onsdag 30. april 2008

Så var det pause fra lærergjerningen frem til fredag

Godtfolk!

Først må jeg informere eder om at Julie Ege fra Sandnes gikk bort i dag, 64 år gammel. Skuespillerinnen og midtsidepiken fra 60- og 70-tallet gjorde stor suksess i det ringe utland, ikke minst var hun kjent som en av mange James Bond-piker i en av filmene om denne kvinnebedårende agenten fra England. Den siste tiden var hun redusert av kreftsykdommen, som allerede på midten av 80-tallet slo til for første gang. Hvil i fred, kjære Julie.

I aften skal mor, naboen og jeg kose oss med god mat og god drikke foran fjernsynsapparetet. Jeg har litt lyst til å innta mer enn bare rødvin, men det får jeg ta som det kommer. Det er alltid fristende å finne på et sprell eller to nå det er fridag dagen derpå, men jeg vet jo at det ikke gjør spesielt godt for en allerede giktherjet skrott. Arbeidsdagen forløp i alle fall uten problemer i klassene denne gangen, så jeg fikk konsentrert meg om pensum og intet annet.

Også har nu min gode venninne og kollega sørget for å bestille flybilletter til sommerens utflukt, som bærer til Nederland, hvor jeg akter å omgi meg med tulipaner i fleng. Jeg gleder meg allerede stort og skal ut for å handle inn klær til turen over helgen.

Nu skal jeg legge meg nedpå en stakken stund for å få en pust i bakken.

Toril

tirsdag 29. april 2008

Problemer i klasserommet m.m.

God eftermiddag!

I dag er det 13,5 varmegrader utenfor, selv om det er skyet og fare for enkelte regnbyger, men med såpass høye temperaturer nu når april er på hell, er det meget behagelig å bevege seg utendørs når det er såpass lite vind som i dag. Jeg synes det kan passe seg med et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson nu på månedens nest siste dag.

"Valg

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det nye får feste;
det volder litt rabalder; -
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -
i den blir somren til!"

Det gikk noget over stokk og stein i klasserommet i dag fordi enkelte, og da særskilt en elev, fant mitt tapre forsøk på å undervise om Tarjei Vesaas' mest kjente romaner, totalt uinteressant. At enkelte blåruss hadde funnet veien til skolens utearealer, hvor de sikkert fant på diverse pøbelstreker, gjorde ikke akkurat tavleundervisningen mer interessant. Det toppet seg til slutt ved at vedkommende elev åpnet vinduet og ropte ut noen ukvemsord til de noget eldre ungdommene - dette efter først å ha blitt tilsnakket to ganger tidligere grunnet tull og tøys - og forstyrret hele klassen, også de få som faktisk hadde lest de 5 sidene pensum og deltok i opplegget mitt. Dermed var tålmodigheten brukt opp og straffen måtte komme, noe som burde være helt unødvendig, efter mitt skjønn, da alle vet at jeg ikke lar uro gå upåaktet hen. Jeg gikk sporenstreks bort til vedkommende, lukket vinduet, tok tak i sekken hans og heiv den ut på gangen, før jeg ba han om å forlate timen. Dette gjorde han heldigvis uten flere røffe kommentarer, men jeg ga han en anmerkning i boken og sørget for å informere klassestyreren før dagen var omme. Resten av de 15-20 minuttene av timen forløp heldigvis som planlagt.

På vei hjem var jeg innom en matbutikk og handlet inn middagsmat samt andre ting til kjøleskapet. Jeg kokte tomatsuppe og smurte på noen rundstykker til da jeg kom hjem. Mor er i bedre form igjen også, men jeg så på sengen hennes at hun nok hadde ligget nedpå for ikke så alt for lenge siden, men hun sa nu i alle fall ikke at hun ikke følte seg vel og så noget bedre ut. I aften må jeg sette meg ned med forberedelser til morgendagens undervisning. Forøvrig blir jeg nok ikke så sen i seng i dag; allerede nu (klokken 17.44) føler jeg meg ganske så sliten. Jeg sov bare 6 timer i natt, så jeg bør få sovet en 8-9 timer i natt, i alle fall ikke mindre.

Det gleder meg ellers å lese at Hillary Clinton (60) later til å gjøre det godt på meningsmålinger, som ble gjort offentlige i dag. Jeg har meget sansen for henne, selv om jeg også kan akseptere at Barak Obama blir USAs neste president, bare ikke republikanerene tar makten nok en gang. 8 års Bush-styre er så alt for nok for verden, dessverre. Tidvis later han til å tro - denne tarvelige mannen der borte - at han styrer hele verden. Jeg leste også at prins Raimund av Habsburg-Lotheringen visstnok gikk bort den 24. april, bare 50 år gammel, til tross for at hans 91-årige far fremdeles er i live. Avdødes onkel er erkehertug Otto av Habsburg-Lotheringen (95), som ville vært keiser og konge i Østerrike-Ungarn, hvis riket fremdeles besto. Avdødes bestemor var den kjente dronning- og keiserinne Zita, som var 96 år da hun døde i 1989. De pleier generelt sett å ble meget gamle i den slekten, men det har ennu ikke lyktes meg å finne ut hva som tilstøtte prinsen, som også titulertes erkehertug. Zitas mor - død 1959 - ble også meget gammel; hun var nesten 97 da hun døde.

På fredag arrangerer LLH nok et drikkegilde for skeive personligheter i lokalene til de Røde sjøhus, som er lokalisert nede ved kaien, ikke så meget langt unna hurtigbåtterminalen. Denne gangen har Jarlfrid invitert til vorspiel i leiligheten sin på Storhaug - hun bor i et gammelt hus - og vi har blitt enige om å dra opp dit både naboen og jeg, og sikkert også de andre som ellers vanker i villaen når det er helg. Jeg tenkte å telefonere frøken Hildegunn i aften for å få bekreftet at ingen har tenkt seg hit den aftenen. Det blir hyggelig å treffe gamle kjente igjen og kanskje man til og med dulter borti noen av bekjentskapene fra tiden på gaysir... Hvem vet. Skål!

Toril

søndag 27. april 2008

Fuktig lørdagsaften/natt til søndag...

Det er med en viss nervøs tendens jeg har satt meg ned nu for å referere fra det som ble en fuktig aften og natt med tendenser til galskap. Nervøsiteten kommer nok av at det ble et noget drøyt inntak av konjakk i natt - og det i røff blanding (riktignok ikke i samme glass, altså) med hjemmebrent og kaffe samt litt likør. Jeg sov innpå i dag, som man sier, og det til klokken næret seg to i eftermiddag. Dog får man vel starte med begynnelsen.

Det hadde seg slik at frøken Hildegunn meldte sin og en (for meg ukjent) venninnes ankomst til villaen i går aften, noe jeg syns var høyst koselig, eftersom naboen og jeg egentlig hadde tenkt å sitte alene i stuen med konjakk og blanke saker. Jeg telefonerte også Turid og Jarlfrid, men bare Turid hadde anledning til å ta mopeden fatt med kurs for Eiganes. På to timers varsel var det vel kanskje heller ikke å forvente at begge kunne slippe det de hadde i hendene for å komme. Turid ankom nesten presis klokken 20.30, mens Hildegunn og hennes venninne, Laila (ca 40 år), ankom omkring 21.10. Naturligvis hadde frøkenen medbrakt pils, men bare 12 flasker, som ikke er særlig meget fordelt på to røffe kvinns. Dog var jeg i det spandable hjørnet i går, så det ble nok av det sterke til alle.

Vi dro til byen før midnatt, hadde den sedvanlige diskusjonen om valg av utested, men valgte å være orginale for en gangs skyld og betalte oss inn på nattklubben Hexagon, et sted hvor det er fullt av unge voksne å bivåne fra diverse sofa- og andre sittekroker. Vi traff blink i natt, altså, for det var en stor gruppe med spanske studenter (mest jenter, men også noe å titte på for naboen) ute på vift på Hexagon og noen av jentene slo velvillig av en prat med en bitter lærerinde i livets høst. Jeg ble noget viril da en av jentene fortalte meg at venninnen hennes bor i et kollektiv med to andre spanske jenter bare noen hundre meter nærmere sentrum i forhold til meg. Resten av gjengen holdt visstnok til på et studenthus på Madla. Jeg fikk til og med gatenavnet til dette kollektivet - Brønngaten - men dessverre ingen husnummer, dog var vel det til beste for en quinde i min alder. Hildegunn og Laila var tøffe nok til å svinge seg litt på dansegulvet også, men den slags er ei for naboen og meg, ei heller for Turid, ikledt sin sedvanlige skinnjakke. I løpet av tiden på Hexagon drakk jeg bare et glass med øl samt et glass med rødvin.

Da vi skulle hjem igjen - vi hadde vel ikke kommet oss lenger unna Hexagon enn gaten nedenfor, der hvor Newsman ligger - påtraff vi en hel gjeng med mer eller mindre bekjentskaper fra LLH-festene og lignende festligheter: Nina, Bitten, Heidi, alle tre lesbiske quinder rundt de 40, Kim og et kvinnfolk (han bekjent av Hildegunn, Bitten og co.) samt
en ukjent herremann, som hadde hengt seg på følget utenfor Sting. Det falt seg naturlig å invitere hele gjengen hjem til villaen, dit skulle vi andre uansett for å fortsette festlighetene. Klokken var nemlig bare mellom to og halv tre da vi forlot Hexagon. Siden været var bra valgte vi å gå opp hit, noe som tar omkring 15-20 minutter, litt avhengig av form og gange. Jeg var relativt edruelig, ikke mer enn brisen, da vi ankom villaen, men innen klokken slo 4 på morgenkvisten hadde 2-3 kopper med 50/50 kaffe/hjemmebrent fått stemningen flere hakk opp, og plutselig var man nesten hemningsløs igjen. Frøken Hildegunn, Kim og dette kvinnfolket (viss navn jeg ei husker) var desidert efterpå-festlighetenes mest udannede. Hildegunn kastet tidlig blusen, men beholdt heldigvis bh-en på. Vi var faktisk 11 personer på et stadium av natten, noe som er i meste laget, selv i min romslige stue.

Finalenummeret - ja det skjer jo lignende episoder nesten annenhver gang det samles folk her for tiden - kom som seg hør og bør også denne gangen. Da hadde riktignok både naboen, Turid og den ukjente herremannen, som hadde kastet seg med følget, forlatt villaen. Laila, Hildegunn, Nina og jeg hadde oppholdt oss ved kjøkkenbordet en halvtimes tid, muligens ennu lenger, da Bitten kom inn på kjøkkenet og fortalte oss at Kim drev og knullet denne bitchen i sofaen min foran en sovende Heidi, som lå i den andre sofaen. Skal si enkelte er freidige og tar seg til rette i andre sine hjem, altså! Jeg frykter at det går rykter om at folk kan komme og holde på her oppe nu, det har i alle fall vært påfallende mange episoder av sexuell art i det siste, men som regel er det Hildegunns bekjentskaper som står for den slags, og ikke min nærmeste krets. Kim kom inn og så ut som et vrak noe senere - buksa var på igjen - og han ville ha oss til og bestille en drosje og det var jeg heller ikke sen på å gjøre. Da han vel var ute av villaen hjalp Hildegunn og Nina meg med å få liv i Heidi og dette forferdelige kvinnfolket igjen, og jentene lovet å få de trygt i havn der de hørte hjemme. Laila slo følge med gjengen. Nu var klokken 05.51, jeg ryddet litt, men ikke meget, tok meg en paracet, litt vann og la meg ovenpå. Jeg storkoste meg i natt, men det gjør jeg alltid når det er mange kjekke rundt meg.

Nu sitter jeg her da. Mor er noget gretten, men roet seg litt efter å ha fått servert middag på kammerset, hvor hun holder sengen i dag fordi hun mener hun har noe i skrotten. Selv tror jeg hun bare innbiller seg at helsen skranter og at hun er oppe igjen i morgen, så jeg lar henne ligge der og bla i de utbladde sladderbladene sine. Naboen er delvis sengeliggende i dag, i alle fall sa han det da jeg talte med han i 17-tiden. Han har vært dårlig i magen og generelt trøtt i dag, men det kan jo hende det er fyllesyken som har slått til, i så fall blir han nok bra igjen til i morgen. Selv er jeg bedre i formen nu, men led av hodepine til langt utpå eftermiddagen. I alt inntok jeg to paracet samt en ibux fra morgentimene i dag og til nu. Middagsmaten hjalp også betraktelig på helsen. Nu skal jeg tenne meg en sigarett og slappe av foran fjernsynet nede i stuen. Det gjenstår også litt rydding, men mest oppvask.

Toril

fredag 25. april 2008

Seksjonsmøte i eftermiddag

God fredag, godtfolk!

Nu skinner solen igjen over Stavanger, til tross for at værmeldingen lovet regn og uhygge. Riktignok regnet det noget i går, men heller ikke da de store mengdene. Nu sitter jeg og koser meg riktig så meget med rød mikstur og en kopp 60/40 kaffe/hjemmebrent. Det er så deilig endelig å kunne nyte helgefreden igjen, som nu til fulle har senket seg over villaen i solens glans.

Klokken ett hadde vi seksjonsmøte i norskavdelingen igjen i dag, og hovedtemaet var naturlignok stridighetene omkring den nye eksamensformen i norsk, som efter planen skal tre i kraft i vår. Rektor var med og informerte oss om at det faktisk er ganske lenge siden vedtaket ble gjort, men at informasjonen fra øverste hold og ned til oss ansatte ved skolene har vært så alt for dårlig. Rektor har også brukt litt tid denne uken på å undersøke hvor denne bestemmelsen kom fra og det viser seg nu at det var Kristin Clemet som kom med forslaget i sin tid, noe man kanskje burde fattet mistanke til tidligere, siden det mennesket herjet som gal med skoleverken de årene hun satt som utdanningsminister. Opprinnelig ville hun visstnok fjerne sidemålseksamen helt (noe som i og for seg hadde vært bedre, efter mitt skjønn), men det vedtaket som ble gjort var et slags kompromiss innad i regjeringen mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med at det ble gjort en del skoletrelaterte vedtak under de 4 årene den regjeringen satt. Man har ennu ikke fått klart svar på om det faktisk skal gjennomføres eller ei, men det har også kommet frem at Stavanger ikke er den eneste kommunen som har hatt kraftige innvendingen. Det blir spennende å skje om de rette instanser kommer til å lytte til de lærde på grasroten, eller om vi nok en gang blir overkjørt i skolespørsmål.

Ellers diskuterte vi også innkjøp av nye skolebøker til høsten, ble forsåvidt også enige, så efter møtet leverte jeg en liste med bokønsker til undervisningsinspektøren. Til slutt gikk vi gjennom fagplanen for å se om vi ligger an til å komme i mål eller ei. Stort sett så det ganske bra ut på den fronten - man har jo ennu noen ukers undervisning igjen. Jeg hadde også to undervisningstimer i dag, noe som er en grei avslutning på en arbeidsuke. Ideelt sett hadde 2-3 undervisningstimer pr. dag vært akkurat passe, men jeg har dessverre ikke så enkle dager bestandig. Forøvrig kom det inn en overraskende oppsigelse i dag. Seksjonslederen for praktisk-estetiske fag og gym har fått tilbud om ny jobb og skal slutte i jobben fra og med juni i år. Frøkenen skal begynne å arbeide på et dansesenter i byen, så det kan jo bli spennende å høre om hun blir like meget fornøyd med en slik jobb efterhvert.

Mor og jeg hadde spaghetti med kjøttdeig og saus til middag i dag. Vi spiste innendørs, selv om det forsåvidt var utevær. Efter middagen hadde vi kaffe med hver vår muffins til. Mor har også vært aktiv i telefonen i dag og har snakket både med min søster Bente, sin moster på 98 og med en venninne fra Stavanger. Jeg synes bare det er hyggelig at hun finner glede i å ta en telefonsamtale eller tre mens jeg er borte om dagene. I aften kommer naboen over for å nyte konjakk sammen med meg og mor. Det blir hyggelig. Det er alltid stas å få besøk av han i helgene, så jeg akter å by han på kringle, som jeg som oftest har liggende klar i fryseren. Jeg husker ikke i farten hva NRK byr på i aften, men de har som regel mest å by på for oss over 60 i alle fall, i forhold til andre kanaler man nu har fått. Jeg har i alle fall funnet ut at TV3 bare byr på ungdomsprogrammer og dårlige komedier. Den slags er ikke noe for oss.

Frøken Hildegunn var på tråden i går. Hun sliter med en forkjølelse for tiden og tror hun må ta det rolig i helgen, selv om lystene så absolutt er til stede for en luftetur på strøket. Ellers humret hun godt da hun fortalte meg at hun hadde vært i munnhuggeri med moren til sin unge x-forlovede i telefonen på mandag. De gjorde det slutt tidligere samme dag, og i følge Hildegunn var det hennes ide å avslutte et forhold som ikke akkurat har fungert den siste måneden. Nu får Hildegunn skylden for å forledet den unge jenten, men det har hun i alle fall ikke gjort. Jeg vet meget godt at ungdommen var meget viril på Hildegunn i begynnelsen, men nu er det altså klart for nye eventyr, hvis forkjølelsen slipper tak da. Enkelte er nok ikke skapt for monogami. Skål for det!

Man har også sjekket Gotha-kalenderen (den versjonen man finner på internettet) i dag, men det var ingen dødsfall blant de kjente kongelige å spore, og godt var det. Med disse gode nyheter ønsker man alle en god helg!

Torul

onsdag 23. april 2008

Mor vel hjemme igjen fra begravelsen

Ærede lesere!

I eftermiddag grillet jeg burgere til mor og meg her ute på altanen. Det er nemlig spådd regnbyger fra og med i morgen eftermiddag, dermed må man benytte seg av dagen hvis man har tenkt å få grillet de nærmeste dagene. Ikke vet jeg hvor alvorlig lavtrykket som kommer skal være, men det blir i alle fall et omslag i været i forhold til de siste 8 dagers strålende solskinn. Jeg hadde forøvrig en slitsom formiddag i dag fordi jeg var så trøtt og sliten at jeg nesten sovnet foran kateteret. På et stadium måtte jeg unnskylde meg og si at jeg hadde et ærend på arbeidsrommet, slik at jeg fikk gått utenfor en tur for å trekke frisk luft et par minutters tid. Elendigheten skyldes to ting, for det første at jeg hadde litt vondt i magen i natt, men like meget fordi det var et lurveleven av de sjeldne hos en av naboene i huset bak villaen i natt. Således fikk jeg ei sove før halv 4 eller der omkring. Jeg vet at det bor noen unge studiner der, men å holde på med roping og skriking til klokken passerer tre en natt til en vanlig onsdag, sømmer seg rett og slett ikke. Før jeg gikk på skolen i formiddag var jeg innom trammen til bråkmakerene og klistret en strikt beskjed på døren med vennlig beskjed om å holde munn resten av uken hvis de ikke villa høre fra onkel politi. Det er greit nok at man nyter livet, men midt i arbeidsuken har man å holde et dannet nivå på volumet, enten man er 60 eller 20 år.

Mor kom hjem fra østlandet omkring klokken 22 i går aften, men det var først i dag at vi fikk konversert rundt begravelsen. Det var visst en flott begravelse med omkring 100 personer i kirken og over 40 personer til serveringen efterpå. Josefine var en kjent skikkelse i Holmestrand. Hun arbeidet bl.a. som formingslærerinde frem til hun ble ufør grunnet gikt som 59-åring, deltok aktivt i NKS og var mor til en av byens undervisningsinspektører. Hennes ektemann, som er 85, var den modige karen og deltok både i kirken og i efterpåselskapet, til tross for at han har vært pasient ved et av byens sykehjem siden høsten 2006. Han hadde fått tilbud om å sitte i en rullestol, men ville gå for egen maskin, støttet av den ene datteren og en niese, og oppførte seg høyst dannet under hele seansen. Mor hadde til og med konversert med han og da hadde han vært oppegående nok til å spørre hvordan den lange bilreisen hadde gått. Josefine, mors kusine, døde forrige uke, 84 år gammel.

Jeg har vært slik en moderne quinde i tiden i dag at jeg må få lov til å skryte litt nu. Frøken lærerinde Toril har nemlig levert selvangivelsen på internett i eftermiddag, og det for første gang i verdenshistorien. Selv om det var en viss differanse på en sum mellom årsoppgaven fra kommunen og den fra fagforeningen, så stoler jeg på at det som sto i selvangivelsen (som også sto i årsoppgaven fra fagforeningen) stemmer og dermed leverte jeg hele sulamitten uten en eneste endring. Det gleder meg også stort at jeg fikk omkring 2000 kroner igjen på skatten i år. Mor fikk baksmell på 45 kroner, noe som ergrer henne meget, men jeg har sagt at jeg skal dekke den heller beskjedne summen for henne.

Ellers rundet dronning Elizabeth II av Storbritannia 82 år på mandag, men i all blesten omkring 115-åringen, glemte jeg så rent å nevne det for mine ærede lesere. Nu er det altså gjort. Og skål for det! Skal tro om hun blir 101, som sin mor, og lever helt til 2027.

Nu er det sengetid i villaen, selv om klokken ennu ikke er halv ti. En god natt bedes eder alle fra Toril.

tirsdag 22. april 2008

Bytur efter lærergjerningen

God eftermiddag og skål!

Nu sitter jeg og nyter en kopp med eggelikør efter å ha holdt til utendørs i halvannen time med grilling av pølser og salt flesk, som vi nøt med lompe og brød til, den skallede og jeg. Min gamle mor har ennu ikke kommet tilbake fra begravelsen efter sin kusine, men jeg antar hun og Anne-Grethe ankommer innen klokken 20 en gang.

I dag tok jeg bussen ned til byen efter å ha gjort unna pliktene i skoleverket omkring klokken halv to. Der nede var det et yrende folkeliv med mennesker i alle aldre overalt. Egentlig undret det meg at det var såpass mange ungdommer i skolepliktig alder der nede i sentrum, for man burde vel strangt talt vært i et eller annet klasserom for å motta lærdom når klokken ikke engang var to, men dagens ungdommer eier nok ikke lærelyst det spor. Dog er det kanskje noen lærere som hadde lyst til å sole sine bleike legger i dag? Det var strålende solskinn og 11,5 grader i skyggen i dag, så man har hatt en flott dag her i byen i alle fall. Den eneste kjente jeg påtraff i løpet av byturen var et kvinnfolk i 40-årene, som jeg ved flere anledninger har konversert noget med på LLHs mange fester nede ved kaien. Hun kunne fortelle meg at hun hadde kost seg meget på voksenfesten nu i helgen, en fest som jeg ikke hadde hørt det spor om før "Over there" informerte meg om at også han hadde kost seg der, og det var først i går han skrev det til meg, og da var det for sent for meg. Sørg for å invitere bermen neste gang, LLH!

Jeg handlet så alt for meget nede i sentrum i dag. Den første butikken jeg var innom var HM, hvor jeg kjøpte meg en t-skjorte, en sommer-bh, to par nye sokker, pudder for å dekke over de verste rynkene i ansiktet samt et par med sandaler. Det ble 484 kroner for den handelen, alt i alt. Efter å ha tuslet videre en stund havnet jeg innom en butikk på Arkaden hvor de selger alt mulig av kosmetikk, hårprodukter, sminke o.l. Der fant jeg en hårshampo som skulle være bra for falmende hår med tendenser til flass, og da kjøpte jeg den med en gang, selv om den lille flasken kostet hele 85 kroner. Jeg kjøpte meg også noen billige hårklyper i den butikken. Videre gikk jeg innom Lindex og en veskebutikk i det samme senteret, men der fant jeg ingenting som var noe for en quinde i min alder. Jeg trasket så ut av senteret og gikk litt i de mange smågatene rundt omkring, rotet meg så inn på en skobutikk og der fant jeg et fantastisk flott par med sommersko, som så absolutt egnet seg godt for en quinde i 60-årene og de kostet bare 269,99, så da brukte jeg ikke lang tid på å gjøre en handel også her.

Så gikk jeg innom en bokhandel i den samme gaten og kjøpte meg en pocketutgave av Unni Lindells nyeste roman, Honningfellen, som skal ha fått meget skryt på lærerværelset denne uken. Den kostet bare 165 kroner. Siste post på programmet - foruten en tur innom apoteket for å fylle opp igjen lageret med smertestillende - var en tur innom vinmonopolet i Pedersgaten, hvor jeg kjøpte meg en flaske rødvin, en flaske eggelikør samt en mini-flaske med tyrkisk pepper, som er en slags sprit med lakrissmak. Med all denne handelen kan man kanskje forstå at man valgte å ta buss 2 opp til Misjonsveien, for da har man bare 1/3 av veien igjen å gå i forhold til om jeg skulle gått helt fra byen.

Toril

mandag 21. april 2008

Verdens eldste rundet de 115!

God aften, ærede lesere!

I eftermiddag tok mor og jeg ut grillen og inviterte naboen på en hyggelig stund på altanen til god mat og drikke. Jeg blandet en mugge med oppspritet appelsinsaft og satte på bordet til felles nytelse og kastet noen koteletter på grillen, som vi senere nøt med potetsalat og agurkbiter til. Da naboen skulle kaste flintsteiken sin på grillen skjedde det som kan skje når man kaster en steik på halvannen kilo mot en grill på nesten en meters avstand: Grillen ble ustødig og gikk altangulvet med et brak så kull og aske føk i alle retninger og gjorde steiken heller udelikat. Jeg måtte løpe ned i kjelleren for å få dratt ut hageslangen slik at vi fikk kjølt ned kullet så det ikke skulle bli brann på altanens gulvet. Heldigvis gikk det bra og naboen fikk reddet og skylt av steken og satt den inn på ovnen på kjøkkenet hvor den godgjorde seg og efterhvert ble klar til å bli utnyttet. Dog skal det sies at det ble stygge svimerker på gulvet, og naboen ble noget stillferdig efter hendelsen, men jeg sa som sant var at noen svimerker til eller fra på dette stygge og nedslitte altangulvet spilte da virkelig ingen rolle. Vi holdt det gående der ute fra omkring 15.30 til omkring 17.50-55. Efter inntaket av maten nøt vi svart kaffe og den noget spesielle saften. Jeg ble faktisk noget ør en stakket stund, så det var åpenbart blandet i det røffeste laget. Skål!

Nu til gårsdagens store begivenhet i USA, en begivenhet viet meget oppmerksomhet også på verdensbasis, nemlig Edna Parkers 115-års dag. De aller, aller fleste av Ednas efterkommere og andre slektninger var samlet til kalas på sykehjemmet, hvor Edna har residert siden 1994, søndag for å hylle og gratulere familien- og slektens ubestridte matriark. Av hennes efterkommere var følgende til stede: Barbara Saletnig (67), barnebarn og pensjonert lærerinde, Beverly Curnutt (64), barnebarn og pensjonert lærerinde, Don Parker (59), barnebarn og farmer, Vicky Kozlow (47), barnebarn, Russell Parker (44), barnebarn, Kirk Curnutt (43), oldebarn og universitetsprofessor, Jerad Parker (29), oldebarn og brannmann samt Justin Parker (26), oldebarn og politibetjent. I tillegg var noen av Barbaras barn- og barnebarn, Russell og Vickys barn samt Kirks 18-årige sønn til stede.

Følgende står omtalt om begivenheten i en av dagens nettaviser:

"The rare event that occured in a Shelbyville-nursinghome yesterday is something worthy the historybooks, according to manager Lloyd Andrews and nurse-assistant Veronica Donovan. According to both Donovan and Andrews, Parker still eats well and manages to keep up with her surroundings, but her hearing is rather frail these days. Grandson Don Parker (59) remembers his grandmother as a very lively grandmother, who always cared about her surroundings and made sure everyone was taken care of at all times, but she never dwelled on troubled times or cared much for alcohol or tobacco. "She always focused on the positiv things in life and burried the negative ones". That attitude probably had a lot to do with her key to success in life, for everyone who lives long lifes like her meets their share of troubled times, like in 1939 when her husband of 26 years died of a heart-attack when she was only 46. "She has never looked at another man since", Don says.

The event of yesterday created a lot of fuss and attention at the nursinghome and many of the other residents joined in for the party. "I like to drink coffie and eat cake. No one, not even age, can take that away from me, laughs fellow nursinghome-resident, Lillian Murphy (82), when asked about the event. John Anderson, who is 86, is more calm and watches the event from a safe distant, but is happy to talk about the very special birthday-girl. "I moved in here 4 years ago and at the time Edna was 111 and she is quite a special lady. Very healthy for her age. My own mother would have been her age today, if alive, but she died at 89." Will you have some cake later? "I guess so, but there are too many around the tables now", Johns laughs as I move on to talk to other guests.

When asked how she feels on this indeed very special day, Edna says: "I take one day at a time, eating, relaxing and reading my books. I do not have any other secret than being me. Perhaps God has forgotten about me?". Jerad Parker (29), one of Ednas great-grandsons remembers a lesson his great-grandmother told him years ago. "Make sure what you decide to do in life, make sure it is something you truly enjoy. I think she though that brought good health in return". Jerad is the son of Don Parker who said that "She never had anything bad to say about a person. She still is always more interested in other people than herself".

Mrs. Parker, who has been unable to walk after a fall at 109, is nearly half a year older than the woman who is the worlds second oldest person. Her health is still so good that no one should be surprised if next year she would still be around for her 116th birthday-party."

Denne teksten har jeg selv skrevet inn fra en nettavis fordi jeg ikke fikk til å kopiere den inn i bloggen på normal måte. Derfor kan en og annen skrivefeil ligge godt gjemt, men de skal i alle fall ikke være mange og man beklager dypt om dette skulle være tilfellet. Som en avslutning på skriveriene om Edna for denne gang kommer her noen biografiske opplysninger:
- Hadde en bror, som ble 79, og to søstre, som ble 88 og 99.
- Arbeidet som lærerinde fra 1911 til giftermålet i 1913.
- Ektemannen, Earl Parker, var født i 1884 og døde i 1939.
- To sønner:
* Clifford døde av hjerteinfarkt sommeren 1998, 84 år gammel.
* Earl jr. døde av hjerteinfarkt under slåtten høsten 1985, 66 år gammel.
- Faren ble 69.
- Moren ble 54.
- Bor i Shelbyville, Shelby county, Indiana.
- Har 5 barnebarn i alderen 67 til 44.
- Eldste oldebarnet er 46.
- Bodde alene til hun var 99.
- Bodde med Clifford og Dorothy fra hun var 99 til hun var nesten 101.
- Har bodd på sykehjem siden 1994.
- Svigerdatteren Dorothy er 90 år og lider av Alzheimers.

----------------------------------------------------------------------------------------

Som en avslutning på dagens innlegg vil jeg skrive litt om lørdagens festligheter. Jeg fikk besøk av Hildegunn, Turid, Jarlfrid, Nina, min skallede nabo, en kamerat av naboen samt to homofile og virile gutter i 20-årene, som het Kristian og Emil. Noen bytur ble det ikke på oss denne gangen og godt var det for pengepungen sin del, men man trenger da heller ikke nødvendigvis å bevege seg nedover mot sentrum for å oppleve moro og galskap. Nu skal jeg ikke referere detaljert fra all galskapen, som fant sted utover natten og da særlig efter midnatt, men de to røffeste senarioene simpelthen må jeg få dele med godtfolk, rett og slett fordi underholdningsverdien så absolutt er til stede. Det ene senarioet var det frøken Hildegunn som sto for og stikkord der kan være "full frontal nudity", jurmassasje, tungekyss samt grove historier. Hvilken av jentene som ellers var involvert har jeg lovet ikke å publisere her i min ringe blogg, eftersom leserskaren efterhvert har blitt ganske så bred.

Galskap nummer to skjedde noget senere, på villaens felles bad- og klosett i første etasje. Det var åpenbart for oss alle at begge de to unge herrer, og da spesielt Emil, var over middels virile under kalaset på lørdag. Dog gikk det vel lenger enn jeg hadde håpet på da Turid plutselig kom løpende inn fra gangen og vinket meg inn på kjøkkenet, hvor hun fortalte meg at hun hadde åpnet døren inn til badet og kikket rett på Emil, som sto på kne og sugde naboens kamerat. Jeg slo følge med Turid til gangen og kikket forsiktig inn mens jeg ristet på hodet. Det rare var at ingen av herrene lot til å bry seg det minste om at de var oppdaget. Jeg fortalte om galskapen til gjestene i stuen og da utbrøt Kristian sporenstreks at han visste at det kom til å bli action og at dette ville han ta nærmere i øyesyn. Til og med naboen reiste seg opp og lusket med Kristian for å bivåne underholdningen. Vi damene derimot beholdt roen og fortsatte den gode samtalen og inntaket av det sterke i stuen. Vi blir jo uansett ikke virile av at noen drar fram snurrebassen, ei heller ser jeg det helt gale i at man hygger seg slik fra tid til annen, så de fikk holde på til det var vel overstått. Det var forøvrig det nærmeste vi kom sex den natten for ingen av oss andre fant på noe tull, med unntak av episoden med x og Hildegunn, som dog ikke var like drøy som den på badet. Jeg forstår ikke helt hvorfor disse unge herrer synes å komme oftere og oftere innom villaen nu for tiden, men hvis det har seg slik at de tenner på menn over 50 år, så er det vel meget der det ligger, kan jeg tenke meg. Dog burde det jo vært ennu bedre om de oppsøkte et rent homo-vorspiel? Man skal visst ikke bli klok på alt og alle.

Ungdommene forlot villaen omkring halv tre, mens alle vi andre holdt det gående til klokken hadde rundet halv seks, før jeg ble så sliten selv at jeg måtte avslutte en meget hyggelig aften. Søndagen ble tilbrakt til lettere rekonvalesens med en god bok eller foran fjernsynet.

Toril

lørdag 19. april 2008

10 grader og sol i Stavanger

God lørdag, ærede lesere!

Det gleder meg at stadig flere beærer dagboken med en titt fra tid til annen for å få med seg siste nytt fra Eiganes, skoleverkets hendelser og de mange referater fra helgenes festligheter. Det er hyggelig at ens skriverier blir lest. Mor og jeg har forøvrig kost oss i hagen i dag i det som er årets hittil varmeste og flotteste dag med 10 grader i skyggen og meget behagelige forhold i solveggen med svart kaffe i koppen. Dessverre begynte det å blåse så vidt nu i 17-tiden, så vi trakk inn for å få i oss litt mat. Jeg stekte karbonader med egg til, som vi spiste med hver vår brødskive til samt gul saft i glasset. Nu sitter jeg med litt sterke saker i en kopp her mens jeg refererer fra siste døgns mindre hendelser.

Til min store overraskelse fikk jeg svar på e-posten fra Edna Parkers oldebarn i dag. Jeg ba så ydmykt herren om å sende meg noen biografiske opplysninger om Edna og hennes nærmeste slekt, og det gjorde han med største glede, som han skrev. Jeg tror nok familien virkelig nyter publisiteten rundt den gamle quinden nu. I følge mr. Curnutt, som han heter, har hele 9 forskjellige medier vært i kontakt med slekten denne uken nu mot Ednas 115-års dag i morgen. Han kunne bl.a. berette at Edna med stor glede bivånte at familien slapp 115 ballonger opp i luften i går eftermiddag, mens hun satt pent antrukket i en rullestol og smilte storførnøyd med store deler av slekten samlet. Selve kalaset skal visstnok gå av stabelen i morgen, på selve dagen, men også i dag skulle det være et opplegg hvor meget presse skulle få lov til å delta.

Mr. Curnutt, som selv er i 40-årene og arbeider som professor i engelsk litteratur, ga meg følgende opplysninger om oldemorens slekt. Hun skal ha hatt to søstre, som ble 88 og 99 samt en bror, som ble 79. Hun giftet seg allerede i 1911 og ble enke i 1939 da ektemannen døde av hjerteinfarkt, 54 år gammel. Hun hadde to sønner, Clifford (1913-1998) og Earl jr. (1919-1985), og bodde sammen med den eldste av de i noen måneder i 1993 før hun havnet på sykehjemmet efter å ha blitt liggende ute i snøen og kave en stund mens sønnen og svigerdatteren var ute et ærend. Det er ganske typisk at gamle mennesker finner på slike stunt når de blir overlatt til seg selv for et par timers tid. Det var på hengende håret at hun overlevde den gangen (100 år gammel) og fikk varige frostskader i noen av fingertuppene. Hennes eldste barnebarn, Barbara, er 67 år gammel, mens det eldste oldebarnet er 46 år. Fremdeles lever også svigerdatteren Dorothy Parker, enken efter Clifford, som er 90 år. I følge mr. Curnutt lider dog Ednas svigerdatter nu av en form for Alzheimers som gjør at hun tidvis glemmer tid og sted, men hun skal være bra nok til å delta i morgendagens hyllest av svigermoren, som er verdens eldste nålevende person. Bildet av Edna med svigerdatter og barnebarn tatt i anledning 114-års dagen i fjor er å finne på følgende internettadresse: http://proofs.wanderingbrook.com/p/
edna_parker_114th_birthday/007parker114th13

For min egen del er det godsakene i potetkjelleren som er anledningen til at jeg i aften har invitert til kalas. Alle de tre jentene samt naboen og en kamerat av han har meldt sin ankomst og vi starter klokken 20.30. Før den tid skal mor og jeg slappe av foran fjernsynet og få med oss nyhetene på Tv2 klokken 18.30 før Dagsrevyen begynner klokken 19.00. Jeg tror ikke det har skjedd det helt store det siste døgnet, men det skal visst storme litt rundt Åslaug Haga igjen, men den slags er vel som dagligdags å regne når man sitter som minister og styrer over all oljen i landet. Dessuten skal hun visst gå av som partileder for Sp til neste år og hun skal heller ikke ta gjenvalg som stortingsrepresentant fordi hun mener hun har sittet lenge nok, så da spiller det vel uansett mindre rolle om vinden løyer eller ei. Skål for det!

Det er ellers bestemt at mor og Anne-Grethe reiser til Holmestrand mandag for å delta i begravelsen til mors kusine Josefine på tirsdag formiddag. De skal visst overnatte hos Bente på Ellingsrudåsen og akter å reise tilbake til Stavanger igjen samme dag som begravelsen finner sted. Det er fint at Anne-Grethe tar seg tid til å følge mor i denne begravelsen. Josefine og hennes avdøde søster sto mor meget nær i hine hårde dager, så det var visst viktig for mor å få tatt et skikkelig farvel, efter hva jeg har skjønt.

Ydmykt, Toril

fredag 18. april 2008

Livet går sin vante gang i villaen

God fredag, alle sammen!

Nu er det tre dager siden jeg skrev noe her i bloggen, det er med andre ord atter på tide med noen skriverier fra siste dagers hendelser, dog kan jeg ei love særlig revolusjonerende lesning. I skrivende stund sitter jeg og koser meg med en kopp oppspritet salviete samt en sigarett med rød mikstur. I går aften hadde naboen og jeg et svare strev med å få brent satsen til skikkelige saker og i en periode (efter et uhell med dunken) fryktet vi at det hadde kommet med fusel i godsakene, men det ser ut til å ha gått bra. Sikringen gikk også da brenneapparatet gikk på samme kurs som vaskemaskinen og vannpumpen, men det fikk vi ordnet opp i relativt fort, og uten at det førte til skade på drikkevarene. Efter meget om og men ble det omkring 7 liter med hjemmebrent ut av prosessen, noe man må si seg mer enn fornøyd med. Skål for det!

Nu har jeg lest en del om Edna Parker, som søndag runder de 115 år. Jeg fant også e-post adressen til et av hennes oldebarn, en professor, og forespurte han så pent om han kunne gi meg litt informasjon om slektstreet hennes. Man venter i spenning og gleder seg til å lese om kalaset i avisene over helgen.

På onsdag tok rektor kontakt for å informere meg om at byens skolesjef har kontaktet de rette organene for å formidle den sterke misnøyen rundt de nye eksamensreglene i norsk, så nu er vi alle spente på å høre fra disse "rette organene", som ingen helt vet hvem er. Det vi vet er at både utdanningsdirektoratet, utdanningsdepartementet og Stortinget har vært inne i bildet når dette ble bestemt, så får tiden vise om det blir noen forandring innen eksamenstiden setter inn om noen uker. Personlig har jeg ingen tro på at klagene vil nå frem, for mot byråkratiet seirer ikke engang de kongelige. Undervisningsuken har eller forløpt greit for min del med stort sett greie elever og normal arbeidsmengde. Lærerstokken har også vært ganske stabil denne uken, noe som har gjort at vi har fått et aldri så lite pusterom i en ellers så travel hverdag, og den nye vikaren, som kom for et par uker siden, later til å gjøre en meget god jobb, så sies det i alle fall fra de hold som har hatt kontakt med vedkommendes undervisning. I går satt jeg forøvrig full dag på skolen og gjorde unna en hel del med forberedelser til neste ukes undervisning, bl.a. har jeg lagd en prøve i heimkunnskap, som klassen min skal ha over helgen.

I morgen har jeg invitert de tre jenter samt naboen over på et aldri så lite kalas for å sjekke ut drikkevarene, selv om det sikkert blir stort sett bare Turid og meg selv som tør ta oss noen kopper med oppspritet kaffe. Jeg forstår ikke at Hildegunn klarer å helle nedpå flere liter øl i løpet av noen timers tid, altså, fysj og fysj. Det er da egentlig bare sukkervann med litt alkohol og smakstilsetninger. Tviler også i grunnen på at jeg tar meg råd til en bytur denne gangen, men helt sikkert skal jeg dog ei avfeie tanken.

Efter jeg kom hjem i eftermiddag spaserte mor og jeg en halvtimes tid, og gikk bl.a. innom gravlunden for å se til hvor meget som må gjøres der før vi kan plante noen blomster. Jeg tror faktisk jeg tar sjansen på å handle inn litt allerede i morgen, slik at vi kan få noe ned i jorden i morgen eller søndag. Det trengs litt ny jord også, men den slags er ikke dyrt å kjøpe på gartneriene lenger, mot det var for noen år siden, så det skal nå stå over seg slikt sett. Da er det litt mer stress å grave opp gammel rusk og rask for å få satt de nye blomstrene i jorden, men noget luking og graving skal jeg da alltids få gjort unna i løpet av helgen. Det var forresten litt ubehagelig å gå på gravlunden i dag fordi det hadde vært en begravelse tidligere på dagen på samme felt som min far ligger vel forvart under torven, og kisten med blomster og kranser lå fremdeles godt synlig. Dog regner jeg med at det blir ordnet opp i løpet av kvelden for de tar vel neppe sjansen på å la en kiste stå slik til over natten nu mot helgen. De har litt av en jobb disse stakkars kirketjenerene og gravlundsfolkene, altså, med røff graving hver uke og ikke minst må all den omgangen med døde tære på psyken over tid. Jo før hadde jeg tatt i mot trygd.

Margaret Holter, professorinden fra Oslo-kanten, telefonerte forresten på tirsdag. Hun har så lyst til at jeg skal besøke henne i løpet av sommeren at jeg må nesten snart takke ja. Hun frister med både nystekte vafler med syltetøy fra egen hage, galleribesøk og omvisning på universitetet. Jeg har ikke lovet noe ennu da jeg allerede har planlagt tur til Europa, for med en mor på 88 i eget hus vet man aldri hva som kan inntreffe og jeg har ikke så lyst til å sende henne på hjem i sommer heller. Det er i alle fall hyggelig med invitasjon.

Sender også varme tanker til vår kjære kronprinsesse, som mistet sin 75-årige stefar denne uken. Det var hjertet som sviktet og ryktene sier nu at kronprinsessens 69-årige mor muligens kommer til å flytte inn på Skaugum. I England er prins Philip (86) ved god helse igjen, men har ikke program de neste to ukene grunnet sykehusoppholdet sist uke.

En god aften bedes! Toril

tirsdag 15. april 2008

Mors kusine er død

Mors kjære kusine, Josefine, døde stille og fredelig natt til i dag, 84 år gammel. Mor fikk en telefon om det inntrufne omkring klokken halv elleve i dag fra avdødes datter. Josefine var datter av mormors eldste søster, som gikk bort på 1970-tallet. Hennes siste år var dessverre preget av skrantende helse. Allerede i 1994 brakk hun foten i det hun var på vei ut fra Holmestrand apotek og efter dette kom foten seg aldri helt igjen og hun ble avhengig av krykker. Da hennes mostre døde (mormors søster i 2002 og mormor det påfølgende året) var hun ikke i stand til å delta i begravelsen, men i 2001 var hun i Stavanger i anledning mormors 100-års dag.

Giktsmerter og stadige blodpropper i foten førte henne inn i uføret efter 2005 og høsten 2007 måtte hun flytte inn på det samme sykehjemmet hvor hennes mann ble innlagt med Alzheimers i 2006. Han lever ennu, og blir 86 i mai. Josefine skal stedes til hvile ved siden av sine svigerforeldre, Kaare (1898-1979) og Magda (1898-1997) i løpet av neste uke. Fred være med Josefine.

Toril

mandag 14. april 2008

Også har man passert 80 innlegg

God blåmandag, skolerte og andre!

Før jeg refererer fra feiringen av naboens 63-års dag på lørdag, må jeg informere om at nok en super-hundreåring har avgått ved døden. Cora Gentry fra Alabama i USA døde stille og fredelig fredag 11. april. I dag ville hun kunnet feire 111-års dagen. I stedet ble det begravelse for slekten på det som skulle vært en festens dag. Denne elendigheten føyer seg bare inn som den aller siste i en lang rekke med dypt tragiske hendelser, som i løpet av Coras 110 år og 362 dager lange liv vederfartes quinden. Allerede som nygift i 1917 rammet elendigheten henne: Ektemannen på 23 år døde mens Cora gikk høygravid. Senere samme år ble datteren Roselle født. Cora fikk således 91 år som enke, noe som meget mulig er verdensrekorden, og tydde seg i årevis til kirken og hardt arbeid for støtte. I 2000, da hun var 103 år gammel, rammet tragedien Cora igjen. Datteren Roselle Coker fikk et hjerteanfall mens hun satt bak rattet og kolliderte med en varebil. Cora satt i baksetet, men kom fra ulykken med hjernerystelse. Roselle døde momentant, 83 år gammel. Cora efterlater seg to barnebarn i 60-årene samt en rekke oldebarn, tippoldebarn og tipptippoldebarn.

Det ble en høyst vellykket feiring av min skallede nabos 63-års dag på lørdag. 16 av de 25 inviterte dukket opp og utgjorde følgende gjesteliste: Bursdagsbarnet selv, tre kolleger av oss, naboens søster fra Kristiansand med ektemann, frøken Hildegunn, frøken Jarlfrid, frøken Turid, frøken Anki, Helge og Einar - begge bekjente av naboen - et ektepar i gaten, som naboen kjenner godt, min gamle mor og meg selv. Vi startet rolig med å servere enkel fingermat med musserende vin (Martini Asti) til for å la gjestene bli noget kjent med hverandre gjennom den enkle og overfladiske samtale. Omkring klokken ni dro en kollega av oss frem trekkspillet og spilte noen reinlendere samt en masurka for å få opp stemningen blant de aldrende gjestene. Så var turen kommet for deklamasjon av egenskrevne dikt (samt et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson skrevet i anledning en fødselsdag på 1890-tallet) og jeg tok for meg 5-6 dikt, før jeg overlot ordet til min mor, som hadde skrevet en tale til ære for naboen. Mor talte i omkring 7-8 minutter før naboen overtok ordet og anmodet vertskapet om ikke å gjøre kalaset så alt for stivt med en mengde program. Dog takken han for de varme ord før han satte seg igjen.

Nu var tiden inne for annen del av kalaset, nemlig inntaket av det sterke til god musikk og den gode samtale. Jeg satte på en kassett med Cowboy-Laila og satte frem både vin og brennevin samt noget snacks og småkaker på bordet. Kaffe var det naturligvis også å få hele kvelden. Senere utpå kvelden spilte jeg også annen musikk, dessuten tok Svein et par låter på trekkspillet igjen før han måtte gå halv tolv. Mor benyttet også anledningen til å forlate kalaset omtrent på denne tiden, mens vi andre satt til klokken passerte midnatt før vi fikk bestilt drosje til de av oss som ikke hadde skyss hjem eller ville til byen. De som ikke reiste hjem nu, og altså ble med til byen, var naboen, Turid, Hildegunn, Jarlfrid, Anki, Helge, Einar og undertegnede. Før vi dro sørget jeg for at det ikke var brannfare i huset og informerte mor på kammerset.

Vi ble kjørt helt til Kirkegaten, heldigvis, og småløp inn i lokalene til Sting i det som må ha vært ukens kraftigste regnbyge. Der inne var det temmelig dødt, til tross for at klokken hadde passert halv ett, men fordelen ved halvtomme lokaler er i alle fall at man får seg de beste sitteplassene. Noget senere - la meg våge å anslå at klokken var et sted mellom kvart over ett og halv to - så begynte den ene efter den andre å innta lokalene og det kom en del halvkjente fjes også. Som vanlig er det homofile mannfolk i alderen 30 til 55 som dominerer klientellet, men jeg observerte i alle fall tre lesbiske quinder også. Hildegunn og Jarlfrid forlot oss for å prøve fiskelykken på Taket på et eller annet stadium av natten og kom aldri tilbake, men vi andre, med unntak av Helge, som forlot oss omkring kvart over to, ble sittende til klokken rundet tre og lokalene var så og si skrapt for godtfolk. Jeg konverserte med diverse folk, drakk vin og kaffe om hverandre (samt et glass øl som plutselig havnet på bordet vårt uten at noen visste hvem sitt det var) og nøt noen herlige timer på Sting. Det skjedde ingen hendelser av det sjeldne slaget denne gangen. Ingen kastet klærne, ingen havnet i håndgemeng og ingen inviterte oss på et efter-kalas av det røffere slaget, men gøy var det likevel. Det er alltids noen pene mennesker å observere fra avstand, denne gangen også bak disken. Skål for det!

Selv hadde jeg store planer om å fortsette kalaset i villaen, men efter å ha prøvd å finne oss en matbit på byen (dog uten å lykkes grunnet enorme køer) og sost rundt et kvarters tid kjente jeg at jeg begynte å bli såpass uggen i formen at jeg avlyste hele tøyset, ordnet en drosje og reiste hjemover med bare naboen ved siden av meg. Vi gikk hver til vårt da vi ankom utenfor villaen og jeg, i en rus av de sjeldne, som jeg ennu ikke forstår hva kom av, gikk rett til sengs. Søndagen ble et levende helvete med migrene til langt utpå eftermiddagen. Jeg prøvde å stå opp midt på dagen, drakk litt vann, tok en globoid og tok en halv skive med sild på, men måtte kapitulere og havnet i sengen igjen. Så fyllesyk var jeg at jeg ikke orket å stå opp igjen før klokken nærmet seg 17, dog fikk jeg likevel sove igjen ved midnatt. Merkelig dette altså, jeg drakk da ikke alkohol efter halv tre... Kanskje jeg burde kastet innpå ren sprit før jeg la meg, som jeg pleier, for sjelden har jeg vært sengeliggende så lenge som i går. Huttetu.

I dag holdt jeg meg hjemme fordi jeg hadde både migrene og giktsmerter før effekten av globoiden og dispril-tablettene satte inn efter 13.00. Dagens reduserte energikapasitet skyldes sikkert også helgens herjinger, men nu er jeg i alle fall frisk igjen og akter å komme meg på post i morgen.

Toril

lørdag 12. april 2008

Kalas for naboen i aften

God lørdag, alle sammen!

I dag leste jeg en fantastisk historie i en av nettavisene om 97-årige Reidar Tørmoen fra Oslo, som ukentlig tar turen til SATS på Storo i Oslo for å sykle på treningssykkel og løfte vekter. Her taler man altså om en 1911-modell, som fremdeles anno 2008 har energi til å trene, mens de fleste som er 25 år yngre har nok med å komme seg til og fra butikken for egen maskin. Herren, som ble enkemann i 1989, har verdens beste treningspartner ved sin side, som han sier, nemlig datteren Anne Lise Wahlund, som selv blir 75 år i år. Anne Lise sier at hun blir meget inspirert av faren og derfor ikke kan være noe dårligere enn han. De to har i flere år trent sammen en til to ganger i uken. Også barnebarnet i 40-årene og oldebarnet på 16 trener ved treningssenteret og begge på innrømme at familiens patriark er en særdeles stor kilde til inspirasjon. Reidar arbeidet forøvrig i politiet i årevis, men gikk av for aldersgrensen da hippietiden var på hell.

I dag ligger temperaturen på omkring 8 grader og forholdene er lettskyet med en viss fare for regnbyger. Dog titter faktisk solen i skrivende stund så vidt igjennom det fine skylaget, som ligger over siddis-land. Min søster Sissel telefonerte i går aften og der oppe på østlandet er man nu bekymret for at det kan bli en vårflom av de sjeldne. Fremdeles, nu snart midt i april, ligger det metervis med snø i fjellet og da hun telefonerte i går var det snøvær helt ned til 200 meter over havet, der hvor hun og Kjell har hus. Hvis snøen nu ikke snart begynner å smelte så kan det ende med en sjokksmelting i mai eller juni når varmen først kommer, og det med påfølgende storflom, som fort kan gjøre store skader langs elver og rundt Mjøsa. Skulle det skje at huset ble tatt av vannet før sommeren så åpner jeg naturligvis villaens dører for begge to, så ingen grunn til bekymring rundt hvorvidt det skal bli tak over hodet å få.

Mor og jeg nøt en tidlig middag klokken 15.00 dag, bestående av stekt lungemos, som vi nøt på lefse med noen stekte potetbiter til. Vi drakk melk til, efter min mening det eneste som er godt til denne retten. Snart skal vi ta oss en kopp kaffe med noe godt til, men så må jeg se til å få på plass det som skal ordnes til feiringen av naboens bursdag, som begynner klokken halv ni her i villaen. Dessuten har jeg ennu ikke vært og handlet inn til helgen, noe jeg har tenkt å gjøre rundt klokken 18, efter å ha drukket kaffe og tatt meg en halvtime på sofaen. Jeg skal også hjelpe mor med å kle henne opp til aftenens festligheter, som hun akter å stå løpet fullt ut på. Mor setter meget pris på naboen og de to kan holde samtalen gående uten meg i lange tider, men som regel bryter jeg inn med mitt sedvanlige vås om det ene eller det andre slik at mor ikke skal tale hull i hode på naboen med sitt snakk om gamle dager eller hva det nu måtte være hun fant det for godt å diskutere. Hun kan også lange ut mot regjeringen fra tid til annen, den gamle hykten. Jeg kan ikke annet enn å le...

Det får holde for i dag. Pliktene (les: aftenens inntak av det sterke og underholdning av gjestene) kaller, så det er bare å henge i for meg. Skål!

Toril

fredag 11. april 2008

Nok et seksjonsmøte i dag

God aften, godtfolk!

Det er 9 behagelige grader utendørs i dag og et par regnbyger i løpet av eftermiddagen har ikke klart å ødelegge den vårlige stemingen her i byen. Solen skinner innimellom, fuglene kvitrer og markblomstene spirer og gror mot himmelen. I hagen her på Eiganes står tulipanene nu snart i full blomst og krokusene i grøften ved gaten her har blomstret flere dager allerede. Min kollega og jeg gleder oss til å oppleve tulipanene i Nederland og snakket meget om juni-reisen i dag. Hun har lagt mange spennende planer for vårt opphold der nede, som også inkluderer et besøk hos prinsesse Irene (68), dronningens søster, som min kollega har kjent siden studiedagene. Det er riktignok langt mellom tulipanene selv i Nederland, men på de rette stedene hvor det ikke er så tettbygd skal det visstnok finnes store enger fulle av herligheten.

I kraft av mitt embete som seksjonsleder samlet jeg troppene igjen i formiddag for å diskutere den nye eksamensformen i norsk, som skal tre i kraft i vår. Vi diskuterte også stridens kjerne i går, men fant aldri ut hvordan vi skulle gripe an problematikken. Det er bestemt at elevene skal ha en felles eksamen for nynorsk og bokmål i vår, noe både elevene selv og flere skolefolk mener er den reneste galskapen. For elevene vil det bety at de får en felles karakter på eksamen og med tanke på at mange sliter med nynorsk vil dette kunne dra karakteren ned både ett og to hakk, noe elevrådet har klaget konkret på her ved denne skolen. Personlig synes jeg det vanlige opplegget fungerer godt og langt mer konkret og rettferdig gjenspeiler elevenes ferdigheter i begge målformene. Alle mine kolleger, som underviser i norsk og norsk som fremmedspråk ved skolen, er langt på vei enige i mitt syn på saken. I eftermiddag informerte jeg rektor om misnøyen, som til min store overraskelse kunne fortelle at han allerede på tirsdag denne uken hadde fått en telefon fra en annen rektor i samme bydel, hvor det også der var stor misnøye om den nye eksamensformen. Efter å ha diskutert frem og tilbake tok rektor en telefon til byens skolesjef og kunne efter samtalen fortelle meg at det er en mer eller mindre generell misnøye blant de fleste seksjonsledere og rektorer og at skolesjefen visstnok deler vårt syn og skal ta kontakt med de rette organer snarest. Ikke vet jeg om det er Utdanningsdepartementet, skolekontorene eller andre som bestemmer slikt, men når de færreste lærde ønsker dette velkommen, da bør det gripes fatt i og omgjøres. Jeg vet at det allerede er april nu, men det er ennu halvannen måned til eksamenstiden begynner. Meget kan og bør skje på alle de ukene.

I morgen ankommer dronning Margrethe II byen for å beære arkeologimuseet med sitt nærvær et par timers tid. Jeg har selv planer om å sjekke ut forholdene ved museet og evt. muligheten for å kunne være til stede for å få et glimt av det celebre besøket. Om det vanskelig lar seg gjøre på annet vis kommer jeg bare til å holde meg i nærområdet, men jeg har meget lyst til å få et glimt av danskenes ubestridte overhode. Dronningen er kjent som en meget kulturinteressert quinde og skal ha blitt invitert spesielt til denne utstillingen av museet selv. Dronningen skal ankomme mellom 10.30 og 11.00 og vil garantert sørge for noget mer oppstuss enn vanlig på en gjengs lørdags formiddag. Efter kulturen skal majesteten nyte en bedre lunsj på Ledaal. Skål for det!

I aften har jeg ingen store planer, men skal forberede og pynte noget til morgendagens feiring av naboens 63-års dag, som meget mulig kan trekke fullt hus. Tre personer har meldt avbud, men 22 personer ser ut til å kunne dukke opp i morgen. Selv om man tar med i beregningen at 2-3 personer ikke sier fra at de ikke kommer, så blir det dog mange! I dag er det forresten bare 9 dager til verdens eldste person fyller 115. Mor og jeg spiste grønnsaksblanding til middag i dag. Nu skal jeg gå ned for å sette over kaffekjelen slik at det blir kaffekos til kakene mor og jeg skal nyte foran fjernsynet i aften.

Man ønsker sine trofaste lesere en flott aften, enten den nu skal tilbringes i ensomhet, med eller uten det sterke, i Norge eller i Thailand eller rett og slett i festlig lag!

Toril

torsdag 10. april 2008

Og så var det torsdag

I dag skriver man torsdag 10. april i det herrens år 2008 e.kr. Skal si tiden flyr, og det selv om man ikke er i et godt lag. I dag avholdt jeg et møte for norskseksjonen, efter de berørte var ferdige med dagens undervisning, fra klokken 14.00 til 14.45, hvor vi tok opp og diskuterte forskjellige saker i plenum. Vi var 6 personer som deltok og jeg hadde gjort meg flid og skrevet saksliste for å få fortgang i møtet. Saklisten, forøvrig ikke spesielt komplisert, så slik ut:
- Informasjon om sentralgitte eksamensdatoer
- Informasjon om lokalgitte eksamensdatoer
- Utdeling og kortfattet gjennomgang av skriv om tentamener
- Informasjon om kurs i tegnsspråk ved Auglend skole 22. og 23 mai
- Informasjon om foredrag om Henrik Ibsens litteratur (neste uke - noen som har datoen?)
- Frist for ønsker om innkjøp av nye lærebøker er 30. april. Hva trengs? Liste leveres Toril eller i ekspedisjonen.
- Ny eksamensform i norsk i vår. Misnøyen er stor. Hva gjør vi?
- Evt.

Ellers hadde jeg bare to undervisningstimer i dag og fikk således en del tid til å arbeide med diverse ting relatert til undervisningen og seksjonslederansvaret. I dag var to av de 4 syke kollegene på plass igjen og vedkommende som fremdeles er syk og uten vikar hadde uansett bare to undervisningstimer i dag, som lett lot seg dekke opp, efter hva jeg hørte rektor sa i morges. Naboen og jeg fikk til og med tid til en blås i kjelleren efter inntaket av lunsj, noe som vi ikke gjør hver dag. Dog gjør det så meget godt.

Jeg fikk en hyggelig melding fra Oldboy1944 i går, så det hjalp altså å efterlyse nyheter fra den kanten. Alt står bra til i de varmere strøk, hvor han skal oppholde seg i ennu noen uker før han kommer til et forhåpentligvis sommerlig Norge. Hva angår mine egne planer for sommeren er det meget som ennu er usikkert, bortsett fra at jeg med aller største sannsynlighet slår følge med min kollega til Nederland noen dager i slutten av juni. Jeg pleier også å ta meg tid til noen dager hos min søster i Oslo eller hos min andre søster noe lenger nord på østlandet, men jeg synes også det er deilig å slappe av i hagen bak huset når solen steker med kald drikke og gode bøker under parasollen. Mor er også flink til å være med i hagen om somrene, selv om hun ikke tåler varmen så godt lenger og ofte må gjemme seg i skyggen.

Prins Philip, dronning Elizabeth II' ektemann siden 1947, er utskrevet igjen fra eksklusive Edward VII sykehuset i London og skal være så godt som frisk igjen. Prinsen, født sommeren 1921, har vist seg å være atskillig mer robust enn mange hadde trodd på forhånd efter at han rundet pensjonistalderen i 1988. Selv om han var født som prins av Hellas har han nære aner til det britiske kongehuset. Hans mormor, prinsesse Victoria av Battenberg (1863-1950), var nemlig datterdatter av dronning Victoria av Storbritannia (1819-1901). Også gjennom sin far, prins Andreas av Hellas (1882-1944), er han i slekt med det britiske og det norske kongehuset. "Europas svigerfar", Christian IX av Danmark (1818-1906), var nemlig farfar til prins Andreas, morfar til dronning Maud av Norge (1869-1938) og farfar til kong Haakon VII (1872-1957). Dronning Elizabeth II fyller forøvrig 82 år 21. april.

Nu skal jeg ta med mor ut på en liten spasertur i finværet. Det har riktignok regnet litt i dag, men akkurat nu skinner solen så vakkert igjennom det sprukne skylaget og graderstokken viser 6+. Jeg avslutter med et dikt av Henrik Wergeland (1808-1845).

"Med en buket

Den har ei sjæl, som ikke tror,
naturen er en aaben bog,
at mossens blege klippeflor
saa vel som rosen har sitt sprog".

Ydmykt, Toril

onsdag 9. april 2008

Høyt fravære i kollegiet

God eftermiddag, uskolerte og skolerte av alle slag!

I dag har det gått i et slitende renn siden jeg møtte på post i morges. Intet mindre enn 4 av mine kolleger var borte fra jobben i dag. Vi visste om den ene langtidssykemeldingen (hvor vi nu har fått inn en vikar i 75% stilling inntil skoleårets slutt) og min skallede nabo hadde meldt fra om at han måtte på sykehuset i dag for å gjennomgå helsesjekk samt en del tester i forbindelse med urinsyregikten. Dog kom det på to egenmeldinger også, den ene visstnok som en følge av akutt forkjølelse. Under normale omstendigheter har jeg 4 undervisningtimer på onsdager (en time i norsk samt tre timer heimkunnskap), i dag ble jeg dog beordret til også å steppe inn i andre klasser de to resterende timene. Jeg satt vakt i en naturfagtime for Leif, også gjorde jeg et tappert forsøk på å undervise i samfunnsfag for en kollega av meg i timen før lunsj, men det endte opp med at jeg beordret klassen til å lese pensum og jobbe med oppgaver.

I min egen norsktime ga jeg ut igjen tilbakemeldinger og karakterer på den muntlige dialektprøven, dessuten tok jeg fatt på neste punkt i læreplanen, nemlig 1900-talls litteratur og den tidens mest kjente forfattere. Jeg satt og forberedet meg til dette i går aften. Efter siste time var slutt ble jeg sittende på arbeidsrommet en drøy halvtime (nærmere 40 minutter) og gjorde unna noen plikter som seksjonsleder før jeg ruslet hjemover i finværet. Det er sjelden jeg går hele veien hjem til fots, for det tar omkring 35-45 minutter å gå, men når solen skinner og vinden løyer nu i april, kan det være riktig så behagelig å bruke føttene. For en quinde i min alder er det helt sikkert bra for helsen med en slik spasertur fra tid til annen også, man tvinger blodsirkulasjonen til å komme skikkelig i gang i føttene når man spaserer såpass langt. Nu har ikke jeg dårlig sirkulasjon i føttene, men det har min gamle mor og da bør man gjøre sitt for å forebygge, mener nu engang jeg. Den slags kan gå i arv og jeg vet jeg har en stor ulempe som røyker i så henseende.

Naboen kom forresten innom i skrivende stund for å fortelle at alt hadde gått bra nede på sykehuset i dag. Han skal visst begynne på noen nye og forhåpentligvis bedre medisiner nu, dette ble bestemt efter å ha konferert med legen i dag. Blodtrykket hans var i alle fall bra (130/90) og kolestrolnivået lå på omkring 7, som ikke er høyt for en mann i 60-års alderen. Det å nyte for meget alkohol og da særlig brunt brennevin og noen typer vin er ugunstig for urinsyre i blodet, noe naboen er meget klar over, men heller ikke jeg klarer å anmode han om å legge konjakkflasken på hyllen. Noen gleder må man kunne unne seg når man høyst sannsynlig har under 30 år igjen å leve.

I alle fall skal jeg nu tenne meg en rød mikstur - faktisk kun den tredje i dag - og efterhvert finne ensomheten i dobbeltsengen. God natt! Toril.

tirsdag 8. april 2008

Min skallede nabo fyller år

God aften i de tusen hjem!

Først må jeg medele eder at verden har mistet flere personer av betydning denne uken, selv om det bare er tirsdag. Asias eldste person, 113 år gamle Kaku Yamanaka fra Japan, overlevde ikke sønnens bortgang og vandret fredelig hen natt til i går. I USA er både Charlessa Wiggins og Jessie Lemon døde, begge 110 år gamle. I Sverige er Skandinavias eldste mann død, 108 år gammel, men grunnet familien holdes navnet tilbake inntil han er vel forvart under torven. (Familien skal være meget mediesky). Her i Stavanger er universitetsdirektør Odd Leren død, 67 år gammel. I følge avisene falt herren om på universitetets kantine, og til tross for iherdig innsats fra kolleger, sto ikke livet til å redde og han avgikk ved døden på sykehuset i går aften. Trolig ble han rammet av et hjerneslag.

Den lærde quinde er derimot ved meget god helse og har holdt ut en 7-timer lang arbeidsdag med påfølgende handletur til sentrum i dag. I byen var jeg innom flere butikker og handlet diverse småting en quinde må ha. Jeg fant meg en flott t-skjorte i en butikk, to par nye truser samt en rosa bh i en annen og en ny stakk i en tredje. På HM kjøpte jeg nye sokker både til mor og meg selv samt et nusselig lite pledd, som mor kan ha på sengekanten. På hjemveien stakk jeg innom Straensenteret, hvor de har vinmonopol, og handlet inn alkohol for 579 kroner. Det holder nok til naboen og jeg får brent satsen som står og godgjør seg i skrivende stund.

Min skallede nabo rundet de 63 år i dag. Herren ble født i Kristiansand fredsvåren 1945 av en herre på 25, som tjente hos en av byens kjøpmenn, og en quinde på omtrent samme alder, som var av konservativ kristen-slekt. Om sitt opphav har den skallede fortalt at morens far døde av hjerneslag i 60-års alderen (da den skallede var omtrent to år gammel), mens mormoren døde bare noen uker efter den skalledes konfirmasjon, 72 år gammel, også hun av slag. Mormoren skal ha vært ytterst strikt, leste fra bibelen foran hver lunsj og tok i et tak når det ble arrangert basarer i frelsesarmeens regi. Moren, som ble bare knappe 40, mistet han til en lumsk sykdom i 1959. Efter morens død flyttet den skallede, søsteren og faren ut av den tarvelige leiligheten og inn i farmorens hus, bare 500 meter unna byens jernbanestasjon. I 1961 overtok den skalledes farmor sin avdøde mors hus og lot sønnen overta huset permanent. Om oldemoren sa min skallede nabo en gang at "hun kunne til de grader la seg irritere over all kristeligheten som på den tiden vederfartes byen".

Faren sørget for å få gitt min skallede nabo en real skolering på 60-tallet. I 1969 var han ferdigutdannet lektor i realfag og fikk post som hjelpelærer ved sin gamle ungdomsskole i Kristiansand, hvor han ble værende til han i 1970 fikk en bedre post ved Tveit skole. I 1977 kom han til Stavanger kommune, hvor han var innom både Ullandhaug skole, Nylund skole og Høgskolesenteret i Rogaland (1989/1990) før han i august 1990 kom til Tastaveden ungdomsskole. Villaen overtok han efter en barnløst faster på 90-tallet.

Om sin kjære farmor, som han satte meget høyt, har han fortalt at hun gikk bort høsten 1973, 82 år gammel, efter å ha fått kreft i juni det året. Hun hadde giftet seg med hans farfar, som gikk bort i 1955 (76 år gammel), i 1911. Farmoren kom fra en sterk slekt. Moren skal ha vært 93 eller 94 da hun døde våren 1961. Eftersom moren døde tidlig hadde min skallede nabo i alle år et nært forhold til sin far. Faren led av åreforkalking samt stivhet i leddene den senere tiden, men var ellers en sprek mann og bodde alene frem til bare 4 måneder før sin død i 2004, 84 år gammel. Jeg hadde selv æren av å hilse på herren, som var meget høffelig av natur. Jeg sitter her med hans slektstavle og ser at naboen hadde tre fastre: Signe (1913-1992), Olga (1915-1991) og Jøda (1917-2002). Moren, som han mistet da han var i tenårene, hadde tre søsken: Frid (1911-1996), Alma (1914-1990) og Sverre (1922-1971).

Jeg hadde naboen på middag klokken 16.30 i eftermiddag og serverte han den herligste laks med poteter og grønnsaker til. Mor ga han en støvsuger i gave, mens jeg forerte han en helflaske med konjakk. Gavene fikk han efter inntaket av laksen, dog før kaffen kom på bordet. Selve kalaset skal feires hos meg nu førskommende lørdag fra klokken 20.30 og utover. Han ymtet så ydmykt frempå om gildet ikke kunne holdes hos meg fordi det er så støvete og nedlesset av bøker der borte hos han selv. Man har gjort seg meget flid med innbydelsen, som naboen og jeg satt og laget på skolens computer i går. Naboen er dyktig på computeren og brukte et spesielt program for å gjøre innbydelsene estetisk flotte. Selve innholdet kan jeg referere her:

"Frøken Zachariassen har gleden av å kunne invitere Dem i et kalas av de sjeldne nu førstkommende lørdag klokken halv ni i anledning den alltid like blide og hjelpsomme nabo Leifs 63-års dag!

Sted: I villaen til venstre for Leifs ringe bolig.

Klokken 20.30: Servering av enkel fingermat med dram til
Klokken 21.00: Kollega Svein spiller noen låter på trekkspill for oss
Klokken 21.30: Deklamasjon av egenskrevne dikt
Klokken 21.45: Mor (og evt. andre) holder en kortfattet tale
Klokken 22.00: Villaens musikkanlegg sørger for god stemning resten av kalaset
Klokken 00.00-00.30: Kalaset fortsetter på Sting (byens beste utested!)

Det anmodes om at alle medbringer alkohol til eget bruk. Det vil bli servert brus, kaffe, småkaker, fingermat samt chips. La oss hylle Leif på denne store dag!"

Medregnet både kolleger, slektninger og bekjentskaper fra det skeive miljøet er det invitert hele 25 personer. Man vet dog så langt at en har meldt avbud. Det blir i alle fall spennende å se hvordan det blir på lørdag. Hildegunn, Jarlfrid og Turid er naturligvis selvskrevne gjester.

Toril

mandag 7. april 2008

Lærergjerningen samt huslige sysler

God aften!

Nok en dag ligger bak "fruen af Egenes", som en kalte meg nylig. Dagen har i grunnen gått fort, slik dagene gjør når man har meget å henge fingrene i. Klokken nærmer seg midnatt og sengetid, og jeg kjenner at jeg ikke har energi til et langt innlegg denne gangen, men noen ord om dagen skal jeg da alltids klare å få ned på "papiret".

Jeg hadde bare norskundervisning, og således ingen fullpakket dag i dag, som det blir når man har tre timer med ungdommer i kokkesalen to dager i uken. En quinde rundt de 30 kom inn som vikar i dag for å lette på trykket for oss andre i disse tider hvor så mange av mine kolleger holder seg så fornemt tilbake fra lærergjerningen. Jeg fikk ikke hilst skikkelig på henne, men tok henne kjapt i hånden ved en passende anledning og informerte mennesket kort og konsist om at det nu var selveste lederen for norskseksjonen hun sto foran. Jeg spurte ikke verken quinden eller noen fra ledelsen, men regner med at det er vedkommende som skal inn i 75% vikariatet som nu har ankommet. Elevene i en av mine klasser fikk forøvrig kjørt seg grundig i norsktimen i dag med muntlig dialektprøve, som fungerte slik at jeg spilte av en kassett med 6 forskjellige personer, som hver talte i omtrent to-tre minutter. Elevene skulle så plassere disse 6 geografisk efter hvilken dialekt de talte, naturligvis med begrunnelse, om de besatt kunnskapen som kreves for vitenskapelig å forklare hvor en person kommer fra. Personene på kassetten kom fra Grimstad, Klepp, Lillehammer, Lærdal, Molde og Bodø. Jeg tviler på at noen klarer full klaff, men det blir spennende å se når jeg skal rette det i morgen.

Efter å ha inntatt dagens middag, som besto av fiskegrateng med grønnsaker til samt to glass vann, gikk jeg i gang med nedvask av kammerset, hvor mor har sine gemakker. Planen var å vaske hele rommet, men jeg orket bare å vaske veggene, så får jeg ta gulvet, listene og taket senere i uken. Det var lite hjelp å få av mor i alle fall, der hun satt på kjøkkenet og løste kryssordet i den nyeste utgaven av "Seoghør". Skal si det tar på en giktbrudden skrott og ta for seg slike voldsomme vaskeprosjekter, altså. Jeg brukte klor og grønnsåpe i vannet og sto på en stol for å rekke opp til den øverste delen av veggene. Noen kost passer det seg ikke å bruke fordi veggen er så riflete at man ikke får godt nok tak med en simpel kost. Det som var tyngst å flytte på der inne var mors kommode, som jeg husker tilbake fra tidenes morgen. Et skap, som sto der inne, veide også nok, men det fikk jeg i alle fall dratt frem uten at mor tok i et tak, slik hun måtte med kommoden. Som takk for strevet sitter jeg nu her med en noget vond høyrearm.

I morgen skal jeg ta meg til å få en av de tåpene som fremdeles holder seg på gaysir om å gi meg et referat fra dagboken til den lærde herre der nede i Thailand. Nu er det lenge siden jeg har hørt fra han og må ærlig innrømme at jeg hadde ønskt at også han gikk over til å blogge sine daglige referater fra livet i galskapens land. Nu skal jeg ta og svelge ned en halv valium med en spiseskje hostesaft i håp om å få sove snart. Klokken er nu så alt for meget.

Toril

søndag 6. april 2008

Rapport fra helgen i Stavanger

God søndag, ærede lesere av min ringe dagbok, og signe været!

Fredagens drikkegilde i forkant av festlighetene nede ved kaien foregikk for min del i en heller tarvelig blokkleilighet i Kvernevik, hvor jeg var invitert gjennom Hildegunn for å nyte det sterke med en gjeng quinder og unge jenter. Forutenom Hildegunn, vertinnen og meg selv, var det 7 andre der, i alderen 19 til 29. Turid kunne ikke komme denne gangen, grunnet helseproblemer, mens Jarlfrid ville gå rett på festen fra sitt eget hus på Storhaug, hvor hun først skulle hygge seg sammen med en venninne fra Oslo. Vorspielet var sånn passe vellykket, i grunnen burde man vel ikke klage for det var nok å se på for en giktbrudden lesbe i livets høst, men tre av jentene var avholdsdamer og en fjerde var stillferdig av natur, så det tok ikke 100% av kan man si, dessuten følte jeg at et par av gjestene hos Anki syns vi ikke passet inn i selskapet. Hildegunn lot seg ei affektere og prøvde seg på et par av jentene fra første stund, dog uten å få det helt til.

Vi ankom sjøhusene via en buss fra Kvernevik omkring klokken halv ett og da var det som seg hør og bør god gang der nede. Hildegunn og jeg påtraff ganske snart Jarlfrid og hennes bekjentskap fra Oslo, men min skallede nabo dukket, til min store sorg, aldri opp. Mest trolig var det foten som streiket igjen. Jeg konverserte med et par bekjente der nede, sto også noen minutter på røykeverandaen og nøt en rød mikstur og ellers kikket på de mange damer som trasket rundt. Hildegunn og jeg hadde bare vært der nede en knapp time da Hildegunn plutselig og uten forutgående varsel spydde på gulvet i den kroken, som er til venste for baren; heldigvis var det bare et fåtall quinder i det området som oppfattet elendigheten, og mannskaper fra baren ankom nærmest sporenstreks, trolig efter å ha blitt informert av Anki, som akkurat da sto i kø ved baren. Det var stort sett alkohol som kom opp igjen, men ekkelt er det uansett. Hildegunn ble lei seg efter å ha ødelagt festen, som hun sa, men jeg forsikret henne om at nesten ingen hadde fått med seg det lille uhellet. Dog valgte jeg å følge henne bort til torget, hvor hun var så heldig å få tak i en drosje, som akkurat kom kjørende forbi uten passasjerer. Selv ble jeg for en stakket stund usikker på om hvorvidt jeg skulle gå tilbake efter å ha fått sendt henne hjemover, men klokken på armen viste 01.31, så jeg bestemte meg efterhvert får å kjøpe med meg litt nattmat og vandre stille hjemover igjen. Jeg rakk å kjøpe meg en kopp kaffe samt to glass vin på sjøhusene, men følte meg likevel i knallform på veien hjem.

Vel hjemme i nabolaget sjekket jeg forholdene hos naboen, men der var det mørkt, derfor skjønte jeg at han måtte ha funnet ensomheten og roen i sengen. Det ble en rar time fremover nu frem til jeg fant sengen litt før klokken tre. Jeg satt og hørte på litt musikk på lavt volum, tok meg et knekkebrød med sild, litt kaffe og en slurk av noe brennevin (gin, tror jeg), som sto igjen i en cola-flaske fra en eller annen helg nylig og gikk en snartur på internett. Jeg vurderte lenge om jeg skulle prøve å ringe til Jarlfrid, men jeg fant ut at det var liten vits i det også siden jeg efterhvert begynte å bli ganske så døsen. Det ble altså en roligere aften på meg enn jeg hadde håpet på, men så ble da også lørdagen noget lettere enn den pleier dagen-derpå. Lørdagen var i grunnen rolig og fredelig, på grensen til det kjedsommelige. Jeg handlet på Prix og gikk meg en liten spasertur på eftermiddagen. Mor og jeg satt i grunnen foran fjernsynet fra klokken nærmet seg 18 og til vi gikk og la oss. Mor gikk først, mens jeg gikk rundt midnatt efter å ha prøvd å få liv i naboen uten å lykkes.

I dag hadde jeg naboen på lunsj (for meg var det frukosten, faktisk) klokken halv ett. Mor og jeg disket opp med grovt brød, loff, juice, lett-melk, kokt skinke, syltetøy, tubeost, reker og hvitost. Noget senere ble det naturligvis kaffe og kaker å få. Jeg serverte kringlestykker og sjokoladekjeks. Da vi ble alene igjen tok jeg frem støvsugeren og støvsugde alle gulvene i første etasje, noe som absolutt trengtes. Dessuten gikk jeg ut med to poser søppel fra benken under vasken. Klokken 18.00 i aften deltok Tove Johs-Castell og jeg i en messe i St. Petri-kirken i sentrum, i regi av ÅK og med Hamar-biskopen som en av de talende. Efter messen, som varte en drøy times tid og var meget bra, skulle det visstnok være kirkekaffe, men Tove og jeg valgte å takke biskopen for laget med en håndhilsen og gikk i stedet til Sting, hvor vi ble sittende en times tid og nyte en kopp kaffe med hver vår kake til. Jeg observerte forresten domprosten blant de mange tilhørere i kirken. På Sting så jeg ingen kjentsfolk, selv om jeg så flere personer jeg kunne veddet min morfars gravstein på at var skeive. Akk ja, hyggelig var det nu å komme seg ut en tur mot slutten av helgen.

Prins Philip av Storbritannia, dronningens ektefelle gjennom 60 år, som er 86 år, er innlagt på sykehus i London med lungebetennelse og bronkitt, opplyste Buckingham Palace i går. Tilstanden kan være livstruende for en person over 75 år, men det er en kjent sak at prinsen i alle år (med unntak av et tidvis hanglende hjerte) har hatt en robust helse. Dog var det ingen av prinsens søsken, foreldre eller besteforeldre som ble over 87 år (Mormoren og den ene søsteren ble 87). Hans far ble bare 62 og moren, som gikk bort i 1969, ble 84. Hele riket holder nu pusten og jeg med.

Nu er det straks tid for å se inn til mor på kammerset. Hun gikk nettopp og la seg efter å ha vært ganske så sliten i aften. Håper for all del at hun ikke brygger på noe. Selv skal jeg prøve å komme meg til sengs før midnatt.

Toril

fredag 4. april 2008

Drikkegilde i aften!

Ærede lesere av denne ringe dagbok!

Nok et innlegg skal forfattes her oppe på kontoret i annen etasje i en av de mange villaer på Eiganes, som uten diskusjon er Stavangers beste strøk (og også tilholdssted for den pensjonerte universitetsherren Oldboy1944, når han da ikke er i villaen i Thailand). Siden det skal avholdes en skeiv messe i byen denne helgen, passer det seg i den anledning nu med et sitat fra bibelen. "Dårskapen er en ustadig quinde, lettsindig og vettløs er hun. Hun sitter ved inngangsdøren til sitt hus på en stol høyt oppe i byen". (Ordspråkene: 9. 13-14).

Frøkenen i Torfæusgaten har overlevd nok en arbeidsuke, og det har vært mange røffe tak i det siste fordi opp til flere av mine kolleger har vært sykemeldte eller har tatt ut egenmeldingsdager. I dag avsluttet jeg dialektlæren i klassen min med å repetere det vi har gått igjennom i det siste samt undervise et kvarters tid om de viktigste fonetiske forskjellene mellom øst- og vestlandet. I den andre norskklassen avsluttet jeg undervisningen om romantikken og ga elevene 9 sider å lese om realismen til neste uke. Nu gjelder det å holde tempoet oppe da det kun er drøye to måneder igjen av terminen. Hektisk til tross, naboen og jeg humret godt sammen med en kollega da vi fortalte at vi skal ut på livet sammen i aften. Jeg måtte naturligvis avslutte med å si at jeg kommer til å ta med paraplyen til byen i tilfelle en av disse virile voldteksforbryterene skulle falle for mitt ynde. Det er dog ikke alle mine kolleger man kan spøke med på denne måten, men nevnte frue har sansen for den gode spøk og nyter selv et glass vin i helgene, pliktene i skoleverket til tross.

I dag fikk jeg et hyggelig, hjemmelaget takkekort fra barnebarna mine i Oslo hvor de hadde håndskrevet en hilsen som takk for pengene jeg sendte for halvannen uke siden. Det må jeg ærlig innrømme rørte ved mitt forkalkede hjerte. Jeg telefonerte min søster efter middag og fortalte henne om at jeg nu endelig hadde fått et livstegn fra mine efterkommere i Oslo, noe hun naturligvis ble glad for å høre. Bente taler tidvis med min datter der borte, men ikke så meget ofte. Min gamle moster står også fremdeles til liv, til tross for at Alzheimers nu har ødelagt henne for godt, dog kan man leve ganske mange år med den lidelsen, har jeg hørt. Jeg kjente selv til en quinde her i byen som ble syk av lidelsen i 1989, 80 år gammel, men som levde 12-13 år på sykehjem efter diagnosen ble stilt og ble 93 år gammel. På den tiden overlevde hun sin egen datterdatter i 40-årene. Bente besøker vår moster fra tid til annen, senest på søndag, men det er ikke særlig meget fornuftig å få ut av en konversasjon med henne, sier Bente, selv om hun tidvis kan spørre efter min mor som om hun var helt oppegående igjen. Akk ja, med alderen kommer alltid sykdommene...

Forutenom den Alzheimersrammede og min 88-årige mor, som er eldst, har jeg også en moster på omkring 78 år, som er ved meget god helse. Også hun holder til i Oslo. Hvis en av de tre skulle vise seg å nærme seg min mormors alder (hun ble 101!), så må det være henne. Hun lider, så vidt meg bekjent, ikke av noen sykdommer. Jeg er med mine 60 år den eldste av oss i tredje generasjon efter mormor. Moster giftet seg også inn i en seiglivet slekt. Hennes egen svigermor (som døde samme uke som kong Olav V i 1991) ble 91 år. Dette med levealder og god helse varierer så alt for meget i vårt samfunn, synes jeg. Min skallede nabo, som blir 63 om ikke lenge, hadde en far som ble 84 og var sprek til det siste, men hans faster (som ble 80) var sengeliggende i innpå 5 år, noe som jeg ei ville ønskt for min verste fiende. Mange ganger undrer jeg på om det å skulle ble 100 år egentlig er noe å strebe efter, selv om det kunne vært morsomt å komme i avisen. Tenk så mange venner og slektninger man da mister. Elana Slough, som døde i Pennsylvania i 2003, opplevde å miste sitt eneste barn, en datter på 90, før hun selv ble hentet hjem av Jesus, 114 år gammel. Huff, for en skjebne, tenker jeg.

I aften blir det festligheter i regi av LLH nede ved kaien, som seg hør og bør den første fredagen i måneden. Jeg skal være med Hildegunn til et vorspiel rundt Kvernevik-traktene i aften, noe som for meg er en ny opplevelse. Naboen skal rusle bort til en kamerat og ta følge med han nedover i aften, og jeg forstår godt at han ikke orker å være med ut til et sted hvor hele 5 jenter under 28 har tilsagt sitt nærvær. For Hildegunn og meg, derimot, blir det spennende å se om noen av de vene jentene synes aldrende quinder kan være noe å bli kjent med. Den virile kommer til å ta med både flue, sluk og spinner i aften, om noen tar den... Selv skal jeg opptre dannet i håp om at andre dannede får lyst til å starte en konversasjon, som kanskje kan lede til et nytt vennskap. Dog skal man vel ikke håpe for meget. Stilig blir det i alle fall å se om man påtreffer kjentfolk i byen.

Toril

torsdag 3. april 2008

750 protesterte mot voldtekt nu i aften

Godtfolk!

Den lærde quinde deltok i aften i fakkeltog i sentrum for å vise avsky mot de mange voldtektene som den siste tiden har funnet sted i nattens mulm og mørke her i Stavanger. Frøken Hildegunn og Anki var også med. Mange unge quinder og feminine menn er for tiden redde for å gå ut på byen for å nyte sterkere saker i helgene. Selv er jeg ikke redd for annet en uskolerte taskenspillere. Både fylkesordfører og andre talte til folket i anledning fakkeltoget. Efter å ha gått i toget gikk vi en snartur innom Sting og kastet innpå hvert vårt ølglass, før vi gikk hver til vårt for å slappe av mot natten.

Dagen har ellers ikke bydd på det helt store. Jeg slapp å påta meg vikartimer i dag, men fortsatte med dialektlære i min egen klasse. I heimkunnskapstimene i dag gikk vi igjennom teoretisk stoff. Min skallede nabo var også på skolen i dag og sier at han nu føler seg såpass pigg at han også vil være med oss på LLH-fest i morgen aften. Festen skal finne sted ved de røde sjøhusene der nede ved kaien. Denne gangen er vi invitert på vorspiel til Anki, så det kan bli spennende. Jeg har aldri vært hos henne før, skal derfor møte Hildegunn i sentrum først for å ha en veiviser.

En god natt bedes eder alle! Toril

onsdag 2. april 2008

Rapport fra villaen

God aften, godtfolk!

Man beklager på det sterkeste at det nu er 4 dager siden forrige dagboksinnlegg ble publisert. Dette skyldes delvis sykdom, men like meget at det har vært meget å henge fingrene i de siste to dagene. Den lærde quinde ble nemlig noget redusert efter helgens utskeielser og måtte levere egenmelding på mandag for å få en ekstra dag å gjenvinne helsen på. Lenge trodde man også at en halsinfeksjon var på gang, men det later nu til å ha godt over igjen, så kanskjedet rett og slett kom av at man røkte opp nesten en hel pakke med rullings i løpet av helgen...

Lørdagens drikkegilde gikk i alle fall av stabelen på sitt gjengse vis med påfølgende bytur og efterkalas. Jeg skal ikke referere helgens herjinger ned til minste delalj denne gangen, men såpass kan jeg si at det ble fuktigere enn på lenge. Hele gjengen, som besto av frøkenene Hildegunn, Turid, Jarlfrid, den skallede naboen samt to for eder ukjente personligheter og undertegnede, beærte denne gangen Cafe del Mar med sitt nærvær i drøye to klokketimer, men det morsomste foregikk dog i villaen, hvor det bl.a. ble konsumert innpå en hel kartong med spansk rødvin. Festlighetene varte fra litt før klokken 20 lørdag aften og til nesten klokken 7 den påfølgende morgenen, men da mistet man vel og merke en hel time grunnet at klokken ble forflyttet en time frem.

Akk ja, det er ikke bare ungdommen som herjer som om det var den siste aften noen sinne, men morsomt var det. Mandag tok jeg det altså med ro i villaen, men i går var det full rulle i klasserommet igjen med undervisning, mens det var meget papirarbeide å ta for seg på arbeidsrommet. På mandag hadde det visst vært 4 stk. syke, men i går og i dag var det bare to som var fraværende. Dog, i morgen skal rektor bort hele dagen, så da kan det atter bli noen røffe tak å ta igjen for oss som er oppegående nok til å ta i et tak. I norsktimene går det i dialektlære i den ene klassen for tiden, mens den andre klassen lærer om de forskjellige litterære periodene gjennom tiden, for øyeblikket 1800-tallets nasjonalromantiske periode med Bjørnson o.l. Jeg slapp å ta vikartimer i går, men sa ja til å ta to timer i dag - midt mellom norsktimen og de tre heimkunnskapstimene jeg uansett hadde hatt. Formen er meget bedre igjen enn den var på søndag og mandag og den behagelige temperaturen (+8,2 nu) og solskinnet gjør godt for en aldrende skrott.

Ellers mottok jeg e-mail fra arbidsutvalget i dag med påminnelse om fredagens LLH-fest. Jeg synes det går utrolig fort fra den ene festen til den andre nu for tiden, men det er vel slik det skal være når man trives såpass godt som jeg gjør for tiden. Ellers inviteres skeive til å delta på en gudstjeneste i St. Petri-kirken på søndag klokken 18.00. Der skal også en biskop delta, så det kunne jo vært hyggelig å stikke innom bare for å hva vedkommende, som naturligvis er pro-homo, har å berette for godt. Efter gudstjenesten, eller messen som det strengt talt kalles i invitasjonen, blir det kirkekaffe med muligheter for en diskusjon med geistligheten for de som måtte føle for det. Jeg blir neppe værende så lenge at jeg får smake på de tørre kjeksene til kaffen, men selve messen kan jo være spennende å bivåne i seg selv. Jeg går ellers i kirken bare ved begravelser.

Man gratuleler forøvrig Florrie Baldwin, Storbritannia, med vel overstått 112-års dag, som hun feiret med datteren på 87, dattersønnen på 62 og slekten forøvrig. Få i nabolaget trodde på Maisie (87) da hun sa at hun skulle på handel for å kjøpe bursdagskort til moren. Ellers nærmer deg seg nu Edna Parkers store dag, quinden som er født i 1893. Man krysser fingrene for at hun holder koken i knappe tre uker til.

Nu må man ta fatt på forberedelsene til morgendagens undervisning. Toril
Site Meter