tirsdag 29. juli 2008

Bulletin

Frøken Toril Zachariassen ble innlagt ved Solli nervesanatorium mandag 28. juli. Dette skjedde efter at hennes fastlege hadde hatt en telefonkonsultasjon med spesialist ved nervesanatoriet. Frøkenen lider for tiden av diverse problemer på det mentale plan og trenger hvile.

Hennes mor har inntil videre fått korttidsplass ved Stokka sykehjem.

Nesttun, 29. juli 2008, kl. 11.45.

lørdag 26. juli 2008

Lørdag byr på kalas i villaen

God eftermiddag på denne hete lørdagen!

I dag viser graderstokken 26,5 grader i skyggen, altså en halv grad varmere enn i går. Til og med under parasollen bliver det nu i heteste laget, faktisk er det for varmt for min gamle mor der nu, hun sitter derfor på kammerset med åpent vindu og løser sine kryssord. Jeg synes også at det er noget hett, så nu tilbringer jeg litt tid innendørs med god gjennomtrekk og med kald eggelikør i koppen. Tidligere i dag var jeg i butikken og handlet inn det som det var behov for til helgen, blant annet middagsmat til i morgen. I dag har mor og jeg blitt enige om at vi nøyer oss med en tallerken med melk og flattbrød, såkalt søll. Forøvrig har jeg konversert dannet over gjerdet med en av mine naboer nu i dag. Hun var opptatt med et hageprosjekt, men var høffelig nok til ikke å påpeke min hages mange feil og mangler. Skål!

I går aften satt mor og jeg og så på et meget interessant program på NRK2 om enkefru Doris Haddock på 94 år, som stilte til senatsvalg i en av USAs delstater i 2004. Maken til oppegående quinde har jeg aldri før sett i den alderen. I januar i år rundet hun forresten de 98 år og helsen skal fremdeles være bra. Frem til hans død i 1993 (85 år gammel) stelte hun også sin Alzheimer-syke ektemann, men fra 1999 av har hun satset stort på å komme inn i senatet der borte, selv om hun dessverre tapte for den republikanske kanditaten i New Hampshire i 2004. Hennes datter, fru Elizabeth Lawrenz, utviklet også den forferdelige Alzheimer-sykdommen og kameraet tok oss med på en av Doris' mange besøk på sykehjemmet der datteren bodde. Dessverre gikk datteren bort i 2005, 71 år gammel, uten at Doris lot seg knekke av dette. Jeg anbefaler eder alle å søke på denne fantastiske quinde på internettet. Hun er virkelig en kilde til inspirasjon.

I aften blir det kalas på villaens altan med (sålangt) 6 påmeldte gjester: min skallede nabo, Hildegunn, Jarlfrid, Turid, en kamerat av naboen samt en venninne av frøken Hildegunn, som jeg mistenker kan være den ville jenten fra sist helg, uten at Hildegunn ennu har sagt hvem hun skal medbringe. Det som i alle fall er sikkert er at de to røffeste quindene kommer med en kasse pils på slep, for det har så langt aldri slått feil. Jeg skal servere oppskjærte fruktbiter (appelsin, eple og mango) samt jordbær og druer som fingermat til gjestene. Det er godt å ha noe til all alkoholen, nemlig. Selv skal jeg holde meg til mine hjemmelagede godsaker med nytraktet kaffe til og en og annen avkjølt eggelikør, som jeg skal la stå i kjøleskapet hele veien, kanskje jeg også har den en halvtime i fryseren for å gjøre den ekstra kjølende. Bitten, Anki og Nina er også invitert, men så vidt meg bekjent har ingen av nevnte to lesber og feminine herre latt høre fra seg, så de befinner seg kanskje på sine respektive feriehytter rundt omkring det ganske land. Hvem vet? Hvis stemningen tilsier det kommer vi nok til å rusle nedover til sentrum i de tider klokken slår midnatt, og kanskje dukker vi opp på Sting alle mann. Det hadde vært litt morsomt og sett an stemningen der på en sådan het aften og natt.

Jeg har ellers lest litt på en ny roman i dag, som jeg først tok for meg på sengekanten før jeg sovnet i natt. Ny er den ikke i alle betydninger, siden den utkom i 1885, men ny for meg det er den i alle fall. Visstnok er det debutromanen til Amalie Skram, en bok jeg med fordel bør ha lest med tanke på mitt embete som fagansvarlig ved seksjon for norsk ved en av byens ungdomsskoler. Handlingen beskriver et heller trist ekteskap, typisk for hva quinder skrev om på 1800-tallet. Efter denne boken vil jeg gyve løs på noe av "de 4 store" igjen. Jeg har bedre sansen for den gamle, norske litteraturen enn all den dårlige litteraturen, som utkommer i vår egen tid. Trist, men sant. Unntak finnes dog, kan nevne både Anne B. Ragde, Unni Wilhelmsen og Tore Renberg, alle tre gode forfattere med helsen behold i vår egen tid. Skål!

Nu er det søll som står på tapetet. En god aften bedes eder alle! Hilsen fra frøken Toril.

fredag 25. juli 2008

Strålende sommervarme

God aften, ærede dagbokslesere!

I dag er det utrolige 26 varmegrader i skyggen i min ringe hage her på Eiganes. Så varmt har det ikke vært før i 2008 her oppe på Eiganes. Nu mot aftenen har en og annen sky passert på himmelen, men for det meste skinner solen og livet under parasollen på altanen er intet annet enn fantastisk. Mor og jeg har tilbrakt store deler av dagen nettopp på altanen og nøt grillede koteletter med salat og dressing til i 16-tiden. Min skallede nabo kom over på en kopp kaffe med is til efter grillingen var over. Det ble også en skvett av det sterke på naboen og meg selv, mens mor nøt en aldri så liten eggelikør. Skål for det!

Jeg vil takke for alle de meldinger og lykkeønskninger som har kommet til meg denne uken i forbindelse med mitt opphold på hospitalet. Årsaken til innleggelsen (jmf. de bulletiner jeg har sendt ut for å informere eder lesere underveis) var at jeg hadde følt meg i ulage såpass mange dager at jeg oppsøkte fastlegen, som i sin tur henviste meg til hospitalet for å få tatt en real helsesjekk av min giktbrudne skrott. Det eneste de fant som var galt var et noget forhøyet blodtrykk, ellers har jeg nok gått rundt med et virus i skrotten min noen dager nu, dog later det hele til å være på bedringens vei nu. På sykehuset fikk jeg dog antibiotika for sikkerhets skyld fordi legen mente at det kunne være bakterier i blodet mitt, men prøver viste at det ikke var tilfellet likevel. Hvis jeg går ned 5 kilo, drikker godt med vann og går daglige små turer, skal blodtrykket gå litt ned av seg selv, mener de lærde på sykehuset, men jeg skal inn igjen for å sjekke blodtrykket senere i høst. Dessuten kom den sedvanlige leksen om tobakk og alkohol. I ytterste konsekvens må jeg ta blodfortynnende medikamenter hvis blodtrykket går mer opp, men slik det er nu skal det ikke være fare for helsen. Det er ganske vanlig at 60-åringer har et noget forhøyet blodtrykk og hjertetester viste at anginaen var under kontroll og at det ikke er alvorlige forkalkninger på de viktige blodårer. Så da så.

Min gamle mor har klart seg glimrende de tre dagene hun holdt fortet her i villaen. Min kjære nabo stakk innom daglig, naturligvis, også vet jeg at min søster Bente telefonerte både morgen og aften. Min søster Sissel telefonerte også en gang, det var vel på onsdag. Til å gå i sitt 89. år er mor meget sprek for alderen. I mitt sykefravære har jeg dog registret at en annen gammel quinde har gått bort, nemlig enkefru Mary Opsahl (86), som var gift med Arve Opsahl. Hun døde på et sykehjem i helgen og skal stedes til hvile neste uke. På onsdag ble også Henki Kolstad stedt til hvile med den eneste gjenlevende broren, Lasse Kolstad (86), tilstede. Livet går sin gang og de gamle forlater denne verden mens nye kommer til. Vemodig, dog livets gang.

I morgen har jeg invitert intet mindre enn 6-7 personer til kalas på altanen. Jeg har til og med sendt ut nabovarsel på baksiden av gårsdagens Rogalands avis, så nu er nabolaget advart mot Cowboy-Laila på full styrke og ellers høylytt stemning i sommervarmen. Jeg har bestemt meg for å servere oppskjært frukt som fingermat til drikkevarene, som gjestene medbringer. Jeg var en tur i byen på det nye vinmonopolet nede ved kaien og kjøpte en flaske med lakrisbrennevin, en flaske med rødvin samt en liten flaske med eggelikør i dag. På torget kjøpte jeg tre korger med jordbær, så nu kan det bare blir lørdag, for min del. Skal kjøpe resten av frukten i morgen. I aften blir det dog rolige forhold i villaen, mest trolig blir resten av aftenen tilbrakt foran fjernsynsapparetet i stuen med noget godt i koppen. Skål!

Toril

torsdag 24. juli 2008

Bulletin

Den lærde quinde ble utskrevet fra Stavanger Universitetssykehus i dag klokken 13.10, efter å ha gjennomgått diverse tester og prøver. Efter ordre fra legehold kommer hun til å ta det med ro resten av dagen.

Lørdagens kalas i villaen klokken 20.00 vil gå av stabelen som planlagt. Nabovarsel er utsendt gjennom Rogalands avis. Dagboksnotater blir å finne som vanlig fra og med i morgen.

Eiganes, torsdag 24. juli 2008, kl. 15.40.

onsdag 23. juli 2008

Bulletin

Den lærde quinde vil bli værende på sykehuset også i natt slik at flere undersøkelser kan bli gjennomført i morgen. Helsetilstanden gir ingen grunn til bekymring da det er ventet at hun vil gjenvinne helsen til fulle.

SUS, onsdag 23. juli 2008, kl. 23.30.

tirsdag 22. juli 2008

Bulletin fra Eiganes

Den lærde quinde, frøken Toril Zachariassen, har efter et legebesøk midt på dagen i dag blitt innlagt ved Stavanger Universitetssykehus hvor hun skal gjennomgå noen tester i forbindelse med skrantende helse. Det er ventet at hun blir utskrevet onsdag 23. juli eller torsdag 24. juli.

I hennes fravær styres villaen av hennes mor, husmor Elida.

SUS, tirsdag 22. juli 2008, kl. 20.01.

mandag 21. juli 2008

Syk i dag

Grunnet skrantende helse nu i dag med intet mindre enn tre tilstedeværende lidelser på en og samme gang - giktsmerter, hodepine og nerveproblematikk - blir det kun en bulletin nu i dag.

Ydmykt, Toril

søndag 20. juli 2008

Frøken Hildegunn demonstrerte bruk av strap-on i natt

God søndag, dagen derpå!

Er man vel hjemme fra kirkekaffen nu? Mor kom hjem igjen nærmere klokken 13.30 efter å ha vært med en venninne til kirken med påfølgende kirkekaffe nu i dag. Jeg visste ikke noenting om disse planene, men ble informert av mor, som våget seg opp trappen til annen etasje, før hun ble hentet i formiddag. I grunnen var det godt å være kvitt den giktbrudne quinden i noen timer. Jeg sto opp litt før klokken 13.00 nu i eftermiddag, men sliter i skrivende stund fremdeles med hodepine og generell nedsatt helse efter nattens ville festligheter.

Jeg bevandret meg ned til sentrum i går aften, hvor jeg traff Hildegunn og tok følge med henne til Janne, som rundet år i går. Vi ankom omkring klokken 20.30. De øvrige tilstedeværende i gårsdagens festlige kalas var: Elisabeth, Turid, Jarlfrid, Bitten, Cathinka, Anki, Unni, Kristin samt Nilsine. Som vanlig hadde den lærde quinde æren av å være kalasets eldste, men Nilsine, en boklærd quinde fra Hardanger-traktene, kom med sine 57 år på en god annen plass. Må også nevne at Nilsine har en mormor, som vil kunne runde 101 i september, noe hun er meget stolt over.

Jeg forærte bursdagsbarnet en flaske italiensk rødvin. Av de andre gjestene fikk hun følgende gaver:
- Hildegunn: Den rutete kokeboken
- Jarlfrid: En blomsterbukett
- Turid: 150 kroner
- Elisabeth: En genser
- Cathinka og Kristin: En cd
- Anki: En halvflaske med vodka
- Unni: En malepensen
- Bitten: Bok med sextips
- Nilsine: En potteplante

Det ble noen hyggelige timer hos Janne i selskap med quinder på samme side av filen, som meg selv. Jeg talte mest med de tre faste venninnene mine samt Janne og Nilsine. Nilsine fortalte at hun arbeider som pedagog i Kvam kommune, men at hun kun unntaksvis underviser for tiden. Det eneste minuset ved kalaset var Jannes dårlige musikksmak. Hun hadde åpenbart sansen for ballader og kultur-musikk, noe som ikke er noget for røffe quinder, men til tross for dette hadde man det da hyggelig.

Da klokken passerte 23.00, muligens næret den seg 23.30, fikk Hildegunn og Jarlfrid det plutselig for seg at de ville på byen, så da var det bare for Turid og meg å takke så ydmykt for kalaset og slå følge med de virile quinder. Noen av de andre gjestene hadde allerede gjespet en god stund, så det var forsåvidt ikke så dumt å forlate leiligheten. Uten å ha nevnt noget om dette tidligere hadde Hildegunn avtalt å møte en lesbisk jente på 26 år på utestedet Gnu, som ligger bortenfor Javel. Den informasjonen kom først Turid og meg for øret rett før vi ankom sentrum. Gnu må sies å være et utested for den sære. I alle fall virket det som om de fleste av stedets gjester var alternative på en eller annen måte. Blant annet kom vi i snakks med en noget spesiell, ung mann med langt hår i slutten av 20-årene, som skrøt av sin enorme samling av frimerker fra alle verdenshjørner, og i en annen ende av lokalet satt det en gjeng med goth-toskenskap og kastet innpå ølglass efter ølglass.

Vi bestilte oss hvert vårt glass med øl vi også mens vi ventet på at Hildegunns flamme skulle dukke opp, noe hun efterhvert gjorde, og det med intet mindre enn tre lesbiske venninner, alle mellom 25 og 31 år, og ingen av dem hadde jeg sett før. Merkelig at man kan vanke på sjøhusene så mange ganger uten å observere såpass flotte jenter(!). Allerede omkring klokken 01.30 var vi på veg til nashspiel hos Hildegunns nye flamme, som het Anniken. De tre andre jentene het Solveig, Bergitte og Anne-Marie. Hun bodde i en leilighet ovenfor Løkkeveien, bare en 5-10 minutters gange fra Gnu, sammen med en av de tre andre gjentene. I efterkant er jeg meget glad for at Hildegunn fikk oss med til Gnu. Det ble nemlig kjempefestlig oppe hos Anniken, som bød oss på uante mengder med sitron-rom, som til tross for sine 40% smakte bare sitron og kunne inntas bart. Kaffe fikk vi også og Turid fikk et par ølflasker å kose seg med.
Det varte ikke så alt for lenge før Hildegunn kastet blusen og ikke hadde noe annet på overkroppen enn sin hvite bh. Det varte heller ikke så alt for lenge efter dette før Anniken og Hildegunn var i het omfavnelse borte i sofaen. Noget romantikk i luften er dog ei at forakte, ei heller den heftige underholdningen, som senere fulgte. For å gjøre en lang historie kort og uten å gå i detaljer, endte showet med at den eldste av frøkenene testet ut en strap-on på den andre, og det rett foran trynet på oss alle. I følge den andre av jentene, som bodde i leiligheten, var visst Anniken kjent for å nyte sexlivets gleder til publikum i salen. Hildegunn er da heller ikke kjent for sin beskjedenhet, for å si det ydmykt. Nu orket ikke Turid og jeg å vente på seansens finale, men vandret rolig hjemover til villaen for å slappe litt av før Turid reiste hjem i 05-tiden. Fra et middels labert bursdagskalas til sexshow i luguber leilighet må da sies å ha vært en variert og vellykket aften og natt. Skål for det!

I dag har jeg bestemt meg for å nyte ensomheten i sofaen foran fjernsynet, men først må jeg smøre på en brødskive til meg og få i meg et glass med drikke av et eller annet slaget. Jeg er ganske så redusert i eftermiddag, nemlig. Ydmykt fra Toril af Egenes.

lørdag 19. juli 2008

Intet er nytt under skyene

God lørdag, godtfolk av alle slag!

I dag ble det skikkelig innevær igjen med til dels flere kraftige regnbyger allerede, og værmeldingen som sa (på onsdag?) at det skulle klarne opp igjen til helgen er ikke en gang verdt gebisset ordene kom ut igjennom. Skammelig! Så langt i dag har det skjedd fint lite i min ringe villa. Mor og jeg har spist frukost, men har også rukket å ta oss eftermiddagskaffe med kringle til. Jeg tok meg også et knekkebrød med sild til, slik at jeg ikke skulle bli alt for sulten til middagen. Jeg tenkte å lage middag rundt klokken 16.00 og på menyen står i dag spagetti med stekt kjøttdeig og saus til. Jeg var så heldig å komme over kjøttdeig til halv pris da mor og jeg var på Prix og handlet tidligere denne uken. Jeg er forresten glad nu for at vi handlet inn allerede på torsdag siden været ble så innmari guffent i dag at det i alle fall ikke frister med en spasertur ut av egen fri vilje. Min søster Bente telefonerte oss også i dag og det var godt å høre at alt står bra til i hovedstaden. Som seg hør og bør talte hun både med mor og meg. Der borte var det også guffent vær, så hele sør-Norge er nok rammet av elendigheten i dag.

Vil benytte dagens innlegg til å gratulere danske Ellen Bentzen med vel overstått 100-års feiring. I fjor kunne vi bivåne dokumentaren på NRK kalt "99 år og evig ung", som tok for seg året hun var 98 år og hennes mange eventyr t.o.m. 99-års dagen. Godt å kunne lese at hun nu har rundet de 100. Hun reiste t.o.m. til USA for å besøke sønnen på over 70 år i den dokumentaren. Slikt bør det stå respekt av.

Nu har jeg (ved siden av å røyke som et damplokomotiv) lest om diverse super-hundreåringer igjen. Jeg er like meget fascinert nu som jeg alltid har vært over disse super-menneskene på over 110 år. Robert Young gjør en god jobb i å kartlegge samt registrere disse menneskene på internett, slik at deres aner og levevaner kan studeres av de lærde og andre interesserte. Dog er det mange andre - undertegnede inkludert - som også bidrar i dette arbeidet. I dag skal jeg for eder alle presentere familien til canadiske Marie-Louise Meilleur, som døde i april 1998, 117 år gammel.

Marie-Louise Chassé ble født 29. august 1880 og var datter av Pierre Chassé (1849-1911) og Phebronie Chamberlain dit Levesque (1852-1912). I 1900 ble hun gift med Etienne Leclerc (1872-1911) og fikk med han 6 barn, hvorav 4 nådde voksen alder:
1) Marie-Louise Bosse (1901-1940), viss ektemann døde i 1997, nesten 97 år gammel.
2) Gerard Leclerc (1906-1986), viss hustru døde i 1983, 76 år gammel.
3) Gabrielle Vaughan (1908-2004), gift med en viss William Vaughan.
4) Maurice Leclerc (1910-1973), som var ugift med samboende.

Efter ektemannens død ble hun i 1915 gift med enkemannen Hector Meilleur (1879-1972), som fra før av hadde 4 barn: Joseph (1900-1957), Virginia Pilon (1904-trolig død på 80-tallet), Vean Dandeneau (1907-trolig død på 80-tallet) og Bill (1912-?). Sammen fikk de 6 barn:
1) Ernest Meilleur (1916-2005), ugift.
2) Pauline Carey (1918-1980), gift med Jim Carey (1916-1980).
3) Olive Therrien (1920-), gift og enke to ganger.
4) Christie Meilleur (1922-1987), gift med Audrey Hanlan.
5) Alfred Meilleur (1922-1986), gift med Teresa Hanlan.
6) Rita Gutzman (1925-), gift og enke to ganger.

Efter å ha blitt enke for annen gang flyttet 92-årige Marie-Louise inn hos yngsedatteren hvor hun bodde frem til hun våren 1988, 107 år gammel, fikk plass på et lokalt sykehjem. I 1995 opplevde hun at den eldste datterdatteren rundet de 70 år og på det tiden ble hun også tipptippoldemor! Da hun var 116 mistet hun en svigersønn, som selv nærmet seg 97 år. Hun hadde flere søsken, men kun en søster passerte de 90 år før hun døde. I mars 1998, en måned før hun døde, rundet datteren Gabrielle de 90 år, men hun led da allerede selv av alderdomsproblematikk, men ble 96 år. Skål!

I aften skal jeg på bursdagsselskap hos en lesbisk bekjentskap, som jeg ikke ser så meget ofte, men jeg går som Hildegunns følge og håper det kommer mange spennende mennesker dit. Jeg kommer til å ta med en lommelerke med hjemmebrent og håper det blir kaffe å få til godsakene, hvis ikke blir det temmelig hårde bud å få kastet innpå alt det sterke. Jeg fant en vinflaske liggende i villaen, som jeg tar med som gave. Det er en flaske med italiensk rødvin på 12%, en gave jeg håper faller i smak hos bursdagsquinden. Skål for det!

Toril

fredag 18. juli 2008

I dag titter solen frem

God aften, høyst ærede lesere av denne ringe dagbok!

Nu sitter jeg og nyter noen sigaretter samt en liten kopp med eggelikør for å markere starten på nok en helg, som vil by på festligheter for en gammel og giktbrudden quinde i sitt 61. år. Det har ikke skjedd så meget å berette om i dag, men noen ord i dagen skal jeg da dog klare å krote ned for mine mer eller mindre faste lesere. Som man forstår av overskriften har regnværet tatt seg en pause nu i dag, men jeg tror ikke det blir så bra vær resten av helgen, selv om det naturligvis er lov å håpe på det beste. Jeg har rotet litt med diverse ting i hagen i dag, lest litt i en bok, laget middag til mor og meg - for anledningen grønnsakssuppe - men i det store og det hele har både mor og jeg tatt livet med ro innendørs. Vi har allerede rukket å drikke kaffe tre ganger. Huff og huff, litt av en fritidsaktivitet å bedrive i utide...

I går rundet forresten Norges tredje eldste person, enkefru Gudrun Omdahl Onshuus fra Drammen, utrolige 109 år. Til tross for sin høye alder og sviktende syn er hun klar i hodet og forteller ivrig til Drammens tidene at hun tar seg en spasertur i frisk luft annen hver dag. Ellers forsøker hun å gå små turer i korridorene på bo- og servicesenteret, hvor hun har bodd de siste årene. Gudrun humrer godt over det faktum at datteren har rundet de 82 år, og på spørsmål om hva hun synes om at det fremdeles er to eldre quinder i landet sier hun følgende: "De har nok god helse, de som jeg, men så er det nu heller ikke noe kappløp". Det er åpenbart at man her har med en meget viljesterk quinde å gjøre. Hun kan til og med snakke engelsk; i sin hårde ungdom tilbrakte hun nemlig ett år på en skole i Newcastle. Gift ble hun i 1925, men har allerede rukket å leve som enke i 59 år og mistet en sønn. For få uker siden var hun også i medienes søkelys, da i forbindelese med at hennes eneste barnebarn ble frigitt av FARC-geriljaen i Brasil efter flere måneders fangenskap. Det mener hun er den beste bursdagsgaven hun kunne fått, og i løpet av høsten eller vinteren kommer barnebarnet på besøk til Norge for å hilse på sin farmor. Senest i januar, forteller hun, for da skal han på brullypsreise. Skål for slik en fantastisk quinde, godtfolk!

I aften kommer naboen over for et slag eller tre med poker og jeg hintet så ydmykt frempå tidligere i dag at han er velkommen til å ta med seg en flaske med brunt innhold, om mine ærede lesere forstår slikt et innviklet kodesprog. Min mor er ved relativt god helse hun også, i alle fall har hun nu sittet oppe ved kjøkkenbordet en del i dag, selv om hun la seg nedpå en times tid midt på dagen i dag. Dog står hun nu alltid så tidlig opp også at det er ikke det minste rart at hun må hvile seg innimellom, synes jeg. Kan nevne at jeg har vært en tur nede i kjelleren og ryddet litt i dag også, selv om det ikke var så meget jeg orket å gjøre der nede. Jeg sjekket spesielt efter mugg i forskjellige kriker og kroker - særlig i mørkerommet - men fant heldigvis ikke den slags ulumskheter, denne gangen.

I morgen slår jeg følge med Hildegunn til en en bekjent, som skal feire bursdagen sin. Jeg tenkte det kunne være en god ide å skifte stue for en gangs skyld, det er det flere grunner til. Før det første blir det godt for mor å få ro i helgen for en gangs skyld, dessuten er jeg så glad i festlig lag for tiden at jeg ytterst sjelden avslår invitasjoner til slike festlige sammenkomster. Tror dog ei jeg orker noe byliv denne gangen, men man skal aldri si aldri. Jeg får kjøpe med meg en liten gave til henne i morgen, en blomst eller en eske med noe godt i, kanskje. Blir spennende å se om det dukker opp noen spennende quinder der i morgen, selv om jeg kun søker vennskap. Det er utrolig gøy å konversere dannet med flotte kvinns og ungjenter, synes jeg. I følge Hildegunn er det visstnok ikke på Sting det skjer på kvinnefronten for tiden, noe jeg har merket de få gangene jeg har vært innom der i vår og sommer. Både Bøker og børst, Cafe del Mar og Javel skal visst være "hottere" steder nu for tiden, mens de homofile personligheter fremdeles foretrekker gode gamle Sting. Det er godt jeg kjenner yngre lesber - Hildegunn er 10 1/2 år yngre enn meg(!) - som er mer inne på utelivets gleder og det som skjer i LLH. Skål for det!

Nei, nu for jeg vel avslutte igjen. En god aften bedes eder alle. Jeg hever herved min kopp for eder! Toril

torsdag 17. juli 2008

Kafébesøk med Tove Johs-Castell i eftermiddag

God aften, ærede dagbokslesere!

I går skrev jeg ikke noe innlegg i dagboken, rett og slett fordi det skjedde så lite at jeg ikke følte det var noe poeng å skrive noe. Jeg brukte dagen til å vaske litt i annen etasje, lese i en bok jeg har, studier av Gotha-kalenderen og ellers slappet mor og jeg av innendørs i det heller begredelige været.

I dag hadde mor og jeg frukost ved 09.00-tiden. Utpå formiddagen klarnet det såpass opp at mor og jeg våget oss ut på en spasertur til gravlunden for å se efter blomstene på gravene. Siden været var såpass bra gikk vi bort til Prix sammen efter besøket på gravene og handlet inn noen matvarer til helgen, slik at jeg slipper å gjøre det i morgen eller lørdag. Vi handlet for omkring 400 kroner, så nu tror jeg det viktigste skal være kjøpt inn til helgen. Da vi kom hjem igjen spiste vi en enkel lunsj, stort sett bestående av svart kaffe med noen lomper og småkaker til. Vi ble enige om å invitere naboen over på middag klokken 15.00, men rett efter at jeg hadde telefonert han fikk jeg telefon fra enkefru Tove Johs-Castell, som ville be meg med på et kafébesøk i eftermiddag. Dermed ble det plutselig tett program på den lærde quinde i eftermiddag, men det gikk så fint så. Vi spiste fiskeboller i hvit saus med poteter til mens vi nøt den dannede samtale og småslarvet om ditt og datt. Naboen ruslet hjem efter å ha inntatt middagen og jeg beklaget på det sterkeste at jeg ikke fikk tid til å by på kaffe efter middagen, men det gikk helt fin, sa den alltid hyggelige herremannen. Dog ble vi sittende å konversere til omkring 16.30.

Jeg hadde avtalt med enkefruen å møte henne utenfor domkirken klokken 17.30, så jeg ruslet fra villaen rett før klokken 17.15 for å rekke avtalen. Et par minutter over tiden innfant jeg meg på avtalt sted og derfra gikk vi bort på den hyggelige kaféen på Arkaden, som ligger i den ene enden, nesten ved utgangen mot St. Petri-kirken. Der er det ikke billig å nyte svart kaffe med gjærbakst til, dog er det desto hyggeligere enn på mange av disse nymotens stedene, som ikke egner seg for to quinder i 60-års alderen. Vi ble faktisk sittende der inne i nesten halvannen time, selv om vi bare drakk to kopper kaffe og nøt hvert vårt kakestykke. Dog kan man sitte lenge når man nyter den gode samtale, slik som Tove og jeg alltid gjør, gode venninner og gamle kolleger som vi er. Vi snakket blant annet om dette med alder og pensjon. Tove er ved såpass robust helse at hun vil arbeide til hun er 67 eller 70 år, selv om hun kunne fått gode penger ved å trekke seg allerede nu. Jeg er derimot noget mer usikker på det hele og tror (per i dag) at jeg vil gå av som 62-åring, men så har da heller ikke Tove en gammel mor å ta med i regnestykket. Det ble meget snakk om alderdom og slikt som vi opp i årene liker å tale om, dog fikk jeg også informert henne litt om mitt ville sosialliv, herjinger hun sier hun beundrer så meget, men aldri hadde overlevd selv. I morgen reiser hun til hytten på Lista et par dager for å treffe sin yngre søster (på 55, som holder villa i Gausdal) og for å ta en pust i bakken fra det travle bylivet.

Efter vi hadde sagt farvel til hverandre gikk jeg en liten runde rundt i butikksenteret før jeg omsider tuslet hjem mens jeg håpet at de faretruende, stadig mørkere skyene ikke skylle by på regn før jeg kom hjem og - bank i bordet - det gikk faktisk så bra at det fremdeles ikke (nesten klokken 21.00) har begynt å regne. Man bør vel gå ut i fra at det kommer noen regnbyger igjen utover natten.

En god aften bedes fra villaen! Toril.

tirsdag 15. juli 2008

Husvask i villaen i dag

God eftermiddag på denne tirsdag midt i juli!

Den lærde quinde har brukt dagen i dag til huslige sysler av diverse art. Dog tok mor og jeg oss tid til en god frukost klokken 09.30 bestående av kokte egg med meget annet godt pålegg til, grovbrød, appelsinjuice, lettmelk og svart kaffe. Omkring klokken 11.00 tok jeg fatt på de mange huslige syslene i dag. Jeg vasket og støvsugde gulvet i alle rom i første etasje, banket teppene, tørket støv i alle rom i første etasje, vasket komfyren og ellers stelte med kjøkkenet slik at det ble rent og pen. I tillegg vasket jeg to vaskemaskiner med skittentøy, som nu henger oppe innendørs da regnværet gjør at det ikke er tørkevær utendørs for tiden. Det er forresten noget irriterende å måtte tørke klær innendørs midt i juli, men nu er det nu engang slikt et elendig vær utendørs at en rent skulle tro det var midt i oktober.

Jeg tok meg tid til en kaffepause med kringle og en lompe til klokken 13.00 sammen med mor før jeg fortsatte med de overnevnte sysler. Klokken 16.15 var middagen også ferdig. Den besto i dag av sild og poteter med smør til. Det blir nok en kaffekopp med noe søtt til igjen om ikke så alt for lenge, men jeg tenkte nu en gang at jeg kunne skrive noen ord i dagboken før jeg satte i gang med koking av kaffe og tining av et kringlestykke. Dessuten behøvde jeg en sigarett med rød mikstur nu, rett og slett for å finne roen i kroppen efter all vaskingen og det styret slikt medbringer. Man kan jo ikke bare vaske i vei, det er alltid mange ting som også må flyttes på før man kan begynne med gulvfillen.

Jeg humret godt i dag da jeg leste om Haakon Lie, den tidligere partisekretæren til Arbeiderpartiet, som i en alder av 102 år nu atter har uttalt seg om norsk politikk, 30-40 år efter at han trakk seg tilbake fra politikken. Sist gang ble forsvarsministeren kalt inn på teppet i hans ringe villa. Denne gangen har han uttalt seg om de mange utenlandske tiggerene og taskenspillerene, som oppholder seg i hovedstadens gater for tiden, kun ute efter å stjele og tigge til seg penger uten å gjøre et ærlig dagsverk. Dette må regjeringen sette en stopper for straks, tordner 1905-modellen Lie. Dessuten uttaler han seg meget negativt om statens dårlige behandlig av rusmisbrukere, som må vente i evigheter på å få metadonbehandling og lignende. Det varmer en 60-årig, tidvis bitter quinde å se at en såpass gammel mann fremdeles klarer å følge med i dagens situasjon i landet når man selv (som er 42 år yngre) kjenner at årene har begynt å prege skrotten. Det skulle ikke forundre meg om han blir 105 år, for han ser meget sprek ut på bildene, som ble tatt forrige uke i forbindelse med de nylige uttalelsene. Så vidt meg bekjent har han også to døtre i 70-års alderen. Kan tenke meg at de er stolte over å ha en så oppegående far i live.

Føler jeg må skrive litt om Henki Kolstad i dag også, den høyt aktede skuspilleren med 80 års erfaring fra scenen, som døde i sitt 94. år i går. Dagens aviser skriver at han og hustruen Else, som også rundet 93 år i vår, feiret 70-års bryllupsdag bare en uke før Henki gikk bort. Det var visst først på fredag at familien skjønte at Henki var alvorlig syk og fikk han lagt inn på Diakonhjemmet sykehus. Med Henkis bortgang lever nu bare broren Lasse Kolstad igjen av søskenflokken på 7. Den eneste søsteren døde for halvannet år siden, 88 år gammel. De 4 andre brødrene; Knut, Stener, Calle og Iver døde alle på 80- og 90-tallet. Far Andreas gikk bort i 1959, 76 år gammel, mens mor Johanne døde i 1966, nær 82 år gammel. Farfar Kolstad døde i 1936, 84 år gammel. Skuespilleren efterlater seg tre barn i alderen 67 til 58 år. Faren til Else, Martinius Lindaas, døde i 1948, 61 år gammel, mens moren gikk bort i 1970, 78 år gammel. Hennes farfar gikk bort i 1937, 82 år gammel.

På lørdag har jeg fått invitasjon til å feire bursdagen til min lesbiske bekjentskap Janne, som vanligvis viser seg sjelden i de festligere lag her i byen. Dog har hun andre interesser. Frøkenene Hildegunn, Jarlfrid og Turid skal også dit, og vi har avtalt å ta følge hjem til henne fordi jeg ikke aner hvor hun holder hus. Jeg gleder meg som en unge allerede, for kalaser er det beste jeg vet her i verden. Tipper mor også er glad over å kunne få en god natts søvn den natten.

Viril klem fra Toril

mandag 14. juli 2008

Olive Riley døde i helgen

Jeg fikk en e-post i løpet av natten med en heller trist beskjed. Australske Olive Riley (108) døde lørdag - omtrent på den tiden da startsskuddet gikk for festlighetene i villaen - efter å ha holdt sengen et par ukers tid. Jeg har hatt gleden av å lese hennes dagbøker, publisert i en lignende blogg som undertegnedes, i flere måneder og har gledet meg stort over hennes vitalitet like inn i den siste elendigheten. Vi som fulgte hennes dagbøker har lenge ant en viss uro eftersom det siste innlegget ble publisert så langt tilbake som 26. juni i år. I det innlegget forteller hun at hun nu har vært pasient ved et sykehjem en ukes tid og at hun sliter med å riste av seg en forkjølelse, som også har angrepet halsregionen. Men i samme innlegg skriver hun optimistisk om fremtiden og forteller bl.a. om den gamle (dog 20 år yngre) quinden på samme rom, som fikk besøk av datteren, og at Olive og datteren til denne quinden, som visstnok er sangerinne, sang flere sanger og hadde det riktig så koselig.

I e-posten, trolig sendt av hennes oldebarn i 30-årene, fortelles det at Olive ikke klarte å komme seg opp av sengen den siste halvannen uken fordi hun var så alt for redusert av et virus. Det at hun fikk publisert et dagboksinnlegg overhodet i løpet av de siste tre ukene - hun hadde jo blitt flyttet på et sykehjem t.o.m - er jo et under i seg selv når man tenker på hennes alder og hennes helsetilstand. Hun bodde i noe trygdebolig-lignende de siste årene, men reiste ofte land og strand rundt der nede i Australia, også efter fylte 100 år. Olive Dangerfield Riley hadde tre barn, men noen av disse skal ha gått bort nu. Hun fortalte i et innlegg fra 2007 om den gangen hun beordret tannlegen - dette må ha vært rundt 1930 - om å trekke ut alle hennes tenner fordi hun ikke ville gjennomgå den lidelsen en slektning, som måtte bore flere hull, hadde gjort. Det ble faktisk gjennomført også. Forresten kalte hun ikke dagboksskrivingen for blogging, men for blobbing, sto det i e-posten, som sikkert ble sendt til alle hennes faste lesere. Jeg tror nemlig hun hadde hjelp til å få publisert bloggene, selv om hun sikkert skrev de selv. Hun skal ha vært verdens eldste blogger. Hvil i fred, kjære Olive.

Den lærde quinde liker ikke å få beskjed om dødsfall blåmandags formiddager, for da er nervene dårlige fra før av, grunnet helgens inntak av hjemmebrent. Jeg sto opp klokken 10.50 i dag, men er fremdeles i skrivende stund (14.45) såpass redusert at jeg tviler på at jeg en gang klarer å hente posten i dag. Jeg sitter i morgenkåpen og nipper til en kopp salviete oppe på kontoret i villaens andre etasje nu mens jeg synes litt ekstra synd på meg selv. Det er greit nok at jeg kjenner det i skrotten dagen derpå, men at nervene skal slå seg helt vrange til og med mandagen, det synes jeg er urettferdig. Jeg tok en valiumstablett midt på dagen og nu har jeg også kastet innpå en ibux fordi hodet holder på å slå seg noget vrangt det med. Jeg regner med å oppleve en bedring mot kvelden, men det er ille nok så lenge det holder på.

Nu ser jeg på Aftenpostens hjemmeside at også Henki Kolstad er død, 93 år gammel. Dette er åpenbart en blåmandag av de sjeldnere. Kondolansetelegram vil bli avsendt hustru Else i aften, om så den skallede naboen må poste det for meg. Henki var sønn av Andreas og Johanne Kolstad, som døde henholdsvis i 1959 og 1966. Han efterlater seg hustruen på 93 år, en sønn, to døtre, mange barnebarn og oldebarn samt broren Lasse (86). Den kjente skuespilleren døde på Diakonhjemmet i formiddag.

Nu får jeg avslutte slik at jeg får informert mor om det inntrufne. Slik en elendighet. Toril

søndag 13. juli 2008

Natten ble tilbrakt på Cafe del Mar

Velkommen til dagens rapport fra villaen!

Det ble en festlig aften og natt i går med festlige og livlige folk i villaen og herjinger på byen. Følgende personer beærte villaen med sitt nærvær i går aften: Hildegunn, Jarldfrid, Turid, den skallede naboen, Nina og Rita. Den skallede naboen, mor og jeg tok oss en kopp kaffe med hvert vårt kringlestykke til klokken 19.00. De første av de andre som ankom - noget over klokken 20.00 - var frøkenene Hildegunn og Jarlfrid, som hadde tatt en drosje sammen for anledningen. De hadde åpenbart tatt seg noen slurker av pilsflaskene nede hos Hildegunn i Saxemarken før de kom opp til det dannede Eiganes. De hadde forresten med seg en hel pilskasse, som seg hør og bør, uten at jeg helt klarer å forstå hvorfor denne pilsen er så gjev. Turid drakk både pils og vodka, som hun blandet med en eller annen juice hun hadde medbrakt. Nina og Rita, sistnevnte har forøvrig aldri satt sine bein i villen før, drakk rødvin også blandet de gin og tonic, visstnok Ritas favorittdrikk (og Oldboy1944 sin?). Rita og Nina driver og prøver ut hverandre for tiden - det kalles visst dating på moderne sprog - og skal tilbringe kommende uke på Ritas hytte i Drangedal. Hva jeg mener om Rita er jeg dog noget usikker på. Hun var så absolutt festlig når hun hadde kommed halvveis ned i ginflasken, men hun virket til å være stokk dum (nærmest hjernedød). For det første kom det frem i en eller annen samtale at hun ikke hadde den ringeste peiling på den norske homohistorien, ei heller var hun skarp på det geografiske feltet og ante ikke en gang hvor flere kjente byer var lokalisert. I tillegg var hun dum nok til å storme inn på kammerset til mor i 23-tiden da hun omsider skulle lette på trykket, i den tro at det var der toalettet lå. Dermed ble også mor arg og kalte meg inn på teppet, noe som igjen førte til en heller amper stemning. Mor ringte på meg hele to ganger.

De nye cd-ene ble spilt hele aftenen og musikken ble tatt vel i mot av alle. Til og med naboen skrøt av Cowboy-Lailas "Sigøyner Cowboy". Efter å ha kastet innpå i alt 6 kopper 50/50 kaffe/hjemmebrent var jeg klar til dyst og telefonerte efter to drosjer, slik at vi kunne komme oss ned til byen. Dette var omkring midnatt og jeg tør anslå at vi ble satt av nedenfor Sting omkring 00.15. Vi hadde allerede avtalt å tilbringe natten på Cafe del Mar, fordi vi ikke ville betale oss inn på Javel denne gangen og ei heller ville høre på det latterlige techno-opplegget eller hva det nu var for noe, som skulle foregå på Sting. Jeg var merkelig nok ikke fullere enn at jeg måtte gå til innkjøp av alkohol nesten med en eneste gang vi ankom utestedet, som forøvrig bød på meget pent å se på i natt. Jeg kjøpte meg noe som het White Russian, senere kjøpte jeg meg også et rødvinsglass.

Det var altså så mange ungjenter rundt de 18-25 på Cafe del Mar denne gangen at vi nesten ikke viste hvor vi skulle gjøre av oss. Vi var nok de eldste som satt der, men en av guttene kom bort og snakket med oss en stund, åpenbart klar for en eldre dame, men da han fant ut (via Hildegunns munn) at vi foretrakk hengejur i stedet for tissefant, da forduftet han plutselig. Festlig. Det var noen lesbiske jenter der også, det var i alle fall Hildegunn sikker på fordi hun kjente igjen en av de fra sjøhusene. Det ble dog aldri til at vi kom i snakks med disse jentene, men det var ikke så aller verst bare å titte på dem heller. Derimot konverserte vi med både gutter og jenter som satt på nabobordet vårt. Hildegunn og Jarlfrid spanderte til og med alkohol på noen av de, noe som resulterte i mange klemmer på den heldige Hildegunn. Vi vurderte å ta en tur på Sting også, men det striregnet store deler av natten, noe som gjorde at det fristet mindre å bevege seg mellom utestedene. Dog var Turid oppom Sting en snartur på et eller annet stadium av natten, men hadde fått beskjed om at de tok inngangspenger, fortalte hun, slik at hun ikke kom seg inn for å få vurdert klientellet. Heldigvis visste hun råd og sto på en benk og tittet inn gjennom det vinduet, som vender mot tårnet, men det var få kjentfolk å se, ble vi fortalt da hun kom tilbake. De eneste hun hadde talt med var noen homofile mannfolk ved siden av trappen.

Vi speidet efter Oldboy1944 på Cafe del Mar i går - han var jo innom der sist helg - men det var ingen herremann i den alderen å se der inne, forutenom min skallede nabo, da. Det hadde ikke forundret meg om det tikker inn en melding nu i aften om at han var der likevel. Lokalene er nu ikke av de største, men det var såpass folksomt der i går at man så absolutt kunne ha oversett noen. Rita og Nina forlot oss før stengetid, men vi andre ble værende til klokken var omkring 03.00 før vi beveget oss i retning Eiganes igjen. Hildegunn og Jarlfrid tok seg en omvei via uteområdet til Sting og annonserte at det ville bli et heftig nashspiel i villaen hos Elvira55 og da var det to herrer rundt de 40 (eller 45) som kom vandrende nedover bakken igjen sammen med de virile quinder. En av de viste seg å ha skrevet med meg på gaysir for et par års tid siden og syns det var riktig så festlig omsider å få innpass i villaen og den gode gjeng. Jeg så forresten også et par andre kjente fjes vandre ned bakken mens vi sto der, nemlig Morten og Anki, sikkert på vei til et eller annet nashspiel.

Festlighetene i villaen ble varende helt til klokken passerte 07.00 i morges. Frede og Geir, som herrene vi fikk med oss på lasset het, viste seg og være meget glad i sterkere saker, akkurat som jeg, og satte meget pris på å få en kopp med oppspritet kaffe da vi kom hjem. De var visstnok ikke sammen, hvis jeg forsto situasjonen riktig, så jeg la inn noen gode aksjer for den skallede hver gang han var på toalettet, dog uten resultat. Hildegunn brukte mesteparten av tiden fremover nu til å mase om hvem vi burde ringe til for å få ennu flere personer opp til villaen, ja, hun telefonerte noen også, blant annet Steffen og Kristian samt intet mindre enn to ungjenter, som hun har lekt seg med før. Galskapen lenge leve! Ellers spilte vi musikk med lav lyd, snakket om løst og fast, drakk hjemmebrent, kaffe og resten av pilsen og koste oss kjempemeget i hverandres selskap. Jeg avhørte begge herrer om hvem de kjente i miljøet, hvor de pleide å gå ut og så videre, og fant ut at at de faktisk ikke var sikre på hvem Oldboy1944 var. Derimot kjente de navn som Einar, Heidi, Turid, Unni, Eirik og Tore, navn som også jeg har hørt, selv om jeg ikke kjenner absolutt alle personlig. Merkelig at de ikke visste hvem Oldboy1944 var, men jeg husket da heller ikke herrens rette navn i farten.

Hildegunn var den første som forlot oss i går, merkelig nok, mens Turid og den skallede naboen var de siste. (Måtte nesten jage de ut døren for å få lagt meg). I dag har jeg ikke gjort så meget, til og med middag har det bli dårlig med, men aftenen er ennu ung. Min mor er sint på meg fordi hun ikke fikk sove så meget i natt. Tydeligvis er det ikke nok med ro i huset fra midnatt og tre og en halv time fremover, men jeg mente helt ærlig at vi var stille i natt, jeg altså, men mor er kanskje også fremdeles arg fordi denne Rita forstyrret henne i de private gemakker i går aften. Gamle mennesker henger seg jo opp i så meget rart. I alle fall blir det mange stille dager fremover nu, dager som mor kan bruke til akkurat det hun vil. Egentlig burde jeg fått henne på et gamlehjem snart. Det tærer på min mentale helse å ha ansvaret for en senil quinde fra 1910-tallet. Det er ikke bra, dessuten går jeg i mitt 61. år selv også og helsen har ikke vært helt bra på mange år. Foreldrene til Hildegunn har bodd på trygdebolig i flere år nu, selv om de bare er i 70-årene, men denne hersens kjerringen jeg sliter med vil så absolutt være hjemme selv om helsen er alt annet enn god. Hvem av oss som dør først får tiden vise, men det skulle ikke forundre meg om det ble jeg som gikk først. Hjerteproblematikk har tatt mange liv på min fars side av familien og min giktiske skrott volder meg stadig større utfordringer.

Ha en god aften! Toril

lørdag 12. juli 2008

Kalas i aften

Riktig god lørdag, godtfolk!

Fra Storbritannia har nyheten om John Kenneth Amblers død, 83 år gammel, nådd villaen. Avdøde var gift med prinsesse Margaretha (73) av Sverige, den svenske kongens eldste søster. De siste årene bodde ikke paret sammen, men ble aldri offisielt skilt. Prinsessen hadde en heftig affære også før herr Ambler kom inn i bildet, men slikt tull ville verken den daværende 80-årige kongen eller prinsesse Sibylla ha noe av, så forholdet måtte brytes. I efterpålysets klokskap kan man naturligvis diskutere hvorvidt det var lurt å blande seg inn i Margarethas affærer, eftersom ekteskapet med herr Ambler ble heller dårlig, men det bør også nevnes at den andre herren gikk hen i eveigheten for egen hånd allerede i 1968. Prinsesse Margaretha sies fremdeles å være ved robust helse. Hennes mor, prinsesse Sibylla, døde allerede i 1972, bare 64 år gammel, av kreft i magen.

Fredagskvelden ble tilbrakt sammen med den skallede naboen samt mor. Vi tittet på fjernsynet, koste oss med et par slag poker, nøt svart kaffe med konjakk ved siden av og generelt sett hygget oss på det beste viset vi kunne. Naboen sa rett ut i går at han gir en lang blanke i podagraen fordi det smaker så godt med brunt brennevin at han rett og slett er villig til å lide noget for den gode smaken. Jeg forstår han så meget godt, i alle fall nu midt på sommeren når han ikke har de daglige pliktene i skoleverket å bekymre seg over. Han fortalte meg også at en kamerat av han rundt de 60 hadde invitert han med på sextur ned til Romania neste uke, men at han takket ydmykt nei, selv om naturligvis tanken på unge menn frister en bitter 63-åring med penger mellom hendene. Naboen og jeg er generelt sett ganske like til sinns. Begge to liker å tilbringe mesteparten av sommerferien i eget hus og egen hage, nyte varme sommernetter med sterkere saker lett tilgjengelig og ellers nyte utelivet, fest og moro. Mange av våre kolleger reiser land og strand rundt hele sommeren bare for å ha noe å skryte av i august. Den slags tull er ikke noe for min skallede nabo og meg.

I aften kommer Hildegunn, Jarlfrid og Turid også på besøk. Det er heller ikke umulig at noen av de tar med seg kjentfolk, det har jeg i alle fall sagt er bare hyggelig. Naboen kommer også over. Jarlfrid har vært en tur i Sverige, fortalte Hildegunn på telefonen i går, og har kjøpt med seg flere flasker med diverse brennevin, så jeg kunne glede meg stort til i aften, sa hun. Det må vel bety at noe av alkoholen medbringes med det for øye å skjenke den lærde quinde til fulle nu i aften. Vi har forresten bestemt å beære utelivets gleder med vårt nærvær nu i aften. Jeg ser av hjemmesiden at det skal foregå "Elektrostæsj med DJ Jean Paul og Martin" på Sting nu i aften, så det er vel heller sannsynlig at vi heller beærer Javel eller Cafe del Mar med vårt nærvær. Elektrostæsj er ei noget for lesbiske quinder i livets og virilitetens høst. Skål for det!

I går var jeg i byen og kjøpte inn noget ny musikk til villaen. Jeg er lei av de mange slitte kassettene, som har ligget strødd i villaen siden 70- og 80-tallet. Følgende cd-er ble innkjøpt:
- Cowboy-Laila: Sigøyner Cowboy (2005)
- Tammy Wynette: Stand by your man (1998)
- Abba: The definitiv collection (2001)
- Loletta Franklin: Lesbian rock (2003)
- Anne Grete Preus: Om igjen for første gang (2007)
- The Call-Girls: Trip to USA (2006)

Nu har man i alle fall en del ny musikk å by gjestene på fremover. Jeg var også frekk nok til å kjøpe med meg den nyeste utgaven av Cupido. Den slags må naturligvis skjules for mor, men det klarer jeg fint ved å legge slike blader sammen med andre gamle blader i en pappeske mellom sengen og vinduet på soverommet mitt. Hildegunn kommer garantert til å ville bla noget i det når hun ankommer i aften. Festlig!

Nu må jeg dessverre avslutte for denne gang. Man har flere plikter før gjestene inntar villaen for fest å moro i aften. Først må jeg rusle bort på Prix og handle inn matvarar, tyggetobakk og en pakke med rød mikstur. Når det er unnagjort skal jeg steke fiskepinner og koke poteter til mor og meg. Det hadde vært morsomt om jeg påtraff Oldboy1944 borte på butikken, for jeg tror det er der han handler også. Dog er han for tiden noget skeptisk til min ringe figur, har jeg forstått. Han får vente til min identitet kommer på trykk nu i august/september, så skal han få se at jeg ei har bedrevet med taskenspilleri. Skål!

Ydmtkt, Toril

torsdag 10. juli 2008

Tilbake i villaen

Har strevd meget med å få logget inn slik at jeg kunne få skrevet noen ord nu i aften, så det blir ikke mer enn noen ord nu siden klokken nærer 23.00 allerede.

Mor og jeg ankom Stavanger på morgentoget fra Oslo i eftermiddag. Vi tok en drosje opp til Eiganes og der kom min skallede nabo ut og hilset oss hjertelig velkommen tilbake fra ferieturen vår. Noget senere kom han over på en kopp kaffe for å få et fyldig referat fra Oslo-turen. Mor var så sliten efter dagen at hun gikk og la seg før klokken rundet 21.00 i aften, og om få strakser skal jeg gjøre akkurat det samme.

Jeg håper å få arrangert et kalas på lørdag, men må først få talt med venninnene mine. God natt!

Toril

onsdag 9. juli 2008

Oppholdet i hovedstaden på hell

God aften, dere stadig flere lesere av denne dagbok!

I dag var Bente og jeg en tur på Metrosenteret igjen, tok oss en kaffekopp på et de mange stedene der som tilbyr den slags, gikk fra butikk til butikk og tittet og gjorde noen små innkjøp av diverse art. Bente kjøpte seg et engangskamera, som hun har planer om å bruke på en skogstur hun skal legge ut på i helgen. Jeg kjøpte meg et par nye strømper, en ny kam, en ny bestemorstruse, et par gule sokker samt en mørkerød leppestift. Bente viste meg også stedet der hun går til månedlig massasje for sin tidvis så vrange skrott. Vi ble bare et par times tid.

Efter ønske fra mor hadde vi gjort en telefonavtale med vår 98 år gamle grandtante om en aldri så liten visitt på trygdeboligen hos henne oppe på Frogner. Bente parkerte foran blokken mens jeg gikk opp og hentet mor og fikk henne trygt ned de 4 etasjene fra Bentes leilighet. Vi hadde tenkt bare å stikke innom tante Hilda, som slekten kaller henne, på en liten visitt, men endte opp med å bli sittende ute på terrassen hennes i nesten to klokketimer. Jeg synes hun holder seg like godt som alltid, selv om hun nu må bruke gåstol for å komme seg trygt frem og tilbake mellom leiligheten og terrassen. Hun er ikke engang skikkelig grå i håret, men bærer naturligvis en trygghetsalarm på kroppen til en hver tid i tilfelle hun skulle være å uheldig å falle og bli liggende eller lignende. Vi fikk servert både småkaker og sjokoladekake til kaffen, men hun måtte innrømme at det meste var innkjøpt på den nærmeste butikken. Stolt fortalte hun også at hennes oldebarn i 20-årene nu har forlovet seg og planlegger bryllup neste sommer, et bryllup hun akter å beære med sitt nærvær selv om hun til sommeren vil gå i sitt 100. år. Som mine ærede lesere forstår lever man lenge i vår slekt. Min egen mormor, Hildas søster, ble 101, mens to andre søstre ble 102 og 94. Hennes mor hadde sikkert også blitt en olding om hun ikke hadde avgått ved døden av lungebetennelse som 83-åring.

Selv om Hilda er meget gammel blir hun slått med 11 år av Gudrun Omdahl Onshuus fra Drammen, som neste uke kan feire sin 109-års dag. Gudrun var omtalt i mange av forrige ukes aviser i forbindelse med at hennes barnebarn, som er professor, ble løslatt av FARC-geriljaen i Colombia forrige torsdag. Han har arbeidet der nede i noen år og har vært i klørne på disse forferdelige umenneskene siden januar, men det gikk altså bra til slutt. Dessverre lever ikke lenger Gudruns sønn, som ville vært 80 år, men så ble da også hennes ektemann bare 49 år. Gudrun skal være klar i toppen og ble meget tilfreds da nyheten om barnebarnets frigivelse, kom. Skål!

Neste dagboksinnlegg blir skrevet fra villaen. Inntil da ønsker jeg alle en fortsatt god uke.

Toril

tirsdag 8. juli 2008

Besøk på fjernsynshuset og 78-års dag med middag

Riktig god tirsdagsaften!

Den lærde quinde har lagt bak seg en begivenhetsrik dag i hovedstaden. Efter en fredelig formiddag, hvor vi blant annet nøt en bedre frukost i Bentes leilighet, bestående av grovt brød med kokt skinke, kokte egg, brunost, hvitost, tubeost, salami, jordbærsyltetøy, lettmelk, kulturmelk, juice og svart kaffe på bordet, beveget vi oss i retning Marienlyst i St. Hanshaugen bydel. Bente er en tøff og modig quinde og kjørte oss innover mot bykjernen. Ved avkjøringen til Teisen var det ganske kaotiske forhold i trafikken fordi en eller annen bil sto på tvers i veibanen med mange nysgjerrige personer rundt omkring. Det hadde også kommet til en politibil, uten at de fikk helt skikk på det trafikale av den grunn. Vi kom oss da forbi efter noen minutter. Efter en kjøretur på omkring 20 minutter kunne vi parkere trygt på parkeringsplassen utenfor fjernsynshuset. Vi hadde over en time på oss til omvisningen skulle begynne, så vi spaserte oss en tur nedover mot Majorstuen og tilbake for å slå i hjel litt tid. Vi tittet også innom et galleri på veien, som for anledningen hadde gratis inngang.

Omvisningen startet klokken 14.00. Heldigvis var det også med et par andre aldrende quinder med stokk på omvisningen, slik at det ikke bare var mor som gjorde at følget måtte gå relativt sakte. Det første skikkelige stoppet på omvisningen var Dagsrevy-studioet. For å komme inn dit måtte vi gå ned i kjelleretasjen, hvor lageret for diverse kulisser lå, og inn en dør derfra, som førte oss rett inn i studioet. Det var spennende å se hvordan det egentlig ser ut der hvor det daglig rapporteres fra. I taket var det stappfullt av store lyskastere og lamper av alle slag, mens gulvet var dekket av ledninger i alle retninger. Over studioet lå det tekniske rommet, som i følge den mannlige omviseren i 20-årene, sysselsetter en hel gjeng under og rett før nyhetssendingene. Noen styrer innslagene, noen passer på at kameraene skifter når de skal, noen har ansvar for å kommunisere med andre tekniske rom, andre igjen overvåker det hele eller sørger for å styre tekstingen, som nyhetsoppleseren får opp på en skjerm foran seg og som vi seere ikke kan se fra de tusen hjem.

En av de gamle quindene var hele 92 år, fortalte mor, som naturligvis kom i snakks med vedkommende. I løpet av omvisningen, som varte en time og 40 minutter, var vi også innom kostymelageret, to av de store studioene, en stor sal for oppbevaring (og produksjon?) av kulisser, et teknisk rom fullt av tv-apparater og knapper i alle størrelser og former samt radioavdelingen. Mest spennende var det å titte på alle de spennende kostymene og klærne i alle fasonger, som ble oppbevart i kostymelageret. Ja, vi gikk forresten også gjennom syavdelingen, hvor noen quinder satt og arbeidet med laging av nye kostymer. Mor hilste høffelig på sydamene i det vi passerte gjengen. Noen av de mest kjente NRK-fjesene hadde egne hyller med navnet sitt på, hvor det lå klær, inne på kostymelageret. Morsomt!

Vi var invitert på middag hos mors søster efter omvisningen og kjørte til henne på Lambertseter efter først å ha vært innom butikken til en venninne av Bente på Bogstadveien. Der kjøpte Bente med en blomst til vår moster, som en gave i anledning 78-års dagen. Det ble rikelig ved servering hos min moster, som alltid når vi en sjelden gang er innom henne. Moster flyttet inn og overtok leiligheten sammen med sin mann (født 1925 - død 2001) efter at svigermoren på 94 år falt fra i 1989. Før den tid bodde de i en mindre leilighet på Etterstad, hvor mormor og jeg ofte besøkte de da jeg bodde hos henne på 1970-tallet. Vi ble servert kalvestek med grønnsaker, poteter og saus til middag, en greve verdig, mens det ble satt sjokoladepudding med vaniljesaus og krem på bordet til dessert. Min kusine - for tiden ansatt som tysklærerinde ved universitetet - stakk innom en snartur for å hilse på oss mens vi satt med kaffekoppene og hygget oss, men hun kunne ikke bli værende fordi hun måtte videre for å bivåne fremføringen av datterens hovedoppgave på universitetets realfag-avdeling. Ikke vet jeg hva hun studerer. Mosters andre datter, som med sine 53 år er eldst av de to, har en helt annen jobb. Hun bestyrer vaskeriavdelingen på et av hovedstadens sykehjem og holder villa sammen med sin ektemann - han tannlege - på Holmenkollåsen. Kun en eneste gang - på 80-tallet - har jeg besøkt de to, men så er de nu også en smule merkelige. De tror de er finere enn folk flest, nemlig. Min andre kusine har en ganske annen væremåte og oppfører seg normalt og hyggelig ovenfor alle, dessuten bor hun i en helt vanlig leilighet, selv om hun er en quinde med plikter innenfor utdanning av andre. Moster fortalte dessuten at hun er flink med å se innom moren på ukentlig basis, mens den andre datteren knapt nok ser innom en gang i måneden. Jeg må også si at jeg ble imponert av hennes ungdommelige ytre, sine 49 år til tross. Kanskje hun har arvets mormors sterke gener. Hun ble jo innpå 102 år...

Vi ble værende en tre timers tid på Lambertseter, men nu er vi atter trygt forvart i blokkleiligheten til min søster Bente. Fra ballkongen hennes har vi forresten en fantastisk utsikt utover i retning Lørenskog, og hadde det ikke vært for en del trær og noen blokker så hadde vi nok sett rett på Metrosenteret, hvor Bente og jeg skal på handletur igjen i morgen. Mor og jeg har ordnet oss billett hjemover på morgentoget fra Oslo torsdag morgen i dag også. Dvs. det ordnet Bente for oss via internett i formiddag.

Nu sitter jeg og sjekker om det har funnet sted noen hendelser av betydning blant Europas kongelige den siste uken, men det later til å ha gått rolig for seg uten verken dødsfall eller fødsler blandt de regjerende og ikke-regjerende kongehusene. I USA, derimot, ser jeg at fru Eunice Kennedy Shriver - svigermoren til den mektige California-guvernøren - vil kunne feire sin 87-års dag i morgen, trolig med brask og bram i ren Kennedy-stil. Hun blir da den av Kennedy-søsknene som har levd lengst. De to eldre brødrene (presidenten og eldstebror Joseph jr.) var 46 og 29 da de døde så alt for tidlig, mens de to eldre søstrene (Kathleen, som døde i en flyulykke, og Rosemary) var 28 og 86 da de gikk bort. Også to av de yngre søsknene (Patricia, som ble 82, og Robert, som ble skutt i 1968) har gått bort og lillebror Edward Kennedy, mangeårig senator, lider, som tidligere nevnt av hjernesvulst med en heller dyster fremtid. Tidligere ambassadør, Jean Kennedy Smith, som rundet 80 år i februar, lever også igjen og er den eneste av de tre søsknene som fremdeles har en robust helse. Eunice selv har hatt en hel rekke med helseproblemer siden hun var i slutten av 70-årene med både hjerneslag, lungebetennelse og hofteproblematikk på merittlisten. Kennedyklanens matriark, Rose Kennedy, var 104 da hun døde av lungebetennelse 22. januar 1995.

Nu akter jeg å ta meg en tur ut på nevnte ballkong for å rulle meg en rød mikstur før vi sikkert efterhvert inntar hver vår plass i sofaen foran fjernsynsapparatet for resten av aftenen.

Toril

mandag 7. juli 2008

En festlig helg ligger bak meg

God blåmandag, godtfolk!

Den lærde quinde er atter trygt forvart i leiligheten oppe på Ellingsrudåsen i Oslo, ikke så meget langt i fra grensen til Lørenskog kommune. Helgen, som jeg tilbrakte i festlig lag sammen med min søster Sissel og hennes mann (Kjell) på hytten deres, ble et eneste drikkegilde fra begynnelse til slutt, akkurat slik jeg liker at den perfekte helg skal være. Et par naboer samt søsteren til Kjell, en frodig og freidig Hildegunn-type i sitt 52. år, tilbrakte også helgen sammen med oss, selv om naboene sov i egen hytte omkring 300 meter unna Sissel og Kjells koselige hytte. Hytten ligger rett ved siden av et flott fiskevann, som Kjell fisket i flere omganger mens vi var der oppe. I det bestemte området kan man visstnok få både ørret, røye og abbor, men det finnes ikke laks akkurat i de vannene i disse områdene av landet, så områdene slipper å bli plaget med toskete laskefiskere i utide. Fiskelykken sto han dog ei bi denne gangen, selv om han fikk en eneste abbor på kroken tidlig lørdag eftermiddag.

Drikkevarer var det lett å få tak i oppe på hytten. Sissel og Kjell har alltid en dunk med hjemmebrent stående under kjellerlemmen på kjøkkenet. Det er faktisk oppe på hytten at all hjemmebrentsproduksjonen foregår der i gården. Det er som regel på sensommeren at Kjell reiser opp og ordner med setting av sats, for så å reise opp igjen et par uker senere, hvor det hele brennes til sterkere saker. Den hjemmebrenten vi drakk av i helgen var 91%, noe som regnes for å være god gjemmebrent i de kretser som konsumerer den slags. Over 94,5% regnes for å være perfekt hjemmebrent, mens under 90% regnes for å være noget vel preget av fusel, dog som regel drikkbar. Det var også innkjøpt whisky, som man kunne ta noen glass av der oppe, men Sissel og jeg holdt oss til hjemmebrent og pulverkaffe.

Selv om vi kastet innpå usunne mengder av hjemmebrent i løpet av de to dagene vi var oppe på hytten, bedrev vi også andre aktiviteter, som ludospill, spilling av diverse spørrespill og turgåing. Vi 4 quindene (Sissel, Kjells søster Marit, nabokonen Liv og undertegnede) gikk en god tur lørdag eftermiddag for å se på noen festlige lamaer, som går sammen med noen sauer i fjellområdet ikke så langt fra hytteområdet, og disse lamaene er visstnok plassert der for å holde råvdyr på avstand. De er kjent for å ha et meget sterkt instinkt for å vokte sin flokk og er kjent for å sparke efter selv de største bjørner, som måtte komme luskende inn i områder hvor det beiter sau og andre husdyr. Det hele skal ennu være på forsøksstadiet, men morsomt var det nu i alle fall å se på disse merkelige dyrene der de gikk sammen med en stor flokk med sauer.

I dag skal Bente, mor og jeg besøke min demente, 82-årige moster igjen. I morgen er vi invitert på middag hos min andre og fremdeles oppegående moster, som runder de 78 år. Jeg har også ringt inn til NRK og bestilt omvisning for oss tre i morgen klokken 14.00. Jeg tenkte det kunne være morsomt for mor også å se innsiden av fjernsynshuset, som er lokalisert på Marienlyst i St. Hanshaugen bydel. Omvisningen skal bl.a. omfatte en tur innom kostymelageret og mor, som i hine hårde dager underviste i søm, kommer nok til å bli begeistret over å se alle de festlige kostymene der. Vi skal spise middag snart, for anledningen fiskeboller i hvit saus med poteter og gulerøtter til, før vi tar bilen til Bente og besøker moster i 18-tiden. Resten av aftenen skal tilbringes i ro og mak i leiligheten.

Forøvrig er det nu bare en drøy måned før Norges eldste mann, Jørgen Bernhard Rustad, kan feire sin 108-års dag. Den lærde quinde hever kaffekoppen!

Toril

lørdag 5. juli 2008

Drikkegilde hos Sissel i aften

God eftermiddag!

I aften skal jeg nyte sterkere saker i festlig lag sammen med min søster Sissel, hennes ektemann og venner av de på hytten til Sissel og ektemannen. Jeg ankom hos de to i går aften, men vi tok det ganske så med ro i går og slappet av foran fjernsynsapparatet med kaffe og kaker. Sissels ektemann skar også opp spekepølser, som vi nøt på flattbrød. Kjempegodt!

Jeg skal ned igjen til Oslo på mandag, så blir vel mor og jeg et par dager til hos Bente, før vi tar toget til Stavanger igjen på onsdag eller torsdag. Jeg vil ha neste helg i villaen, slik at jeg kan holde kalas for mine gode venninner. Håper ellers at folk og fe i Stavanger nyter godværet og god drikke denne helgen de også. Skål!

Ydmykt, Toril

torsdag 3. juli 2008

Handletur på Metro-senteret

Lesere av alle slag!

Min søster Bente og jeg tilbrakte 2-3 timer i diverse kles- og skobutikker i det berømte Metro-senteret i Lørenskog nu i dag. Vi ankom rundt 11-12, lot mor være igjen hjemme, da, fordi hun følte at det ville bli for meget stress for hennes alderdomsherjede skrott å slå følge, og gikk løs på de mange butikker, som befinner seg inne i handlesenteret. Jeg klarte å sløse bort 1407,50 på diverse klær samt et par med innesko. Dessuten spleiset vi på en vakker sommerkjole til mor, som kostet bare 299 kroner. Den var så flott, gulaktig med blomstrete og hvite sommermønstre over det hele. Mor ble da også storfornøyd da vi ankom blokkleiligheten igjen utpå eftermiddagen. Jeg fikk i alle fall tak i en ny bluse, som jeg ble storfornøyd med, så får det så være med det andre tullet jeg sløste bort penger på.

Vi kjøpte med oss bakevarer for omkring 100-lappen hjem til mor og koste oss med kaffe og kaker samt påsmurte lomper efter handleturen. Noget senere på eftermiddagen reiste vi alle tre innover mot Oslo for å besøke min demente moster, som har vært pasient på et av byens sykehjem en tid. Det var ikke noe særlig hyggelig syn som møtte oss da vi entret rommet hennes. Heldigvis var akkurat hennes 53-årige sønn innom moren, men den demente reiste seg forsiktig opp fra sengen allerede før han rakk å introdusere gjestene. Jeg tror hun kjente igjen oss alle sammen, i alle fall ble hun meget glad over å se min mor og begynte nesten å gråte der hun satt på sengekanten. Mor ga min moster en god klem og fikk henne efterhvert i tale. Vi ble enige om å sette oss utenfor alle sammen siden rommet var så alt for oppvarmet av solen. Det var ikke noe hyggelig å se hvor meget den demente mosteren min hadde fallert de siste månedene. Hun kan umulig veie over 50 kilo nå og i løpet av den knappe timen vi satt hos henne (heldigvis ble også min fetter værende sammen med oss, noe som nok roet moren) så vi flere tegn på demensen, som siden høsten 2006 har plaget henne. Blant annet fant hun ikke roen, reiste seg opp og gikk små turer inn i korridoren igjen sikkert en 5-10 ganger mens vi satt der, og hun spurte mor to ganger om hvor gammel min mor nu var, dessuten rotet hun også med tiden. Akk ja, slik en elendighet som skal vederfares mennesket.

I aften har Bente og jeg gått en tur i nabolaget og ellers slappet av ute på ballkongen eller inne i stuen sammen med mor og med kaffe og kaker i betryggende nærhet. Vi har også sett en del på gamle bilder, som jo naturlig nok vekket mange minner av alle slag. Sommeren kom også til hovedstaden i dag. Graderstokken ute på ballkongen viste 21 grader klokken 20.30.

Toril

tirsdag 1. juli 2008

Fantastisk tur til Nederland

God eftermiddag, 1. juli 2008!

Den lærde quinde er tilbake fra Nederland og befinner seg nu i en blokkleilighet på Ellingsrudåsen, på Oslos beste østkant. Det har seg nemlig slik at min søster Bente og jeg besluttet å ta noen dager hos henne sammen med vår senile mor denne uken. Vi ankom leiligheten i går omkring klokken 19.30. Da var mor så sliten at hun måtte legge seg nedpå sofaen en times tid før det ble servering av rundstykker med godt pålegg på og svart kaffe til. I dag har vi slappet av innendørs, tilbrakt noget tid ute på ballkongen med kaffe og kaker og ellers spasert oss en tur opp til Prix-butikken, noget oppe i bakken her.

Nu til referatet fra Nederlands-turen, som min kollega og jeg hadde forrige uke. Vi tilbrakte 5 herlige dager i et Nederland preget av skiftende vær, men med ganske lange solperioder, da vi bl.a. satt og nøt kaffekopper langs små, trivelige kaféer i Amsterdams flotte gater. Vi kjøpte oss klær i noen butikker i en parallellgate til Amsterdams hovedgate, jeg brukte vel opp rundt 1000-lappen alt i alt da, noe som ikke er særlig meget penger å bruke på disse butikkene. Hotellet vi lå på het Hotel NH Doelen, og standaren på det hotellet er en dronning verdig, efter mitt skjønn. Rommet vårt - ja vi delte på et dobbeltrom - hadde både kabel-tv, vannkoker med tilgjengelig pulverkaffe, minibar og safe. Rommet bar forøvrig preg av å være hakket over det menigmann i gaten har råd til med flotte malerier på veggene og silke på sengen. Lærerinder på utenlandstur holder god avstand til lugubere hosteller, campingplasser og den slags dvaskenskap.

En av dagene tok vi oss en dagstur til et område i Lisse, Keukenhofparken, som er kjent for sine endeløse rekker med tulipaner og ellers en geografi som appelerer til fred i sjelen hos en giktbrudden quinde i livets høst. Det var en god del folk i dette området, åpenbart mest skandinavere og tyskere, men når folk vet hva dannelse er så går alt så godt selv om man er mange. Samme dag besøkte vi også "Amstetten", et gammel sykehus-museum i byen Lisse og på kvelden nøt vi en bedre middag på en av Amsterdams restauranter. Det kostet 400 kroner pr. person, men det var så absolutt verdt pengene. Vi fikk servert nederlandsk flander-biff med det kosteligste tilbehør. Til dessert kunne vi velge mellom nyplukkede jordbær med fløte og sukker på eller iskrem med sjokolade, samt naturligvis kaffe til.

Turens høydepunkt var naturligvis onsdagens visitt hos prinsesse Irene, som min kollega ble kjent med for mange år siden og har holdt kontakten med siden. Vi besøkte henne i hennes residens i Wijk bij Duurstede, Utrecht, og ble tatt vel i mot av dørvakten, som hun senere fortalte hadde blitt plassert der efter søsterens ordre. Prinsessen, som ser yngre ut enn sine 68 år, viste seg å være riktig så i slaget denne dagen og talte til oss på perfekt britisk-engelsk om alt mellom himmel og jord. Spesielt interessert lot hun til å være i å få høre hvordan det står til i det norske skoleverket og hun la ut meget om det nederlandske skoleverket, som er organisert på en ganske annen måte enn det er her i Norge. Til og med feriene faller på ganske andre tider av året enn de gjør her i Norge. Hvis jeg oppfattet prinsessen korrekt, kommer delingen mellom yrkesfag og allmennfag tidligere der nede enn det gjør her, uten at jeg på stående fot husker detaljene rundt dette nu.

Spennende var det også å få diverse ny informasjon om det kongelige livet der nede. Prinsesse Irene regnes ikke til den indre kjernen av de kongelige og har ikke lenger arverett til tronen, noe som kommer av hennes stormfulle ekteskap med en spansk prins, som attpåtil var katolikk, noe som var skammelig på den tiden. Prinsessen humret godt da hun fortalte at hennes 80-årige bestemor hadde telefonert henne i håp om å overtale henne til å legge gifteplanene på is denne gangen på 60-tallet, efter at dronningen ikke hadde hatt hellet med seg, men bestemoren kom ikke i mål, hun heller. Jeg fortalte ellers en del om livet i villaen, jeg også, hun spurte til og med efter min mor, så noe hun må ha husket fra sist vi påtraff hverandre, som var i en middag i Stavanger våren 2007. Noen få detaljer fra foreldrenes siste leveår klarte jeg da også å få ut av henne, efter først å ha utvist stor kunnskap om den kongelige familien i Nederland. Jeg fikk blant annet greie på noe av det styret som hadde oppstått da moren plutselig begynte å skrante vinteren 1998/1999 og nærmest over natten ble dement i januar 1999. En gang falt hun ut av sengen og skadet seg stygt, noe Irene mener må ha satt fart i den prosessen, som allerede var i gang. Hun var da knapt 92 og ble avhengig av rullestol. Det var en vanskelig tid for søstrene og den over 90 år gamle faren å måtte se at landets tidligere dronning fallerte hen, mens befolkningen lurte mer og mer på hva som foregikk.

Middagen vi fikk servert av prinsessen, dvs. nu var det hennes kjøkkenpike, Lois Bianca Wollenheven (som jeg vil anslå alderen på til å være omkring 55), som serverte den, besto av noe lasagne-lignende opplegg med en hel haug med grønnsaker til. Vi fikk servert både vann og rødvin til herligheten mens samtalen gikk om løst og fast. Jeg fikk greie på at prinsessen holder hus nede i Afrika et sted og at hun tilbringer en del tid der nede med humanitært-lignende arbeide. Også fortalte hun oss at hun prøver å få søsteren til å sykle mer, i stedet for å kjøre så meget bil, jmf. hennes engasjement i miljøsaken. Jeg kunne sikkert referert flere sider fra våre samtaler, men som min kollega og reisefølge sa så bør man kanskje ikke referere så meget fra de royale samtaler. Skål!

I løpet av våre dager der nede i Nederland besøkte vi også Anne Frank-museet i Amsterdam, vi gikk en hel del rundt i de mange gater i Amsterdam, Lisse og Utrecht, hvor vi tok en hel del bilder, og vi meldte oss på et lynkurs i nederlandsk språk og geografi, som varte halvannen time. Dette var naturligvis bare for moro skyld, men jeg lærte da at Amsterdam ligger i provinsen Noord-Holland samt noen få gloser, som ik (jeg), je (du), prinses, koningin og premier (visstnok statsminister). Ik spreken niet nederlands...eller noe i den duren. Skål igjen, godtfolk!

Grunnen til all denne skålingen kommer av at jeg greide å smugle med meg tre flasker med brennevin hjem til Norge. Jeg kjøpte en flaske med konjakk til naboen samt to flasker med genever (nederlandsk, blank sprit) til meg selv. Jeg kjøpte også med meg kvoten med rød mikstur, så det blir festlig på lørdag, når jeg efter planen skal beære min søster Sissel med et helgebesøk i alkoholens tegn. Mor blir da igjen hos Bente mens jeg er oppe hos Sissel fra fredag til søndag.

Det får holde for denne gangen, ærede lesere. Ydmykt, Toril. (midlertidig adr. Alna bydel)
Site Meter