søndag 30. november 2008

Edna Parker (1893-2008)

Fra "The Shelbyville News":

Edna Scott Parker, 115, of Shelbyville, died Wednesday, Nov. 26, 2008, at Heritage House Convalescent Center.

Born April 20, 1893, in Morgan County, she was the daughter of Frank and Mary (Eads) Scott. She married James Earl Parker on April 12, 1913, and he preceded her in death on Feb. 23, 1939.

Survivors include grandchildren, Donald (wife, Charlene) Parker of Shelby County, Barbara Saletnig of Delaware, Beverly Curnutt and Vicki (husband, Ed) Kozlow, both of Michigan, and Russell (wife, Bridgette) Parker of Bloomington; two step-grandchildren; 13 great-grandchildren; 13 great-great-grandchildren; and several nieces and nephews.

She also was preceded in death by her parents; two sons, Clifford Parker and Earl Junior Parker; a daughter-in-law, Dorothea Parker; two sisters, Georgia Fateley and Opal Osborne; and a brother, Harry Scott.

Mrs. Parker attended Atwood Elementary School in Bengal, then later graduated from Franklin High School. She then received her teaching certificate from Franklin College on May 30, 1911.

Her teaching career was at Marietta and Bengal one-room schools.

Mrs. Parker was a member of Mount Gilead Baptist Church since 1925 and a member of the Eastern Star since May 20, 1947.

She was recognized as the world's oldest person on Aug. 13, 2007.

Mrs. Parker's favorite pastime was reciting poetry.

Visitation will be from 4 to 8 p.m. Saturday at Murphy-Parks Funeral Service, 703 S. Harrison St.

Funeral services will be at 2 p.m. Sunday at Mount Gilead Baptist Church, 4449 Smithland Road, with Pastor Bryan Trotter and Russell Parker officiating.

Burial will be in Miller Cemetery.

Memorial contributions may be made to the Mount Gilead Baptist Church , 4449 Smithland Road, Shelbyville, IN 46176, for its playground equipment fund.

An online guestbook may be signed at www.murphy-parks.com


Ydmykt, Toril

torsdag 27. november 2008

Edna Parker (1893-2008)

God eftermiddag!

Jeg ble for en knapp time siden informert via en e-mail fra en av hennes efterkommere at verdens eldste person, Edna Parker fra Shelbyville i Indiana, USA, vandret stille hen på sykehjemmet i dag, 115 år og 7 måneder gammel. Det er med største sorg dødsbudskapet har blitt mottatt i villaen og man har tent et lys på kjøkkenet nu for å minnes dette fantastiske mennesket.

Edna Parker ble født 20. april 1893, som datter av Frank og Mary Scott. Hun var nest eldst i en søskenflokk på 4, hvorav den eldste søsteren ble 88 år. Hennes eneste bror gikk bort i en alder av 79, mens yngstesøsteren Georgia gikk i sitt 100. år da hun døde i 2006. Fra 1911 og frem til hun giftet seg med Earl Parker (1884-1939) i 1913 arbeidet hun i skoleverket. Hun fikk to sønner; Clifford (1913-1998) og Earl jr. (1919-1985), som begge giftet seg og ga Edna mange efterkommere. Edna hadde en jernhelse hele sitt liv og var nesten aldri syk, selv efter fylte 100 år. Hun bodde alene til hun var 99 år før hun, efter å ha bodd en stund hos sin sønn og svigerdatter, fikk plass på et sykehjem i Shelbyville i 1994. Svigerdatteren, som Edna sto meget nær, døde selv i sommer, efter å ha feiret sin 90-års dag i mai.

Edna efterlater seg 5 barnebarn samt en rekke oldebarn og tippoldebarn. Kondolansetelegram vil bli avsendt familien i morgen den dag. Nyheten om hennes bortgang er ennu ikke gjort kjent i mediene, men i løpet av aftenen og morgendagen vil nok de fleste aviser og fjernsynsstasjoner bringe det triste budskapet ut til folket.

Sorgtung hilsen fra Toril

tirsdag 25. november 2008

Huskestue i klasserommet

God aften, godtfolk!

I dag er det to kuldegrader her i byen, men i morgen er det spådd 6 varmegrader og regnvær med dertilhørende, sedvanlig vind. Kanskje er det like greit at det blir mildvær igjen for den isen som for tiden dekker både bilveier og gangveier er intet mindre enn livsfarlig. En kollega av meg falt stygt på isen i morges og måtte til undersøkelse før hun kunne ta fatt på dagens gjerning i skoleverket. Hun pådro seg heldigvis ikke benbrudd, men det var vondt nok, kunne hun fortelle meg i matfriminuttet i dag. Mor går ikke ut i det hele tatt for tiden, selv om min skallede nabo har strødd grus på trammen og foran villaen; selv jeg er livredd for å skulle komme ut for et fall og går meget forsiktig når jeg må bevege meg utenfor husets 4 vegger.

Jeg fikk en av disse håpløse situasjonene i klasserommet i dag i det et par av klassens elever fant ut at de ikke orket å følge med i undervisningen. Det var to gutter det dreide seg mest om, selv om en og annen av de andre også bidro på sine vis, eftersom tingene begynte å eskalere. Jeg vet ikke helt hva som faktisk førte til at situasjonen ble så håpløs som den ble, men i alle fall observerte jeg at det ble kastet papirlapper og viskelær fra den ene enden av klasserommet og til den ganske annen opp til flere ganger. Hvisking og latter kunne også høres. Efter å ha anmodet om ro i klasserommet to ganger måtte jeg til slutt slå i bordet med min røffe neve så de forreste elevene skvatt til i forbauselse. Da var det ro i noen minutter, men jeg merket snart at noe foregikk bak ryggen min igjen i det jeg drev og skrev ned noen viktige notater på tavlen. Jeg snudde meg brått og rakk å få med meg at en av de to nevnte gutter igjen kastet et eller annet på en av de andre elevene i klassen. I det samme øyeblikket grep jeg tak i pekestokken - dog uten at det ble nødvendig å bruke den, men det er dog godt å holde den myndig mellom hendene - og gikk med raske steg mot nevnte elev på bakerste rad ved vinduet og tok sekken hans og tømte den utover gulvet så bøker og penner føk både hit og dit. Jeg beordret han så sporenstreks til å plukke opp igjen sakene - inkludert det på pulten - og følge meg til rektor for en mindre hyggelig samtale.

Jeg var såpass heldig at rektor var alene på kontoret da vi kom så jeg kunne informere han om det inntrufne med få ord og derefter overlate taskenspilleren til han, før jeg selv gikk tilbake til klasserommet. I klasserommet holdt jeg en tale om hva som skjer med taskenspillere (anmerkning, oppmøte på rektors kontor, utvisning og brev hjem til mor og far), som ei vet at oppføre seg, før jeg igjen kunne fortsette med undervisningen på en mer normal måte. Efter timen talte jeg med rektor, som kunne informere meg om at jeg med rette kunne skrive anmerking på eleven samt at han hadde fått en sterk reprimande på kontoret, nærmest en siste sjanse før evt. foreldre blir kontaktet og oppførselskarakteren settes ned. Jeg vet at eleven fikk fortsette i neste time, men det hadde ikke skjedd om jeg var skolens styrende hånd, men det er jeg nu engang ei, så da så. Jeg informerte også elevens klassestyrer, som jeg så vidt fikk tak i før hun gikk hjem for dagen i ett-tiden, og forklarte henne om episoden slik at hun skulle være obs på denne eleven, som jeg aner kan være en bråkmaker også i andres klasser.

Mor humret godt da jeg fortalte henne om dagens hendelser mens jeg stekte fiskepinner og kokte poteter til oss, da jeg var vel hjemme igjen. Hun repliserte med å fortelle om en gang en elev tente på et stort kart i et klasserom på den skolen hun underviste i på 50-tallet og hvorledes det nesten hadde blitt brann av det hele. Hun visste at den eleven fikk ris på blanke messingen, noe man brukte som straff på mange skoler her til lands til innpå 60-tallet. Mor selv var i mot fysisk avstraffelse, fortalte hun, men jeg husker selv at hun kunne kjefte ganske hardt da jeg var barn og ungdom, og den slags fungerer ofte like bra som å bruke fysisk straff. Mens vi satt og spiste middagen vår ringte det på døren, og på trammen sto en merkelig herremann med skjegg, som lurte på hvor mange som bodde i huset. Jeg svarte at det skulle ikke han bry seg meg, før jeg smalt igjen døren så den nesten gikk av hengslene. Sannelig godt at døren aldri er ulåst når mor er alene i villaen. Jeg la merke til at skjeggebukken ikke hadde med seg noen ting, så det så ikke ut til å være en selger heller. Det er meget rart som reker rundt for tiden, altså. Maken. Naboen ble telefonert om hendelsen nu i aften, men han hadde ikke hatt besøk på sin dør. Skumle saker, synes jeg, for han kan jo ha vært ute i uærlig ærend, selv om det fremdeles var lyst ute.

Frøken Hildegunn telefonerte meg også i aften og fortalte om et heftig besøk hun hadde hatt av en viril ungjente i går. Tenke seg til at en 21-åring blir så viril av en på 50... Lykken står den viril bi, vil jeg påstå... Hun spurte også om jeg hadde lagt planer for helgen, men det har jeg jo ikke gjort ennu, så jeg sa at jeg skulle la høre fra meg på torsdag eller fredag i stedet for. Skål for det! Nu skal jeg slappe av med en kopp svart kaffe, en eggelikør og en rød mikstur.

Ps: Sist torsdag (20. november) var det 70 år siden dronning Maud av Norge døde og 83 år siden hennes mor, dronning Alexandra av Storbritannia, døde. Den lærde quinde tente naturligvis et lite lys på kjøkkenet i anledningen, men det glemte man å fortalle om i dagboken den påfølgende dagen. Kan også nevne at da prinsesse, tidligere dronning Juliana døde 20. mars 2004 så var det på 70-års dagen for sin egen mormors død i 1934. Hvil i fred, gamle dronninger.

Toril

mandag 24. november 2008

Mange gjester var innom villaen

God aften, høyst ærede lesere av min ringe dagbok!

Før man referer fra galskapen på lørdag må jeg dessverre informere om et par dødsfall, som har funnet sted siden sist. En gammel bekjent av mor gikk hen i evig hvile på lørdag, 91 år gammel. Herren, som har vært på et sykehjem her i byen siden 2005 grunnet demens, tilhørte den indre kretsen, hvor mor og far vanket i yngre år. Jeg hjalp mor med å få avsendt kondolansekort til enken (87) nu i dag. En super-hundreåring har også tatt sin siste telefonsamtale siden sist. Mamie Daughtry (112), født Sims høsten 1896, vandret hen i Sør-Carolina sist uke. Kondolansekort behøves ikke avsendes hennes barn da de selv ligger trygt forvart under torven.

Så til lørdagens drikkegilde i villaen. Det var den vante gjengen, som beæret den lærde quinde og villaen med sitt nærvær det meste av tiden. Frøken Turid underholdt oss med grovitsene til vi ble varme i trøyen av sterkere saker. Det var i grunnen bra det var futt i henne fra starten av for Hildegunn og Jarlfrid kom ikke dumpende før klokken nærmet seg 21.30, men de kom da også med en kasse pils når de først kom og var allerede på stigende rus. Skål for det! Vi var flinke til å variere musikken på lørdag. Så vidt hukommelsen kan erindre var vi innom både Tammy Wynette, Tina Turner, Loletta Franklin (hvis mor nylig døde), Abba, Unni Wilhelmsen, Espen Lind, Europe og Vamp. (Meget sannsynlig at vi var innom andre grupper/artister også). Selv drakk jeg utelukkende kaffe/hjemmebrent på lørdag. Min skallede nabo holdt seg til konjakk og et par kopper kaffe, Turid drakk litt forskjelle ting (inkludert pils og blankt brennevin av et eller annet slaget) og de to andre pilset til den store gullmedalje.

Vi tok oss også noen runder med poker. Fra omkring klokken 23.30 eller litt før og omkring en times tid fremover drev vi med det, men holdt oss unna hor, om noen har hørt uttrykket. Den skallede var vanskelig å slå denne gangen, selv Hildegunn lurte oss trill rundt med pokerfjeset sitt en av rundene. Det fortjener hun honnør for. Jeg er glad hun kom skikkelig i slaget på lørdag og klarte å glemme farens begravelse og all annen elendighet, som følger et dødsfall i slekten. Hva vi fant på efter poker-spillingen husker jeg ikke, men den gode samtale og god musikk sørget vel for at tiden gikk så alt for fort. Hvem av oss som ble mest bedugget utpå natten, kan vel diskuteres, men var det ikke undertegnede så var det i alle fall Hildegunn eller den for anledningen vel utagerende Jarlfrid. Turid og naboen klarer alltid å drikke såpass dannet at det aldri inntreffer pinlige situasjoner med de i hovedrollene, men det er på den annen side bra at man har noen som kan ordne opp om det skulle blir bråk.

Da klokken var omkring halv tre, muligens kvart på tre, men i alle fall ikke over tre, ringte det på døren, og der sto Heidi og en venninne av henne, åpenbart velinformert om festlighetene. Hildegunn "glemmer" tidvis å fortelle meg at hun ber folk opp, men pytt sann, som regel blir det bare morsommere jo flere vi er. Senere på natten ringte det på døren ytterligere to ganger, men på dette stadiet av natten var jeg såpass bedugget at jeg ikke klarer å huske akkurat hva klokken var. Den første gangen var det Kristian og to homofile bekjentskaper av han, som sto på trammen og ble ønsket velkommen. De hadde vært på Sting og åpenbart kringkastet det glade budskap, for noget senere ringte det på døren ennu en gang og da kom det ravende inn en 5-6 personer - de fleste hittil ukjente fjes for undertegnde - men Hildegunn og de tre homofile guttene lot til å vite hvem mange av de var. Selv kjente jeg naturligvis godt en av ungjentene, da jeg husket å ha konversert med henne på en eller flere av LLH-festene ved kaien. Det kan trygt sies at det ble livlig i villaen en stund fremover nu. Selv om det var så som så med drikkevarer å spore hos de nyankomne var det nok av diverse ting å røyke, observerte jeg. At noen av ungdommene inntok hasj er det vel liten tvil om, men jeg er ikke så streng på den slags så lenge jeg ikke tvinges til å innhalere annet enn som passiv røyker selv. Denne Kristian-herren er visst røff på den slags, noe som også kan sies om noen av det kvinnelige kjønn. Jeg husker bare navnene på to av jentene nu og de het Marianne og Hege. En av Kristians kamerater tror jeg het Geir eller Bjørn, uten at jeg er sikker på det. Jeg glemmer alltid navn på personer jeg ikke kjenner godt, dessverre. Jeg spanderte kaffe og sterkere saker på noen av ungdommene, men jeg mener å huske at kun 3-4 av de ville ha. (Mulig de fikk pils eller andre drikkevarer).

En del av de som kom sent begynte å forlate villaen allerede før klokken passerte halv 5, men resten av gjengen - Hildegunn, Jarlfrid og Turid inkludert - ble sittende til klokken var nesten 6 på morgenkvisten. Da bare naboen og jeg ble igjen til slutt hjalp han meg å rydde litt av det verste, før vi gikk hver til vårt for å sove ut. På søndag sto jeg opp litt efter klokken 11, noe som ikke var så aller verst sent når man tenker på hvor lenge man holdt det gående. Jeg led av ganske ille hodepine en stund utover dagen, men klarte å ta knekken på den med et fornuftig inntak av væske (for det meste vann og kulturmelk) samt paracet og ibux. Utpå eftermiddagen gikk jeg innom naboen en liten tur og ble sittende på kjøkkenet hos han en stund og mimret om nattens ville drikkegilde. Vi var skjønt enige om at det er ekstra hyggelig når det kommer nye fjes innom på kalasene mine, særlig når det kommer unge og livsglade mennesker. Hadde jeg visst på forhånd at det ikke skjer skader på inventar o.l. ved såpass mange gjester i hus, hadde jeg invitert halve Sting til villaen hver helg. Problemet er bare at det ofte blir knust et eller annet ved såpass mange i hus eller at mine sarte naboer kommer på døren og klager over bråk. Denne gangen gikk det i alle fall strålende. Jeg tror alle hadde det kjempehyggelig hos meg og det eneste jeg fant på gulvet var et av mine to askebeger, men det gikk fort å få sopt sammen igjen det som hadde ligget oppi der.

Tusen takk til dere som gjestet villaen lørdag/natt til søndag og oppførte dere såpass dannet! Velkommen igjen!

Toril

lørdag 22. november 2008

Man venter på gjestene

God lørdag!

Dagens værrapport fra Stavanger: 1,5 kuldegrader, blå himmel og glatte veier. Sånn, da var det unnagjort. Det er faktisk julestemning her ved siden av gravlunden nu og om en ukes tid tennes julelysene nede i sentrum, sikkert med ordføreren til stede. Skal si tiden flyr. Jeg er nu en quinde på 61 år, noe som er en meget høy alder. Da jeg selv var i ungdommen så jeg på 60-åringer som oldinger, men det har jo forandret seg en del siden den gang, heldigvis. Nu blir vi jo 80+ hele bunten snart... En naboquinde og venninne av mor runder de 90 år i morgen, så jeg kjøpte en blomsterbukett i dag, efter ordre fra mor. Hun akter å overbringe buketten i morgen. I følge mor kommer denne quinden fra en sterk slekt. Mor husker hennes farfar, som visstnok ble 92 år gammel. Foreldrene ble 89 og 81. Jeg kjøpte også polvarer da jeg først var der nede på Straensenteret i dag, en flaske med hvitvin samt en flaske med eggelikør. På veien hjem var jeg innom Prix og handlet inn det nødvendigste av matvarer, så nu er man klar til helgen.

Min skallede nabo var ute og strødde grus foran huset sitt i dag og var elskverdig nok til å gjøre det samme foran villaen. Da jeg så han holdt på utenfor her ba jeg han om også å kaste på litt grus på trammen, for den er farlig glatt for tiden. Det ble så huskaldt i dag at jeg fyrte opp parafinkaminen i stuen tidligere slik at det ikke skal bli kaldt å sitte der inne i aften. Det er ikke alltid det er nok å fyre inne på kjøkkenet når det er så kaldt som det er i dag. Mon tro om godværet holder seg til uken også...

De som har meldt sin ankomst til aftenens drikkegilde er; Hildegunn, Jarlfrid, Turid samt min skallede nabo. Jeg har invitert gjengen klokken 20.30. Har kjøpt inn litt fingermat for anledningen også, men det er som regel sterkere saker som er viktigst å få på bordet når gjengen samles. (...) Nu ble jeg sittende i en telefonsamtale en stund og fikk plutselig dårlig tid, så man ønsker herved dagbokens lesere en god aften. Skål!

Toril

fredag 21. november 2008

Hildegunns far stedt til hvile

God aften!

Det vinterlige været ser ut til å fortsette inn i helgen. I dag har det snødd såpass at det nu begynner å nærme seg 10 cm med snø her i byen, og det er i seg selv en sjeldenhet her i denne kystbyen, som knapt nok har snø liggende en hel uke i strekk midt på vinteren. Jeg fikk selv merke på kroppen at det var skikkelig holkeføre på veiene i dag for på bussen på veg til Tjensvoll i formiddag skled bussen nesten 10 meter forbi et busstopp da den skulle stoppe for å plukke opp en stakkars quinde nedenfor Tjensvollsenteret. Nu i aften er det nok ennu glattere på veiene, så bilister her i vest, vokt eder!

Hildegunns far ble stedt til hvile mens snøen falt nesten poetisk over Tjensvoll midt på dagen i dag. Han ble båret av sin bror, sin sønn og 4 barnebarn ut fra kirken, efter det som ble en meget verdig avskjed for en mann som viet 76 år til livet på jorden. Hildegunns mor var også med i kirken og ble støttet av frøkenen personlig. Selv satt jeg diskre på tredje benkerad i kirken og jeg kan anslå at omkring 50 personer møtte frem for å ta et siste farvel med avdøde. Ved graven ble "Fager kveldssol" sunget og den sangen synes jeg er så rørende at det tok meget krefter til for å holde tilbake tårene. Hildegunn ville at jeg skulle være med oppom til hennes onkel sammen med de andre for å ta en kopp kaffe efter begravelsen, men jeg ble bare sittende en times tid før jeg lot familien få resten av tiden sammen alene. Hvil i fred, J. M. Hansen.

Jeg stekte fiskepinner og kokte poteter til middag i dag. Forøvrig har jeg vært ute og sopt både trammen og altanen i eftermiddag, men sånn ellers har jeg ligget på latsiden i dag. Jeg leste litt i romanen jeg for tiden holder på med - en bok av Kjartan Fløgstad, som jeg låner fra skolen - også har jeg sett på 18.30-nyhetene på Tv2 for å få litt underholdning, og da tenker jeg på repotasjen fra all den tåpelige kjøringen som alltid finner sted ved årets første snøfall. Biler kjører i grøften og bilister opptrår som taskenspillere hvert eneste år når snøen kommer. Makan til idioti finnes neppe. Også her i byen har enkelte vært uheldige i dag, selv om de store ulykkene heldigvis har uteblitt. Også leste jeg forresten i dagens aviser fra byen at politiet i nært samarbeid med flere organisasjoner, Røde kors inkludert, skal gjøre en storinnsats de 5 kommende helgene i byen i håp om å unngå nattebråk og uroligheter av diverse slag. Det skal patruljeres mer enn vanlig og man skal forsøke å ha vakter ved drosjekøene efter mørkets frembrudd for å stoppe tendenser til håndgemeng. Politiet skal personlig holde oppsyn med de 2-3 største drosjekøene da det ofte er bråk nettopp ved de stedene hvor folk samler seg når de er ferdige med å innta sterkere saker og vil hjem. Man ønsker tiltaket velkommen.

I morgen skal den vante gjengen samles i villaen for å finne den gode stemningen vi som oftest besitter når vi inntar sterkere saker sammen. Det blir meget hyggelig med jentene og min skallede nabo i hus igjen, selv om det forsåvidt ikke er så lenge siden sist. Også har jeg tenkt meg en tur nedom Straensenteret på dagen for å titte i butikkene og for å kjøpe inn litt godsaker fra vinmonopolet. Nu, derimot, er det NRKs underholdsningsaften som står for tur, dessuten tror jeg mor er klar for en kaffekopp.

Toril

torsdag 20. november 2008

Vinterlig og kaldt i Stavanger

Man hilser folket!

I dag er det isende kaldt her i byen med bare en eneste varmegrad, kald og sur vind og snøbyger som kommer og går. I følge meteorologisk institutt er det visstnok et såkalt polar-lavtrykk, som fører til denne elendigheten her i vest i dag. Den siste snøbygen la et tynt hvitt teppe over Eiganes, men jeg ser at snøen allerede har smeltet i gaten utenfor her, dog er det ventet at snøværet skal fortsette like inn i helgen og det er sendt ut ekstremvarsel for deler av vestlandet med høye bølger, full storm, snøbyger og fare for torden. Hvis det slår til som spådd kan det bli trafikale problemer i morgentrafikken i morgen, men jeg regner med at naboens Saab, som også jeg skal sitte i, klarer brasene om da ikke andre kjøretøyer står midt i veien og sperrer.

I morgen skal jeg, som tidligere annonsert, delta i begravelsen efter Hildegunns far ved Tjensvoll-kirken, men før det skal jeg ha en undervisningstime i norsk på Tasta, hvor jeg har mitt virke som lærerinde og seksjonsleder. Når elendigheten efter faren er vel overstått akter jeg å erklære helg og ta meg en aldri så liten støyt av det sterke i villaen. Forøvrig er det ennu ikke fastlagt hva som skal skje på fredag og lørdag, men fredagsaftenen blir mest trolig ganske så stille og rolig i alle fall, så får man heller prøve å få i gang et drikkegilde på lørdagen. Kanskje Hildegunn vil ha gravøl i villaen? Hvem vet. Jeg stiller i så fall stuen til rådighet.

Det ryktes ellers via visse talende fugler at herren i Thailand med besøk virkelig lever livets glade dager nu for tiden. Jeg er glad man kan glede seg over livet selv om man har passert de 60 år. Det gjør jeg selv også, selv om jeg nok ikke har selskap i dobbeltsengen like ofte som enkelte herremenn der nede har. Man hever sin kaffekopp og sender varme tanker nedover til nevnte land med de beste ønsker for en fortsatt god helse!

I aften skal man i alle fall bare slappe av, lese i en god bok og titte på Torsdagsklubben klokken 21.40. Otto Jespersens galskap blir villere fra gang til gang så hvor dette skal ende blir spennende å se. I aften skal de visstnok også vise den bannlyste sex-scenen med Gørild Mauseth, selv om det nettopp var rettsak fordi NRK mot Mauseths vilje hadde vist nettopp denne scenen, som er en del av en halvgammel film fra hine hårde dager. Torsdagsklubben liker å sprenge grenser og å provosere godtfolk.

Toril

onsdag 19. november 2008

Meget tid viet til studier av super-hundreåringer i dag

God formiddag!

Forutenom studiet av Gotha-kalenderen er det utvilsomt studier av verdens super-hundreåringer som fascinerer den lærde quinde mest her i verden. Dagens innlegg vil fokusere på nettopp dette. God fornøyelse!

Mange ikke-vestlige land, hvor det holder til rikelig med taskenspillere, rapporterer i utide om personer som skal være godt over 120 år gamle. Hver eneste gang mangler både dokumenter på den påståtte alder og logikk i forhold til hvor gamle efterkommerene til disse personene er. Å ha en sønn på 60 år er ikke meget å skryte av hvis en er 125 år, altså, noe disse menneskene burde tenke igjennom et par ganger før de lyver på sin alder for å få oppmerksomheten rettet mot bushen. Dessverre er det nok slik i enkelte mer primitive land at det å oppnå en høy alder automatisk gir efterlengtet oppmerksomhet, uavhengig av om det er sannhet eller ei bak påstanden.

Byen Vilcabamba i Ecuador havnet i medienes sykelys på 1970-tallet fordi det skulle befinne seg usedvanlig mange personer over 100 år i akkurat den byen. Forskere, som forsket på hjertesykdom og diett, besøkte byen i det tiåret for å ta disse menneskene til nærmere eftersyn. Blant annet skulle det befinne seg en herremann på 132 år i landsbyen samt en annen, som var ennu 10 år eldre. En annen herremann fortalte i 1971 forskerene at han var 122 år gammel. Da en av forskerene besøkte byen igjen i 1974 fortalte samme herremann at han nu var 134 år gammel. Grundige undersøkelser ble gjennomført av forskerene, som til slutt, noget sjokkerte kunne konkludere med at det ikke bodde en eneste person i byen som var over 96 år. Gjennomsnittsalderen på de personene, som alle hadde påstått å være fra 100 til 142 år gamle, viste seg å være "bare" 86 år. Bl.a. hadde forskerene blitt vist frem fødselsattester fra taskenspillerenes onkler og besteforeldre, som tilfeldigvis hadde samme navn som de personene som påsto å være oldinger, men ved å finne ut hvilke faddere personene hadde klarte man til slutt å finne de rette fødselsattestene, som ikke bød personene på en plass i noen rekordbøker.

Verdens nålevende eldste person, pr. november 2008, er 115 år gamle Edna Parker fra Shelby county, Indiana, i USA. Hun ble født den 20. april i det herrens år 1893. Man har klart å finne igjen Edna i flere folketellinger f.o.m. 1900, dessuten har man funnet hennes vielsesattest fra 1913, det året kirken velsignet hennes forhold til Earl Parker (1884-1939). Fødselsattestene til hennes to sønner (fra 1913 og 1919) er også gravd frem og i tillegg har man funnet dødsattestene til sønnene fra 1985 og 1998. Det er dette som er beviser på ens virkelige alder, ikke løse rykter og påståtthet fra uskolerte slektninger, som kun er ute efter falsk oppmerksomhet. Edna arbeidet som lærerinde fra 1911 til 1913, et yrke også to av hennes barnebarn, som nu begge er pensjonister, valgte. Selv om man vet at Edna virkelig er så gammel som familien og hun selv hevder, vet man ikke hvorledes det kan ha seg at hun har oppnådd slik en voldsom høy alder. Ingen av foreldrene ble spesielt gamle (54 og 69) og kun en av hennes tre søsken nærmet seg de 100 år ved sin død. De to andre søsknene (som døde i 1974 og 1980) ble 79 og 88 år. I dag er Ednas eldste efterkommer innpå 68 år gammel. Så sent som i sommer døde svigerdatteren, 90 år gammel.

Den personen som med sikkerhet kan sies å ha levd lengst er franske Jeanne Calment (1875-1997), som ble 122 år. Hennes egne foreldre ble 93 og 86, mens broren ble 97. Da Jeanne var 59 år mistet hun sin eneste datter, 36 år gammel, og i 1963 døde det eneste barnebarnet, også han ble 36. Ektemannen gikk bort i 1942, 73 år gammel.

På andre- og tredjeplass finner vi Sarah Knauss (1880-1999), som bodde i Allentown, Pennsylvania, i USA, og Marie-Louise Meilleur (1880-1998), som bodde i Canada. Sarah, som ble 119 år, hadde ved sin død en 96-årig datter, som selv opplevde å runde de 100 år i 2003. Mens Sarah kun hadde ett barn satte Marie-Louise til verden utrolige 12 barn mellom 1901 og 1925. Kort tid før sin død opplevde Marie-Louise at en datter rundet de 90 år. (Datteren gikk senere bort i 2004 på et sykehjem, 96 år gammel) .

Av de som fyller 110 år og blir såkalte super-hundreåringer er det bare et ytterst lite antall, som også er med når 115-års dagen står for døren. Maud Farris-Luse (1887-2002), som bodde i Coldwater i Indiana, USA, var en av disse ytterst få. Hun var bare 16 år da hun ble gift med en 9 år eldre mann og 18 år da hun fikk sitt første av 7 barn, sønnen Charley. Denne sønnen var den av de 7 barna som skulle vise seg å leve lengst. Han var fremdeles i live da Maud passerte 100 år den 21. januar 1987, men døde før jul det året, 82 år gammel. De to andre barna, som også var i live og kunne hylle moren denne januardagen i 1987, var sønnen Clair (75) og datteren Lucille (58). Clair døde kort tid før morens 102-års dag, 77 år gammel. Lucille arvet heller ikke morens sterke helse og ble tidlig skrøpelig. Allerede da hun var 72 år og moren feiret sine 114 år hadde Lucille blitt beboer ved det samme sykehjemmet som nettopp moren bodde på. Maud gikk bort i mars 2002, 115 år gammel, mens Lucille døde før jul det påfølgende året, 75 år gammel. Undersøkelser har vist at Mauds far ble 62 år, mens moren (som het Della) ble 87 år. Dellas far igjen ble 85 år. Dog hadde Maud en søster, som visstnok skal ha blitt 99 år, uten at undertegnede ennu har de rette dokumenter på dette. At Mauds barn arvet farens gener - han ble 72 år - mer enn Mauds, er det liten tvil om, men hvorledes man skal forklare dette vitenskapelig, strides fremdeles de lærde om.

En meget interessant internettside om emnet, hvor den legendariske forskeren på super-hundreåringer, Robert Young, har den styrende hånd, har følgende adresse:
http://health.groups.yahoo.com/group/Worlds_Oldest_People/

Den eldste quinde, som har levd i Norge, het Maren Bolette Torp og døde i 1989, 112 år gammel. Hennes foreldre ble 89 og 87 år gamle. Den eldste mann, som har levd i Norge, var norsk-canadiske Hermann Smith-Johannsen, som var 111 år da han døde i Norge. Riktignok bodde han meget av sitt liv i Canada. Hans far ble 70, mens moren ble 84. Datteren Alice (1911-1992) utga i sin tid en biografi om faren, som undertegnede naturligvis har lest. Forutenom nevnte herre finnes kun en annen mann, som hadde rundet 110 år ved sin død i Norge, nemlig Olav Hovatn (1892-2003) fra Froland i Aust-Agder. Undersøkelser har vist at hans far ble 83 og at moren ble 86. Olav hadde en søster som ble 96, mens resten av søsknene døde i en mer normal alder. Da Olav døde var eldstedatteren 85 år.

Blant de kongelige har man ennu til gode å oppleve en super-hundreåring, men flere personligheter innen forskjellige kongelige slekter har passert de 100 år. Mest kjent av disse er naturliugvis den britiske Dronningmoren, som var 101 1/2 år da hun gikk bort påskeaften 2002. Hun mente selv at det var de skotske genene, som gjorde henne såpass robust, og med tanke på at både faren (som var skotsk greve) og farmoren gikk i sitt 90. år da de døde, så kan hun nok ha hatt rett i det. Dronningmorens mor døde av hjerteinfarkt i 1938, 75 år gammel, mens hun fremdeles var dronning ved sin manns side. Elsa Bernadotte (1893-1996), en av døtrene til prins Oscar av Sverige (1859-1953), en bror av kong Gustav V (1858-1950), var 102 år da hun gikk bort. Hun kom da også fra en sterk slekt med en far som ble 93 og to farbrødre som ble 92 og 90 år gamle. Glemmes må ei heller prinsesse Alice (1901-2004), Dronningmorens egen svigerinne, som nærmet seg 103 da hun døde. Hun var også fra det skotske aristokratiet. Hennes far ble 71, moren ble 82, farmoren ble 75, farfaren ble 83, morfaren ble 69 og mormoren nesten 88. Prinsesse Pauline av Croÿ (1887-1987) var 100 år da hun døde, noe som ga henne plass i Guiness rekordbok ved noen utgaver. Skål for sterke quinder av blått blod!

Noen av verdens super-hundreåringer har både forfedre og efterkommere, som også oppnådde høy alder. Her kommer en liste på noen slike eksempler:
Sarah Knauss (1880-1999) og datteren Kathryn Sullivan (1903-2005); 119 og 101.
Marie-Louise Meilleur (1880-1998) og datteren Gabrielle Vaughan (1908-2004); 117 og 96.
Fred Harold Hale (1890-2004) og foreldrene Fred (1859-1950) og Nettie (1860-1951); 113 og 91+91
Grace Thaxton (1891-2005) og moren Harriet Menges (1860-1969); 114 og 109. (Her ble også mormoren gammel; 1838-1936).
Emma Carroll (1895-2007); 112 og sønnene Noble (nå 91) og Lowell (nå 94).

Dessverre opplever mange av de på over 110 at flere efterkommere går bort før de selv vandrer hen. Adelina Domingues, som ble 114, hadde overlevd alle sine 4 barn da hun døde i 2002. Av Elizabeth Boldens (1890-2006) 7 barn lever kun en datter på 88 år igjen. Nellie Cross, som var 112 da hun døde i 2002, hadde overlevd alle sine 5 sønner og flere andre efterkommere. Den av sønnene som levde lengst døde i 1992, 80 år gammel.

Man håper denne lektyren falt mine ærede lesere til interesse. En god dag bedes!

Toril af Egenes

tirsdag 18. november 2008

Hildegunn har hentet hjem sin mor

God aften, lesere i denne sorgens uke.

Jeg har nettopp kommet hjem fra leiligheten til frøken Hildegunn i Saxemarken efter å ha bistått henne med noen forberedelser til fredagens begravelse i Tjensvoll kirke. Tidligere på dagen hadde Hildegunn vært i sin mors trygdebolig og hentet med seg henne hjem, slik at hun slipper å være alene nu i denne tunge tiden. Moren, som er 71 eller 72, lider av demens, men ikke av den alvorligste typen og vet derfor godt hva som har inntruffet og føler på sin måte sorg over tapet av ektemannen, som hun giftet seg med i 1955. Hildegunns bror, Helge, kommer fra østlandet først på torsdag da hans "viktige" jobb på bilverkstedet på Furuset gjør at han ikke kan komme fra før da. Hildegunns søster, som for tiden ferierer nede i Spania, informerte Hildegunn nu i dag - via sin 27-årige datter - at hun ikke kommer hjem fordi det blir for dyrt å reise opp og ned igjen på slik kort varsel. Datteren satt med den demente, Hildegunn og meg og var med og plukket ut salmer og sanger til begravelsen. Hildegunn og moren skal i morgen få besøk av presten for å få planlagt resten av begravelsesseremonien. Da trenger ikke jeg være med, heldigvis. Både da jeg kom og da jeg skulle gå ga jeg moren til Hildegunn en god klem. Jeg synes litt synd på Hildegunn, som må ha moren i hus denne uken. Den slags krever sin quinde til fulle.

Jeg informerte rektor i formiddag om at jeg trenger å få skaffet en vikar til fredagens tre heimkunnskapstimer samt at jeg trenger fri den eftermiddagen for å få gå i begravelsen. Dog skal jeg klare å ta norsktimen på formiddagen før jeg drar i begravelsen på Tjensvoll. Begravelsen starter klokken 11.30 og de nærmeste - undertegnede inkludert - blir invitert på kaffe hos onkelen til Hildegunn oppe på Ullandhaug efter det kirkelige er over. I følge Hildegunn er denne onkelen den eneste som lever igjen fra farens generasjon i slekten. En bror gikk bort på 90-tallet, mens en søster døde brått da hun var 65.

I norskundervisningen i dag - man har bare norsk på tirsdager - begynte jeg på naturalismen, som er den litterære perioden som umiddelbart efterfølger realismen. Den perioden begynner på tidlig 1880-tall og varer til utpå 1890-tallet et sted og kan på mange måte kalles en ekstremrealisme da mange av trekkene fra realismen nu kommer ennu sterkere til utrykk i litteraturen. Arv og miljø, likeledes elendighet, ble viktige stikkord i denne perioden, hvor bl.a. Amalie Skram og Arne Garborg forfattet sine bøker om fattigdom og elendighet fra den ene ende og til den ganske annen. Fra klokken 14.00 til 14.45 var det møte i seksjon for norsk samt fremmedspråk, hvor den lærde quinde er leder. Der tok vi opp mange viktige saker i dag, bl.a. ble en del spørsmål rundt seksjonens valgfag diskutert, man gikk igjennom strukturen rundt tentamenene, som nu er like rundt hjørnet og man ble enig om å søke efter en 25%-stilling for å få inn mer ekstrahjelp i to klasser, som begge har elever med språkproblemer. Jeg informerte også om at en lektor-student innen språkfagene vil kunne hjelpe til der det måtte trenges i hele desember, jmf. et tilbud rektor har fått efter en forespørsel til byens universitet. En annen sak, som også ble diskutert, er hvilke hjelpemidler vi skal tillate til årets tentamener og vi ble til slutt enige om, tross dissens, at kun ordinære ordbøker skal kunne brukes, dvs. at vi verken godtar synonymordbøker, lærebøker eller notater av noe som helst slag. Og det var det.

Før jeg reiste til Hildegunn spiste mor og jeg middag bestående av risengrynsgrøt med kanel og sukker på, en middag som både er enkel og billig å ha på bordet. Resten av aftenen kommer jeg til å bruke til å slappe av, noe jeg kjenner på min gamle skrott at jeg virkelig trenger nu. Fremdeles sitter det igjen noe elendighet fra sist ukes forkjølelse med halsonde, selv om man er ganske meget bedre, tross alt. Kanskje jeg skal hente frem en god bok i aften også. Man kan ikke bla i Gotha-kalenderen hver dag, tross alt, da man har godt av å lese andre ting også.

Man ønsker alle lesere en fortsatt god uke. Hilsen Toril/Elvira55

mandag 17. november 2008

Flere dødsfall å berette om

Blåmandag

Det har vært en røff helg med flere dødsfall, som på forskjellig vis preger den lærde quinde. Det startet på fredag da tidligere NRK-medarbeider, Knut Bjørnsen, sovnet stille inn på Drammen sykehus, 76 år gammel. Knut hadde da en karriere bak seg både som skøyteløper, sportskommentator i NRK og programleder i diverse andre program på fjernsynet. Hans far var også i midten av 70-års alderen da han døde, mens moren (som døde i 1994) ble 92. Dødsårsaken var kreft i bukspyttkjertelen. Natt til lørdag døde 88-årige Lillian (McKibley) Franklin i Maytown, Sør-Dakota, USA. Hun var datter av avdøde Edmond McKibley (1889-1973) og avdøde Carrie Mortenson (1892-1940), enke efter Nelson Franklin (1919-2004) og mor til countrysangerinnen Loletta Franklin (51), en av den lærde quindes store idoler. I følge sikre kilder led Lillian av både reumatisme, urinsyregikt og hanglende hjerte de siste årene. Hennes eneste søster, Kitty, døde i 2000. Mine tanker går nu til Loletta og hennes 56-årige søster Carrie samt til resten av slekten. Kondolansetelegram ble avsendt i eftermiddag.

Et dødsfall, som fortjener sitt eget avsnitt, er det til Hildegunns far. Johannes Møllerstuen Hansen døde på Stavanger Universitetssykehus i går, søndag, klokken 19.05. Han var født den 6. januar 1932 og ble således 76 år gammel. Dødsårsaken var kombinasjon av lungebetennelse, skrantende hjerte og generelt svekket helsetilstand. Frøken Turid telefonerte min gamle mor med sørgebudskapet midt på dagen i dag, hvorpå mor umiddelbart telefonerte til skolen for å få sekretæren til å hente undertegnede bort til telefonen sporenstreks. Efter å ha mottatt sørgebudskapet måtte jeg ta meg en real slurk fra lommelerken før jeg ble såpass fattet at jeg klarte å gå tilbake til klasserommet for å fortsette med skoleringen av dagens ungdom. Jeg klarte heldigvis å få tak i min skallede nabo før han reiste hjem og fikk han til å kjøre meg ned til byen for å kjøpe blomster til frøken Hildegunn. Den skallede foreslo også at vi burde spleise på en flaske med sterkere saker til den sørgende og dermed ble det til at vi spleiset på en bukett med blomster til 145 kroner samt en halvflaske med brandy til 176 kroner.

Vi kjørte så til Saxemarken, hvor jeg først sjekket at Hildegunn var hjemme, før jeg vinket naboen vel avgårde og steg inn i hennes leilighet for et kondolansebesøk. Hildegunn fortalte om hvorledes faren hadde blitt lagt inn lørdag eftermiddag efter å ha fått en stadig styggere hoste utover dagen med dertilhørende pustebesværligheter. Hildegunn slo hardt i bordet da hun fortalte om hvor frekk og likegyldig hennes 52-årige søster hadde vært da Hildegunn telefonerte henne nede i Spania, hvor hun for tiden ferierer, med sørgebudskapet. Hun hadde svart at hun fikk se om hun rakk hjem til begravelsen, som skal finne sted på fredag, naturligvis med den lærde quinde i kirken. Som seg hør og bør spurte jeg litt efter farens slekt og fikk greie på at Hildegunns farfar var 77 år da han døde av hjerteinfarkt i 1972, mens farmoren nylig hadde rundet 90 da hun døde i 1992. Avdøde skal visstnok få komme under torven på Tjensvoll, hvor både faren og moren til Hildegunn hadde en av foreldrene sine fra. Jeg satt vel hos Hildegunn en halvannen times tid før jeg fikk naboen til å hente meg, fikk servert svart kaffe og ferdigrøyk mens vi talte om livet, døden og litt om at vi burde feste skikkelig på lørdag, for da er begravelsen vel overstått. Det later til at Hildegunn tar dødsfallet med fattet sinn, men jeg har tilbydd meg å hjelpe henne med begravelsen, så i morgen aften klokken 18 skal vi prøve å finne noen fine salmer og sanger til kirken sammen. På onsdag skal Hildegunn tale med geistligheten.

Helgen her i villaen bød ikke på de store utskeielsene denne gangen. Lørdag aften og en times tid inn i søndagen satt naboen (frem til 22.30 også mor) samt undertegnede i stuen og tittet på fjernsynet, spilte brettspill og kastet innpå den ene kaffekoppen efter den andre med et kakestykke til i ny og ne. Vi smakte også på naboens gode konjakk, men hjemmebrenten lot seg stå i fred, denne gangen. Søndag var mor en tur i kirken sammen med en gammel venninne av seg. Det var det eneste mor gjorde den dagen, foruten å løse kryssord på kammerset og mase på sin giktbrudne datter om ditt og datt utpå aftenen. Klokken 16.30 var naboen invitert over på middag også, og vi hadde for anledningen medisterkaker med hjemmelaget brun saus, kokte poteter og erter på tallerken. Det smakte fortreffelig. Desserten, som ble servert til kaffen omkring en times tid senere, besto av sjokoladepudding med vaniljesaus til. Naboen ble sittende hos oss en god stund utover søndagsaftenen, i alle fall til Tv2-nyhetene klokken 21 var slutt. Jeg gikk vel til sengs rundt 23.30, hvis jeg husker rett. Man skal ikke legge seg for tidlig heller. Sove kan man gjøre i graven. Skål!

"Over there", en festeglad mann fra Stavanger, forøvrig en god venn av den sagnomsuste Oldboy1944, informerte meg denne helgen om at han skal flytte inn i Gamle Stavanger, ikke så alt for langt unna villaen til Oldboy1944, og det innen desember er et faktum. Herren har holdt til i Madlasandnes inntil videre, men at han nu skal flytte til et av byens mer dannede strøk gjør den lærde quinde stolt på herrens vegne. Gamle Stavanger er en ærbødig bydel i nærliggenhet til Vestre Platå og Eiganes, som er regnet for å være tilholdssted for bermen her i byen. De beste ønsker for flyttingen og det nye tilholdssted ønskes fra Torfæusgaten.

Toril

lørdag 15. november 2008

En rolig lørdagsaften er planlagt

God lørdag, ærede lesere!

Det begynte å blåse opp til uvær nu sent utpå eftermiddagen og værmeldingen (på NRK i går aften) spådde til og med store nedbørsmengder i Rogaland i natt og i morgen med fare for flom, så hvis det blir så meget nedbør kan man nok vente seg heftige tilstander her i natt. Tidligere i dag var mor og jeg en tur bortom Prix og handlet inn diverse matvarer for helgen, bl.a. medisterkaker og poteter, som skal utgjøre hovedingrediensene i helgens søndagsmiddag. I dag spiste vi bare noe enkelt til middag. Vi var også en tur innom gravlunden en stakket stund og kunne konstatere at det er gravd en ny grav i nærheten av fars gravsten siden sist vi var innom, dog uten at vi ennu kunne slå fast hvilket efternavn avdøde bar. Vi fant også på å stikke innom naboen en snartur for å invitere han på rundstykker og en dram eller 5 i aften klokken 19.30. Han drev faktisk på og vasket gangen da vi ringte på døren, så det er tydelig at han liker å ha det rent hos seg, selv om han er ungkar og spillemann.

Før jeg satte meg ned ved computeren støvsugde jeg de fleste rom i villaen, for det er støvet og ikke møkkete gulv som sådan, som er det største problemet her i gården. Noe mer husarbeide orket jeg ikke gjøre i dag, selv om jeg sikkert kunne sysselsatt meg hele dagen, om jeg ville. Helsen er fremdeles noget redusert med generell slapphet og vond hals. Jeg informerte frøken Hildegunn i går om at jeg vil ta det rolig nu denne helgen, men at det blir en skvett av det sterke i glasset - brunt eller blankt - skal ikke sees bort i fra senere i aften når naboen og jeg blir sittende igjen alene. Jeg regner med å ha fjernsynet stående på i aften i håp om at det er et og annet å kaste øynene på der, men jeg har også musikk å sette på om det skulle bli hyggeligere av den grunn. Jeg ser for meg at det blir en runde med poker eller med et spørrespill i aften, den slags liker nemlig også naboen godt, ja selv mor liker å ta del i den slags om det ikke blir alt for sent på aftenen for henne.

Har også brukt en halvtimes tid på å lese om de seneste funn av super-hundreåringer på internett nu i dag. Den amerikanske sangerinnen, Connie Haines, som gikk bort i høst (87 år gammel) har fremdeles en mor i live, som vil kunne runde 110 år i januar. Det blir spennende å se om den aldrende quinden holder koken såpass lenge. Jeg fant et flott bilde av de to tatt på 100-års dagen der den 78-årige Connie holder varmt rundt sin mor. Hvem kunne ant at datteren skulle utvikle en muskelsykdom å vandre hen først da dette bildet ble tatt i 1999... Enkefru Lucy Randolph (som var nesten 110 år) døde tidligere denne måneden. Hun hadde da levd et såpass unormalt, langt liv at både datteren Theda (1920-1995) og sønnen Philip (1921-2005) allerede hadde vandret hen før henne. Om et par ukers tid kan Catherine Hagel fra Minnesota feire sin 114-års dag og i kalaset kommer garantert hennes datter på utrolige 90 år! Catherine eldste sønn ville vært 91 om han levde nu, men han ble "bare" 85. Man hever sin kaffekopp i ekstase og gratulerer på forhånd!

Forøvrig vil jeg avslutte med å hilse til noen av mine faste lesere av denne ringe blogg. Hilsenen går til Oldboy1944 (som for tiden nyter det gode liv i Thailand), Over There (en hyggelig 40-åring fra Stavanger), Frits (fast leser) samt gjengen i "Lesbiske lammeruller" fra hovedstaden.

Ydmykt, Toril.

fredag 14. november 2008

Prins Charles fyller 60 år i dag

God aften!

Hans kongelige høyhet prins Charles av Wales fyller 60 år i dag den 14. november 2008. Det de færreste vet er at den britiske arveprinsen faktisk er i slekt med den norske kongefamilien, både gjennom sin mor og gjennom sin far. Det norske kongehusets bånd til de britiske 1900-talls monarker er neppe ukjent, men også prins Philip (87) har blodsbånd til kong Harald V (71) av Norge. Hertugen av Edinburgh var nemlig gresk prins - sønn av prins Andreas av Hellas (1882-1944) - før han ble innlemmet i det britiske kongehuset. Prins Philips farfar, kong Georg I av Hellas (1845-1913), og kong Olavs farfar, kong Frederik VIII av Danmark (1843-1912), var intet annet enn brødre. Det betyr at kong Harald V og prins Charles er firemenninger. Det fortjener en skål!

Det å fylle 60 år som arveprins uten å ha kommet på tronen, er i seg selv en sjeldenhet, i alle fall når det er sin mor eller far tronarvingen skal efterfølge. I Storbritannias historie har det aldri før skjedd. Selv om man ser på Europa som helhet finner man bare noen ytterst få eksempler på at en tronarving har kunnet feire sin 60-års dag mens moren eller faren fremdeles levde. Et eksempel, dog, er kong Haakon VII av Norges far, Frederik av Danmark. Han rundet de 60 år i 1903, men kom først på tronen ved farens død i 1906, da han selv var innpå 63 år gammel. Frederik, som ble den 8. i rekken på den danske tronen med det navnet, fikk bare 6 år som konge før han døde av hjerteinfarkt, 68 år gammel. Noen vil si han led en trist skjebne. Kong Edward VII av Storbritannia var 59 år før han kunne efterfølge sin mor, dronning Victoria, og også han avgikk ved døden før han hadde rukket å sitte 10 år på tronen.

60-års kalaset ble feiret med brask og bram tidligere denne uken og fra Norge deltok kronprinsen samt dronning Sonja. Kronprinsesse Mette-Marit er fremdeles sykmeldt og kunne dessverre ikke møte opp, mens kongen var opptatt med offisielt oppdrag i Newcastle da prinsen ble hyllet med gallamiddag denne uken. Hvis dronning Elizabeth II lever like lenge som sin mor vil Charles være nærmere 80 år når han omsider kan krones til konge. La oss håpe han har helse til å holde ut ventetiden.

Den lærde quinde lider for tiden av en infeksjon i halsregionen og holdt seg derfor hjemme fra arbeidet i dag, fredag, i håp om å stoppe infeksjonen fra å utvikle seg til en alvorligere lidelse. Flere av mine kolleger skranter med lignende symtomer og en kvinnelig kollega i samme fagkrets holdt seg hjemme fra arbeidet i går. Jeg har nok blitt smittet av de andre som er syke. Jeg ser liten vits i å oppsøke lege fordi de av mine kolleger som allerede har gjort det fikk alle beskjed om at det er virus de lider av og da er det uansett ingen medisiner som fungerer, dog har man inntatt 5 tabletter med c-vitamin i dag samt to skjeer med tran i håp om å gi imunforsvaret gunstigere arbeidsforhold. Til middag spiste mor og jeg kokt ris med stekt egg og småkjøtt til omkring klokken 16.30. Forøvrig rakk jeg å avslutte temaet realismen i norskundervisningen denne uken, slik at jeg i alle fall slipper å tenke på å ta fatt på det igjen over helgen. Da jeg telefonerte rektor i morges informerte jeg om hvilke oppgaver de kunne sette klassen til å gjøre i norsktimen, men om det ble normale heikunnskapstimer for den klassen som hadde det i eftermiddag, vites ikke.

Jeg klarte å gjøre en fornuftig ting tidligere i dag, da, selv om jeg ikke på noen som helst slags måte er i form. Jeg fikk vasket badet, inkludert vasken, speilet, toalettet og gulvet, så nu ser det rent og pent ut der inne. Dog ble jeg så utkjørt efter strabasene at jeg satte meg rett ned ved kjøkkenbordet og der ble jeg sittende til jeg skulle forberede middagen et par timer senere. I aften regner jeg med å slappe av i stuen sammen med min mor i håp om at NRK eller Tv2 har noe interessant å by oss på i form av lett underholdning av et eller annet slaget. Jeg skal sette på kaffetrakteren så fort jeg har skrevet ferdig dagens innlegg i dagboken for jeg er allerede ferdig med de andre syslene jeg bruker computeren til, som f.eks. å se igjennom de store nettavisene samt å titte innom den versjonen av Gotha-kalenderen, som ligger på internettet.

Skål! Toril

onsdag 12. november 2008

Anne-Cath Vestly rammet av Alzheimers

God aften!

Nyheten om at vår alles kjære Anne-Cath(harina) Vestly er rammet av Alzheimers sykdom ble i går offentliggjort av hennes 60-årige sønn, herr Jo Vestly. Barnebokforfatterinden, som er 88 år, ble født på Rena i Hedmark, som datter av Mentz Schulerud og hans hustru, lærerinde Aagot, også født Schulerud. Faren ble 54 år, mens moren døde da hun var 82. Anne-Cath var gift med Johan Vestly (1923-1993), viss mor døde i 1977. I hine hårde dager ble hun en kjent barnebokforfatterinde og en kjent barnetime-stemme. På 70-tallet dukket hun også opp som mormoren i filmatiseringene av hennes bøker om "Mormor og de 8 ungene". Det var i 2006 at legene diagnostiserte quinden, men det var først som 87-åring at hun måtte flytte inn på et sykehjem i Mjøndalen, hvor hun nu bor og har det godt. I følge sønnen gjenkjenner hun fremdeles sine efterkommere, men hun har fått vanskeligheter med å tale, noe hun så absolutt ikke hadde problemer med før. Den lærde quinde sender familien varme tanker i en vanskelig tid.

Det har ellers kommet meg for øret at enkelte onde tunger mener at den lærde quinde forfalsket sitt intervju i forbindelse med "Stavanger på skeivå" i september, men der tar de onde tunger feil, rett og slett. Intervjuet var i sin helhet regissert av LLH og de spørsmål som ble besvart av den lærde quinde var det helt og fullt LLH som stilte, uten påvirkning fra intervjuobjektet. Forøvrig foregikk intervjuet på en av byens mer dannede møtesteder, et sted hvor homser flest har stukket innom en gang eller mer i løpet av sin skeive karriere. Man ber om respekt for disse faktaopplysninger! Feilaktige rykter, enten de nu er satt ut av en viss tragisk gjeng på "Åpen post" (gaysir) eller de ble utspekulert av misunnelige quinder (evt. homofile menn med fritidsproblemer) her i byen, vil det bli reagert på, både fra LLH-hold og fra den skolerte delen av det skeive miljøet ellers.

Nu skal man hjelpe sin mor med å vaske håret før den gamle quinden legger seg i sanitets-sengen sin der inne på kammerset. Når det er gjort skal resten av aftenen vies til studier av Gotha-kalenderen. En god aften bedes eder!

Toril

mandag 10. november 2008

Vel overstått helg

Ærede lesere i det ganske land samt dere i utlendighet!

En eksplosjon i en transformatorstasjon her i byen i går aften gjorde at strømmen var borte i villaen i innpå tre klokketimer, noe som igjen førte til at undertegnede ikke fikk mulighet til å forfatte et innlegg i dagboken i går. Dog skal jeg gjøre mitt ytterste i dag for å få gitt et såpass detaljert bilde fra helgen, fredagens drikkegilde på De røde sjøhus inkludert, som overhode mulig.

Festlighetene startet i villaen på beste Eiganes, som seg hør og bør, og klokken var vel knapt 19.30 i det den skallede naboen, som første gjest, ringte på døren til villaen. Følgende personer inntok også villaen utover aftenen; Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Helge, Petter, Bitten samt Heidi. Det ble noen hyggelige timer i stuen til god musikk, den gode samtale og til litt dansing for de som våget seg utpå. Den lærde quinde danser ikke lenger, grunnet den høye alder hun nu besitter samt det faktum at giktsmertene kommer og går. Min gamle mor på 88 år satt med oss og testet ut eggelikøren den første timen denne aftenen, noe som var meget hyggelig. Dog trakk hun seg tilbake til kammerset i 21-tiden for å løse kryssord og høre på radioen, slik hun pleier å gjøre de par siste timene av hver aften. Naturligvis ventet den alltid like taktfulle frøken Turid med å ta frem grovvitsene til mor ikke lenger var i umiddelbar nærhet og frøken Hildegunn holdt i grunnen munn mer eller mindre hele den tiden mor var i stuen. Det har seg nemlig slik at Hildegunn ikke har så meget annet å tale om en sex og andre upassende emner, så da bør man i grunnen holde munnen, da, når strikte mødre sitter i rommet.

Tammy Wynette, Loletta Franklin, Tina Turner og Cowboy-Laila sørget for å holde stemingen oppe eftersom klokken tikket og tiden nærmet seg den tid da vi skulle forlate villaen. Frøken Hildegunn og undertegnede fant på å ikle meg en sort parykk samt en noget spesiell kåpe før vi bestilte drosje, for det er tryggest å ha en noget diskre forkledning på når man skal beære LLH-festen med sitt nærvær. Hildegunn selv gikk for anledningen i en slags kjole, denne gangen, mens Turid og Jarlfrid begge kjørte skinnjakke-stil. Jeg må også nevne at min skallede nabo var kjempehyggelig denne aftenen og ga oss gjestene en halvflaske med brandy på deling, som vi nesten klarte å gjøre kål på før vi gikk inn i drosjen, selv om han holdt på å glemme det rent ut og ikke fikk åpnet den før klokken var mer enn 23.

Jeg lot dessuten brillene ligge i vesken deler av den tiden vi oppholdt oss der nede på sjøhusene - brillene hadde nok gitt mange et visst hint om hvem jeg var - og det var bare to personer (forutenom mine gode venner) som skjønte hvem som var under parykken. Klokken var vel nærmere halv ett eller der omkring da vi ankom lokalet og i døren satt selveste LLH-Arve, som kanskje gjennomskuet meg siden han så noget lur ut i det jeg betalte, men den hyggelige herren lot i alle fall være å spørre meg ut. Jeg blir litt ubekvem på steder med store folkemengder, så jeg var glad for at det ikke ble annonsert at Elvira55 var i lokalet. En quinde, som også heter Hildegunn (men ikke må forveksles med den virile quinde), spurte meg rett ut om jeg var quinden fra September-intervjuet i det skeive magasinet og på direkte spørsmål svarer jeg alltid ærlig. En hyggelig quinde, forresten, som jeg talte med en god stund efterpå. Den andre personen, som jeg tror også gjenkjente meg, var en yngre herremann (muligens rundt de 25-30 år), som hevet sitt vinglass til Turid og meg i det vi passerte han på veg inn igjen fra røykeverandaen en av de to gangene vi var der ute. Jeg tror han skjønte hvem jeg var siden jeg husker godt å ha vekslet mange ord med han på gaysir i 2006 og 2007. Skål for det!

Bitten og Petter forsvant relativt tidlig fra festen. Vi mener å ha observert dem for siste gang ved ett-tiden, i alle fall ikke senere enn kvart over ett, men hvorvidt de forsvant sammen eller tilfeldigvis bare forlot lokalet noenlunde den samme tiden, vites ei. Ganske så uventet observerte jeg "Over There" på på vei ut på røykeverandaen mens vi jentene, den skallede og Helge satt ved et bord nærmere dansegulvet. Jeg trodde han var nede i Thailand hos Oldboy1944, jmf. noe Bitten bablet i vei om forrige helg, men han kan jo være vel hjemme igjen for alt jeg vet, dog er det vel mer sammsynlig at det er noen andre av Oldboy1944s kamerater som oppholder seg der nede i Thailand nu. Jarlfrid fant det latterlig at jeg ikke turte å ta kontakt med herren, men jeg hadde i alle fall Turid med på laget. Turid er også beskjeden av natur, sitt røffe utseende til tross. Hvis jeg hadde påtruffet herren hadde han kanskje blitt skuffet over mitt mindre pene utseende, dessuten hadde han kanskje forventet at jeg var noget mer utadvent enn det jeg er når jeg er ute blant folk, men i alle fall tok heller ikke han kontakt med meg, selv om han senere på natten gikk rett forbi meg da jeg sto i bar-køen. Hildegunns fiende nummer en ble ikke observert av undertegnede denne gangen.

I to-tiden valgte vi å forlate lokalet, men utenfor påtraff vi noen andre folk som også hadde rast fra seg der inne og Hildegunn var ganske så raskt ute med å fiske til seg et kvinnfolk i 30-årene, som ble lovet å få orgasme bare ved å ligge avslappende på en sofa mens Hildegunns tunge gjorde jobben - dette ble dog sagt litt for høyt, efter mitt sarte sinn - og dermed hadde den virile andre planer for natten enn nashspiel i villaen og alt for mange folk fikk høre om det. Maken til quinde finnes ei. Heidi forlot oss også på veien mot torget, men vi påtraff Kristian (en ung, viril herremann, som har vært på nashspiel oppe hos meg noen få ganger før), som ville være med oppom for å ta seg et par hasj-sigaretter. Efter å ha holdt det gående oppe hos meg en stund kom også en kamerat av Kristian, en herre ved navn Eirik eller Erik, som jeg ikke kjente til fra før av. Han var noget spesiell og tok heldigvis med seg Kristian og forsvant efter bare en halvtimes tid i sofaen. Naboen gikk hjem rundt 4, mens vi andre ble sittende og innta sterkere saker til nærmere halv 6 før vi innså fornuften og avsluttet kalaset. Ryddingen lot jeg stå til neste dag, men innen jeg våknet opp midt på dagen hadde mor ryddet unna det meste, så da så.

Lørdagen ble roligere enn fredagen, for å si det på mildeste måte. Mor og jeg handlet matvarer i 15-tiden og til aftens serverte jeg stekt indrefilet med det kosteligste tilbehør, som ble inntatt av mor, naboen og undertegnede i stuen med fjernsynet på. Senere serverte jeg banankake og kjeks til svart kaffe og i løpet av hele dagen innhalerte jeg bare en eneste sigarett med rød mikstur. Bank i bordet! Da mor la seg satte naboen og jeg på en film, som var helt ok, men heller ikke kjempeinteressant, og jeg var i seng rundt halv ett.

I går sto jeg opp klokken 10.00 og tok meg en god og lang dusj før mor og jeg nøt en god frukost før klokken 11. Den besto av grove rundtstykker, bløtkokte egg, kokt skinke, hvitost, brunost, melk, appelsinjuice og svart kaffe. Jeg vet at mor var oppe rundt 08.30 og kokte seg en skvett med kaffe, som hun sikkert tok seg en kjeks eller to til, men det må være lov å ha forskjellige døgnrytmer her i verden. Vi gikk oss en god spasertur midt på dagen i går, men bortsett fra det skjedde det ikke særlig meget å skrive om, i bunn og grunn. Strømbruddet i går aften har jeg allerede nevnt, dog kan jeg nevne at jeg forberedet meg litt til dagens undervisning i går eftermiddag, ellers bladde jeg i Gotha-kalenderen og tittet i sladderblader sammen med mor.

I dag har jeg vært på skolen og gjort mitt beste i å opplyse dagens ungdom. Været er noget uggent i dag med kald vind og bygevær, men graderstokken viser faktisk 6 grader, så det kunne vært verre. En quinde, som var gift med en av mine mange tremenninger, avgikk ved døden i Sauda på lørdag, 69 år gammel, så nu vil jeg anta at det er sorg der inne i fjorden, men personlig har jeg ikke sett nevnte quinde på over 10 år, så jeg skal ikke gå i noen begravelse. I aften skal jeg se på en dokumentar om dronning Victoria av Storbritannia. Man hilser ellers ned til Thailand og håper herren fremdeles følger med i dagboken fra Eiganes.

En god aften bedes! Toril

onsdag 5. november 2008

USAs neste president heter Barack Obama

Ærede lesere!

I natt holdt, som lovet, den lærde quinde valgvake i sin ringe stue og kunne i likhet med resten av verden i natt omkring klokken 4 konstatere at Barack Obama hadde vunnet presidentvalget i USA anno 2008. De ærbødigste gratulasjoner overbringes herren, som er 47 år. Selv om John McCain (72) vant Texas, som er den nest største staten, hadde han ingen sjanse efterhvert som Barack Obama vant store stater som California og Florida. Selv i Minnesota (hvor det bor tusenvis av norskættede) vant 47-åringen klart. Som jeg skrev i forrige innlegg var jeg sikker på at Barack Obama kom til å vinne presidentvalget og undertegnede tar som kjent aldri feil når det kommer til de viktige ting her i livet. Skål for det!

John McCain (72) kan nu endelig slappe av og tenke på helsen, for dette var uten tvil herrens siste sjanse til å bli overhode i USA. Mest trolig kommer nu den aldrende herren til å begynne å tenke på hvor han skal bosette seg i livets høst. Kanskje kommer han til å flytte på gamlehjem sammen med sin 96 år gamle mor i nær fremtid, hvis han da ikke velger å motta pleie i egen villa sammen med moren. Hvorledes den sittende presidenten har mottat nyheten om partiets nederlag vites ennu ikke, men også han går nu en lys fremtid i møte. Som 62-åring kan snart George W. Bush lene seg tilbake og nyte livets høst fra sidelinjen slik foreldrene i 80-års alderen allerede har gjort i en årrekke. Fakta som at den sittende presidenten på over 60 år har begge foreldrene i live, at John McCain på 72 år fremdeles har en sprek mor i live og at den vordende presidenten på 47 år fremdeles har en bestemor i live (og denne uken mistet den andre bestemoren) er skremmende beviser på at levealderen er i ferd med å ta helt av. Om 50 år kan det fort bli normalen for senile 80-åringer å besøke 110 år gamle foreldre på diverse sykehjem rundt omkring i verden og før man vet ordet av det slås Jeanne Calments rekord fra 1997 - hun ble 122 år gammel - av både den ene og den andre.

Også her til lands begynner det å bli stadig vanligere med spreke 90-åringer, og Norges eldste mann på 108 år har selv en datter, som i disse tider passerer 84 år. Vi skal heller ikke glemme 103 år gamle Haakon Lie, som fremdeles følger med i landets styre og stell, selv om han offisielt sett har vært pensjonist siden 1969. Hittill har ingen barn levd lenger enn 96 år mens en av foreldrene fremdeles var i live, men innen få år dukker det nok opp en 97-åring som kan slå i bordet med at moren eller faren fremdeles klarer å urinere uten hjelp fra kateter. Den lærde quinde vet om to tilfeller der quinder har rundet 96 år mens moren ennu levde. Begge eksemplene hører naturligvis hjemme i USA. I November 1999 rundet Kathryn Sullivan 96 år (og hun levde til hun ble innpå 102) mens moren ennu levde, 119 år gammel. En annen quinde døde i vår, 96 år gammel, og etterlot seg en 114 år gammel mor, som visstnok fremdeles skal leve. Man hever kaffekoppen med 50/50 kaffe/hjemmebrent og hyller både disse oldingene og USAs vordende president, Barack Obama!

På fredag har man invitert den vante gjengen til kalas i villaen med det for øyet å beære LLH-festen på De røde sjøhus med sitt nærvær utpå natten. Det ryktes (via Hildegunn, som igjen har det fra Nina) at det kommer en busslast med lesber fra hovedstaden for å beære festlighetene med sitt nærvær, så denne festen skal man så absolutt ikke gå glipp av. Nu har undertegnede tenkt seg en tur ut for å få litt frisk luft før 19-nyhetene på NRK.

En god aften bedes! Toril

tirsdag 4. november 2008

Valg i dag

Godtfolk!


Det er med største interesse at den lærde quinde kommer til å holde valgvake i villaen i aften og i natt for å følge presidentvalget i USA. Undertegnede tror det kommer til å bli en meget jevn kamp mellom de to erkerivalene, som til slutt ender med en (knapp) seier til Barack Obama. Forøvrig nådde nyheten verden i morgentimene i dag om at Obamas mormor sovnet stille inn i går, mandag, efter et smertefullt sykeleie i forbindelse med en kreftsykdom. Dødsfallat kunne ikke kommet på et verre tidspunkt for barnebarnet, som må være fullt opplagt til aftenens valgresultater begynner å tikke inn. Barack Obama ble i praksis oppdratt av mormoren (og morfaren, som døde i 1992), så man kan bare ane hvilken bunnløs sorg den vordende presidenten nu må føle. Hans egen mor gikk bort i 1995, mens faren døde allerede i 1982.

Hva angår John McCain, som faktisk har rundet 72 år og for lengst burde ha trukket seg tilbake til en koselig hybel i tilknytning til et eller annet sykehjem der borte i USA, så har han fått en del hjelp fra sin 96 år gamle mor, enkefru Roberta McCain, i løpet av valgkampen. Den quinden klarer fremdeles å sitte med rak rygg mens hun taler om røffe politiske temaer, jmf. enkelte fjernsynsintervjuer dette året, og hun skal ha en tvillingsøster som også er sprek som få. Den lærde quinde har gransket hennes anetavle og kan konkludere med at den sterke helsen er en arv fra foreldrene. Faren var nemlig selv innpå 96 år da han døde, året før moren døde, 87 år gammel. McCains far, derimot, og farfar, døde begge av hjertesykdom, henholdsvis 70 og 61 år gamle. (Farmor McCain ble forøvrig 83).

I dag fortsatte jeg å undervise om realismen i norskfaget. Mot slutten av dagen var det (som tirsdager flest) allmøte på lærerværelset med gjennomgang av diverse ting på rektors agenda, som blant annet informasjon om budsjettsituasjonen og gjennomgang av en spørreundersøkelse om kvalitetsreformen, som vi tidligere hadde svart på. Fritimene mine brukte jeg til å forberede morgendagens undervisning på arbeidsrommet samt til å konversere dannet med enkelte kollegaer (den skallede inkludert) på lærerværelset om presidentvalget i USA og andre ting som kom opp i løpet av de knappe tre kvarterene jeg satt der. En av mine yngre kollegaer i 30-årene fortalte at han skal i mormorens 95-års dag på lørdag, noe jeg naturligvis fant meget spennende å høre om. Jeg lurte på om hun fremdeles var oppegående, alderen til tross, og hun er visst fremdeles en meget sprek quinde, selv om hun i sommer flyttet inn med en datter.

Vel hjemme stekte jeg pannekaker til mor og meg, som jeg serverte med bacon til. Mor hadde brukt dagen til å telefonere diverse slektninger på østlandet, bl.a. sin søster samt min søster Bente. Hun fortalte også at hun hadde vasket gulvet både inne på kammerset og kjøkkengulvet, slik at jeg skulle slippe å gjøre det denne uken. Tusen takk, kjære mor. Nu sitter jeg i grunnen bare og slapper av oppe i annen etasje, leser litt om valget i diverse nettaviser, titter efter kongestoff og nyter mine sigaretter med rød mikstur. Naboen er ventet å stikke innom noget senere i aften, men han antydet ydmykt på veien hjem i dag at han neppe orker å holde valgvake sammen med meg utover natten, for den slags er ikke for de sarte. Mor mener det får holde med å stå tidlig opp i morgen for å høre resultatet på radioen, men jeg synes det er mest spennende å følge med i opptellingen mens den pågår, og mest trolig er det klart hvem som vinner en eller annen gang mellom to og tre i natt. I alle fall vil man nok innen da se trenden. Skål!

Toril

mandag 3. november 2008

Vellykket feiring av allehelgensaften m.m.

God blåmandag!

Håper eftervirkningene av de mange kalaser, som garantert gikk av stabelen i det ganske land denne helgen, nu har begynt å stabilisere seg såpass at man orker å lese den lærde quindes rapport fra den røffe allehelgensfeiringen i villaen. Skål!

Det var på fredag aften/natt til lørdag at man feiret allehelgensaften/halloween i villaen fra klokken 20 og utover. Følgende deltok i festlighetene:
- Den skallede naboen
- Bitten (utkledt som lampeskjerm)
- Frøken Hildegunn (utkledt som røff domina med dertilhørende pisk ol.)
- Frøken Jarlfrid (utkledt som Cowboy-Laila eller bare Cowboy)
- Frøken Turid (ikledt morgenkåpe)
- Frøken Anki (utkledt som skummel halloween-quinde med meget sort sminke i ansiktet)
- Frøken Sigrid (venninne av Anki, utkledt omtrent som Anki, dog også med sort hatt)
- Undertegnede (utkledt som min skallede nabo)

Det var både hjemmebrent, svart kaffe, eggelikør, konjakk, pils, cider og whisky på bordet, så man kan trygt si at det meste som kunne inntas ble inntatt i løpet av festlighetene. Til tross for mange folk rundt bordet og meget av det sterke på bordet gikk i grunnen det hele relativt fredelig for seg. Jarlfrid var så uheldig å dulte borti (den tomme) kaffekoppen til undertegnede slik at denne falt i gulvet og knuste, dessuten var det en eller annen som sølte øl utover bordet på et eller annet stadium av natten, men den slags er ikke mer enn man må regne med når man hygger seg på slikt et vis som man gjorde denne helgen. Anki, Sigrid og Bitten reiste ut på byen da klokken begynte å nærme seg ett, men resten av oss følte i grunnen at det passer best å herje innenfor husets 4 vegger når man har rare kostymer på, så vi hygget oss her til klokken passerte 5 på morgenkvisten før vi begynte å avslutte det hele.

Dessverre kom det ingen unger på døren efter gjestenes ankomst, så vi fikk ikke skremt vannet av noen som helst slik vi hadde planlagt hvis noen hadde vist seg på trammen. Dog var det en liten gjeng på 5-6 unger rundt 10 år som ringte på døren omkring klokken 19, og de fikk hver sin lille melkesjokolade av mor og meg. Mor var nemlig også med for å titte på halloween-ungene. Jeg hadde kjøpt inn 20 slike små sjokolader i tilfelle det skulle bli en del mas på døren, men vi bor nok ikke i det mest barnerike strøket her oppe på Eiganes. Jeg fikk høre noget senere i helgen at noen naboer i en annen gate i nærområdet hadde fått nedsprayet postkassen sin med rødfarge i løpet av fredagsaftenen, dessuten fortalte en kollega av meg om en episode som hadde funnet sted ute i Kvernevik, hvor hun bor. Der hadde man fått både egg og dopapir kastet på husene sine av noen pøbler som herjet i gatene, men nu er jo også Kvernevik kjent for å være tilholdssted for ganske mange snodige mennesker...

Selv om det gikk dannet for seg hos meg på fredag/natt til lørdag var det langt i fra kjedelig her. Både Hildegunn, Jarlfrid og Anki svingte seg meget til min gode musikk og Anki hadde også med seg noen egne cd-er med moderne dansemusikk, som underholdt oss i timesvis. Som seg hør og bør kom det noen grovere vitser i regi av Turid utpå natten og Bitten (som til tross for navnet altså er en mann) var jo festlig som han alltid er. Han skravler om alt og ingenting og sørger for at det aldri blir en stille stund når han er tilstede. Han bablet også noe om at Oldboy1944 hadde fått besøk fra Norge nu, men kunne ikke huske hvem det var som hadde reist nedover annet enn at det var "bestevennen fra Norge" eller noe slikt. Tør jeg antyde at "Over There" har tatt seg en tur nedover til thaiene for å teste ut de mange virile guttene der nede? Hvem vet... I alle fall kan man med rette si at alle mine gjester hadde det utmerket oppe hos meg og ba meg fortsette med denne årlige tradisjonen, i alle fall til jeg blir 75, som en eller annen av jentene sa. Skål for slike gode venner, altså!

Lørdagen og søndagen ble langt roligere. På lørdag satt faktisk mor og jeg alene og koste oss foran fjernsynet til det nærmet seg midnatt. Jeg la meg halv ett, bare en times tid efter mor, men så hadde jeg da også stått opp før 11 lørdag formiddag. Bank i bordet! I går var mor i kirken sammen med en venninne, som fremdeles kjører bil og derfor kan hente mor innimellom. Mens hun var der slappet jeg av med studier av Gotha-kalenderen og diverse kongelige biografier jeg har liggende i villaen. Da hun kom hjem slappet vi av en stund før jeg laget søndagsmiddag til naboen, mor og meg, som ble servert klokken 16.30. Den besto av kjøttpudding, makaronistuing, kokte poteter og brun saus. Naboen ble så sittende noen timer i villaen sammen med oss og vi koste oss med kaffe og kaker samt til den gode samtale og litt underholding fra fjernsynet.

Den 14. november runder prinsen av Wales 60 år. Dette er første gang i verdenshistorien at en arveprins fyller 60 år mens begge foreldrene (inkludert den regjerende monarken) fremdeles lever. I Storbritannia har aldri før prinsen av Wales rundet 60 år mens en av foreldrene fremdeles var i live. Selv da dronning Victoria døde i 1901, efter nærmere 64 år på tronen, var prinsen av Wales (som ble Edward VII) "bare" 59 år. Dronning Elizabeth, som er 82 år, besitter også en meget god helse og viser ingen tegn til at hun kommer til å abdisere før tiden. Man vet også at prinsens bestemor ble innpå 102 år før hun gikk bort, så det er meget som tyder på at prins Charles blir pensjonist før han omsider arver tronen. Det meldes forøvrig at vårt eget kongepar er blant gjestene til neste ukes 60-års feiring i Storbritannia.

Ydmyk hilsen, Toril
Site Meter