onsdag 31. desember 2008

7 timer til man kan skrive 2009

Riktig så god eftermiddag på denne siste dag i det herrens år 2008!

Nu har undertegnede satt kalkunen i ovnen og kan forfatte dagens innlegg i dagboken, velvitende om at det blir god mat å få i aften. Følgende skal feire nyttårsaften i villaen og få servert kalkunmiddag klokken 18.30; Bente, Sissel, Kjell, vår gamle mor, min skallede nabo samt undertegnede. Kaffe med kaker og dessert til kommer på bordet omkring klokken 20.00. Sterkere saker har vi avtalt å vente med til efter inntaket av dette er mer eller mindre overstått. Det blir nok ganske god stemning mot midnatt og utover natten, vil jeg tro, men i første omgang skal vi altså nyte god mat og drikke. Bente var noget striks tidligere i dag og tittet bort på Sissel og meg mens hun sa at vi må sørge for at mor får en hyggelig aften hun også. Jeg syntes å kunne lese mellom linjene at vi burde drikke med måte den første tiden av aftenen, men slik en nu engang Bente. Hun er totalavholds, men ellers en hyggelig quinde. Dessuten har hun helt rett. Dette kan godt være mors siste årsskifte for alt vi vet.

Tidligere i dag tok vi tre søstrene med oss mor og spaserte en halvtimes tur rundt her oppe på Eiganes - naturligvis inkluderte spaserturen også en tur gjennom gravlunden. Vi gikk så langt at vi var på grensen til Vestre platå (som for de uinnvidde ligger nedenfor Eiganes og ovenfor sentrum) før vi snudde og gikk så langt som til den gamle fotballstadion her oppe, hvor det nu visstnok er friidrettsbane. Dette er et meget ærverdig strøk med mange hus fra omkring århundreskiftet og 1910-tallet, selv om det dog har blitt litt utvasket de siste 10-15 årene efter middelklassens ankomst i annenhvert hus. Alle kan ikke ha sitt virke i skolevesenet, embetsstanden eller tituleres som overlege og advokat, så man får bare bære over med de forandringene tiden har ført med seg.

Før jeg går i gang med forberedelsene av tilbehøret til kalkunen sammen med Bente og Sissel vil jeg benytte anledningen til å sende de varmeste nyttårshilsener til mine kjære lesere. Jeg vil beære følgende personer med en personlig hilsen, uten at de jeg måtte glemme skal ta seg nær av den grunn; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Heidi, Nina, Marit, gjengen i lesbiske lammeruller, Oldboy1944 (Ivar), Over there (Thomas) samt min skallede nabo (Leif).

Hilsen Elvira55/Toril

tirsdag 30. desember 2008

Nest siste dag i 2008

God aften!

Min sønn telefonerte i eftermiddag og sa at han og hans utkårede dessverre ikke kommer denne julen, som tidligere antydet, fordi de begge har blitt sengeliggende med forkjølelse der nede i Tyskland. Jeg hadde vel i grunnen ikke regnet med å se de heller med tanke på den stillstand det har vært fra den kanten den siste uken, men litt synd var det jo, tross alt. Min datter tier som alltid, men jeg ga begge mine barnebarn 200 kroner i gave per post til jul. Man eier da dannelse. Mitt håp er at barnebarna mine blir noget mer modne i hodet enn sin mor når de vokser til.

I dag har vi slappet av i hjemmets lune rede - Sissel, Bente, Kjell, mor og jeg. Vi tre søstrene var på Helgøs matsenter og handlet inn matvarer for knappe 500 kroner tidlig i eftermiddag, men med temperaturer rundt 0 og i tillegg noget vind er det i grunnen for kaldt til å oppholde seg utendørs noe særlig lenger enn til og fra slike små ærender. Vi nøt god middag i eftermiddag, bestående av medisterkaker, leverkaker, poteter, brun saus og surkål. Tidligere i aften hadde vi servering av julekaker og kaffe og noget senere er det planer om å ta seg en støyt av det sterke. Mor og Bente sitter ved kjøkkenet nu og titter på gamle bilder, mens de to andre har tatt seg en høneblund attpå inntaket av all maten og drikken. Selv sitter jeg og nyter et par sigaretter mens jeg skriver noen ord i dagen til ære for eder - kjære, trofaste lesere av min ydmyke dagbok. Jeg fikk forresten telefon fra Nina (lesbisk bekjentskap) i dag, som ønsket alt godt fra Sverige, hvor hun for tiden holder til på ubestemt tid.

I Gotha-kalenderens internett-utgave leste jeg i dag at prinsesse Dagmar av Schaumburg-Lippe døde julaften, 74 år gammel. Slik en dårlig dag å vandre hen på. En bekjent av min 89 år gamle mor, som het Klara, gikk også bort julaften, 83 år gammel. Hun bodde i en villa i Erling Skjalgssons alle her på Eiganes i årevis, men fikk trygdebolig borte ved Åsen-området efter at hun ble dårlig til bens for omkring tre år siden. Dødsannonsen hennes sto i avisene i går, mandag. Det som er nesten skummelt merkelig er det faktum at avdødes mor (i følge min mors hukommelse) også døde julaften, dog i det herrens år 1970, og hun var 78 år og døde heller uventet. Det er akkurat som det hviler en forbannelse over den datoen i Søyland-slekten...

Urolighetene i midt-østen fortsetter for full rulle. Israel har i dag angrepet nye Hamas-mål i de palestinske områdene og flere (sivile inkludert) skal ha avgått ved døden i det som Israel nu kaller en krig for å utslette Hamas helt og fullt. Her hjemme har herr Willoch (80 år!) uttalt seg i nyhetene igjen og som vanlig unyansert og 100% til fordel for de palestinske grupperingene. Den lærde quinde begynner nu å bli lei av herrens gjentatte oppgulp, hvor han viser til historien og sier at det hele er Israels skyld. En tidligere statsminister burde vite at muslimer innvaderte områdene først omkring år 634 efter Kristi fødsel og at de styrte landet ganske lenge, inntil korstogene begynte og gjorde at områdene stadig skiftet mellom muslimsk og kristent styre. Før denne tid, derimot, bodde jødene i disse områdene(!). De eldste kildene vi har til et Kongedømmet Israel er fra 830 før Kristi fødsel, jmf. opplysninger undertegnede har fra sitt oppslagsverk i bokhyllen her på kontoret. Når det er sagt burde dog et såpass oppegående land som Isreal vise noget selvbeherskelse og delvis tilgi oppførselen til de mange uskolerte palestinere, som i utide begår handlinger i håp om å bidra til Israels utslettelse fra jordens overflate. En av partene må begynne fredens handling hvis det noen gang skal bli ro i regionen. Det skal ikke være så helt enkelt.

I går var Anne-Grethe innom villaen sammen med datteren sin. De satt bare lenge nok til å få en kopp kaffe fordi de egentlig hadde et ærend i sentrum, men de fikk lyst til å hilse på oss her oppe en tur også. Tove Johs-Castell kom en tur på besøk i går aften, men da var det bare Bente, mor og jeg som var hjemme fordi Sissel og Kjell gjorde seg en kjøretur for å hilse på Sissels venninne på Rennesøy akkurat da hun var her. Det ble et par hyggelige timer i x-kollega Toves selskap. Både mor, Bente, Tove og jeg er lærerinder av utdannelse, så det var et ganske belest kaffeselskap som talte om dagens skolepolitikk, oppdragelsen av de unge og mere til. For å skifte tema er planen forøvrig at Bente sitter på med Sissel og Kjell over til østlandet igjen utpå dagen den 1. januar. Hvor tidlig de får dratt avhenger av hvor heftig inntaket av hjemmebrent og vin blir i morgen aften. Jeg glemte også å nevne at vi kjøpte en real fyrverkeri-bombe til 225 kroner i går, som vi skal tenne på ved gravlunden nøyaktig ved midnatt i morgen. Skål for det!

Romjulshilsen fra beste Eiganes v/husmor Toril

søndag 28. desember 2008

Noen ord i romjulen

Ærede lesere fra fjern og nær!

Den elendigheten som vederfares midt-østen nu med store uroligheter i palestinske og jødiske områder samt terroraksjoner både i Pakistan og i Sri-Lanka er intet mindre enn skammelig fra den ene ende og til den ganske annen. Tilhengere av islam burde vise respekt nu midt under julehøytiden, men hva annet gjør de enn å fyre av dusinvis med raketter mot Israel fra Gaza, slik at nevnte land må starte gjengjeldelsesaksjoner? Det er til å bli kvalm av. Israel har den lærde quindes fulle støtte i kampen mot de mange palestinere, som i utide skyter raketter mot Israel med det mål å drepe sivile. På den annen side er det på det nærmeste man kommer idioti å tirre et såpass overlegent land når man burde vite at det kommer raketter tilbake i meget større skala enn det ble sendt. Jødene har måttet finne seg i meget gjennom de siste 200 år, så jeg forstår at landet nu har gått til krig for å forsvare sitt folk. Kjell påpekte i en diskusjon om saken i aften at mange palestinere lever i dyp fattigdom og at regjeringen der nede ikke klarer å kontrollere alle fraksjonene, som eksisterer, men det forandrer fremdeles ikke det faktum at Israel må forsvare sitt folk mot fiender; hvis ikke hadde hele militærets poeng vært borte.

I villaen går julefeiringen noget fredeligere for seg, selv om jeg humrende kan berette om en temmelig vill fest her på lørdag. Min søster Sissel og hennes Kjell, Hildegunn, Jarlfrid, min skallede nabo og undertegnede holdt festligheter like inn i kirketid med de fleste drikkevarer representert på bordet. Kjell er en ihuga hjemmebrenner med fartstid innen faget siden 1975 og Sissel har kastet innpå nevnte drikkevarer i like mange år. (Kun undertegnede har drukket hjemmebrent lenger...). Hildegunns virilitet utover aftenen og natten kom til uttrykk da hun ville danse intimt med min søster, som egentlig ikke har problemer med den slags, men hun er jo gift med en mann, tross alt, og måtte sette en grense i dannelsens navn da Hildegunn tok den ene hånden opp under genseren hennes. Moro var det likevel, selv om Hildegunn mente det var dypt urettferdig at Kjell hadde kapret slik en flott dame. Sissel skal ha at hun er en flott dame til å være i midten av 50-års alderen. Mor og Bente besøkte min søster på Klepp denne aftenen.

Nattens festligste episode må jeg dog skrive om. Den fant sted en eller annen gang noget utpå natten og involverte Hildegunn og Sissel. Uten at vi andre hadde fått det med oss hadde de begge forsvunnet vekk en stund - Sissel sa hun skulle ta seg en hvil - og efter en stund dukket de opp igjen i stuen, utkledt som et aldrende ektepar. Sissel gikk i mors morgenkåpe med mors solhatt og stokk mens Hildegunn brukte Kjells manne-skjorte og hadde naboens pipe i munnen. De improviserte en eller annen akt der inne i stuen, en slags samtale mellom et eldre ektepar, før de tok seg en støyt av det sterke. Det hele var utrolig morsomt for oss som satt der og bivånet det hele. Vi hadde også en drikke-lek på gang ennu senere, som involverte eggelikør, av alle ting, men jeg tror ikke jeg orker å skrive om det også.

I aften satt vi alle sammen - Bente, Sissel, Kjell, mor og meg - og så på et fantastisk underholdsningsprogram, hvor demens var temaet. På scenen sto diverse artister og fremførte sine bidrag for aftenen, men det mest interessante var intervjuene med demente og pårørende til demente. Jo Vestly (60) talte om morens siste år og hvorledes det var i 2005 da det ble klart at Anne-Cath led av demens, selv om det fremdeles var i startfasen. Tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen - en herremann i begynnelsen av 50-års alderen - talte om sin egen tilstand. Han gikk ut med sin diagnose tidligere i år og utdypet i går hvorledes han lever med Alzheimers. Vi fikk også gjensyn med Grethe Svenningsen (72), som har lidt av Alzheimers siden 2002, og fikk se et utdrag av en tidligere sendt dokumentar fra omkring 2004, hvor hun strever med å finne både kaffe og filter på sitt eget kjøkken. Hun bor nu på sykehjem, men ektemannen på 74 år besøker henne flere ganger i uken. Grethes svigermor rundet forresten 100 år i vår.

Nu skal vi ta oss en tur ned i byen for å se på kveldslivet, mest for å få oss en spasertur vi søstrene, men også for å ta oss en øl hvis det skulle være åpent et eller annet sted. Skål!

Toril

fredag 26. desember 2008

Min søster innlagt på sykehuset

God aften, 2. juledag.

For å starte med elendigheten må jeg informere eder om at min søster, enkefru Bente Margaret Guttormsen (58), var så uheldig å falle på trammen i eftermiddag med det resultat at hun brakk armen og i hui og hast måtte kjøres til sykehuset av min skallede nabo. Uhellet skjedde i det Bente og jeg gikk ut på trammen for å ønske velkommen min søster Sissel (55) og hennes ektemann Kjell i det de ankom med bil fra østlandet for å tilbringe noen få dager i villaen. Naboen lå og sov på sofaen da vi vekket ham, men gikk sporenstreks til garasjen for å kjøre ut Saaben efter å ha forstått alvoret. Grunnen til at Sissel og Kjell ikke kjørte var at Kjell hadde tatt seg et par pils i bilen mens Sissel, som hadde kjørt fra Flekkefjord-traktene og resten av veien, ikke tør kjøre noe særlig rundt i Stavanger-området. Jeg ble med til sykehuset for å se efter at hun kom til behandling raskest mulig og denne gangen gikk det greit. Hun kommer hjem fra sykehuset midt på dagen i morgen, da med gips på sin venstre arm. Slik en elendighet nu i romjulen. Skal man aldri spares for sykdom og andre ulykker i Zachariassen-slekten, undrer jeg.

Feiringen julaften gikk vel for seg. Alle fikk inntatt sine sedvanlige mengder med ribbe, medisterkake, brun saus, poteter, erter og surkål. De som ville nøt riskrem med rød saus efter fettet var inntatt, før vi brukte god tid på å åpne pakker. Jeg kan ikke annet enn å le. Det kom pakke med bud på døren min midt på dagen julaften fra jentene - Hildegunn, Jarlfrid, Turid og Anki - og da jeg pakket det opp samme aften lå det et par med rosa håndjern inni der. Jeg spøkte med mor om at nu kan jeg sette fast ulydige elever, som ikke lærer sin grammatikk, men det var nok ikke akkurat den slags jentene hadde i tankene da de gjorde innkjøpet. Skål for det! Vi nøt svart kaffe, noget dram samt meget kaker utover julaften. Jeg satte også frem en eske med konfekt, som jeg fikk av min skallede nabo, en eske som forsvant før aftenen var omme. Godt man vet å innta det som settes frem.

I går spiste vi det samme som dagen før. Det ble nemlig meget "rester" igjen, faktisk hele 9 medisterkaker, en hel del ribbe samt noget erter. Jeg kokte dog nye poteter og varmet på en uåpnet pose med surkål, eller rødkål ble det vel denne gangen, men det smaker det samme i grunnen. I går aften var Bente og jeg hos min gode kollega fra skolen på kaffe. Hun la meget ut om sin syke tante på 91 år, som har blitt innlagt på sykehus i Spania, bare et par dager efter ankomst i regi av Røde kors. Røde kors har visstnok et opplegg for eldre, som vil nyte noen uker under tilsyn nede i Spania, men når man passerer 90 burde man kanskje slutte med utenlandsturer? Min mor har ikke vært utenfor riksgrensen siden hun var med til Sverige som 72-åring i 1992. Min kollega viste også frem bilder av sitt første barnebarn, som ble født i høst.

Gro Dragland (76) opplyste i en pressemelding i dag at hennes far, Haakon Lie (103), nu skal være på bedringens vei efter å ha blitt innlagt for hjerteinfarkt, men sa samtidig at det nok skrives 2009 før han skrives ut, selv om han selv er klar for å komme seg hjem allerede nu. Den mannen har en jernhelse av de sjeldne. Det er utvilsomt at hans hjerte har slått flere slag enn de fleste andre hjerter, som fremdeles slår. Hvorvidt herren har gjenomgått noe form for kirurgisk ingrep vites ei, men i hans alder prøver man helst å behandle med medisiner, vil jeg tro. Jeg håper virkelig at herren kommer seg på beina igjen for som mor sa "han er jo mye eldre enn meg" og det er viktig med noen seiglivede å strebe efter.

I aften har Sissel, Kjell, den skallede og jeg tatt oss noen støyter fra flasken, men vi valgte å vente med den verste drikkingen til i morgen aften, så nu er det tid å å finne ensomheten i dobbeltsengen. God natt.

Toril

onsdag 24. desember 2008

Julaften

En gledelig jul bedes mine mer eller mindre trofaste lesere av denne blogg og dagbok!
Neste innlegg kommer i løpet av 2. juledag.

Hilsen Toril Zachariassen, min skallede nabo, mor og Bente

tirsdag 23. desember 2008

Helgen viet helt og fullt til juleforberedelser

God aften, nu på dagen før dagen.

Den lærde quinde viet helgen til diverse juleforberedelser og fikk dermed ikke anledning til å nyte sterkere saker med gode venner, denne gangen, til Hildegunns sorg. (Dog er det ikke alle som kjøper alle julekakene og bare vasker gulvet til jul heller, da, slik som frøkenen). Jeg fikk rapport fra Hildegunn om at det visstnok hadde vært håndgemeng på Sting natt til lørdag, så man skulle kanskje ha beæret stedet med sitt nærvær, tross alt? I løpet av lørdag, søndag og mandag har man fått gjort følgende:
- Bakst av julekaker (sandkaker, sirupssnipper, pepperkaker samt smultringer)
- Vask av gulv i alle rom i første etasje
- Vask og rydding av gjesterommene i annen etasje
- Banking av to store gulvteppper
- Vask av bad/toalett
- Fått juletreet på fot
- Handlet inn matvarer til jul for 746 kroner og 50 øre
- Vært på polet og kjøpt en flaske rødvin, to flasker hvitvin, en flaske eggelikør samt en flaske akevitt.
- Vasket og ordnet mors hår til jul

Jeg synes i bunn og grunn at jeg har fått gjort en hel del på kort tid, men så krever da også julefeiring med slekten i hus at man gjør skikkelig forarbeide - det skal med rette sies. I aften - på lille julaften - skal min skallede nabo, mor og jeg kose oss og slappe av i stuen med god mat og god drikke. Vi skal nyte julesylte og andre godsaker på lefse og brød med kaffe og kaker samt sterkere saker til. Det er hyggelig å kunne gjøre noe slikt også dagen før julaften, også blir det nok med NRK på fjernsynet, slik som seg hør og bør. Før naboen kommer må jeg få satt lysene på juletreet, men selve pyntingen rekker jeg rett og slett ikke å få gjort før i morgen formiddag. Man skal da også ha tid til å forfatte noen ord i bloggen, så det så.

Min kjære søster Bente (gift Guttormsen) kommer med morgentoget fra Oslo i morgen og blir hentet på stasjonen av min skallede nabo i hans Saab. Når hun kommer seg vel i hus blir det julefrukost med godt pålegg (sylte inkludert) på lefse og brød. Dog er det ikke lenge man kan slappe av utpå julotta, hvis man skal rekke å få alle pliktene unnagjort før kirkeklokkene ringer klokken 17.00. For det første må Bente og jeg få laget desserten til i morgenkveld. Tradisjon tro består den av riskrem med rød saus til. Mor skal også ha hjelp til å stelle seg til jul, en prosess som inkluderer en omgang i dusjen med hjelp fra en av oss, mest trolig er det noe jeg må gjøre. Hun skal også ikles flotte klær, noe som alltid tar minimun 15 minutter med henne. Juleribben skal også forberedes, saltes og pepres og stekes i flere timer. Medisterkaker, surkål, grønne erter og saus må også gjøres klart utpå eftermiddagen. Mor, Bente og jeg skal også innom gravlunden en eller annen gang mellom klokken 15 og 16.30 for å få tent lys ved gravene til far og mors foreldre. Mor og jeg gjør det hvert år utpå eftermiddagen julekvelden. Jeg må også sjekke om det er noe mer som må kjøpes inn fra butikken. Klokken 17.00 leser alltid mor fra juleevangeliet og middagen inntas presis klokken 18.00.

Min skallede nabo blir med oss og spiser i år, likesom de siste par årene. Han sa at han ville betale meg 100 kroner for at han får lov til å komme, noe som er snilt av herren. Efter middagen (og rydding av middagen), som regel omkring klokken 19.00, spiser vi dessert, før vi tar en pause fra etegildet med julegaveåpning og avslapping i sofaen. Kaffe og julekaker kommer så på bordet når vel julegavene er åpnet og da går det i fjernsynstitting, den gode samtale og inntak av kaffe og kaker til klokken passerer midnatt, før vi som regel legger oss for å fordøye all maten og alle inntrykkene. Kanskje jeg setter på en jule-cd også. Min skallede nabo skal få ny pipe av meg til jul i år. Til min søster Bente har jeg kjøpt en roman. Mor skal få nytt forstørrelsesglass av meg, en matnyttig gave eftersom hennes gamle langt på vei er sprukket. Man hever kaffekoppen i en skål og tar et dypt åndedrag...

Det har holdt seg på pluss-siden av graderstokken i helgen, men både søndag og mandag regnet det til den store gullmedalje. Heldigvis er et stort høytrykk på vei innover landet fra sør-øst, dog kan det fort bli kaldt av høytrykk fra den kanten, men alt er bedre enn striregn på julaften, mener nu engang jeg. I år skrev og sendte jeg "bare" 6 julekort, derimot har jeg husket å sende en julehilsen til alle mine bekjentskaper på facebook. Det får holde med hilsener i år. Dessuten har jeg telefonert enkefru Tove Johs-Castell med de beste ønsker for julehøytiden.

I skrivende stund kom det ut en melding på landets nettaviser om at 103 år gamle Haakon Lie, jmf. datteren Gro Dragland (76), skal være innlagt på sykehus efter hjerteinfarkt. Norge holder pusten og varme tanker avsendes herved familien.

Med de beste ønsker for juleaften avslutter jeg herved dagens innlegg. God aften.

Toril

torsdag 18. desember 2008

Man har begynt med julebaksten, så vidt...

God aften!

Sent i eftermiddag, efter lærergjerningen og en tur innom Prix var vel overstått, bakte jeg en sirupskake, som jeg alltid gjør til jul, så nu gjenstår bare 6 slag og kransekake skal jeg kjøpe fra et bakeri, så slik sett gjenstår det nu å bake 5 kakeslag til jul. I morgen eller i helgen håper jeg å få bakt en del slik at jeg slipper å ha så meget baking igjen til mandag og tirsdag. Forøvrig har jeg ikke orket å gjøre så meget i aften fordi jeg er ganske sliten efter uken, men i morgen er heldigvis siste dag før juleferien setter i gang og hvis det ikke blir endringer i planene så skal jeg bruke dagen til å få gjort en del papirarbeide samt rydde og titte litt i fagplanen for å se hvordan jeg ligger an i forhold til de pålagte mål. Klokken 12 skal vi ha avslutning for oss kollegene. Håper jeg kommer meg hjem før to.

Nu skal mor og jeg ta oss hver vår brødskive med syltetøy samt en kopp svart kaffe på kjøkkenet. Vi setter oss ofte ned på kjøkkenet om kvelden for å tale om dagens hendelser til kveldskaffen med noe godt til. Det ble ikke særlig spennende dette innlegget - det vites med rette - dog får det være nok for i dag.

Toril

onsdag 17. desember 2008

Julepynten er tatt frem

God aften, travle lesere, nu midt i julestria!

I morges fikk jeg sendt av gårde et kondolansetelegram til Vestly-familien i anledning Anne-Cath Vestlys bortgang mandag. Det har nu kommet frem at den folkekjære barnebokforfatterinden falt stygt for tre uker siden og at hun ikke kom seg opp av sengen igjen efter dette. I denne sorgens stund håper jeg alle sender varme tanker til familien og husker på julens rette budskap, nemlig omsorgen for andre. Hvil i fred, Anne-Cath.

Det er nu på det nærmeste slutt på ordinær undervisning ved ungdomsskolen. I morgen skal jeg avslutte det temaet vi driver med i norskfagets pensum og det blir naturligvis ikke tale om å gi lekser til over jul. Den slags sømmer seg rett og slett ikke. Jeg regner med å kunne sende av gårde elevene efter en halvtimes undervisning i morgen, noe jeg håper de setter pris på. Efter dagens plikter i skoleverkets tjeneste var jeg nok en tur på Madla Amfi for å handle julegaver, og nu kan jeg si at jeg begynner å bli ferdig med innkjøpene av gaver til julefeiringen 2008. Jeg så ikke "Over there" da jeg gikk forbi Clas Ohlson-butikken der inne nu i eftermiddag, men han kan jo ha oppholdt seg langt bak i butikken, for alt jeg vet, men det var nok av kunder inne på senteret i alle fall - sikkert hundredevis på en gang. Min gode, dog skallede nabo kjørte meg også denne gangen, men han var en tur bortom Tananger et ærend mens jeg handlet. Jeg var også innom Mega-butikken der inne og handlet matvarer for over 300 kroner. Vel hjemme lagde jeg medisterkake-middag til mor, naboen og meg selv. Efter maten nøt vi hver vår kopp med svart kaffe.

I aften har jeg hentet frem julepynten og mor har hjulpet meg å pynte til jul i alle kriker og kroker. Pappesken med juletrepynten har jeg også satt frem inne på stuegulvet nu, men noe juletre har jeg ennu ikke fått i hus. Planen er at naboen og jeg skal ta oss en tur for å kjøpe juletre lørdag formiddag, før den verste lørdagshandelen rekker å sette i gang. Vi er allerede enige om å kjøpe hver vår edelgran, som jo er det mest solgte treet her i byen for tiden. I tidligere tider - faktisk helt frem til omkring 2001 - pleide naboen og jeg å hogge juletrær rundt omkring for å spare penger, men nu som vi ikke lenger er så spenstige, har det blitt slutt på den slags. Et par år efter hverandre var vi oppe ved Ullandhaug-skogen og fant oss juletre, men det var i dristigste laget i grunnen, med tanke på at man kunne blitt tatt for tyvhogst. Et år på 90-tallet var vi og fant oss juletre ved Vaulen, men slike tokter tror jeg ikke vi kommer til å bedrive med noe mer. Synd i grunnen, for det var en festlig tradisjon å stjele juletrær fra diverse utkanter av vår ringe kommune. Stuen ser i alle fall ut som den skal nu til jul; full med julenisser, juledekorasjoner, kuler og røde duker. Det er i grunnen flott.

Nu tenkte jeg at jeg skulle tørke støv og ta litt enkel vasking her og der. I morgen håper jeg på energi slik at jeg får bakt litt efter lærergjerningen. Dog skal jeg nu først og fremst ha meg en velfortjent sigarett. Jeg telefonerte forresten Hildegunn sent i eftermiddag for å ønske henne en god jul samt for å informere henne om at jeg dessverre ikke har tid til festligheter denne helgen. Hun repliserte med at hun i alle fall skal drikke, så det så.

Toril

tirsdag 16. desember 2008

Rektor har levert sin oppsigelse

Riktig god tirsdags aften!

Det kom som en bombe under eftermiddagens allmøte på lærerværelset da vår rektor kunngjorde at han har fått seg en ny jobb og at han på fredag leverte inn sin oppsigelse til byens skolesjef. Videre utdypet han at hans nye jobb skal være som personalsjef i Statoil ute på Forus et eller annet sted og at hans ønske om å gjøre noe annet ikke har noe med oss lærerene ved skolen å gjøre, men at han rett og slett trenger en forandring for helsens skyld. Jeg antar, dog i ydmykhetens navn, at penger også spiller en viss rolle i herrens avgjørelse, uten at han sa noe om det. Han skal arbeide her frem t.o.m første uken i mars, så noen dramatiske endringer med det aller første, blir det ikke. Spørsmålet om hvem som skal efterfølge herren, som har vært en relativt god leder siden han tiltrådte i 1999, har allerede ført til en rekke spekulasjoner og rykter i korridorene. Kommer vår kvinnelige inspektør til å ta over eller kommer det ferskt blod inn i bildet? Kanskje den lærde quinde burde søke?

Jeg har holdt det gående med vanlig undervisning i dag, noe jeg også kommer til å fortsette med i morgen og på torsdag, men på fredag har jeg i praksis ingen undervisning siden alle klassene skal være samlet med sine respektive klassestyrere for å ha en hyggelig avslutning på terminen samt for å få utdelt karakterene for denne terminen. Jeg kommer til å forhøre meg noget i morgen og torsdag om hvorvidt det er behov for meg i et eller annet klasserom, men enten det blir i klasserommet eller på lærerværelset, så kommer jeg til å oppholde meg på skolen også den dagen. Klokken 12.00, efter at elevene er sendt hjem, skal vi kollegene samles for en hyggelig avslutning med kaffe og rundstykker til. Jeg har også en del rydding og papirarbeide som kommer til å bli unnagjort i løpet av fredage, før julehøytiden så setter inn.

Planene for julen er nu langt på vei klare. Min søster Bente fra Ellingsrdåsen i Oslo ankommer med nattoget fra Oslo tidlig julaften og blir værende mer eller mindre hele romjulen. Min søster Sissel og hennes ektemann Kjell ankommer 26. desember og blir værende på ubestemt tid. Kanskje kommer også min sønn og hans utkårede, men han har ennu ikke fastlagt planene. Min datter (39) i Oslo kommer som vanlig ikke, men hun kan ha det så godt der borte i hovedstaden og skamme seg over at hun ikke besøker sin giktbrudne mor i livets høst. Hun skulle hatt en omgang med kleshengeren, skal sant sies. Med såpass mange gjester i hus til jul er det snart på tide å begynne med julebaksten også. Jeg tenkte at jeg kan begynne med julebaksten i morgen også ser jeg hvor langt jeg kommer. I helgen og på mandag må jeg også bake og vaske hus, slik at det blir klart til julaftebn. Også må jeg kjøpe inn julematen snart... Det er jammen meg så meget å henge fingrene i at det er fort gjort å glemme et eller annet av de mange gjøremålene.

Såpass viktig blir det å få de huslige sysler unnagjort nu i helgen at jeg ikke kommer til å ha annen fest og moro enn noen glass med min skallede nabo lørdagsaftenen - og det under høyst dannede forhold og efter en hård dag bed bakst og/eller vask. Nu avslutter jeg herved dagens innlegg og ønsker alle en flittig arbeidsuke videre.

Toril

mandag 15. desember 2008

Anne-Cath Vestly er død, 88 år gammel

God eftermiddag, nu i denne sorgens stund.

Omkring klokken tre natt til i dag, mandag, sovnet Anne-Cath Vestly stille inn på et sykehjem i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune. Dette opplyser hennes sønn, Jo Vestly (60), som kan fortelle at moren har vært sengeliggende de siste tre ukene. De aller siste dagene gikk Anne-Cath inn og ut av en koma-lignende tilstand og sov det meste av tiden. For en måneds tid siden ble det kjent at den kjente forfatterinden, som i årevis bodde på Bøler i Oslo, siden 2006 har blitt stadig mer redusert grunnet demens. I høst klarte hun ikke lenger å snakke.

Mentz og Aagot Schuleruds eneste datter, Anne-Cath(arina), kom til verden på Rena i februar 1920. Allerede i unge år viste hun store talenter innen både skrive- og scenekunsten. Efter krigen ble hun gift med tegneren Johan Vestly, som døde fra henne i 1993. Ekteskapet ble lykkelig og ga to sønner, født henholdsvis i 1948 og 1957. Anne-Cath Vestly gjorde stor suksess med sine mange barnebøker, blant annet om "Mormor og de 8 ungene" og "Aurora og Sokrates". Hun var også en kjent stemme i barnetimen på NRK radio og hun spilte i flere filmatiseringer av sine egne bøker. I 2003 ga hun også ut en bok for voksne, men det var barnebøkene som gjorde henne kjent over det ganske land. I 2000 fikk hun Pillarguri-prisen og 20 år tidligere hadde hun fått Peer Gynt-Prisen i Gudbrandsdalen.

Faren døde fra familien da Anne-Cath var bare 11 år gammel. Moren ble 82 år gammel, mens storebror Mentz var 87 da han døde i 2003. Svigermoren, Milly Vestly, den av foreldrene og svigerforeldrene som levde lengst, gikk bort i 1977. Hvil i fred, kjære quinde.

Til slutt noen ord om fredagens drikkegilde. Mine gode venninner samt min skallede nabo beæret meg med sitt nærvær fra omkring klokken 20 på fredag og frem til omkring midnatt. Det var en hyggelig stund til god musikk og den gode samtale før vi reiste ut på byen for å herje litt sammen med de mange gale julebordstullingene, som driver og lusker rundt nede i sentrum nattestid nu for tiden. Det var meget store menneskemengder ute på livet denne natten, særlig på solsiden av kaien, hvor de dannede går. Vi ble sittende på Cafe del Mar til klokken var omkring halv tre før vi bevandret oss oppover til Eiganes igjen, hvor vi holdt såkalt nashspiel til klokken var nesten 5 på morgenkvisten. Bare Turid forlot oss i byen, men hun hadde gyldig grunn - familieopplegg dagen derpå. Det skjedde intet av den revolusjonerende art denne gangen, så jeg lar være å detaljere natten noe nærmere, denne gangen.

Lørdag eftermiddag/aften ble min mors 89-års dag feiret. Klokken 16.30 kom to venninner på 81 og 84 innom mor med hver sin blomst og fikk servert kaffe av undertegnede. Noget senere på eftermiddagen ringte det på døren og det var en av byens blomsterhandlere, som kom for å levere en blomsterbukett til mor. Klokken 19.00 samlet min skallede nabo, min søster Anne-Grethe og hennes datter, mor og meg oss i stuen for å feire på familiært vis med marsipankake (som jeg bestilte tidligere i uken og fikk tilkjørt til døren) og svart kaffe. Min søster hadde med smultringer til kaffen samt en konfekteske i gave til mor fra henne, ektemannen og barna. Vi hadde en hyggelig aften denne dagen og mor var virkelig i storslag der hun satt i lenestolen med flott kjole på og håret velstelt og nyvasket. Det er rart å tente på at det kun var to måneder mellom Anne-Cath og mor.

Anne-Grethe humret godt da jeg fortalte at jeg kom til å nevne bursdagen i en efterhvert så kjent blogg på internett. Datteren forklarte sin mor hva en blogg er, men jeg tror i grunnen ikke min kjære søster egentlig trodde på meg da jeg sa at jeg kom til å skrive om hendelsene og at de i sin tur kom til å bli lest av et uttall personer over det ganske land. Ser at noen har kommet med en høyst positiv kommentar om skrivingen min i forrige innlegg og at forfatterforeningen - hva nu enn det er - skal være tipset om min ringe blogg. Jeg hever kaffekoppen og skåler for det!

Ydmykt, Toril

fredag 12. desember 2008

Nu har man tatt helg

God fredag, godtfolk!

Nok en skoledag er over og lønnen har tikket inn på den lærde quindes konto atter igjen. Jeg har til og med rukket både å spise middag samt å vaske stuegulvet efter lærergjerningen nu i dag. Det er med andre ord klart til gjestenes ankomst allerede nu. Mor lurte på om jeg ville hjelpe henne med å vaske inne på kammerset i helgen og det har jeg tenkt å gjøre på søndag. På søndag akter jeg også å hente frem julestasen slik at det blir julestemning i villaen - og det til fulle. Neste uke begynner jeg med julebaksten sånn litt efter litt - man tar det dog som det kommer - men jeg pleier å ha ferdig de 7 slag innen lille julaften setter inn for fullt. Det krever sin quinde å holde villa, særlig merkes det nu mot jul at det er mange huslige plikter som må gjøres unna før man kan slappe av å erklære julehøytiden for påbegynt.

I dag ble Andreas Solberg (86) stedt til hvile i Halden. Ari Behns morfar sovnet stille inn forrige helg og efterlater seg hustru, to barn samt en del barne- og oldebarn. Man kondolerer den kongelige familie, og da særlig Ari Behn og prinsesse Märtha Louise, med tapet. Efternavnet Behn kommer egentlig fra avdødes hustru, viss pikenavn var Anne-Marie Behn. I Minnesota har også Catherine Hagel (114) blitt bisatt nu. Enkefru Hagel gikk også bort også sist helg.

I morgen kommer min søster Anne-Grethe på besøk i anledning vår mors 89-års dag, som vi tenkte at vi skulle feire under rolige forhold i morgen aften fra klokken 19.00. Min skallede nabo er også invitert og jeg har bestilt marsipankake fra et nærliggende bakeri, som jeg skal få kjørt på døren i løpet av morgen eftermiddag en gang. Mor er den eldste i sin søskenflokk og har to gjenlevende søstre på 82 og 77 år. En bror gikk bort i 1992, 63 år gammel. Mors foreldre het Halvdan og Alvhilde Zachariassen. Faren gikk bort i 1955, 72 år gammel, mens hennes mor levde helt til 2003 og ble innpå 102 år gammel. Mors bursdagsgave har jeg hatt liggende en god stund nu, hun skal nemlig få et vakkert broderi, som jeg i all hemmelighet gikk til innkjøp av i høst en gang. Det må være rart å bli så gammel at man kan huske ting som fant sted for over 80 år siden, vil jeg anta. Det hadde vært hyggelig om noen av mors gamle bekjente husket dagen også. Tiden vil vise.

I aften er det dog meg og mitt drikkegilde, som gjelder. Den vante gjengen er ventet å ankomme omkring klokken 20. Jeg tenkte at jeg skulle ta meg en blund på øyet før det braker løs, så jeg får avslutte med ønsker om en festens helg for mine kjære lesere.

Toril

torsdag 11. desember 2008

Juleforberedelsene fortsetter

God aften og de beste ønsker for førjulstiden!

Den lærde quinde har vært hardtarbeidende også i dag. Efter dagens lærergjerning var man på Kvadrat sammen med sin skallede nabo fordi herren hadde behov for assistanse i forbindelse med innkjøp av diverse julegaver til sine mer eller mindre fjerne slektninger og gode venner, men jeg ble også med fordi jeg selv også har en del julegaver igjen å gå til innkjøp av. Turen hjalp en del, i alle fall fikk naboen tak i tre julegaver og jeg fikk kjøpt gaver på bokhandelen til alle mine tre søstre, som alle beæres med hver sin gode bok til jul. Vi gikk innom Coop-kafeen efter innkjøpene var overstått og bevilget oss hver vår middag og en kopp kaffe der inne. Vi påtraff Tove Johs-Castell der inne også, men vekslet bare noen få ord med henne fordi hun måtte haste videre for å rekke en eller annen butikk der ute på Forus. Kjøreforholdene ved hovedveiene her i området er nu greie, men stikkveiene er så isete at det er den reneste lek med døden å kjøre rundt omkring på de. Så sent som i går kolliderte to biler på Åsen her i Stavanger, men den skallede og undertegnede kom vel hjem uten en skramme. Skål for det!

Naturligvis beæret vi også senterets vinmonopol med vårt nærvær og naboen kjøpte hele tre flasker med konjakk. Selv kjøpte jeg meg en flaske rødvin til morgendagens samling i villaen. Hva jeg skal finne på å kjøpe til min mor, vet jeg dog ennu ikke. Jeg kokte tomatsuppe til mor når jeg kom hjem slik at også hun skulle få i seg noe varmt. I aften har jeg fortsatt med nedvasken av stuen og har nu også fått på plass igjen det meste på veggene, selv om jeg fremdeles har en reol og et stort skap stående igjen midt på gulvet. Dog får det vente til naboen kan gi meg en hjelpende hånd før gjestene ankommer i morgen. Gulvet må også vaskes der inne, naturligvis, men det får jeg også gjøre i hui og hast i morgen før gjestene ankommer.

Nu skal jeg sette meg ned å gå igjennom oppskriften til morgendagens heimkunnskapstimer. Jeg tror jeg må handle inn noe de to fritimene jeg har efter norsktimen før tre timer i kokkesalen venter, så jeg må gå ned og sjekke kjøleskapene så fort jeg er ferdig med første time i morgen. Da må jeg vite på forhånd hva jeg trenger, men det skal stå over seg å finne ut. Ellers ser jeg at Torsdagsklubben må vike for håndball i aften, så da slipper jeg å tenke på det i alle fall. Otto Jespersen er visst anmeldt for sjikane av jødene også nu, men den slags vinner neppe frem, dog er det lov å prøve seg. De skolerte ser humoren og ironien i det han sier, men enkelte er for dumme til å forstå, stakkars...

En god aften bedes eder fra Eiganes. Hilsen Toril

onsdag 10. desember 2008

Jobb og huslige sysler har preget dagen

God aften!

I dag blir det bare et kort innlegg i dagboken siden klokken allerede har blitt nesten 22 og undertegnede er ganske trøtt og sliten efter en lang dag. Jeg avholdt skriftlig-muntlig prøve i en av mine to norskklasser i dag, dessuten hadde jeg meget papirarbeide på skolen, som tok sin tid å få gjort unna. Vel hjemme spiste mor og jeg grønnsakssuppe - fra pose - til middag. Attpå middagen nøt vi svart kaffe med hvert vårt kakestykke til.

I aften har jeg fortsatt med nedvasken av stuen og har nu fullført to vegger til samt tatt en enkel vask av taket der inne. Det tar sin tid å vaske en stue fordi det er så meget møbler og ting på veggene som må flyttes på hele tiden, dessuten går det ikke så fort lenger i min alder heller. I morgen skal jeg vaske den siste veggen og rydde på plass igjen tingene der inne. Jeg har i alle fall klart å unngå at noe har blitt knust så langt i prosessen og det banker man i bordet og hever et glass med eggelikør for!

På fredag har Hildegunn bestemt at jentene skal komme til meg for å drikke inn julen for alvor, noe jeg ikke har det minste i mot, men på lørdag kommer jeg til å ta det med ro og kanskje begynne med julebaksten evt. vaske litt på kjøkkenet. Søndagen har jeg også planer om å bruke til huslige førjulssysler av diverse slag, enten det nu blir bakst, vasking eller, mest sannsynlig, å hente frem og pynte til jul. Jeg har ennu ikke pyntet til jul, med unntak av at jeg har fått hengt opp adventsstjernen i kjøkkenvinduet. Jeg bør vel i grunnen ta meg såpass i skinnet at julepynten får kommet frem innen helgen er over. Mor nevnte i alle fall noe om at det vel var på høy tid nu.

Nu skal jeg snart legge meg. En god aften bedes!

tirsdag 9. desember 2008

Siste innspurt på skolen før jul

God aften, lesere fra fjern og nær!

Det er meget å henge fingrene i på skolen nu for tiden. Terminkarakterer skal være satt til neste uke, skriftlig-muntlig prøve skal avholdes i den ene norskklassen min i morgen og i den andre norskklassen skal jeg runde av temaet massemedier og reklame denne uken. Det verste er at jeg har ennu ikke laget denne norskprøven, så da vet jeg hva jeg skal bruke aftenen til.

Jeg avholdt terminens siste seksjonsmøte for skolens språklærere nu i eftermiddag. Det var ikke meget som sto på agendaen, heldigvis, men man fikk da gått igjennom de forberedelser som må være gjort før terminkarakterene skal settes i språkfagene over helgen, også fikk vi gått igjennom de tentamenene, som har blitt avholdt de siste dagene. Det er alltid godt at vi går igjennom oppgavene i plenum og kommer med innspill til hverandre hvorledes oppgavene bør vurderes, hva i oppgavene som skal vektlegges osv. Det var også allmøte i dag, fra klokken 14.45 til 15.30 og der ble det tatt opp en god del pedagogiske saker, som har ligget på vent en stund, men som absolutt var viktige å få gått igjennom i plenum. Blant annet ble situasjonen til en vanskelig elev tatt opp, men jeg kan naturligvis ikke skrive noe mer om den saken her nu. Vi fikk også informasjon om hvorledes den siste skoleuken vil bli seende ut. Siste skoledagen for både elever og lærere ved skolen i 2008 er fredag 19. desember.

Jeg har skrevet meget om super-hundreåringer i det siste, noe jeg heldigvis kun har fått positive tilbakemeldinger om, dog skal jeg la temaet hvile en stund nu, inntil det atter skjer noe på den fronten. Min søster Anne-Grethe hentet meg på Tasta efter lærergjerningen i dag og kjørte oss til kjøpesenteret Madla Amfi, hvor vi gikk og tuslet rundt i butikker en halvannen times tid. Det er sjelden vi sees slik så det var hyggelig at jeg ble varslet om at hun hadde noen ærender i området, slik at vi fikk gjort denne handleturen sammen. Jeg fikk faktisk kjøpt to julegaver i dag også, slik sett var turen meget vellykket. Jeg ble forresten noget overrasket der da jeg ganske så bestemt mener jeg observerte "Over there" inne på senterets Clas Ohlson-butikk og han så vitterlig ut som at han var en av de ansatte, faktisk. Han snudde ryggen til i det vi spaserte forbi i retning en nærliggende klesbutikk, men det jeg så de få sekundene han hadde ansiktet riktig vei i forhold til meg, lignet i alle fall meget på nevnte herremann. Ikke visste jeg at han har sitt virke i den bransjen... Efter handleturen kjørte min søster meg hjem og hilste kjapt på mor før hun hastet videre i retning Klepp.

Jeg har ellers så smått begynt å vaske ned stuen nu i dag. Klokken 19 begynte jeg å ta ned bilder fra veggene i stuen, flytte på skap og reoler - det med hjelp fra naboen, naturligvis - også har jeg vasket ned den ene veggen. Det tar hardt på skrotten å bedrive husvask i alders høst, men denne ene gangen i året prøver jeg å vaske ned stuen og kjøkkenet så godt jeg kan, dog tror jeg at jeg har gjort mitt for i dag nu. Resten av aftenen skal jeg slappe av og lade batteriene til morgendagens plikter i skoleverkets tjeneste samt krote ned noen spørsmål til overnevnte prøve. Tror det blir sent før jeg får lagt meg.

Toril

mandag 8. desember 2008

Super-hundreåring vandret hen

Ærede lesere!

Jeg må dessverre begynne dagens innlegg med en trist kunngjøring. I følge Robert Young døde enkefru Catherine Hagel stille og fredelig lørdag 6. desember, 114 år og 8 dager gammel. Robert skriver at datteren Cecilia Gulczinski (90) ikke hadde regnet med å ha sin mor i live på samme tid neste år, men at moren skulle gå bort bare en drøy uke efter sin fødselsdag, kom som et sjokk på familien. Morens død gjør Cecilia til overhode for slekten nu, eftersom hennes bror Lawrence (som ville vært eldre hvis han ennu levde) døde i 2003, 85 år gammel. Catherine kom fra en stor familie og hadde mange søsken. Mange av hennes slektninger levde usedvanlig lange liv. Hennes egen far var 95 år da han døde i 1952 og hennes svigerinne, Delvina Dahlheimer - gift med broren Philip - var 113 år da hun døde i mars 2002. Catherine, viss ektemann ble 74, overlevde to av sine 11 barn. Da niesen Verna - datter av Catherines bror Philip (som ble 85) og dennes hustru Delvina (som altså ble 113 år) døde i 1995, 83 år gammel, ble det regnet for å være en tidlig død, noe som også ble sagt om dødsfallet til Vernas søster Florence (i 2003, 92 år gammel, året efter moren). Vernas datter, som ble bare 71, døde i 2003 og i den slekten er den alderen fremdeles for rene ungdommen å regne.

Catherine Hagels slektstre:

Far: John Dahlheimer (1856-1952); alder: 95 år
Mor: Mary Elizabeth Scherber (1861-1947); alder: 86 år
Søsken:
William Dahlheimer (1882-1968); alder: 85 år
Elizabeth Dahlheimer (1884-1962); alder: 77 år
Philip Dahlheimer (1889-1974); alder: 85 år
Rufus Dahlheimer (1899-1993); alder: 93 år
Edmund Dahlheimer (1902-1987); alder: 84 år
Ira Dahlheimer (1906-1990); alder: 83 år

Gift 1916 med John Hagel (1892-1966); alder: 74 år
Barn:
Lawrence Hagel (1917-2003); alder: 85 år
Cecilia Hagel Gulczinski (1918-);
samt 9 andre, hvorav de fleste lever og ønsker anonymitet.

Broren Philip Dahlheimer (1889-1974), gift med Delvina Morrissette (1888-2002), viss mor døde i 1967, over 100 år gammel. Barn:
Florence Johnson (1910-2003); alder: 92 år
Verna McNeil (1912-1995); alder: 83 år (mor til Marilyn Levasseur (1932-2003))
Irvin Dahlheimer (1913-);
Merlin Dahlheimer (1915-);
Leon Dahlheimer (1919-1993); alder: 74 år
Douglas Dahlheimer (1922-);
Maurice Dahlheimer (1925-);

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Så til fredagens drikkegilde i villaen. De tilstedeværende, forutenom undertegnede, var; min skallede nabo, frøkenene Turid, Jarlfrid, Hildegunn samt herrene Helge og Frits. Vi koste oss stort i stuens sofakrok, nøt den gode samtale, hørte på musikk og testet hverandres kunnskaper ved å ta en runde geni. Undertegnede nøt eggelikør samt hjemmebrent oppi kaffen for å oppnå ønsket sinnstilstand, mens naboen nøt konjakk. De andre var alle såpass kjedelige at de holdt seg til pils og andre svake drikkevarer. Den slags er ikke for røffe quinder i alle fall. Været var ganske bra denne aftenen og natten, selv om jeg tror temperaturen sank under 0 grader efter midnatt, altså.

Vi ordnet oss drosje ned til byen, hvor vi valgte å beære Garmann med vårt nærvær. Det var dog ikke et blivende sted siden enkelte herremenn hisset seg mer og mer opp der inne eftersom det ble noe tull og bråk med et eller flere skinn-kledte kvinnfolk der inne, så vi valgte å prøve Checkpoint Charlie på andre siden av kaien i stedet og selv om det kostet litt å komme seg innenfor dørene der borte, ble det meget hyggeligere der inne. Vi påtraff til og med flere bekjentskaper fra det skeive miljøet der inne - jeg vil spesielt nevne den alltid like hyggelige Unni - og Hildegunn og Jarlfrid fikk danset fra seg med ungdommen ute på dansegulvet. Det var riktig så hyggelig å tale med kjente og ukjente der inne og da går også tiden fort. Jeg klarte å begrense mitt inntak av alkohol til bare et glass hvitvin samt et glass øl, som jeg ikke en gang drakk opp. Tror dog noen av de andre drakk en god del til, i alle fall måtte Jarlfrid kaste opp inne på toaletten ved to-tiden, før hun så forlot oss, mest trolig til fordel for sengen. Hildegunn forsvant også, men det var noget senere og det var ingen hemmelighet hvorfor hun forlot oss. Hun hadde nemlig blitt kjent med en quinde rundt de 30 år ved baren, et bekjenskap som åpenbart skulle få utvikle seg videre hjemme hos en av de. Jeg er glad Hildegunn nyter livet til fulle, sine 50 år til tross. For meg startet livet ved 50+.

Omkring klokken 02.45 fant vi ut at nok var nok og forlot lokalene for å få litt frisk luft ved torget. Der takket Helge for en hyggelig aften og bevandret seg hjemover mot Bjerksted-traktene, hvor han har kjøpt seg leilighet i samme blokk hvor intet mindre enn to andre homofile også holder til. Frits ble med Turid, naboen og den lærde quinde innom Subway, som serverer hurtigmat, hvor vi alle kjøpte oss hver vår pølse samt noe å drikke til. Maten nøt vi utenfor inngangsdøren mens vi myste ut over bylivet og snakket om en så absolutt vellykket aften og natt. Vi fulgte så Frits bort til SAS-Atlantic, hvor han skulle ta nattbussen hjemover, før vi andre gikk opp til villaen for å fortsette det sosiale samværet. Vi ble sittende til mellom klokken 4 og 5 en gang før fornuften tok oss og vi ble enige om å legge oss hver til vårt. Og mer er det i grunnen ikke å si om den natten.

Toril

fredag 5. desember 2008

Den lærde quinde holder kalas i aften

Skål!

I aften blir det kalas i villaen og det til fulle. Jarlfrid, Turid, den tidvis frivole og virile Hildegunn, min skallede nabo og intet mindre enn to kamerater av naboen er ventet å beære kalaset med sitt nærvær. Det er efter påtrykk fra frøkenen fra Saxemarken at jeg valgte å holde kalaset i dag i stedet for i morgen, som jo logisk sett ville vært en mer egnet dag. Det er ikke umulig at vi beveger oss i retning Sting efter midnatt, i alle fall er det en stund siden sist vi var innom der og det kan jo være meget hyggelig å sjekke ut klientellet der fra tid til annen. Dog må man naturligvis se an hvilken retning kalaset tar før man evt. går ut; det har skjedd før at en eller annen av oss har blitt for bedugget for bylivet.

I dag har man undervist i en norsktime samt i tre heimkunnskapstimer, dog med fritimer innimellom. I norsktimen fortsatte jeg å undervise om massemedier, men det meste av timen gikk med til gruppearbeid i små grupper, hvor elevene fikk diverse spørsmål relatert til pensum, som de så besvarte før timens slutt. Blant annet ba jeg gruppene om å evaluere bruk av nissen i desember-reklamene, hvorledes dette gjøres, hvorfor osv. En vellykket time, må jeg så ydmykt kunne konstatere. I kokkesalen gikk det i julebakst i dag, efter først å ha undervist omkring 20 minutter om pensum-relaterte saker og ting. Elevene bakte typiske og tradisjonsrike julekaker i dag, blant annet sirupsnipper, men smultringbakst lot jeg være å ta med som en post på programmet siden det er såpass skummelt å drive med den glovarme smult-kjelen. Som vanlig ble kvaliteten på baksten noget varierende, men det var ingen av kakene som smakte vondt i alle fall. Det var vel mer form og farge som varierte noget utenom det vanlige.

I morgen eller søndag, avhengig av formen efter kalaset, har jeg tenkt å ta fatt på julevasken i villaen. Jeg må i alle fall vaske ned stuen og kjøkkenet før det blir skikkelig jul, synes jeg, selv om det er en hersens jobb for en giktbrudden quinde. Også blir det vel til at jeg tar til med julebaksten utover i neste uke også. Neste uke skal også vi som bruker kokkesalen vaske ned den, slik vi gjør hver desember, men den tid den sorg. I aften er det sterkere saker som gjelder... Skål!

Toril

onsdag 3. desember 2008

Flott desembervær nu i dag

God aften, godtfolk!

I dag har vi hatt fantastisk vintervær med to kuldegrader og sol fra nærmest skyfri himmel. Ingen vind, ingen regnbyger og bare flott solskinn, dog har det vært ganske glatte veier i dag, selv om jeg ikke har hørt om noen alvorlige uhell i nærområdet. Efter lærergjerningen valgte jeg å spasere hjem fra Tasta og hit til Eiganes, en spasertur som tar en halvtimes tid for en quinde i min alder. Det var intet minde enn fantastisk å nyte en slik flott dag. Da jeg var vel hjemme laget jeg gryterett til mor og meg, som vi nøt med vann i glasset og hvert vårt rundstykke til. I aften har min skallede nabo vært en tur innom på en kopp kaffe med et kakestykke til. Dessuten har jeg vært på telefonen med min søster Sissel på østlandet og vi ble enige om at hun og hennes ektemann kommer til villaen i romjulen, slik at vi får nyte noen gode dager sammen. I morgen skal jeg telefonere min søster Bente og invitere henne også. Det er bra for mor at gjestene kommer hit da det er noget vanskelig for henne å komme seg til østlandet nu i alders høst.

Igjen har det skjedd meget på super-hundreåring-fronten. Norges nesteldste mann, Kolbjørn Gjone fra Larvik, har nettopp rundet de 107 år. Herren er fremdeles i ganske god form, men han har ingen ønsker om å bli 110 år, kunne man lese i dagens aviser. Herren har 7 barn, den eldste er en datter på 82 år. Ingeborg Johanna Mestad, Norges tredje eldste person efter to andre quinder, rundet nylig de 109 år. Hun giftet seg i 1936 og har vært enke i 47 år.

En ennu sjeldnere bursdagsfeiring fant sted i Minnesota i helgen. Catherine Hagel rundet nemlig de 114 år og i anledning dagen holdt slekten tidenes kalas på sykehjemmet. Datteren Cecilia - selv 90 år og sprek som de færreste - og sønnen Alvin (81) fortalte i den anledning at de allerede da moren var i slutten av 80-års alderen prøvde å få henne på et sykehjem, men det nektet hun bastant på. Først da hun var 100 år ble det til at hun flyttet inn på sykehjemmet. Catherine kommer fra den seiglivede Dahlheimer-slekten i Minnesota. Hennes far, John Dahlheimer, gikk i sitt 96. år da han vandret hen i 1952, mens moren ble innpå 87. En av hennes brødre, Philip Dahlheimer (som døde i 1974, 85 år gammel) ble gift med en quinde ved navn Delvina Morrissette, som selv ble utrolige 113 år før hun døde i 2002. Cathrines farmor ble 90 år gammel. Eldstesønnen gikk bort for noen år siden, 85 år gammel.

Det er ellers med en viss uro man følger med i utviklingen i Thailand. Min skallede nabo, en annen kollega av oss og jeg hørte på nyhetene under lunsjen i dag at statsministeren der nede skal være avsatt, og efter dom i rettsvesenet, må holde seg borte fra politikken i 5 år. Jeg skulle ønske jeg besatt dypere kunnskaper om årsakene til den politiske krisen i Thailand for man hører stort sett bare om demonstrasjoner, stengte flyplasser og sinte folkemasser når man hører nyheter derfra i norske medier. Jeg regner med at det er en eller annen form for regjeringskrise der nede siden situasjonen er såpass kaotisk, men flyplassene skal i alle fall fungere noenlunde normalt igjen, jmf. 18.30-nyhetene på Tv2 nu i aften. Man håper Oldboy1944 ikke blir rammet av urolighetene og at helsen forblir god i vinter.

Vi hadde et kortvarig strømbrudd i aften også, men det var over på under to minutter, heldigvis, dog var det nok til at mor ropte meg inn på kammerset for en stakket stund, men mens jeg sto der ble det atter lys. Regner også med at "Over there" har kommet seg vel i hus i Gamle Stavanger nu. Med herren boende såpass nært villaen til Oldboy1944 blir det nok mange heftige drikkegilder i de to hus i mai når herren vender tilbake fra de varmere strøk igjen. Jeg talte også med Hildegunn i dag og i løpet av samtalen ble vi ganske så enige om at vi skal samles hos meg på fredag eller lørdag for å smake på sterkere saker igjen. Frøkenen skulle telefonere Jarlfrid og Turid i aften for å sjekke hvilken av dagene som passer best for de, så blir det bestemt hvilken dag man velger seg ut i løpet av morgendagen.

Toril

tirsdag 2. desember 2008

Norges eldste er død

God aften!

Norges eldste person, 109 år gamle Gunda Harangen fra Sandsvær, døde på Hvittingfoss bo- og behandlingssenter i Kongsberg forrige uke, opplyses det i dagens medier. Hun kom til verden 28. desember 1898 og ville således ha kunnet feiret sin 110-års dag i romjulen, hvis herren hadde ønsket det slik. Hun var datter av Jakob og Helevine Harangen og moren gikk i sitt 90. år da hun vandret hen i 1963. En av hennes søstre, enkefru Anna Skinnes, døde i august, 100 år gammel. I følge Gunda selv var oppskriften på hennes lange liv todelt; fraværet av en mann og et daglig glass med konjakk. Norges nye eldste person er 109 år gamle Jenny Ida Sofie Hanssen. Man hever sin kaffekopp med en skvett eggelikør og gratulerer med den høyst sjeldne tittelen!

Kan også nevne at Dagsrevyen i aften opplyste at professor Carl-Erik Schulz avgikk ved døden i Sør-Afrika i går efter en ulykke, 62 år gammel.

Den lærde quinde irriterer seg noget over at det nu atter er holkeføre og livsfarlig for alle over 50 år å bevege seg utendørs. Det frøs på nu i eftermiddag efter solnedgang og tempetaruren her i hagen er akkurat nu -1,5 grader, dog er det ventet å synke ned mot -3 grader i natt. I morgen eller torsdag, derimot, ventes det mildvær med regn og vind inn over vestlandet igjen. Det skal også sies - med rette - at det begynner å bli julestemning her i byen nu. Søndag var det julegateåpning med brask og bram her i byen, så nu lyser det fra julelys og juledekorasjoner overalt hvor man beveger seg der nede i sentrum. Ullandhaugtårnet ble også tradisjon tro tent klokken 5 og i Gamle Stavanger var det koselig julegateåpning med salg av diverse saker og ting ved flere små lokaler langs gatene der. Selv tok jeg meg en tur innom hermetikkmuseet i Gamle Stavanger på søndag før jeg beæret en kunstutstilling nede ved kaien med mitt nærvær sammen med min gode venninne, Tove Johs-Castell. Efterpå nøt vi svart kaffe og kake oppe hos meg sammen med min gamle mor. En hyggelig søndag, med andre ord.

I går og i dag har det vært pliktene i skoleverket, som atter har dominert. Jeg har nu tatt en pause fra litteraturhistorien og driver denne uken med undervisning i massemedier og reklame. I morgen må jeg også steppe inn i en vikartime i naturfag, noe som kan bli spennende. Det er julekaker og julemat som dominerer nede på kokkesalen denne uken, så jeg kommer til å bli lei av den slags lenge før jeg skal begynne å lage til villaen. Hva angår villaens lager av julekaker til jul skal 7 slag være representert, slik det seg hør og bør efter tradisjonen. Følgende 6 er planlagt bakt før lille julaften; smultringer, sandkaker, sirupskake, sirupsnipper, goro samt pepperkaker. I tillegg skal jeg innom en baker for å bestille en kransekake i morgen, slik at rett antall kaker blir på bordet når julegjestene inntar villaen. Det ligger også an til at det blir villaen som i år skal huse min slekt, selv om det ennu ikke bestemmes sikkert før til helgen. Jeg skal telefonere alle mine tre søstre innen lørdag for å få avklart om det nu blir jeg eller ei som skal holde julegilde.

Man følger for tiden også med i urolighetene der nede i Thailand og håper at herr Oldboy1944 fra Stavanger, som oppholder seg der nede, ikke blir direkte berørt av elendigheten. Hva de egentlig protesterer mot disse menneskene, som har okkupert flere flyplasser, vet jeg ikke helt, men en skandaløs oppførsel er det i alle fall med tanke på de tusenvis av turister som er strandet i landet så lenge flyplassene ikke kan åpnes. Min skallede kollega mener de er sinte på regjeringen der nede, mens en annen kollega mener thai-folk ikke har hjerne til å styre et så stort land på egenhånd. Nu skal jeg forberede morgendagens undervisning og ønsker alle en fin uke. (Først en sigarett med rød mikstur, dog...).

Toril

mandag 1. desember 2008

Edna Parker (1893-2008)

God aften!

Enkefru Edna Parker ble i går stedt til hvile på Millers kirkegård i Shelbyville, Indiana, hvor hennes mann har hvilt siden februar 1939. Til stede var de fleste av 115-åringens slektninger, inkludert barnebarnet, 60-årige Donald Parker, som sammen med sin hustru, Charlene Parker, har tatt seg av det meste av kontakten med pressen efter Ednas bortgang. Det følger alltid meget oppstyr med når verdens eldste person går bort, slik som jo skjedde i forrige uke. I følge Donald levde hans bestemor et meget aktivt liv langt inn i alderdommen. Så sent som da hun var 108 år kunne hun sees trillende rundt på langt yngre medbeboere i rullestoler. Hun skal heller ikke ha hatt et fanatisk kosthold, slik mange helsefantaster anbefaler oss. Egg og bacon var som regel en del av frukosten og fettholdig kost ellers var ikke uvanlig å få servert hvis man stakk innom hos quinden, som i yngre år underviste barneskoleelever på en liten skole på landsbygden.

Barnebarnet Vicki Kozlow (47) forteller ivrig om en historie fra 70-tallet, den gangen hun bodde hos bestemoren, som da var over 80 år. En gang skjedde det at de to ikke kom seg noe sted fordi de ikke hadde bil i nærheten og Edna hadde lyst på en tur til sin sønn. Vicky sa at det var vel ikke stort å gjøre med den saken, men da repliserte Edna med følgende; "Har ikke du en minisykkel stående, Vicky?". Kort tid derefter satte tenåringen og bestemoren i 80-årene seg på sykkelen og syklet hele veien til sønnen, som bodde på en gård et godt stykke unna. Donald Parker forteller en annen historie, langt mer dramatisk, som fant sted vinteren 1993/1994 da Edna var 100 år. Noen måneder tidligere hadde hun flyttet inn hos sin sønn Clifford og svigerdatteren Dorothea, men en kveld da de to sistnevnte kom hjem fra en basketballkamp kunne de ikke finne Edna noe sted og telefonerte Donald, som straks kom for å lete efter bestemoren. Donald fant igjen bestemoren i en stor snøhaug bak huset og bar henne inn på stuegulvet, hvor hun ble liggende bevisstløs og forfrossen i flere timer før hun kom seg igjen. Hun våknet ikke en gang da legen kom og ga henne førstehjelp, men da hun først kom seg igjen holdt hun seg sprek som få i mange år derefter. Dog tok ikke familien sjansen på å ha henne hjemme lenger efter dette og sørget for at hun fikk plass på et sykehjem i nærheten, hvor hun ble boende helt frem til forrige uke.

Edna var født 20. april 1893. Hennes far var Frank Scott (1872-1941), mens moren het Mary Eads (1872-1926). Edna hadde tre søsken; Opal Osborne (1892-1980), Harry Scott (1895-1974) og Georgia Fateley (1907-2006). I 1913 ble hun gift med James Earl Parker (1884-1939), som var 54 år da han døde av hjerteinfarkt. Efter hans død tok hun over styringen av bondegården. To barn ble født i ekteskapet; Clifford (1913-1998) og Earl Junior (1919-1985), som begge giftet seg og fikk efterkommere, selv om Earl ble skilt. Sistnevnte ble far til Vicky Kozlow (47) og Russell Parker (43). Clifford ble i 1939 gift med sin Dorothea, datter av William Jefferson Eberhart (som døde ung) og Vivian Harrell (som døde i 1994, 96 år gammel). De fikk tre barn; Barbara Saletnig (67), Beverly Curnutt (64) og Donald Parker (60). Clifford og Dorothea viste meget omsorg for Edna på hennes gamle dager og besøkte henne regelmessig på sykehjemmet mens de ennu selv hadde helsen. Efter Cliffords uventede bortgang i juli 1998 fortsatte Dorothea å besøke sin svigermor. 108-års dagen ble feiret i hjemmet til den da 82-årige Dorothea i 2001. Efter et fall i 2002 ble Edna stort sett helt avhengig av rullestolen for å komme seg rundt på sykehjemmet, selv om hun klarte å gå ved hjelp den først tiden. Da Dorothea var 88 begynte også hun å skrante og fikk senere påvist Alzheimers, så familien hadde i 2007 og 2008 to skrantende familiemedlemmer å ta seg av frem til Dorotheas bortgang på Major-sykehuset, 90 år gammel, i juni i år. Det ble sagt at Edna tok svigerdatterens død med måte.

Den 25. november ble familien telefonert med beskjed om at Edna var meget dårlig og dagen derpå gikk hun altså bort. Tittelen "verdens eldste person" tilhører per 1. desember 2008 den 115-årige Maria de Jesus fra Portugal, som fremdeles bor hjemme, dog under pleie og stell av sin 83-årige datter, Magdalena. Maria dos Santos, som hennes pikenavn var, ble gift i 1919 og enke allerede i 1951. Av hennes i alt 5 barn, lever foruten Magdalene, to barn. Man hever sitt glass og gratulerer 115-åringen med tittelen!

Clifford Parkers dødsannonse:

Shelby County resident Clifford Parker, 84, rural Franklin, died Monday.
Born Nov. 23, 1913, in Bengal, s/o Earl and Edna (Scott) Parker, and his mother survives. Married Dorothy (Eberhart) Parker on March 11, 1939, and she survives.
Farmer in the Marietta area, 50-year member of Shelbyville Masonic Lodge No. 28 and a past director of the Marietta Volunteer Fire Department.
Member of Mount Gilead Baptist Church, the Indiana Farmers Union and the Indiana Guernsey Association.
Survivors also include a son, Donald Parker, Marietta; two daughters, Beverly Curnutt, Midland, Mich., and Barbara Saletnig, Millsboro, Del.; seven grandchildren; and five great-grandchildren.
Preceded in death by one brother.
Murphy-Parks Funeral Service. Masonic rites at the funeral home.
Rev. Stephen Hamby officiating. Burial will be in Miller Cemetery.
Memorial contributions may be made to Mount Gilead Baptist Church.
Summarized by Phyllis Miller Fleming

Dorothea Parkers dødsannonse:

Dorothea E. Parker, 90, of Shelbyville died Thursday, June 5, 2008, at Major Hospital.

Born May 12, 1918, in Shelby County, she was the daughter of William Jefferson and Vivian (Harrell) Eberhart. She married Clifford S. Parker on March 11, 1939, and he preceded her in death on July 13, 1998.

Survivors include her son, Donald E. "Doc" Parker of Edinburgh; daughters, Barbara E. Saleting of Millsboro, Del., and Beverly E. Curnutt of Midland, Mich.; mother-in-law, Edna S. Parker of Shelbyville; brother, William "Bud" Eberhart of Shelby County; sister, Lorene Scott of Shelby County; seven grandchildren; and eight great-grandchildren.

She also was preceded in death by her parents.

Mrs. Parker and her husband were lifelong farmers. She also was a homemaker, a collector and designer of porcelain dolls, and a seamstress; and served as Hendricks Township trustee for many years.

She was a member of Mount Gilead Baptist Church and Country Clubers Homemakers Club. She was a past member of Marietta Volunteer Fire Department Auxiliary.

Mrs. Parker enjoyed needle work, cake decorating, gardening and flowers.

Visitation will be from 4 to 8 p.m. Saturday at Murphy-Parks Funeral Service, 703 S. Harrison St.

Funeral services will be at 1:30 p.m. Sunday at the funeral home, with the Rev. Bryan Trotter officiating.

Burial will be in Miller Cemetery in Shelby County.

Memorial contributions may be made to Mount Gilead Baptist Church Playground Equipment Fund, in care of Murphy-Parks Funeral Service, 703 S. Harrison St., Shelbyville, IN 46176.


Man avslutter herved sagaen om Edna Parker, født 1893 - død 2008, 115 år og 220 dager gammel. Hvil i fred.

Ydmykt, Toril
Site Meter