tirsdag 30. september 2008

Villaen utsatt for herverk

Godtfolk!

Nu er den lærde quinde noget arg. Da jeg kom hjem fra lærergjerningen i eftermiddag ble jeg møtt i entreen av mor som kunne fortelle at hun hadde oppdaget parafinlukt fra området rundt parafindunken ved vedskjulet da hun hadde vært ute for å hente inn posten midt på dagen. Det var ikke lett å se om det var lekkasje der siden det har regnet meget i dag, mente mor, men lukten var mistenkelig sterk. Jeg gikk selv ut igjen for å ta en nærmere kikk på dunken og kunne dessverre ganske raskt konstatere at det var et hull i parafindunken og at den nok hadde tømt seg for flere liter med parafin i løpet av dagen eller natten. Det som er ennu verre er at det ser ut som om det er skutt hull på den med et luftgevær eller lignende, en konklusjon min skallede nabo også står ved. Så ergerlig at noen bedriver den slags herverk her midt på beste Eiganes. Grunnen til at luftgevær-teorien er såpass sterk skyldes ikke bare det lille hullet i dunken, men også det faktum at en gjeng med tenåringer har drevet med lignende taskenspilleri tidligere i år, også det på Eiganes. I mai ble en bilist beskutt fra gravlunden og ripen i lakken ble en dyrebar affære, husker jeg. Ingen ble tatt for elendigheten den gangen heller. Skal prøve å finne kulen inne i dunken i morgen.

En ny parafindunk koster så alt for meget, men nu har jeg ingen andre valg enn å få med naboen ut på handel, og det i løpet av uken. Ute på Forus et sted selger de parafindunker for 1500 kroner, sier naboen, så det gjelder å komme seg ut dit, da. Slike dunker kan ofte koste 3000 kroner (eller mer), faktisk, men en såpass dyr dunk tåler ikke mitt lærerinde-budsjett, så man setter pris på at det er tilbud ute på det stedet på Forus, viss navn jeg ikke husker i farten. Pøbelskapen - jeg nekter å tro at dette var noe annet - fant sted på er noget uheldig tidspunk siden det nettopp nu i dag ble meget kaldt her i byen med bare 10 grader og regnbyger. Det er nettopp i slikt vær det er godt å ha en lunk fra parafinkaminen i stuen. Fyrer man opp i jøtulen inne på kjøkkenet blir det fort for varmt igjen, man har nemlig mest store vedkubber på lur for tiden, og de er best egnet når det blir skikkelig vinterkaldt med 0 grader og vind.

Skoledagen før dette ble oppdaget forløp heldigvis uten problemer. At det ulmer i kulissene på skolen lot seg ikke merke særlig nu i dag, dessuten var det naboens første arbeidsdag igjen efter sykemeldingene i høst, selv om han dog bare har vært aktivt sykemeldt de siste par ukene. I norsktimene underviste jeg i norrøn språkhistorie i dag, et tema som regnes for å være gørr blant elevene, samtidig som det vel er det temaet i norskfagets pensum hvor jeg er minst stø. Da må man bruke ekstra tid på forberedelser og kanskje støtte seg vel meget til lærerveiledningen, men om man bruker god tid og later som at dette er noe man kan meget om, så går det som regel like bra som om det var diktanalyse eller riksmål man underviste i. På lærerverelset ble den pågående økonomiske krisen diskutert under lunsjen i dag, dog uten at det kom frem noen revolusjonerende ideer. En kvinnelig kollega forbannet den høye renten på boliglånet sitt, mens en annen kollega - også av det kvinnelige kjønn - bekymrer seg for verdiene hun har plassert i Skagen-fondene. Hva som gjør at verdensøkonomien nu vakler og at det er tidenes bankkrise i USA (i alle fall den verste siden 1929), er det ingen som har noen klare svar på. Forskjellige "finanseksperter" - eller lurendreiere om man vil - kommer med forskjellige forklaringer. Heldigvis står villaen støtt på grunnmuren her oppe på Eiganes, og det hever man kaffekoppen for!

Jeg humrer over å se dagboksinnlegget fra søndag. Språklig sett har jeg skrevet bedre innlegg, dessuten ble det vel meget informasjon om den røffe Hildegunns påfunn, men man overlever vel et og annet innlegg av det slaget også. Jeg savner Oldboy1944' innlegg fra de påfunn han måtte finne på i helgene og ellers. Jeg får prøve å komme meg på gaysir igjen, dog gjennom en profil såpass diskre at redaksjonen ikke gjennomskuer meg igjen. Også gleder det meg å ha truffet igjen mine gode venninner fra "lesbiske lammeruller" på facebook. Der lever også temagruppen i beste velgående akkurat som en lignende en bød på meget moro fra tiden på gaysir. Ellers later jeg til å ha fått en beundrer i yngste laget, som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal få til å innse at 40 års aldersforskjell er 20 år for meget. Skål!

Har ellers sjekket ut når neste LLH-fest finner sted og det er først om halvannen uke. Så vet man det.

Toril

søndag 28. september 2008

Frøken Hildegunn testet ut nyinnkjøpt strap-on

God søndag og skål!

Den lærde quinde har nettopp lest 21 sider i Anne B. Ragde-boken, som hun tok seg for tidligere i uken. Dog er man såpass redusert efter nattens herjinger at man nu måtte ta seg en lesepause og da kan man jo forfatte dagens referat fra den galskapen, som fant sted i natt. Jeg sitter i skrivende stund og nyter en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent for å reparere helsen efter det noget røffe inntaket av sterkere saker i natt. Man har ingen andre planer for dagen enn å gjenvinne helsen såpass at man orker å stå bak kateteret i morgen. Hever forøvrig koppen for det som har vært en høyst vellykket helg.

Det har ellers hersket kaotiske tilstander innenfor kongehistoriker-standen i helgen efter at to russiske prinser med samme navn ble kunngjort avgått ved døden denne uken. Som skrevet i går bar de begge navnene prins Michael av det russiske fyrstehuset Romanov-Holstein-Gottorp. I dag fikk jeg telefon fra førsteamanuensis Birgitta Haga i Sverige, en kjent konge-historiker, som jeg har vært i kontakt med mange ganger, med forespørsel om jeg kunne undersøke hvorvidt det stemte at begge prinsene faktisk var døde eller om man her hadde med en navne-forveksling å gjøre da dødsfallet skulle annonseres. Efter å ha konferert med Gotha-kalenderen på internett ble jeg noget overrasket over å se at det også der var kunngjort at begge de to russiske prinsene var døde, henholdsvis i Australia og Paris. Dog var kildene uklare, så jeg fortsatte min ferd mot sannheten og kom over et diskusjonsforum hvor også begge dødsfallene ble debattert. Jeg telefonerte så til Tyskland, hvor professor Ernst Henkelein driver med slektsstudier relatert til Gotha-kalenderen og han mente bestemt at begge de to prinsene måtte være døde siden såpass mange kilder kunngjorde det, men også han har slitt med å finne dødsannonsene i avisene eller på internett. Dog ba hen meg telefonere en slektning av disse prinsene, lady Angelica Bell, som holder villa i utkanten av London og han ga meg hennes telefonnummer. For å gjøre en lang historie kort så har jeg dessverre ikke fått quinden på tråden ennu, men jeg tror nu faktisk likevel at begge prinsene må være døde. Slik en sorg som vederfares Romanov-dynastiet.

Så til kalaset. Min gode venninne, frøken Hildegunn, som bor i leilighet i Saxemarken, kastet alle hemninger i nattens mulm og mørke, til vill begeistring fra et intressert publikum. Kalaset i villaen gikk egentlig relativt rolig for seg før byturen, men det som ikke skjedde da, skjedde da den lærde quinde holdt nashspiel i villaen for 12 personer efter byturen. Klokken var omkring 23.30, muligens 23.45, da Hildegunn, Turid, Frits, min skallede nabo samt undertegnede tok drosje ned til sentrum for å gjøre byen utrygg. Først bevandret viss oss bortover Kirkegaten for å se om det var noget spennende som foregikk på Sting, men det var det ikke. Det var knapt nok folk der ved midnatt, så vi satte oss heller på benken ved Valbergstårnet noen minutter mens vi talte om løst og fast og jeg nøt en rød mikstur. Vi akkederte også noget om hvor vi skulle gå hen siden Sting var såpass folketomt, men ble til slutt enige om Hall Toll.

På veien ned til kaien skjedde det noe komisk. Naboens kamerat klarte å falle overende i en nedoverbakke - og det omtrent samtidig med at en ungdomsgjeng passerte oss i motsatt retning. Jeg vet ikke hvem som lo høyest - ungdommene eller den lærde quinde med selskap. Skål! På Hall Toll kom vi i kontakt med en gjeng gutter og jenter i 20-årene. Først lot de til å være heterofile alle sammen, men efterhvert viste det seg at en av jentene var viril på frøken Hildegunn, som naturligvis da tente på alle plugger. Det var også et par herrer, som var interesserte i disse jentene, men heldigvis klarte guttene å holde de plagsomme herrene på trygg avstand fra bordet vært.Bitten dukket forresten også opp mot slutten av oppholdet og ble med hjem til villaen på såkalt nashspiel. Det samme ble to av jentene og tre av guttene samt en annen kamerat av naboen i 30-års alderen fra et sted på Jæren. Sistnevnte påtraff vi ved en tilfeldighet i nærheten av torget.

I villaen ble det røffe tilstander utover natten - klokken var omkring 02.30 da vi ankom. Frøken Hildegunn, som allerede var i drøyeste laget bedugget, kastet innpå den ene pilsflasken efter den andre mens hun gjentatte ganger erklerte sin virilitet såpass sterkt at t.o.m. guttene måtte riste på hodet av galskapen. Til slutt tok hun, som seg hør og bør når hun herjer, av seg blusen og ble sittende med bare bh-en på overkroppen, så valkene disset når hun lente seg over efter nye ølflasker. Turids grovvitser ble reneste barnematen i forhold til Hildegunns frodige figur. Heldigvis beholdt hun bh-en på resten av natten, så vi slapp å se hengejurene nærme seg faretruende det klamme hakket. Skål!

Bitten på sin side var mest opptatt av "de skjønne guttene fra byen", som han kalte de tre flotte guttene i 20-årene. Dessverre for han fikk han ingen av guttene over i den filen han så desperat prøvde å få de over på. En av de ble dessuten ganske så opptatt med å kline med en av jentene til slutt, men den andre jenten virket faktisk klar for å la seg lede inn i galskapen av "tante Hildegunn". Jeg har sett Hildegunn i sving mange ganger og kan ikke annet gjøre enn å konkludere med at den som byr seg frem, den får også sex! Hildegunn spurte i alle fall om hun kunne få låne gjesterommet i annen etasje og forsvant derefter opp sammen med ungjenten. Turid og jeg var nu såpass bedugget at vi seriøst vurderte å spionere på galskapen gjennom nøkkelhullet, men det knaker for meget i trappen opp til annen etasje til at hadde kommet oss opp uten å ha blitt oppdaget, tror jeg, så det ble ikke noe av. Dog fikk jeg nu i dag det referatet fra Hildegunn som jeg håpet på med detaljer fra hva som foregikk oppe på gjesterommet og stikkordet kan være strap-on, uten at jeg vil skrive noe mer om den slags her og nu.

Klokken var i alle fall omkring 6 da vi avsluttet kalaset. Da hadde 4 av de 5 ungdommene samt Bitten allerede forlatt lokalet og vi andre orket heller ikke holde på lenger nu. Jeg husket å ta meg et glass vann før jeg sovnet, noe som sikkert reduserte hodepinen noget. Dette får holde for nu.

Toril

lørdag 27. september 2008

Klappet og klart til kalas i aften

God lørdag, godtfolk i fedrelandet Norge og dere som lever i utlendighet (men forhåpentligvis ikke i elendighet)!

Det ble værskifte på vestlandet i dag, efter 4 dager med strålende sol. Nu er det gråvær med en og annen regnbyge, men de store nedbørsmengdene har ennu ikke kommet inn over land. Jeg tok med meg min gamle mor på lørdagshandel på Helgøs matsenter nu i dag og vi fant både kjøttmat og fisk, som vi kjøpte inn for å bruke som middag over helgen. Alt i alt handlet vi inn matvarer og tobakk for 478 kroner, men mor betalte for gildet denne gangen. Vi leverte også inn en lottokupong, selv om det som regel er like bortkastet som å kaste pengene ned i dassen for så å trekke ned. Mors varierende helse forundrer meg stort om dagen. Jeg har ikke sett henne så sprek på lenge og man skulle ikke tro det når man nu ser henne i sving at hun hadde et hjerneslag for 6-7 år siden. I aften skal hun på middagsbesøk hos en venninne rundt de 80 år, som holder til i en leilighet på Tjensvoll. Min skallede nabo har elskverdig nok tilbydd seg å kjøre henne opp dit, men hun skal ta drosje tilbake til villaen, da.

Det skulle forresten tatt seg ut om den skallede også skulle hente henne. Mest sannsynlig har han promille når den tiden kommer fordi da er aftenens kalas godt i gang her i villaen. Jeg skal servere enkel fingermat til gjestene i aften. Det er hyggelig å kunne gjøre litt ekstra ut av sammenkomstene fra tid til annen, og Turid har lovet å bidra med noen hittil uleste grovvitser fra sin ringe og efterhvert så omfattende samling. Det blir også stas å kunne lytte til min egen samling av relativt nyinnkjøpte cd-er med Tina Turner, Cowboy-Laila og Loletta Franklin. Det er ikke umulig at man dukker opp på Sting eller Cafe del Mar i natt. Skål for det, her jeg sitter med eggelikør i koppen!

Det har også kommet meg for øret at Michael Romanov-Holstein-Gottorp har avgått ved døden, 88 år gammel, visstnok i Australia. Avdøde, viss evt. titler jeg er noget usikker på, var sønn av russiske Andrew Romanov-Holstein-Gottorp (1897-1981), en av sønnene til storfyrstinne Xenia, som døde i London i 1960. Xenia var på sin side tsardatter og moren var danskfødte Dagmar (1847-1928), dronning Alexandra av Englands yndligssøster. Det opplyses også at hans fetter, som heter Michel Romanov-Holstein-Gottorp, skal ha avgått ved døden dagen før, men her tror jeg nok det har skjedd en forveksling grunnet likheten i både for- og efternavn. Man kondolerer!

Her hjemme, bare et par gater unna villaen, har en 68-årig herre avgått ved døden, til tross for at hans far på utrolige 96 år fremdeles sitter åndsfrisk på et av byens sykehjem. Herren led visst av kreft i lungene, men det er så mot normalen at en sønn skal vandre hen mens faren lever videre. Mor synes det hele er uforståelig. Sist måned skjedde også et uventet dødsfall i nabolaget da en herre på nesten 85 uventet gikk bort, bare et år efter at moren på 106 døde. Man råder ikke over naturens gang, det er sikkert og visst.

Nu avslutter jeg for denne gangen og kommer tilbake med rapport fra festligheten i løpet av de kommende to døgn, avhengig av helsen. Skål!

Toril

fredag 26. september 2008

Konflikt i kollegiet

God aften og skål!

Gårsdagen forløp uten de store hendelsene. Lærergjerningen gikk bra, mens aftenen ble tilbrakt i rolige former sammen med mor og min skallede nabo, som satt hos oss og humret til Torsdagsklubben, som startet opp igjen på Tv2 i går. Selv synes jeg denne Otto Jespersen begynner å bli vel noget grov i kjeften. Man taler ikke styggdom om 103-åringer hvis man har noget vett i øverste etasje, altså. Ellers ble det så meget kaffe i går aften at jeg ikke fikk sove før nærmere halv ett, men det viktigste er at jeg kom meg opp i morges. Også har jeg visst dratt i gang en skikkelig røykedebatt i Rogalands avis, efter onsdagens innlegg mot at kommunen skal innføre røykeforbud i arbeidstiden for ansatte. Festlig at såpass mange hisser seg opp over at man er uenig i kommunens planer og ønsker å nyte sin rød mikstur i fred...

I kollegiet på ungdomsskolen pågår det for tiden en noget belastende konflikt mellom diverse sterke personligheter. På den ene siden har vi særlig den kvinnelige undervisningsinspektøren - kjent for sin bitterhet og sitt avholds-standpunkt - samt en kvinnelig lærerinde i slutten av 40-årene, som virkelig burde tas i skole hva angår folkeskikk. Sistnevnte kom fra en Randaberg-skole i november i fjor og underviser i spesialpedagogikk samt norsk for fremmedspråkelige, men nevnte quinde kan tidvis uttale seg såpass nedsettende om enkelte av sine kolleger at det grenser til det uansvarlige. At hun er skilt fra ektemannen og åpenbart har hatt konflikter også i Randaberg - hvorfor skulle hun ellers bytte skole? - burde hun ikke la gå ut over kolleger, men når man har en personlighet preget av humørsvingninger og alltid har noen å klage på, da blir det bråk. Inspektør synes å forgude dette kvinnemennesket og de kan rett som det er sees sittende inne på kontoret til skolens nestkommanderende og bedrive sladder av diverse slag.

I går toppet det seg i det en hyggelig lærerinde rundt de 30 - opprinnelig fra et annet land - som også underviser i norsk for fremmedspråkelige ved skolen (forøvrig kun i 60% stilling) ble direkte utskjelt av dette kvinnemennesket grunnet en uoverensstemmelse i forbindelse med hvordan nummer to velger å legge opp undervisningen sin. Jeg må si jeg ble ganske så paff da dette forferdelige kvinnemennesket påpekte at den yngste av de to ikke hadde nok utdanning til å skulle ha noen rett til å planlegge timene sine selv. Riktignok underviser de i samme fagfelt, men de har elever fra fullstendig forskjellige land å ta seg av, men yngstemanns utdanning fra hjemlandet er bare egnet for barnehage-opplegg, ble det påstått fra det annet hold. Jeg skal ikke gå inn på hvordan de to driver undervisning - skal sant sies så vet jeg ikke så meget om det heller - men det jeg vet er at den yngste av de to er meget flink i klasserommet og oppfører seg hyggelig ovenfor både elever og kolleger.

Som leder for den seksjonen hvor de begge tilhører tillot jeg meg å påpeke det i går - dog i ydykhetens navn - at en lærer egentlig burde feie for egen dør i stedet for å blande seg borti hva kollegene driver med, særlig når jeg vet at hun ikke er så godt likt fra før av. Hun skal alltid blande seg borti hva alle andre driver med og klager over det ene og det andre rundt klokken. I våres en gang fikk jeg selv høre det at jeg hadde så høyt sykefravære. Hva i alle himmelens navn har det med dette kvinnemennesket å gjøre? Og i august, bare dager efter at vi kollegene traff hverandre igjen efter ferien, klagde hun over at det hadde vært så vanskelig å finne parkeringsplass den morgenen og antydet at det var noen andre sin feil. Jeg håper hun selv jenker seg efterhvert, hvis ikke må jeg ta saken i egne hender, for hos inspektør (som sikkert klarer å vri historien til feil til rektor) er det naturligvis ikke godord å hente. Makan! Heldigvis er det flere av meg som har skjønt hvem som egentlig er problemet her.

I dag spiste mor og jeg en grandiosa-pizza til middag, ikke en heimkunnskapslærerinde verdig, men av og orker jeg ikke bruke tid på middagsmaten, dessuten er ikke den pizzaen så aller verst, heller. Kaffe har vi også rukket og drikke i eftermiddag, men nu er det nok snart tid for nok en kopp sammen med mor. Jeg har ikke undersøkt om det er noe spennende å titte på i aften, men NRK eller Tv2 pleier å ha en eller annen godbit mot helgen. Jeg tror ikke naboen kommer innom i aften siden han var her i går, men i morgen kommer han. Mor overrasket meg forresten da jeg kom hjem. Hun hadde nemlig vasket og ryddet på kjøkkenet så det var riktig så hyggelig å komme hjem i halv tre-tiden i dag.

Det er forresten ikke bare naboen som kommer på visitt i morgen. Som tidligere nevnt kommer også Hildegunn og Turid samt muligens en kamerat av den skallede. Det blir som seg hør og bør noget av det sterke på bordet da, men i aften blir det rolige forhold. Nu skal jeg lese litt i det nyeste SeogHør, som jeg kjøpte med meg på veien hjem, tenkte jeg.

Toril

onsdag 24. september 2008

Røff røykedebatt i Stavanger kommune

God eftermiddag!

For tiden pågår det en noget røff røykedebatt i Stavanger kommune. Det later nemlig til at kommunen seriøst vurderer å forby all røyking i løpet av arbeidsdagen for alle ansatte i kommunen - inkludert lærde quinder i skoleverket. Selv de som arbeider utendørs skal forbys å kunne ta seg en sigarett i grøftekanten efter lunsj, selv om det ikke skulle befinne seg andre mennesker i en radius på hundredevis med meter unna vedkommende. Naturligvis er både den skallede naboen og undertegnede i harnisk efter at vi ble informert om toskenskapen i går, og i dagens Rogalands avis har den lærde quinde skrevet sin mening om saken, hvor kommunen får sitt pass påskrevet, og det til gagns. I morgen forventer jeg svar.

Det som er så utrolig tåpelig med dette er at man også skal forbys å ta seg en velfortjent sigarett utendørs i sin egen pause, selv om pausen er ubetalt og altså er ens egen fritid. Det hele grenser til det skammelige og er nok et typisk eksempel på den idiotien og hjernedøde lammelsen som preger visse deler av byens politiske miljø. Dog vet nok ikke de styrende at de nu har lagt seg ut med en lærerinde og seksjonsleder, som er kjent for å vinne de saker hun engasjerer seg i. Kanskje kommunen burde gripe fatt i virkelige problemer - for de finnes de også - være seg politimangelen her i byen eller det å få tak over hode på de husløse, men neida; skjenkereglene og røykeforbud er det eneste som later til å prege kommunestyrets agenda for tiden. Skjerp dere, avholdstullinger!

Forutenom å engasjere seg i dette temaet har man naturligvis gjort sine plikter i klasserommet i dag. Jeg måtte også ta en time i engelsk for en kollega, som dessverre for tiden er sykemeldt. Heldigvis var det ikke allmøte i dag, så jeg var hjemme igjen i god tid før klokken var tre. Jeg fikk tid til å lage en skikkelig middag til mor og meg i dag bestående av stekt torsk med kokte poteter og raspede gulerøtter til. Vi drakk også vann til middagsmaten for ikke å ødelegge det sunne helhetsinntrykket, dessuten tok jeg bare en aldri så liten spiseskje med fett oppå potetene mine, men mor tok nok litt mer enn som så. En halvtimes tid senere - jeg hadde da allerede tatt oppvasken mens mor hadde tørket den - nøt vi hver vår kopp med svart kaffe med litt sjokoladekjeks til. I aften har jeg tenkt å la skolearbeid og forberedelser ligge og heller slappe av sammen med min mor i stuen og ved kjøkkenbordet, også skal jeg tidlig til sengs for å kunne våkne energirik og klar til dyst klokken 06.55 i morgen tidlig.

Både mor og jeg har forresten planer lørdag. Mor er invitert på middag hos en god venninne klokken 18.00 og når hun først er hos denne quinden pleier hun å bli borte en 3-4 timers tid. Selv skal jeg holde kalas den aftenen for den skallede naboen, Hildegunn og Turid, men Jarlfrid (som nok huskes for den huskestuen hun skapte sist helg) holder seg klokelig unna denne gangen fordi (som hun unnskylder seg) hun skal tilbringe tid med sin sønn. Vi kommer til å beære bylivet med vårt nærvær mot midnatt siden jeg har lovet mor at det skal bli tidlig ro denne gangen. Denne gangen tror jeg det kan friste med en tur innom Sting i håp om å påtreffe noen flotte kvinns...

En god aften bedes eder fra villaen!

Toril

mandag 22. september 2008

Haakon Lie runder 103 år i dag!

God mandag!

Ap-legende og tidligere partisekretær, herr Haakon Lie, feirer i dag sin 103-års dag med brask og bram i hovedstaden. Han ble født 22. september 1905 og var sønn av Andreas og Karen Lie. Faren, som var brannmann, ble 72 år. På grunn av farens yrke flyttet familien ofte på seg da Lie var barn. Moren, som var hjemmeværende, var den av foreldrene som satte pris på boklig lærdom og prøvde å få unge Lie til å studere juss, noe som dessverre ikke falt helt i smak hos den unge Lie selv. Moren, som døde på 50-tallet da hun var i begynnelsen av 80-årene, var en meget skrivefør quinde. Slekten Lie stammet fra Solør-traktene men det skal også ha vært finske aner ennu lenger bak i familiehistorien.

Haakon ble tidlig engasjert i arbeiderbevegelsen og oppnådde efterhvert meget innflytelse i Arbeiderpartiet, hvor han satt som partisekretær i årevis før han som 64-åring trakk seg tilbake i 1969. Han var mest kjent for sin røffe linje mot partiets venstreside og kommunister generelt. I alle år har Lie ment at Norge burde holde seg inne med USA og Storbritannia og har derfor vært noget kritisk til f. eks. den linje som SV har ført i sin politikk, men nu i dag mener Haakon at Aps samarbeid med SV (og Sp) har betydd meget godt for Norge som nasjon og at det nu er høyresiden man skal vokte seg for. Den spreke 103-åringen, som var gift to ganger, har i dag tre barn, hvorav en datter på 76 år er eldst i søskenflokken. Man hever kaffekoppen med oppspritet salviete og skåler for denne fantastiske herre, som fremdeles er skarp som få i øverste etasje!

Den lærde quinde har nu fullført mandagens undervisning med glans og sitter og venter på at potetene skal bli kokt. Mor og jeg skal nemlig spise kokte poteter og stekte leverkaker på lefse til middag i dag klokken 15.30. Vi er begge to meget glade i diverse kjøttmat på lefse, så vi anser dagens middagsmat som den reneste festmaten. Det skal med rette sies. Pliktene på skolen ble gjennomført uten store problemer i dag, men jeg kjenner at jeg holder på å få litt vondt i hodet nu så jeg må prøve å tenke på helsen min utover aftenen. Jeg skal sørge for å få i meg en halv liter med væske til middagsmaten og jeg har hele tre forskjellige typer smertestillende tabletter liggende, om det skulle blir verre enn det er. Heldigvis har mor det bra for tiden, noe som betyr meget for hvor meget eller lite jeg bekymrerer meg når jeg ikke er hjemme og kan se efter henne. Hun får dagene til å gå med enkel lesing, kryssord-løsing og telefonering til diverse bekjente og slektninger forskjellige steder i landet. Dessverre har hun blitt noget dårlig til beins efter at hun passerte midten av 80-års alderen.

Nu skal jeg ned for å ordne med middagsmaten. Noget senere i aften skal jeg forberede morgendagens norskundervisning. En god aften bedes eder alle!

Oppdatert kl. 22.50: Aftenens nyhetssendinger dekket grundig 103-års dagen, også fordi herren kom ut med en ny bok i dag, som han blant annet talte om på en pressekonferanse i dag. I aften var han gjest i Nrks debattprogram klokken 20.25, hvor han talte om sitt politiske liv samt ga noen råd om hva man bør gjøre for å bli en gammel mann. Spis blåbær, lød den oppskriften han selv har fulgt. Skål!

Toril

søndag 21. september 2008

Jarlfrid måtte på legevakten i natt

God søndag, lesere i alle verdenshjørner!

Det ble dramatiske tilstander i villaen i natt, jmf. overskriften. Den lærde quinde inviterte nemlig til kalas lørdagsaftenen og et realt kalas på beste Eiganes går sjelden stille og fredelig for seg. De tilstedeværende ved gårsdagens kalas i villaen var: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, den skallede, Frits samt Helge. De to sistnevnte er begge gode kamerater av den skallede, som i går trosset legens ordre og drakk en god del konjakk.

I går underholdt vi oss med spørrekort den halvannen første timen av festlighetene. Det er faktisk ganske så underholdende å teste ut hverandres allmennkunnskaper mens man kaster innpå sterkere saker. At alkoholen sløver ens sinn er det reneste vannvidd og intet mindre enn en usannhet. Jeg svarte så det sto efter da jeg fikk spørsmål i kategoriene "lett blanding", "kultur og underholdning", "geografi" samt historie. Naturligvis vant jeg over de andre, mens den skallede kom på tredje plass, efter Turid, som overrasket stort i går. Turid har aldri slått meg som et intelligent kvinnemenneske, men der tok jeg feil, så herefter skal jeg behandle quinden med noget mer ærbødighet. Hun visste til og med de mest håpløse bibelske spørsmål, så quinden leser kanskje bibelen når hun ikke frekventerer villaen?

Noget senere utpå aftenen, men før midnatt, fikk jeg endelig liv i cd-spilleren, som hadde voldt oss problemer tidligere på aftenen fordi den ikke ville fungere. Trolig var det bare en ledning som hadde vært løs. Med Sigøyner-cowboy i bakgrunnen steg også stemningen i villaen. Selv blandet jeg 50/50 og bare unntaksvis måtte jeg skylle ned den sterke smaken med noen pils-slurker fra en av Hildegunn og Jarlfrids utallige ølflasker. Det er alltid så god stemning når den faste gjengen samles hos meg. Det går gjeteord om det gode miljøet og det heftige inntaket av hjemmebrent her oppe langt inn i byens skeive miljø, selv om sikkert bare en 20-30 homofile og lesbiske personer faktisk har vært innom her de siste 10 årene, og det må da være minst 500 av oss i vår ringe by?! Forutenom de kalasene jeg holder er det vel bare Oldboy1944, Hildegunns fiende nummer en og Verven-gjengen, som kan sies å holde nesten like ville sammenkomster for skeive personer, og selv har jeg ennu ikke hatt æren av å teste ut noen av disse sammenkomstene da jeg ennu ikke har fått invitasjon. Vi diskuterte faktisk ganske så gjennomgående de forskjellige vorspiel-steder under gårsdagens kalas. Forutenom nevnte personer så er det også en kjent sak at følgende personer tidvis holder noget røffe sammenkomster i vårt lille miljø: Anki, Elisabeth, Heidi, Morten, Einar, Arne Morten, Kristian samt en eller annen tulling ved navn Eirik (kilde: kalasets tilstedeværende ved grundig eftertanke). Den skallede har vært hos både Einar og Eirik, mens Hildegunn har beæret samtlige nevnte quinders vorspiel med sitt nærvær. De resterende navn var det Helge som kom opp med og hans kunnskaper om homofile personligheter under 40 år her i byen er uten sidestykke, men slik blir det vel når det eneste man sikler efter er nettopp lammekjøtt. Skål for det!

Det ble efterhvert enighet om at vi ikke skulle gå på byen i natt og det var i grunnen like greit siden det stort sett ikke skjer så meget der nede i sentrum uansett. Frøken Jarlfrid kranglet grusomt på telefonen med en quinde, som mente å vite at Jarlfrid hadde prøvd seg på damen hennes, utover natten. Dette kvinnemennestek - hun var visst 37 - ringte henne opp igjen på mobiltelefonen gang efter gang, til tross for at både Jarlfrid selv og Hildegunn ba henne gå og holde hodet i dasskålen til det ble stillstand. Jeg tror vel egentlig at det kan ha vært en smule sannhet i beskyldningene, men å holde på som en hormonell tenåring på telefonen tar seg uansett ikke ut. Det ble i alle fall bestemt at de skulle møtes ved gravlunden for å gjøre opp uenighetene, til tross for advarsler både fra Turid, min skallede nabo samt undertegnede. Hildegunn fyrte bare opp under opplegget i håp om å få seg en røff slåsskamp, tror jeg, men hun lo ikke like meget da konfrontasjonen tok en dramatisk vending. Selv var jeg også noget bedugget på dette stadiumet av natten. Først lot det ikke til å bli noe av det hele, men så efter nesten en hel times venting ringte telefonen til Turid igjen og da sto hun klar ved en av gravlundens grinder. Maken til galskap!

Vi gikk ut alle mann for å bivåne opptrinnet, som for det meste foregikk på munnhuggeri-nivå, men plutselig dro kvinnemennesket frem en kleshenger i tre og slo til Jarlfrid så blodet rant fra det ene øret. Det var da Hildegunn tok for seg den voldelige og dyttet til henne så hun var nær ved å gå i bakken. Derefter snudde hun og gikk fra åstedet mens hun serverte både Jarlfrid og Hildegunn noen mindre hyggelige skjellsord. På kjøkkenet stelte jeg øret hennes med bomull og pyrisept, men det var såpass stygt at naboen fant ut at det var best å få henne til legevakten i en drosje. Frøken Hildegunn ble med som følgesvenn. Slik en elendighet som vederfares oss lesbiske quinder over 40 år. Heldigvis gikk det så meget bedre enn man hadde trodd og efter bare halvannen time var begge to tilbake, Jarlfrid med et stort plaster over øret og to paracet i lommen. Jeg fikk et kortfattet referat fra behandlingen før vi begynte å kaste innpå alkohol av diverse slag igjen.

Nærmere 4 på morgenkvisten ble Hildegunn telefonert med forespørsel om villaen var åpen for en gjeng med damer som trengte et sted for gruppesex, men da satte jeg foten ned, til tross for at en av damene skulle være en venninne av Hildegunn. Man deler da villaen med sin mor, så da så. Også ringte denne ungdommen, som heter Tommy, og lurte på om han og Kristian kunne komme oppom fordi det efter-kalaset de egentlig hadde tenkt seg til hadde kokt bort i kålen. Dog kom de aldri opp, men hva som skjedde med ungdommene mellom sentrum og her er og forblir en gåte. Mest sannsynlig fant de noe mer interessant enn en villa med giktbrudne quinder og skallede menn mellom 40 og 60 år. Frits og Helge forlot villaen omkring 4.30 i morges, mens den skallede gikk hjem en halvtimes tid senere. Jentene ble sittende igjen til klokken var omkring 6 før de ikke orket mer alkohol og sladder.

Da gikk også jeg og la meg og sov til klokken var omkring 11.45 i formiddag før jeg omsider sto opp og fikk i meg et knekkebrød med sild og et glass kulturmelk. Eftermiddagen forøvrig - nu er klokken snart 17.15 - har ikke bydd på meget å skrive om. Jeg har stort sett bare slappet av foran computeren her oppe med litt reperasjons-likør i en kaffekopp og rød mikstur i overkommelig nærhet. Også var jeg flink og drakk 3 dl med vann for ikke lenge siden. Skål for det!

Ydmykt, Toril

lørdag 20. september 2008

Studiet av verdens super-hundreåringer går sin gang

God lørdag eftermiddag, godtfolk!

Studiet av verdens super-hundreåringer, altså personer over 110 år, går sin gang i villaen. Den lærde quinde er en av flere bidragsytere i registreringen av personer på 110 år eller mer rundt omkring i verden. Den lærde Robert Young, USA, har hovedansvaret for prosjektet og samler meget data på sin hjemmeside for disse seiglivede personer rundt omkring i vår ganske verden. For tiden prøver man å finne ut om disse oldingene har klart å overføre sine gode gener på sine avkom, et meget tidkrevende arbeid.

Sarah Knauss (1880-1999) fra Pennsylvania, USA, var 119 da hun døde. Hennes eneste datter, Kathryn Sullivan (1903-2005), ble 101 og kan vel sies å ha arvet en god del av morens gode gener. Elizabeth Bolden (1890-2006) - 116 år da hun døde - overlevde 5 av sine 7 barn. Datteren Queen Esther Rhodes (1917-2007) døde året efter moren, 90 år gammel, mens den siste gjenlevende datteren nu er 88. Elizabeth hadde en sønnesønn på 77 ved sin død. Marie-Louise Meilleur (1880-1998) fra Canada hadde blant annet en 90-årig datter ved sin død. Hun het Gabrielle Vaughan og gikk bort i 2004, 96 år gammel. Bettie Wilson (1890-2006), som ble 115 år, hadde to døtre samt en sønn; Eunice McKinney (1914-1992) og Inez Ford (1917-2001) overlevde ikke moren, men sønnen lever ennu, 98 år gammel. Døtrene ble 77 og 84. Susie Gibson (1889-2006), også fra USA, var hele 116 da hun døde, men hennes eneste sønn ble bare 70 år. (Han døde i 1987).

Et meget interessant tilfelle er Maud Farris-Luse, som hadde rundet 115 da hun døde i mars 2002. Av hennes 7 barn ble ingen over 82 år og kun den yngste datteren (som også nå er død) var i live ved morens bortgang. Mauds egen mor ble 87, morfaren ble 85 og søsteren (som døde i 1984) ble 99. Hvorfor ingen av barna ble over 90 år med en såpass sterk mor, er for tiden en av de ting som undersøkes i håp om å få noget mer klarhet i hvordan gener overføres.

Man har også studert Delvina Dahlheimer (1888-2002) fra Minnesota, USA, som ble 113 år. Hennes egen mor ble 100 år, mens søstrene ble 96 og 100. Delvinas ektemann ble 85, men hans far igjen ble 95 og søsteren lever ennu, 113 år gammel. Delvinas to døtre ble 92 og 83, mens en sønn ble bare 74. Dog lever ennu 4 av Delvinas sønner og de er i alderen 95 til 83. Skål!

Ivrig i studiene til tross, man har også utført diverse huslige sysler i går og i dag. Både teppebanking, støvsuging og skift på sengene har stått på agendaen. I skrivende stund sitter mor i telefonen på kammerset, sikkert i en samtale med sin søster på 78 år, hvis det da ikke er en av mine søstre som hun har telefonert. Både Sissel og Bente holder til på østlandet, så det blir en del telefonering over fjellene. Selv sitter jeg nu og slapper av med en kopp svart kaffe samt en sigarett og gleder meg til i aften. De tre frøkener, den skallede samt to kamerater av han har meldt sin ankomst mellom klokken 20 og 21 i aften. Det blir hyggelig! Jeg har også vært på Prix og handlet inn til aftenen samt matvarer generelt, siden det var relativt tomt i både kjøleskapet og fryseren i dag. Det ble 401 kroner for det jeg kjøpte.

I går aften skjedde det ikke noe spesielt i villaen. Mor og jeg slappet av foran fjernsynet i stuen med enkle kaker på bordet og svart kaffe i koppene. Vi så på danseprogrammet hvor kjendiser morer seg også så vi på et underholdningsprogram på NRK mens vi ventet på resultatene fra dansen. Heldigvis gikk Hanne Krogh videre, men hun måtte danse opp igjen på slutten for å redde seg i land. Personlig synes jeg hun danset glimrende. Man må ikke glemme at hun har en skadet hånd og da blir dansen straks noget vanskeligere å gjennomføre. Fikk forresten også telefon fra Sylfrid Faukstad i går - lektor og Ibsen-ekspert - angående om jeg har mulighet til å bidra på et heldagskurs for norsklærere her i byen senere i år. Jeg lovet å tenke på det til over helgen og har ennu ikke bestemt meg. Jeg har vært på lignende opplegg i nevnte quindes regi før, blant annet sammen med enkefru Tove Johs-Castell, men nu i år har jeg dog mer å henge fingrene i på ungdomsskolen, så man får tenke litt igjennom ting før man avgjør noe.

Byens biskop, herr Baasland, er fremdeles sykemeldt efter penge-skandalen, som har rystet bibelbeltet den siste tiden. Han og hustruen skal visstnok skylde godt over 40 millioner kroner til diverse personer fra det kristne miljøet og han har for lengst slått seg selv konkurs. Det er sønnen, visstnok en hemmelig gambler med meget uflaks, som er roten til elendigheten. Enden på visen vites ennu ei, men ryktene skal ha det til at en avgang kan finne sted i vinter. Tiden vil vise.

Gleder meg ellers til å kunne konstatere at Haakon Lie har rundet de 103 år, førstkommende mandag. Neste høst kommer det også ut en biografi om Ap-kjempen, som egentlig har vært pensjonist i nærmere 40 år nu, men som fremdeles følger ivrig med i dagens politiske bilde og fremdeles kontakter ministere når han føler at et godt råd er på sin plass. Skål for en fantastisk feiring!

Toril

torsdag 18. september 2008

Noen ord før sengetid

God aften, eller kanskje jeg burde si god natt!

Nu sitter jeg og nipper til en kopp med eggelikør mens jeg omsider kan hvile min noget giktiske skrott. Jeg er i ferd med å legge bak meg en lang arbeidsdag i Stavanger kommunes tjeneste. Efter dagens lærergjerning gikk jeg hjem og laget middag til mor og meg, men i aften måtte jeg avgårde igjen for å avhjelpe en noget uheldig situasjon på Tasta bydelshus, hvor det arrangeres ungdomsklubb et par dager i uken. Tidligere på dagen anmodet rektor oss - på vegne av klubbestyrer - om en eller annen hadde mulighet for å steppe inn på bydelshuset et par timers tid i aften fordi intet mindre enn tre av de som vanligvis arbeider der når det er klubbaftener, var syke i dag. For strevet ble vi lovet 300 kroner og siden ingen andre lot til å la seg friste, så takket jeg ja til å gjøre det, men bare for denne ene gangen. Det gikk faktisk over all forventning og det eneste jeg gjorde var å holde ungdommen under oppsikt mens de koste seg med diverse spill, dans i discoteket samt hygget seg ved bordene rundt klubbens kiosk. 300 meget lettjente penger, som naturligvis skal gå i drikkekassen her i villaen. Skål!

Naboen kan jeg også si noen ord om. Han er nu meget bedre i foten og kan snart begynne å gå på den igjen, selv om han nok kommer til å bruke en krykke en stund til. Han skal i alle fall kaste den ene krykken før helgen, berettet han for meg nu i dag. Dog skal han fremdeles være aktivt sykemeldt en viss tid. Mor har det også bra for tiden. Man skulle ikke tro at hun vil kunne runde 89 år før året er omme, men så ble da også mormor innpå 102 år før hun la i hop.

Nu er det sengetid for avdankede lærerinder i livets høst.

Toril

tirsdag 16. september 2008

Pliktene i skoleverket tar det meste av min tid denne uken

God aften og skål!

Jeg sitter i skrivende stund og nyter et aldri så lite glass med eggelikør, noe jeg så absolutt synes er høyst fortjent efter to dagers slit blant ungdommer i skoleverket. De to første dagene av uken har vært slitsomme med undervisning, planlegging av undervisning, møte og papirarbeide ved den seksjonen jeg styrer i år. Jeg er faktisk rett og slett sliten efter to lange dager hvor jeg ikke var hjemme igjen før ved 16-tiden og da venter som kjent huslige plikter som tilberedelse av middag, stell av mor på 88 år, oppvask og annen vask og rydding. Det ble ikke bedre av at en kollega i 60% stilling ble sykemeldt ut uken i dag efter en heller dramatisk hendelse i går eftermiddag. Mellom ett og to en gang i går besvimte vedkommende mens hun satt i sofaen på lærerværelset og skled ned på gulvet - det foran sjokkerte kolleger. Jeg var heldigvis ikke selv vitne til hendelsen, men enkelte av mine sartere kolleger ble helt skjelvne efter å ha bivånet det som så meget dramatisk ut. Vi vet fra før av at vedkommende lider av en merkelig sykdom som gjør at blodtrykket plutselig og uten forutgående varsel kan falle dramatisk for så å stabilisere seg av seg selv igjen, men dette var første gangen noe slikt skjedde med henne mens hun var på post. Dessuten var det visst et av de røffere anfallene hun har opplevd, kunne hun selv berette oss da hun kom seg igjen, og hun stoppet å puste i innpå en 10 sekunders tid. Sykdommen har gjort at hun hun har arbeidet deltid en del år nu samt at hun må trene ganske så hardt fordi legene tror at sterke muskler i føttene kan være gunstig for blodtrykket. For mitt vedkommende har jeg blitt pålagt å ta en av timene hennes i samfunnsfag i morgen.

Efter dagens undervisning hadde vi både allmøte samt en halvtimes seksjonsmøte, som jeg ledet. I seksjonsmøte tok vi opp en del småting omkring bruk av computere i undervisningen - herunder bl.a. hvorledes man skal forholde seg til nye retteprogram i word - dessuten hjalp jeg og andre de som trengte enkel veiledning i forhold til hvordan norskundervisningen kunne gjennomføres og senere bedømmingen i forbindelse med et skoleprosjekt som skal startes om ikke så lenge. I allmøte tok ledelsen blant annet opp problematikken omkring skolemelkordningen (som jeg ikke skal gå inn på i detaljer her, men problemer har det altså vært i forhold til bl.a. levering og at melken har kommet frossen), det ble informert om planlagte innkjøp av nytt teknisk utstyr til klasserommene (bl.a. sårt efterlengtede prosjektorer) og det ble informert om hvorledes timene til våre to sykemeldte kolleger skal dekkes inn. Dessuten ble det tatt opp litt omkring budsjettsituasjonen generelt og planer om oppussing av sløydsalen.

Min søster Anne-Grethe, som er bondekone på Jæren, var innom mor og meg en snartur i aften, men tok seg knapt nok tid til en kopp kaffe i løpet av den knappe timen hun satt ved kjøkkenbordet. Hun hadde vært en tur på IKEA og tenkte at hun kunne stikke innom for å hilse på siden det var lenge siden sist. Hyggelig av henne. Også telefonerte frøken Hildegunn for å referere fra helgens utskeielser samt for å høre om jeg har lyst på besøk igjen til helgen, men til det svarte jeg at jeg ville se an formen til fredag først, men at jeg lovet å telefonere henne før lørdag. Den quinden lever virkelig livets glade dager. Foreldrene gir henne såpass med lommepenger at hun i snitt kun tar et par ekstravakter på et sykehjem i løpet av en hel uke.

Ellers ser jeg at Haakon Lie vil kunne feire sin 103-års dag over helgen. Maken til alder!

Ydmyk hilsen fra Toril

søndag 14. september 2008

Vill festing siden fredag aften i villaen

God mandag aften, ærede lesere, og signe været!

Beklager at det har gått noen dager siden forrige dagboksinnlegg her i min ringe blogg, men nu kommer det referat fra helgens ville inntak av starkere saker, så hold dere fast!

På fredag ble det - på meget kort varsel - bestemt at Hildegunn skulle komme opp til villaen fra leiligheten nede på Saxemarken sammen med to lesbiske venninner, som hun hadde besøk av fra hovedstaden. Jeg telefonerte Turid og ba Hildegunn informere Jarlfrid også gikk jeg innom naboen med bud om kalaset, som sto for døren. Ofte så blir det man tar på sparket her i livet minst like vellykket som det godt planlagte. Det skulle i alle fall vise seg å bli en utrolig hyggelig aften og natt i alkoholens tegn fredag/lørdag. Skål for det!

De to gjestene frøkenen fra Saxemarken tok med seg het Sylvia og Tone og kom fra Oslo eller der omkring. De var bare på besøk i Stavanger i helgen og Hildegunn mente at de ville få mest ut av besøket ved å oppleve et typisk villa-kalas oppe på Eiganes. Som (nesten) alltid ble det meget hyggelig hos meg utover aftenen. Vi spilte brettspill - for det meste spørrespillet geni samt en hjemmelaget variant av kortskalle - mens vi inntok drikkevarene med god musikk i bakgrunnen. Jeg synes det kan være spennende å spille brettspill, poker eller more seg med enkle drikkeleker når jeg holder kalas i villaen, fordi det kan bli kjedelig om man ikke finner på noe annet utenom drikkingen også. Sylvia ga den skallede og meg tøff konkurranse i geni, men det ble til slutt den skallede som vant. Jeg kom på tredje plass, denne gangen. Det gikk en stund før jeg helt fikk taket på hvorledes de to Oslo-quindene kjente hverandre, men til slutt fikk jeg ut av Sylvia at de hadde vært sammen en gang i tiden, men at de nu kun var gode venner. Hyggelige begge to og virkelig spennende med nytt blod i stuen.

En tid efter midnatt havnet vi på byen alle sammen, men denne gangen på et utested hvor den lærde quinde aldri før har satt sine bein. Sting ble faktisk foreslått som et egnet sted å beære med vårt nærvær, men Turid og Jarlfrid fikk for seg at vi trengte noen nye omgivelser å boltre oss rundt i, og således havnet vi på Champs alle mann, et utesed ikke så alt for langt unna kaiområdet i sentrum. Det var ikke mange vi talte noe særlig med der inne, men et kvinnfolk fra Ullandhaug samt en thai-dame var ganske så utagerende i sin væremåte der de satt ved baren i lange tider, og slike personligheter blir det jo alltid kontakt med når den lærde er ute med frøken Hildegunn og de andre. Den thai-damen var også bifil, men var mest interessert i det heterofile kvinnfolket fra Ullandhaug, dessverre, selv om alle andre så at det ikke var gjensidig. I alle fall hygget vi oss en god stund alle sammen før Hildegunn og hennes to bekjente forlot stedet til fordel for noe annet. Turid, Jarlfrid, den skallede og jeg ble sittende igjen til klokken var omkring to - omtrent en halvtime lenger enn de andre - før også vi fant det fort godt å bevege på oss. Vi vandret hjemover til Eiganes, hvor vi holdt nashspiel til klokken passerte 5 på morgenkvisten. Skål for det!

Lørdagen bød også på festligheter, selv om man denne gangen ikke gikk ut på byen. På dagtid skjedde det ikke noget verdt å berette om (stikkord for spesielt interesserte: prix-tur, støvtørking, matlaging, avslapping), så da hopper jeg rett og slett til aftenen. Den skallede og en kamerat av ham kom på besøk for å spille poker litt over klokken 19. Min gamle mor ble også med en stund, men hun ble trøtt og forlot oss før 20.30. I 21-tiden (eller muligens nærmere kvart over) ringte det på døren og der sto frøken Turid smilende og lurte på om det passet at hun stakk innom. Hun hadde vært i sentrum en tur for å hente hanskene sine, som hun hadde lagt igjen på Champs dagen før, og fant på at hun skulle sjekke forholdene oppe hos meg før hun reiste tilbake til Sandnes. Dermed ble vi en liten gjeng der vi satt og hygget oss med poker utover aftenen. Den skallede bydde alle sammen på brunt brennevin - brandy denne gangen, ikke konjakk - og jeg serverte kaffe (naturligvis med en skvett hjemmebrent oppi for de som ønsket det, undertegnede inkludert). Det ble således promille i blodet ganske så fort lørdags aftenen også, selv om vi opprinnelig hadde planlagt en rolig aften, kun med pokerspill.

Turid, som egentlig hadde sagt at hun skulle være med sin mor den aftenen, fikk lånt telefonen min og telefonerte moren for å informere om at hun ble værende i Stavanger utover aftenen. Selv om det "bare" ble oss 4 utover aftenen og natten - Turid, den skallede, den skalledes kamerat Frits og undertegnede - hadde vi det så hyggelig at vi ikke avsluttet før klokken var nesten 4 på morgenkvisten. Den slags hever man glasset for og skåler! Nu avsluttet vi poker-opplegget før midnatt, altså, og lot den gode samtale samt god musikk (på et akseptabelt volum) dominere resten av tiden vi hygget oss. Med Hildegunn på betryggende avstand skjedde det ikke noe for historiebøkene denne natten, men nok et godt minne fra en hyggelig aften er lagret i øverste etasje. Samtalen gikk om så mangt, men vi var en del innom emnet "snodige homofile og lesbiske karakterer i byen". Frits fortalte at han hadde vært omringet av galskap en gang han hadde beæret søndagskafeen med sitt nærvær en eller annen gang i høst (eller var det under skeive dager???). For det første hadde et kvinnemenneske i 40-årene - med den obligatoriske lesbe-klippen - holdt munndiareen gående fra han kom til han forlot stedet. På hans annen side hadde det sittet en bestemt, noget merkelig herremann fra skolevesenet og diskutert hvorvidt Elvira55 var ekte eller ei. Over bordet hadde det oppholdt seg intet mindre enn to snodige lesbiske quinder, hvorav den ene skrøt av sin karriere innen avløseryrket, mens den andre var kunstner og full av vittigheter om både den ene og den andre. Akk ja, man er en del av et fargerikt, skeivt miljø, i alle fall. Skål for det!

I dag har jeg gjort mine plikter i skolevesenet, så nu er jeg trøtt og sliten efter all festingen og efter dagens undervisning, så jeg tipper at jeg kommer til å finne ensomheten i dobbeltsengen ganske så snart, selv om klokken ennu ikke er 19.30.

Toril

onsdag 10. september 2008

Tre norsktimer i dag, men helsen streiker igjen

Ærede lesere!

Nu sliter jeg med helsen igjen, efter bare en dag med en fullkommen helse; irriterende til tusen. Herre min store Jeremias, vis nu barmhjertighet ovenfor en lærd quinde! Til tross for et tungt hode og sår hals, som jeg har prøvd så godt jeg kan å dekke til med et skjerf i dag, har jeg gjennomført tre timers norskundervisning med to forskjellige klasser i formiddag og i eftermiddag. En kollega av meg ga med to piller med c-vitamin i formiddag i håp om å knekke ondskapen ved roten. Nevnte kollega beordret meg dessuten til å kjøpe inn appelsinjuice samt c-vitamin-piller, som må inntas i store mengder utover eftermiddagen og aftenen. Som sagt så gjort. Da jeg ankom villaen i halv tre tiden kastet jeg innpå ytterligere to piller med c-vitamin, som jeg svelget ned meg et glass appelsinjuice.

Forøvrig nøt mor og jeg fiskegrateng til middag i dag, som jeg serverte med grønnsaker til. Det smakte ypperlig og min gode appetitt ser jeg på som et positivt tegn på at jeg ikke er rammet av skikkelig hard sykdom, skjønt de plagene jeg nu har ofte kan være begynnelsen på halsbetennelse og det som verre er. Innen i morgen formiddag bør jeg vite hvorledes det går, i alle fall om jeg har fått influensa, halsbetennelse eller lignende eller om det kun blir litt sår hals og uggen form, denne gangen. Det er ikke alltid slike ting bryter ut til fulle. Mor synes jeg burde spares for mer elendighet nu for "du er da ikke mer enn 60 år" og det mener hun er midt i livet.

Denne uken har vi heldigvis ikke allmøte, så jeg slipper å sitte igjen til klokken nærmer seg 16 noen dager. Slike lange dager tærer på skrotten hvis man fra før av er redusert grunnet f. eks. den slags elendighet som jeg lider av nu. Min skallede nabo merker også at det ikke er barnemat å skulle drive undervisning når deler av kroppen helst vil ligge på sofaen eller henslengt i en stressless. Jeg vet jeg klager og klager nu... Det er bare så irriterende at helsen til stadighet slår krøll på seg og stikker kjepper i hjulene for undervisningen man har planlagt. Jeg vet hvilke problemer mitt evt. sykefravære fører til for ledelsen, som da enten må steppe inn selv eller få tak i vikar for timene mine. Hvis jeg må ta en sykedag til denne uken bør jeg velge meg morgendagen siden jeg kun har en eneste time (i norsk) da, men en eneste time skal vel stå over seg å klare, uansett.

Enkefru Tove Johs-Castell har meldt sin ankomst om et par timers tid, så jeg vil legge meg nedpå litt for å være noe mer opplagt til hun ankommer. Gleder meg til å høre siste nytt fra henne om bermen i byen over en kopp svart kaffe sammen med min mor.

Toril

tirsdag 9. september 2008

Helsen er gjenvunnet

God aften!

Heldigvis var helsen meget bedre da jeg våknet opp i min ensomhet i dobbeltsengen i morges omkring klokken ti på syv. Jeg fikk stelt meg på badet og nøt en skive med grovbrød og brunost samt et glass melk og sa noen ord inn til mor på kammerset før jeg hastet i vei utover mot Tasta, hvor jeg har min gjerning i skoleverket. Min skallede nabo og kollega hadde også sin første arbeidsdag igjen i dag, efter det alvorlige benbruddet og blodproppen i august, men han skal være aktivt sykemeldt de kommende to ukene, slik at han kan arbeide bare akkurat så meget og så lite som han selv føler for. Det var hyggelig å se og høre applausen fra kollegene på lærerværelset i det han kom hoppende inn på krykker mellom første og annen time, klar til naturfagstime i annen time. Selv om de fleste av oss var i full sving med og legge i fra oss bøker og papirer fra første time og hente utstyr, bøker o.l. til neste time, var det likevel flere av kollegene som tok seg tid til å konversere med den skallede i flere minutter. Jeg er glad det er godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen vår.

I dag avsluttet jeg morfologien i norskundervisningen for denne omgang og begynte med syntaks, nærmere bestemt setningsanalyse. Vi norsklærere er pålagt å undervise elevene om setningsoppbygging, setningsinndeling og setningsledd i løpet av ungdomsskolen slik at elevene forstår hvorledes setninger bygges opp og deles opp på en korrekt måte. I dag tok jeg for meg den grunnleggende inndelingen av setninger ved å introdusere verbal, subjekt, objekt og adverbial; de 4 setningsleddene som er mest vanlige i de dagligdagse setninger. I neste norsktime skal jeg gå dypere inn i emnet ved å undervise om forskjeller på direkte- og indirekte objekt, introdusere predikativet samt dele inn advervialet i de 4 hovedundergruppene. De lærde strides omkring hvor mange undergrupper adverbialet kan og bør deles inn i. Ut i fra et pedagogisk syn, så vel som det faktum at jeg selv var med og skrev innlegg om saken på 80-tallet - efter grundige analyser av 100 forskjellige setninger, som alle inneholdt adverbialer - holder jeg meg til følgende: stedsadverbial, tidsadverbial, måteadverbial samt gradsadverbial. En ting er i alle fall sikkert: Elevene skal få kjørt seg så det holder denne uken. Skål for det!

Jeg fikk forresten en hyggelig melding fra Turid Tafjord nylig, som jeg først oppdaget i dag. Hun er bare en av flere hyggelige personer som har kommet med positive kommentarer efter at jeg lot meg intervjue i forbindelse med "Stavanger på skeivå". Jeg satte meg forresten ned med avisene under matpausen på lærerværelset i dag og leste om helgens begivenheter på den skrive fronten, som var omtalt i en av de to hovedavisene for Rogaland. Det var en flott artikkel om søndagens messe i St. Petri-kirken, hvor selveste kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa deltok med mange flotte ord i kirken. På bildet kunne man også bl.a. observere herrene Morten Vestvik (ildsjel bak hele homouken) og Benno Driesse (fra Åpen kirkegruppe) samt overnevnte Turid Tafjord (homohistoriker og SV-quinde). Jeg er stolt over at Stavanger klarer å få en såpass flott skeiv uke opp og gå. All hunnør til de engasjerte!

Ellers moret man seg på skolen i dag, i alle fall gjorde noen av kollegene mine det. En "festlig" kunnskapstest med 20 spørsmål innen realfagets pensum gikk på rundgang mellom de kjedelige realistene i kollegiet, den skallede inkludert, og de skrøt alle hvor meget de kunne om det periodiske systemet og om den forbasket ubrukelige trigonometrien de sysler med. Dog var det ikke en eneste av toskenskapet som klarte å svare på hva som var dronning Mauds hele og fulle navn da jeg spurte, så da ser man jo hvor ubrukelig realfagene er når det kommer til den viktige kunnskapen her i verden, nemlig den kunnskapen som står omtalt i Gotha-kalenderen. Det var morsomt, dog, å se hvor ivrige de ble disse 5-6 herrene da testen omsider ble printet ut (efter meget om og men) fra internettet. Makan. Min kvinnelige kollega, som jeg reiste ned til Nederland sammen med i sommer, foreslo at vi burde sende alle på matematikk-camping oppå høyfjellet i romjulen. Jeg kunne ikke annet enn å le av den kommentaren... Skål!

Nu tror jeg at jeg tar meg tidlig kveldsmat sammen med mor. Tidlig og tidlig; mor legger seg nu alltid i 22-tiden, så...

Toril

mandag 8. september 2008

Sykedag i dag (med referat fra helgen)

God eftermiddag!

En lærerinde av mitt kalliber burde ikke sitte på internett klokken kvart på to en gjengs mandags eftermiddag, men det er nu engang akkurat det jeg gjør nu. Årsaken til at jeg kan ta meg slike friheter skyldes rett og slett at jeg holder meg hjemme i dag, grunnet en hodepine av de sjeldne. Da jeg våknet i 5-tiden i morges og kjente hva som var på gang, forsto jeg allerede da at jeg neppe kom til å bli i stand til å utdøve mitt embete i klasserommet nu i dag. Klokken 07.50 telefonerte jeg rektor og informerte om at jeg kom til å holde sengen i dag grunnet migrene. Nu vet jeg ikke om hodepinen medisinsk sett kvalifiserer til migrene, men ille er den i alle fall, det er det ingen tvil om. Jeg gikk så ned på kjøkkenet og kokte opp litt vann og laget meg en liten kopp med pulverkaffe, som jeg inntok med en paracet til, før jeg gikk opp og la meg til sengs igjen. Jeg sto ikke opp i dag før nærmere midt på dagen, men hva annet kan man gjøre når helsen slår seg vrang? Jeg er noget bedre nu, men kjenner fremdeles smerter i øverste etasje. Mor ble informert om at jeg kom til å holde sengen i dag da jeg var nede på kjøkkenet den turen i morges.

Årsaken til helseproblemene - jeg har forresten også vondt i nakken i dag - ligger sikkert i det faktum at lørdagens drikkegilde gikk noget over stokk og stein, i alle fall når det kom til inntaket av sterkere saker. Lørdags aften begynte gjestene å ankomme fra omkring halv åtte og de kom i følgende rekkefølge: Den skallede naboen, frøken Turid, så tre frøkener samtidig: Jarlfrid, Hildegunn og Wenche; og til slutt frøken Nina. Den skallede nøt sin sedvanlige konjakk utover aftenen, men ikke så meget som han sikkert hadde lyst til, tror jeg, mens de tre virile ankom med en kasse pils på slep samt et par bokser med cider. Frøken Turid hadde med seg gin, som hun blandet med juice også tror jeg hun fikk et par ølflasker av de andre, hvis hun da ikke hadde med seg disse selv. Frøken Nina nøt både noen bokser med cider samt en flaske med hvitvin. Selv drakk jeg kaffe/hjemmebrent, eggelikør samt et glass eller to med vin, som Nina var elskverdig nok til å påspandere meg.

Vi hadde noen fantastisk morsomme timer i villaen på lørdag. Turid hadde tatt med seg boken med grovvitser igjen, som vi underholdte oss stort med eftersom inntaket av sterkere saker sløvet våre sinn utover aftenen og gjorde alle vitsene morsommere enn de egentlig var. Jeg sørget for at Cowboy-Laila, Loletta Franklin og Abba sto på i bakgrunnen mens vi koste oss i hverandres selskap. Da klokken passerte 23 - muligens hadde den også passert 23.30 - begynte enkelte av oss å svinge seg på stuegulvet mens musikken ble skrudd opp samtidig som jeg blandet stadig sterkere kaffe/hjemmebrent-blandinger, som som skulle vise seg å sette den lærde quinde ut av spill noget senere. Særlig var det Hildegunn, Jarlfrid og denne Wenche, som danset, mens vi som satt i sofaen og bivånte galskapen nøt godsakene i koppene og glassene. Wenche har forresten aldri vært her før, men jeg har hørt Hildegunn tale om henne ved noen tidligere anledninger. Hun er i 40-års alderen - har t.o.m. barnebarn - og har i den siste tiden begynt å bevege seg i de skeivere kretser her i byen. Festlig var hun i alle fall, selv om hun ikke var en vordende brud for den lærde quinde.

Så var det denne LLH-festen, da. Dit kom aldri undertegnede seg, dessverre. Det heftige inntaket av hjemmelagede godsaker i røff blanding med nytraktet kaffe ga seg utslag i at jeg ble liggende på sofaen på et eller annet stadium rundt den tiden man burde kommet seg ned til sentrum, og da jeg kom til meg selv igjen var det bare Turid og den skallede som satt igjen i stuen. Klokken var da omkring ett, har jeg blitt fortalt av den skallede i efterkant, men "blackouten" jeg lider av fra denne tiden strekker seg fra omkring 23.45 til et eller annet sted mellom to og tre lørdagsnatten, vil jeg anslå. Dette var meget ille, selv om jeg ikke følte meg så aller verst der og da. At Turid ble sittende igjen i villaen sammen med den skallede viser at jeg virkelig har to gode venner der, altså. Særlig uventet var det at Turid ble sittende igjen, for selv om naboen (som jo i utgangspunktet var usikker på hvorvidt helsen tilsa at han burde bli med oss til sentrum) ble sittende igjen for å se efter meg, burde jo Turid blitt med kvinnfolkene for å hygge seg blant nye fjes, synes jeg, men hun påstår dog at hun koste seg stort i villaen, så da så.

Hildegunn og Jarlfrid kom tilbake til villaen omkring klokken tre og det sammen med Anki, Vanja - som til tross for navnet er en yngre herremann - samt Kristian og Steffen. Hildegunn hadde telefonert på forhånd om det var greit å ta med seg noen folk og når man er bedugget sier man stort sett ja til alt og alle, så da gikk det som det gikk. Nina ante de ikke hvor hadde tatt veien, men denne Wenche hadde gått tidlig hjem fra festen, visstnok alene. Det ble i alle fall noget mer liv i stuen igjen da disse 6 ankom, i motsetning til de forhold det må ha vært med meg liggende på sofaen med Turid og den skallede sittende rolig og konverserende ved siden av. Det ble da også et spetakkel uten like med hasj-røyking, knusing av ølflaske (ved uhell, men dog...), dansing, musikk og alt for høylytt snakking utover morgenkvisten. Både Turid og undertegnede beordret lydnivået ned flere ganger, men vi hadde dessverre holdt mor våkne til tross for de mange forsøk på å unngå nettopp det. Jeg hadde dessuten ikke vett til å holde meg til vann på dette stadiumet av natten (4-5-6-tiden) heller og fortsatte med inntaket av hjemmebrent i kaffekoppen med en og annen eggelikør ved siden av, men ved 6-tiden gikk plutselig de fleste hjem, slik at Hildegunn, Jarlfrid, Turid og jeg ble sittende alene igjen. De tre andre gikk hjem litt senere, kanskje rundt 7, kanskje 7.30, hvem vet...

Hele søndags formiddag og mesteparten av eftermiddagen ble tilbrakt i sengen. Jeg har sjelden vært dårlig såpass lenge - selv langt utpå mandagen - som jeg er nu, og alt på grunn av noe som skjedde natt til søndag. Herre min store Jeremias, nu må det vel snart være slutt på elendigheten... I går aften slappet jeg av foran fjernsynsapparetet, delvis til naboens selskap mens han prøvde å fylle de hullene jeg hadde fra festlighetene i villaen. Jeg hørte ikke noe fra frøken Hildegunn i går, noe som var litt underlig siden hun vanligvis telefonerer dagen-derpå, så jeg slo på tråden til henne nu i dag. "Neimenn, er det deg da, Toril..." var frøkenens åpning da hun svarte fra den andre enden, som er leiligheten på Saxemarken. Hun hadde visstnok vært opptatt med besøk fra familien i går, men ga meg velvillig et referat fra det som hadde foregått nede på sjøhusene i dag. Efter hennes skjønn må det ha vært omkring 350 personer i lokalene, inkludert både GP-Jostein samt en eller annen skuespiller fra norske såpeserier, men hun klarte ikke å gi meg et konkret navn. De sedvanlige gjengangerene var ikke like lette å spotte denne gangen, kunne hun fortelle, fordi det var mange ukjente fjes, og da særlig mange homofile fra østlandsområdet, men det var også nye fjes å se av det kvinnelige kjønn, selv om hun ikke var helt fornøyd med utvalget. Jeg spurte konkret efter Bitten, "Over there", Hildegunns fiende nummer en samt Elisabeth, men ingen av disse hadde Hildegunn observert i løpet av de to timene hun befant seg inne i lokalene, så da så. Dog fortalte hun meg at hun hadde sett Jarlfrid kysse og kline med en dame ved dansegulvet og det hadde gjort henne såpass tent (og misunnelig? - "Jarlfrid bedre enn meg?") at hun spurte to quinder inne på toalettet om de hadde lyst til å dele en bås med henne, men uten hell. Tveri i mot hadde den ene nærmest truet henne med en knytteneve, så det lønner seg sikkert å opptre noget dannet, både inne på toalettet og i lokalene ellers. Hildegunns utagerende vesen og egoistiske stil gjør jo at hun ikke lar den slags gå inn på seg, så hun hadde fortsatt jakten utover natten, men altså uten hell denne gangen.

Nu får det holde for denne gangen. Ble visst et innlegg nesten bare om festing i eftermiddag, men pytt pytt.

Toril

fredag 5. september 2008

Trafikkulykke på Eiganes

God aften og skål!

Så har mann tatt helg igjen, da, og det er intet mindre enn høyst fortjent. Vi fortsatte med grammatikk i norsktimen også i dag. Det gikk for det meste i sterke og svake verbbøyinger, forskjeller i verbbøying mellom nynorsk og bokmål samt generell morfologi-undervisning. I heimkunnskapstimene var det sunn middag, som sto på planen. Jeg ga elevene i oppgave å lage en real fiskemiddag med kokte poteter, grønnsaker og hvit saus til. Sausen skulle naturligvis tilberedes fra bunnen av og fisken den måtte renses først, for ingen liker fiskebein i ganen, det vites. Prosjektet ble i alle fall vellykket. Til dessert skulle det vispes krem, som skulle nytes til nyplukkede ripsbær. Jeg får vann i munnen av prosjektet ennu, selv om jeg spiste meg god og mett i kokkesalen for flere timer siden.

På veien hjem kom jeg midt oppi en kollisjon, som nylig hadde funnet sted i krysset Brønngaten/Torfæusgaten, ikke langt unna min ringe villa. En quinde rundt de 60, som kjørte en eller annen liten konebil, hadde klart å kollidere med en herremann rundt de 65-70 år, som kjørte Renault, men det så faktisk ut som det var herrens feil og ikke quinden, for en gangs skyld. Det var heldigvis ingen personskader involvert, men quinden virket noget oppgitt over det hele for den arme herren så rent forfjamset ut der han sto ved siden av bilene og klødde seg i hodet. Det hadde allerede kommet til et par andre, som ville bistå de forulykkede, men også jeg ble stående der en liten stund, nærmest som moralsk støtte. Hun påsto at herren først hadde stoppet opp slik at hun begynte å kjøre, for så selv å gasse på, og da gikk det som det gikk. Det lot ikke til å være uenigheter mellom de to om hva som hadde skjedd, dessuten fikk de god hjelp av de ankomne, men det virket som om de begge var uten mobiltelefon og quindens bil var neppe kjørbar efter episoden. I alle fall så det ut som om det ene av forhjulene hennes var helt ødelagt. Jeg lurte på om jeg kunne bistå med noget før jeg gikk hjem, men det ble telefonert efter tauebil mens jeg sto der, så da ble jeg ikke værende mer enn en drøye 5 minutters tid. Akk ja, slik en dramatikk på beste Eiganes. Brønngaten er en ganske lang gate, som går helt ned til Vestre Platå, hvor blant annet Oldboy1944 holder villa. Jeg håper det ordnet seg for de uheldige.

Vel hjemme ble mor grundig informert om det jeg hadde observert, før jeg kokte tomatsuppe til henne. Selv var jeg mett efter fiskemiddagen på skolen, så jeg orket ikke annet enn en kopp kaffe, som ble inntatt efter at mor hadde fått i seg en tallerken. Jeg telefonerte også naboen efterhvert og inviterte han over i aften, men dessverre følte han seg såpass sliten at han ville gå tidlig til sengs i aften, og det er sikkert lurt med tanke på morgendagens utskeielser. Dermed blir det bare mor og jeg i vår tosomhet foran fjernsynet med enkle kaker på bordet i aften.

I morgen skal man nemlig holde kalas i villaen fra klokken 20 til omkring midnatt. De tre sedvanlige frøkener samt naboen er invitert. Planen er å ankomme LLHs årsfest nede ved kaien rundt midnatt eller senest halv ett. Årsfestene under "Stavanger på skeivå" er de største sammenkomstene i det homofile miljøet her gjennom hele året, og det er ventet flere dusin med flotte quinder under de 35 på festen, kunne Hildegunn informere om på telefonen i går. Skål for det! Hun har nemlig hørt rykter om at det ankommer en del fra hovedstaden, så nu kan hun med rette ta frem fiskestangen til i morgen aften. Selv håper jeg å påtreffe både flotte quinder og nett-venner i morgen natt, så får tiden vise om det skjer eller ei. Jeg blir sikkert å finne der hvor tobakken kan inntas. Skål!

Toril

onsdag 3. september 2008

I dag har man undervist den oppvoksende slekt i grammatikk

God aften!

Nu er det skikkelig drittvær her i byen. Bygene har kommet og gått i hele dag, selv om det faktisk glimtet til med sol en liten stund i formiddag. Akkurat nu striregner det som det kun kan gjøre her på vestlandet og det danner seg store dammer på asfalten i gaten utenfor her. Slikt vær er ikke særlig hyggelig og innbyr i alle fall ikke til utendørsaktiviteter for en quinde i min alder. I går glemte jeg også å se på værmeldingen for resten av uken, så jeg aner ikke om det er ventet like uggent vær til helgen engang, men jeg skal i alle fall krysse fingrene for tørrvær under lørdagens drikkegilde. Så det så.

Jeg har forøvrig prøvd å lære mine elever om de mange ordklassene i språket vårt i dag. Dette er naturligvis repetisjon fra tidligere lærdom, men det må til fordi mange dessverre glemmer ut meget i løpet av et par års tid. På fagspråket kalles det jeg har undervist i nu i dag for morfologi, et begrep kanskje de mer skolerte av mine lesere har hørt om før og kanskje til og med kan meget om. Hva vet vel jeg... Gradbøying av adjektiver ser jeg på som såpass enkelt at jeg ikke engang var innom akkurat det, men bøying av verb og substantiver prøvde jeg å gå igjennom ganske grundig. Jeg skrev tavlen full intet mindre enn tre og en halv gang i løpet av norsktimen og de stakkars elevene skrev så blekket nesten sprutet. En del blander nynorsk og bokmål når de bøyer verb - det har jeg forståelse for, så absolutt, - derfor gikk jeg igjennom de viktigste reglene på det området i dag, men jeg ble ikke ferdig siden det er meget å si om morfologi i vårt språk, så vi kommer til å fortsette på fredag. Til neste time må elevene lese 5 sider om sterke og svake verb, noe som burde være overkommelig.

Jeg fikk i dag en e-post fra Edna Parkers oldebarn - selv en herremann i 40-årene - som kunne fortalle at alt står bra til med oldemoren, som rundet de 115 år i april. Svigerdatterens bortgang i sommer, 90 år gammel, var naturligvis en trist nyhet å få for super-hundreåringen, men i likhet med alle super-hundreåringer har Edna opplevd døden mang en gang før og tar slike nyheter med en utrolig styrke og ro. Den yngste sønnen, som ble bare 66, mistet hun allerede i 1985, og eldstesønnen (som var gift med nevnte svigerdatter) gikk bort i 1998, 84 år gammel. Hvorfor akkurat Edna opplever slik en usedvanlig høy alder - hun er nu verdens eldste person - kan ikke familien forklare. Hennes egen mor gikk bare i 50-års alderen da hun døde og faren ble 69. Hun hadde derimot en meget yngre søster, som var 99 år da hun gikk bort i 2006. To andre søsken opplevde en mer normal alder; 88 og 79 år. To av Ednas barnebarn er i dag pensjonerte lærerinder i 60-års alderen med egne barnebarn. Skål for det!

Meldinger om urolighetene der nede i Thailand har også nådd Eiganes og man er naturligvis bekymret for Oldboy1944, som reiste ned dit for et par ukers tid siden. Siden jeg ikke er på gaysir lenger får jeg heller ikke fulgt med i herrens egne beskrivelser fra hendelsene, som jeg vil anta nevnes i hans dagbok der. Dog vet jeg at det er flere med meg fra byens skeive miljø som nu tenker på herren, som først og fremst er kjent i miljøet for sine mange vorspiel i sin villa på nedre Eiganes samt for nettopp sin detaljerte dagbok. Jeg har heldigvis en avtale med en av de som mer eller mindre fast leser hans dagbok om straks å få beskjed hvis han omtaler dramatiske hendelser som sviktende helse og lignende, og siden det har vært taust fra vedkommende regner jeg med at alt står bra til og at hendelsene observeres fra trygg avstand.

Nu skal min mor og jeg treffes på kjøkkenet over en kopp svart kaffe samt noget godt å bite i til, så da er tiden inne for å runde av dagens innlegg, som sikkert ikke var så alt for spennende, men det var i alle fall det jeg hadde å by på i dag.

Toril

tirsdag 2. september 2008

Lærergjerningen krever sin quinde

God aften, godtfolk!


Beklager at referat fra helgens herjinger ikke kommer før nu, så sent som tirsdag, men når man har plikter i skoleverket da må man tidvis prioritere bort lek og moro på internett til fordel for oppdragelsen av dagens ungdom. Dog hever man glasset for "Stavanger på skeivå"!

Lørdagens kalas i villaen ble en meget hyggelig affære, selv om det ikke nådde takhøyde på noe som helst tidspunkt av aftenen. Man kan vel heller ikke forvante at man blir like full og festlig fra gang til gang, dessuten koste vi oss likevel, særlig da Jarlfrid demonstrerte rumba-dans, selv om det bare var et øyeblikks oppvisning. Vi reiste ned til byen før klokken passerte midnatt med kurs for Sting. På veien påtraff vi en homofil bekjent av oss, som slo følge bortover til Sting, men det skulle dog vise seg å bli noget i roligste laget for oss røffe quindene på Sting denne gangen. Den skallede orket ikke engang å slå følge med oss ned til byen og gikk til ringe bolig da vi forlot Eiganes, så det var bare Jarlfrid, Hildegunn, Turid, Bitten og undertegnede i følget. Selv klokken halv to var det fremdeles så folketomt der inne på Sting at vi begynte å lure på hva som foregikk, men nettopp da var det en hyggelig herremann som kunne informere oss om at de fleste nok holdt til på et annet utested den natten fordi LLH arrangerte et eller annet opplegg i forbindelse med den skeive festivalen, som for tiden preger bybildet. Det hjalp heller ikke at en eller annet gørr mann på gitar hysjet på frøken Hildegunn og meg da vi sto og lo ved baren en av de tre gangene vi skulle kjøpe oss noen ølglass. Han påsto at vi ødela intimkonserten der inne ved å le høylytt, men det herren burde blitt fortalt - men denne gangen holdt vi faktisk munn - var at det ikke var en eneste person i hele lokalet som faktisk satt der for å høre på denne dårlige konserten hans. Toskenskap.

Omkring kvart på to beveget vi på oss alle sammen og havnet til slutt på den andre siden av kaien, nærmere bestemt på Checkpoint Charlie, hvor bl.a. en skjeggete tullebukk rundt de 30 underholdt oss med sin urytmiske dansefot en knapp times tid, før vi fant det for godt å forlate også dette stedet. Før vi beveget på oss konverserte vi dog noget med flere yngre personer mellom 20 og 30 år, som satt ved et par bord ikke så langt fra baren. De var ganske spesielle alle sammen - trolig en blanding av gothere og døgenikter. Bitten ville prøve lykken utenfor Sting igjen efter besøket på "skyggesiden", som Jarlfrid kaller venstre siden av kaien, men vi andre beveget oss med bestemte skritt i retning villaen, hvor vi ankom omtrent ved tre-tiden for omtrent halvannen times hygge sammen, før vi alle gikk hver til vårt. For en gangs skyld ble jeg heller ikke særlig fyllesyk dagen-derpå og var ute av sengen og klar til å innta frukosten omtrent samtidig med at kirkeklokkene i byen ringte inn til messe. Skål for det!

Ellers har det nådd meg rykter om at mitt festlige intervju i "Stavanger på skeivå" sitt festivalmagasin atter har skapt blest omkring den en gang så berømmelige Elvira55. Enkelte mer eller mindre fremstående personer i miljøet later til å frembringe den ene teorien latterligere enn den andre om hvem som skal stå bak den lærde quinde. 4 av disse nærmest sinnsyke teoriene har jeg herved gleden av å frembringe for eder ærede lesere, og de kommer fra sikre kilder, dvs. personer nær meg som har hørt teoriene bli frembrakt:
- Den stakkars arme Oldboy1944 (som for tiden nyter sol og varme i Thailand) skal stå bak min ringe person. Dette burde nu de fleste snart forstå er umulig.
- En i LLHs styre skal stå bak den lærde quinde, trolig for å skape blest om oss skeive. Tåpelig, intet mindre.
- Elvira55 er et pseudonym for en quinde i miljøet, som skyr offentligheten. Dette er vel den teorien som er nærmest sannheten, dog vrøvl.
- En person som ikke bor i Stavanger må stå bak. Jeg glemt forklaringen til denne idiotiske teorien, men den var genial.

Ærede lesere, jeg har sagt det før og sier det igjen: Jeg er ingen andre enn meg selv, så møt opp på lørdagens drikkegilde (i LLHs regi) på de Røde sjøhus, så kan vi ta oss en sigarett sammen på røykeverandaen eller dele på en kopp oppspritet kaffe i en av de mørkere hjørnene (hvor ingen ser at lommelerken tas frem). Skål for det!

Både i går og i dag måtte jeg ta vikartimer i tillegg til mine egne undervisningstimer fordi folk er syke av det ene og det andre. I går var to av mine kolleger borte (den skallede inkludert), mens tallet i dag hadde økt til tre, selv om en av de heldigvis bare hadde en eneste dobbelttime. Dessuten hadde vi allmøte klokken 14.30 i dag, så det ble en lang dag for en allerede giktbrudden quinde i livets høst. Dog er jeg ennu ikke ferdig for dagen, men valgte å få skrevet noen ord i dagboken til tross for tidspresset. Nu må jeg gå i gang med å planlegge morgendagens undervisning, nemlig, og trolig blir hele resten av uken ganske så hektisk, men så lenge man har lørdagens fantastiske årsfest å se frem til, går alt så meget lettere. For meg er nemlig en skikkelig fest den reneste gulroten.

All honnør rettes til LLH og da særlig til herrene Arve og Morten for fremdragende innsats i forbindelse med årets skeive festival, som nu har preget byen siden sist fredag. Dessverre har jeg ikke gleden av å kjenne nevnte herrer personlig, men jeg kjenner opp til flere personer, som vet godt hvilken fantastisk jobb disse har lagt ned for å få det hele opp å gå. Man hever kaffekoppen i ekstase og ønsker alt godt for resten av uken! Gjenter også at jeg akter å beære lørdagens festligheter med mitt nærvær, så glem ei å medbringe dannelsen på lørdag, om man akter å hilse på.

Toril


Site Meter