fredag 30. mai 2008

Herlig eftermiddag i solen

Dagens referat fra livet i villaen!

Nu er det virkelig varmt og behagelig her i Stavanger, altså. I skrivende stund viser graderstokken i skyggen 21,5 varmegrader og i solen er det ennu varmere, ja der kan man faktisk ikke oppholde seg uten å få heteslag, vil jeg tro. Men nok om det. Jeg klarte ikke å dy meg i dag fra å titte innom skolen bare for å se hvem som satt streikevakt og det var ingen ringere enn rektor selv, omkranset av to kvinnelige kolleger. De skulle sitte halve dagen, visstnok. Jeg var bare innom en 20 minutters tid, hentet noen papirer og slo av en prat med mine streikende kolleger. På tirsdag skal streiken trappes opp, sa rektor, og da står også deler av Oslo for tur... Jeg spurte rektor om han visste hvorfor fagforeningen bare tar ut noen kommuner i hver omgang, for jeg hadde nok tatt ut hele landet fra dag en om jeg var Helga Hjetland for virkelig å vise muskler, men han mente det kom av to grunner. For det første at en streik over hele landet ville ødelagt for så alt for mange eksamener, og for den andre at en storstreik kunne fått regjeringen til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd tidligere enn det som nu kommer til å skje. Målet er ikke tvungen lønnsnemd, men å få KS til å legge penger på bordet.

Ellers vil jeg få gratulere tidligere lærerinde, Rosemary Quinn, med 109-års dagen! Sammen med sin søster (som levde mellom 1900 og 1987) underviste Rosemary amerikanske elever i over 40 år før hun trakk seg tilbake på 1960-tallet. Hennes far ble 82 år, moren ble 86. En superhundreåring har også tatt kvelden siden sist. Sarah Hawkins fra Memphis ble 111 år.

I aften skal naboen, Hildegunn, delvis også mor samt meg selv kose oss på altanen i godværet. Jarlfrid kunne ikke komme, mens Turid bare muligens stikker innom på mopeden sin, i så fall ikke før efter klokken 21 en gang. Det er ganske så fantastisk å kunne nyte livet på denne måten nu i slikt et vær. Også er jeg takknemmelig for at mor er såpass sprek at også hun kan glede seg over sommervarmen, sin høye alder til tross. Mor var en tur på Mosheim sykehjem midt på dagen i dag og besøkte en venninne på 82 år, som ble innlagt der sist uke efter en kraftig forkjølelse, som svekket henne meget. Det var visstnok meget aktivitet i området der, særlig i retning campingen hvor det var mange sommergjester allerede. Drosjesjøføren fortalte mor at det også bor noen narkomane i et par av hyttene på campingplassen der. Det er visstnok kommunen som betaler i dyre dommer for at de uheldige skal ha tak over hodet, og prisen skal være 30-40.000 kroner i måneden for slikt et simpelt tak over hode. Her må da noe være feil, mener jeg. For 40.000 kunne kommunen leid tre flotte villaer i måneden som disse menneskene kunne fått disponert. Akk ja.

Nu er det tid for å forberede seg litt til aftenen. Jeg skal skifte inn i en lett sommerkjole, som jeg kjøpte sommeren 2006. Skål!

Toril

torsdag 29. mai 2008

Taskenspiller(e) gjorde innbrudd på skolen i natt

God aften!

Sannelig viser ikke graderstokken 20,5 varmegrader nu og i solen er det rett og slett for varmt for en quinde på min alder å oppholde seg. Er det ikke fantastisk? Jeg har feiret herligheten med to glass eggelikør ute på altanen i aften, dog naturligvis under parasollen. Oppdaget også at det sto på en ovn på badet, riktignok bare på 150 watt, men nu er den i alle fall skrudd av. Man kan spare meget strøm på slikt godvær og i følge Meteorologisk institutt skal godværet holde seg over helgen med temperaturer rundt 20-23 grader i Rogaland.

Som om ledelsen og vi andre ikke hadde nok å stri med nu dagen før lærer-streiken lammer Stavanger-skolene, ble det også begått innbrudd i skolen en eller annen gang mellom i går aften og i morges klokken 07.30. Da rektor og vaktmesteren, som de første, ankom omtrent på den tiden oppdaget de at låsen til en av skolens dører hadde blitt brutt opp. Efter å ha gjort noen enkle undersøkelser innendørs ble det raskt konstatert at det mangler både pc-er, en overhead og mat fra skolekjøkkenet. Det med maten gjør det ennu mer trolig at det er en eller flere desperate narkotika-avhengige som har vært på ferde i nattens mulm og mørke da disse visstnok er kjent for også å gå efter mat. Det mangler 14 pakker med saftis samt kjøttdeig fra kokkesalens kjøleskap og fryser. Dette var spesielt ergerlig siden elevene skulle få hver sin is i dag fordi det var siste dagen før vi går ut i streik. Politiet ankom omtrent samtidig med meg i morges og skal ha gjort en del undersøkelser. Skolen har anmeldt innbruddet og i følge politiet var ikke dette byens eneste innbrudd i natt, så det kan være på tale om et aldri så lite raid.

I eftermiddag ble det også informert om fra fagforeningshold at streiken vil ytterligere trappes opp neste uke om det ikke blir penger å finne på bordet innen den tid. Blant annet vil da Oslo tas ut i streik samt en del mindre kommuner rundt omkring det ganske land. Stå på kravene, kolleger! Selv har jeg fri i morgen og slipper dermed å være streikevakt, men det er vel ikke usannsynlig at det fremdeles streikes også på mandag, om da ikke kommunenes arbeidsgiver-organisasjon, KS, blir såpass skremt at de velger å gi oss det vi vil ha. Tiden får vise.

Mor og jeg spiste lasagne med salat til i 16-tiden i eftermiddag. Vi hadde også dessert efter maten og jeg hadde for anledningen kjøpt sjokoladepudding og vaniljesaus. Jeg har også kjøpt krone-is nu, en til hver av oss, men de får vi spare til kaffen i morgen, synes jeg. Jeg kommer til å bruke noe av morgendagen til å forberede neste ukes norskundervisning, for om det blir undervisning neste uke eller ei så tviler jeg uansett på at streiken kommer til å vare så lenge at det ikke blir noe undervisning mer i juni. Det kommer neppe verken KS eller regjeringen til å la skje, tror jeg. Det beste er nu å være klar til å undervise igjen, synes jeg, og skulle det vise seg at streiken blir langvarig så får jeg heller nyte meget av den svarte kaffen og ellers lese og slarve med kolleger i tiden fremover. Uansett er terminen over om tre uker og skål for det!

Hva angår planene for helgen er det ennu noget usikkert hva som kommer til å skje, men naboen og jeg snakket om å nyte det sterke på altanen i morgen aften, heller enn å vente til lørdag. Da har vi også to hele dager til rekonvalesens, noe som tidvis trengst efter røft inntak av hjemmebrent og brunt brennevin. Jeg skal telefonere jentene i aften for å sjekke om de er ledige i morgen for da er de naturligvis hjertelig velkomne, både med og uten venner.

Takk for nu. Toril

onsdag 28. mai 2008

Stavanger vil bli lammet av lærerstreik

Riktig god aften, godtfolk av alle slag!

Nok en nydelig dag ligger bak oss her i Stavanger, og det har vært virkelig flott i dag med 18 varmegrader i skyggen og nesten ikke et vindpust å spore. En og annen sky har riktignok passert over oss, men den slags blir for bagateller å regne nu da vi har slikt et flott vær. Man blir rent vill og viril av det hele... I morgen skal det bli like meget vakkert, ja muligens helgen igjennom med.

Rektor og undervisningsinspektør kalte inn til allmøte klokken 12.00 i dag og informerte oss om at de i samråd med skolesjefen i byen og efter nøye gjennomgang av ressursene har besluttet at skolen stenges fra og med fredag morgen, hvis da ikke den pågående streiken blir avblåst i løpet av morgendagen. Når 90% av lærekreftene og rektor selv (undervisningsinspektør samt 2-3 andre er uorganiserte eller med i annen fagforening) går ut i streik da blir det umulig å bedrive undervisning av noe slag på en skole. Det slår ut litt forskjellig fra skole til skole hvor hardt streiken rammer, men det er nu mitt inntrykk at på det nærmeste alle ungdomsskolene og omkring halvparten av barneskolene vil sende elevene hjem hvis de møter opp på fredag, mens de resterende barneskolene vil tilby et meget redusert tilbud, som stort sett går ut på at kun de 2-3 nederste trinnene samt SFO vil holde det gående. Den skolen som kommer til å holde det gående på normalt vis vil man neppe finne på fredag, ikke under videregående-nivå i alle fall. Det verste med en slik streik er at det er eksamenstid nu med både skriftlige og muntlige eksamener planlagt både denne uken og de to neste.

Det har ellers vært meget hektisk på skolen i dag. Tre av mine kolleger var borte fra arbeidet, noe som gjorde at jeg ble pålagt en ekstra dobbelt-time i matematikk i dag, selv om jeg ikke kan faget i det hele tatt. Jeg fikk instruks om å gi elevene informasjon om hvilke oppgaver de skulle arbeide med, men sendte de ut i solen efter halvannen time da de fleste lot til å være enten ferdige eller hadde gitt totalt opp å forstå det de skulle jobbe med. Noe hjelp fra meg fikk de i alle fall ikke da jeg ikke engang vet hva trigonometri er for noe. Stakkars elever som må plages gjennom slikt et heftig pensum...

Man undrer forøvrig på om Oldboy1944 har ankommet byen nu eller om han ankommer denne uken i det hele tatt. Kanskje herren allerede har beært Sting med sitt nærvær en sen aften? Det blir i alle fall spennende å få meldinger fra herren igjen i sommer med referater fra alle festlighetene han kommer til å rote seg innom. Skål for det!

I aften klokken 19 ble det arrangert et allmøte/demonstrasjonsmøte utenfor kulturhuset her i byen i regi av LLH og Skeiv ungdom. Dette var et svar på at en gjeng med konservative kristne klokken 18 skulle demonstrere mot homofiles rettigheter. Dessverre var jeg så uheldig å vikle foten min rett ved siden av gravlunden på den andre siden da jeg skulle vandre ned til byen. Jeg var uheldig i det jeg satte foten opp på fortauet og var nær ved å falle. Smertene som fulgte var såpass illevarslende at jeg snudde og hinket de 250 metrene hjem til villaen igjen i frykt for at jeg hadde skadet meg ille. Dog ble det heldigvis bedre utover aftenen, så det var nok ikke så alvorlig som jeg fryktet. Jeg telefonerte frøken Jarlfrid i aften, som jeg visste skulle ned for å bivåne opplegget, for en rapport. Frøkenen fortalte at det var 4 talere, som alle sa godord om de homofile. Herr Arve Andersen fra LLH, en viss ung herremann fra Skeiv Ungdom, den profilerte SV-quinden Molina samt en jente fra Høyre. Jarlfrid anslo at over 100 personer hadde møtt frem og de fleste skal ha vært under 30 år, så ungdommen er virkelig flinke til å vise engasjement, altså! Dessverre rapporterte også Jarlfrid at noen yngre personer med utenlandsk bakgrunn hadde ropt noen skjellsord til folkemassen, men de hadde det nok bare innenfor tennene, for noen uro ble det ei.

Toril

mandag 26. mai 2008

16,5 grader i dag - og sommeren kommer

Ærede lesere av den lærde quindes blogg!

Sommervarmen er på vei til sør-Norge nu denne uken og har allerede begynt å varme opp de mer dannede deler av byen og da særlig Eiganes og omegn. Graderstokken viser i skrivende stund 16,5 grader i skyggen i hagen min. I morgen skal, jmf. værmeldingen på NRK i går aften, temperaturen runde 17 grader, mens det på onsdag ventes hele 19 grader i Stavanger og over 22 grader på østlandet. Skål for at sommeren også i år fant frem til slutt!

Forøvrig har man gjort unna dagens plikter i lærergjerningen; man har også rukket å nyte svart kaffe med kringle til i hagen sammen med den lærde quindes mor. Det er noget nervøs og amper stemning på lærerværelset for tiden fordi rektor og andre ble informert ved lunsjen i dag om at mange Stavanger-lærere kommer til å bli tatt ut i lærerstreik på fredag hvis man ikke har kommet til enighet innen da. Sist fredag ble flere kommuner med omkring 3500 skolefolk tatt ut i streik fordi man mente at man ble tilbydd for lite i lønnsøkning ved meklingen. Streikegeneral Helga Hjetland informerte i dag ivrige tilhørere om fagforeningens sterke misnøye mot regjeringen, som har skrytt så meget om å satse på skolesektoren, men som viser seg ikke å holde ord. Særlig får SV røff medfart og kan vente seg et stygt barometer ved neste spørreundersøkelse angående velgermasse.

Lørdagens Grand Prix-kalas i villaen ble meget vellykket med 5 gjester til stede. De som kom på besøk var følgende personligheter: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, den skallede naboen samt Frits, en kamerat av naboen. Norge gjorde det meget bra og havnet på en 5. plass av i alt 43 land, hvis man regner med også de som ble danket ut i semifinalene. Russland ble årets vinnere, det kom mest trolig av at en hel haug med x-kommunist-stater ga de stemmer i fleng, trolig i håp om å holde seg inne i varmen med øst-Europas stormakt. Merkelig at politikk skal spille slik en rolle, men sangen til Russland var skamdårlig, spør De meg, så det må ha vært andre årsaker til at de vant. Norge havnet omtrent der de hørte hjemme, efter min mening, men Hellas (som kom på 2. plass) og Russland burde havnet lenger ned på listen.

Vi koste oss i alle fall med sterkere saker, ja selv Turid og Jarlfrid smakte på hjemmebrenten denne gangen. Bare Hildegunn holdt seg til pils hele kvelden, men så drakk hun da også omkring 10 flasker før vi kom oss ut av huset og ned til sentrum. Vi beærte Sting med vårt nærvær fra omkring klokken halv ett og en drøy times tid fremover. Det var for det mest yngre homofile som lot til å frekventere stedet denne gangen, med unntak av en 2-3 faste fra den eldre garden. Det var i alle fall få quinder der inne, selv om jeg så et par stykker som satt og koste seg ved et bord i den andre enden av utestedet. Disse så dog ut til å være to heterofile venninner, som bare nippet til hvert sitt vinglass og ikke lot seg påvirke av mitt nærvær i det hele tatt. Vi gikk litt rundt i sentrum efter å ha forlatt Sting, men bevandret oss i retning Eiganes og var hjemme hos meg igjen før klokken rundet halv tre.

Det var forresten bare Hildegunn, Jarlfrid, naboen og jeg som havnet oppe hos meg igjen efter byturen og vi holdt det bare gående til klokken hadde passert halv 5 denne gangen. Jeg tror faktisk alle som en ble slitne og fant det for godt å gå hver til sitt uten at jeg ga noen spesielle hint om at jeg var klar for ensomheten i dobbeltsengen. Søndagen- og jeg var oppe av sengen før 11 faktisk - forløp uten de helt store hendelser. Man tilbrakte tid både i hagen, til fots i nabolaget og foran fjernsynsapparetet. Skål for det!

Nu skal jeg titte på nyhetene for å få siste nytt fra lærerstreiken samt helgens hendelser i det ganske land. Det har visst gått bort 4-5 personer i forskjellige hendelser denne helgen. Både branner, bilulykker og mord har funnet sted, i følge nettavisene.

Toril

fredag 23. mai 2008

Invitert ned til Hildegunn i aften

I aften er den lærde quinde invitert ned til frøken Hildegunn, som har besøk i fra hovedstaden. Jeg må ordne meg om få strakser, så det blir bare noen få ord i dagboken denne gangen. Jeg tenkte å ta med meg nedover litt hjemmebrent, men ikke de store mengdene. Skål for det!

Dagen ellers har forløpt normalt. I skrivende stund sitter streikepartene 19 timer på overtid for å diskutere statens forslag til lønnsøkning, og efter såpass lang tid tror jeg nok det ender med et ja og ingen streik. Evt. vil både politi, kontoransatte, lærere og andre rammes.

Toril

torsdag 22. mai 2008

Mor skiftet lyspære i dag

God aften!

Som man ser av overskriften har det ikke skjedd så meget spennende å berette om i dag. Dog må jeg si at jeg ble noget arg da mor fortalte meg at hun hadde klatret opp på en stol og skiftet lyspæren i taket inne på kammerset i dag mens jeg var på skolen et par timers tid for å få gjort unna diverse papirarbeide. Jeg prøver stadig å få inn prentet inn i hodet hennes at quinder på nærmere 90 år ikke har noe oppe på stoler å gjøre, men staskapen hører visst ikke på det øret. Det hører med til historien at jeg tok henne på fersken i å klatre opp på en krakk her i vinter en gang også fordi hun ville rette på noe med gardinen inne på kammerset. Også den gangen prøvde jeg å forklare for henne at den slags bør jeg ta meg av, men hun later til å tro at hun fremdeles er den reneste ungjenten og sprek som i krigens dager. Når jeg kommer hjem fra lærergjerningen eller andre ærender har jeg ikke særlig lyst til å finne henne liggende på gulvet med brukket lårhals, men når jeg sier det til henne fnyser hun bare ut i luften og ser seg ferdig med den diskusjonen. Slik håpløshet, altså.

Min mormor var forøvrig like håpløs efter at hun hadde blitt for gammel. Da hun var 92 år gammel - dette husker jeg skjedde i mars 1994 - klarte hun å søle parafin da hun skulle fyre opp i vedovnen inne på kjøkkenet sitt slik at det tok fyr på gulvet. Det kunne fort ha utviklet seg til en storbrann om ikke den langt yngre naboen hadde kommet henne til unnsetning akkurat da han gjorde det. Mormor drev alltid med avispapir og denne hersens parafinen når det ble kaldt i huset. Mor og mine mostre sørget for å få mormor på gamlehjemmet det påfølgende året slik at hun ikke skulle brenne ned huset og skade seg selv. Mor sa mang en gang at hun at hun ikke kunne forstå at gamle quinder kunne bli så håpløse, men hun blir nok like tullete selv, later det til.

I aften har jeg tatt livet med ro foran fjernsynsapparetet, spist kveldsmat med mor bestående av grovt brød med leverpostei på og kaffe til og ellers tenkt på lørdagens kommende festligheter i villaen. Temperaturen er fremdeles noget tafatt der den ligger rundt 11-12 grader i skyggen, dessuten blåser det bris innimellom, så den solen som skinner må delvis gi tapt. Dog blir det vel sommervarme snart!

Takk for i aften. Ydmykt, Toril

onsdag 21. mai 2008

Flystreiken over i det ganske land

Godfolk!

Flystreiken, som lammet Stavanger og ellers store deler av Skandinavia i går (og forsåvidt også i helgen, selv om Sola flyplass først ble tatt ut i streik i går) ble avsluttet i morgentimene i dag efter at de stridene partene ble enige om et nytt lønnsnivå for de allerede godt lønnede flyplass ansatte. Personlig synes jeg det er på grensen til det skammelige at man våger seg på en streik når man allerede tjener 300.000 kroner i året, men grådigheten kjenner visst ingen ende her i vårt oljerike land. Det kan også bli lærerstreik neste uke, men det håper jeg vi slipper...

Stavanger for 90 år siden: "Straalende sommevær og svær reisetrafikk. Den siste tids præktige sommevær vedvarte ogsaa hele pinsehelgen. Begge dage var det nemlig blankt solskin med saa at si skyfri himmel og en liten bris med vekslende vind fra norvest til sørvest. At utfarten av byen ogsaa blev meget stor i det herlige vært var ogsaa rimelig".

I går aften satt min mor og jeg klistret foran fjernsynsapparatet og gledet oss stort over Norges suksess i semifinalen i Grand Prix. Norge gikk videre og spennende ble det da vi var det siste landet av de 10 som gikk videre, som ble ropt opp av de serbiske programlederene. I går var det 19 land som prøvde lykken, også er det vel 19-20 land (hvorav sikkert også 10 går videre) som skal synge nu på torsdag. Forøvrig stiller også Tyskland, Spania, Storbritannia og Frankrike. De er alltid med i finalen fordi de regnes for å være såkalte viktige og innflytelsesrike land. Også er naturligvis Serbia med i finalen, som seg hør og bør for fjorårets vinnerland. Man blir da altså 25 land i lørdagens finale, om den lærde quinde har forstått tingenes tilstand korrekt. Skål for det! Forøvrig skal jeg holde en sammenkomst på lørdag for den nærmeste krets hvor vi skal bivåne finalen til god drikke på bordet.

Ellers har det nu blitt offentliggjort at Kjell Kristian Rike døde efter kort tids kreftsykdom. Så vet man hvorfor herren avled så brått. Det kom også frem i går at årsaken til senator Edward Kennedys illebefinnende i helgen skyldes at han har hjernesvulst. Det gikk lenge rykter om at han hadde hatt et slag, men det er altså en form for kreft han lider av. Flere eksperter har i dag uttalt i diverse amerikanske medier at en slik diagnose ikke nødvendigvis trenger å ende med døden, dog er det alltid en relativt stor sjanse for at enden på visen blir ganske så ille når man lider av en slik sykdom. Senator Kennedy rundet 76 tidligere i år. Senatorens far, Joseph Kennedy, var 81 år da han døde av alderdomssvakhet, 8 år efter at han ble paralysert av et slag. Hans mor, Rose Kennedy, gikk i sitt 105. år da hun døde i 1995. Hans farfar ble 72, mens farmoren ble 65 år. Morfaren, Boston-borgermester John Francis Fitzgerald, var 87 da han døde, mens mormor Mary Josephine Fitzgerald nærmet seg de 100 da hun sovnet inn i 1964.

Dagen i dag har forløpt nokså normalt med plikter i lærergjerningen og en snartur innom Straensenteret på veien hjem for å kjøpe inn en flaske med lakrisbrennevin, som jeg synes smaker ekstra godt om sommeren. Noen sommervarme er det dog ikke å snakke om ennu. I dag har det bare vært 11-12 grader i skyggen, men i solen har det innimellom vært ganske så behagelig, i alle fall når brisen har løyet. Jeg handlet også matvarer for litt over 200 kroner på nevnte senter. Jeg hadde planer om å stelle litt i hagen i eftermiddag, men så ble det heller til at jeg satte meg ned med forberedelser til morgendagens plikter i skoleverket og nu er jeg såpass sliten at jeg nok bare kommer til å ta livet med ro resten av aftenen. Dessuten legger jeg meg nok mellom 22 og 23, og da helst nærmere 22 i og med at jeg er ganske så trøtt nu. Min kollega har også ordnet med billettene til sommerens utflukt nedover til Europa nu, så i morgen blir det spennende å få min billett overrakt av fruen personlig. Egentlig skulle jeg få den i dag, men så hadde hun visst forlagt de i gangen hjemme hos seg selv i det hun skulle reiste til jobben, så da så.

Det får holde for i dag. Toril

mandag 19. mai 2008

En god dag i embetet

God eftermiddag, ærede lesere av denne flotte dagbok!

Det er med største ydmykhet jeg beklager at det ikke ble noe referat fra helgens festligheter i går. Det er flaut, intet mindre, det som har funnet sted i øverste etasje, men det er jo en direkte følge av at festlighetene ble så alt for festlige, nemlig; man skulle ønske det hele ble filmet, men den gang ei. Det blir dagevis før jeg drar frem det sterke igjen i alle fall.

Jeg leste forresten i en av nettavisene nu at Kjell Kristian Rike, som har arbeidet i NRK i årevis, gikk bort i formiddag, bare 63 år gammel. Dødsfallet kommer efter kort tids sykdom, sies det, men om det dreier seg om akutt kreft eller et sykeleie efter slag, ties det om. Man får bare vente på flere detaljer utover i uken.

I den ene norsktimen avsluttet vi et tema i dag, så i aften må jeg sette meg ned med forberedelser til det vi skal arbeide med resten av uken samt i hele neste uke. Det temaet kalles tekstanalyse og går ut på at elevene skal lære seg å fordype seg i diverse tekster, og da primært lyriske, saklige samt episke tekster. Jeg kommer til å undervise i tematikk (hvordan finne temaet i en tekst?), sjangertrekk, språklige virkemidler, det å finne forfatterens budskap samt undersøkelser av hvilken epoke teksten kan stamme fra. Jeg skal også gå igjennom opphavsrettigheter, regler rundt hvordan man skal gjengi andre sitt arbeid som referanse o.l. Når jeg forbereder meg til slik undervisning sitter jeg vanligvis med 4 forskjellige kilder foran meg: elevenes fagbok, lærerveiledningen, fagplanen samt egne notater fra tidligere år. I den andre norskklassen driver vi med substantiv og verb nu for tiden, men dette blir vi nok ferdige med før alle ukens timer er omme.

Jeg har ellers blitt informert om at neste LLH-kalas skal finne sted fredag 13. juni, og ikke 6. juni, som man ellers ville gått ut i fra, siden det nesten alltid er første fredagen i måneden som er dagen for kalsene. Det er min skallede nabo som så dette på LLHs hjemmesider i eftermiddag mens vi satt ved siden av hverandre på arbeidsrommet og gjorde både fornuftige og mindre fornuftige ting. Da er de med andre ord ganske lenge til den festen vil finne sted, men jeg får den da med meg før jeg reister til Nederland, og godt er det.

Efter middagsmaten i dag - som forøvrig var joikakaker med poteter og surkål - ryddet jeg i benken og under trappen og fylte tre poser stappfulle med diverse tomme bokser, tomme polflasker og annet skrot, som jeg tok med meg noen hundre meter til nærmeste glass- og metallcontainer for kasting. Det var utrolig tungt å bære dette, særlig var det noen av naboens tomme konjakkflasker som veide noget for meget, men jeg tok meg tre pauser på veien og kom meg da vel frem til containeren. På vei tilbake hit tutet en bil på meg mens den passerte rolig forbi og jammen meg var det ikke unge, hyggelige Steffen fra et vorspiel her oppe som satt i bilen. Det lignet i alle fall meget på han og jeg kan ikke skjønne hvem andre det kan ha vært som kjente meg og som lignet på nevnte unge herre. Jeg husker forresten ikke om han er 19 eller 22 år eller midt i mellom, men ung er han. Han var hos meg sammen med en viss Tommy og en viss annen homofil herremann en gang i vinter. Unge quinder/jentunger er forresten også velkommen på vorspiel her i villaen, så var det sagt! Bare ta kontakt på facebook under navnet Toril Amalie Zachariassen Klemetsen.

Så var det snart nyheter og de vil jeg ha med meg i aften. Fra og med i morgen blir nemlig Stavanger lufthavn Sola tatt ut i streik, så det kan bli meget kaotiske forhold i byen fremover nu med alle de tusenvis av passasjerene vimsende rundt i bykjernen på let efter tog og buss. Fra før av er 6 flyplasser, deriblant Flesland, tatt ut i streik.

Toril

Ingen dagbok i dag

Grunnet hukommelsestap efter helgens drikkegilde - ofte kalt "blackout" - blir det ingen referater fra festlighetene denne gangen, med mindre det skulle dukke opp mer en bruddstykker utover i uken. Jeg trodde jeg skulle få på plass en del mer av det som skjedde til i dag, men det har nu engang ikke blitt slik. Forøvrig har jeg ikke vært ved topp helse i dag heller. Ei heller har jeg klart å få tak i Hildegunn ennu.

Ydmykt, Toril

lørdag 17. mai 2008

Sykdom rammer atter Kennedy-klanen

Senator Edward Kennedy (76), sønn av Joseph Kennedy (1888-1969) og Rose Elizabeth Fitzgerald (1890-1995), ble rammet av hjerneslag i eftermiddag og er nu innlagt ved et sykehus i Boston hvor han får behandling av sykehusets slag-eksperter. Slag er en hyppig sykdom i Kennedy-klanen. Hans far var 73 år gammel da han ble invalid efter et hjerneslag i 1961, mens hans mor ble slagrammet i påsken 1984 - da hun var 93 - og ble avhengig av rullestol for resten av livet. I november i fjor ble hans søster, Eunice Kennedy Shriver (86), rammet av hjerneslag for andre gang og hans søster Patricia Kennedy Lawford, som døde i 2006, ble slagrammet i 2000, 76 år gammel.

Edward Kennedy er bror av avdøde president John F. Kennedy. Hans mor ble 104 år gammel.

Ps: Referat fra helgens utskeielser kommer i løpet av søndagen!

Toril

fredag 16. mai 2008

Skandinavias eldste er død

Godtfolk!

Skandinavias eldste person gjennom tidene, enkefru Astrid Zachrison fra Sverige, døde i går på sin 113-års dag. Det som skulle vært en festens dag ble brått snudd til sorg da pleierene fant henne død i sengen i går morges. I følge hennes eneste sønn, som selv er 80 år, hadde moren skrantet noget de siste ukene, så dødsfallet kom ikke som noe sjokk på familien. Hvil i fred, kjære Astrid.

Forøvrig har man tilbrakt tiden mellom klokken ni og elleve på skolen og ellers stullet og stelt i villaen og irritert seg over at været plutselig ble så dårlig. I skrivende stund er det bare 11 varmegrader i skyggen og solen ligger gjemt bak et skydekke av diffuse farger. Det blir med andre ord festligheter innenfor dørstokken, men grillingen kommer til å foregå på altanen, som lovet, fordi grillet mat smaker så meget bedre enn den man tilbreder på komfyren. Dessuten blir det neppe regnvær med det første heller, dvs. i morgen - på nasjonaldagen - er det faktisk spådd regnbyger, men da skal jeg holde sengen uansett, og skål for det.

Det gleder meg ellers at Hillary Clinton (60) vant med god margin i West Virginia, men hennes bitre motstander leder ennu ganske godt på fruen, så man får krysse fingrene for at hun slår til i Florida, som er neste delstat med primærvalg.

Ser ellers at Lady Suzanne-Marie Cluset er død i Frankrike, 100 år gammel. Hun kom fra en seiglivet slekt: Moren ble 94, mormoren ble 93 og mormorens foreldre ble 90 og 96 år gamle. Grevinne Hertha von Fürstenberg er død, 80 år gammel. Det er nemlig også nytt fra adelsfronten i den online Gotha-kalenderen, selv om hovedfokuset er på eksisterende og tidligere kongefamilier.

Nu skal jeg tenne meg en sigarett før jeg går ned på badet for å ordne meg til aftens. Toril

torsdag 15. mai 2008

Også var det nesten helg...

I morgen er det 16. mai og klart for et kalas av de sjeldne i regi av den lærde quinde her på altanen evt. innendørs om det skulle bli dårlig vær. Dog må jeg innom skolen et par timers tid for å få gjort unna en del papirarbeide, men det akter jeg å gjøre i løpet av formiddagen.

Morgendagens drikkegilde hos meg har allerede 6 påmeldte gjester, men starter først rundt halv ni av hensyn til min mor som ikke er like glad i slike sammenkomster som jeg. Det skal visst være flere lignende og sannsynligvis større drikkegilder rundt omkring i byen også. Jeg vet at russen ved Kongsgård videregående skal konsmere 1000 liter med øl i morgen, jmf. et mål de visstnok har satt seg. Også vet jeg om to andre gedigne gilder, et homovorspiel hos noen unge homofile et eller annet sted på Verven samt en studentsammenkomst på Madla, hvor bl.a. Hildegunns datter skal oppholde seg. Hildegunn kommer hit til meg, for hun føler seg ganske så bra igjen nu og trenger å fylle opp igjen skrotten med pils, som hun sa til meg på telefonen i aften. De 5 andre som så langt har tilsagt sitt nærvær er min skallede nabo og gode venn, en kamerat av han, Turid, Jarlfrid og Anki. Det er heller ikke umulig at det kan dukke opp både tre og 4 til...

Jeg skal servere grillmat til drikkevarene, men ikke noe mer avansert en grillpølser med brød og potetsalat til. Jeg har anmodet om at alle betaler 50 kroner hver, så får de også en drink av meg, dvs. hjemmebrenten skal jeg stå for mens Anki skal blande det til spenstige drinker med juice, lime og isbiter oppi. Skål for en festens aften!

Det gleder meg ellers stort å høre fra Oldboy1944 igjen, herren som gikk av for aldersgrensen efter årevis som ansatt ved universitetet i 2006. Han ankommer Stavanger når mai er på hell og kommer til å beære LLHs juni-fest (den 6. juni?) med sitt nærvær. Det hadde vært spennende om vi påtraff hverandre, men nu er det ikke så lett å orientere seg når det er 250 personer under samme tak, da. Dog skrev han at han kun kommer for å være her en stakket stund, noe som er svært så synd da det hadde vært meget bra for miljøet om han bosatte seg i Norge igjen på permanent basis. Jeg mener nu også at det hadde vært bra for villaen om herren bodde der jevnt over slik at han kunne holde et øye med standaren så at det ikke blir forfall og elendighet ut av boligen over tid. Den ligger visstnok lokalisert i den ene enden av Eiganes i retning sentrum, omkring området Kampen/Vestre Platå. Nu ja.

I aften har jeg slappet av foran fjernsynet, drukket et par kopper svart kaffe, smakt på eggelikøren (men bare så vidt), tatt meg 4-5 sigaretter og ellers har jeg ikke gjort så meget å berette om. Lærergjerningen gikk bra i dag, til og med elevene oppførte seg eksemplarisk og miljøet var generelt rolig og fint både i klassen og på lærerværelset. En kollega viste ivrig frem en lokalhistorisk bok med gamle bilder fra Stavanger, som han visstnok har bidratt til å få gitt ut, og sannelig må jeg si at det var en spennende bok. Hans far på 91 har bidratt med flere av bildene, kunne han berette, og jeg kommer nok til å kjøpe boken når den kommer ut for salg i juni. Denne kollegaen blir forresten 60 år i år og skal feire det i sommer og han antydet allerede nu at jeg kan vente meg en invitasjon i posten i løpet av juni måned. Skål for det!

Toril

onsdag 14. mai 2008

Hildegunn utskrevet og ellers er alt tilbake i det vante gjenge

God aften!

Det blir bare et relativt kortfattet innlegg nu i aften da jeg har nok å henge fingrene i på skolefronet samt at jeg er ganske så utslått i aften, uvisst av hvilken grunn. I alle fall har jeg snakket med Hildegunn på telefonen nu sent i eftermiddag. Hun kunne berette for meg at hun ble utskrevet ved 10.30-tiden i formiddag og at hun igjen er ved god helse. I følge legene har hun for høyt blodtrykk, som i kombinasjon med hennes frodige figur og for lite inntak av veske trolig var årsaken til at hun ble dårlig på mandag og måtte hvile ut på universitetsykehuset her i byen. I dag har hun drukket tre glass med vann samt to flasker pils, i tillegg til at datteren stekte leverkaker med grønnsaker til, som hun inntok en eller annen gang i løpet av eftermiddagen. Dette mener hun bør få fart i henne igjen, men hun har også fått beskjed om å begynne og gå små turer noen ganger i løpet av uken, drikke mindre alkohol og få i seg mer av den sunne maten. Så det så.

Mor er også bedre igjen, selv om hun delvis har holdt sengen også i dag. Jeg fikk i alle fall kommet meg på skolen i dag, og da jeg kom hjem igjen sørget jeg for å steke fiskekaker til oss med poteter og gulerøtter til, også anmodet jeg mor om å få i seg rikelig med veske nu i denne varmen. Selv om det bare har vært 14-15 grader i skyggen i dag, har det vært merkelig lummert likevel, så kanskje det er tordenvær i luften og at det er det som også gjør meg såpass utslått i aften? Hvem vet...

Det har ellers ikke skjedd noe revolusjonerende i løpet av dagen noen steder her i byen, i alle fall ikke her oppe i mitt nabolag. Naboen var også på skolen i dag, riktignok er han 50% sykemeldt, men han gjorde i alle fall det han skulle av arbeidsoppgaver den tiden han var der. Jeg kommer nok til å legge meg mellom klokken 21 og 22 i aften fordi jeg kjenner at jeg trenger en meget lang natts søvn. Så får man se om det blir noe feiring den 16. mai...

Toril

tirsdag 13. mai 2008

Sykdom herjer atter kretsen rundt den lærde quinde

Hei!

Dette blir nok et innlegg som kan minne om den reneste lidelseshistorien fordi jeg må referere fra siste døgns sykdomsherjinger fra byen. Vår alles kjære frøken Hildegunn ble lagt inn på sykehuset i går aften efter å ha blitt uvanlig svimmel og ør utpå den sene eftermiddagen. Frøken Jarlfrid, som telefonerte meg og berettet om elendigheten i eftermiddag, kunne fortelle at det efter forholdene står relativt bra til med frøkenen, men at hun skal lide av såpass høyt blodtrykk at hun blir liggende til observasjon til i morgen en gang. I tillegg spekulerer visst legen rundt muligheten for at det kan være en tilleggslidelse av et eller annet slaget inne i bildet, så det har blitt tatt en del prøver i løpet av dagen. I alle fall var det ingenting som tydet på at det er hjerteproblematikk inne i bildet, jmf. det Jarlfrid kortfattet informerte meg om, og godt er det.

Her i gaten er det også sykdom å spore, og det er grunnen til at jeg ikke har kunnet beære Hildegunn med et sykebesøk i dag. Jeg har holdt meg hjemme fra lærergjerningen i dag fordi min mor ble dårlig og kastet opp i 5-tiden i morges og efter det ble hun såpass slapp og svimmel at jeg ikke torde å la henne være alene hjemme. At naboen også har holdt seg hjemme store deler av dagen i dag visste jeg ikke før jeg tilfeldigvis så en bevegelse der inne rett efter lunstid, hvorpå jeg telefonerte han og fikk greie på at han ikke følte seg helt i slaget han heller og dermed hadde måttet reise hjem fra skolen allerede før klokken rundet 11 i formiddag. Situasjonen med mor er ikke dramatisk på noen måte nu, efter mitt skjønn. Hun holder riktignok fremdeles sengen, men fikk i seg en halv tallerken med havresuppe nu i aften samt et lite glass med rød saft, dessuten sørget jeg for å få henne til å svelge ned en halv teskje med salt i eftermiddag da jeg vet hvor fort hun tømmer seg for saltstoffer under slike raptuser. Mor rundet de 88 i desember.

Forøvrig har jeg benyttet dagen til å lese litt videre i boken min, vaske kjøkkenet (særlig benken og komfyren var møkkete og fullt av fett) samt renske opp i kjøkkenets jøtul-ovn nu før sommeren. Jeg tømte den helt for aske og regner med at jeg slipper å fyre opp igjen der nu før i september/oktober en gang. Jeg var også på tråden med kollega Laila i halv ni tiden og fortalte henne hva som kunne og burde gjøres i den siste av dobbelttimen i norsk, som jeg skulle hatt fra morgenen av. Jeg visste da allerede at hun skulle steppe inn i den siste av de to timene, mens rektor bare skulle beordre klassen til lesing av pensum i den første. Jeg skulle hatt en time i norsk med en annen klasse mot slutten av dagen også, men jeg ga bare Laila beskjed om å gi videre beskjed til rette vedkommende om at den klassen kunne lese 8 sider pensum og løse et par oppgaver og kalle det for et dagsverk.

Nu i aften har jeg ikke gjort så meget. Jeg satt på altanen en halvtimes tid før solen forsvant bak husene her, rusket litt med noen busker, ellers har jeg sett på nyhetene klokken 19.00, rullet meg noen sigaretter med rød mikstur, tatt meg et par kopper svart kaffe og et knekkebrød med sild og fårepølse samt generelt bare soset rundt her som en latmannsens quinde. Jeg tittet innom kammerset før jeg gikk opp for å forfatte dagens innlegg her og der nede sto alt bra til, og skulle det inntreffe noe igjen så kan hun ringe på ringerklokken på veggen der nede, så ringer det her oppe hos meg. Hvis mor er dårlig i morgen så må jeg prøve å få tak i "barnevakt" til henne for jeg kan ikke være hjemme fra gjerningen i morgen også. Da blir det så kaotisk både for meg og elevene mine, at det må jeg prøve å unngå.

Jeg glemte å si at jeg også har gransket slekten til Delvina Dahlheimer, som døde i mars 2002, 113 år gammel, nu i dag. Det er alltid spennende å undersøke forfedrene og efterkommerene til personer over 110 år, men det varierer veldig hvorvidt det er andre oldinger å spore i slektene til disse super-hundreåringene. I Delvinas slekt var det derimot lett å finne mange personer, som hadde levd usedvanlig lange liv, også blant hennes forfedre. Hennes mor, Eugenie, var 100 år da hun døde i 1967, mens Delvina da var 78 år og fremdeles rene ungdommen, sammenlignet med sine jevnaldrene. Delvina hadde forresten to yngre søstre, som ble 100 og 96. Morens foreldre hadde følgende livsløp: 1823-1908 (84 år) og 1841-1914 (73 år). Som vi ser ble Delvinas mormor "bare" 73 år gammel, men hennes far igjen, som døde i 1911 (Delvina var 22 år da oldefaren døde), ble 92 år gammel og overlevde svigersønnen. Av denne oldefarens efterkommere finner man også oldinger gjennom andre linjer enn den som fører til Delvina. En av hans døtre, altså en moster av Delvinas mor, hadde følgende livsløp: 1848-1952 (104 år). Delvinas egen ektemann var 85 år da han døde i 1974, men hans far igjen var hele 95 år da han gikk bort i 1952. Fremdeles lever en av ektemannens søstre, 113 år gamle Catherine Hagel, som nylig passerte Delvinas aldersrekord for Minnesota. Av Delvinas 7 barn er en av sønnene nu 94 år gammel. Hennes to døtre har avgått ved døden. Den ene mens Delvina ennu levet (hun ble 83), den andre året efter Delvinas død (i april 2003, 92 år gammel).

Ydmykt, Toril.

mandag 12. mai 2008

Annen pinsedag

Signe været og de beste ønsker for annen pinsedag!

Hva er nu egentlig pinsehøytiden til minne om? Det har seg altså slik, ærede lesere, at pinsehøytiden, som faller 50 dager efter påske, er til minne om da Den hellige ånd kom til apostlene og til alle mennesker. Martin Luther sier i sin lille katekisme "Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til han. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro..." Amen!

I dag er det 14,5 varmegrader i skyggen her utenfor på Eiganes og solen skinner igjen efter et døgn med noget skyer på himmelen. Det merkes at temperaturen har sunket med et par grader siden i går, og ikke minst er det noget kaldere utenfor nu fordi det blåser lett bris. Det er spådd omkring 14 varmegrader med sol også de kommende par dagene, så får man håpe at høytrykket bærer seg også inn i neste helg, som jo er 17. mai-helgen. Det er vel også en viss fare for at den lærde quinde finner på noen sprell den 16. mai, for det er jo årets største fest-dag, i alle fall var frøken Hildegunn også meget klar for den slags da jeg talte med henne på telefonen midt på dagen i dag. Jeg ringte henne bare for å skravle litt, men spurte også om Jarlfrid hadde hygget seg på Sting, hvorpå Hildegunn kunne fortelle at hun hadde sittet der en times tid lenger enn oss andre, men at hun ikke hadde sett så meget til "Over There" annet enn at han ankom, ei heller hadde hun snakket med verken han eller andre menn der, med unntak av sin nabo fra Storhaug. Også hadde visstnok Hildegunns fiende nummer en dukket opp til slutt, så det var like greit at vi ikke var der til stengetid.

Mor og jeg skal ut og spasere en tur snart, tenkte vi kunne gå gjennom gravlunden og ned til Løkkeveien også en runde rundt Veste Platå og opp igjen hit. Det er en stund siden vi sjekket hvordan det står til med blomstene på gravene nu, også har vi godt av å bevege litt på oss. Mor orket ikke å gå i kirken i dag, heldigvis, for da ville jeg nok vært nødt til å kle henne opp og skaffe henne skyss eller følge, noe jeg er glad jeg ikke behøvde å bry meg med. Forøvrig har jeg tenkt å slappe av og nyte livet i hele dag, i stedet for å arbeide med skolerelaterte saker eller ta for meg huslige sysler. Det er kjedelig uansett, så... I aften håper jeg det går en god film eller annen god underholdning på en av de mange tv-kanalene villaen nu får inn. I går aften så jeg på en skummel film, en som fikk det til å grøsse langt inn i marg og bein på meg, heldigvis kom det dog en god dokumentar om atomulykken i Sovjetunionen i 1986 rett derefter, slik at jeg fikk roet meg ned igjen samtidig som jeg fikk lært noe nyttig før jeg la meg.

Det er ganske sammelig, egentlig, at det gikk dagevis før godtfolk og naboland ble informert om det inntrufne denne vårdagen i 1986. I Sverige målte man så høye radioaktive verdier en og to dager efter ulykken at de skjønte noe hadde skjedd et eller annet sted i verden og kontaktet febrilsk både Polen og andre land før de forsto at det var i Russland det hadde oppstått en elendighet av dimensjoner. I trå med den russiske tradisjonen valgte man å holde munn om det som hadde skjedd, men i gårsdagens dokumentar innrømmet nu herren som styrte landet den gangen at selv han ikke satt på rett informasjon før et par dager efter det inntrufne, så den dårlige informasjonen slo nesten føttene under selv ledelsen der borte. Også Norge fikk store mengder radioaktiv nedbør inn over landet den påfølgende uken, men de største lidelsene kom naturligvis i de områdene som lå rett rundt atomanlegget og flere tusen mennesker har gått bort som en direkte følge av ulykken per 2006.

I løpet av denne måneden skal også Oldboy1944 ankomme gamlelandet, som han kaller Norge, fra sitt paradis der nede i Thailand. Det blir spennende å se om vi kommer til å påtreffe hverandre nu i sommer, om ikke før så kanskje på sjøhus-gildet i begynnelsen av juni. Frøken Hildegunn har påtruffet både Oldboy1944 og Over There ved noen anledninger tidligere, t.o.m. Anki vet hvem Oldboy1944 er, men jeg har på mystisk vis så langt klart å unngå en direkte konfrontasjon med disse herrer, selv om jeg har observert Over There fra avstand ved en eller annen anledning i 2006 eller 2007. Det skjedde på en fest på sjøhusene. Jaja, tiden vil vise hva sommeren bringer av nye bekjentskaper og annen galskap. Nu skal jeg kaste innpå en kopp med eggelikør før jeg tar med mor utendørs.

Toril

søndag 11. mai 2008

Rapport fra Sting og Garmann

Godtfolk!

Nu i denne høytidsstund - man taler naturligvis om pinsen - passer det seg kanskje ikke med et referat av det røffere slaget fra utelivets gleder, men man er ikke ateist uten grunn. Som lærd quinde strider det i mot så mangt å tro på eventyrhistoriene i bibelen. Da leser jeg heller en roman av Tolkien eller titter innom Cupido-bladet jeg har liggende på soverommet.

Følgende deltok i kalaset i villaen i går aften: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Frits og min skallede nabo. Denne aldri før omtalte Frits er en bekjent av den skallede fra Rygge i Østfold. Han er tidligere gymnastikklærer, men har vært trygdet efter et uhell på sykkelen i 2003. Det som skjedde den gangen var visstnok at han kjørte utfor veien og falt 50 meter nedover en skrent, pådrog seg brukket rygg, milt-skade og dårlig hukommelse. Dog ser han yngre ut enn sine 62 år, men så har han da også en far på 92 som bor på "Alders hvile" i Moss. Det ble noen hyggelige timer i villaen før vi bestilte drosje ned til byen. Frits var forresten også røff på kaffe-fronten og heldte innpå en hel liter alene, noe også jeg gjorde for å få ned det blanke. Jentene pilset forøvrig i går, mens den skallede og Frits nøt brunt brennevin. Anki var vel så vidt borti hjemmebrenten min rett før vi forlot villaen, men ikke nok til å få ære og berømmelse av den grunn.

Vi valgte Sting som mål for byturen, men klokken var ennu ikke midnatt da vi ankom og lokalene var temmelig tomme. Dog satt det noen unge homofile herrer ved et bord som vi eglet oss innpå og konverserte med mens vi nøt hvert vårt glass med hvitvin, som den skallede spanderte på oss. Når man er lektor kan man strø om seg med penger, men en adjunkt i 75%-stilling kan ikke leve som greve, det skal med rette sies. Da klokken nærmet seg ett ankom stadig flere personer lokalene, men quindene lot til å utebli denne gangen. Blant annet ankom en ufyselig herremann i skinnklær som åpenbart var viril på all ungdommen, og det skulle ikke forundre meg om han onanerte seg oppe på klosettet da han virket noget ør og bestemt på vei opp trappen en gang. Naboen likte ikke denne herren, men Hildegunn skamlo såpass efter noen minutter med han utenfor, at han åpenbart må ha falt i smak på et eller annet nivå, kanskje innen sexpraten?

Hvorfor det nesten utelukkende kom gutter og mannfolk på Sting i går, vet jeg ikke, ei heller har vi klart å finne ut at det var noen lesbiske sammenkomster den aftenen, så det kan jo rett og slett hende at det var tilfeldighetenes dans som spilte oss et aldri så lite puss. En av de unge guttene ved bordet talte ekte trønder-dialekt, mens et par andre, som satt med denne igjen, lot til å tale en dialekt fra området Stavanger og omegn. På et annet bord - vi taler nu om bordene vis-a-vis baren i den skeive avdelingen - satt to unge herrer i 20-årene samt en flott jente omlag på samme alder, men hvorvidt hun var lesbisk eller bare fulgte de to andre som anstand, vites ei da jeg aldri våget å ta kontakt med henne. Herren, som satt i døren på sist LLH-fest, ankom også og satte seg ned mellom alle disse ungdommene og noe senere kom det ennu flere gutter i 20-årene, også de ville slå seg ned rundt nettopp disse to bordene, så det må åpenbart ha vært en ansamling av bekjentskaper, dette. Rundt halv to fant naboen, Hildegunn, Frits og jeg ut at vi ville stikke nedover til Garmann fordi det var så få quinder i lokalene. Turid og Anki ble også med oss ut, men forlot oss senere nede i en gate fordi de ville ta bussen hjemover igjen. Frøken Jarlfrid ble sittende igjen på Sting og konversere med en mannlig bekjent av seg, visstnok en nabo fra oppe på Storhaug et sted. Gjennom Hildegunn har jeg fått høre at "Over There" visstnok ankom Sting rett efter vi hadde forlatt utestedet, i alle fall mente Jarlfrid at det måtte være denne herren som ankom noget bedugget. Hvorvidt hun talte med herren eller ei sa Hildegunn ikke noe om.

På Garmann påtraff vi stort sett ingen under 25 år, dog var det ikke spesielt mange hyggelige personer der heller, men vi ble nu værende der til klokken passerte to og koste oss med hvert vårt ølglass mens vi satt ved et bord et stykke bak i lokalene. Ingen av oss så et eneste kjent fjes, til tross for at det sikkert var 70 personer der inne. Heldigvis ble det ikke uroligheter der denne gangen. Det har seg nemlig slik nu at Garmann, i godt selskap med Dickens, står for halvparten av uroen på utestedene for tiden, noe som ikke rimer helt efter min klokke da det stort sett er godt voksne som vanker der og de burde jo egentlig kunne klare å oppføre seg noget mer dannet en den ville ungdommen, men slik fungerer det tydeligvis ei. Hver eneste mandag kan man lese om at politiet har vært innom enten Garmann eller Dickens i løpet av helgen for å roe ned tumulter, kaste ut folk eller ordne opp på annet vis. Selv Cafe del Mar, stort sett "befolket" av aldersgruppen 18-28, er et trygt sted å beære med sitt nærvær sammenlignet med disse to stedene.

Vi forlot i alle fall Garmann og vandret gatelangs en liten stund - Hildegunn, naboen, Frits og jeg - bl.a. gikk vi forbi Sting en tur og kunne konstatere at det var populært og oppholde seg utendørs med sigeratten i hånden; naboen vinket til noen mannfolk ved inngansdøren, men jeg personlig så ikke direkte kjentfolk noen steder der. Vi gikk så hjemover igjen, det via Kirkegaten og domkirkeplassen og ankom villaen noenlunde rundt kvart på tre. Der oppe ble vi sittende og slappe av en halvannentimes tid, bare oss tre; vi koste oss med litt drikkevarer og jeg serverte oss nattmat bestående av skinkeomelett med brødskiver til. Det føltes meget mildt utendørs til å være midt på natten, men så viste da også graderstokken 12,5 varmegrader klokken halv 4. Skål for det!

Toril

lørdag 10. mai 2008

Strålende sommervær i Stavanger

God lørdag!

Nu skinner solen og graderstokken viser 17 varmegrader i skyggen her i min blomstrende hage. Mor og jeg har nettopp vært utendørs og kost oss med hver vår kopp med svart kaffe og kringle til. Ellers sto jeg ganske tidlig opp i morges og gjorde unna helgehandelen allerede i 10-tiden, slik at jeg kan bruke resten av dagen til huslige sysler samt kos i egen hage. Jeg hjalp også mor med hårvask fra morgen av, så nu er hun så vakker der hun sitter at det nesten er synd hun må bruke solhatt for å unngå heteslag. Forøvrig har jeg planer om å lese litt utpå eftermiddagen.

Samtidig som jeg nu forfatter dagens innlegg her, sitter jeg også og titter innom Gotha-kalenderen, dvs. den versjonen som ligger på internettet. Som regel bruker jeg min egen bok, men det er også interessant å følge med på de daglige hendelser, som den online versonen byr på, som nyheter innen kongelige fødsler og dødsfall. Dog er det intet nytt å berette denne gangen, later det til. Den gangen jeg kjøpte min utgave kostet den 440 kroner, noe som var dyrt den gangen på 1990-tallet. Jeg undrer meg på hva den ligger på nu for tiden. Det er i alle fall en bok alle burde ha stående i bokhyllen for ukentlige studier, mener nu engang jeg. Den som ikke kjenner til de kongelige stamtavler, mangler kunnskap av ytterste viktighet. Det kan sammenlignes med ikke å kunne krigshistorien, som dessverre også en del ikke kan. Et lynkurs er nu på sin plass.

Det norske kongehuset stammer fra Danmark, som igjen stammer fra Tyskland, den gangen Tyskland ikke var samlet til det riket man kjenner til i dag. Kong Haakon VII (1872-1957) var sønn av kong Frederik VIII av Danmark, som døde av hjerteinfarkt under mystiske omstendigheter i 1912, bare 68 år gammel. Han var på reise i Tyskland da han falt død om på gaten under en spasertur alene. Dennes far igjen - bedre kjent som Europas svigerfar - var kong Christian IX. Han styrte Danmark i 43 år og var en gammel mann på nesten 88 da han sovnet inn en januardag i 1906, efter å ha sett sin sønnesønn og datterdatter bestige den norske tronen noen måneder tidligere. Ja, dronning Maud var også dennes barnebarn, det gjennom sin mor, dronning Alexandra av England (1844-1925). Haakon og Maud var således søskenbarn. Christian IX var sønn av Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1785-1831) og dennes hustru Louise (1789-1867), viss far var landgreve Karl av Hessen-Cassel (død 1836, 91 år gammel).

Benevnelsen "Europas svigerfar" kom seg av at han fikk efterkommere på mange av de viktige europeiske tronene, og det mens han ennu selv levde. Eldstesønnen skulle bli dansk konge, sønnesønnen ble altså norsk konge og datteren Alexandra ble dronning Victorias svigerdatter og ble dronning i England ved sin manns side i 1901. Datteren Dagmar (1847-1928), som fant sin far død i 1906, ble tsarina av Russland gjennom sitt 1860-talls ekteskap med den russiska tsar-sønnen. Hun ble forøvrig enke allerede som 46-åring, men levde selv årevis efter dette og ble 80 år. I tillegg ble Christian IXs andre sønn, Wilhelm, konge i Hellas under navnet Georg I. Han falt forøvrig som offer for et attentat i 1913, 67 år gammel. Senere efterkommere inkluderer bl.a. konger og dronninger på den rumenske, spanske og belgiske tronen samt overhodet i Luxembourg. Datteren Thyra, som døde i 1933, 79 år gammel, ble gift med arvingen til tronen av Hannover, men siden Hannover gikk inn under Tyskland ble aldri hun dronning. Den yngste sønnen ble tilbydd den bulgarske tronen, men klok som han var takket han ydmykt nei. Er det ikke interessant, godtfolk? Invister i Gotha-kalenderen og få en venn for livet.

Nu til aftenens planer. Det har seg slik at Hildegunn har invitert opp hit både Jarlfrid, Turid og Anki, i tillegg til at naboen har meldt at en kamerat og han selv inntar villaen klokken 21.00. Det ligger altså an til det jeg tør kalle et drikkegilde og med de temperaturer man nu opplever kan man kanskje t.o.m sitte utendørs i starten, i alle fall kan vi la døren ut til altanen stå oppe. Jeg skal prøve en flaske med hvitvin i aften, for forandringens skyld, en flaske jeg har hatt stående noen måneder nu. Den står svalt og godgjør seg i potetkjelleren og bare venter på å bli inntatt. Før den tid, dog, skal mor og jeg spise en god gammeldags kjøttkake-middag med poteter, saus og surkål til, og nu aller først skal jeg koste meg med et kopp eggelikør.

Toril

onsdag 7. mai 2008

Dagens rapport fra Eiganes og omegn

Ærede forsamling!

Nu er det på tide med noen ord igjen her i min ringe dagbok. Det ble finvær med strålende sol og omkring 14 varmegrader i dag også, men det tok sin tid før tåketeppet, som dekket byen, lettet. Først omkring klokken 10.45 forsvant det meget standhaftige og tykke teppet, som dekket byen fra en eller annen gang i natt. Det så ut som om det skulle bli et regnvær av de sjeldne da jeg tittet ut av soveromsvinduet i morgentimene i dag, men så var det altså bare tåke som hadde kommet innover fra havet et sted. Værmeldingen varsler fortsatt godt vær, i alle fall t.o.m. lørdag, men efter den tid er det ennu noget usikkert. Vi er i alle fall heldige som ikke lider samme skjebne som visse steder på østlandet, som for tiden sliter med flom og rasproblematikk. Det må være forferdelig å holde hus rett oppunder en fjellside nu da det har regnet så meget øst for fjellene.

Jeg må dessverre også informere eder om to dødsfall, som sto i dagens aviser. Carl I. Hagens mor, enkefru Gerd Hagen, døde på Hovseterhjemmet mandag, 94 år gammel. Hennes sønn informerte om morens skrantende helse (hun led av demens) for et par år siden, og uttrykte den gangen at hun helt sikkert ville vært stolt over hans bragder om hun var til stede i denne verden, noe hun ei var. I sin ungdom var hun en habil danserinne og vant mange konkurranser sammen med broren, Ivar. Hun var født som Gerd Gamborg og var gift med Ragnar Hagen, som døde av hjertesvikt i 1969, 60 år gammel. Hennes svigerfar, som døde i 1920 (58 år gammel), het også Carl I. Hagen. Ellers avgikk også disponent Alfred Ringstad ved døden i slutten av forrige uke, nær 89 år gammel. Han var en venn av mors familie fra hine hårde dager. Hvil i fred, begge to.

Lærergjerningen gikk bra i dag, uten noen spesielle omstendigheter, og jeg var hjemme igjen omkring klokken ett, efter å ha gjort unna noen forberedelser til morgendagen efter dobbelttimen i norsk fra morgenen av. Jeg hadde også tid til å konversere med kolleger på lærerværelset i nærmere tre kvarter, noe som kanskje ikke er så god bruk av tiden, men fra tid til annen trenger man å slappe litt av selv om man har sitt virke blant den oppvoksende generasjon. En av kollegene skrøyt meget av planene for årets sommerferie og la ut i detaljer om hva som skal skje. Han skal tilbringe en hel måned på rundreise i Afrika, delvis for å studere andre kulturer, som han sa, men også for å oppleve noe nytt samt å slappe av sammen med hustruen. Akk slikt et pågangsmot man har når man ennu ikke har rundet de 50 år... Selv er jeg storfornøyd med mine egne planer; en langhelg i Nederland samt en ukes tid hos mine søstre på østlandet. Ellers skal jeg nyte sommeren i egen hage sammen med min mor og håper på meget sol og lite regn under parasollen til et par gode romaner og med oppspritetkaffe i koppen. Skål for det!

Selv har jeg lånt meg en bok av Karen Blixen, som heter "Min afrikanske farm", og akter å lese litt i den nu i aften. Jeg gikk lei av den forrige romanen jeg drev og leste, en middelmådig roman av Unni Lindell, som jeg ikke en gang orker å nevne tittelen på her. Det skal sies, dog, at jeg har vært fornøyd med andre romaner av navnte forfatterinne. For tiden figurerer forøvrig Lindell stadig oftere i tospann i pressen sammen med den noget utagerende og ville Anne B. Ragde. Lindell fortalte nylig om en heftig krangel mellom de to venninnene, som resulterte i at de ikke talte med hverandre på 4 dager, men nu er de atter venninner igjen. Det hadde seg nemlig slik at toget de to skulle ta fra Litteraturfestivalen på Lillehammer i retning Oslo ble innstilt grunnet NSBs sedvanlige problemer, hvorpå Ragde sporenstreks bestilte et sjøfly for henting ved Mjøsas bredde, noe Lindell mente var stormannsgalskap og tøysete. Lindell tok bussen og irriterte seg kraftig over venninnen. Man kan ikke annet enn humre over disse nærmest krakilske kvinnfolkene, som begge er 50 år, men god underholdning sørger de i alle fall for, og man trenger så absolutt fargerike personligheter i et rike som lille Norge.

Her i byen ruller kulturåret videre med stadig rarere arrangementer. Det siste er at det er satt opp noen høyst snodige skulptur-lignende vogner midt på domkirkeplassen. Dette undret meg stort da jeg var i byen i går, men Tove sa at det skulle forestille quinder, og statuer av personer er ikke nytt her i denne byen jmf. disse brosnelignende statuene som har stått en tid allerede. Ellers er det konserter av mer eller mindre ukjente artister nærmest på ukentlig basis for tiden og det ryktes at det legges opp til en stor konsert med diverse artister på Vaulen-området om ikke så alt for lenge. Det står sikkert mer detaljert om programmet et eller annet sted på internett, men jeg har ikke tatt meg bryet med å undersøke noe særlig ennu. Dessuten får man jo rapporter i massevis gjennom Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad. Det hadde vært spennnde om de fikk Cowboy-Laila til å opptre i løpet av året også, for hva er vel vitsen hvis det kun er fin-kultur som skal stå på agendaen? Det bør være noe for enhver smak, mener nu engang jeg.

Toril

tirsdag 6. mai 2008

Flott vær og 14 varmegrader i dag

Godtfolk!

Nu begynner jeg atter å merke at det tærer på en aldrende quinde å arbeide i skoleverket. Stadige omrokkeringer på timeplanen, stadige påbud om ting som må gjøres selv om det ikke har med undervisningen å gjøre, stadige forandringer på læreplanen og møter i utide gjør at jeg oftere og oftere er helt utslitt når jeg omsider kan vende hjem efter endt dag. Og da må jeg lage middag til mor og ta fatt på de huslige sysler. Heldigvis, sier nu jeg, at jeg skal ha fredags-fri resten av terminen.

I norsktimene underviste jeg i nynorsk grammatikk i dag, for der er det mange som sliter. Også er jeg irritert på pålegget om ny eksamensform, som ser ut til å måtte gjennomføres. Jeg tok for meg verb- og substantiv-endinger nu i dag. I den andre klassen, det også norsk, holder vi på med et muntlig prosjekt for tiden, med fremføring første norsktimen over helgen. Elevene skal fordype seg i et selvvalgt litterært emne, enten en forfatter, en litterær periode eller en roman/flere romaner. Tre undervisningstimer på en dag høres kanskje lite ut, men det krever sin quinde når man i tillegg skal styre to fagseksjoner samt forberede seg faglig til undervisningen. Dog er det nu bare 6 uker igjen til det blir sommerferie og det fortjener et glass eggelikør. Skål!

Det skjer dog hyggelige ting også. Efter dagens gjerning møttes enkefru Tove Johs-Castell og jeg nede i sentrum for et par timers sosialt samvær. Vi ble enige om å nyte en bedre middag på Akropolis, den greske restauranten i nærheten av kulturhuset, for der får man en god middag for 100-lappen. Jeg bestilte greske kjøttboller med godt tilbehør til, mens Tove bestilte en eller annen vegetarrett. Efterpå nøt vi hver vår kopp med svart kaffe, som kostet kroner 27 pr. kopp. Efter å ha konversert dannet til maten i nesten halvannen time beveget vi oss ut i solen og gikk litt rundt i gatene, tittet på folkelivet og endte opp nede ved kaien. De som hadde uteservering hadde virkelig en god dag, altså; særlig fullt var det på Hansenhjørnet hvor det sikkert satt 50-60 persoer og nøt sine ølglass. Vi gikk langs hele kaien for å titte litt på alle menneskene som satt utenfor de mange restaurantene, men vi så ingen kjente. Morsomt var det dog å kunne konstatere at jo nærmere Hansenhjørnet man kom, jo eldre ble klientellet, mens det var bare ungdommer som satt ved den første uteserveringen, den nærmest Burgerking. Morsomt. Da klokken nærmet seg 17.30 takket jeg henne for hyggelig selskap og tok føttene fatt i retning Eiganes.

Vel hjemme kunne jeg konstatere at mor hadde klart å lage seg middag på egenhånd, stekte fiskekaker med lefsebiter til. Godt å vite at man kan forlate villaen noen timer uten at det bryter ut hungersnød. Frøken Hildegunn telefonerte forresten også, heldigvis rakk jeg så vidt å komme meg innendørs først, slik at mor slapp å tale med henne. Hun ville bare høre hvordan det lå an med tanke på helgens eventualiteter og vi ble enige om at hun kan komme oppover på lørdag, så ser vi hva som skjer. Akkurat nu orker jeg ikke tanken på et stort drikkegilde, men av erfaring vet jeg at jeg ofte forandrer mening når klokken slår fredag, så jeg velger å vente med å si det ene eller det andre sikkert riktig ennu.

I Sverige skal Astrid Zackrison feire sin 113-års dag neste uke, og i så fall vil hun bli Skandinavias eldste gjennom tidene. Sønnen på 80 sier at moren fremdeles er klar i toppen, men at både syn og hørsel skranter. Dog klarer hun fremdeles å ta små spaserturer på gamlehjemmet med sin velbrukte gåstol og hun har generelt sett forandret seg meget lite siden 110-års dagen. De gode genene skal hun ha arvet av sin mor, som ble 91.

Dette får holde for denne gangen, også ønsker jeg mine ærede lesere en flott uke!

Toril

mandag 5. mai 2008

Felles lærermøte i eftermiddag

God mandag og vel start på ny uke, ærede lesere fra fjern og nær!

Rektor innkalte alle til allmøte i eftermiddag klokken 14.30. Der ble vi orientert om visse endringer på timeplanen den resterende tiden av terminen, endringer som rammer omtrent halvparten av oss. Årsaken til at rektor, i samråd med inspektør og efter godkjennelse fra seksjonsledere, nu forandrer på timeplanen i starten av mai, bare 6-7 uker før skoleårets slutt, skyldes forandringer i kollegiet. Frøkenen, som har vikariert her en måneds tid, meldte inn på fredag at hun slutter fordi hun har blitt tilbydd fast stilling som saksbehandler ved barnevernskontoret på Storhaug. Seksjonslederen for fremmedspråk går fremdeles sykemeldt og kommer neppe tilbake før tidligst i juni. I tillegg skal min skallede nabo være 50% sykemeldt ut mai, noe som ble bestemt da han var hos legen sist gang, selv om han har gått sin fulle stilling ut forrige uke for å avhjelpe en ellers røff situasjon. Forandringene i timeplanen, i fag og klasser hos enkelte samt også en viss forandring i stillingsprosent hos et par av mine kolleger skal tre i kraft fra og med i morgen, tirsdag, og skal gjøre at 100-prosent stillingen til seksjonslederen i engelsk samt de resterende 45% i naboens stilling blir dekket opp på permanent basis ut året, uten vikarer fra dag til dag og den usikkerhet som det bringer med seg.

Min nye timeplan blir seende slik ut:

Mandag:
1. time:
2. time:
3. time: Norsk med klasse 9A
4. time:
5. time: Norsk med klasse 10B
6. time: Hjelpelærer i norsk med klasse 8A

Tirsdag:
1. time: Norsk med klasse 9A
2. time: Norsk med klasse 9A
3. time:
4. time:
5. time: Norsk med klasse 10B
6. time:

Onsdag:
1. time: Hjelpelærer i norsk med klasse 8A
2. time: Hjelpelærer i norsk med klasse 8A
3. time:
4. time:
5. time:
6. time:

Torsdag:
1. time:
2. time: Norsk med klasse 10B
3. time: Norsk med klasse 10B
4. time:
5. time: Norsk med klasse 9A
6. time:

Fredag: Fri!

I tillegg til undervisningen skal jeg nu være fast ansvarlig for både seksjon for norsk samt seksjon for fremmedspråk ut juni, så vil en ny plan legges innen begynnelsen av august av ledelsen. Jeg mister altså heimkunnskapstimene, som gis til en av mine kolleger, mot at jeg påtar meg to timer som hjelpelærer i en klasse hvor noen trenger ekstra opplegg samt ansvaret for fremmedspråkets administrasjonsarbeid. Jeg fortsetter med 75% stilling, som før.

Nu skal mor og jeg ut å spasere oss en tur i de fine været. I dag har det vært 12 grader i skyggen, men onsdag er det spådd å passere 15-16 varmegrader. Skål for det!

Toril

søndag 4. mai 2008

Heftig sjøhus-gilde

God søndag, nu midt i kirkekaffen!

Frøken Hildegunn telefonerte meg i formiddag og fortalte at Linda, en kjent skikkelse fra 1990-tallets lesbemiljø her i Stavanger, døde på Universitetssykehuset i Stavanger lørdag, 53 år gammel. Selv har jeg ikke sett henne på årevis, men jeg snakket titt og ofte med henne på slutten av 90-tallet, før hun plutselig trakk seg tilbake fra utelivets gleder til fordel for huset og hagen på Ullandhaug. Jeg visste ikke en gang at hun hadde kreft, men Hildegunn hadde visstnok hørt om det i fjor høst. Det er alltid vemodig når folk man har kjent til ikke lenger er i blant oss, men det er nu engang slik at noen fødes og noen dør hver eneste dag. I følge Hildegunn hadde hun mor fra Karmøy og far fra Randaberg - begge døde, men vokste opp der hun også bodde de siste årene.
Hvil i fred.

Nu til fredagens drikkegilde på De røde sjøhus. Aftenen startet ikke på beste måte fordi min gamle mor følte seg såpass dårlig utpå den sene eftermiddagen at jeg valgte å melde avbud til før-kalaset oppe hos Jarlfrid og heller sitte i villaens stue med naboen og nyte det sterke mens jeg holdt et øye med mor. Jeg kokte en lett suppe til mor i 21-tiden, som hun fikk i seg litt av, men hun holdt sengen hele aftenen, bladde i ukebladene og slappet av til lyden fra den gamle radioen, som har stått der inne siden 80-tallet. Naboen drakk konjakk fra små, koselige konjakk-glass, mens jeg kastet innpå oppspritet kaffe fra en svart kaffekopp. Jeg har en spesiell kopp, som bare jeg bruker og som jeg nesten bestandig bruker, så sant vi ikke har kaffegjester og bruker husets servise. Heldigvis var mor såpass bra at jeg valgte å dra ned til sentrum sammen med naboen og fikk en drosje til å hente oss utenfor villaen omkring klokken halv ett. Knappe 10 minutter senere sto vi i trappen opp til sjøhusene og ventet på at køen til inngangen skulle bevege seg oppover. Det er alltid kø i døren akkurat mellom 00.30 og 01.00. I døren satt Elisabeth, en hyggelig quinde det så absolutt går an å konversere med, samt en herremann rundt de 40. Begge har vært pengeinnkrevere før, det husket jeg fra i vinter en gang.

Vel innendørs betalte vi 20 kroner og delte på en kleshenger bak i garderoben. Heldigvis var det i alle fall garderobevakt og muligheter for å henge av seg denne gangen, noe det slett ikke alltid er. Mens naboen beveget seg innover i lokalene på jakt efter et ledig bord, gikk jeg i baren og bestilte to kopper kaffe - en til hver - samt et glass rødvin til meg selv. Naboen ville ikke bruke penger på alkohol på festen. Det tok en god stund, kanskje over en halvtime, før Turid og Hildegunn dukket opp. Jarlfrid hadde blitt værende igjen hos seg selv sammen med noen, for meg, ukjente bekjentskaper av henne. De hadde for øvrig med seg Åse-Britt og Anki, begge hardbarkede quinder med lang fartstid i miljøet. Efter mitt skjønn var det mange ukjente fjes denne gangen, og særlig på herrefronten, dog uten særlig betyding for oss da vi helst titter efter lesbifiserte personer. Vi var heldige og fikk ha bordet vårt i fred hele aftenen, selv da flere av oss var ute på røykeværandaen for å treffe "frisk luft" gang efter gang.

I området rett ved baren, der det også er noen bord med gode sitteplasser, må det virkelig ha foregått utover natten. Til tross for høy musikk fra retning dansegulvet, altså i det største rommet hvor også vi holdt til, hørte vi likevel at flasker eller glass gikk i tusen knas et eller annet sted der inne intet mindre enn to ganger på under en time. Folk var ellers flinke til å spre seg mellom de to rommene, noen bruke også dansegulvet en del, andre nøt sigaretter og gode samtaler ute på værandaen. I følge Elisabeth var det omkring 175 betalende gjester denne gangen, noe som er litt under middels. Jeg talte ikke meget med nye fjes denne gangen, ei heller så jeg bekjentskaper som Bitten, "Over There" og Nina, og herren i Thailand har heller ikke kommet seg til Norge igjen ennu, antar jeg, i alle fall var han ikke å observere. Jeg savnet forresten også et par andre quinder rundt de 45-50, som jeg ofte veksler noen hyggelige ord med, dog var det alt i alt en helg grei fest.

Galskapen satte egentlig ikke i gang før klokken slo inn nashspiel - dog da til fulle. Frøken Hildegunn og jeg klarte å rote oss på slikt et efterpå-kalas av de sjeldne. Det var ved utgangen og klokken var omkring halv tre/kvart på tre da Hildegunn påtraff en gjeng med diverse bekjentskaper, som skulle fyllekjøre nedover Jæren med tanke på å fortsette festlighetene hjemme hos en av de. Det var plass til to til i den 8-seters bilen, så Hildegunn og jeg satte oss inne efter å ha fått lovnader om et alkohollager av de sjelde samt skyss hjem neste morgen. Forutenom oss var det to jenter i 20-årene, tre herremenn i 30-årene samt en unggutt på 19 år. Jeg trodde først vi skulle til Klepp, men det viste seg at den ene herren holdt hus på Varhaug i Hå kommune og at det var dit vi skulle. Da kjente jeg at jeg angret en smule på opplegget, men da vi kom vel frem lettet jeg straks noen hakk i det jeg så en flaske med gin og andre godsaker komme på bordet. Han satte til og med på kaffetrakteren.

Det ble noen hyggelige timer, det kom til og med til to gutter i 20-årene med en venninne et sted rundt klokken 4-5, også disse var fra sted sted rundt Varhaug, som ellers er et gudsforlatt sted med så alt for mange bønder og så alt for meget møkklukt nu i mai. Det ble pornofilmframvisning på et av husets soverom, for de som måtte føle for den slags, ellers ble det spilt diverse musikk og servert god drikke i stuen. Noen av gjestene var fullere enn andre - Hildegunn intet unntak - og lagde litt ekstra show for oss andre bl.a. ved å kaste alle klær med unntak av trusen (en av herrene) eller alle klær med unntak av trusen og bh-en (Hildegunn), men så vidt jeg kunne få med meg var det ingen som direkte fant på noe tull, annet enn slike små stunt. Jeg må forresten si at jeg liker mine venner når de finner på moro av mange slag, selv slike barnslige ting, for det hadde jo blitt noget labert om det var opp til meg å riste på stakken hver gang det skulle skapes liv, så det så.

Hildegunn og jeg ble kjørt til Varhaug stasjon og tok lokaltoget hjemover igjen klokken 07.11 og var vel fremme i Stavanger omkring 45 minutter senere. Jeg spaserte oppover igjen for egen maskin, mens Hildegunn stilte seg opp for å vente på neste buss til Saxemarken. Skål for fest og moro! Lørdagen ble tilbrakt i hjemmets lune rede, uten sterkere saker i koppen. Jeg sov bare tre timer, fra omkring klokken 9 lørdag morgen og til litt før 12. Jeg ble således fort trøtt lørdagskvelden og la meg før elleve, men efter 11 timers søvn var jeg velopplagt i morges da jeg sto opp klokken 10.08 og gikk i dusjen. Klokken 10.45 serverte jeg mor og meg selv en god frukost bestående av grovt brød, kokte egg, skinkeost, kokt skinke, svart kaffe, melk og juice. Jeg kan være en god datter, nemlig, og mor er meget bedre nu og har faktisk kledd seg dannet for anledningen, selv om hun ikke skal ut i dag. Noget senere nu skal jeg ta med meg mor på en spasertur, ja kanskje naboen vil være med også. Jeg kan gå innom han på veien og høre om han vil ha frisk luft.

Forøvrig har jeg sendt et kondolanse-telegram til avdøde Julie Eges mor i Sandnes. Det sørget jeg for å få gjort fredag, slik at hun vil ha det i hus senest i morgen. Kanskje fikk hun det allerede i går. De lærde strides om hennes alder; naboen mener moren er 88, men Turid (viss mor kjenner til slekten) påsto hardnakket at moren er 86. Julie Ege, som ble 64, døde av kreft, tirsdag.

Vennlig hilsen Toril (skribent av denne festrapport)

torsdag 1. mai 2008

Min søsters svigermor er død

Det er sorg i villaen nu efter at min søster, fru Anne-Grethe, telefonerte mor i morges og informerte om at hennes kjære svigermor døde i morgentimene i dag, 80 år gammel. Dødsfallet kom uventet da de pleier å bli meget gamle i den slekten. Hennes far - født 1893 - død 1982 - ble 89. Moren - født 1900 - død 1978 - ble 77. Farmoren, som gikk bort i 1950, ble 87. Morfaren - født 1872 - død 1964 - ble innpå 92. Avdøde hadde et hjerteinfarkt i 1994, men har vært frisk efter det, med unntak av et skadet kne hun pådrog seg i 2002. Min svoger, som er enebarn, sto sin mor meget nær og har tatt tapet ytterst tungt. Han orker ikke stå opp fra sengen, i følge min søster. Mor har bestemt at vi skal reise ut dit i aften for å støtte Anne-Grethe og Hansemann. Min nevø har avbrutt eksamenslesingen i Kristiansand og er på vei tilbake med et eller annet tog nu i aften.

Dødsfall i familien er ikke noe hyggelig. Jeg husker godt da far døde, i august 1984. Han holdt på ute i hagen og fikset på en gammel gressklipper da han falt om med hjertesvikt. Det var en nabo som observerte hendelsen fra en viss avstand og fikk varslet mor, som prøvde å få liv i far mens naboen telefonerte efter en ambulanse, som ankom efter bare 5 minutter. Dog sto livet ei til å redde fordi hovedpulsåren var så tett at han avgikk ved døden allerede 30-40 minutter senere. Da min mormor døde på Stokka sykehjem, 101 år gammel, hadde hun vært sengeliggnde såpass lenge at det ikke kom som noen overraskelse på noen av oss da oversykepleieren telefonerte meg tidlig en morgen i en periode hvor også mor var sengeliggende, efter et slag. Døden den kommer, men ingen vet når.

I går ble naboen og jeg sittende og nyte brunt brennevin samt mange kopper med 50/50 kaffe/hjemmebrent. Det var bare oss to og hyggelig var det. Mor la seg nemlig allerede rundt ni. Jeg stekte noen pølser og serverte de i brød rundt midnatt og da ble vi såpass kvikke at vi bestilte oss en drosje og reiste ned til sentrum. Der ble vi vitne til et masseslagsmål av de ytterst sjeldne og politiet var ingen steder å se slik at jeg ropte til ungdommene, rundt de 16-18, at jeg var lærerinde og at politiet var telefonert, noe de sikkert også var. Vi gikk videre før politiet ankom - slik galskap er ikke noe å se på uansett. Vi var innom Sting en snartur, men der var det så dødt at vi valgte Cafe del Mar i stedet. Der hygget vi oss en god stund før naboen begynte å klage på magebesværligheter og ville hjem. Vi ordnet oss en drosje og var hjemme igjen før to. Hyggelig var det nu uansett med en luftetur og da vi kom hjem ble han også bedre og vi ble sittende oppe til halv 4 og koste oss med å titte på gamle bilder med sterke saker i koppen.

Nu bærer ferden til Klepp for å vise vår medfølelse. Amen!

Toril
Site Meter