søndag 22. juni 2008

Vellykket aften i den røffe litteraturens tegn samt pakking

Søndag og sommerferie!

Akk ja, det låter herlig å si det og ser greit ut på papiret også. Skål for det! Man overlevde nattens herjinger i villaen fra 20.45 - 23.55, for det var i den tiden vi holdt på i villaen. Vi havnet til slutt på Cafe del Mar, efter ønske fra ungdommen, og der ble vi så værende til stengetid. De tilstedeværende i villaen, forøvrig de samme som ble med ut, var altså Turid, den skallede naboen, en kamerat av naboen, Steffen, Marius samt Elisabeth og undertegnede lærde quinde.

I villaen foregikk det meget, som man kunne le av, for de røffe sexnovellene vi leste opp var mest for latterens skyld, selv om enkelte sikkert ble virile av de også. Det er utrolig hvor festlig det er å høre "seriøse" sexnoveller fra diverse blader som "Lek" og "Cupido", og dette onanerer folk efter... Selv leste jeg opp en egenskreven novelle innen sjangeren "bi-sm" fra 1997. Den gangen forfattet jeg tidvis noveller, som jeg sendte inn til diverse lugubere magasiner mot en sjekk i postkassen, vanligvis på omkring 1000-lappen. Jeg sjokkerer sikkert enkelte sarte lesere nu for dette har jeg ikke nevnt i dagbøker siden våren 2004, men det får nu engang stå sin prøve. Morsomme var også Turids mange grov-vitser.

Jeg drakk kaffe med hjemmebrent oppi hele aftenen, mens de andre holdt seg til øl og brunt brennevin. Selv om det var festlig i stuen med unge gjester, røff høytlesning og variert musikk, ble det faktisk ennu bedre ute denne gangen. Det skyldes at vi ble sittende sammen med noen meget hyggelige ungdommer fra homo-miljøet, som var så festlige og snakkesalige av seg at man ikke kunne bedt om bedre selskap. De var tre stykker samt en venninne, som sikkert var interessert i gutter, og kjente til de to ungdommene, som var med hos meg. Jeg husker ikke navnet på de, men en av de hadde jeg sett før, mener jeg nu bestemt. Det er sjelden den skallede skryter av en bytur, men da han og jeg samt Turid ble sittende hjemme hos meg fra klokken var omkring 03.00 og et par timer fremover, hadde han meget godt å si om Cafe del Mar denne gangen. Vi vurderte ikke engang Sting som aktuelt denne gangen, selv om vi hadde tenkt på det som en nødløsning hvis det ble lite trivelig der vi var, men den gang ei og skål for det! En av de vi på traff inviterte også seg selv til villaen neste gang det blir kalas, og det var gøy.

Jeg gikk til sengs omkring klokken 05.00 - 05.15 i morgentimene i dag og sto opp igjen i god tid før klokken var 12.00. Jeg har brukt dagen i dag til pakking, organisering og tilrettelegging av sommerens høydepunkt, turen til Nederland! Vi reiser allerede i morgen formiddag med fly fra Sola flyplass, så nu kan det hende det går 5-6 dager før neste dagboksinnlegg blir postet, med mindre jeg finner et sted med computer og internett der nede, da. Min kollega kommer og henter meg presis klokken 09.45 i morgen. Mor blir alene til sent utpå eftermiddagen eller aftenen en gang fordi min søster Bente - selv lærerinde - må innom Ellingsrudåsen skole for å avlevere en halvårsrapport før hun kan reise. Den skulle egentlig ha vært inne på fredag, men da var kontaktlæreren til Bentes klasse, som skulle skrive under på rapporten, dessverre fraværende. Mor klarer seg utmerket alene noen timer uansett, dessuten har min skallede nabo lovet å titte innom henne en gang mellom klokken 12.00 og 15.00. Og skulle det tilstøte noe kan mor telefonere både min søster, som holder til på Klepp, og naboen.

Det blir uvant å skulle tale engelsk igjen efter så mange år. Det er nesten flaut at en lærerinde reiser ut av landet såpass sjelden som det jeg gjør, men jeg skal da gjøre mitt beste med min noget røffe Oxford-engelsk der nede. Jeg skulle ønske jeg kunne tale nederlandsk, naturligvis, men det har man aldri tatt seg tid til å lære. Jeg vil ønske mine lesere en flott uke, så skal jeg gjøre mitt ytterste for å få avlevert en rapport fra ferieturen mens jeg ennu er der nede.

Toril

lørdag 21. juni 2008

Røff litteraturaften i villaen

God aften og god sommerferie!

Som eder ærede dagbokslesere ser av overskriften er det røffere saker på gang i villaen nu i aften. Klokken 21.00 har jeg invitert til høytlesning av røff litteratur med sterke saker på bordet. Dere som også fulgte med på livet i villaen de årene jeg holdt dagbok på gaysir (2003-2007) minnes sikkert referater fra lignende tilstelninger. Det har vært tradisjon siden 1999 at jeg samler en gjeng mer eller mindre litteraturinteresserte personligheter i villaen en gang i året for høytlesning av sexnoveller og egenskrevne dikt av den røffere typen, naturligvis i kombinasjon med sedvanlige festligheter av diverse slag. I fjor kledde til og med Hildegunn seg ut som en kåt primadonna, men i aften kommer dessverre ikke frøkenen, grunnet problemer med ryggen og et inntak av paralgin forte, som ei lar seg kombinere med en kasse pils. Jarlfrid kommer heller ikke. Hvorvidt det skyldes Hildegunns fravær eller en laber interesse for aftenens tema, vites ei. De som dog har meldt sin ankomst er: min skallede nabo, Turid, Anki, Elisabeth, Steffen og Marius, sistnevnte deltar for første gang på dette festlige opplegget.

Hvert år får jeg også en eller annen til å komme innom for å deklamere noen dikt, en røff historie eller fortelle fra egne sexuelle erfaringer. Både Tanya Hansen og Ingeborg Sviland har gjestet villaen i slike ærender før, men i fjor var det Hildegunn som fortalte fra en sm-tilstelning hun hadde bivånet (og delvis tatt del i) en gang på begynnelsen eller midten av 90-tallet. Denne gangen blir det opp til meg å underholde gjestene med egenskrevne noveller av det røffere slaget og festlige dikt. I tillegg har Turid lovet å lese noen grovere vitser fra en eller flere av vitsebøkene hun besitter. Jeg håper i alle fall Steffen og Marius, begge ungdommer og førstegangsdeltagende på slik en aften, finner det festlig og ikke over streken, for man vil naturlighvis ikke skremme noen fra å sette sine bein her igjen, tvert i mot. Det er ikke slik at hele aftenen går med til disse høytlesningene, så langt der i fra, faktisk regner jeg med at det bare tar en halvtimes tid, mens resten av aftenen vies inntaket av alkohol, den gode samtale og dansemusikk av diverse slag. Kassetten med Cowboy-Laila ligger allerede klar...

Forøvrig har ikke dagen bydd på de største hendelsene. Været er ikke noe særlig og i morra blir det ennu verre, så da kan man like gjerne sove ut fyllesyken til den sene eftermiddag. Mor og jeg hadde fleskepannekaker til middag i dag og det gleder meg at mor er såpass oppegående for tiden. Naturlighvis vet hun ingenting om aftenens planer, om noen skulle lure på det. Hennes 82-årige søster, som har blitt behandlet med penicillin siden onsdag, er faktisk litt bedre nu og forberedelsene til begravelsen er (i følge mor, som igjen har talt med min kusine i hovedstaden) lagt på is. Ukrutt forgår ikke så lett, som man også sa om Aksel Sandemoses farfar, som ble 98. Dog, man har fryktet for min mosters helse denne uken, det er det ingen tvil om, og mors andre søster, som er 77 eller 78 år gammel, har vært på daglige besøk hos den demente, sengeliggende og lungebetennelsesyke søsteren.

Jeg så forøvrig et humoristisk syn i en hage noen hus bortenfor her i dag i det jeg passerte på vei til butikken, et syn som på sett og vis avspeilet hvor langt man har kommet med likestillingen. Fru Mildrid (jeg lar efternavnet forbli unevnt), en quinde på snart 72, drev og slo plenen og så rent utslitt ut, mens hennes 76-årige ektemann og hennes 88-årige onkel satt og så på det hele med hver sin pipe i munnen. For noen latsabber av noen mannfolk. Fysj! Uten oss sterke quinder stopper landet opp, det er like sikkert som at jeg må avslutte nu.

Toril

fredag 20. juni 2008

Strømbrudd i villaen

God aften!

Noget forsinket dagbok i aften grunnet strømbrudd i villaen fra klokken 19.41 til klokken 20.03, en hendelse som inntraff akkurat i det jeg drev og forfattet dagens små notater, men nu har jeg altså gjort et nytt forsøk. Det har i grunnen ikke skjedd så meget å berette om i dag, skal sant sies. Til en forandring satt jeg og tittet på fotballkampen mellom Kroatia og Tyrkia i aften og det hersens Tyrkia vant til slutt 4-2 på straffespark. Alltid vinner det laget som jeg ikke heier på. Merkelig, dette...

I dag hadde jeg siste arbeidsdagen i skoleåret 2007/2008. Vi fikk gjort meget fornuftig på planleggings- og ryddefronten, men koseligst var det nu likevel den siste timen da alle kollegene satt og spiste is og kaker med svart kaffe til mens praten gikk om løst og fast. Min skallede nabo var også til stede i dag, men han er langt i fra i slaget for tiden, men han setter nu alltid pliktene foran egen helse, den herremannen. Rektor holdt også en kortfattet tale hvor han roste oss lærerene for at vi hadde gjort slik en fantastisk flott jobb i året som nu har gått. På vegne av oss kollegene takket Kjell (som underviser i 86% stilling med fagene historie, samfunnsfag og engelsk) ledelsen for det gode samarbeidet i året som har gått, skjønt hvor godt det nu egentlig har vært kan nok diskuteres, men siste dagen før sommerferien vies aldri problemer, uansett, så noen godord ble gitt bort. Vi som er interessert i å få timeplanen for skoleåret 2008/2009 kan stikke innom i løpet av sommeren, tidligst onsdag neste uke, for da skal visst det meste være på plass, mens det ennu er noen småting som mangler her og der.

I aften har min skallede nabo, mor og jeg hygget oss sammen i stuen her med kaker og kaffe på bordet og fjernsynsapparatet på NRK. Dagens store nyhet har vært forandringene i regjeringen, men med flyulykken utenfor Bergen, som later til å ha krevd tre liv, fikk regjeringen konkurranse om mediedekningene i dag og de eneste vinnerene må jo ha vært journalistene, som har hatt både ulykke og politiske nyheter å dekke på en og samme dag. Også fikk vi nytt barneombud i dag, skjønt de gjeninnsatte nu bare den samme herren som hadde stillingen fra før av, uten at jeg helt forstår hvorfor det ikke bare ble gjort med en gang i februar. Mor ble forbannet da strømmen forsvant i aften. Hun drev akkurat og bladde i dagens avis da lyset ble borte. Slik en elendighet som vederfares villaen. Intet nytt fra Oslo, forøvrig, annet enn at min moster ligger syk og venter på å bli hentet hjem til Jesus, som hun så ofte har sagt det. Hildegunn har man ikke hørt fra i dag.


Nu ja, det får holde for i aften. Toril

torsdag 19. juni 2008

Flere bekjente har falt syke

Riktig så god aften!

Nu har vi sendt elevene hjem til sine respektive hjem i rekkehus, villaer og blokker. Man hadde høytidelig overrekkelse av karakterbok for alle 8. og 9. klasser i dag, mens 10. klassene får sine bøker i en noget verdigere seremoni med meget opplegg rundt i aften. Ellers hadde elevene medbrakte godsaker i dag - selv hadde jeg lommelerken liggende i vesken - og det kunne de kose seg med den siste timen midt på dagen i dag. Fra morgenen av var det innlevering av bøker samt generell rydding i hyller og skap, slik at kun overrekkelsen av bøkene og hyggen gjensto fra klokken 10.30. Skål for en vellykket termin! Jeg var med i den ene klassen hele formiddagen sammen med denne klassens kvinnelige klasseforstander, eller kontaktlærer, som vi prøver å kalle det nu for tiden. Jeg valgte selv å være med siden jeg ikke har hatt noe ansvar for noen klasser i år, annet enn å undervise i norsk.

Forøvrig har sykdom rammet flere personer denne uken. Min moster på 82, som er pasient ved et av hovedstadens sykehjem, ligger med lungebetennelse og tilstanden skal gi grunn til bekymring, jmf. mors to telefonsamtaler til østlandet nu i dag. Frøken Hildegunn er også syk og frykter for helgens aktiviteter på den sosiale fronten. Der i gården er det ryggproblemer som er årsaken til meget lidelse, ja hun tilbringer faktisk det meste av dagen på sofaen nu fordi det er vondt både å ligge og gå, mens det visstnok går noenlunde greit å sitte. Min skallede nabo har det heller ikke helt på topp denne uken og atter er det den hersens urinsyregikten, som volder han smerter i føttene og generell utilpasshet. Et par av mine kolleger talte om den skallede i dag og tisket og visket om at han sikkert satt hjemme og smugdrakk brennevin, men da brøt jeg inn og fortalte om de lidelser han sliter med og at hans fravær ikke skyldes noe annet enn sykdom. Riktignok kan inntak av brunt brennevin føre til urinsyregikt, men det er ikke fordi han sitter og drikker om dagene at han er hjemme, i alle fall. Slik en elendighet som vederfares mine venner.

Det har skjedd ting på den politiske fronten i dag også. I formiddag kunngjorde fru Åslaug Haga (48) at hun ville trekke seg som olje- og energiminister og som partileder for Sp. Dette kom som en direkte følge av at hun den siste tiden har vært plaget av skrantende helse, med et alt for høyt blodtrykk, som den skumleste diagnosen. Dessuten skal også hennes 83 år gamle far være syk, og presset mot både hennes to barn og foreldrene har blitt for stort de siste to ukene, efter at diverse ulumskheter på Hagas private front har blitt kjent. Det blir spennende å følge utviklingen fremover, for selv om Sps kommende leder virker ganske klar allerede nu, er det ingen konkrete kandidater til statsrådsposten per torsdag aften.

Det gjør meg ellers trist å lese i en kommentar at Oldboy1944 sår tvil om min rette identitet fordi vi var så uheldige ikke å påtreffe hverandre ved den seneste LLH-festen nu i juni. Jeg kan intet annet gjøre enn å beklage at jeg ikke var tilstede mer enn en times tid til sammen - man måtte jo følge Hildegunn til nattbussen fordi hun ble kastet ut av lokalene efter en konfrontasjon med sin fiende nummer en - men i løpet av juni og juli måned skal jeg sørge for å beære Sting med mitt nærvær mer enn en gang, så da blir det nok gang i sakene, skal man se. Dessuten kan det hende min identitet blir offentliggjort i forkant av høstens "Stavanger på Skeiva", i alle fall har man blitt forespurt om dette, og da skjer vel det senest i august. Skål!

I aften skal jeg slappe av med rød mikstur, eggelikør og kaffe foran fjernsynsapparetet og tenke på at det er sommerferie like om hjørnet.

Ydmykt, Toril

onsdag 18. juni 2008

Vel avholdt idrettsdag

God eftermiddag, skolerte og uskolerte av alle slag!

Man kom seg da gjennom idrettsdagen med helsen i behold også, men det ble - som hvert år ellers - meget styr og stress med såpass mange elever løpende rundt omkring på skolens omkringliggende områder. Jeg hadde egentlig ikke noe ansvar for dette arrangementet, men jeg var med og hadde et slags oppsyn med de som bedrev diverse friidrettsøvelser på området vårt. Man arrangerte nemlig både 100-meteren, lengdehopp og kulekasting, og mange av elevene var meget behagelig antrukket, selv om sommeren ikke akkurat viser seg fra sin beste side nu i dag. Ellers var det også fotballturnering samt klatring, men det foregikk på et annet område, så der hadde jeg heldigvis ingenting å gjøre. Skal ærlig sies så mener jeg at slike dager med tulleskole er helt unødvendig; faktisk kunne vi brukt dagene til planlegging og evt. avspassering, så kunne de stakkars elevene fått tidlig sommerferie. Så det så.

Nu gjenstår bare en dag med elever på skolen samt to dager til, da med planlegging av diverse saker og ting. Gjengir gjerne overmorgendagens plan, som vi fikk utdelt av kontordamen i dag. Den sier som følger:

Torsdag 19. juni -08:

08.00 - 11.15: Gjennomgang og vurdering av året som har fått. Informasjon om neste års timeplaner, boklisteinformasjon, ansettelsesinformasjon og gjennomgang av HMS ved Gerd.

11.15 - 12.00: Lunsj med servering av påsmurte rundstykker.

12.00 - 13.00: Tillitsvalgt gis en halvtime til gjennomgang av nye tariffer. Rektor vil orientere om skoleøkonomien.

13.00 - 15.00: Rydding!!!

Man har, som eder lesere kan se, nok å henge fingrene i nu på torsdag, selv om de hersens elevene til da har fått sommerferie og kan vie tiden til hasjrøyking og bruk av mobiltelefonene sine i utide. Er man bitter, undrer sikkert eder ærede lesere nu, og til det kan jeg informere om at jeg bare er sliten og lei av alle disse kalde vintermånedene med bråkete og tidvis lite lærevillige elever i kalde klasserom. De fleste av mine kollerer er utslitte nu og kommer til å bruke flere dager på å gjenvinne helsen før man virkelig kan begynne å nyte sommerferien til fulle. Selv har jeg forskjellige planer for de kommende to måneder, men i stikkordform kan jeg kanskje gi noen ideer med disse ord:
- Tur til Nederland
- Festligheter i villaen
- Studier av Gotha-kalenderen
- Tur til mine søstre øst for fjellene
- 50/50 kaffe/hjemmebrent
- Eggelikør
- Byturer til Sting, Cafe del Mar, Javel og andre steder
- Lesing av dannede bøker
- Avslapping på altanen under parasollen

I aften skal jeg slappe av med en god bok, har jeg tenkt, kanskje med noget av det sterke i kaffekoppen? Jeg har også lovet mor å hjelpe henne med hårvask før hun legger seg ved 21-tiden. Skål for det!

Toril

mandag 16. juni 2008

Nu bedriver man lekeskole

God aften, ærede lesere, og skål!

I dag avsluttet vi undervisningen dette skoleåret i mine klasser ved å gå igjennom hovedmålene i fagplanen, slik at også elevene skulle kunne se at vi hadde fått med det viktigste. Fra klokken 12 var det byvandring med by-guider for 8. og 9. klassene og jeg var en av 8 lærere som var med på opplegget. Vi var meget heldige med været for i dag ble det plutselig en pause i regnværet med solskinn og 14-15 varmegrader i skyggen. Både "Gamle Stavanger", området ved kaien (inkludert de mer lugubere steder), hermetikkmuseet, Stavanger museum og Kiellands villa ble beæret med vårt nærvær. Vi avsluttet med å kjøpe ispinner til alle elevene, noe som nok ble populært mottatt, men vi måtte handle både på Prix og på Rema 1000 nede i sentrum for å få nok ispinner til alle sammen.

Siste skoledag for elevene er onsdag og da avsluttes dagen klokken 13.00. I morgen skal det arrangeres idrettsdag med fotballkamper, friidrett og klatring i en provisorisk vegg inne i Tastahallen. Jeg skal heldigvis kun holde oppsyn med friidretten frem til klokken 12.00, så kan jeg gå hjem. Dette med slike tullete skoledager er uansett ikke noe jeg applauderer. Vi lærerene skal dog holde på også på torsdag og fredag, men vi har fått lovnad om at vi ikke skal holde på lenger enn til klokken 13.00 på fredagen, noe jeg setter meget pris på. På torsdag skal vi ha planleggingsdag fra 08.00 og frem til klokken 15.00, mens vi på fredag skal ha planleggingsdag frem til klokken 12.00 og avslutning med kaffe og kaker den siste timen. De som vil er velkommen på sommeravslutning nede på Hall Toll fredag klokken 18.00, men jeg tror jeg står over akkurat den delen av avslutningsopplegget og heller kaster innpå nok kaker tidligere på dagen til at jeg blir fornøyd og vel så det. Jeg kan heller ta meg en bytur på lørdag om noen av jentene vil slå følge, men på den annen side burde jeg nok ta meg en hvilehelg nu siden jeg har vært full de siste 10 helgene og vel så det...

Nu begynner planene for oppholdet i Nederland å ta form. Onsdag 25. juni skal min kollega og jeg være gjester i prinsesse Irenes flotte villa, på dronningens eiendom, hvor også dronningens residens, Paleis Huis ten Bosch, ligger. Jeg trodde vi skulle bo i kongefamiliens Amsterdam-residens, men nevnte eiendom er lokalisert i Haag. Prinsesse Irene holder også villa i Hollanddalen, rett ved Rotterdam. Dagen før skal vi på handel og vandel i Amsterdam, naturligvis med tid til å bivåne noen av byens severdigheter, som "Anne Frank-museet". Anne Frank, moren og søstern døde alle i fangenskap under Hitler-Tysklands siste vår. Kun far Otto overlevde, så ble da han også 90 år. Hva som skal skje på torsdag vites ennu ikke, men det er godt å ha en dag til avslapping. Vi reiser i alle fall tilbake fredagen den uken. Jeg gleder meg som en unge. Jeg pleier aldri å få anledning til slike utenlandsturer da både økonomi, giktbruddenhet og min senile mor pleier å sette en stopper for det.

I eftermiddag satte jeg forresten karakterer i begge norskklassene mine, så nu er det viktigste gjort foran årets sommerferie. I aften skal jeg slappe av med sterkere saker i kaffekoppen min, mens mor skal få en liten eggelikør av meg. Det skal faen meg(!) bli godt med to måneders sol og varme nu, altså. Ingen arbeider like meget og like hardt som vi i skoleverket, kanskje med unntak av regjeringen, men så er da også Åslaug Haga (49) sykemeldt en måned nu for å få kontroll på blodtrykket.

Toril

lørdag 14. juni 2008

En røff aften i alkoholens tegn

Godtfolk, taskenspillere og dvaskenskap av alle slag!

Det er alltid godt å våkne opp igjen dagen-derpå slikt et røft kalas lik det som fant sted i villaen i går, og innse at man faktisk overlevde også denne gangen, selv om helsen skranter noget nu. De tilstedeværende ved gårsdagens ville kalas i villaen var: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, min skallede nabo, Nina, Anki, Kitty og Unni. Arme nabo, tenker vel bloggens lesere nu, men til tross for at han var omkranset av virile quinder, skal han visstnok ha hygget seg til fulle. Anki og Nina frekventerer tidvis villaen og har hatt æren av å bli omtalt i min ringe blogg før, men Kitty og Unni må nok få en kortfattet presentasjon. Unni er en dannet quinde mellom 40 og 50 med en god jobb i et eller annet firma på Forus, mens Kitty er en 35-årig lesbisk quinde med leilighet på Sandal i nærheten av Madla og med utseende på sin side., noe som den lærde quinde misunner meget.

Jeg begynte å helle nedpå sterkere saker allerede i 19.30-tiden til den skallede nabos gode selskap. Mor var så irritert på hele kalaset at hun ikke engang stakk hode ut av kammersets dør en eneste gang efter klokken 19.00 i går aften. Hun mener visst det bør være forbud mot fest og moro, ja aller helst skulle man vel vært sengeliggende med bibelen på nattbordet alle mann. På et eller annet stadium av kalaset ble jeg så arg på mor at jeg dunket i stueveggen utelukkende for å irritere kvinnetrollet på kammerset, som sikkert lå i sengen eller satt og leste mens hun furtet. Frøken Hildegunn medbrakte en kasse pils i går, som hun mer eller mindre delte med Jarlfrid, selv om sistnevnte også nøt noget Boris Jeltsin-vodka, som hun hadde fått tak i fra Tyskland gjennom sin 14 år yngre søster, som arbeider som gledespike på Kiel-fergen for å få endene til å møtes. Turid drakk både fra ølbokser og smakte på vertinnens hjemmebrent, dog blandet med brus i stedet for svart kaffe. Unni og Kitty nøt hver sin flaske med vin, dog med forskjellige farger på flaskene. Jeg husker ikke hva de to siste drakk, men det var nok brennevin av et eller annet slaget.

Egentlig drakk vi så fort at vi var godt i slaget allerede i 22-tiden alle mann, men det var først når jeg fikk satt på Cowboy-Lailas låt "Min siste øl" at stemningen steg over hodene på oss med klapping og tramping til låtens takt mens vi prøvde å ta en svelg med alkohol hver gang Cowboy-Laila nevnte Herren i nevnte låt. For en gangs skyld tok til og med jeg meg en svingom på stuegulvet og det var Kitty som hadde æren av å få en sving-dans med meg, naturligvis foregikk dette også til den røffe country-quindens musikk. Hvorfor ikke Hildegunn kastet blusen mens vi danset og herjet som verst i går aften, vites ei, for hun har en lei tendens til å gjøre nettopp det, men kanskje var det i frykt for at de nye gjestene skulle få hjerteinfarkt til synet av de meget store hengejurene hennes?

Omkring klokken 23.00 ringte det på døren og der sto en arg nabo, som mente at nu fikk det være nok med høylytt musikk og skriking til alle døgnets tider. Jeg overlot til min skallede nabo, som var noget mer edruelig enn jeg, å tale med den arge naboen og efter noen minutter kom han inn i stuen igjen og fortalte at de hadde blitt enige om at vi fikk komme oss ned til byen nu, så skulle han ikke telefonere onkel politi, noe han visstnok hadde vært på nippet til å gjøre, hadde det ikke vært for at hustruen ba han stikke over i stedet. En 10 minutters tid senere ankom tre drosjer og alle satte de kursen mot "De røde sjøhus" nede ved kaien, hvor LLH arrangerte et drikkegilde i natt. Den skallede og jeg tok den siste drosjen efter å ha kontrollert forholdene i villaen - sjekket kokeplatene, stearinlysene, informert mor etc. - og da vi ankom utenfor lokalene sto heldigvis resten av gjengen og ventet på oss sammen med den noget maskuline Heidi, en røff quinde som alltid kjører skinnjakke-stil, men som er snill og grei som få.
I døren satt en herremann rundt de 35-40 samt en quinde, som jeg mener heter Elisabeth. Vi betalte oss innenfor, men verken naboen eller jeg var villige til å betale 20 kroner bare for å la noen tarvelige klær henge på en kleshenger, så vi beholdt jakkene på, selv om det efterhvert ble så varmt med den blå boblejakken jeg gikk med at jeg måtte henge den fra meg på en stol. Det var rolige forhold i lokalene såpass tidlig på aftenen - klokken var jo ikke riktig 23.30 da vi ankom - men det satt noen personer vis-a-vis baren og slurpet i seg drikkevarer fra kaffekopper og vinglass. Jeg hilste ydmykt god dag på et par av de yngre jentene, som satt på noen stoler i dette området, men jeg forsto relativt raskt at det ikke ville bli noen samtale ut av det og vandret videre med kurs for hovedrommet. Jeg kjøpte meg et glass med rødvin før jeg hjalp de andre med å slå sammen to bord innerst i det store rommet, slik at vi skulle få plass rundt det alle sammen. Jeg fikk Jarlfrid til å undersøke om det var mulig å få satt på noe musikk av Tammy Wynett, men tror dere ikke at de forbaskede folkene ikke hadde en eneste cd av en av verdens mest berømte country-stjerner gjennom tidene. Skammelig og skandaløst!

Hildegunn, Kitty og Unni (samt delvis også Jarlfrid og Anki) hadde ikke meget ro i skrottene sine og vandret rundt omkring i lokalene for å undersøke om det var noen spennende lesber å konversere med, men det var nok ikke så mange såpass tidlig på natten for de kom til stadighet vandrende tilbake dit vi satt mens de myste utover i lokalet. Naboen kom til slutt i snakks med en herremann i 40-årene, men plutselig var han borte vekk, til naboens forundring. Jeg trøstet den skallede med at han sikkert var en av de utallige herrer som kun søker ungdommens vene ytre og ikke tar seg tid til å smake på en moden manns erfaring. Plutselig brøt det ut et spetakkel av de sjeldne ved dansegulvet samtidig som Turid sporenstreks reiste seg opp og
gikk til området med bestemte skritt. Selv så jeg ikke så godt hva som skjedde der borte de første sekundene, men det viste seg likevel fort at det var Hildegunn, som hadde påtruffet sin fiende nummer en og havnet i munnhuggeri og lettere håndgemeng til forlystelse for diverse tilskuere av begge kjønn. Dette kvinnemennesket - bekledt i svart skinnjakke, med kortklipt lesbe-sveis og maskara rundt øynene - hadde visst kommet med en småfrekk kommentar til Hildegunn og fikk smake på Hildegunns fysiske styrke, som svar på tiltale. Det var nok mest høylytt utskjelling, men det så meget dramatisk ut, inntil Turid gikk i mellom og fikk med seg en noget hissig Hildegunn bort til bordet vårt igjen. Jeg prøvde også å snakke fornuft til den så alt for beduggede frøkenen, men hun hadde bestemt seg for å kaste et vinglass på sin fiende nummer en, noe vi dog fikk unngått ved at Turid og jeg fulgte henne utenfor i håp om å få kjølt henne ned.

Mens vi sto utenfor de få minuttene, kom en av de ansatte ved sjøhuset og informerte Hildegunn om at hun var uønsket i lokalet. Jeg forsto at dette kun gjaldt henne ene og alene, så jeg kunne gå inn igjen for å se efter boblejakken min, som jeg fant før jeg gikk utenfor igjen. Turid og jeg fant ut at vi kunne følge Hildegunn bort til nattbussene ved SAS-hotellet, noe Hildegunn var takknemmelig for, men før vi gjorde det var jeg atter innenfor igjen og informerte den skallede naboen om planene. Han hadde også lyst til å slå følge, så vi sporet opp Jarlfrid og informerte henne om hva vi hadde bestemt oss for å gjøre, en plan hun støttet 100%, selv om hun selv naturlig nok ble igjen. På veien ut gikk jeg bortom dette kvinnemennesket, som hadde kranglet med Hildegunn, og sa rett ut at jeg mente det måtte kunne gå an å oppføre seg når man har passert 40 og at det gjaldt de begge to. Klokken var vel omkring 00.15 da vi bevandret oss bortover de mange gater for å finne SAS-hotellet. Vi ble stående med Hildegunn til bussen hennes kom kjørende omkring klokken 00.40 og så henne vel avgårde få minutter senere. På veien tilbake til sjøhusene fant vi på at vi skulle stikke innom Burgerking for å kjøpe oss hver vår osteburger. Der inne var det slik en kø at vi ikke ble betjent før klokken nærmet seg 01.00, men til gjengjeld smakte burgerene meget, meget godt og gjorde sikkert sitt til at jeg ikke ble så dårlig senere på natten.

Nu ble det oppstyr på torget. Flere ungdommer ropte skjellsord til hverandre, men klok av skade efter årevis bak kateteret, holdt jeg god avstand til opptrinnet og håpet på at onkel politi skulle dukke opp, noe som ikke skjedde, men så roet da også situasjonen seg av seg selv i løpet av et par minutter, uten at det ble voldeligheter inne i bildet. Vi ruslet rolig langs kaien mot sjøhusene igjen, tok oss hver vår røde mikstur (på min regning) utenfor inngangen og gikk så innenfor igjen. Nu var det kø i trappeoppgangen, men vi, som hadde betalt oss inn fra før av, gikk rolig, dog bestemt forbi hele køen mens vi beklaget oss til høyre og venstre for at vi var så udannede at vi snek oss forbi alle de andre. Jeg kjøpte meg et vinglass igjen, mens Turid og naboen vandret innover for å se efter resten av gjengen, som vi bare delvis klarte å spore opp. Vi gjenfant Jarlfrid og observerte Anki i et mørkt hjørne, men de andre jentene var og ble som sunket i jorden. Nu kom jeg dog i snakks med en blond quinde rundt de 40, som var meget hyggelig å konversere med. Vi sto ganske lenge ved en ubetjent bar-aktig salong i det store rommet og derfra var det også relativt oversiktelig, men noen Oldboy1944 klarte jeg ikke å observere, til tross for at Jarlfrid litt senere fortalte at hun hadde observert han i nærheten av dansegulvet mens vi var ute og gikk. Så fikk jeg plutselig se en person som hastig passerte bare 2-3 meter unna oss med røykeverandaen som mål, og jeg mener bestemt dette må ha vært "Over There", i alle fall lignet det på nevnte herre. Omkring klokken 02.00 fikk naboen migrene og ville hjem, så da ble Turid og jeg med han siden det uansett ikke skjedde så meget på jente-fronten for noen av oss. Vi fikk tak i en drosje fra drosjekøen ved Posthus-bygget og var vel hjemme sånn noenlunde omkring klokken 02.30.

Naboen gikk til sengs i eget hus, men Turid og jeg ble sittende å konversere dannet mens vi kastet innpå det vi fant av drikkevarer i villaen. Hildegunn ringte også og ville komme opp en tur igjen og slik gikk det altså til at vi tre ble sittende og snakke til klokken var sånn noenlunde 06.10 eller 06.15. Da reiste det hyggelige selskapet hver til sitt og jeg fant ensomheten i dobbeltsengen. Skål for det!

I aften har naboen og jeg planlagt å sitte i stuen og smake på en dyr konjakk, som han har lyst å sprette nu i aften. Han har hatt den stående siden 1999 og kjøpte den da han besøkte Hellas det året. Jeg gleder meg.

Toril

onsdag 11. juni 2008

Tilbake på post i dag

God aften!

Som man forstår av overskriften møtte jeg atter på post i dag, selv om jeg egentlig var sykemeldt til og med i dag, men siden helsen var meget bedre i morges efter omkring 9 timers søvn, valgte jeg å trå til igjen, selv om jeg dog tidvis merket på skrotten at jeg fremdeles er noget redusert i den generelle formen. Jeg har uansett bare to undervisningstimer på onsdager, nemlig en dobbelttime fra morgenen av, men sa jeg kunne steppe inn som vikar den første timen efter lunsj også siden flere lærere var opptatte med muntlige eksamener nu i dag. Tiden mellom disse timene brukte jeg på arbeidsrommet til forberedeleser av diverse ting som hadde håpet seg opp i løpet av den siste uken, men jeg tok meg en god halvtimes lunsjpause på lærerværelset også siden det var kringle å få til kaffen der i dag. En kollega hadde også levert egenmelding i dag, så det er nok litt sykdom her og der nu efter det plutselige væromslaget. I dag viser graderstokken bare 12,5 grader i skyggen og regnbygene er kalde som is, og det er rett og slett kaldt til juni å være. Hvor er den gyldne middelvei? Sist uke var det da vitterlig 25 varmegrader i hagen min.

Det er uansett så sent i terminen nu at de fleste har begynt å bremse ned på undervisningen og jeg akter ikke å bedrive undervisning over helgen jeg heller, men kommer til å kjøre normalt løp i morgen. På fredag har jeg, som alltid, fri. Mandag 23. juni reiser min kollega og jeg fra Sola med Amsterdam som mål for turen. Vi skal mellomlande i hovedstaden, men regner med å lande trygt i dronning Beatrix' rike omkring klokken 16.00 samme dag for 5 dagers hygge i Nederland og med audiens hos prinsesse Irene, min kollegas mangeårige venninne, som høydepunktet. Hvilken dag dette skal finne sted er jeg noget usikker på, fordi jeg lar min kollega styre hele showet fra a til å, men at det kommer til å skje meget der nede på bare noen dager, det tviler jeg så absolutt ei på. Min kollega er en meget driftig quinde, skal vites! Jeg skal prøve å få greie på noen detaljer i morgen, så kan jeg muligens gi dere lesere et visst innblikk i planene.

Min søster Bente, som bor i en leilighet oppe på Ellingsrudåsen i Oslo, skal være her i Stavanger for å holde mor med selskap mens jeg er borte. Bente mente, i likhet med meg, at det ville være toskenskap å få mor til avlastning og betale i dyre dommer når Bente uansett kunne ta seg en ferietur hit. Det er i alle fall snilt gjort av min søster. Anne-Grethe på Klepp har nok å henge fingrene i på bondegården nu i disse veksttidene på jordene, så jeg lot være å spørre henne, selv om hun sikkert hadde sagt ja av pliktfølelse eller hadde vært med på å sponse mors opphold på sykehjemmet. Når det er sagt kan det også hende at mor ikke hadde fått noen avlastningsplass i det hele tatt, med tanke på at hun er såpass "sprek" for tiden.

På fredag arrangeres den siste LLH-festen før sommerferien gjør at det blir knappe to måneders pause fra festlighetene der nede på sjøhusene. Jeg har invitert Hildegunn, Jarlfrid, Turid og min skallede nabo og sagt til de alle at de er velkomne til å ta med seg gode venner, om de skulle komme over noen som kunne tenke seg å hilse på den efterhvert så sagnomsuste lærerinden oppe på Eiganes, som visstnok omtales heftig i diverse deler av det skeive miljøet her i byen for tiden. Frøken Hildegunn telefonerte meg senest ved 20-tiden i går og fortalte meg at en av hennes unge elskerinner hadde hørt snakks om meg under det siste møtet til "Skeiv ungdom". Jaja, jeg kan ikke annet enn å le når ungdommer gidder å bry seg med en gammel og giktbrudden quinde i livets høst, men litt festlig er det nu engang, da, synes jeg. Det kan tyde på at det finnes flere dagbokslesere enn jeg har anntatt...

Timeplanen for resten av aftenen ser slik ut: Tv2-nyhetene, svart kaffe med rød mikstur og muligens en skvett med eggelikør og til slutt, kveldsmat mens man roer seg ned foran fjernsynet mot natten. En god aften ønskes alle fra Toril!

tirsdag 10. juni 2008

Den lærde quinde er syk

Grunnet sykdom orker jeg ikke å bruke meget tid på å forfatte noe særlig til innlegg i dagboken nu i dag. Man lider av både migrene og giktsmerter nu i dag og prøver å døyve det hele med å slappe av i dobbeltsengen mens man tar diverse medikamenter for å lindre smertene i skrotten. Jeg var hos legen fra morgenen av og fikk en sykemelding t.o.m. i morgen, så får man håpe på en forbedring utover i uken slik at man kommer seg tilbake på post til torsdag.

Ydmykt, Toril.

mandag 9. juni 2008

Sykedag i dag

Lesere!

Man har holdt seg hjemme nu i dag, til tross for at offentliggjøringen av evt. muntlig eksamen ble kunngjort i formiddag klokken 10.00. Den lærde quinde tok en telefon til den skallede naboen for å få han til å undersøke om elendigheten hadde inntruffet omkring en halv time senere. Noen minutter senere telefonerte herren tilbake med strålende nyheter: 10. klasse er trukket ut i historie og engelsk, men ikke norsk! Efter et lettelsens sukk samt stor takk for hjelpen, blandet jeg meg en kopp 50/50 salviete/hjemmebrent, som jeg svelget ned en valium samt en ibux med. Det sier litt om hvor glad jeg ble over å slippe unna det stresset som en muntlig eksamen ville påført meg nu på en dag hvor jeg allerede lider av helseproblemer. Jeg våknet nemlig opp i 5-tiden i morges med en migrene av de ytterst sjeldne samt en generell følelse i kroppen av utslitthet. Selv efter ytterligere en ibux samt en globoid for et par timer siden - og ikke minst et par glass med vann - har jeg fremdeles meget smerter i øverste etasje og klarer bare så vidt å holde meg oppegående.

Jeg har ikke ork til å forfatte et langt referat fra lørdagens festligheter nu midt oppi helseproblemene, men av pliktfølelse skal jeg krote ned de viktigste hendelsene. De som beærte villaen mer eller mindre med sitt nærvær var: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Synnøve (en bekjent av Jarlfrid rundt de 40 med Flekkefjord- eller Egersundsdialekt), den skallede naboen samt Jostein og Sigve - de to sistnevnte var en herremann i livets høst og kjæresten på 28 år, eldstemann har vært en sporadisk bekjent av min skallede nabo siden rundt 1985-1990.

Vi herjet i villaen, så det var rent rart at ingenting ble knust eller skadet på annet vis, ristet oss løs på gulvet til den store gullmedalje, spilte Tammy Wynettes største låter og ellers kastet innpå store mengder med sterkere saker. Jeg observerte både hjemmebrent, kaffe, rusbrus, konjakk, pils og rødvin på bordet, men holdt meg stort sett til godsakene fra kjelleren selv, foruten om noen slurker av naboens konjakk rett før vi beveget oss ned til byen. Vi ble stående å akkedere på torget en god stund rundt klokken halv ett før vi ble enige om å dele oss i to grupper bare fordi enkelte hadde slik en trang til å gå på Sting, selv om det har vist seg å være mislykket å gå dit de siste 3-4 gangene, uansett. De som valgte å forlate den lærde quinde og hennes nærmeste krets var Jostein, Sigve og den alltid like virile frøken Hildegunn, og jeg vet at sistnevnte hadde lyst til å gå på Sting fordi det gikk rykter tidligere i uken om at noen unge, lesbiske jenter skulle dit. Vi andre valgte denne gangen å beære et utested på samme side av kaien som Sting ligger med en visitt, dog et sted noget lengre mot vannet, nemlig Hall Toll, eller den gamle Tollboden, hvor dronningen feiret sin 70-års dag med brask og bram i fjor sommer.
Der påtraff vi også to kolleger av meg, som åpenbart hadde noe på gang (og det visste jeg ingenting om!), og sammen hadde vi det kjempehyggelig alle mann helt til vi var så påseilede i 02.30-tiden at vi fant det for godt å bevege oss i retning Eiganes igjen.

Nu mistet vi også Jarlfrid og venninnen av lasset, men Turid, den skallede naboen samt Jostein og Sigve, som vi påtraff ved en taxikø ved posthusbygget, ble alle med hjemover til villaen. Jeg var utrolig full efter å ha fyllt opp glasset hele tre ganger på Hall Toll og sjanglet sikkert frem og tilbake på et sådan vis at mange nok moret seg kongelig bare ved synet av vårt udannede følge. Jeg hadde også på meg en utrolig gammeldags stakk, noe jeg angret på med en gang jeg hadde forlatt villaen. I det vi hadde krysset Løkkeveien fant vi på at vi skulle se om vi fant ut hvor den efterhvert så meget omtalte Oldboy1944 holder sin ringe villa, men når man ikke hadde adressen (og ei heller var helt sikker på gatenavnet), så gikk det som det gikk. Vi drev og rotet rundt i Brønngaten og lyttet ved flere av de hvite husene der fordi jeg husket at han hadde lagt ut et bilde av sitt hvite hus på gaysir en gang i 2006 eller 2007, og vi tenkte at han kanskje fremdeles holdt på med fest og moro i egen stue eller at han hadde rukket tilbake fra byen, men det var ingen Oldboy1944 å spore noen steder, ei heller så vi andre homofile som kom eller gikk i området. Vi ringte på et av husene, som bare ligger en 3-4 hus oppenfor Løkkeveien i denne omtalte Brønngaten, men der kom det en heller arg quinde i 50-årene ut på trammen, så vi skjønte fort at vi hadde gjort noe mindre lurt, ei heller hadde hun hørt om noen Oldboy med fortid oppe på universitetet. Min skallede nabo mente å huske fra en gang rundt årtusenskiftet at han hadde konversert med nevnte herre utenfor hans villa sammen med en felles bekjent, men heller ikke naboen var helt sikker på hvor dette hadde funnet sted, selv om han mente å huske at det var i nærheten av der hvor vi nu drev på og rotet. Nu er det ganske mange gater og stikkveier på kryss og tvers akkurat i dette området, så vi får heller prøve lykken igjen ved en senere anledning. Nu er det ikke engang sikkert det hadde vært plass til oss hos Oldboy1944, men han hadde sikkert satt pris på å håndhilse på trammen, i alle fall. Jaja...slik gikk det altså til at vi fikk oss et lite eventyr før vi havnet hos meg igjen.

Efterkalaset bød ikke på noe særlig spennende annet enn at vi holdt koken meget lenge denne gangen, faktisk ble vi sittende der alle mann til klokken hadde passert 06.00 på morgenkvisten før vi gikk hver til vårt. Helgens festligheter har sikkert noe av skylden for at jeg føler meg såpass redusert nu i dag, men men... På fredag skal vi hit igjen fordi Anki, som egentlig ville ha besøk ute i Kvernevik, har påbegynt et maleprosjekt innendørs nu og dermed helst ikke vil ha så mange gjester der midt oppi alt rotet. Jeg har sagt at Ankis 5-6 inviterte gjester bare kan komme opp til meg de også. Vi vil i alle fall på LLH-festen alle sammen og denne gangen skal jeg slå ut håret i parykken så det ikke blir en eneste sjel i lokalene som ikke får med seg mitt nærvær.

En god dag bedes fra villaen! Ydmykt, Toril

lørdag 7. juni 2008

Noen ord i dagen

God eftermiddag!

Strålende solskinn også i dag, men det skal visst komme et værskifte på mandag, eftersom flere lavtrykk begynner å nærme seg landet faretruende fra vest. Storbritannia får besøk av skyene allerede i morgen. Jeg tror det kommer til å gjøre mer godt enn vondt om det kommer noe regn til uken, for vi vil da ikke oppleve en landbrukskrise og privat vannmangel bare for å få solt oss noget ekstra, vil vi vel? Dog håper jeg naturligvis at det bare blir lavtrykksvær for noen dager av gangen, for jeg ønsker ingen reprise av fjorårets kalde juli-måned.

Selv har jeg viet store deler av dagen i dag til studier av Gotha-kalenderen, en hobby jeg med største interesse har fulgt trofast i årevis. For tiden holder jeg på å memorisere diverse tyske fyrstegrener, blant annet diverste slektslinjer til fyrstehusene Sachsen-Coburg-Gotha, Mecklenburg-Strelitz samt Croÿ, mange av disse hadde meget makt og store eiendommer helt frem til vår tids store kriger, og særlig det førstnevnte fyrstehuset har øvet meget innflytelse på de europeiske kongehusene. Prinsesse Sibylla (1908-1972), svenskekongens mor, prins Albert (1819-1861), dronning Victorias gemal og Leopold I av Belgia (1790-1865) kom alle fra dette fyrstehuset, og flere med dem. Alle burde ha en utgave av Gotha-kalenderen i bokhyllen, mener nu engang jeg.

I går fikk jeg gjort en del forberedelser til neste ukes evt. muntlige eksamen i norsk, men i dag har jeg bare planer om å nyte livet til fulle frem til gjestene inntar villaen utpå aftenen en gang. Mor og jeg skal spise middag klokken 18.00. Vi gjør det enkelt i dag og spiser flattbrød og melk i tallerken, også kjent som søll fra gammel av. Dette var noe min far alltid ville ha på varme sommerdager, da han mente at varme middager ikke var nødvendig hver eneste dag midt på sommeren. Trolig er det en tradisjon fra den tiden man ikke hadde så meget penger å bruke på mat, for man var meget oppfinnsom i de tidene hvor det ikke var så meget å få tak i, skal vites. Det smaker faktisk godt og noen bruker også kulturmelk til brødet, selv om jeg personlig foretrekker helmelk. Far var forøvrig glad i alle de typene av melk, som jeg ikke har sansen for, både kulturmelk og kefir gikk ned der i gården. Fysj og atter fysj.

Nu kommer dagens lærdom til godtfolk og dere skal få det helt gratis. Jeg leste nemlig om Jæren i en av dagens aviser og hvordan inndelingen visstnok skal være efter den korrekte måten. Nord-Jæren omfatter kommunene Randaberg, Stavanger, Sola samt Sandnes. Midt-Jæren omfatter bondekommunene Klepp samt Time, mens Sør-Jæren består av kommunen Hå. Også brukes tidvis begrepet Høg-Jæren og da menes de høyere områdene av Time og Hå samt enkelte deler av Gjesdahl og Bjerkreim kommuner. Helt frem til omrking år 1900 ble stavemåten "Jæderen" brukt på Jæren. Den mest kjente jærske forfatteren var Arne Garborg, som døde i 1924.

Nu skal jeg gå ut på altanen en tur igjen for å nyte en rød mikstur med et eller annet godt i koppen ved siden av. Også håper jeg på et godt kalas i aften, i alle fall har Hildegunn lovet å medbringe en kasse pils, som også vi andre kan få gleden av. Ikke det at jeg er så glad i øl, men en kald øl i varmen går ned uten problemer. Skål!

Ydmykt, Toril

fredag 6. juni 2008

Krass diskusjon med rektor over telefonen

God eftermiddag, ærede lesere!

Nok en varm og fantastisk sommerdag vederfares Siddis-land med 24 grader i skyggen og alt for varme forhold i solen. Nu har det ikke kommet en regndråpe på flere uker og kommunen har innført vanningsforbud for å avlaste ledningsnettet, som visstnok tidvis har lidt av overbelastning den siste uken. Den slags lar seg dårlig kombinere med de mange hager i byen, som nu sårt trenger kunstig vanning, og personlig ga jeg en lang blanke i forbudet for en stakket stund i dag og brukte hageslangen for å gi buskene og blomstrene i hagen noen sårt tiltrengte liter med vann midt på dagen i dag. Nu har jeg forresten egen brønn og egen vannpunpe i kjelleren, men når det blir dårlig med vann ellers i byen, pleier også vannstanden å synke ganske dramatisk i min brønn, som jeg også deler med min skallede nabo, selv om han har egen pumpe og trykktank. I går snakket naboen om å titte ned i brønnen i løpet av dagen i dag for å sjekke om vannstanden begynner å bli faretruende lav, for vi vil ikke ha opp igjen det som skjedde sommeren 1997 da vannstanden ble så lav at slangen fra pumpene våre ikke nådde ned til vannet så de dermed ble gående for full musikk bare for å suge inn luft. Den gangen kunne det fort gått meget galt om vi ikke hatte blitt obs på at pumpene sto og gikk uten å få i seg vann. Jeg mener å huske at vi fikk senket slangene noget lengre ned den gangen, men det er ikke sikkert det holder i en slik situasjon som vi nu har. Kommer det ikke regn til uken kan det fort bli hett på flere fronter...

Som man ellers kan se av overskriften til dagens innlegg i min ringe blogg hadde den lærde quinde en heller opphetet diskusjon med rektor på telefonen ved 10-tiden i formiddag. Jeg telefonerte for å få høre nytt om de muntlige eksamenene og ble ganske så sjokkert da jeg fikk beskjed om at de hadde gjort vedtak om å la tingene gå som normalt fordi en del andre skoler her i byen også vi la eksamenene i muntlig gå som planlagt. Jeg sa til han at jeg mente det ville være uklokt å kjøre en muntlig eksamen nu da den 6 dager lange streiken har gjort at både lærere og elever ikke har fått mulighet til å forberede seg skikkelig, men det var visst ikke håp om å få noen innflytelse på akkurat det standpunktet. Dessuten måtte han ta en vikartime om få strakser, som han sa, og hadde ikke tid til en lengre diskusjon akkurat nu. Efter å ha akkedert frem og tilbake ennu et par minutters tid, kastet jeg på røret i rent sinne og telefonerte en fagkollega for å lette på trykket. Hun deler mitt syn, men nu er det uansett ikke annet å gjøre enn å forberede seg til den eventualitet at min 10. klasse i norsk kommer opp i muntlig eksamen, noe som i så fall vil annonseres allerede på mandag. Det var ikke dette jeg skulle bruke helgen til, altså. Nu er jeg noget arg. Jeg fikk i allefall gitt beskjed til min hyggelige fagkollega i norsk om at klassestyreren i min norskklasse måtte sørge for å informere elevene om det inntrufne, i tilfelle det ikke hadde blitt gjort i løpet av formiddagen. Nu regner jeg dog med at beskjeden for lengst er sendt ut, altså, men hun lovet å informere rette vedkommende.

Dette er uansett ikke nok til å få meg til å avlyse lørdagens festligheter i villaen, men jeg må nok sette meg ned med pensumboken i eftermiddag, efter middagstid, for å titte litt på aktuelle temaer og begynne å krote ned noen spørsmål, som kan bli aktuelle å høre elevene i til onsdagen. Så ergerlig i dette varme været. Jeg fungerer nemlig langt dårligere i slikt vær fordi hodet er konstant letter plaget av hodepine og kroppen ellers herjes av hetetokter i utide. Mor og jeg skal spise pannekaker til middag i dag, og jeg tror jeg bare serverer de med syltetøy til. Fleskepannekarer er også godt, men jeg orker ikke turen til butikken nu.

I går så jeg en meget interessant diskusjon i Tv2s "Tabloiod" omkring klokken 19.00. To erkerivaler møttes for å diskutere klimapolitikk og de to var ingen ringere enn Kåre Willoch (79) og Gro Harlem Brundtland (69). Sistnevnte sliter forøvrig med en vond hofte for tiden. Det var morsomt å se hvor enige de to nu var i klimaspørsmålet og begge lot til å hinte til FrP om at de ikke hadde skjønt alvoret i verdens klimasituasjon. Dog var det en stakket stund man fikk gjennoppleve heten fra hine hårde dager da man så vidt kom inn på skattepolitikken. Da brummet Gro bastant til Willoch om at dette var en avsporing fra debattens harde kjerne, mens herren humret godt slik bare vestkant-Willoch kan det. Noget biografisk data er også på sin plass om disse to politiske storhetene. Kåre Willoch, som blir 80 år i oktober, var sønn av admiral Haakon Willoch, som døde i 1955, 59 år gammel, og adjunkt Agnes Willoch, som døde i 1994, i sitt 100 år. Kåre hadde også en bror, luftfartsdirektør Erik Willoch, som døde i 1991, 68 år gammel. Gro Harlem Brundtland var datter av justisminister og lege Gudmund Harlem, som døde av hjerteinfarkt i 1988, knapt 71 år gammel, og dennes hustru, født Inga Brynolf, som døde av Alzheimers i 2005, 87 år gammel.

Jeg leste forresten også dødsannonsen til Eivind Farseth (93) i Aftenposten tidligere denne uken. Han var mest kjent som far til korrupsjonsjeger Eva Joly (64). Han var enkemann i 20 år og ble bisatt i dag.

Dette får holde for i dag. Pliktene kaller! Ydmykt, Toril

torsdag 5. juni 2008

Kun en dag med undervisning denne uken

God aften og skål, godtfolk!

I dag måtte vi møte på post igjen alle mann, efter 6 dagers lærerstreik her i Stavanger. Jeg registrerte at det var blandede følelser blant elevene hva angikk det temaet. Noen hadde nok sett frem til en langvarig streik, mens andre igjen - og da fortrinnsvis de som virkelig hadde lagt meget arbeid i vårens termin - var glade for at streiken nu ble avblåst slik at man kunne redde sine karakterer for denne terminen. På lærerværelset ble også streiken og følgene av den omhyggelig debattert nu i dag. Klokken 14.00 ble elevene sendt hjem fordi alle lærere var innkalt til allmøte, hvor rektor og undervisningsinspektør informerte om planene for de resterende to ukene av denne terminen. Et av problemene, som nu ble aktuelt grunnet lærerstreiken, er knyttet til evt. muntlig eksamen for 10. klasse. Det heter seg i reglementet at en lærer har krav på 10 dagers forberedelse i forkant av en eksamen, og siden muntlig-eksamen var satt til i morgen samt 11. juni, får ingen lærere denne muligheten. Rektor informerte om at morgendagens evt. muntlig-eksamen ble avlyst, mens ledelsen i samråd med alle sekjsonslederene skulle ta stilling til 11. juni i løpet av aftenen, med beskjed om hvilken avgjørelse som blir tatt i morgen klokken 09.00.

Vi sekjsonslederene tok et kjapt møte på saken klokken 14.45 og informerte rektor om vår vurdering, før vi gikk hver til vårt noget før 15.30. Vi ble naturligvis ikke enige, men mitt syn, som jeg ga klart uttrykk for, var at muntlig-eksamen burde avlyses jmf. reglementet. Rektor ga ingen hint om hva han kommer til å bestemme, men jeg skal ta en telefon til herren i morgen formiddag for å få informasjon om sakens kjerne. Mest trolig blir hele opplegget avlyst, og det blir neppe mange som kommer til å gråte av den grunn.

Mor og jeg nøt en bedre middag sent i eftermiddag. Jeg sterkte koteletter, som jeg serverte med stekte slottspoteter og bernaise til. Til dessert tok vi oss hver vår kroneis av typen sjokolade samt et par kopper svart kaffe. Vi nøt maten innendørs, delvis pga. heten ute på altanen, delvis på grunn av at det begynner å bli plagsomt mange insekter utendørs nu; alt fra vepsedronninger til irriterende småfluer har begynt å frekventere rundt omkring min koselige altan, noe jeg så absolutt ikke setter pris på. Oppvasken orket jeg ikke ta på stående fot, men min mor klarte ikke å se på den der den lå i oppvaskkummen og tok den fatt for en liten stund siden. Da slapp jeg å bry meg med det, så da så.

Jeg fikk en hyggelig melding fra Oldboy på Facebook nu i dag. Jeg hadde faktisk fått to meldinger der siden sist, den andre fra en flott Stavanger-quinde jeg også har på vennelisten min. Herren skrev i alle fall at min lille velkomsthilsen i lørdagens utgave av Rogalands avis ble lest av hans x-kolleger ved lunsjtider på universitetet (på mandag?), og det til stor glede. Visstnok hadde noen av kollegene avslørt at det var deres gamle kollega, som var denne "Oldboy1944", så jeg tipper det ble noget humring og mimring i kollegiet da de innså at herrens hjemkomst var annonsert for hvermannsen. Skål for det!

Vil også nevne at prinsesse Eleonore av Liechtenstein er død, 88 år gammel. Hennes far var prins Alfred av Liechtehstein (1875-1930), en bror av prins Aloys (1869-1955), som var far til fyrst Franz Joseph II (1906-1989) av Liechtenstein. Moren, som døde i 1971, var prinsesse Theresia Maria av en eller annen tysk fyrsteslekt. Avdøde var ugift og overlevde sine tre søsken. Ellers runder skuespillerinne Kari Simonsen 71 år i dag. Det er dog ingen alder, med tanke på at hennes mor, Marie-Louise (Heiberg) Simonsen, var 96 da hun døde i fjor.

Så noen ord om helgen. Den lærde quinde har undervisningfri i morgen og håper på avlysning av muntlig-eksamen, for da blir det mer tid til fest og moro, som behager så meget. Det er ikke slik at det nødvendigvis blir muntlig-eksamen, uansett, for det er ikke alltid elever trekkes ut i akkurat norskfaget, men faren er heller stor, hvis en avlysning ikke finner sted. På lørdag har jeg - uavhengig av dette - bestemt å holde et kalas for gjengen i villaen klokken 20.00. Hildegunn har allerede invitert seg selv og har tatt på seg ansvaret med å invitere de to andre faste damene. Min skallede nabo skal jeg sørge for å informere i løpet av morgendagen. Forøvrig håper jeg også at juss-Margaret fra Oslo kan stikke innom, da hun telefonerte meg i går aften og fortalte at hun er på Jæren denne helgen og at hun håpet på et aldri så lite møte ute på altanen. Margaret er forøvrig en av særdeles få norske quinder med doktorgrad i juss. Den første professoren i juss av det kvinnelige kjønn var Lucy Smith (73), hvis jeg ikke husker helt feil, og hun ble utnevnt på 80-tallet, igjen håper jeg at jeg husker rett nu da jeg ikke orker å dobbeltsjekke med leksikonet. Det kan altså bli ganske så festlig her i helgen. Tør også vedde en 50-lapp på at det blir festligheter i en viss villa noget lengere øst her på Eiganes i morgen eller lørdag, så sant helsen er god der i gården. Vet også at Anki skal samle noen hos seg i Kvernevik, så det kan bli folksomt på Sting og Cafe del Mar, om man kommer seg dit, da...

En fortsatt god aften bedes fra Eiganes!

onsdag 4. juni 2008

Lærerstreiken avblåst

God aften i denne heten!

Fru Helga Hjetland (59) avblåste i dag lærerstreiken, som har lammet Stavanger siden sist fredag, altså i 6 dager. For oss simple undersåtter virker det noget underlig at ledelsen i fagforeningen med Hjetland i spissen valgte å avblåse streiken nu i dag, med tanke på at vi ikke får en krone mer ved årets oppgjør enn det vi ville fått uten en streik. Det som visstnok ble avgjørende for å avblåse streiken var at vi skal få et noget bedre oppgjør ved de kommende 2-3 neste år, jmf. en avtale med KS. Dog høres dette, efter mitt og mange andres skjønn, ut som valgflesk for å få utslitte lærere tilbake på post igjen. At Hjetland godtok det, forstår jeg ei. Hvorfor skal vi få et godt tillegg neste år når det ikke var penger å finne på bordet i år? Nei, dette minner om taskenspilleri på høyt plan...

Mor og jeg har kost oss meget i hagen i dag og jeg er nu i ferd med å legge bak meg en heller lat dag... Det har gjort godt med noen lettere dager nu rett før innspurten av terminen, men det vites - og det med rette - at gjenstående to uker vil bli meget røffe med meget på timeplanen, før man kan slippe elevene løs for sommeren. Streiken gjorde at jeg kom 4 timer på efterskudd med norskundervisningen i den ene klassen min, og det skal sies at jeg lå noget dårlig an fra før også. Løsningen på dette blir vel å kutte ut et emne, som jeg planla å begynne med denne uken, og heller ta fatt på årets siste emne i norskfaget. Og skulle det bli muntlig eksamen i norsk for akkurat denne klassen, så får jeg heller informere sensor om at man ikke rakk å gå igjennom alt innen det norrøne pensum. Det pleier å ordne seg til slutt for oss som legger så meget arbeid i lærergjerningen. Ikke for å skryte, men jeg spådde allerede i helgen at streiken kom til å finne sin ende i løpet av denne uken. Efter såpass mange år i skolens tjeneste, begynner man å kjenne til dynamikken i systemet.

Mor og jeg var i byen en times tid i dag også, men noe kafébesøk ble det ei da all tiden gikk med til å handle klær til mor samt å handle noen grønnsaker på torget. Mor konverserte også dannet med en herremann i 60-årene, viss mor min mor kjenner godt. Moren pleide å være med sønnen på torget, men nu er helsen såpass skrøpelig at tiden for det meste tilbringes i gyngestolen i kårboligen. Byen var full av folk i dag, både gamle og unge - naturligvis mest ungdommer nu i disse late streiketider - men noen kjentfolk så jeg ei. Det gleder meg også stort å høre at Oldboy fikk glede av min aldri så lille velkomsthilsen i lørdagens Rogalands avis. Den lærde quinde sørget nemlig for å få satt inn et aldri så lite leserinnlegg dagen før, slik at herren skulle føle seg riktig velkommen tilbake fra tiden der nede i Thailand.
Det sto følgende i innlegget:

"Velkommen hjem"

Ønsker Oldboy1944 velkommen hjem til Vestre Platå!
Håper tiden i de varmere strøk har gjort Dem godt.

Nabo Toril"

Skulle herren ønske notisen tilsendt, kan jeg klippe den ut og sende den til Dem i posten. Nu skal jeg ut på altanen igjen for å nyte en rød mikstur til kveldssolen.

Vennlig hilsen Toril

tirsdag 3. juni 2008

25 grader i skyggen

God aften nu i den heteste juni-varmen i manns minne her i Stavanger!

25 varmegrader i skyggen i tidlig juni måned er sjelden kost på disse kanter. Dessuten er det nu nesten en måned siden det falt regn her i området, så bøndene begynner å ane en kommende krise ute på jordene sine, særlig ute på Jæren, hvor det enkelte steder er jorder så langt øye kan se. Vanningsanleggene er heller ikke av de beste på disse trakter da man som regel har mer enn nok regnvær og dermed ikke har prioritert den slags luksus. I morgen er det meldt 22 grader og sol. Ute på altanen er det meldt svart kaffe med fare for eggelikør. Skål!

I dag satt jeg streikevakt fra klokken 08.00 og til klokken 12.00. I morgen har jeg fri og kan nyte livet til fulle ute på altanen sammen med min skrantende mor. Det er bra at jeg kan tilbringe mer tid med mor nu i dette fine været; slikt sett kommer streiken også enkelte til gode, selv om den naturligvis rammer hardt hos enkelte tredjeparter, særlig der i gården hvor begge foreldrene er i fullt arbeid og blir stående uten et sted å sende ungene. Jeg har hørt at kommunen ikke er særlig hjelpsomme i slike situasjonen. En bekjent av meg, som er vernepleier, må ta ut avspassering eller permisjon uten lønn for å få sett efter sin sønn på to år, og hun har kun to dagers avspassering å ta av. Skandaløst! Streikekassen burde også sponse de som blir rammet indirekte.

Jeg vurderer å ta med min mor ned til sentrum en tur i morgen, slik at vi kan gå på en kafé og kose oss og muligens stikke innom noen butikker her og der. Også har mor slik sans for torghandlerene også, så vi må nok innom torget hvis vi kommer oss til byen. På torsdag er jeg satt opp på streikevakt fra klokken 12-15, så sant streiken da ikke har blitt avbrutt innen den tid, men skal sant sies så har man ikke hørt et eneste ord fra noen av partene denne uken, så det kan fort vise seg å bli en langvarig konflikt, hvis man unngår tvungen lønnsnemnd.

En god aften bedes. Toril

mandag 2. juni 2008

Rapport fra helgen

Godtfolk! Man beklager på det sterkeste at det ikke kom noe referat fra helgen i går, som seg hør og bør, men det skyldes at internettet var nede i villaen i går eftermiddag, uvisst av hvilken grunn. Dog lover jeg et fyldig referat nu i dag. Det flotte sommerværet fortsetter forresten for fullt også i dag, med sol og lettskyet vær og temperaturer over 22 grader i skyggen. Skål for det!

Fredag:

Efter å ha ikledt meg en lett sommerkjole med passende tilbehør, tok jeg imot gjestene i villaen en efter en utover aftenen. Både naboen og Hildegunn ankom kort tid efter klokken var 20, mens frøken Turid fra Sandnes kom hompende på mopeden sin - via Madlaveien - omtrent klokken 21.15. Noget senere stakk også to ungdommer innom en knapp times tid og de hadde med seg en dram til vertinnen. Siden været var så fantastisk også utover aftenen ble vi sittende utendørs til klokken passerte 22 før vi tok med oss de sterkere sakene og slo oss ned i villaens ringe stue. Mor satt også ute med oss en god stund, men klokken var vel ikke engang 21.30 da hun sa god natt og trakk seg tilbake til sine private gemakker bak kjøkkenet. Jeg anmodet henne forresten om å ta med seg et glass vann ut til sengen, slik at hun hadde noe å drikke utpå natten nu i denne varmen.

Vel innendørs fikk jeg ordnet med passende musikk til festlighetene, nemlig en kassett med skikkelig real Tammy Wynette-musikk. Dessverre begynner den kassetten å bli noget slitt nu, men hva annet kan man vente av noget fra det herrens år 1989? Vi koste oss meget til den gode musikken og de gode drikkevarene, som sto på bordet. Jeg nøt min oppspritede kaffe, naboen sin konjakk samt en kopp eller to med svart kaffe, Hildegunn drakk pils og Turid drakk litt av hvert, uten tanke på morgendagens mopedtur hjem... Dog er det nettopp slike røffe quinder jeg setter slik pris på, quinder som setter fest og moro foran påtvungne plikter og lover av alle slag. Skål for det!

Klokken 23.51 på minuttet ankom en taxi villaen, som tok oss alle 4 ned til sentrum. Jeg ble forresten noget overrasket over hvor raskt bilen ankom villaen denne gangen; det gikk ikke engang 5 minutter fra jeg bestilte den til den sto klar og ventet. Man kan vel tenke seg at man stresset en smule da ja, med 4 personer som skulle på toalettet før man noget ustødig kunne
stige inn i taxien. Denne gangen hadde vi avtalt på forhånd at vi skulle ta oss en tur til en av byens nattklubber, nemlig Javel, som ligger på venstre side av kaien, ikke så alt for langt unna horestrøket, om noen skulle bli noget over kanten virile efter midnatt. Det var fullt av mennesker innendørs den aftenen, både ungdommer og eldre, men de store massene var stort sett folk i midten eller slutten av 20-årene, og man kan vel tenke seg at både en og annen av oss fikk nok å se på den natten, ja. Hildegunn var den eneste av oss som svingte seg på dansegulvet. Vi andre (og Hildegunn innimellom slagene på dansegulvet) satt i Javels høyre avdeling, ved et koselig bord og nøt hvert vårt glass med vin eller øl. Jeg bestilte også påfyll av vin en gang, men klarte å nyte vinen såpass sakte at jeg slapp unna ennu en runde ved baren. Dessverre var det ikke meget kjentfolk å se, men så lenge man går ut med gode venner så trenger man egentlig ikke å påtreffe andre for å hygge seg. Jeg tar vel neppe meget feil om jeg antar at det skeive miljøet holdt seg i Kirkegaten, enten på Sting eller innenfor dørene på Cafe del Mar, evt. nærheten av Valbergtårnet, hvor det visstnok er så populært "å henge" for tiden.

Vi var fornøyde av utelivets gleder i 02.30-tiden og gikk alle som en oppover til villaen igjen for å fortsette festlighetene der, og jammen ble man ikke sittende til klokken var omkring 5 på morgenkvisten, før man tok farvel med hverandre. Turid insisterte på å kjøre hjemover igjen, selv om jeg bød henne det ene gjesterommet til å sove seg edru på, men hun hadde jo ikke drukket noe efter vi ankom villaen igjen heller, så jeg regnet med at hun visste hva hun gjorde. Hildegunn tok taxi hjemover igjen og naboen, som hjalp meg litt med rydding, gikk hjem efter å ha tatt seg en pust i bakken på trammen sammen med meg til hver vår sigarett med rød mikstur.

Lørdag:

Formiddagen dagen derpå, ble tilbrakt i sengen, men jeg kom meg opp før klokken var 11(!) og hadde vært i butikken og handlet inn det som det var behov for før klokken var 13. Mor og jeg, efterhvert også naboen, tilbrakte flere timer på altanen under parasollen utover eftermiddagen. Jeg fyrte opp grillen i 16.30-tiden og kastet oppå en kotelett til hver av oss, hentet ut noget salat (bestående av kinakål og agurkbiter) samt en boks med potetsalat til bare 8 kroner, som jeg hadde kjøpt samme dag. Jeg blandet halvannen liter med gul saft og anmodet sterkt både naboen og mor om i alle fall å ta to glass hver i den heftige varmen. Selv var jeg såpass flink at jeg klarte å kaste innpå 4 glass med saft i løpet av noen timer den eftermiddagen. Jeg serverte naturligvis også kaffe, faktisk både før og efter grillingen, og til den første runden serverte jeg kringler, mens det ble is ved siden av efter grillingen.

Aftenen tilbrakte jeg mer eller mindre alene i stuen, dog var det også meget fredelig og godt å kunne sitte der alene. Min mor var innom en stund rundt nyhets-tid, men naboen ville slappe av på sofaen hjemme grunnet en lettere hodepine, sikkert som en følge av heten på altanen. Jeg satt oppe såpass lenge at jeg fikk med meg både NRKs underholdningsprogram samt aftenens James Bond-film, en av de eldre filmene, fra den gangen Sean Connery fremdeles hadde både utseende og helsen i behold. Nu vet jeg at herren, som er 77 eller 78 år, ikke lenger er like sprek lenger, men det er nu ei heller jeg, så man burde kanskje ikke tale for høyt om den slags. Da er Roger Moore fremdeles atskillig sprekere, selv om han rundet de 80 år i fjor, men så hadde da han også sin far i live like inn i sitt 70. år. Faren ble nemlig godt over 90 år.

Søndag:

Det skjedde ikke meget å berette om i går, men man kan da skrive noen linjer om det lille som foregikk i villaen. Jeg sto opp i 9-tiden, muligens næret klokken seg 9.30, nøt en lang og god frukost sammen med min mor ute på altanen, bestående av bløtkokte egg, diverse annet pålegg, grovt brød, melk og svart kaffe. Efter å ha slappet av en halvtimes tid med lørdagens utgave av Aftenbladet, tok jeg meg selv i nakken og fikk gjort litt forefallende hagearbeid. Blant annet fikk jeg luket vekk ugress fra rosebedet, raket vekk litt kvist og gammel løv fra plenen, sett til blomstene jeg plantet i mai og vannet både blomster og planter. Jeg tør sjelden la en vannspreder stå på i hagen min, grunnet vannpumpen i kjelleren, som lett kan gå varm, men i går lot jeg dog en gammel vannspreder gå en 20-25-minutters tid for å få vannet litt ekstra i hagen, efter at jeg først hadde brukt slangen og vannet der jeg visste at vannsprederen ikke ville nå med vannet.

Gårsdagens middagsmat var enkel og besto av havregrøt med sukker og kanel på, servert med gul saft til. Verken på lørdag eller i går rørte jeg ved de sterkere sakene, men jeg tok meg noen få sigaretter hver aften, som belønning for nettopp det. Aftenen ble tilbrakt delvis ute på altanen med lørdagens avis og en god bok og delvis foran fjernsynsapparetet i stuen.

Mandag:

Dagens plikter i lærergjerningen krevde ikke så meget av en quinde i livets høst. Jeg var satt opp på streikevakt fra klokken 10.00 til klokken 12.00, men jeg møtte dog på post fra morgenen av, slik at jeg fikk gjort unna en del forefallende papirarbeid av diverse slag før jeg måtte ut i solen for å markere vår streikevilje. Det er forresten en god tid å streike på dette, og da tenker jeg naturligvis på det fantastiske streike-været med sol og god temperatur. Det er nok mange som misunner oss slike late dager med full lønn! Så langt har vi ikke fått noen hint fra verken fagforeningshold eller fra KS om hvorvidt en løsning på konflikten er i sikte, men i morgen (og så på torsdag igjen) tas ytterligere kommuner ut i streik. La oss inderlig håpe at staten gir oss tid til å finne en løsning på streiken selv, i stedet for å gå inn med tvungen lønnsnemnd, som jeg dessverre frykter at de driver og planlegger.

Nu ja, dette får holde for denne gangen. Nu skal jeg sette meg ut på altanen frem til nyhetene for å nyte en rød mikstur eller to.

Toril
Site Meter