lørdag 30. august 2008

I aften skal man nyte sterkere saker

God lørdag, ærede lesere!

I dag fikk jeg en hyggelig melding fra en ung herre fra østlandet, som så gjerne ville vite hvor intervjuet av den lærde quinde var å finne. Han er en av dagbokens faste lesere, kunne han fortelle meg, og det gleder naturligvis en aldrende quinde at ungdommen også setter pris på en enkle beskrivelser fra hverdagens tjas og mas samt fra helgens noget røffere hendelser. Det er altså i festivalmagasinet til årets "Stavanger på skeivå" at det eksklusive intervjuet er å finne. Jeg vet ikke hvorvidt det lar seg gjøre å få tak i det for ikke-medlemmer av vårt høyst aktede lokallag av LLH, men det burde nu gå an å få et tilsendt om man ber så ydmykt om det, vil jeg tro. Håper i alle fall den unge og meget koselige herren får tak i magasinet på et eller annet vis, selv om han dessverre bor utenfor Rogaland. Skål for det!

Ellers har man vært og handlet inn matvarer, rulletobakk og tyggetobakk til helgen for 466,50, så nu kan det bare blir aften for min del. Det viktigste er i hus, kun gjestene mangler. De som har meldt sin ankomst til villaen i aften, forutenom den forulykkede og noget reduserte naboen, er frøken Hildegunn, frøken Jarlfrid, frøken Turid, Bitten samt en eller annen Anders, sistnevnte aner jeg ikke hvem er, men han kommer i følge med Bitten. De ankommer omkring klokken 20.30, da jeg synes det er godt å ha noget tid med mor og naboen i stuen foran fjernsynet før alle de andre kommer stormende inn døren her. Mor og jeg gikk oss en tur nedover til Shell-stasjonen på Løkkeveien og opp igjen tidligere i dag. Det er ganske godt vær i dag med 18,5 varmegrader og sol. Dog er det nu alltid så meget trafikk langs Løkkeveien at vi valgte å snu før vi krysset den efterhvert så trafikkerte veien, som tydeligvis binder sammen nord og sør her i Stavanger. Løkkeveien er ganske koselig i seg selv med diverse butikker, kiosker og et galleri, men med all den trafikken blir noe av stemningen ødelagt, synes jeg. På veien tilbake var vi innom gravlunden og så til blomstene på min fars grav samt på graven til min mors foreldre. Far døde i 1984, men gravsteinen holder seg fremdeles godt. Morfars gravstein hadde nesten uleselig skrift i en periode, men da mormor gikk bort for 5 år siden fikk vi sørget for en ny felles-gravstein, som ser meget flott ut.

Det er forresten gjennom min morfar at jeg har Zachariassen-navnet, så vet man det. Klemetsen-navnet er det mine barn skriver seg for. I 1981 valgte jeg å gi både meg selv og mine barn deres fars etternavn, for den slags synes jeg sømmer seg, selv om man sikkert kunne sagt meget om herren, som døde høyst uventet i februar 1994, 50 år gammel. Det var hjertet som sviktet den gangen, en arv fra sin far igjen, som var bare 60 år da han døde brått i 1973. Mine barns farfar gikk ned i kjelleren for å hente poteter den gangen han fikk hjerteinfarkt og kom aldri opp trappen igjen, dessverre. Mine barns farmor døde av kreft i 1991, 76 år gammel. Jeg husker også meget godt hennes far, som levde mellom 1891 og 1972. Han het Anton og hadde egen frukthage, som jeg fikk ta med meg så meget frukt fra som jeg bare ville den gangen på slutten av 60-tallet og rundt 1970. Dessverre rakk jeg ikke møte hans hustru, men jeg har sett gravsteinen hennes. Hun døde i 1965, 75 år gammel.

Nu skal jeg ordne til noen rundstykker til mor, naboen og meg. Jeg har invitert naboen klokken 19, også er det nu en stund siden mor og jeg spiste vår enkle middag bestående av stekte karbonader på lefse, så det blir godt med litt fast føde i skrotten før man begynner å innta sterkere saker. Man ønsker eder alle en god lørdagsaften!

Toril

fredag 29. august 2008

Stavanger på skeivå starter opp i aften!

Riktig så god aften og skål!

Først hever jeg kaffekoppen (med eggelikør oppi) og gratulerer så meget herr Oldboy1944 med 64-års dagen i dag, en begivenhet herren nok feirer med brask og bram der nede i Thailand sammen med gode venner og med sterkere saker i glasset. Bursdagen faller på samme dag som det første arrangementet i Stavangers skeive festival går av stabelen, visstnok en fetisj-fest, det, som avholdes i nærheten av byens tinghus. Skål for det!

Intervjuet med den lærde quinde - undertegnede - har nu kommet ut til folket her i byen. Frøken Turid var så hyggelig at hun stakk oppom med et eksemplar nu i eftermiddag og selv om bildet var mindre flatterende (dog sikkert sannferdig) må jeg si meg høyst fornøyd med det ferdige resultatet. All honnør til fylkeshomosjefen, som herr "Over there" så treffende titulerer LLHs styrende hånd her i Stavanger. I intervjuet taler jeg både om mitt embete i skoleverket, så vel som om de mange røffe kalaser, som nærmest ukentlig går av stabelen her i min ringe villa på beste Eiganes. Årsaken til at man ville la meg komme til ordet ved denne anledningen skyldes rett og slett at ganske mange personer har satt meget pris på min dagbok på gaysir, som dessverre ble terminert i fjor, og min nåværende dagbok her i denne ringe blogg, en dagbok jeg vet leses av et titalls personer hver uke. Festlig er det i alle fall å bli lokalkjendis i det skeive miljøet, det synes jeg virkelig. Kanskje man blir gjenkjent neste helg nu, for da skal man nemlig beære den store lørdags-festen med sitt nærvær sammen med den nærmste krets av festeglade venner. Dog er det ikke umulig at jeg dukker opp i enkel forkledning (med parykk?) for å slippe unna noget av oppstyret. Hvem vet... Man er nemlig meget glad i å bruke parykk når man menger seg med godtfolk på byen. Det skyldes ikke bare min beskjedne karakter, men like meget det faktum at jeg for tiden ikke er så meget stolt over mitt falmende hår, som ikke har sett bra ut siden 90-tallet.

Arbeidsuken er i alle fall over. Dagen i dag har ikke vært preget av latmannsliv, snarere tvert i mot. Efter undervisning i norsk på formiddagen, avsluttet jeg uken med tre timer i kokkesalen sammen med høstens (for min del) eneste heimkunnskapsklasse. I dag var det bakst av diverse krydderkaker, som sto på timeplanen, og den slags kan det jo bli meget griseri av om elevene ikke oppfører seg dannet, men det gikk over all forventning. Både sirupskakene, banankakene og krydderkakene ble så absolutt smakfulle og selv tok jeg med meg hjem to store stykker med kake, som jeg sikkert byr mine gjester på i morgen aften. Dessuten skal mor og jeg kose oss med kake til kveldskaffen i aften klokken 20 presis.

Jeg hadde også en samtale med rektor i dag og skal man være helt ærlig så lurte jeg på hva det var han ville tale om da han ba meg komme innom i 10-tiden. Heldigvis var det bare litt informasjon om heimkunnskapsbudsjettet han ville tale om, og det sto seg så absolutt over å få unnagjort. Ellers brukte jeg fritiden mellom norsktimen og heimkunnskapstimene til å ordne ting klart i kokkesalen og ellers slappe litt av med et par kolleger på lærerværelset.

Jeg må også handle inn litt matvarer og andre ting til helgen, men det har jeg tenkt å gjøre i løpet av morgendagen. En kollega av meg, som sjekker værmeldingen på mobiltelefonen sin, påsto at det er ventet godvær med 20 grader og sol i helgen, men jeg er nu en smule skeptisk til akkurat det da. Dog, det er lov å håpe på det beste, så får man se hva værmeldingen sier om saken på fjernsynet i aften. I skrivende stund er det faktisk blå himmel, men bare 15 grader her i hagen min. Mor har ryddet en del i gamle bilder og lignende i dag, dessuten hadde hun visst vært på tråden med min søster Bente i hovedstaden, som kunne berette at alt sto bra til der borte. Godt er det.

Nu avslutter jeg dagens innlegg og ønsker alle mine lesere en god helg!

Toril

torsdag 28. august 2008

Den lærde quinde skriver atter i dagboken

God aften!

I skrivende stund hersker det kaos i byen på grunn av den hersens oljemessen samt gratiskonserten til en eller annen norsk popgruppe, hvor Morten Abel har en finger med i spillet. Ganske nylig gikk det en hel ungdomsgjeng forbi i gaten her, drassende med både alkohol og trolig det som verre var - sikkert på veg ned til byen for å bivåne begivenheten og folkelivet. Den slags er dog ei for oss i skoleverket, som må tidlig opp fredags morgen for å undervise dagens ungdom.

Jeg var selv nede i byen efter dagens gjerning for å handle inn alkohol både til denne helgen samt til den påfølgende, og da så jeg med egne øyne den galskapen som følger med når tusenvis av olje-folk har inntatt byen denne uken. Jeg var ikke nede i selve sentrum, men det var fullt av folk også der jeg var - på Straensenteret. Neste helg går den store LLH-festen i forbindelse med "Stavanger på skeiva" av stabelen, en begivenhet man naturligvis har tenkt å få med seg sammen med den nærmeste krets. Innen den tid er nok også intervjuet med den lærde quinde kommet ut til almennheten, så man bør vel ta med en kulepenn til å skrive autografer med, neste lørdag. Skål for det! Jeg vet ikke akkurat når dette heftet med informasjon om festivalen kommer ut, men i følge LLHs hjemmeside skal den være på veg ut i skrivende stund. Denne lørdagen blir det vorspiel i villaen med den vante gjengen med det mål for øyet å beære Sting med vårt nærvær. Frøken Hildegunn har nemlig planer om å påtreffe en viss ungjente (ca 25-26 år gammel) der, som hun skal ha blitt kjent med på internettet, så det kan jo bli spennende å følge det fra sidelinjen. I morgen arrengeres en viss fetish-fest, dog kun for de meget spesielt interesserte, vil jeg anta. Der blir jeg ikke å finne, ærede lesere.

Forøvrig beklager jeg at jeg ikke har skrevet i dagboken på noen dager nu, men lærergjerningen har krevd såpass meget til innsats at jeg rett og slett ikke har orket å sette meg ned foran internett efter en lang dags virke, før nu i aften. Klokken er nu 20.30 presis. På tirsdag ble det avholdt både seksjonsmøte, hvor jeg ledet det hele an, samt påfølgende allmøte, som varte helt til klokken passerte 16. Det er alltid meget som skal ordnes i august, men nu føler jeg at jeg i alle fall for min del begynner å få ting opp å gå. Møtedatoene for den seksjonen, hvor jeg er leder, er satt t.o.m. begynnelsen av desember og bestilling av lærerveiledninger samt ekstra kompendier er unnagjort. Det er alltid slik at man bør ha tilgjengelig noen kompendier, som vi lærere kan bruke for å få rettledning og informasjon til det faget vi underviser i. Universitetet i Stavanger har bidratt med et meget bra kompendium, skrevet av en amanuensis, som underviser på lærerskolen. All honnør til vedkommende. Dessuten har jeg sørget for å sette opp en vikar-liste, slik at vi som underviser i norsk samt fremmedspråk vet når de andre med samme undervisningsfag har undervisning og ikke. Dette for å forenkle ting ved evt. sykdom slik at man forhåpentligvis får satt inn en norsklærer der en norsklærer er fraværende ved sykdom etc. Jeg har også kommet godt i gang med mine egne fag.

Ellers går det nu bedre med min skallede nabo, men han er sykemeldt ut neste uke, rett og slett for å få gitt foten den hvile den trenger for å komme seg helt. Mor er også i storslag for tiden, selv om jeg skrev i dagens Rogalands avis at jeg planlegger å leie ut deler av villaen til bostedsløse studenter når hun får plass på sykehjemmet. Det kommer ikke til å skje med det første, men poenget med leserinnlegget var å vise andre som har ledige rom at tiden nu er overmoden for å leie ut til studenter. Boligkrisen her i byen går nu over alle støvelskaft, jmf. diverse artikler i begge Stavanger-avisene, så det haster med å få stakkars studenter under tak, selv om enkelte får bo på universitetet og hos gode venner inntil videre.

Til slutt vil jeg hilse til "Over there" samt "Oldboy1944" og ønske begge en festens helg i Norge og Thailand! Man ønsker også sine lesbiske bekjentskaper i Oslo alt godt!

Toril

søndag 24. august 2008

Uhell på sykkel avverget bytur

God eftermiddag, nu midt i kirkekaffe-tid. Alt vel med eder?

Den lærde quinde begikk dessverre generaltabben, igjen, og kastet innpå så alt for meget hjemmebrent i løpet av nattens mulm og mørke at dagen i dag utelukkende preges av skrantende helse. Man taler om ustabile nerver, hodepine og generell svekkelse av diverse kroppsfunksjoner. Selv ikke to stk. ibux - inntatt for halvannen time siden - har klart å bedre min helse. Jeg har også kastet innpå en valium, to glass kulturmelk samt et glass med saft. Jeg får vel bare vente og håpe på det beste...

De tre trubadurer, frøkenene Hildegunn, Turid samt Jarlfrid, ankom i følge rett før halv 9 i går aften. Min skallede og nu også sykemeldte nabo hadde da allerede inntatt favorittstolen i villaens ringe stue, hvor vi tidligere på aftenen hadde kost oss med marsipankake og svart kaffe sammen med mor på 88 år. Hildegunn og Jarlfrid hadde med seg en kasse pils på deling, mens Turid medbrakte noget mer beskjedne mengder med alkohol, i form av en halvflaske rødvin, som hun hadde fått i gave av sin røffe mor. Jeg satte på Cowboy-Lailas "Sigøynercowboy" til underholdning og Hildegunn ble rent så danseløve efter den musikken utover aftenen. På et eller annet stadium klirret det i glassene borte i den ene reolen, faktisk, men det er kanskje ikke så meget rart med tanke på at en hvalross ristet seg løs på gulvet til slik festmusikk. Skål for det!

Det ble så alt for meget av det sterke hos meg i går aften. De to virile frøkener var så fulle allerede i 23-tiden at Turid konfiskerte Jarlfrids ølflaske en av gangene sistnevnte var på toalettet i de tidene, men da var det nok allerede for sent. En stund før midnatt bevandret vi oss ut på gaten med sentrum, som mål for natten, men så langt kom vi dog ikke. Det er nesten på grensen til det eventyrlige det som så skjedde. Frøken Jarlfrid fikk det nemlig for seg at det ville være en god ide å låne naboens sykkel, som et slags hjelpemiddel på veg til byen. Den skallede hadde allerede gått hjem til seg selv på denne tiden, grunnet helseproblemene, så han oppdaget nok neppe at sykkelen ble dratt ut av vedskjulet, i alle fall ikke før det var for sent. Bare en 100-200 meter bortover i gaten, omtrent ved det ene hjørne av gravlunden, kolliderte Jarlfrid med en murkant og falt over ende på slikt et vis at hun slo haken ned i murkanten og begynte å blø noget fra skadestedet. Vi må ha laget et lurveleven av de sjeldne, vil jeg anta, for på dette stadiumet lo Turid så høylydt at selv de døde må ha hørt det og lyden av sykkelen som havnet i asfalten var ikke akkurat diskre den heller. Enden på visen ble i alle fall at vi gjorde helomvending for å få renset Jarlfrids hake, og når det var vel gjort fant vi ut at vi kanskje burde holde oss i villaen, med tanke på den tilstanden enkelte av oss befant seg i.

Klokken ett eller der omkring bestilte Turid og jeg drosje til Jarlfrid, som var så alt for full, og Hildegunn, som ikke følte seg helt god i magen. Det var godt å bli kvitt de, for en gangs skyld. Turid og jeg ble sittende oppe i vår tosomhet og tale om det ene og det andre til diverse saker i koppen frem til et eller annet sted mellom klokken tre og klokken 4. Turid reiste da hjem til Sandnes igjen og jeg fant ensomheten i dobbeltsengen.

Nu kjenner jeg på skrotten at det er tid for å legge seg nedpå igjen. Måtte jeg overleve dagen. Amen!

Toril

lørdag 23. august 2008

Hildegunn har bestemt at det blir kalas i aften

God eftermiddag!

Den tidvis noget frivole frøken Hildegunn telefonerte meg midt på dagen i dag og informerte meg om at hun hadde invitert med seg Jarlfrid og Turid til meg i aften, så da blir det kalas i villaen denne gangen også, selv om det så absolutt ikke var planlagt fra mitt hold, denne gangen. Med såpass mange quinder i hus blir det kanskje en bytur attpå, for husfredens skyld. Det er bedre å herje nede i sentrum enn å holde mor våken nattestid.

Mor og jeg nøt god middag i eftermiddag. Naboen var innom og spiste han også og kommer tilbake igjen en tur senere i aften, om han føler han orker det. På menyen sto indrefilet med det kosteligste tilbehør. Efter middagen nøt vi svart kaffe og hvert vårt stykke med marsipankake fra et konditori i nærheten. Det er bra vær i dag, men foruten om en tur i butikken, har jeg ikke fått noget sol på skrotten i dag. Det er kanskje dumt, det, for det vedvarer neppe med solskinn og 18 varmegrader til over helgen, men når man trivest best innendørs, da gjør man det. Jeg har også lest litt i dag samt syslet litt med skolerelaterte ting av diverse art, men for det meste har det handlet om middagen og generell avslapping med SeogHør og kaffekoppen ved kjøkkenbordet.

Fru Elisabeth Hamler var også på telefonen i dag med noen spørsmål relatert til norskfaget, men ellers har telefonen stått stille for en gangs skyld. Selv mor har latt være å telefonere over fjellene for en gangs skyld. Jaja, ellers ikke noget å skrive om, synes jeg. Skål for det!

Toril

fredag 22. august 2008

Første arbeidsuke unnagjort

God aften!

Så var den første arbeidsuken av høstterminen unnagjort. Jeg har en noget røff avslutning på uken i høst med tre timer heimkunnskap i kokkesalen på slutten av dagen hver fredag, men, det er også en flott måte å avslutte på, synes jeg, siden det er et praktisk fag. I dag gikk jeg riktignok bare igjennom teoretisk lærdom, mer konkret gikk jeg igjennom halvårsplanen i den ene timen, mens jeg brukte resten av tiden til å undervise om hygiene og bakterielære. Jeg lot elevene ta helg 25 minutter før tiden i dag, som en slags myk start på skoleåret. Det ble satt pris på, dessuten kom jeg meg hjem før tiden selv også. Formiddagen tilbrakte jeg også på skolen siden jeg hadde norsk i første time. Den andre timen brukte jeg til å se igjennom noen papirer på arbeidsrommet, før jeg tok meg en forlenget lunsj allerede i midten av tredje skoletime. De første 20 minuttene av tredje time så jeg igjennom hva som må handles inn til neste ukes heimkunnskapstimer og skrev ned en handleliste.

Det er ellers med sorg jeg har blitt informert om at verdens eldste nålevende person, 115 år gamle Edna Parker fra Indiana, USA, mistet sin svigerdatter nylig. Svigerdatteren, født Dorothea Eberhart, giftet seg med Ednas sønn, Clifford, i 1939. Han gikk bort for 10 år siden. Svigerdatteren, som led av Alzheimers den siste tiden, rundet selv de 90 år i mai i år, og var i god helse frem til hun var 88 år gammel. Avdødes mor ble også meget gammel. Hun var 96 år da hun døde i 1994. Nu har Edna bare barnebarn, oldebarn, tippoldebarn og tipptippoldebarn igjen. Måtte hun overleve denne sørgelige tiden og oppleve nok en bursdag neste april. Mine tanker går nu, forutenom til Edna, til de tre barna; Barbara, Beverly og Don, som alle selv er godt voksne.

Ellers kan jeg glede mine trofaste fans med at et intervju med den lærde quinde er ventet offentliggjort en gang i løpet av neste uke, det i forbindelse med "Stavanger på skeivå", som begynner neste helg. Skål for det!

Min skallede nabo kom vel hjem igjen i dag. Jeg var innom han med noen fleskepannekaker, som også mor og jeg spiste til middag, litt før klokken 16 i dag. Han satte meget pris på å bli ønsket velkommen hjem med en real middag tilberedt av en heimkunnskapslærerinde, intet mindre. Bedre kan det neppe bli, så lenge Ingrid Espelid Hovig ikke var kokken. Jeg synes han ser meget bedre ut nu, men dessverre har han fått alkoholforbud av legen fordi han skal gå på blodfortynnende medisiner noen dager til , samt fordi det rett og slett er mindre gunstig med alkohol når man lider av urinsyregikt. Det er anslått at han må ha gipsen på et par ukers tid og trolig må han bruke krykker i 3-4 uker fra nu av. Jeg har bestemt at han også i morgen er velkommen til middag, og da i villaen, om han orker.

I morgen aften har også Hildegunn invitert seg selv, men jeg tror ikke jeg orker å ha fullt hus denne gangen, hvis jeg får bestemme selv, så får man bare vente å se hva som skjer. Min mor har snakket med både min søster Bente og sin 98 år gamle moster i løpet av dagen og ga meg referat fra samtalene under inntaket av fleskepannekakene i eftermiddag. Jeg er glad en quinde på nærmere 89 år er såpass oppegående. Ellers fikk jeg melding fra Oldboy1944 i dag og han er nu vel tilbake nede i Chiang Mai og alt står bra til. I aften har jeg ingenting på tapetet (selv om musikkgruppen Ingenting inntar byen), så det blir vel fredelig foran fjernsynsapparetet, tenker jeg.

Hilsen Toril

torsdag 21. august 2008

Hektisk skolehverdag

Godtfolk!

Grunnet naboens sykefravære samt at en kvinnelig kollega (som underviser i språkfag og samufunnsfag) i går fikk innvilget 20% permisjon t.o.m. desember, hadde vi allmøte på lærerværelset efter dagens undervisning. Der ble det orientert om noen mindre forandringer i timeplanen, som følge av at noen må steppe inn for de overnevnte inntil videre. Naboens undervisningstimer blir fordelt mellom rektor samt en mannlig lektor i realfag, mens de 20% inntil videre blir tatt over av av en lærerinde fra en annen ungdomsskole, inntil en mer permanent løsning på problemet kommer på bordet. Mest trolig blir de 20% lyst ut i nærmeste fremtid siden hun som inntil videre tar over allerede har en stillingsprosent på 100 - det er dyrt med overtidsbetaling - og det ikke ser ut til å være noen av de deltidsansatte i kollegiet som har særlig lyst til å ta en større stilling enn de allerede har. Vi fikk også utdelt en liste med diverse småting, som må gjennomføres innen tirsdagsmøtet over helgen. For min egen del ble det heldigvis ingen forandringer på timeplanen.

Jeg har nu hilst på alle mine elever av året, så neste uke blir det full rulle med normal undervisning. Efter lærergjerningen var jeg en tur innom hospitalet for å besøke naboen, som kunne berette at han blir utskrevet i morgen en gang. Det var virkelig gode nyheter, men noen feiring med alkohol blir det naturligvis ikke på herren, såpass tidlig i rekonvalesensperioden. Han må dessuten belage seg på å måtte bruke krykker de nærmeste tre ukene, slik at foten blir minst mulig belastet. Jeg kommer til å lage middagsmat til han i morgen, slik at han i alle fall skal få i seg varm mat den første eftermiddagen han er vel hjemme igjen.

Heldigvis er mor ved god helse for tiden. Faktisk hadde hun kokt poteter til jeg kom hjem i dag, så det var bare å steke noget flesk når jeg kom hjem, før middagen kunne inntas med saft til. Nu må jeg sette meg ned med noen forberedelser til undervisningen, så jeg får avslutte litt før tiden denne gangen.

Toril

tirsdag 19. august 2008

Skoleåret 2008/2009 i gang

God aften i denne så alt for hektiske tid!

Det er ikke bare bare å få tid til å sette seg ned for å forfatte dagens innlegg når det foregår så meget for tiden. Naboens sykehusinnleggelse, min senile mor og skolestart krever sitt av en giktbrudden quinde på nærmere 61 år. Skål!

Selv om jeg tok det rolig i helgen er jeg allerede sliten, og ennu er det bare tirsdag. I går ble de fleste av oss kollegene på ungdomsskolen sittende til klokken passerte 16 før vi følte at vi hadde såpass kontroll på tingenes tilstand at vi kunne gå hver til vårt. Da hadde vi vært på skolen i over 8 klokketimer og gjort diverse forberedelser til elevenes ankomst i dag. Blant de ting som ble utført i løpet av gårsdagens planleggingsdag var organisering av klasseromsbruk (noe som ledelsen hadde glemt ut å gjøre i stand, selv om det er deres ansvar), kopiering og tilrettelegging av diverse lister, kryssjekking av timeplaner, klasseromsplaner ol. for å unngå ubehagelige overraskelser av diverse slag, orientering av rektor (hvor blant annet informasjon om økonomi, diverse frister, om timeplaner, bokinnkjøp, innkjøp av teknisk utstyr samt en orientering omkring sommerens oversvømmelse i deler av skolens lokaler ble gjennomgått), også ble det avholdt trinnvise lærermøter samt seksjonsmøter, hvorav jeg orienterte kort om arbeidet ved seksjon for norsk og fremmedspråk. Dessuten gikk noen av oss igjennom fagbøkene for å dobbeltsjekke at det var nok bøker til alle samt at man kunne oppdrive de rette bøkene. Det er meget å gjøre før man kan ta i mot elevene.

I går aften var jeg på sykehuset hos min skallede nabo en times tid. Han er fremdeles sengeliggende grunnet det alvorlige benbruddet han pådro seg i helgen, dessuten føler han seg noget redusert av diverse smertestillende og blodfortynnende medikamenter, som han må ta fordi han har smerter i foten efter benbruddet og fordi man vil unngå nye blodpropper mens han ennu er sengeliggende. Jeg har fungert som en slags mellommann mellom den skrantende og skolens ledelse siden hans stygge fall. I går ga jeg mine kolleger en grundig innførsel i lektorens helseproblemer og leverte - naturligvis på hans vegne - sykemelding, som gjelder t.o.m ut neste uke. Det er ikke snakk om at en 63-åring med såpass alvorlige helseproblemer har noe i et klasserom å gjøre. Personlig synes jeg han burde få gå av med førtidspensjon; det er tross alt ikke første gangen han lider av problemer med foten, efter årevis med urinsyreproblematikk. Han blir trolig utskrevet mot slutten av uken, kanskje allerede på torsdag.

I dag møtte man sine nye elever for første gang og fikk gitt en noget overfladisk, dog sikkert nyttig oversikt over de viktigske temaer som skal gjennomgås - og læres (!) - i løpet av høstens termin. Det blir røffe forhold både innen grammatikk, språkhistorie og diktanalyse i høst, lovet jeg mine elever. Dessuten sa jeg klart i fra om de faktiske forholdene, som kommer til å prege klasseromsundervisningen i mine timer i høst, nemlig det faktum at jeg underviser efter pekestokk-prinsippet med nulltoleranse for taskenspilleri og andre fantestreker når jeg står bak kateteret. Det viktigste man kan gjøre den første uken med elever i august er alltid å sette seg i respekt, så får det være så som så med undervisningen inntil videre. Vi avsluttet timen med å leke oss med "hang-man" på tavlen. Resten av dagen ble tilbrakt med litt papirarbeide og en hel del sladder og inntak av kaffe på lærerværelset. Skål!

Forøvrig registrerer jeg at Russland fremdeles har en hel del styrker inne i Georgia, flere dager efter inngåelse av våpenhvile. Hvis ikke vesten reagerer på røft vis i løpet av uken, kan det gå riktig så ille i Kaukasus-området, en region med en elendighetshistorie så lang som tenkes kan. Den lærde quinde diskuterte faktisk problematikken med opp til flere av sine kolleger i dag og kan herved presentere et forslag til løsning på problemet, eller en fasitanalyse av situasjonen, om man vil.

De faktiske forholdene er enkle. Russland, som fremdeles drømmer om verdensherredømme, - dette er åpenbart for alle med analytiske evner - har gått inn i Georgia, et naboland med folkevalgt president og 100% suverenitet. Årsaken kan man strides om, men det hersker ingen tvil blant de lærde i kollegiet om at Russland gjør dette i et forsøk på å hindre Georgia i å få tettere bånd til vesten, samtidig som landet da vil få ennu svakere bånd til Russland, eller Sovjet om man vil. Stridens hovedkjerne kalles NATO, en forsvarsallianse mellom 26 land, hvor Russland ikke er med og med USA som viktigste land. Russland frykter hva som kan skje om Georgia plutslig får viktige støttespillere som Frankrike og USA i ryggen. Allerede, dog, støttes Georgia av både USA og Frankrike (og mange andre vestlige land med) i den pågående strid (eller krig, om man vil), men så langt er det bare diplomati og advarsler skrevet med store bokstaver, som kommer mot Russland fra disse land, noe som naturligvis ikke biter på et strikt regissert, halvkommunistisk land med ledere fra KGB.

Den lærde quinde mener hardere lut nu må til. Det er totalt uakseptabelt det Russland har gjort mot Georgia og dets folk de siste ukene. Tysklands forbundskansler, fru Angela Merkel, sa i helgen at Georgia er hjertelig velkommen som NATO-medlemsland. I villaen hever man kaffekoppen for det! Dette er dog ikke nok. NATO, EU samt FN må nu isolere Russland 100% fra den vestlige verden med handelsboikott, stengte grenser og flyforbud. I tillegg burde store styrker på minimun 100.000 mann (fra FN og NATO!) plasseres i Georgia for å hindre at Russland går til nytt angrep på landet. Om Russland likevel skulle kvesse sablene ved den Georgiske, eller for den saks skyld ved den polske grensen, - Russland advarte senest forrige uke Polen mot å inngå rakettskjoldavtale med USA - så finnes det kun en effektiv løsning på problemet. Russlands ledelse og dets militære på tilintetgjøres til den grad hvor angrep utenfor Russlands grenser ikke lenger lar seg fysisk gjennomføre. Hvordan dette skal gjøres overlater den lærde quinde til verdens militære ledere.

Skål og takk for oppmerksomheten!

Toril

søndag 17. august 2008

Naboen innlagt på hospitalet

Godtfolk!

Nu er det bare sorgen i villaen. Min skallede nabo, som i våres rundet de 63, falt på trammen og skadet seg stygt i går aften. Det var i det han skulle forlate villaen i 22.30-tiden, efter en hyggelig aften sammen med min senile mor og meg, at uhellet inntraff. Hva som egentlig skjedde er vanskelig å si sikkert, men på en eller annen måte må han ha trakket feil og mistet balansen slik at han falt stygt og brakk høyre fot. Mor, som så det hele fra entreen fordi hun skulle låse efter ham, ropte inn på kjøkkenet, hvor jeg sto ved oppvaskbenken, så jeg skjønte at noe alvorlig hadde inntruffet. Man rekvirerte øyeblikkelig ambulanse mens mor prøvde å støtte den forulykkede. Ambulansen ankom innen det hadde gått 5 minutter og i mens prøvde jeg å få reist han opp på en stol, som står ved husveggen, men på grunn av sterke smerter og brukket fot lot dette seg ikke gjøre.

Flere naboer kom til efter ambulansens ankomst så det ble det reneste spetakkelet mot natten. Jeg prøvde å hinte til diverse "gode naboer" at man kanskje burde finne sengen, men ikke alle kan kunsten å opptre dannet når det er underholding og show i gaten. Rart ikke naboene på gravlunden klaget. Det var ikke annet å gjøre enn å la han reise alene i ambulansen sammen med herren og quinden, som bestyrte ambulansen. I formiddag telefonerte jeg hospitalet for å høre hvordan det sto til med den skallede og de kunne fortelle at han ble operert i natt og at tilstanden ble meget alvorlig fordi det støtte til blodpropp i den ødelagte foten, men at han aldri var i livsfare fordi proppen ble løst opp ved en kombinasjon av blodfortynnende og massasje relativt tidlig. For en halvtimes tid siden telefonerte jeg igjen og fikk nu tale med naboen, som virket noget medtatt, men ellers ved sine fulle 5. I følge legene, som opererte han i nattens mulm og mørke, skal han lide av sterk åreforkalkning i føttene, i alle fall i den foten som brakk i går aften.

Han virket også noget stresset fordi han vet så inderlig vel at han nu ikke blir i stand til å møte på post i morgen klokken 08.00, ei heller når elevene ankommer tirsdag. Jeg lovet naboen å informere rektor om hendelsen i morgen samt levere sykemelding for den skallede, som jeg kommer til å besøke i morgen efter pliktene i skoleverket. Min mor ble nok ganske så redd efter det som skjedde for hun har vært noget stresset i hele dag og taler om at hun sikkert kommer til å overleve oss alle, slik elendighet som vederfares "ungdommen" i utide. Jeg telefonerte naboens søster i Kristiansand i formiddag, men hun var selv sengeliggende med lumbago, så hun kunne ikke annet gjøre enn å trøste og bære seg over telefonen. Slik en elendighet som vederfares Torfæusgatens innbyggere. Sorgen er og blir bunnløs.

Nu skal jeg drukne sorgene og roe nervene med en kopp eggelikør. Toril

lørdag 16. august 2008

Rolig helg denne gangen

God eftermiddag i solen!

Det var sikkert en del som savnet den lærde quinde på gårsdagens LLH-gilde, men det er ikke helseproblemer, dødsfall, mors skrantende helse, min skallede nabos podagra-problematikk eller frøken Hildegunns sprell, som er årsaken. Tvert i mot. Den lærde quinde fant ut at siden skolen starter for fullt på mandag, kunne det være en tanke ikke å drikke seg fra sans og samling med det resultat at man ikke kommer seg opp på mandag, denne gangen. Dermed hygget man seg i det gode selskapet til mor og den skallede naboen i går. Man tittet på fjernsynet, tok noen slag med poker, nøt svart kaffe - naturligvis med dram til - og prøvde ut gjærbaksten, som ble produsert tidligere på dagen. Både bollene og kringlestykkene smakte fortreffelig, intet mindre.

Frøken Hildegunn arrangerte sitt vorspiel, tross min skallede nabo og mitt fravære, og jeg har allerede fått rapport fra festlighetene. Hildegunn skal ha observert en ambulanse utenfor lokalene ved ett-tiden, så hun mener bestemt at en av ungdommene, som festet som hardest i går aften, trolig måtte legges inn for pumping eller lignende, men hun har ennu ikke fått bekreftelse fra noen som faktisk bivånet hvem som ble plassert i ambulansen. Dog er det åpenbart at det har foregått, og det til gagns. På den annen side kan det jo også ha vært en slåsskamp i eller utenfor lokalene, i så fall intet nytt under solen, for det har skjedd under skeive fester før. Forutenom denne hendelsen skal festlighetene ha gått for seg som hør og bør med meget aktivitet både på røykeverandaen og på dansegulvet. Også området ved baren var som vanlig ganske så befolket det meste av tiden. Turid forsvant med en flott quinde, kunne Hildegunn berette, men for henne selv ble det bare sorgen, dvs. ingen jurmassasje denne gangen.

I dag har jeg gått meg en herlig tur bort til Stokkavannet og tilbake. Dessuten har jeg handlet matvarer for mellom 300 og 400 kroner på Helgøs matsenter. Både mor og jeg er ved god helse i dag, så det lønner seg nok å ta det noget med ro i helgen, selv om fristelsene alltid er mange. Det blir nok en skvett med hjemmebrent oppi kaffekoppen i aften også, men ikke så meget at det blir balluba av den grunn. Skål!

Toril

onsdag 13. august 2008

Innom skolen i dag

God aften, ærede lesere!

I dag har det skjedd fint lite i mitt liv. Kan navne at jeg tok meg en tur til skolen for å få satt meg inn i læreplanen samt for å få forberede meg litt til elevene ankommer på tirsdag, men man skal jo ha planleggingsdag på mandag, altså, så det blir jo gjort en hel del også da. Dog vet jeg av erfaring at meget tid på slike dager går med til planlegging i plenum, informasjon fra rektor samt sortering av bøker o.l. Jeg vet nu allerede hva jeg skal ta fatt på først i norskundervisningen i begge mine norskklasser, så i morgen eller fredag skal jeg sette meg ned med lærebøkene, lærerveiledningen og gamle notater for å få forberedet meg noget til startsskuddet går. Det var et par andre kolleger som var innom i dag også, så de som tror at vi lærere slapper av i 8 hele uker om sommeren, tar skammelig feil. Det er bare 7 uker siden vi fikk ferie og allerede er vi i gang igjen på diverse vis.

Mor og jeg har forresten benyttet aftensolen til fulle ved å ta oss en tre kvarters spasertur her oppe på Eiganes, blant annet rundt og igjennom gravlunden, men også ned i retning Madlaveien og opp igjen. Det gjorde vi mellom klokken 18 og 19 og turen gjorde godt for kropp og sjel. Tidligere i dag regnet det såpass meget at det ikke var annet å gjøre enn å sitte inne med kaffekoppen og de siste sidene av Amalie Skram-romanen, som jeg nu er ferdig med. Mor ønsker seg nye blader med kryssord nu, så i morgen bærer det til Prix eller en annen butikk for handel av diverse blader, men også for innkjøp av noget tobakk til helgen, så tar vi resten av handelen på lørdag.

På fredag er det forresten LLH-fest igjen. Hildegunn vil holde vorspiel, har hun sagt, så da drar naboen og jeg ned dit, men vi har blitt enige om ikke å reise ned før i 21-tiden, siden natten er lang nok til festing fra før av, om man ikke skal be om ekstra bråk. Mor er invitert ut til Klepp fra fredag til lørdag, så da blir vi underholdt begge to denne gangen, og godt er det. Min søster, Anne-Grethe, kommer og henter henne utpå eftermiddagen fredag. Hun blir kjørt hjem igjen utpå eftermiddagen på lørdag.

Dette får holde for i dag da det ikke er meget å berette om for tiden. Det skjer lite i livet til lærerinden for tiden.

Toril

tirsdag 12. august 2008

Norges eldste mann rundet 108 år i dag

Skål!

Man hever herved koppen med eggelikør og gratulerer herr Jørgen Bernhard Rustad fra Gjøvik ærbødigst med 108-års dagen nu i dag. Norges eldste mann er usedvanlig sprek for alderen og går daglige spaserturer med en meget yngre venninne i 80-års alderen. Enkemann ble han da han var 77 år, men humøret mistet han ikke med hustruen og forteller gjerne til godtfolk at oppskriften på en høy alder er nettopp godt humør samt spaserturer. Han var nummer 5 i en søskenflokk på 7, hvorav den som levde kortest ble "bare" 90 år, en søster som havnet i USA. Hans mor døde i 1909, 43 år gammel, men faren var i 80-årene da han gikk bort på 1950-tallet. Jørgens datter, Bjørg, er selv nærmere 84 år og oldemor. Om man ønsker å lese mer om herren anbefales Oppland Arbeiderblads nettavis, som har hele to artikler og flere bilder av den spreke jublianten, som ble født i Ringsaker kommune i 1900.

Den lærde quinde har levd livet også i dag. Første halvdel av dagen ble viet huslige sysler av diverse art, være seg husvask, klesvask samt teppebanking og innvendig vask av kjøleskap. Klokken 16.45 presis møttes dog enkefru Tove Johs-Castell og undertegnede på Akropolis, en gresk restaurant i byen, for å nyte en bedre middag og den gode samtale - to dannede imellom. Det ble halvannen hyggelig time og den lærde quinde nøt greske kjøttkaker med poteter og annet godt tilbehør til. Enkefruen, som forøvrig er lektor i blant annet engelsk, nøt en vegetarmiddag, fordi hun tenker meget på helsen for tiden. Det var flere dannede å se på Akropolis. Blant annet hvisket Tove at hun kjente igjen en saksbehandler fra kommunen ved et bord og jeg observerte en undervisningsinspektør fra en av byens ungdomsskoler med hustru ved et annet. Det var også åpenbart en del turister som var innom for å prøve noe unorsk i Norge. Vi tok hver vårt kopp med svart kaffe attpå middagen og tok oss god tid.

Før jeg møtte Tove var jeg en snartur innom polet for å kjøpe inn en flaske eggelikør, slik at jeg har noe å kose meg med om aftenene nu i min siste friuke. Det er et sorgens kapittel at en ny termin starter allerede over helgen. Personlig hadde jeg gjerne tatt en måned til med ferie før jeg kunne si at jeg var fullt uthvilt efter vårens termin, skjønt jeg sikkert hadde drukket på meg nye helseproblemer i løpet av den tiden, for slik er jeg. Skål!

I skrivende stund ble nyheten kjent fra Kaukasus-området at Russland og Georgia har inngått en våpenhvile nu i aften. Personlig synes jeg Russland oppfører seg høyst krigersk og i ren Sovjet-stil nu med den oppførselen de viser ovenfor et naboland. Flere eksperter hevder - og den lærde quinde er enig - at Russlands mål for krigen er å hindre Georgia i å komme inn i NATO samt å vise landet at det ikke lønner seg å bli for vestligvendt. Konflikten med Sør-Ossetia-regionen burde fått blitt et Georgisk anliggende da Sør-Ossetia utvilsomt er lokalisert innenfor Georgias grenser. Russland undertrykker nok av regioner innen egne grenser til at det blir troverdig å hevde at de vil redde Sør-Ossetia fra Georgisk angrep. Man må ikke glemme at et hvert land (som sagt er Russland et av disse; Spania et annet) som opplever indre stridigheter har sin fulle rett til å slå ned på det uten at krigerske, x-kommunistiske og udemokratiske land som Russland skal blande seg inn. Statsminister Putin trekker åpenbart fremdeles i trådene og Europa tør ikke gripe inn fordi USA ikke griper inn. Det eneste Norge tør å gjøre er å knytte neven fra fjellheimen, men den slags barnehage-rising biter ikke på Russland, som styres av røffe KGB-fantaster, taskenspillere og uskolerte, dog militært erfarne menn i livets høst. Skammelig, intet mindre!

Nu skal jeg åpne en ny pakke med rulletobakk av typen rød mikstur. Jeg har kost meg med en 5-6 sigaretter fra før av nu i dag, men kan nok bevilge meg et par til før det blir sengetid. Nu må jeg titte innom mor en tur og kanskje ta meg et knekkebrød til kveldsmat.

Toril

mandag 11. august 2008

Hyggelig tur til Sting i eftermiddag

God aften!

Klokken 16.45 i eftermiddag ankom frøkenene Turid, Hildegunn og undertegnede Sting for en hyggelig stund med kaffe, kaker og sladder. Det var Hildegunn, som fikk denne hyggelige ideen, efter å ha påtruffet Turid på Ikea i dag ved en ren tilfeldighet, og dermed ble slagplanen lagt og den lærde quinde ble telefonert.

Det var en del andre personer på Sting også, til tross for at de fleste kundene der nok ennu var slitne efter helgens ville herjinger. Dog var det ingen å observere der fra det skeive miljøet. Frøkenen bak disken informert oss hyggelig om at de homofile gjestene, som herjer på stedet, sjelden viser seg den første halvdalen av uken, mest trolig fordi de ligger hjemme og skammer seg over helgens tabber og lider av helseproblemer grunnet et for høyt inntak av brennevin og pils. Noen av de andre gjestene var åpenbart turister fra utlandet, men man kunne også høre en mindre pen vestlandsdialekt bli talt i nærheten av baren, nemlig bergensk(!).

Det var virkelig hyggelig å samles slik på kort varsel over kaffekopper og gode kakestykker. Det skal med rette sies - og vel så det. Vi talte om løst og fast mens vi satt der i halvannen time og nøt vårt gode selskap. Blant annet var vi inne på det merkelige fenomenet at enkelte personer i det homofile miljøet fortrenger den lærde quindes eksistens, og det til tross for at de fleste lesbiske quinder i miljøet kjenner både Hildegunn, Turid og Nina, som jo alle er bekjente i kretsen rundt nettopp den lærde quinde. Turid kom med en interessant teori, som gikk ut på at enkelte herremenn fra det skeive miljøet sjelden påtreffer lesbiske quinder - årsaken vites ei, men enkelte oppsøker vel helst sitt eget kjønn i håp om å få fiskelykke, heller enn å oppsøke den gode samtale, uavhengig av kjønn - og dermed aldri får med seg faktiske forhold innad i de mer eller mindre røffe og lukkede miljøene til Stavangers mange lesber. Stjerneeksempelet er jo den lærde quinde og hennes mannlige motstykke, herr Oldboy1944, begge fremtredende personligheter i det skeive miljøet her i byen. Så vidt den lærde quinde bekjent har hun til dags dato ennu ikke påtruffet herr Oldboy1944, og det til tross for hans rykte som ringrev på diverse homofile tilstelninger siden tidenes morgen. De har begge beæret Sting, Røde sjøhus og Cafe del Mar med sitt nærvær opp til et dusin ganger eller mer, samtidig som et toppmøte altså har unngått å finne sted. Det hele er noget merkelig, men Turids teori er kanskje inne på noe. Man må tørre å tale med røffe quinder om man vil få nye venner.

Frøken Hildegunn kjøpte seg intet mindre enn tre kakestykker mens vi satt på Sting, mens vi to andre nøyet oss med to hver, for helsens skyld, men noen sigaretter på trappen måtte man naturligvis ha når man først var ute med gode venner. Alkohol ble det dog ikke tale om og bank i bordet for det! I det vi skulle gå - den lærde quinde hadde til og med tatt på jakken - ankom to homofile fra den yngre garden, som sikkert også skulle nyte et kakestykke eller tre. Dog lot de ikke til å dra kjensel på noen av oss, men jeg hilste på de begge i det de passerte vårt bord. Festlig.

Forøvrig har ikke dagen bydd på noget at berette om. Toril

søndag 10. august 2008

Fuktig bytur med gjengen

God søndag og signe regnværet!

Den lærde quinde overlevde nattens herjinger og kan fortelle historien til de trofaste lesere av denne ringe dagbok. Man kjenner tydelig på skrotten at inntaket av hjemmebrent ble noget i røffeste laget i går aften og utover natten. Hodepine, giktsmerter, en verkende hånd og generell omtåkethet er stikkord som kan gi noen hint om hvilken tilstand man i skrivende stund befinner seg i. Dog, skulle man gjenvinne helsen igjen innen et par døgns tid, vil jeg si det hele var verdt det. Man reparerer med valium, ibux og oppspritet salviete nu i eftermiddag.

Gjestene, som mellom klokken 19.55 og 21.10 inntok villaen i går aften var følgende: frøken Hildegunn, frøken Jarlfrid, frøken Turid, frøken Elisabeth, Bitten, den skallede naboen samt en kamerat av den skallede naboen - også han preget av håravfall. Jeg drakk både 50/50 kaffe/hjemmebrent samt rødvin under drikkegildet i villaen i går. De andre gjestene drakk alt fra pils, via hvitvin, til røffere brenneviner av diverse slag. Musikken varierte fra Abba til røffere quinder som Tammy Wynette og Tina Turner. Turid demonstrerte også jodling, en kunst hennes senile bestemor oppe i nord-Norge lærte seg i sin ungdom på vidden der oppe. Man tar i mot all den underholdning man kan få. Det var også noen som moret seg grundig og drev og telefonerte villaen i går aften for så å legge på hver gang jeg løftet av røret. Dette skjedde nesten 10 ganger, noe som i seg selv tyder på sinnsykdom. For å være på den sikre siden dro jeg ut ledningen til telefonen før vi reiste ned til byen rundt klokken ett, slik at mor ikke ville bli unødig forstyrret i løpet av nattens mulm og mørke. Det skulle ikke forundre meg om det var noen fra det homofile miljøet som moret seg kongelig på min bekostning på et eller annet vorspiel...

For å avgjøre hvilket utested vi skulle beære med vårt nærvær kastet vi rett og slett en terning, som havnet på 4 og siden 3 og 4 betydde Cafe del Mar, ble det altså slik. De to andre alternativene var Sting og Javel. To drosjer måtte ankomme villaen for å få fraktet alle mann og quinder ned til sentrum. Vi beordret drosjene til å kaste oss av rett utenfor utestedet, slik at vi slapp å gå lange strekninger blant den simple menigmann i gaten. Inne i lokalet satt det tre lesbiske quinder og hygget seg ved et hjørnebord. Det var intet mindre enn Anki og to ukjente, dog sikkert virile quinder. En av de het Linda, den andres navn har jeg dessverre glemt nu. Forøvrig var det meget fullt i lokalet der på Cafe del Mar i natt, sikkert fordi mange ungdommer nu er ferdige med sommerjobbingen og har en ukes tid før skolestart til å herje som bare ungdommer og lærde quinder kan. Naturligvis ble vi sittende ved samme bord som Anki og venninnene, men Elisabeth forlot oss relativt tidlig grunnet planer for dagen i dag. Den skallede naboen og jeg var utvilsomt de eldste inne i lokalet, men det bryr vi oss sjelden om.

I løpet av oppholdet kjøpte jeg to glass med vin samt en drink, viss navn jeg nu har glemt. Nu skal det dog sies at den drinken var det frøken Hildegunn som kjøpte til meg, da, og det selv om jeg hadde bestilt vin. Turid og jeg tok oss en tur utenfor Sting for å sjekke forholdene på et eller annet stadium av natten, kanskje mellom to og halv tre, men det var ingen kjente quinder å se utenfor der. På en benk satt 3-4 homofile gutter i 20-årene og nøt sine sigaretter og den gode samtale. På spørsmål om herr Oldboy1944 var å finne i lokalet fikk vi intet fornuftig svar. Vi prøvde så å titte inn gjennom vinduet i håp om å observere herren og i en stakket stund trodde jeg faktisk at jeg så han inne ved baren, men så viste det seg bare å være en annen aldrende herre uten hår på hodet. Så kom en liten gjeng på 4-5 herrer mellom de 25 og 50 ut av døren for å nyte sine sigaretter og et par av disse kunne bekrefte at herr Oldboy1944 holdt seg hjemme (som annonsert) grunnet helseproblemer. Jeg tror sannelig jeg kjente igjen en av disse herrene fra De røde sjøhus, faktisk, i alle fall lignet han på en viss herremann som satt i døren sammen med frøken Elisabeth fra LLH en eller annen gang i våres. Turid mente at hun så en del røffere quinder, som hun mente måtte være lesbiske, inne på Sting - fortsatt gjennom vinduet - og jeg forsto at hun ble noget fristet av synet, men jeg minnet henne myndig på de andre som satt og ventet på rapport samt det faktum at det kostet en 50-lapp for å komme seg inn der, jmf. dørvakten.

Man vekslet også noen ord med en annen ung herremann utenfor Sting, før man i duskregnet beveget seg i retning Cafe del Mar igjen. Denne herren taler alltid med oss lesbene når vi påtreffes og jeg tar meg den friheten å nevne hans navn her i min ringe dagbok og kan må det sterkeste anbefale han for en dannet konversasjon. Tommy heter han. Tilbake på Cafe del Mar ble vi sittende bare en drøye eller knappe 10 minutters tid før vi fant ut at vi burde komme oss til villaen igjen. På veien mistet vi Bitten, som vandret opp til Sting, og naboens kamerat som tok farvel med oss på torget fordi han ville rekke en eller annen nattbuss hjem til leiligheten på Tasta. Vi var vel hjemme igjen i villaen omkring klokken tre og der fortsatte vi festlighetene, dog uten å spille musikk for ikke å vekke mor. Jarlfrid hadde tatt med seg en pornofilm innen bifili-sjangeren fra 1990, som vi satte på til underholdning mens vi fortsatte å nyte sterkere saker. Jeg drakk faktisk bar hjemmebrent i natt, riktignok skylte jeg det ned med noen munnfuller med juice, men dog.. Vi satt altså ikke å onanerte til filmen, derimot lo vi godt over hvor falskt og dårlig opplegget i filmen var. Kvinnfolket, som skulle få to herrer virile, hadde så unaturlig store sprettjur og så falsk blond hårfarge at alle kunne se at hun hadde passert de 30, selv om hun åpenbart prøvde å late som hun var i 20-årene. Det kan være meget å le av i en skitten pornofilm. Jarlfrid er den av oss som har flest pornofilmer. Den lærde quinde eier ingen overhodet, men det tror jeg alle de andre gjør. Samlingen til Jarlfrid utgjør nærmere 50 filmer nu, kunne hun berette, men mange er dårlige og innkjøpt for 30-40 kroner på lugubere pornosjapper i Oslo og Stockholm.

I alle fall. Klokken var vel nærmere 6 da vi avsluttet festlighetene og gjestene gikk hver til sitt. Min skallede nabo, som ikke hadde inntatt særlig meget efter att vi kom fra byen, ryddet stuen før han gikk mens jeg var på toalettet. All honnør til skallede naboer! Skål!

Jeg hadde store planer om å lage hjemmelaget pizza nu i dag, men den lærde quinde har begått generaltabben ikke å kjøpe inn kjøttdeig, så det ser heller dårlig ut, skal sies. Kanskje man bestiller noget til døren i aften, så slipper man unna alt dette styret på kjøkkenet. I og med at helsen er såpass redusert efter nattens inntak av sterkere saker, hadde det i grunnen vært perfekt om maten kom til døren. Det var synd at man ikke fikk talt med de herrer man skriver med på internettet i natt. Hver gang jeg ser efter Oldboy1944, er han ei å se, ei heller så jeg Over there i natt, men han satt kanskje såpass langt inn i lokalet at han vanskelig kunne sees fra vinduet. Jeg så nemlig at det var meget fullt inne på Sting, og Over there skulle bestemt nyte alkohol i går aften, jmf. en melding jeg fikk tidligere på dagen. At man ennu ikke har påtruffet den herren, som i sin tid arbeidet på universitetet, er intet mindre enn merkelig, så meget som vi begge går ut. Man skal i alle fall ikke si at den lærde quinde ei gjorde et tappert forsøk på å speide efter nevnte herrer i natt mellom klokken to og halv tre. Skål!

Nu skal man kaste innpå en ibux til. Toril

lørdag 9. august 2008

Forberedelser til kalas

God lørdag!

Nu har man så smått begynt å forberede til aftenens kalas, hvor 7 lesbiske og homofile fra byen har meldt sin ankomst. Mor og jeg har spist middag nu, for anledningen stekte fiskekaker med poteter og litt grønnsaker til. Jeg har ikke tatt kaffe attpå, som seg egentlig hør og bør, men det er rett og slett fordi jeg vet hvilke mengder med det svarte som kommer til å bli inntatt i løpet av de festlige timer fra omkring klokken 20 av. Jeg har planer om å drikke litt vin også i aften, slik at magen ikke skal bli helt overbelastet av kaffe og hjemmebrent. Jeg har brukt litt tid til å rydde i stuen i eftermiddag, men det gjenstår fremdeles å finne frem musikk, hente frem godsaker som chips og sjokolade samt å pynte meg selv. Denne gangen har jeg en avtale med mor om at vi enten avslutter kalaset ved midnatt eller at vi går til byen, slik at hun får ro til å sove. Denne gangen har jeg ikke sendt ut nabovarsel på baksiden av Rogalands avis, men mine naboer begynner vel dog å bli så vant til de ukentlige kalaser at lørdagen i seg selv er et varsel, vil jeg tro. Skål!

Fikk forresten en hyggelig kommentar fra Oldboy1944 nu, men dessverre kunne han berette at han allerede til uken forlater Stavanger for denne gang, altså ennu kjappere enn jeg fikk inntrykk av gjennom "Over there". Dog er det jo ennu tid til en kaffekopp, så man får se. Jeg beærer antagligvis Sting med mitt nærvær i aften, i alle fall, så er det jo lov å håpe at herren med gode venner blir å finne i lokalet.

I dagens Oppland Arbeiderblad kan man lese om Jørgen Rustad, som skal feire sin 108-års dag førstkommende tirsdag, og det til brask og bram. Han sier selv i det intervjuet at det nok blir siste gang han runder år fordi han har skrantet en hel del i vinter. Dog ser han fremdeles ut som er gjengs 80-åring. Gratulerer med forestående bursdag, Rustad!

Dette får holde for i aften, men referat fra aftenens gilde blir trolig å finne i morgen evt. til uken, om helsen skulle få seg en smell.

Toril

fredag 8. august 2008

Godvær i dag, dog kun for en stakket stund

Ærede venner og ydmyke beundrere!

Nok en dag nærer sin ende, men i dag har man i alle fall hatt muligheten til å nyte noen herlige timer på altanen. Både mor og jeg tok eftermiddagskaffen i solen nu i dag, men valgte å nyte middagsmaten innendørs, grunnet disse hersens vepsene. Maken til vepse-oppstandelse har jeg aldri sett maken til, og jeg er 60 år! Så fort man setter stortåen utenfor døren kommer den ene vepsen efter den andre flyvende og de later til å være mer enn noget hissige i sin oppførsel nu i disse dager. Jeg bruke jif-flasken på en forbannelse av en veps, som drev og surret rundt på kjøkkenet tidligere i dag og rett før 1830-nyhetene kom det inn en annen veps som fikk smake en real dusj fra min grønne flaske med hårspray. Da ble det ikke så morsomt å fly rundt lenger, det var lett å se der den deiste ned i vinduskarmen og kavet om livet før jeg tok den av dage med et Se og Hør-blad. Maken...

Det var forresten kjøttkaker med poteter, hjemmelaget brun saus og makaronistuing som sto på menyen i dag og middagen var klar klokken 16.30, nesten presis. Jeg har også bakt en banankake i dag, slik at jeg har noe å by evt. kaffegjester på. Man har i det lengste håpet å få selvste Oldboy1944 til kaffe en dag, men herren har ennu ikke besvart min forespørsel om å treffes over en kopp kaffe, så da blir det neppe noe kake på han i alle fall. Dog tror jeg kanskje enkefru Tove Johs-Castell kan dukke opp en av de første dagene. Det var i alle fall det hun ga inntrykk av sist jeg snakket med henne. Dessuten har også professor Margaret Holter annonsert at hun ankommer Jæren en tur over helgen, t.o.m. med sin mor på 95 år, så det kan jo hende det blir gjester fra den kanten, da.

Man registrerer at det har brutt ut uroligheter mellom Georgia og Russland nu i dag og USA har allerede begynt å blande seg inn, som de alltid gjør. Dog burde vel strengt talt Russland også holdt fingrene fra fatet, denne gangen, siden det tross alt dreier seg om indre uroligheter i Georgia. Det er en gruppering, som ønsker løsrivelse fra Georgia, som er roten til urolighetene denne gangen, men siden mange av disse er russere på papiret har altså Russland mobilisert store militære styrker nu og begynt å bombe både her og der. Russland støtter altså denne gruppen utbrytere fra Sør-Ossetia-regionen, mens USA har gitt sin fulle støtte til Georgia, sikkert delvis fordi Georgia har bidratt med betydelige styrker i Irak. Det skal ikke være lett å drive storpolitikk, men jeg vil anta at USA har vett nok til ikke å blande seg inn med styrker, i alle fall. Ingen ønsker en storkrig nu under sommer-OL i Kina, en begivenhet jeg forresten gir en lang blanke i. Sport interesserer ei lærde quinder.

Grandtante Hilda, som er født i 1910, er forresten utskrevet fra sykehuset igjen. Jeg tror hun kommer til å bli like gammel som sin søster, min mormor, som ble 101. Ukrutt forgår ei lett, sies det, og quindene i min slekt later til å bli eldgamle alle som en. Fra før av har 4 av mors mostre gått bort, henholdsvis 83, 102, 79 og 94 år gamle. Disses mor, altså min oldemor, ble 83, og hennes mor igjen var nesten 90 da hun døde i 1936.

I dagens avis leste jeg at Julie Eges bror døde denne uken, 66 år gammel. Mine tanker går nok en gang til moren på 87, som må ha opplevd sitt verste år så langt i livet. Julie, som ble 64, døde i vår.

I aften kommer naboen over en tur for å holde mor og meg med selskap i stuen. Det blir nok ikke full rulle, for å si det pent, men en kaffeskvett med konjakk til blir det i alle fall. Selv mor kan nyte en halv konjakk til kaffen i ny og ne, så vi skal nok få det hyggelig. Forøvrig bedes eder alle en hyggelig aften!

Ydmykt, Toril

torsdag 7. august 2008

Hildegunn fant rømt hund

God aften, godtfolk!

I dag telefonerte jeg frøken Hildegunn for å få en bekreftelse på at det blir kalas i villaen på lørdag, klokken 20.00. Det blir det og det med den vante gjengen og flere til i hus. Hun fortalte meg også at hun hadde oppdaget en løshund som drev og løp rundt på plenen utenfor blokken der hun bor nu i eftermiddag. Efter å ha bivånet opp til flere som var redd denne hunden fra sin ringe ballkong, fant hun ut at hun burde gå utenfor for å sjekke om den hadde noe halsbånd med navn, men som hunder flest løp den rundt som den gal var, så det var ingen enkel sak å få fatt i den. Frøken Hildegunn er dog ingen dumming og fant på å hente ned en kjøttbit, som hun hadde liggende i kjøleskapet, og da fikk hun hunden såpass nær seg at hun kunne bekrefte at den hadde halsbånd, men noe navneskilt fant hun dog (engelsk: hund) ei. Efter å ha klappet den en stakket stund samt sett på at den kastet innpå kjøttbiten i en fei, tok hun en dør-til-dør-runde og forhørte seg om noen ante noe om hunden og til slutt var det en aldrende quinde i livets høst som visste at den hørte til i en rekkehusleilighet i Solsletteveien, bare 200 meter unna blokken til frøkenen. Sammen gikk de to på trammen til nevnte hus og ringte på døren. Quinden, som åpnet, visste slettes ikke at hunden hadde klart å komme seg på frifot for hun mente den koste seg på terrassen bak huset, hvor hun hadde stengt den inne bak terrassegrinden, men hun ble i alle fall glad for å bli informert. Hunden viste seg å være en blanding av Golden retriever og Labrador og var meget snill å ha med og gjøre, til tross for at den var noget vilter. Det var dagens hundehistorie fra Saxamarken. Skål!

I villaen holder jeg på å legge bak meg nok en stille og fredelig dag. Regnbygene har kommet og gått, men i skrivende stund skinner faktisk solen og lover god helg, i alle fall er det lov å håpe på solskinn til helgens festligheter. Hva har man så bedrevet med i dag? Vask av gang - gulv og vegger - vask av kjøkkengulv og komfyr, tilberedelse av middagsmat, skift på mors sengetøy, en halvtimes lesing i Skram-romanen, et par timer foran fjernsynsapparetet samt noget tid med computeren, sier vel det meste i grunnen. Ingenting av revolusjonerende art har funnet sted og godt er det. Nu sitter jeg og koser meg med sigaretter og en skvett oppspritet kaffe, noe som sikkert ikke er bra for den fysiske helsen min, men det gjør godt for sjelen. Så da så. Man skal nyte livet mens man ennu kan, mener nu engang jeg.

De kongelige internett-sider later til å være nede nu i aften, så ny informasjon fra den kanten kan jeg dessverre ei komme med nu. Dog sitter jeg med Gotha-kalenderen slått opp på Cramm-slekten, så studier blir det uansett internett eller ei. Fikk forresten en meget hyggelig melding fra en ungjente på Facebook i eftermiddag, så nu er man i himmelen. Skål!

Toril

onsdag 6. august 2008

Bytur med mor i dag

God aften!

I dag er det regnvær som preger Stavangers værbilde. Til tross for det valgte mor og jeg å ta bussen ned til sentrum en tur i dag for å komme oss ut av villaen en stakket stund. Det er ikke særlig spennende å sitte inne hele dagen heller. Det skal med rette sies. Det er alltid noget styr med mor og bussturen fordi hun må ha med seg den hersens gåstolen, men det gikk bra både å komme seg inn på bussen og ut igjen - begge veier. Klokken var bare litt over 11 da vi kunne rusle rolig over domkirkeplassen mens vi tittet på folkelivet. Det var heldigvis oppholdsvær mens vi var i byen også, med unntak av noget duskregn da vi skulle hjemover igjen.

Først gikk vi inn på Arkaden, kjøpesenteret med inngang fra domkirkeplassen, og tittet litt i forskjellige klesbutikker der inne. På Hennes og Mauritz fant vi klesplagg vi likte begge to, så da gikk vi like godt til innkjøp av disse plaggene. Jeg kjøpte meg ikke så meget, men jeg fant noen flotte strømpebukser, et skaut samt en genser, som jo kan være god å ha nu mot den bitre høsten. Mor kjøpte seg en pakke med nye sokker (tre par, om jeg ikke husker feil) samt et t-skjorte-lignende plagg, det efter at jeg minnet henne om at flere av blusene hennes begynner å bli noget utvasket. Inne på en annen klesbutikk, viss navn jeg ikke husker på stående fot, kjøpte hun seg også en ny bluse. På Lindex var vi også innom og tittet, men der fant vi ikke noe som egnet seg denne gangen. Dog påtraff jeg en kvinnelig kollega samt hennes ektefelle i gangen rett utenfor den butikken og det var kjempehyggelig. Hun syntes det var koselig endelig å få hilse på min mor, som hun jo har hørt meg fortelle om noen ganger, dessuten la hun ut om sommerferien sin, som de hadde tilbrakt delvis på en hytte et eller annet sted inn i fjorden her og delvis i Grimstad, hvor ektemannen kommer fra. De er begge i begynnelsen av 50-årene. Det var nesten deilig å slippe det sedvanlige skrytet om syden-ferier, som de fleste jeg taler med kommer med så fort man treffes.

Mor og jeg gikk også en tur i et par smågater, bl.a. var vi innom en skobutikk hvor jeg beundret noen særdeles flotte damesko, men dessverre kostet de 499, så jeg får tenke på det lite grann.
I Verksgaten fikk jeg mor med meg inn på det flunkende nye vinmonopolet, som jeg ikke har vært innom før i dag. Mor, som ikke er så bevandret i sentrum for tiden, la merke til mange forandringer i det området. Blant annet hadde hun ikke bivånet det nye bygget til Aftenbladet før, heller. På polet gikk jeg til innkjøp av en flaske med tyrkisk pepper (Hot'n Sweet), to flasker vin - en av hver farge - samt en halvflaske med brandy. Jeg hintet til mor om at hun jo kunne kjøpe seg en flaske med likør eller rusbrus å kose seg med, men det ble nu med tanken. Handlingen av matvarer lot vi være til vi ankom Prix-butikken, hvor jeg gjør mine fleste innkjøp. Vi tok bussen opp dit fra sentrum, slik sett ble det en ganske billig bytur. Det skjer nemlig ofte at vi tar drosje når vi er på slike turer siden mor er litt dårlig til beins nu i alders høst. Vi handlet matvarer for over 350 kroner, men nu har vi da også matvarer i alle fall frem til lørdag, men da pleier jeg uansett å handle litt igjen til helgen.

Jeg har pleiet min interesse for computerens verden meget av eftermiddagen og aftenen i dag efter at mor og jeg spiste middag klokken 16.15, som besto av fiskeboller i hvit saus med poteter til. Det gleder meg stort at selveste lederen for LLH-Rogaland også følger med og kommenterer dagboken til den lærde quinde. Han later til å være en meget hyggelig, ung mann, sikkert perfekt for det embetet han besitter i LLH. Dog er det noget synd at jeg kjenner så få av de styrende i organisasjonens lokallag for tiden, så man burde kanskje slå følge med Nina eller Turid på en søndagskafe utpå høstparten, i håp om å påtreffe noen av nevnte personer... Forøvrig håper jeg også å få håndhilse på Oldboy1944 før han i løpet av denne måneden (jmf. en hyggelig melding fra "Over there") forlater Stavanger til fordel for Asiens varmere strøk. Man har allerede anmodet om å få påspandere herren en drink på førstkommende LLH-gilde, evt. kan man jo ta en kopp svart kaffe på Sting eller et annet mer diskre sted. Skål for det!

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Iowas eldste innbygger, enkefru Neva Morris, med vel overstått 113-års dag. Neva lider i dag av dårlig helse og er totalt avhengig av pleie rundt klokken, men i hine hårde dager skal hun ha vært en meget slagkraftig quinde, som sammen med sin ektemann oppdro to sønner og to døtre. Den eldste sønnen gikk bort i 1991, 76 år gammel. Døtrene har også avgått ved døden. Mary Ann vandret hen allerede i 1983, 62 år gammel. Den gjenlevende sønnen går i sitt 82. år.

Det får holde for i dag. Vennlig hilsen lærerinde Toril.

tirsdag 5. august 2008

En rolig tirsdag

God aften!

I det har det skjedd fint lite i villaen. Mor har stort sett holdt seg på kammerset eller ved kjøkkenbordet, da meget med sine mange kryssord og "Se og Hør". Selv har jeg fortsatt å lese litt i den romanen jeg for tiden holder på med av Amalie Skram, forøvrig har man kommet over halvveis nu, og ellers tittet på fjernsynet, laget middagsmat og telefonert et par venninner angående helgens slagplan, som ennu ikke er fastlagt. Til middag stekte jeg fleskepannekaker. Etterpå nøt vi is til hver vår kopp med kaffe. I aften kommer min skallede nabo over på en kopp kaffe, så får vi se hva fjernsynet har å by på, og skulle det vise seg å være lite å se på der, kan vi alltids spille kort og baksnakke diverse personligheter i det lesbiske og homofile miljøet her i byen. Det er alltid festlig å tale om personer som ikke er til stede og kan forsvare seg.

Jeg må også innrømme at jeg har tatt meg noen sigaretter i dag samt smakt litt på en flaske med rødvin, som jeg åpnet ved en anledning for et par ukers tid siden, dog ikke mer enn et par glass, altså. Været har vært ustabilt i dag, slik at jeg dessverre ikke har ansett det for noe poeng å gå ut for å bli gjennomvåt, selv om det også har vært enkelte perioder (som nå) med oppholdsvær. Slike sløvedager faller ofte lange, så i morgen tror jeg sannelig at jeg skal ta meg en tur til byen, kanskje sammen med min gamle mor. Selv om jeg ikke har en spesiell trang til å gå til innkjøp av noe spesielt for tiden kan man alltids likevel titte litt i butikker.

Nu skal jeg vie noget tid til studier av Gotha-kalenderen igjen. Den boken er så tykk og full av sider at det tar årevis å lære seg alt som står der, men så er da også mitt store håp at jeg en gang skal kunne hele boken på rams, slik at jeg kan kaste hele Gotha-kalenderen i jøtulen på kjøkkenet. Lykkes jeg, bør jeg så absolutt få Nobels litteraturpris. Skål!

Toril

mandag 4. august 2008

Ingen blåmandag nu i dag

God aften!

Det er herlig å føle seg frisk og opplagt på en mandag formiddag, til en forandring. Jeg sto opp omkring klokken 9 i morges og nøt en god frukost sammen med min gamle mor, som forøvrig nesten snublet på vei inn til frukosten, men hendigvis klarte å gripe tak i kanten på veggen og dermed fikk hentet seg inn igjen. Jeg spiste to knekkebrød med sild på, mens mor nøt en brødskive med eplemost. Begge drakk vi et glass melk til før vi nøt svart kaffe og hørte på nyhetene på radioen klokken 10. Mor telefonerte også hovedstaden ganske tidlig på dagen og fikk bekreftet at mosteren, som går i sitt 99. år, fremdeles står til liv og er på bedringens vei.

Frøken Hildegunn telefonerte meg i 11-tiden og fortalte at hun forgjeves hadde prøvd å få tak i noen fra LLH-Rogalands arbeidsutvalg på telefonen. Det har seg nemlig slik (jmf. forrige innlegg) at den harde kjernen (inkludert de som ukentlig nyter sterkere saker i villaen) av byens lesbifiserte befolkning nu er i harnisk over manglende informasjon om når neste fest kommer til å gå av stabelen. Det står ingenting på internett, ei heller har man mottatt informasjon av noget slag fra styrende hold, noe som gjør det meget vanskelig å legge en skikkelig slagplan for de kommende to helger. Midt på dagen i dag sendte jeg derfor en noget krass e-post til fylkets lokallag med en anmodning om at det nu burde bli fart i sakene. Det kan da vel ikke være så vanskelig å opplyse menigmann og skolerte om hvilken dato som er satt for førstkommende fest? Hvorvidt det er førstkommende fredag, fredagen derefter eller overhode ingen fredag i august i det hele tatt, er absolutt av interesse å vite. Blir spennende å se om det nu blir fart i sakene utover i uken.

Da e-posten var vel avgårde sendt fant jeg på at jeg kunne ta meg en tur bort på skolen for å få tak i timeplanen min for høstens termin. Der borte satt både rektor og inspektør på sine respektive kontorer, mens en mannlig kollega (og historiefantast) holdt på og rotet gjennom noen bøker på arbeidsrommet. Hvorvidt han drev med forberedelser til høstens termin eller bare rotet med private prosjekter, vites ei, men jeg hilste nu ydmykt på herren før jeg fikk rektor på tomannshånd. Rektor hadde store nyheter å komme med, nyheter som så absolutt gagnet den lærde quinde. Han påsto at han hadde tenkt å ringe meg i dag, dog sier jo folk alltid det når det er noe som burde vært sagt sist uke. I alle fall tilbød han meg stillingen som leder for den nye fagseksjonen, som opprettes fra og med denne måneden, nemlig seksjon for norsk og fremmedspråk. Tidligere har jeg vært leder for seksjon for norsk - noe jeg visste jeg skulle fortsette med - men det ble tidligere i år vedtatt at disse to seksjonene skulle slås sammen.

Bortsett fra at seksjon for norsk samt seksjon for fremmedspråk slås sammen til en og samme seksjon, skjer det ingen endringer på de resterende tre fagseksjoner. Seksjon for praktisk-estetiske fag samt gym består, det samme gjør seksjon for realfag samt seksjon for humanistiske fag. Min timeplan fra og med 18. august, ser slik ut:

Mandag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time: Norsk med klasse 10A
5. time:
6. time

Tirsdag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 8A
3. time: Norsk med klasse 8A
4. time:
5. time:
6. time: (Seksjonsmøte hver 14. dag)
(7. time:) (Felles lærermøte hver 14. dag)

Onsdag:
1. time: Norsk med klasse 10A
2. time: Norsk med klasse 10A
3. time:
4. time:
5. time: Norsk med klasse 8A
6. time:

Torsdag:
1. time:
2. time:
3. time:
4. time:
5. time: Norsk med klasse 10A
6. time:

Fredag:
1. time: Norsk med klasse 8A
2. time:
3. time:
4. time: Heimkunnskap med klasse 8C
5. time: Heimkunnskap med klasse 8C
6. time: Heimkunnskap med klasse 8C

Som man ser skal jeg i år kun ha en klasse i heimkunnskap. De resterende undervisningstimene i heimkunnskap ved skolen - to klasser på 8. trinn samt 2. klasser på 10. trinn - tar en kollega av meg, som kun skal ha det faget i år. Hun skal altså undervise 12 timer i kokkesalen nu i år, men til gjengjeld er hun en meget habil kokke. Forutenom mine tre timer heimkunnskap i uken skal jeg fortsette med norskklassen min fra i fjor - det 4 timer i uken - samt ta fatt på å lære opp et nytt 8. klasse-kull i norskfagets verden, også det 4 timer i uken. Stillingsprosenten min, som naturligvis inkluderer mitt embete som fagansvarlig ved seksjon for norsk og fremmedspråk, blir i høst på omkring 75%. Rektor fortalte meg også at de i ledelsen driver og vurderer timeplanen for tiden, med tanke på muligens å prøve ut bolkelegging, altså lengere økter og noen uker med overtid, som senere kan avspasseres igjen. Dette skal visst tas opp i plenum en eller annen gang i høst, fikk jeg høre.

Efter å ha fått tatt en kopi av timeplanen min tok jeg buss 2 og gikk av i nærheten av Prix for å handle med meg noen matvarer hjem til mor og meg, særlig med tanke på dagens middag, som til slutt ble fiskepinner med kokte poteter og raspede gulerøtter til. Mens jeg sto midt oppe i middagen telefonerte min søster Bente fra hovedstaden med nyheter om et dødsfall, som visstnok står i dagens Aftenposten og som hun mente jeg ville ha interesse av å vite om. (Det hadde hun så absolutt rett i!). Fru Uni (Mosse) Steenfeldt-Foss har avgått ved døden, 94 år gammel. Uni var den eneste søsteren til skuespillerinde Wenche Foss (som også egentlig heter Steenfeldt-Foss med fornavnene Eva Wenche). Disse to quinder - gjenlevende vil kunne runde 91 i høst - var døtre av Christian August Steenfeldt-Foss (som døde i 1958, i sitt 81. år) og hans hustru Alfhild (som døde av kreft i 1961, 75 år gammel) fra Røren gård. Mine tanker går nu til avdødes efterkommere samt naturligvis til hennes kjære søster, som sikkert er i dyp sorg nu denne uken.

Dette får holde for i aften. Ydmyk hilsen fra Toril

Oppdatert klokken 20.57: Nu ser jeg at hjemmesiden til LLHs lokallag her i Stavanger har oppdatert sidene sine og informerer godtfolk om at neste fest går av stabelen først den 15. august. Jeg har også fått svar på e-posten, hvor det skyldes på ferieavviklingen i juli og hvor det informeres om at medlemsnytt ankommer til helgen. De styrende der nede i Kongsgaten trengte åpenbart et spark bak for å bryte tausheten, som har preget organisasjonen i ukesvis. Håper innlegget, hvor jeg kritiserer styret og arbeidsutvalget, ikke blir trykt i morgendagens avis, nu da det likevel har ordnet seg. Den lærde quinde får i alle fall ting gjort. Kanskje jeg burde stille til valg som leder ved neste valg? Skål for det!

søndag 3. august 2008

Konjakk-aften samt tordenvær

Riktig god søndag eftermiddag, ærede lesere!

I skrivende stund striregner det så hardt her i Stavanger at det smeller ute på altanen og regnet slår inn mot vinduet her jeg sitter. I går aften og utpå natten led Stavanger under et heftig tordenvær med voldsomme dertilhørende regnbyger. På et eller annet stadium av natten smalt det så høyt at jeg var sikker på at lynet hadde slått ned i pipen til min skallede nabo, men da jeg undersøkte saken noget nærmere var det ingen skader å se, så lynet hadde nok slått ned i et tre eller noe lignende, kanskje borte på gravlunden. Den elendigheten som nu vederfares Stavanger, efter dagevis med tropevarme, er ikke noget å spøke med. I gaten utenfor villaen renner det nu så meget vann at man frykter det kan komme vann rennende direkte inn i de mange flotte hager her oppe. For ikke så meget lenge siden så jeg en av naboene - han bor to hus nedenfor her - utendørs med en spade, trolig for å fjerne vann fra området foran garasjen. Jeg håper i alle fall at det ikke blir mer tordenvær å spore nu i dag, for den slags er ikke bra for helsen til giktbrudne quinder i livets høst.

I Sverige er tegnerinden Margaretha Sandberg død, 82 år gammel, så nu bliver det ensomt i huset for hennes 101-årige mor, enkefru Aagot Sandberg. Kondolansetelegram er avsendt. Forøvrig er mors 98 år gamle moster innlagt på Rikshospitalet efter at hun ble rammet av et hjerteinfarkt i går eftermiddag, kunne mor fortelle meg i morges, efter å ha fått en telefon fra sin søster i hovedstaden. Det skal være tale om et mildere anfall, men i den alderen skal det dog ei så meget til før man sovner inn, så familien holder pusten.

Jeg har lest meget litteratur på Edna Parker (115 år!) nu i dag og det er interessant lesning. Hennes eldste barnebarn, Barbara Saletnig, har selv rundet de 67 år og nyter nu livet som pensjonist efter årevis med slit i skoleverket. Barbara ser ut som hun er 45-50 år og blir sikker over 100 år selv også. Ednas sønn, Clifford, gikk bort i 1998, 84 år gammel. Han igjen hadde giftet seg med Barbaras mor allerede i 1939 og også på denne siden av familietreet finner man gode gener. Barbaras mormor var nemlig 96 år da hun døde i 1994. I dag er Ednas svigerdatter, som heter Dorothy, selv 90 år og lider av skrantende helse. Hun fikk Alzheimers-diagnose i vinter, men skal være frisk nok til å glede seg over svigermorens høye alder. Lenge leve Edna Parker!!!

Min skallede nabo og jeg nøt en fredelig aften i går. Først så vi på et opptak av prins Bernhards begravelse fra desember 2004. Da det var vel over så vi på opptaket fra Dronningmorens farvel i april 2002. Samtidig med dette nøt vi kaffe med konjakk og kringle til. Min mor var også innom stuen for en kopp kaffe samt en prat, men la seg tidlig fordi hun hadde vært så uheldig å pådra seg en lei hodepine utpå aftenen og derfor ikke følte seg helt vel. Senere utpå aftenen spilte naboen og jeg poker, noe som resulterte i en "inntekt" på 21 kroner for mitt vedkommende. I dag telefonerte frøken Hildegunn med nyheter fra nattens ville herjinger. På Sting hadde det visstnok oppstått de reneste tumultene ved 00.30-tiden, bare noen minutter efter Hildegunn og Jarlfrids ankomst, kunne en opphetet Hildegunn berette. En eller annen beruset herremann i 40-årene, visstnok bonde, hadde slått til en noget yngre herremann rundt de 30; dog fikk ikke Hildegunn tak i hva som egentlig hadde vært opptrinnet til det hele, men en viss Tommy hadde senere informert henne om at det hadde vært gjensidig drittslenging fra første stund den eldste ankom lokalet. Forøvrig hadde det gått rolig for seg på Sting og de hadde beveget seg til Taket omkring en times tid senere - Hildegunn og Jarlfrid, altså.

Verken Hildegunn, den skallede naboen eller den lærde quinde har lykkes i å finne ut om det er førstkommende fredag eller neste der igjen at LLHs ville sjøhusgilde skal gå av stabelen. På internett står det intet og atter intet, ei heller har man mottat brev i posten. Frøken Hildegunn lovet meg å telefonere samtlige i arbeidsutvalget i morgen den dag for å bryte tausheten. Det er forøvrig dårlig arbeid fra utvalget og styret når noe så enkelt og trivielt som en festdato ikke blir offentliggjort for menigmann. Da man kan lure på hvorvidt de har noe i de verv å gjøre. Skammelig!

Til middag i dag nøt mor og jeg stekte karbonader med makaronistuing og grønnsaker til. Jeg er meget stolt over makaronistuingen, som smakte fortreffelig. I aften blir det rolige forhold, både på kammerset og i huset ellers. I skrivende stund sitter mor i telefonen for ente gang i dag, alt på grunn av mosterens helseproblematikk.

Toril

lørdag 2. august 2008

Det ligger an til en fredelig lørdag i villaen

God helg!

Nu har vi rart og ustabilt vær i byen. Mens det var tordenvær av en annen verden i natt, skinner nu solen igjen og temperaturen i hagen er 21,5 grader, selv om det var spådd bare 18 grader. Nattens herjinger på værfronten gjorde seg bl.a. utslag i at tre hus fikk smake lynets krefter i natt, blant annet et hus her i byen, som visstnok tok fyr efter nedslaget. Solen skinner også nu, men det kommer og går skyer hele tiden, så jeg antar at det blir nedbør igjen før man kan skrive søndag. Selv har jeg kost meg på altanen med avisen og en is nu i dag. Snart skal jeg stelle til middag til mor og meg, kokte poteter med stekt sild og smør til. Det har seg nemlig slik at jeg har hentet hjem mor nu i dag. Det er ingen vits i å betale for plass på sykehjem når hun kan være her hjemme. Så det så.

I aften skal naboen komme over og vi har tenkt å se på et opptak fra prins Bernhards begravelse fra desember 2004. Senere blir det sikkert et slag poker eller tre, kanskje mor blir med på kortspill også, det har hun nemlig sansen for. I dag sa hun til meg at det var bra jeg endelig hadde møtt veggen litt for da blir det i alle fall en fredelig helg på oss. Akk ja, hun kan så få sagt det, min gamle mor. Oppholdet på sykehjemmet - det varte dog bare 5 dager - lot til å gjøre henne godt, men hun sa jo det til meg at hun gjerne ville komme hjem da jeg spurte hva hun tenkte om den saken, så da ble det nu engang slik. Hun fortalte meg at hun hadde bodd vegg i vegg med en enke på 87, som også nylig hadde måttet kapitulere å flytte hjemme fra grunnet alders plager. På den andre siden bodde en herre på 72, som lider av Parkinson, men som fortalte mor under en av middagene at han hadde arbeidet som undervisningsinspektør frem til 1997. Lurer på hvilken skole det var tale om.

Jeg vil benytte anledningen til å hilse til de herrer på Åpen post (gaysir) som garantert savner den daglige konversasjon med den lærde quinde. Det må være meget kjedelig der nu med bare herrer som taler om sine middelmådige liv. Det var noe ganske annet den gangen Elvira55 herjet Åpen post med sine detaljerte skildringer fra villaens røffe kalaser. Hilser også til "Oldboy1944" samt "Over There", to herrer som meget trolig blir å finne på et av utestedene ved Kirkegaten nu i aften og natt. Skål for det!

Ydmykt, Toril

fredag 1. august 2008

Vel hjemme på Eiganes igjen

God aften, ærede lesere!

Nu er man atter trygt forvart i villaen på Eiganes. Som man forstår har jeg lagt bak meg et opphold på nervesanatorium, men føler meg nu noget bedre. Noe mer om helsen min vil jeg dog ei utdype, i alle fall ikke i skrivende stund. Min gamle mor har fått avlastningsplass ved et av byens sykehjem i tre uker slik at jeg kan komme skikkelig til hektene igjen. Jeg har tilbrakt et par herlige timer i hagen nu, men i følge min skallede nabo skal det være uvær på vei, så nu har jeg trukket inn i villaen igjen.

Grunnet siste ukes hendelser orker jeg ikke holde kalas i villaen i morgen, men frøken Hildegunn har sagt seg villig til å påta seg ansvaret som vertinne for en aldri så liten sammenkomst i leiligheten nede på Saxamarken. Godtfolk bes ta kontakt med henne om man ønsker et sted å innta sterkere saker før en evt. bytur i morgen. Selv skal naboen og jeg hygge oss hos meg i morgen, bare han og meg i vår tosomhet. Dessuten skal jeg besøke mor på dagtid i morgen. Da skal jeg også ta med noe lesestoff til henne.

I aften skal jeg slappe av foran fjernsynsapparatet med det for øyet å legge meg relativt tidlig i håp om å gjenvinne helsen til fulle i løpet av få dager. Dessverre har jeg fått noen tabletter av legen, som ikke bør blandes med alkohol, så det blir nok meget svart kaffe og kaker i helgen. Men et glass eller tre med eggelikør har aldri skadet noen...

Ydmykt, Toril
Site Meter