torsdag 30. oktober 2008

I dag var det holkeføre

God aften!

I morges ble den lærde quinde møtt av glatte veier da hun i følge med sin skallede nabo skulle kjøre til skolen for en hård dag i lærergjerningen. Flere biler hadde problemer i de glatte morgentimene, men naboens stødige saab kom seg velberget frem til Tasta uten en eneste bulk. Slikt hever man kaffekoppen for!

Morgendagens feiring av halloween i villaen nærer seg stygt. Ordet halloween kommer fra "All Hallows Eve" - alle helliges aften - og feires alltid den 31. oktober. Det sies at de døde vandrer i mørket denne aftenen, så de lettskremte bør holde seg innendørs i morgen aften efter klokken 18.30, for så tidlig blir det nu mørkt her i Stavanger. I Norge er det egentlig Allehelgensaften som feires og den faller på lørdagen, dagen før Allehelgensdag. Halloween stammer egentlig fra den katolske allehelgensfeiringen, viss røtter lå langt tilbake i hedenske høstfester. I dag er det typisk at yngre pøbler og diverse taskenspillere løper fra dør til dør denne aftenen og tigger godteri i fleng, og gir man ikke fra seg et eller annet bør man forvente å bli bombadert med råtne egg, dessverre. Hvis noen ringer på hos meg under morgendagens ville kalas kommer de neppe til å bli stående lenge efter å ha sett synet av undertegnede utkledd som sin skallede nabo og frøken Hildegunn utkledd som en røff dominerende lesbe med pisk og lakkbekledning. Skål!

I eftermiddag nøt mor og jeg en bedre middag bestående av hjemmelagede medisterkaker med kokte poteter og hjemmelaget brun saus til. Senere på eftermiddagen hjalp jeg mor med å skifte på sengen hennes samt å flytte på et bilde fra den ene veggen på kammerset og til en annen vegg, hvor mor mente at bildet (av Jesus) ville ta seg bedre ut. Forøvrig har man slappet av i aften med unntak av en tur innom naboen for å hjelpe han med å flytte på en tung hylle på et av soverommene hans. Jeg tenkte å se på Otto Jespersens galskap før jeg finner ensomheten i dobbeltsengen nu i aften. Programmet begynner 21.40, tror jeg. I morgen tviler jeg på at jeg får tid til å forfatte et innlegg i dagboken siden jeg ikke er hjemme igjen før halv 4 og har meget å forberede til aftenens ville kalas går av stabelen. Dog kommer det referat mot slutten av helgen...

En god aften bedes! Toril

onsdag 29. oktober 2008

Midt i uken

Godtfolk!

Jeg har nettopp talt med frøken Hildegunn på telefonen - forøvrig i full vigør igjen - som humrende kunne fortelle meg at Jarlfrid havnet i munnhuggeri med en nabo på mandag fordi hun tente på noe fra kjelleren i hagen sin, noe som ikke ble tatt godt imot av de naboene som har mindre sans for røyk i nabolaget. Jarlfrid tente på en gammel reol, litt plastikk, noe papp og sikkert diverse annet smårusk for å bli kvitt det, mandag eftermiddag, men røyken som brenningen førte til irriterte en av hennes naboer såpass at hun visstnok hadde fått tiltale fra en noget hissig herremann fra nabolaget, som mente at det var på grensen til det lovlige det hun drev med. Naturligvis fullførte quinden prosjektet, til tross for klagen, og i følge frøken Hildegunn skal hun til og med ha svart herren tilbake i harde ordelag. Vi røffe, lesbiske quinder er kjent for å ta til motmæle når surmulende herremenn blander seg inn i det som skjer på vår egen eiendom, så jeg antar herren holder munn neste gang. Man hever koppen med eggelikør for en av Stavangers barske quinder og tar en real munnfull!

I dag avsluttet jeg undervisningen i temaet "romantikken". På fredag fortsetter vi med den påfølgende litterære perioden, som kalles realismen. Denne perioden kan på mange måte sees på som et mostykke til romantikken. Lyrikken, som hadde vært meget stor under romantikken, måtte nu delvis vike til fordel for romaner, noveller og skuespill. Tematikken forandret seg også drastisk fra den forskjønnende romanikken. I den realistiske perioden var forfatterene opptatt av å skrive om temaer som var langt mer seriøse, sannferdige og virkelighetsnære, være seg skildringer av klasseskillet, fattigdom, undertrykkelse, kirken eller andre datidsproblemer i samfunnet. Man skulle skildre verden som den var og fortelle om den urettferdighet som vederfartes datidens mange fattige. Tidsmessig sett kan man vel si at denne perioden begynte omkring 1870 og varte til rundt 1890, hvorpå naturalismen - som var ennu mer drastisk i sine beskrivelser - langt på vei ble dominerende. Kjente forfattere, som skrev i denne tiden, var bl.a. Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie, bedre kjent som "de 4 store". Jeg tør påstå at jeg er en av Stavangers dyktigste lærerinder innen 1800-tallets litteraturhistorie, dog uten å skryte for meget av min enorme kunnskap om temaet. Jeg har faktisk forelest andre grunnskolelærere i temaet under et heldagskurs på universitetet så sent som i 2006.

På fredag, klokken 20.00, har jeg - som de fleste år siden slutten av 90-tallet - invitert til allehelgenskalas i villaen. Hvert år pleier jeg å holde et drikkegilde en av dagene den helgen hvor allehelgensaftenen faller. I år har jeg invitert 8-9 personer til villaen og man har naturligvis anmodet alle om å ikle seg et eller annet festlig kostyme siden halloween (omtrent det samme som vår allehelgensaften) faller på nettopp førstkommende fredag. Selv skal jeg kle meg ut som min skallede nabo og har allerede fått lov til å låne både hatt, frakk samt pipe av naboen. Frøken Hildegunn har veldig lyst til å opptre som domina i villaen, men var fremdeles ennu noget usikker på om hun fikk tak i det rette utstyret, jmf. aftenens telefonsamtale. Man håper frøkenen får lånt pisk, håndjern og det rette lakk-utstyret, som hun visstnok ennu ikke hadde fått tak i. Vår felles bekjente, Heidi, skal ha noe utstyr liggende, men hun kommer ikke tilbake fra Halden før i morgen aften, så man får se hvorledes det hele går seg til. Det er, tross alt, bare to døgn til den heftige aftenen begynner.

Ellers kan jeg nevne at det ble vinter i Stavanger i dag, i alle fall for en stakket stund. Da jeg gikk til skolen i morges viste graderstokken bare 1,5 varmegrader og en iskald vind gjorde sitt beste for å irritere min giktiske skrott, noe den nesten lyktes med. Midt på dagen snødde det faktisk (selv om den ikke la seg) og i skrivende stund er det bare to varmegrader. Jeg blir ikke overrasket om det fryser på i natt, for å si det på den måten, men trøsten for være at de faktisk fikk snø, som også ble liggende, på østlandet i natt, og det ga trafikkaos i år som i fjor. Kaos blir det hvert eneste år første gangen snøen kommer. Verst skal det ha vært i Moss-området samt ved Dombås i Oppland, hvor trafikken sto fullstendig i timesvis grunnet kjedekollisjon (i Moss) og feilskodde utenlandske vogntok (Dombås). Skål for elendigheten!

En fortsatt god uke bedes eder alle, enten man har mange arbeidstimer foran seg eller man har tenkt å sole seg der nede i Thailand.

Toril

mandag 27. oktober 2008

Nok en uke i gang

God mandag!

Jeg orker ikke bruke tid på å referere fra helgen denne gangen, stort sett fordi den var meget lik de foregående helgene med usunt inntak av sterkere saker og festligheter omtrent fra fredags aftenen startet og til kirkeklokkene ringte inn til messe søndag formiddag. Det jeg dog kan nevne er at frøken Hildegunn fikk i seg såpass store mengder natt til lørdag at hun måtte tilbringe resten av helgen på hospitalet. Jeg vil ikke gå i detaljer rundt hennes helsetilstand, men jeg kan informere godtfolk om at hun nu er utskrevet igjen og at hun befinner seg i sin egen leilighet. Jeg vil også på hennes vegne beklage for hennes noget utagerende oppførsel, som fant sted på Cafe del Mar samme natt. Skål!

Undertegnede fortsatte i dag med 1800-talls litteraturhistorie i klasserommet. Tema for i dag var i hovedsak Wergeland og Welhaven, som nærmest var motpoler under den romantiske perioden på 1830- og 40-tallet. Fritimene brukte jeg til å forberede morgendagens seksjonsmøte, som skal ta opp ganske mange viktige saker denne gangen. Blant annet har utdanningsdirektoratet sendt ut en spørreundersøkelse rundt norskundervisningen og den har jeg tenkt å gå igjennom sammen med samtlige norsklærere ved skolen under morgendagens møte klokken to. Vi må også gå igjennom og planlegge tentamenene, som skal arrangeres i løpet av månedsskifte november/desember. Dessuten har det atter kommet nye pålegg fra Språkrådet angående forbokstavsord, forkortelser og annet. Dessuten er det tid for å veilede de nyutdannede igjen, så det blir nok å henge fingrene i.

Min mor har ikke vært helt i slaget i dag. Hun har for det meste holdt sengen med kvalme og dårlig mage. I formiddag hadde hun visst også kastet opp, fortalte hun meg da jeg kom hjem, men nu i aften sier hun heldigvis at hun føler seg noget bedre igjen. Hvis hun er like dårlig i morgen kommer jeg til å få Anne-Grethe til å komme fra Jæren, slik at hun slipper å være alene mens jeg er på skolen. Selv har jeg kommet med godt efter helgen og føler meg rent i storslag for tiden.

Beverly Curnutt, 115 år gamle Edna Parkers sønnedatter, informert denne helgen på internett at bestemoren skal være ved god helse og at hun slettes ikke nylig har skadet hoften, selv om dette ble annonsert i en avisartikkel nylig. Jeg må si jeg beundrer den quinden, som til tross for at hun kom til verden i 1893 fremdeles - anno 2008 - er ved god helse. Det er i grunnen rart at en person lever så lenge at selv svigerdatteren på 90 år takker for laget før en selv vandrer hen, men det er nu engang det som er de faktiske forholdene i Parker-familien.

Toril

fredag 24. oktober 2008

Prins Ludwig av Bayern er død

Godtfolk!

Prins Ludwig av Bayern er død, 95 år gammel, opplyses det fra det tyske adelsskapet. Prinsen som ble født i Nymphenburg i 1913 var sønn av prins Franz av Bayern (1875-1957) og prinsesse Isabella av Croÿ (1890-1982). Hans farfar var ingen ringere enn kong Ludwig III av Bayern (1845-1921), som hersket fra 1913 til 1918 efter sin far igjen, som levde til 1912. Han ble gift i 1950 med sin kusine prinsesse Irmingard av Bayern (1923-), datter av kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955) og prinsesse Antonia av Luxembourg (1899-1954). Prinsen kom fra en sterk slekt og har fremdeles flere søsken i live. Hans farfars far ble innpå 92 år gammel. Hvil i fred.

I dag har man fortsatt med romantikken i Norge, som er en viktig del av litteraturhistorien. Efter unionsoppløsningen fra Danmark i det herrens år 1814 begynte nasjonale følelser å gjøre seg stadig mer gjeldende i Norge, selv om vi nu havnet under svensk styre og stell. Det var i denne tiden at grunnlaget for nynorsken ble lagt og i denne tiden kom også bondekulturen langt mer frem i lyset enn tidligere. På denne tiden (altså 1800-tallet frem til slutten av 1860-årene) ble det også samlet inn en mengde folkeeventyr, det ble malt bilder av norske eventyrskikkelser og følelsesladde bilder av fjell og fjorder. Efterhvert utkom også den første ordboken basert på norske dialekter. (Man skrev ennu riksmål i Norge). Kort sagt ble diktningen og forfatterskapet i romantikken preget av en stolt nasjonalfølelse hvor norsk natur, ens røtter og kultur ble viktige stikkord, dessuten mente bl.a. Wergeland at et folkestyret nu var på sin plass, det i en tid hvor fåtallet ennu bestemte det meste. Det er spennende med litteraturhistorie, men samtidig godt med helg. Skål!

I aften skal den lærde quinde ned til Hildegunn for å smake på brennevin og diverse andre godsaker. Den skallede slår også følge, og man regner dessuten med å påtreffe flere kjente fjes nede hos frøkenen på Saxemarken. Kanskje blir det en tur til Sting også. Min mor ble hentet av min søster i eftermiddag og skal sove over på Klepp til i morgen. Min søster skal servere stek i aften, så jeg regner med at de kommer til å kose seg nesten like meget som undertegnede. Man hever kaffekoppen og ønsker alle en flott helg i alkoholens tegn!

Toril

onsdag 22. oktober 2008

Lang dag i skoleverkets tjeneste

God aften igjen!

Man har nu lagt bak seg en lang dag i skoleverkets tjeneste, jmf. overskriften. Dagen startet noget uggent med at jeg klarte å smøre en edderkopp på brødskiven min da jeg skulle ordne meg en brødskive med leverpostei og et knekkebrød med brunost til nistepakke i morges. Ikke aner jeg hvor edderkoppen kom fra - brått som den var der - men skiven gikk i alle fall rett ut gjennom vinduet i en rasende fart, hvor den sikkert ble måkemat innen timen var omme. Heldigvis har jeg nok av brød i hus. Også i dag var to av mine kolleger fraværende og rektor var i møte frem til midt på dagen, så jeg ble beordret til å steppe inn som vikar i to timer i dag, selv om jeg egentlig hadde andre planer for fritimene mine. Jeg tok en engelsktime med en klasse og en time i norsk med en annen, og det gikk i grunnen ganske fint.

I min egen norskklasse driver vi for tiden med romantikken (1800-talls litteraturhistorie) og i dag prøvde jeg å prente inn i elevenes hode de mest markante kjennetegnene ved denne perioden. Dessuten underviste jeg en del om Henrik Wergeland (1808-1845), som sikkert er et kjent navn for de fleste, og som var en av de markante personlighetene i nettopp denne perioden. Få er kanskje klar over det, men hans far (som overlevde sønnen) var en av mennene bak grunnloven på Eidsvoll fra 1814, så unge Henrik hadde nok mange impulser fra hjemme i sin kjærlighet til landet. I grunnen tror jeg elevene fant undervisningen tåelig interessant, kanskje til og med over middels interessant. Skål for det!

Jeg sitter i skrivende stund og nyter en rød mikstur mens jeg har en kopp svart kaffe stående på pulten ved siden av meg her. Jeg har drevet noget med forberedelser til morgendagens undervisning nu, men det er så alt for lett å spore av med internett i såpass nær rekkevidde. Jeg fikk forresten en melding på Facebook i dag som informerte meg om at det hadde vært voksen-fest på sjøhusene på lørdag og at det trolig var grunnen til at mange av de typiske Sting-gjengangerene ikke var å se på lørdag. Greit å vite, så takk skal De ha, skjønne frøken. Ringte til frøken Hildegunn i eftermiddag også, men der var det bare en rar pipetone i andre enden, så kanskje frøkenen har gjort alvor av å si opp fasttelefonen sin, noe hun har snakket om i et par års tid nu. Hører jeg ikke fra henne før helgen så får jeg prøve mobilnummeret hennes.

Ikke så meget spennende å skrive om denne gangen, men det får nu holde for denne gangen. En god aften bedes eder alle fra Eiganes.

Toril

tirsdag 21. oktober 2008

Sykdom herjer i kollegiet

God aften, godtfolk!

Først noen ord om helgen. På lørdag ble mor, min skallede nabo og undertegnede sittende og nippe til eggelikør i stuen, mens vi bivånet hva NRK og Tv2 hadde å by på. Jeg satte frem litt kaker og en kanne med svart kaffe, som vi alle koste oss med. Vi så ikke på fjernsynet hele aftenen, naturligvis, det ble også noen omganger med spørrespillet geni, men nu begynner de samme spørsmålene å komme igjen litt vel ofte, så i morgen tenkte jeg å dra ned til byen efter lærergjerningen for å handle inn et nytt spørrespill til villaen. Efter at mor trakk seg tilbake ved 22.30-tiden (for å få nok søvn) begynte den skallede og jeg å snakke om at det kunne vært morsomt med en aldri så liten bytur for å se på folkelivet, en ide som ble såpass spennende efter en kopp med 50/50 kaffe/hjemmebrent at vi like så godt gjennomførte den. Siden naboen bare hadde tatt seg et par drammer den aftenen ville han kjøre Saaben og parkere nede ved kaien, slik at vi slapp å betale hundrevis av kroner for drosje tur/retur i regnværet. Som sagt så gjort, og derfra peilet vi oss inn i Kirkegaten, hvor vi bl.a. tittet på folkelivet utenfor Cafe del Mar en stakket stund, før en regnbyge fikk fart på oss i retning Sting.

Da vi ankom Sting var ikke klokken riktig midnatt ennu - jeg anslår at klokken viste omkring 23.50 - og det var dårlig med folk der inne. Fordelen med halvtomme lokaler er dog at man kan velge seg den beste sitteplassen og vi fant oss et riktig så hyggelig bord ved et av vinduene. Min skallede nabo gikk og ordnet en kopp kaffe til seg selv og et glass med hvitvin til den lærde quinde. Det var riktig så mange kjekke, unge mennesker av begge kjønn som passerte vinduet vårt der vi satt og filosoferte over livet og ventet på at galskapen skulle innta Sting, men kun noen få ungdommer kom innenfor dørene. Det kostet forresten en 50-lapp per person å oppholde seg i lokalene denne natten, og årsaken til det var (i følge en ungdom bak baren) at det hadde vært et kulturelt innslag der noget tidligere på aftenen, men at dette for lengst var over nu. Rundt halv ett ankom det flere ungdommer (fra rundt 20 år opp til kanskje rundt 29 år, røft anslått), disse var åpenbart homofile alle som en og en av de unge herrene kunne ivrig berette at han bruker 100 kroner på brunkrem i uken, hvorpå jeg lynraskt repliserte at det var omtrent det jeg bruker på et helt år. Skål for det!

Et par quinder i slutten av 20-årene dukket også opp efterhvert, det samme gjorde en plagsom, noget desperat herremann rundt de 40, som både naboen og jeg kunne se legge an på flere av stedets tilstedeværende homofile, dog kun de aller yngste. Vi kunne ikke annet enn å le høyt da en av de unge herrene - en oppegående gutt på 23 år, fant vi ut efter å ha gratulert han med innsatsen - med bestemt stemme ba den plagsomme herremannen om å fjerne syltelabbene fra kneet hans hvis han ikke ville smake på knytteneven. Overraskende nok var denne ungdommen heterofil også, dog ute med homofile bekjentskaper. Egentlig var det merkelig at denne desperate gubben hadde fått holde på så lenge som han gjorde, for når det ble tatt affære av nevnte oppegående gutt hadde nemlig klokken passert to og herren hadde lagt hånden sin på flere andre ungdommer i mellomtiden, til stor underholdning for min skallede nabo og undertegnede.

Kan også nevne at det dukket opp noen andre personer utover natten også, men det var overraskende rolig på Sting denne helgen. De sedvanlige plageåndene holdt seg borte alle som en, inkludert Hildegunns fiende nummer en, som så absolutt burde kommet denne gangen siden Hildegunn holdt seg hjemme. Den skallede regnet faktisk ut at det bare var tre menn over 40 på Sting i to-tiden, noe som er usedvanlig på den tiden hvor desperasjonen pleier å spre seg som ild i tørt gress blant byens homofile og bifile befolkning over 40 år. Dessverre var det også få flotte quinder å titte diskre bort på, selv om en og annen kom og gikk. Alt i alt var det omkring en 25-30 personer i lokalene på den tiden, mest unge gutter, men det hadde også kommet bl.a. to quinder i 40-årene, som satt ved baren og kastet innpå det ene ølglasset efter det andre. Klokken var ikke fullt 02.30 da vi forlot lokalene og bevandret oss i retning naboens Saab igjen med kurs for villaen. Klokelig nok satt vi ikke oppe hos meg så alt for lenge denne natten, men avsluttet i 03.30-tiden efter å ha tatt oss en velkommen-hjem-drink hver for helsens skyld. Jeg serverte oss dessuten hver vår brødskive før vi tok farvel med hverandre.

For å tale om andre ting enn festligheter, så har det vært meget sykdom blant mine kolleger denne uken. I går og i dag var to kolleger syke, og i dag var det hele tre personer som ikke var tilstede siden også rektor var borte hele dagen, grunnet kurs i Bergen. Når også rektor er fraværende, som ellers ofte tar vikartimer når lærere er syke, faller det meget ekstratimer på oss andre. I går slapp jeg unna vikartimer, men i dag måtte jeg ta en dobbelttime i forming med en klasse som for tiden sysler med sying på symaskin. Huff og huff, jeg hadde glemt helt ut hvordan man behersker symaskinens kunst, men jeg gjorde mitt beste i å sysselsette elevene med diverse annet håndarbeid. Håper helsen har kommet seg såpass til i morgen at de orker å vise seg blant folk igjen. Når rektor er borte er det det forferdelige kvinnemennesket, som er undervisningsinspektør, som styrer skuten, men jeg tror jeg kan sette meget penger på at skuten hadde kjørt på et isberg og sunket om hun hadde fått styre alene mer enn et par dager av gangen. Et mer ufordragelig og udugelig kvinnetroll skal man lete lenge efter for å finne.

Her i villaen er alt dog bra. Både mor og undertegnede er ved god helse. Det eneste jeg savner i skrivende stund er å kunne høre rapport fra Oldboy1944s ville liv der nede i Thailand, så om nevnte universitetsherre leser dette innlegget tar jeg gjerne i mot noen ord om livet der nede i Asien. Vennlig hilsen fra Eiganes. Nu får jeg avslutte for denne gangen siden jeg har forberedelser til morgendagen å ta fatt på i aften og klokken har allerede passert 19.30.

Toril

lørdag 18. oktober 2008

Fredagen bød på festligheter

God lørdag, ærede lesere!

I går aften ble det en aldri så liten sammenkomst i villaen med den skallede naboen, frøken Hildegunn og Turid som høyst ærede gjester. Frøkenen fra Saxemarken ville feire at faren på 76 er på bedringens vei, efter å ha vært ganske så redusert grunnet en kraftig lungebetennelse, og Turid ble med på lasset. Skål for det!

Vi hygget oss i villaen fra klokken nærmet seg 21 og en drøye tre timer utover mot midnatt med spørrespill, god musikk, god drikke på bordet og til den dannede samtale. På slutten av sammenkomsten kom vi atter inn på de mange merkelige personlighetene, som vederfares det skeive miljøet her i byen. Vi tok oss til og med bryet med å dele inn lesbemiljøet i følgende katekorier:
- Skinnjakkelesben: Dette er den mest typiske lesben, som regel over 35 år, men sjelden over 60, alltid iført svart skinnjakke og som regel med dertilhørende kortklipt hår. Disse arbeider som regel i praktiske yrker (busssjøfør, avløser, gartner ol.) eller de nyter å motta en fast sum på kontoen fra trygdekassen hver måned. Frøken Turid er stolt over å tilhøre denne kategorien.
- Kulturlesben: Dette er den typer lesbiske kvinnfolk, som er interessert i kunst og kultur. De leser som regel meget bøker, kan meget om film og går på minst en kunstutstilling i måneden. Kanskje er de også kirkegjengere. Utseende betyr ikke så meget for denne kategorien og sminke er, som for skinnjakkelesben, et fremmedord.
- Den virile lesben: Herunder faller de lesbiske kvinnfolkene, som mener det å ha sex med andre kvinnfolk, er det viktigste i livet. Frøken Hildegunn er et godt eksempel på slik en lesbe. Noen er dominaquinder, andre liker å prøve ut flest mulig kvinnfolk på kortest mulig tid. Denne typen lesbe kommer i alle aldre. Disse drikker som regel også meget alkohol. Fetish-lesber faller naturligvis også inn under denne kategorien.
- Den dannede lesben: Her finner man lesbiske quinder med høy utdanning, dannelse, god jobb og egen leilighet/villa. Disse liker også å ta i et tak for LLHs arbeide, mens andre igjen verdsetter feriereiser til fjerne land eller dannede samtaler over en flaske vin. Den lærde quinde vil gjerne tilhøre denne kategorien av lesber.
- Turlesben: Fjellturer, forkjærlighet for sure sokker, ryggsekker og kvikklunsj karakteriserer denne typen lesber. Ofte har de kommet ut av skapet i seneste laget og de er sjelde de røffeste i sengehalmen. Mellom 1/3 og 1/4 av alle 50-årige lesber tilhører nettopp denne kategorien. Dog dukker de som regel uventet opp på et par lesbiske sammenkomster vinterstid, når været er for dårlig til å bestige fylkets fjellheier.

Skål!

Ved midnatt bestilte vi drosje og fikk den til å sette oss av utenfor Checkpoint Charlie, hvor vi betalte oss inn og hygget oss stort et par times tid. Det var ikke mengder av kjente fjes der inne, for å si det pent, men vi koste oss sammen vi som var i følge, nøt noen glass med øl hver og ellers smugtittet på vakre mennesker som passerte bordet vårt til og fra bord-avdelingen på høyre side. Frøken Hildegunn svingte seg på dansegulvet noen ganger, dog ikke så meget som hun har for vane å gjøre. Ved 02.15-tiden bevandret vi oss mot torget igjen, hvor vi ble enige om å la våre veier skilles for denne gangen. Efter sist helgs ville nashspiel med påfølgende hukommelsestap ville jeg legge meg tidlig denne gangen, så naboen og jeg bevandret oss oppover mot Eiganes alene, tok oss en sigarett ved gravlunden og ønsket hverandre en god natt. Jeg rotet litt rundt i villaen før jeg la meg, men tror jeg var til sengs rundt klokken tre.

I dag har jeg ikke gjort så meget annet enn å handle matvarer på Prix, vaske mors hår og irritere meg over regnværet, som har preget værsituasjonen siden midt på dagen i dag. Hva som skjer i aften vites ennu ei.

Toril

torsdag 16. oktober 2008

Helseproblemer i kretsen rundt den lærde quinde

Godtfolk!

Bursdagsfeiring i går - helseproblemer i dag. Den lærde quinde lider i dag av skrantende helse, igjen, og denne gangen gir det seg utslag i ørhet og generell utilpasshet. Det er ganske så irriterende at helseproblemer atter skal vederfares den lærde quinde, men i dag ble jeg såpass utilpass tidlig på eftermiddagen at jeg måtte gå hjem før tiden for å få lagt meg nedpå i dobbeltsengen. Et par ganger følte jeg at jeg nesten skulle til å svime av mens jeg drev ved vasken for å rydde på lærerværelset og fremdeles - klokken 19.30 - kjenner jeg at det er et eller annet som ikke er helt som det burde være, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva som konkret vederfares meg. Jeg vurderer sterkt å oppsøke legen i morgen tidlig, men jeg får vel se an hvorledes helsen blir efter en god natts søv først. Jeg har hatt tilløp til lettere angina-anfall før, men dette kjennes mer ut som om det er noe i hodet, dog er det vel mest sannsynlig enten et virus, som herjer i skrotten, eller at jeg rett og slett er for sliten. Jeg er ikke lenger noen ungdom.

I familien til frøken Hildegunn er det også sykdom, ble jeg informert om i dag. Faren, som er i midten av 70-års alderen, er innlag på sykehuset med lungebetennelse og tilstanden skal visstnok gi grunn til bekymring. Om ikke det skulle være nok så er også min gode venninne, enkefru Tove Johs-Castell, sengeliggende med influensa-lignende symtomer. Det var en kvinnelig kollega av meg på skolen som fortalte meg dette i dag, da de egentlig skulle gå i teateret sammen i går, noe som naturlig nok ble avlyst.

Hvis jeg ikke blir meget verre til i morgen så kommer jeg nok med noen ord i dagen også da, men nu vil jeg bruke resten av aftenen til å hvile min skrantende og giktbrudne skrott, med det for øyet å komme meg på jobb i morgen.

Toril

onsdag 15. oktober 2008

Fredelig, men hyggelig feiring av 61-års dagen

God eftermiddag, nu midt i uken!

I går aften ble det en liten markering i stuen i anledning min 61-års dag. Min gamle mor på 88 år, min skallede nabo og min søster Anne-Grethe var med og gjorde aftenen litt ekstra hyggelig for anledningen. Jeg hadde på forhånd invitert naboen over på kaffe og kaker klokken 19, men at min yngste søster også skulle dukke opp i går var intet mindre enn en overraskelse. Med seg hadde hun en nybakt eplekake, som faktisk ennu var litt lunken. Den smakte fortreffelig. Selv hadde jeg bakt en banankake samt noen muffinser til kaffen. Min gode nabo hadde også med seg en liten gave til meg, en innpakket pakke med rød mikstur og papir til. Så absolutt omtenksomt og matnyttig. Vi 4 ble sittende og hygge oss i godt over to timer før min søster måtte reiste sørover mot Klepp igjen, men naboen ble sittende til nesten 21.30, før også han takket for laget. Virkelig hyggelig når folk kommer på besøk i anledning ens bursdag.

Tidligere på dagen kom det en pakke i posten til meg fra min søster Bente på østlandet. Hun hadde kjøpt en Unni Lindell-roman til meg, sikkert i håp om at jeg skal sette meg litt bedre inn i samtidslitteraturen - en typisk gave fra en lærerinde til en annen. I dag kom det en liten hilsen i form av en konvolutt med et kort og 200 kroner fra min søster Sissel, som også bor på østlandet. Hun skrev også et lite brev med kortet, hvor hun blant annet skriver at hun gleder seg til desember når vi atter kan sees i juleferien og hygge oss sammen over god drikke og god mat. Det ble også en aldri så liten markering i matfriminuttet på skolen i går, dog kun form av at jeg serverte sjokolademuffinser til kaffen, for de som måtte ha lyst på en liten godbit før eftermiddagsøkten satte inn. Skikkelige markeringer i kollegiet er det bare når noen fyller runde år, og heldigvis for det.

Jeg satt et par times tid og forberedte morgendagens undervisning efter jeg var ferdig med undervisningen i dag, før jeg gikk hjem. I morgen skal jeg nemlig ta fatt på de litterære periodene på 1800-tallet og starter med nasjonalromantikken, som var en litterær (og kunstnerisk) retning fra begynnelsen av 1800-tallet, som varte helt til den ble avløst av realismen rundt 1870. Navn som Wergeland, Bjørnson og ikke minst Asbjørnsen og Moe blir viktige å undervise om de kommende norsktimene. Det finnes naturligvis mange navn man kunne nevnt i forbindelse med nasjonalromantikken, men jeg kommer ikke til å tale om alle, men kanskje noen få til utenom de jeg nu nevnte. Nasjonalisme i blanding med romantistke tanker, skjønnhet, drømmer og tradisjoner er viktige stikkord, som jeg håper jeg klarer å få frem i undervisningen fra og med i morgen. Litteraturen i denne perioden var ofte preget av optimisme og fokus på land og folk, særlig ble litteraturen bevisst på det særegne for Norge, noe innsamlingen av norske folkeeventyr er et godt eksempel på.

Da jeg omsider kom meg hjem i dag laget jeg middag til mor og meg bestående av potetmos (fra pose) med kjøttkaker og hjemmelaget brun saus til. Det smakte fortreffelig. Før vi skal nyte en kopp kaffe om få strakser tenkte jeg at jeg kunne forfatte dagens innlegg i dagboken mens maten synker ned i magen og gjør plass til kaffe med noe godt til. I aften må jeg nok fortsette litt med forberedelser til resten av undervisningsuken, men jeg skal også få tid til å slappe av i sofaen samt legge meg senest 22.30. Jeg trenger meget søvn for tiden og helgens ville drikkegilde kan tidvis fremdeles kjennes på skrotten, i form av litt hodepine og røykhoste.

En god aften bedes eder alle og man takker for mange hyggelige hilsener i anledning gårsdagen på Facebook.

Toril

mandag 13. oktober 2008

Vilt drikkegilde med påfølgende hukommelsestap

God mandag!

Den lærde quinde tok en sykedag i dag, ene og alene grunnet fredagens drikkegilde, som gikk så vilt for seg at jeg måtte holde sengen resten av helgen. Jeg er fremdeles plaget av nervøse rykninger, hodepine og slapphet - mandag eftermiddag...

Vorspielet på fredag fant sted i leiligheten til min gode venninne, frøken Hildegunn, i Saxemarken her i Stavanger. De som ellers var til stede der var min skallede nabo, Jarlfrid, Turid, Nina, Elisabeth, Anki og Mats. Jeg hadde med meg en flaske med rødvin samt en skvett med hjemmebrent på lommelerken, intet mer fordi planen var å innta bare passelige mengder med alkohol denne gangen. Det som dog ikke gikk inn i den lærde quindes plan var at denne Mats-herren, en bekjent av flere av de tilstedeværende, hadde kjøpt en helflaske med tsjekkisk mint-vodka av en kamerat fra Tsjekkia, som visstnok for tiden oppholder seg i landet, og den hyggelige, unge mannen på 29 år spanderte velvillig bort vodka eftersom klokken begynte å nærme seg 23-24. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at jeg var den som inntok mest av mint-vodkaen hos Hildegunn, kanskje med unntak av herren selv, og da tiden begynte å nærme seg midnatt var jeg så bedugget at jeg måtte legge meg nedpå sofaen til Hildegunn.

Nu passer det seg faktisk med et nytt avsnitt i dagboken fordi det neste jeg nu husker er å våkne opp igjen på nevnte sofa og forskrekket innse at klokken nærmer seg to på natten... Den skallede samt Turid sitter også igjen i stuen til Hildegunn, men resten av gjengen befinner seg på dette stadiumet av natten nede ved kaien, hvor LLH-festen foregår. Jeg husker nu bare delvis hva som skjer, men vi reiser i alle fall til Eiganes og villaen for å fortsette der og mest trolig telefonerer Turid til frøken Hildegunn og informerer om dette fordi både Hildegunn, Jarlfrid, Mats og en annen herremann dukker opp i villaen omkring klokken 02.45. Ennu senere dukker også Anki opp, men hun forsvinner igjen før de andre, trolig fordi hun ikke orker å innta mer av det sterke utover natten. Mats drar frem vodkaflasken også efter de kom fra byen og den lærde quinde m.fl. begynner nok en gang å kaste innpå svart kaffe, vodka samt noget brunt brennevin fra naboens flaske, som også settes frem på bordet til allmenn benyttelse.

Nok en gang går det galt og undertegnede våkner opp igjen i sin egen seng i annen etasje nærmere klokken 10 lørdag formiddag - også nu uten et eneste minne fra herjingene mellom klokken 24-02 og fra omkring klokken 04 og utover... Det som gjør at jeg blir ganske så uggen og noget nervøs nu er at jeg befinner meg splitter pine naken i dobbeltsengen, noe som er meget uvanlig da jeg alltid sover med truse og nattkjole. Da jeg våger meg ned på badet noget senere på formiddagen finner jeg skoene mine stående ved vasken med stakken liggende ved siden av. Resten av klærne finner jeg til slutt igjen på soverommet, liggende på gulvet ved sengekanten. På dette stadiumet av lørdagen - omkring klokken 11-12 - er jeg totalt ødelagt, lider av migrene og røffe nervebesværligheter. Jeg husker at jeg har vett nok til å kaste innpå et glass med vann samt en ibux nu, men jeg blir ikke særlig bedre av det, men nervene roer seg noget efter en samtale med Hildegunn senere på eftermiddagen, hvor hun forteller meg at det var hun og Turid som la meg til sengs, og at jeg nok har vært oppe igjen senere selv og kledd av meg.

Frøkenen kan også berette at det var omkring klokken 05, muligens nærmere 05.30 at gjengen forlot meg. Jeg hadde visstnok herjet verre og hadde gått i gulvet inne i stuen intet mindre enn to ganger. Den ene gangen hadde jeg visstnok sklidd ned fra armlenet på den ene sofaen under en ivrig samtale med Turid og Jarlfrid. Hildegunn fortalte meg også at hun aldri hadde sett meg innta så meget av det brune og det blanke før; hun beskrev det som om det var vann jeg satt og kastet innpå fra et melkeglass, dog var det tsjekkisk vodka eller hjemmebrent, mest sannsynlig begge deler om hverandre. Jeg blir heldigvis aldri ugrei i fylla, ei heller hadde jeg blitt det denne gangen, fortalte Hildegunn (og jeg har også nu i dag telefonert Turid, som sier det samme), derimot hadde jeg snakket ganske så høylytt om alle mulige rare temaer, bl.a. hadde jeg snakket om Oldboy1944 og hvorledes jeg angret på ikke å ha besøkt han i sommer, også hadde jeg bablet i veg om hvor trist jeg var da mormor døde og om kongelige slektstavler osv. Det er meget skummelt å bli rammet av hukommelsestap efter inntak av sterkere saker. Det betyr kun en ting, nemlig at blodet har fått så høy promille at hjernen delvis går inn i hvilemodus, noe som kan være skumle saker. Mor var oppom meg et par ganger i løpet av eftermiddagen, blant annet serverte hun meg en suppe på et eller annet stadium, men jeg orket faktisk ikke å stå opp (med unntak av et par ganger på toalett) før klokken var omkring 19.30 lørdag aften og allerede ved midnatt måtte jeg legge meg igjen, og da sov jeg til klokken varr nesten midt på dagen søndag.

Søndagen ble også preget av fyllesyke, selv om den ikke var så ille som den hadde vært, dog ille nok til at jeg ikke orket å hente posten fra lørdagen en gang, men heldigvis gjorde mor det for meg. Jeg ble noget overrasket over å se at hele tre kjente personligheter hadde omkommet på veiene fredag og lørdag. En russisk skiløper ble påkjørt og døde fredag, mens den nazi-vennlige, østeriske politikeren Jörg Heider (58) kjørte av veien og døde på vei til morens 90-års dag lørdag morgen. I Norge omkom en kjent nederlandsk programleder i Lom-området, også dette på lørdag, i forbindelse med at bilen han satt i kjørte ut i en elv der oppe. Hans unge kollega på 26 år avgikk også ved døden i ulykken. Sannelig skjedde det meget trist mens den lærde quinde var mer eller mindre i koma.

I følge Hildegunn - den eneste jeg har talt med av de som beæret sjøhusene med sitt nærvær - var LLHs sammenkomst der nede meget gjennomsnittelig denne gangen, både med hensyn til hvem som var å se der og antall tilstedeværende. Hun svingte seg en del på dansegulvet sammen med noen lesbiske quinder (Jarlfrid inkludert) og kunne berette at både "Over There" og hennes fiende nummer en befant seg inne i lokalet, dog uten at hun fikk nærkontakt med noen av de. Hun savnet Bitten denne gangen, men ellers var det mange kjente folk der. Hun hadde også vært utenfor for å ta seg en sigarett en gang, men der var det som sild i tønne, så det hadde blitt med den ene gangen.

Grunnen til at jeg ikke orket å gå på skolen i dag skyldes for det meste at nervene var ugreie, men efter å ha inntatt et par valiumstabletter i dag er formen nu såpass bra at jeg regner med å kunne møte på post i morgen den dag. Forøvrig ønsker jeg mine lesere en god uke og håper ingen andre gjør opp igjen slikt et sinnsykt inntak av brennevin, som det jeg gjorde denne helgen.

Ps: I morgen passerer man 61 år.

Toril

fredag 10. oktober 2008

LLH-fest nu i aften

God eftermiddag!

Regner høljer ned og varsler om elendighet i aften, men det skal ikke stoppe den lærde quinde fra å beære festlighetene i regi av LLH der nede ved kaien med sitt nærvær. Man har allerede handlet inn en flaske med vin, i håp om at man da vil innta noget mindre mengder med hjemmebrent enn man vanligvis gjør. Før-festlighetene skal foregå i leiligheten hos Hildegunn nede på Saxemarken. Frøkenen mener selv at hun bor i hjertet av homo-miljøet da hun har intet mindre enn 4 andre skrive i nabolaget, men personlig synes jeg nu området hun bor i er noget kjedelig. Det er mest blokker og rekkehus der borte hos frøkenen, men så absolutt et fredelig område. Motorveien ligger forresten bare 50 meter unna, om hun skulle føle for å ta seg en sykkeltur der i fylla en gang. Skål!

Jeg har intet nytt å berette fra en heller kjedelig dag, så man får heller vente på neste innlegg, hvor jeg lover å referere fra festlighetene, og det til fulle. Skål!

Toril

onsdag 8. oktober 2008

Elendig vær vederfares Stavanger

God aften igjen!

Stavanger lider under særdeles kraftige regnbyger og mørke, triste skyer nu i aften. Slikt har det i grunnen vært i hele dag. Temperaturen ligger på omkring 12 grader, så det kunne vært kaldere, men det hjelper ikke stort når det er så vått at man kan ta med seg skurekosten ut og ta en dusj.

I følge sikre kilder bak Gotha-kalenderen skal prinsesse Beatriz Eugenia av Spania ha gått bort i forrige uke, 58 år gammel, til stor sorg for sin 88-årige mor. Prinsessen var ikke meget kjent for allmennheten - kun en fjern slektning av det det regjerende kongehuset - men dødsfallet gjøres likevel kjent som et kongelig dødsfall, med dertilhørende sørgeprosess. Den lærde quinde har skrevet en siste hilsen i Gotha-kalenderens sørgebok, som ligger ute på internettet.

Ellers har min gamle mor (på 88!) vært på telefonen med sin egen moster på nærmere 100 år i dag for å få siste nytt fra slekten på østlandet. I følge mosteren - min avdøde mormors eneste gjenlevende søster - var hun på besøk hos min moster på sykehjemmet på mandag. Dessverre lider nu mors 82-årige søster av såpass sterk Alzheimer at hun ikke lenger kjenner igjen sine nærmeste og hun har ikke lenger begrep om verken tid eller sted, så man får bare håpe at hun har det bra i den sinnstilstanden hun måtte befinne seg i. Mors moster, derimot, skal være i storslag, selv om hun nu bor i trygdebolig med daglig tilsyn. Når man orker ut av trygdeboligen for å besøke skrantende nieser betyr nok det at helsen er ganske så god, men hun sa selv til mor at hun bruker hjertemedisiner for tiden grunnet trange blodårer, dessuten hører hun litt dårlig for tiden, men synet og føttene er det ikke noe i veien med. Den gamle quinden var på besøk i villaen så sent som for 2-3 år siden. Skål for det!

Også i dag har det vært rolige forhold i villaen. Mor og jeg spiste pannekaker til middag og ellers har vi tatt oss intet mindre enn tre omganger med kaffe i løpet av dagen, men hva annet kan man ta seg til i slikt vær? Jeg driver også og leser litt for tiden, både i en roman og mer pensumrelatert stoff som norrøn litteraturhistorie, et emne jeg kunne vært støere i. I aften tenkte jeg å slappe av foran fjernsynet samt finne ensomheten i dobbeltsengen relativt tidlig da det uansett ikke er meget å sitte oppe efter i slikt ufyselig vær.

På fredag er det igjen LLH-fest! Den lærde quinde samt min skallede nabo er invitert til frøken Hildegunn klokken 19.30. Hildegunn og jeg skal ikle oss parykk for anledningen i håp om at ingen gjenkjenner oss med det samme. Festlig! Den skallede, som så absolutt kunne hatt gått av en parykk (eller en tupe) synes det blir for barnslig med den slags, men han skal bli med på festen. Jeg gleder meg stort allerede, to dager før drikkegildet går av stabelen.

Toril

tirsdag 7. oktober 2008

Rolig tirsdag på Eiganes

God aften!

Man er nu i ferd med å legge bak seg en rolig og fredelig dag i villaen. Mor og jeg har stort sett syslet med hvert vårt, bl.a. kryssordløsing, bakst av boller, sporadisk lesing også har vi fulgt litt med på fremleggelsen av statsbudsjettet, som later til å være relativt bra, efter mitt skjønn. Dagens største begivenhet må ha vært da tankbilen kom for å fylle opp parafindunken midt på dagen i dag. Det overrasket meg noget at tankbilen allerede skulle komme nu i dag, men det er godt for alt som er gjort. Hvis forholdene blir normale i vinter skal parafindunken holde hele vinteren igjennom. Jeg fyrer med strøm og ved i tillegg til at parafinkaminen står på i stuen, og jeg fyrer i grunnen bare opp den på de kaldeste dagene siden jeg også har en liten vifteovn jeg kan sette inn i stuen ved behov.

Resten av aftenen skal vies studier av Gotha-kalenderen. Dog skal jeg først få med meg 21-nyhetene på Tv2 sammen med mor. Tenkte at mor og kunne ta kveldsmaten ute i stuen mens vi bivånet nyetene. Jeg skal ta meg et knekkebrød med sild samt en eller to nystekte boller ved siden av. Det er ikke så usunt med boller til kveldsmaten, mener jeg nu bestemt, i alle fall ikke for en gangs skyld. Også blir det vel en kopp melk til før vi tar oss hver vår kopp med svart kaffe til bollene. Man nyter høstferien til fulle og slapper virkelig av nu i disse dager.

En god aften bedes fra Eiganes! Vennlig hilsen Toril

mandag 6. oktober 2008

Rapport fra villaen

God mandag!

Fredagen ble tilbrakt i selskap med den skallede og mor i stuen. Vi koste oss foran fjernsynet med kaffe og kaker samt sterkere saker ved siden av. Alle tre tok også et realt slag med poker utover aftenen, faktisk ble det så morsomt å spille om småpenger at selv mor ventet med å forlate oss til klokken hadde passert 23. Da vi ble alene - den skallede og jeg - ble det mer og mer hjemmebrent i kaffekoppen på den lærde quinde, men ikke mer enn at jeg klarte å svare relativt fornuftig da den skallede begynte å stille meg spørsmål fra et spørrespill, som vi ofte hygger oss med i festlig lag. Vi orket ikke å spille det på den skikkelige måten, spurte bare direkte fra kortene uten å flytte rundt på brikkene. En eller annen gang mellom klokken ett og to gikk naboen vel til sitt mens jeg ble sittende og lese litt i en roman mens jeg tok meg et par glass med brus for ikke å bli alt for redusert dagen derpå. Klokken var 02.42 da jeg la hodet ned på puten i min ensomhet i dobbeltsengen.

Lørdag nøt mor og jeg en real frukost klokken 10.45. Efter å ha inntatt en kopp kaffe attpå var vi på Helgøs matsenter og handlet inn matvarer til helgen, bl.a. en del kjøttvarer. Mor var virkelig sprek og gikk begge veier med rullatoren sin uten problemer. Til lørdagskvelden, som jeg ville skulle tilbringes i ro og mak denne gangen, kjøpte jeg inn god mat, fersk gjærbakst, spesialimportert kaffe fra Argentina, sjokolade og meget annet godt. Efter en snartur innom villaen for å få varene i hus, gikk mor og jeg en tur bortom gravlunden for å se til fars samt mormor og morfars graver. Da det var vel overstått kom vi oss til slutt vel i hus igjen og nu ble vi værende inne resten av helgen, grunnet at det begynte å bli ganske dårlig vær her i Rogaland.

Aftenen lørdag tilbrakte mor og jeg i tosomhet en god stund, men med kongelig dekket bord foran fjernsynet i stuen. Klokken 22 eller der omkring kom naboen over en tur og mor ble sittende og tale med oss en stund før hun måtte trekke seg tilbake til kammerset. Av alle merkelige ting fant naboen og jeg på at vi kunne sette på en film efterhvert, men først tittet vi på den første episoden i en ny norsk tv-serie, som kalles Hvaler. Filmen naboen rotet frem var en gammel Supermann-film fra en eller annen gang på 80-tallet, men jeg synes faktisk de filmene om den flyvende helten kan være noget festlige å titte på, så intet dårlig valg. Før vi la oss da filmen var slutt ble det spørrekort igjen, men også denne natten lå jeg i sengen i god tid før klokken rundet tre.

På søndag, midt under frukosten med mor, ble Eiganes-området rammet av tidenes tordenbrak. Det smalt så høyt at vinduene i villaen ristet og i stuen falt det ned et hvitvinsglass fra et stativ i den ene reolen. Det merkelige var at ingen av oss hadde hørt noen forvarsler til dette plutselige tordenbraket og etter dette braket kom det bare et par små brak, også var det ikke mer. Hadde jeg tittet ut vinduet før det smalt hadde jeg nok ant at noe var i gjære, for da jeg tittet ut efter smellet var det store mørke skyer over gravlunden og i retning sentrum. Regnværet fulgte på kort tid efter med diverse harde byger utover aftenen, men innimellom bygene var det nesten blå himmel. Merkelig. Søndagseftermiddagen brukte jeg til å vaske badet, gangen samt til å støvsuge kjøkkengulvet og stuegulvet. Ellers ingenting å berette om fra gårsdagen.

I dag måtte jeg på skolen for å gjøre unna en del forefallende arbeid, til tross for at det er høstferie for elevene denne uken. Dog skal jeg ta meg helt fri resten av uken og nyte livet til fulle. Min skallede nabo og jeg fant på å levere inn en odds-lapp i aften på kampen mellom Molde og Brann. Undertegnede foreslo å satse 20 kroner på seier til Molde, men den skallede mente at Brann er det beste laget og dermed gikk vi inn for uavgjort, nærmest som et slags kompromiss. Naturligvis måtte vi følge med i kampen, som startet klokken 19.00 i aften, og det ble særdeles spennende, selv for en quinde med mindre greie på fotball. Ved pause ledet Brann 2-0 og Molde hadde klart å dra på seg en utvist spiller, men hvem som greide å snu kampen totalt i annen omgang var nettopp Molde. I en stakket stund sto det 2-2 og oddsen var inne, men rett før full tid scoret Molde ennu et mål og drømmen om villa i Spania brast. Akk ja, man får da ta det som en røff lesbe og atter heve hodet. Skål!

Nu venter en god bok i sengen med en liten eggelikør ved siden av på nattbordet.

Toril

fredag 3. oktober 2008

Kåre Willoch 80 år i dag

God aften og skål!

Tidligere statsminister Kåre Willoch feirer i dag sin 80-års dag. Høyremannen, som var statsminister på 80-tallet og kjent for sine mange røffe dueller mot daværende Ap-leder (og periodevis statsminister) Gro Harlem Brundtland, har også de siste årene ytret seg politisk ved mange anledninger, selv om han offisielt sett nu har vært pensjonist i årrekke. Han var sønn av Haakon og Agnes Willoch og moren gikk i sitt 100. år da hun døde på midten av 90-tallet. I sine glansdager ytret han meget konservative holdninger og selv om han fremdeles taler riksmål, til stor glede for den lærde quinde, har har de senere årene moderert seg noget i sine uttalelser. Hans bror, Jan Willoch (1924-2001), var formann i Riksmålsforbudet. Eldstebror Erik Willoch døde i 1991, 68 år gammel. Hans farfar ble 80 år, farmoren ble 68, morfaren ble 73, mens mormoren (som døde i 1950) ble 88 år. Faren gikk i sitt 60. år da han døde.

I dagens Aftenposten hyller hans tidligere erkerival, fru Harlem Brundtland (69), jubilanten stort og later til å ha glemt de mange krangler i hine hårde dager. Den lærde quinde, som skal nyte sterkere saker med naboen i aften, kommer til å heve koppen med eggelikør til ære for x-statsministeren ved en passende anledning i aften.

Lærergjerningen gikk bra i dag. I heimkunnskapstimene lærte jeg elevene hvordan man lager fiskekaker og fiskepinner fra bunnen av, en kunst sjelden brukt i dag, men samtidig en viktig ting å kunne for de som måtte sette pris på matlagingens kunst foran det å kjøpe alt ferdiglaget. I norsktimen fortsatte vi med norrøn språk- og litteraturhistorie. Da jeg var vel hjemme igjen og hadde inntatt middagsmaten med mor - joikakaker med poteter til - hjalp naboen meg med å få på plass den nye parafindunken i stativet ved vedskjulet. Dessverre var denne dunken hakket mindre enn den forrige, men efter noget om og men fikk vi da satt den såpass fast at den ikke kommer til å blåse bort ved neste kuling-kast. Når jeg først drev på med parafindunken fant jeg også ut at jeg kunne blande sammen litt sagflis fra gammel ved med litt parafin, som jeg puttet oppi en bøtte. Den slags er godt å ha til å kaste inni jøtulen om vinteren for å få det til å ta fyr lettere. Meget lurt, om jeg så skal våge meg til å si.

Nu skal jeg slappe av med dagens avis på kjøkkenet, nyte en kopp svart kaffe med et stykke kake til og vente på at naboen dukker opp igjen. Toril

torsdag 2. oktober 2008

Sykdom i kollegiet

Riktig så god aften, lesere i alle verdenshjørner!


Sykdom blant mine kolleger gjorde at jeg fikk full dag bak diverse kateter nu i dag. De to syke lider mest trolig av det samme da både herren og quinden har vond hals, stygg hoste og lider av generell utilpasshet. Når kolleger er syke må naturlig nok vi som ennu har noenlunde helse, trå til og ta over timene til de sengeliggende, som visstnok også går på medisiner. Selv kastet jeg innpå to c-vitaminer i morges og ved lunsjtider tok jeg meg en real slurk fra lommelerken i håp om å knekke eventuelle virus som måtte prøve å angripe immunforsvaret mitt. Av erfaring vet jeg at både disse vitaminene og sterkere saker kan holde sykdom unna min giktbrudne skrott. Også skal jeg ta en tranpille når jeg kommer hjem.

I går var min skallede nabo og jeg ute på Forus hvor undertegnede gikk til innkjøp av en ny parafindunk. Jeg måtte ut med 1498 kroner for dunken, eller tønnen om man vil, så det var faktisk et aldri så lite innhogg i villaens budsjett, alt grunnet tirsdagens herverk, som mest trolig ble utført av noen ungdommer fra sentrum eller Våland. Her oppe på Eiganes finnes i alle fall ikke uskolerte taskenspillere, som intet annet driver med enn å ødelegge andres eiendom. Når jeg først var der kjøpte jeg også rensekost til parafinkaminen, mens både den skallede og jeg bestilte parafin. Den vil bli tilkjørt en eller annen dag i løpet av måneden. Vi kjørte også innom en bilforretning fordi naboen ville se etter noen lyspærer til Saaben. Han fant noen av lyspærene han lette etter, men ikke den mest spesielle, som som skal sitte i et av blinklysene.

I morgen skal naboen og jeg sette fast parafindunken i stativet ved vedskjulet. Først må vi få tømt den ødelage dunken og få den ned fra stativet. Ikke vet jeg hvor jeg skal gjøre av den, men det finnes vel et eller annet sted hvor de tar i mot slikt avfall, vil jeg tro. Det er sikkert en del liter igjen på den gamle også, men heldigvis så har jeg nok av kanner å fylle det over på. Forhåpentligvis klarer naboen og jeg brasene uten å bruke alt for meget tid og krefter på det. Utpå aftenen i morgen har vi i alle fall tenkt å slappe av sammen i stuen i villaen med god drikke i kaffekoppen. Noe kalas blir det ikke, men selv om mor er med og hygger seg sammen med oss betyr ikke det at vi ikke kan sprite opp kaffen, nemlig. Det blir vel kanskje tid til et slag poker eller en runde med spørrespill også...

Ellers har jeg vært på telefonen med min søster Bente i eftermiddag, uten at det var noen store nyheter fra den kanten, men en telefonsamtale med sin kjære søster er alltid hyggelig. Hun har forresten også sitt embete i skoleverket. Skål!

Toril
Site Meter