalettet; jeg mistet nemlig skråtobakken i toalettskålen og dermed valgte jeg å kaste esken i søpla. Heldigvis hadde jeg med både rød mikstur og lommelerken full med hjemmebrent, så jeg hadde nok å kose meg med. Siden jeg hadde med meg medbrakt denne gangen nøyde jeg meg med å kjøpe to kopper kaffe under oppholdet, men selv det kostet hele 60 kroner. Det synes jeg er ganske dyrt. Hildegunn, Jarlfrid og Toya forsvant for å gå på et annet utested omkring klokken halv to, men vi andre ble sittende en times tid til før naboen og undertegnede takket for laget og gikk hjem - klokelig nok alene.

Naboen var med innom på nattmat, bestående av stekte karbonader, brødskiver og melk, før han trakk seg tilbake. Skal også innrømme at vi tok drosje hjemover denne gangen, hovedsakelig grunnet en iskald vind. I går sto jeg opp klokken 10, fikk ryddet litt i stuen og nøt en god frukost/lunsj sammen med mor omkring klokken 11. Resten av dagen gikk med til handletur til Prix, middagslaging, avslapping til en god bok, vask av gulv og en rolig aften foran fjernsynet i stuen sammen med mor.

Toril

onsdag 11. november 2009

Seksjonsmøte nu i dag og på fredag blir det drikkegilde

God aften!

Pliktene i skoleverket krever sin quinde. I dag måtte jeg påta meg to vikartimer, det i tillegg til mine egne timer og seksjonsmøte, som varte fra 14.45 til 15.30. Om ikke det var nok så fikk jeg telefon fra Elisabeth Hamler ved universitetet i Oslo i dag med forespørsel om jeg kunne tenke meg å være en del av et team sammen med henne og en til, som skal holde heldagskurs for norsklærere ved universitetet i Stavanger i januar. Jeg skal telefonere henne i morgen formiddag for å høre nærmere hva det evt. kommer til å innebære samt å gi henne et svar. Jeg har samarbeidet med nevnte quinde før, den gangen dog i regi av Sylfrid Faukstad, men nu later det til at det er Elisabeth selv som har fått i oppdrag å kurse grunnskolelærere innenfor norskfagets pensum. Jeg var meget opptatt akkurat da telefonen kom, således vet jeg ikke hva det dreier seg om ennu. Fremdeles er en av mine kolleger sykemeldt med svineinfluensa og i tillegg dukket det opp en egenmelding nu i dag, som forklarer hvorledes det blir disse vikartimene i utide.

En av mine kolleger, en engelsklærerinde på 57 år, fortalte oss i dag at hennes kjære svigermor på 89 år sovnet stille inn i går aften på sykehjemmet hvor hun har bodd siden 2004. For henne betyr dette slutten på en spesiell æra siden begge hennes foreldre og svigerfaren for lengst har vandret hen. Plutselig befinner hun seg nu blant den eldste generasjonen mens sønnen på 30, datteren på 28 og barnebarnet på to år representerer "de unge". Jeg fortalte henne at hun ikke må dvele så meget ved dette med alder og at jeg, tross halvt et dusin med helseproblemer, velger å nyte livet fremfor å visne hen i gyngestolen, slik enkelte i 60-årene gjør. Alder er kun et tall. Mitt tall er for tiden tilfeldigvis 62, men det skal man ikke bry seg så meget om.

På fredag inviterer man til drikkegilde i villaeen! Det er naturligvis lov å invitere seg selv også, om man gir et lite hint om det på telefonen eller facebook. Jeg har selv invitert 7 stykker og vet med sikkerhet at i alle fall den skallede, Hildegunn, Toya, Jarlfrid og Turid kommer. Muligens dukker også Anki og Heidi opp, men det er plass til i alle fall 10-12 personer her. Skål for det! Det har seg nemlig slik at min mor skal overnatte hos min søster på Klepp fra fredag til lørdag og det er jo i seg selv en invitasjon til å samle gjengen for inntak av sterkere saker. Det er ikke ofte min yngste søster henter mor for å avlaste meg, men hun fikk det tydeligvis for seg akkurat denne uken, da. Ektemannen skal visst til østlandet sammen med sønnen, så da mente vel min søster at mor kunne komme å holde henne med selskap i mens. Skål!

Ellers vil jeg gratulere skuespillerinnen Sally Nilsson med sin 60-års dag denne uken! Nevnte quinde, som har vært sykemeldt en tid nu, har nettopp kommet tilbake til Rogaland teater for å underholde godtfolk i ennu noen år. Noget småtragisk var det dog at Tv Aftenbladet ikke hadde råd til å lage en repotasje i anledning dagen og dermed måtte sende repotasjen de laget i forbindelse med 50-års dagen i stedet. Blant de mange gratulantene var skuespillerinnen Gretelill Tangen, født Kristiansen, som selv vil kunne feire sin 60-års dag neste år. Jubilanten ble hentet i limousin på den store dag, en ære få forunt. Man gratulerer så meget!

Herr Ari Behn er i sorg efter at hans biologiske farfar uventet gikk bort nylig, 76 år gammel. Det ble tidligere i år kjent at den herren Ari og familien hadde trodd var hans virkelige bestefar, ikke var det, men at bestefaren fremdeles var i live. Ari rakk dessverre aldri å påtreffe sitt biologiske opphav, men faren Olav (57) besøkte han sammen med sin fru Marianne (55) tidligere i år. Man kondolerer.

Toril

søndag 8. november 2009

Ulla kom på kaffe

God søndag!

I går aften fikk mor og jeg uventet besøk av Ulla, som bor nede i gaten her. Som navnet antyder er hun av svensk opphav, men har siden omkring 1960 bodd her i Stavanger sammen med sin ektemann Olaf, som nu vel må være omkring 75 år. Ulla er 69 år og sees ikke så ofte, naboskapet til tross, men nu som hun er pensjonert fra sitt virke i barnevernet har hun sikkert mer tid til overs enn før. Det må være omkring en 5-6 år siden sist nevnte quinde var innom på kaffe her, men en sjelden gang utveksler vi dog noen ord ute på gaten når vi er utendørs samtidig. Jeg kokte sterk kaffe på komfyren og serverte sjokoladekjeks, kringle, banankake og eggelikør ved siden av. Ellers tittet vi litt på fjernsynet, talte om ditt og datt, bladde litt i et gammelt album - vi feiret nemlig St. Hans sammen i 1988 - og oppdaterte hverandre på nytt om slekt og venner. Ulla synes det er dypt tragisk at jeg ikke lenger har kontakt med min datter i hovedstaden, men som jeg sier er det hun og ikke jeg som er den vanskelige av oss. Det er nu engang bare så synd at jeg ikke får møte barnebarna mine der borte...

Min skallede nabo kom også innom og rakk og slå av en prat med nevnte quinde før hun vandret videre omkring klokken 21.30. Han hadde tatt med seg en flaske med konjakk, men jeg føler nesten at jeg kan banke i bordet nu, for jeg forskynte meg bare med et eneste lite glass i løpet av de to timene han satt her i går aften. (Jeg tok riktignok et par glass med eggelikør tidligere på aftenen). Det var bra han kom, forresten, for mens vi satt i stuen ble det svart inne på kammerset og det viste seg å bli et svare strev å få skiftet sikringen, først fordi jeg ikke hadde igjen riktig amper på sikringene her. Da naboen fikk hentet en hos seg viste det seg at selve festet man skrur sikringen inn på hadde blitt skeivt slik at sikringen var nesten umulig å få skrudd inn. Vi holdt i alle fall på i 10 minutter med den forbaskede sikringen før det endelig ble lys igjen inne på kammerset. Sikringsboksen er forresten inne på kammerset den også og er så gammel at det sikkert er på høy tid med en ny en, men det har man ikke råd til på en deltidsstilling i skoleverket. Så da så. Resten av aftenen forløp til fjernsynet som underholdning.

I går sendte jeg en melding til Oldboy nede i Thailand - gjennom facebook. Tenkte han fortjente en oppdatering fra gamle Norge. I dag fikk jeg hyggelig svar tilbake og alt er i sin skjønneste orden der nede, tross en lei hoste, men hvem er det som ikke hoster i disse svine-tider, som kommer i tillegg til all den elendigheten som går om høsten fra før av (som bronkitt, forkjølelse etc). Hans gode venn Øystein er fremdeles på besøk i ennu noen dager og man ønsker de to herrer alt godt i sine selskapeligheter.

Når det gjelder min egen helse så kan det sies at det går meget opp og ned. Fredag og lørdag var jeg helt fin i formen, men nu i dag har jeg hostet en del igjen. Jeg skal i alle fall på jobb i morgen, uansett hvorledes det måtte ligge an. "Plikten framför allt" var Gustav VI Adolfs valgspråk og det burde noen og enhver av oss strebe efter, mener nu engang jeg. Håper forøvrig bloggens mer eller mindre faste lesere satte pris på gårsdagens bilde av to dronninger og en tsarina. Dronning Mary (1867-1953) var en robust quinde og meget myndig i kongefamilien. Hun kom vel ut av det med både sin egen svigermor (dronning Alexandra, jmf. gårsdagens bilde) og med sin svigerdatter, Dronning Elizabeth Dronningmoren, som var 101 år da hun døde 30. mars 2002.

I dag var mor en tur i kirken, fra klokken 11.00 til 11.50. Jeg ventet på henne i bilen. Forøvrig har det vært en ganske rolig dag. Amen for det.

God natt! Toril

lørdag 7. november 2009

Vitaliteten tilbake

God lørdag, ærede lesere!

I dagens blogginnlegg har jeg den ydmyke, dog meget store æren av å publisere et meget sjeldent bilde av tre kongelige gemalinner. Til høyre på bildet (med grålig hår) sees dronning Mary av Storbritannia, farmoren til dagens britiske dronning. Quinden til venstre på bildet er dronning Marys meget ungdommelige svigermor, dronning Alexandra. Hun var viden kjent for å se meget yngre ut enn sine år. I midten sees dronning Alexandras søster, som i årene 1881 til 1894 var tsarina av Russland. Bildet er tatt i forbindelse med bryllupet til hertugen og hertuginnen av York i 1923. De ble senere konge og dronning av Storbritannia i årene 1936 til 1952, sistnevnte best kjent som Dronning Elizabeth Dronningmoren for alle som ikke er så eldgamle at de husker tiden før.

Den lærde quinde beæret i går Hot Open Mind med sitt nærvær, kun i selskap med den skallede. Byturen var et resultat av et plutselig innfall vi fikk mens vi satt og koste oss med kaffe og konjakk i villaen i går aften. Undertegnedes sykefraværet denne uken, grunnet en lei forkjølelse, gjorde såpass godt at jeg nu kan si jeg er helt frisk igjen. Det var fordi jeg følte meg såpass sprek i går at vi kom på at vi kunne ta oss en tur ut for å "lufte oss", som man vel kan kalle det. Naboen er også meget bedre igjen nu, selv om han må sitte på en pute for å ha det som plommen i egget. Tidligere på aftenen nøt vi en bedre middag sammen med mor, bestående av indrefilet med det kosteligste tilbehør (mandelpoteter, hjemmelaget saus, stekt sopp, asbarges og frisk salvie). Til herligheten nøt vi en flaske rødvin på deling samt noget vann. Det smakte fortreffelig, rett og slett, og en villa på beste Eiganes verdig.

Vi ankom Hot Open Mind omkring klokken 23.45 og det var relativt rolig og beskjedent der inne i de tidene, men nu hadde vi ei heller ventet oss noe annet, med tanke på at det var LLH-fest på De røde sjøhus i går aften/natt. Det som overrasket oss noget var at folk begynte å strømme til fra De røde sjøhus allerede før klokken var ett og når vi spurte enkeltpersoner om hvorledes det hadde seg at man ikke forble på LLH-festen, fikk vi stort sett to svar: 1) Alt for få tilstedeværende på De røde sjøhus og 2) Traktorlesbe-dominans. Jaja, slik kan det gå når skeive quinder ikke lenger holder seg i de mørke hjørner og innenfor husets 4 vegger, som var vanlig for bare 10 år siden. Noen quinder dukket da opp på Hot Open Mind også, men mest for å lage bråk, tror jeg. Jeg bevitnet personlig to episoder, som involverte lesber. En gang var det en frodig quinde omkring de 30 som kranglet høylytt med en homofil herremann i 20-års alderen. En annen gang observerte jeg Hildegunns fiende nummer en i håndgemeng med stakkars Heidi, hvorpå jeg faktisk kom til for å hjelpe Heidi om nødvendig, noe det heldigvis ikke ble behov for.

Naboen og jeg satt på hele tre forskjellige steder der inne, denne gangen. Først i rommet ved baren, så i rommet der man danser, men der ble det for kaldt for en giktbrudden quinde å oppholde seg, så vi endte opp i det innerste rommet ved trappen opp til bakgården og annen etasje. Det var i grunnen praktisk med tanke på at det da var kort vei når man skulle ut for å nyte en sigarett. Utpå natten kunne man bivåne flere aldrende herrer i full brunst ute på dansegulvet. Festlig. Man observerte bl.a. Oldboys bekjentskaper Over there (Thomas), Bjarne og Tore. Heidi satte seg ned ved oss en stund og fortalte bl.a. at man hadde måttet si opp en ansatt ved baren i høst fordi vedkommende hadde forskynt seg fra kassen. Hun hadde hørt dette fra en av de i baren, påsto hun, uten at jeg vet hvem. Det er jo så mange som arbeider der for tiden så...

Frøken Turid kunne fort endt sine dager i går eftermiddag da mopeden hun kjørte kolliderte med en bil, men det var heldigvis bare mopeden som fikk lide i kollisjonen. Turid hadde ikke skyld i elendigheten fordi det var bilen, som i henhold til høyre-regelen, skulle ha viket for henne. Det skjedde visstnok ved Haugtussa i Stavanger. Hun hadde vært på besøk hos en venninne og skulle hjem for å spise middag da det skjedde. Dessverre ble mopeden såpass ødelagt i smellen at hun måtte bistås for å komme seg hjem igjen. Jeg er glad hun telefonerte i dag, slik at jeg slapp å høre om det fra andre. Trafikken er skummel, altså.

Det var en del ukjente folk ute i natt, synes jeg, men koselig likevel. Det var naboen som påtraff flest kjente, men jeg så da en og annen jeg vet hvem er jeg også. Omkring klokken to forlot vi Hot Open Mind og gikk hjem til villaen, hvor vi så satt oppe en knapp times tid, nøt nattmat (stekt egg på brødskive med kulturmelk til) og filosoferte over natten, livet, helsen og andre ting. Dagen i dag har ellers forløpt rolig, uten hendelser det er verdt å skrive om. I aften blir det nok kaffe og kaker, i stedet for sterkere saker. Denne aftenen skal nemlig oppmerksomheten vies mor, helt og fullt.

Toril
Site Meter