fredag 28. mars 2008

Klar for helg!

God aften, nu rett før helgefreden har senket seg i de mange villaer rundt omkring!

Hva har man så bedrevet med fredag 28. mars? Som vanlig møtte jeg på post i morges for å skolere dagens ungdom i norskfagets pensum. Heldigvis kunne jeg i dag slå i bordet med de plikter og ansvar som følger med det å være seksjonsleder, så jeg slapp unna noen vikartimer i dag selv om to kolleger var sykemeldt. Dog satt jeg to klokketimer med bare papirarbeide, så man hadde nok å gjøre i tillegg til de to timene jeg hadde i klasserommet. Travle tider til tross, den gode samtale gikk sin gang på lærerværelset og det later til å være fred og fordragelighet i kulissene nu, men jeg vet at det ulmer noget bak teppet grunnet det arbeidspresset som faller på enkelte nu da to kolleger er syke. Min skallede nabo møtte i alle fall på post i dag og fikk kastet en gymnastikk-vikartime i fanget som takk for at han klarte å gå på foten igjen. Det synes jeg er dårlig gjort av skolens inspektør, men det kvinnemennesket har aldri visst hva godt arbeidsmiljø er. Til uken skal det heldigvis lyses ut et vikariat i 75% stilling for resten av skoleåret. Eftersom jeg forstår så skal vedkommende brukes der det er behov, men først og fremst steppe inn for en kollega som er sykemeldt i ytterlige 5 uker.

I går aften gjennomførte min skallede nabo og jeg vellykket setting av sats i 20-liters dunken i potetkjelleren. Vi kastet også oppi 100 gram med salvieblad i håp om å sette en ekstra spiss på smaken, dessuten hadde vi oppi en spiseskje med kryddersmakstilsetting, slik vi pleier. Nu skal det godgjøre seg et par ukers tid før vi sjekker om det er klart for brenning, men det hender det må sto noen ekstra dager hvis det er kaldt i kjelleren. Det er selve brenningen som er det vanskeligste, men den tid den sorg. Det ferdige resultate pleier å gå ned på høykant 50/50 med svart kaffe her i gården og aldri har jeg opplevd dårlige varer grunnet fusel eller andre problemer.

Sent i eftermiddag så jeg på et program om Rose Kennedy på en av disse nye fjernsynskanalene jeg har fått efter at boksen ble installert. Det var en meget interessant dukumentar om Kennedy-matriarkens 104-årige liv med vekt på de triumfer og tragedier som vederfartes Kennedy-familien. Det kom også frem mindre kjente ting, som f.eks. at Roses 95-årige mor bivånte president Kennedys innsettelse på fjernsynet i 1960 og at Rose, da 74 år gammel, ikke deltok i morens begravelse i 1964. Det var intervju med bl.a. den skrantende 86-årige Eunice Kennedy, som skjelvende, dog presist fortalte om morens liv, hennes måte å oppdra barna på og lignende. Rose var i noenlunde vigør frem til hun ble slagrammet da hun var 93, men så sent som på 101-års dagen kunne hun beorde den yngre generasjonen til å holde seg på matten, der hun satt myndig i rullestolen. Hennes forhold til Jackie, enken efter presidensønnen, skal ha vært bedre enn ukebladene mang en gang skal ha hevdet, og hun sørget stort da hun i en enestående alder av 103 fikk nyheten om Jackies bortgang i New-York. Hvorvidt noen av matriarkens barn opplever 100-års dagen er noget tvilsomt. Av hennes 9 barn lever i dag bare den skrantende Eunice (86) - Schwarzeneggers svigermor - x-ambassadør Jean Ann (snart 80) og senatorsønnen Edward på 76. Den siste av barna som døde var Patricia Kennedy (gift Lawford), som efter et slag i 2000 fort skrantet hen og døde for et par års tid siden, 82 år gammel.

Noen ord om været skal jeg også ta med. Vi har gråvær i dag og omkring 5 varmegrader her i byen. Det meste av snøen og isen efter elendigheten ved ukens begynnelse har nu smeltet bort slik at det atter er trygt for oss aldrende kvinns å bevege seg utendørs uten fare for livet. Mor er invitert på lunsj hos en venninne i Steingaten i morgen klokken 12.30 og mor insisterer på å bruke gåstolen og komme seg dit på egenhånd, men jeg kommer i alle fall til å se henne vel avgårde rundt svingen i gaten her. Når mor er ute av huset kommer jeg til å ordne det klart i stuen til gjengen ankommer utpå aftenen. De er invitert til klokken åtte presis og jeg venter 5 eller 6 personer i hus. Det skal bli hyggelig med besøk igjen efter en røff uke i skoleverket. Disse kalasene er som de reneste vitaminsprøytene for meg og gjør meg klar til neste økt over helgen igjen.

I aften skal vi slappe av foran fjernsynsapparetet med kaffe i koppen og muligens til naboens dannede selskap. God aften! Toril

torsdag 27. mars 2008

Nok en arbeidsdag er vel i havn

Velkommen til nok et innlegg i bloggen!

I dag måtte jeg også vikariere, men slapp unna med en eneste ekstratime for en kollega av meg i engelsk. Jeg savner tidvis selv å kunne undervise i engelsk, for det sluttet jeg med for noen år siden efter at jeg gikk ned fra full stilling og måtte bortprioritere enten norsk, heimkunnskap eller engelsk, og den gangen var det nok av engelsk-kyndige i kollegiet, så da ble det som det ble og med tiden har man også glemt bort en del av fagpensumet. Bjørg, som hun heter hun som jeg steppet inn for i dag, er dessuten meget dyktig i både engelsk og fransk, så hun gjør nok uansett en bedre jobb i fremmedspråk enn det jeg ville gjort. Jeg begynte med dialektlære i dag, dessuten hadde jeg tre timer med heimkunnskap, hvor vi bakte tre forskjellige typer krydderkake: Sirupkake, banankake og krydderkake. Mens kakene var i ovnen tok vi 20 minutter med teoretisk undervisning om kjøkkenhygiene og bakterier, før vi vasket opp efter baksten og til slutt nøt dagens vellykkede bakst.

Da jeg kom hjem stekte jeg pølser, som mor og jeg spiste med pose-potetmos til, en enkel middag kanskje, men det kreves ikke festkost hver dag her i gården. Jeg har også handlet inn til aftenens gjøremål i kjelleren. Naboen stikker innom klokken seks for å gi meg en hånd i prosessen med å sette satsen, noe som både tar tid og krever sin quinde og sin mann, derfor er det godt å være to personer når det skal foregå. Resultatet viser seg først om 2-3 uker, men det pleier å bli relativt bra til slutt, noe som kommer av at vi efterhvert har fått en god del erfaring med dette syslet, som forøvrig enkelte synes er noget gammeldags å drive med, men som jeg synes er en tradisjon verdt å holde på. Jeg lager bare til eget bruk, om noen skulle undre på det. Naboen holder seg stort sett unna det ferdige resultetet også, slik går det jo når man venner seg til det brune og synes alt annet smaker piss.

Frøken Hildegunn og vår felles venninne Turid har takket ja til å komme hit på lørdag for en hyggelig stund til god drikke, god musikk og godt selskap. Hildegunn har fått oppdraget med å informere Jarlfrid og evt. andre quinder som måtte ha lyst på en fest. Det er Hildegunn som har kjent Jarlfrid lengst, selv om også jeg nu ser på henne som en av de nærere venninner efter en del års bekjentskap. Jeg hører også rykter om at enkelte nu er lei av gaysir efter det siste stuntet med å forandre totalt på opplegget, også er det et par stykker som også savner de daglige rapportene fra villaen på Eiganes, og der kan jeg si at jeg håper ryktene nu går om at skriveriene for tiden er å finne her i denne blogg. Spre ordet!

Jeg merker at jeg har ikke all verdens å skrive om nu i dag, men det blir ofte slik når man arbeider, kommer hjem til middag og mor osv. Da skjer det ikke det helst store. Man kan jo nevne at det fremdeles ligger noe is og snø her og der, men i morgen er det spådd 6 varmegrader, vind og regn, så da forsvinner nok snøen for denne gangen og vi ser vel ei heller noe mer til snøen da før til senhøstes, vil jeg tro. Man skriver snart april, og da skal det være vår her i byen. Nu sitter jeg med en rød mikstur mens jeg skriver, også hører jeg på radioen i bakgrunnen. Koselig.

En god aften bedes eder alle! Toril

onsdag 26. mars 2008

Meget å stri med i lærergjerningen samt fall på isen

God aften, godtfolk!

Igjen er det vikar-krise på skolen grunnet et sykefravær av de sjeldnere. I dag var både rektor, min skallede nabo samt to quinder, som begge underviser under humanistisk seksjon, borte fra arbeidet. Selv møtte jeg først på post til annen time, slik jeg alltid gjør på onsdager, men fikk så nok å gjøre resten av dagen. Inspektør samt seksjonsleder for praktisk-estetiske fag samt gym gjorde sitt ytterste for å få dekket opp der det ikke var noen til å undervise, det ble dog 8 timer uten vikar i dag, noe som er meget uheldig for undervisningens omdømme. Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være så vanskelig å få tak i et par vikarer for å lette på trykket. Jeg vet at arbeidsmarkedet er strammere enn stramt, men det må da kunne finnes noen som kunne tenke seg å ta noen vikartimer ved en ungdomsskole fra tid til annen! Hadde jeg styrt skuten, ville jeg i morgen den dag tatt en telefon til universitetet og beordret lærerskolestudenter- og studiner til å steppe inn for å avhjelpe en vanskelig situasjon i morgen den dag. Samtidig hadde de jo fått sårt tiltrengt praksis, noe alle trenger før de går ut i skoleverket som ordinære lærere, for ikke å bli helt overrumplet av de skammelige ungdommene.

I morgen begynner norskklassen min å beskjeftige seg med dialektlære. I aften må den lærde quinde således repetere sin kunnskap om tykk l, infinitiver med a-endelse, skarre-r og lignende. Når jeg underviser i dialektlære griper jeg det fatt ved å først si noe om den generelle forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk, som mange lingvister mener bør/kan være en hovedinndeling av landets dialekter. Senere sier jeg noget om forskjeller i morfologi (som f. eks. at bergensk ikke har hunnkjønn), så tar jeg for meg fonologiske forskjeller (herunder f. eks. tykk l). Til slutt tar jeg for meg syntaksen, altså hvorledes man bygger opp setningene fra landsdel til landsdel, jmf. forskjellen mellom "Hvor kommer du fra?" og "Kor du kjæm fra?". Dette temaet skal vi arbeide med denne uken samt hele den neste, før elevene så skal testes muntlig (samt gis karakter) som en forberedelse til evt. spørsmål om dialekter ved eksamen og tentamen. Testingen skal foregå ved at de får høre 6 forskjellige dialekter, som de så skal plassere noenlunde geografisk korrekt. Rett svar gir ett poeng, rett svar med begrunnelse gir to poeng. Feil svar gir 0 poeng. Karakteren skal vekte 20% av karakteren i norsk muntlig.

Som de ærede lesere nok forstår, er det ikke bare i klasserommet man må arbeide når man sysler med undervisning. Mange lærere sitter et par timer hver eneste kveld for å være klare til neste dags undervisning. Selv pleier jeg å sørge for å få gjort unna en del når jeg har fritimer innimellom slagene på skolen, men det skjer at jeg må vie så meget som 8 timers tid til forberedelser på kveldstid i løpet av en røff uke. Før jeg tar fatt på pliktene i aften skal jeg ta meg en kopp kaffe samt et knekkebrød med sild, rett og slett for å få energi til arbeidet.

Snøen har smeltet bort litt igjen i dag, men det er kun solen som varmer, altså. Nu er det bare en halv varmegrad igjen, mens det var et par varmegrader i skyggen da solen varmet tidligere i dag. Gårsdagens kaotiske tilstander i trafikken var nok vårens siste stunt fra værgudene, for nu er det snart april og da kan man som oftest grille her i byen og kaste skiene på peisen. Jeg falt på isen rett ved skolens parkeringsplass da jeg skulle hjem igjen i dag, men kom fra det med litt smerter i venstre hånd, som allerede nu er bedre. Håper det blir godvær i helgen da jeg skal invitere gjengen til sammenkomst på lørdagsaftenen. Jeg har ikke sagt så meget om den saken, men det er visst problemer mellom frøken Hildegunn og forloveden, jmf. Hildegunns flørting på Sting sist lørdag. Man håper i alle fall de begge kan komme på lørdag, så skal jeg nok sørge for nok alkohol til en hyggelig aften. I morgen skal naboen og jeg sette sats, så da blir det en tur på butikken for å handle sukker og gjær efter lærergjerningen.

Toril

tirsdag 25. mars 2008

Fullstendig snøkaos lammer Stavanger i eftermiddagstimene

God eftermiddag og vel overstått påskehøytid!

Først til det elendige været som vederfares Stavanger nu i dag. Omtrent klokken 10.15 i formiddag begynte det å snø og det var ingen liten byge som var på besøk, skal jeg eder fortelle. Eftersom klokken nærmet seg høgs dag, altså 12, og snøfallet bare lot til å tilta ble det en bekymret lærerinde som satt bak kateteret i klasserom 4. Jeg hadde nemlig avtale med naboen om å kjøre hjem sammen klokken ett, en avtale det nu kunne gå så som så med. Da tiden vel var moden for naboen og meg å ta fatt på hjemturen måtte vi faktisk grave frem og sope bilen før vi kunne sette oss inn for å ta fatt på hjemreisen. Vi hadde ikke kommet mer enn kanskje 500 meter før trafikken sto bom fast grunnet at ikke mindre enn to busser sto på tvers midt på hovedveien på Tasta. Heldigvis ble vi bare stående i 5-10 minutter før vi slapp forbi bussene, som nu hadde fått besøk av Falken og politiet. Vi kjørte meget sakte hjemover, men fikk sleng på bilen i rundkjøringen ovenfor Bjerksted, dog uten at det skjedde noe mer dramatisk ut av det, altså. Vel hjemme gikk jeg på internett for å sjekke hvor meget elendighet som hadde kommet ut av snøfallet, og her følger listen, per klokken 14.05:
- To busser på tvers midt på Tasta
- Buss i grøften ved universitetet
- Moped velter på Hillevåg
- To busser kolliderer ved Byterminalen
- Buss sklir i Hospitalgata og bulker parkert bil
- Trafikken står bom fast i sørgående retning på motorveien
- Buss sklir og havner på skeiva ved Breievannet i rundkjøringen mellom SAS Atlantic og NSB.
- Betongbil sklir inn i parkert bil (også dette i Hospitalgata)
- Personbil kolliderer ved Vatne (Sandnes)
- Personbil kjører inn i fjellveggen ved Auglendstunnelen
- Buss kommer ikke opp traseen på Buøy og blir stående, hvorpå den kjapt får selskap av en annen buss og skaper trafikal problematikk.

Det later til å være byens elendige busser, som fører til mesteparten av trafikkproblemene, og jeg undrer meg på om det kan ha en sammenheng med all den galskapen man nu har satt bak rattene på de mange bussene. Polakker, asiatere og afrikanere kan tydeligvis ikke kunsten å holde kjøretøy på veiene. Jeg vil ha meg frabedt å bli kaldt rasist, jeg konstaterer enkelt og greit bare de faktiske forholdene slik de var på veiene for bare to timer siden. Det er utrolig dårlig, sett fra en lærd quindes syn, at trafikken i 90% av tilfellene stopper opp så fort det kommer mer enn 3 cm med nysnø. Det er for dårlig, folkens! På østlandet går trafikken selv om det ligger 4 meter med snø i landskapet og veiene er skamglatte. Tenk på hvor slitsomt det bliver når byens lærere ikke kommer seg på jobb fordi en haug med idioter kjører seg fast på flat mark. Hvordan skal det da gå med norskundervisningen?... Skammelig, intet mindre!

Det får være nok om været, som forøvrig også har ført til at det ikke er mulig å få inn noen av kanalene på fjernsynet i eftermiddag. Mor og jeg spiste stekt fisk med poteter og grønnsaker til middag i dag. Vi drakk rød saft til middagen og nøt en kopp svart kaffe attpå. Mor synes også det er ille at det er mer vinterlig her nu enn det var midt i januar. Man skulle ikke tro at man skrev 25. mars i dag. Graderstokken viser 0 grader. Mor fortalte meg at hun hadde vært oppe i annen etasje i dag og lett efter noen gamle hekleoppskrifter, som hun ikke finner noen steder. Jeg blir alltid arg på henne når hun går i trappene her uten at jeg er hjemme, for hun er så dårlig til beins at hun kan falle og brekke alle kroppens bein når som helst. Faktisk så går hun i alle fall ikke i trappene når jeg er hjemme, for da løper jeg ærendene for henne. I 2000 falt hun i det nederste trappetrinnet og slo seg aldeles blå og gul rundt kneet, og siden den episoden har hun forsåvidt vært noget forsiktigere, men fremdeles finner hun altså på små stunts når jeg snur ryggen til.

I den nederlanske kongefamilien er det bare elendighet for tiden. Både prinsesse Irene (68) og prinsesse Margriet (65) holder sengen efter å ha blitt rammet av henholdsvis benbrudd og influensa nu i påskehøytiden. Dronning Beatrix, som er 70, har bedt livlegen om å holde et ekstra godt øye med søstrene nu da de begge begynner å dra på årene. Margriets ektemann er også skral for tiden, så de som håper på royalt nærvær ved sine arrangementer denne uke, får det neppe.

I eftermiddag og i aften skal jeg vie min tid til forberedelser i forbindelse med lærergjerningen. I påsken har jeg ikke gjort et eneste dagsverk, noe som svir seg nu da plutselig alt må gjøres. Jeg håper naturligvis på et par timers avslapping forav fjernsynsapperatet også, men da må jeg henge i nu!

Toril

mandag 24. mars 2008

Fyldig rapport fra helgens festligheter på Sting

God annen påskedag og signe været!

Dette blir fortrinnvis en rapport fra helgens ville herjinger i villaen og på Sting, så sarte sjeler (les: medlemmer av avholdsbevegelsen) frabes å lese innholdet. Skål!

Frøken Hildegunn ankom villaen klokken 20.41 lørdag aften, bare minutter før min skallede nabo ankom med en uåpnet helflaske av den beste sort konjakk. Frøkenen medbrakte 12 flasker Tou-pils i en bærepose fra Prix og ble kjørt opp av datteren. Sissel og Kjell, Bente, mor og jeg satt da og så på fjernsynet med kaffe på kannen og kaker på bordet, men Sissel og jeg hadde akkurat rukkert å smake på hvert vårt glass med eggelikør, så slik sett var vi i gang med inntaket av alkohol. Kjell, som er 56, håndhilste både på naboen og Hildegunn, men resten av damene nøyde seg med å hilse verbalt, da de alle ved diverse tidligere anledninger hadde påtruffet hverandre. Vi så på Tv2-nyhetene frem til omkring 15-20 minutter over ni før vi slo av fjernsynet og satte på musikk. Mor og Bente ble sittende til klokken nærmet seg ti før de trakk seg tilbake til kjøkkenet. Bente stakk forøvrig innom igjen en stund efter mor fant sengen i halv elleve-tiden, men holdt seg langt unna det sterke.

Sissel, Kjell og jeg blandet ut hjemmebrenten, som Sissel hadde med, i kaffe eller light-brus og nøt efterhvert ganske så sterke blandinger fra koppene. Jeg merket hvor meget jeg har savnet hjemmebrent, så jeg skal se til å få satt en dunk med sats nu over påske hvis naboen har helse til å hjelpe til. Stemningen ble fort stigende i stuen, men ikke verre enn at Bente også satt med oss til nærmere halv tolv, før hun gikk opp for å lese. Kjell er glad i brennevin, faktisk drikker han all slags sprit, i følge han selv, men han er ikke så meget glad i å gå ut på byen hvor alskens drukkenbolter og bråkete ungdommer vanker. Derfor sa han relativt tidlig i fra om at han kom til å bli sittende igjen i villaen for å se på fjernsynet når vi andre gikk ut på byen, og for ikke å forlate han for lenge ble vi sittende til klokken var omkring halv ett før vi reiste nedover i retning sentrum. Heldigvis hadde jeg hatt tankene såpass med meg at jeg hadde sørget for å bestille en drosje lenge før den skulle hente oss, slik at jeg slapp å sitte evigheter i ventekø rundt midnatt, som jo er den mest hektiske tiden av døgnet.

Vi fikk drosjen til å sette oss av ved torget, betalte de 93 kronene og marsjerte med bestemte skritt i retning Sting, det nærmeste Stavanger kommer et skeivt utested, kanskje med unntak av Røde sjøhus, da, de fredagene hvor Llh styrer showet. Da vi ankom Sting - altså Sissel, Hildegunn, naboen og jeg - kunne jeg raskt konstatere at det var mer liv der denne gangen enn det var sist vi var der, da folk først kom lenge efter ett. Da vi ankom på lørdag var klokken kanskje nærmere kvart på ett. Vi fikk dog gode sitteplasser ved et bord, vis-a-vis baren, og kunne følge med på hvem som kom og gikk, med dertilhørende kommentarer. Ved siden av oss satt det en gjeng med 20-30 år gamle homofile menn, hvorav Hildegunn og jeg gjenkjente to av disse fra tidligere festligheter. De presenterte seg alle, men jeg husker bare navnet på tre av de kanskje 7-8 personene, Kristian, Tommy og Steffen. Mon tro om en av de unge herrene kalte seg Eirik, men som naboen sa så er jo Eirik et meget vanlig navn på homofile gutter og menn for tiden, så man kan aldri vite.

Først gikk jeg til baren og kjøpte to glass vin til Sissel og meg, før naboen så gikk og kjøpte to glass øl, et til seg selv og et til frøken Hildegunn, som ganske så snart spottet en viril, ung quinde på en barkrakk og forsvant bort for å sjekke alle eventualiteter. Selv kom vi andre i snakk med en lesbisk quinde i 40-årene, som kunne informere oss alle om at hun syns det var lite folk å se nu i forhold til da hun sist gang hadde vært der, som visstnok var for mange år siden. En annen quinde, hun ikledd svart skinnjakke med obligatorisk lesbe-hårsveis, drev også og lusket frem og tilbake foran bordet vårt, dog uten å ta kontakt. Til slutt vinket vi henne bort og dermed fikk vi oss en ny venninne for natten. Hun var ganske så hyggelig, men litt for opptatt av å se seg omkring efter noen flere å bli kjent med, altså noget desperat i mine øyne. Hildegunn dukket forresten opp igjen ved bordet (rundt klokken halv to/kvart på to) og serverte oss den saftige historien fra dametoalettet i annen etasje, en historie jeg skal la være å referere i min dannede dagbok. La oss bare si 1-0 til Hildegunn.

I sofagruppen innerst i lokalet satt det også en gjeng med flotte ungjenter, ja ingen av dem kunne være over 25 år. Hadde det ikke vært for at det også satt en 3-4 gutter i nærheten av disse flotte jentene og sørget for at alle plassene var tatt, så hadde jeg sporenstreks satt meg ned for å bli kjent med dem. Dog fikk jeg ropt til en av jentene - i det hun passerte barområdet - at hun var flott å se på. Sissel anmodet om moderasjon, så efter dette holdt jeg stort sett munn og satt utelukkende i ro ved bordet sammen med resten av gjengen, dog med unntak av et besøk på toalettet i annen etasje. En herremann med svarte skinnklær så også ut til å hygge seg i området mellom bordene ved vinduet og baren og lagde meget liv. Jeg observerte en bekjent av Oldboy1944 da jeg var på trammen for å ta meg en sigarett i to-tiden, men noen "Over There" var det ikke å se. I etasjen under oss var det forresten electronica-fest og vi så ganske mange merkelige gjester komme og gå derfra også. Hildegunns fiende nummer en glimret ved sitt fravære, da ble det ei heller krig.

En herremann med bart samt en skallet mann drev også hvileløst omkring de forskjellige bordene, åpenbart på jakt efter ungkjøtt, men ingen av dem lot til å ha hellet med seg. Også dukket naturligvis en viss herremann med sansen for det våte kyss opp, noe som fikk min arme nabo til å skjelve i buksene fordi han synes denne herren (et sted i 50-årene) blir for meget av det gode. Et kvinnfolk rundt 40-45 år lagde også liv mot slutten av festlighetene. Først mistet hun et glass med øl i gulvet rett ved siden av bordet vårt, og når vel latteren så hadde roet seg efter det opptrinnet, klarte hun å miste balansen og gå rett i gulvet med et brak. De unge herrer ved nabobordet vekselsvis lo høylytt og humret med ansiktene delvis skjult bak hendene sine; ikke var vi særlig bedre vi andre heller, for underholdning av dette slaget er alltid festlig når man er bedukket. Dog, alt har sin ende, og for oss kom den klokken halv tre. Vi forlot lokalene med stil og kunne på veien hjem konstatere at det hadde vært et par meget hyggelige timer i skeivt selskap.

Vel hjemme i villaen, efter 15-20 minutter til fots, fortsatte vi å innta sterkere saker, men allerede et sted mellom halv 4 og 4 ble jeg plutselig noget ør og begynte å kjenne hodepinen sette inn, så jeg annonserte at jeg følte for å trekke meg ydmykt tilbake, hvorpå de andre også ville avslutte dagens herjinger. Et kvarter eller deromkring senere ble Hildegunn hentet av en drosje mens naboen ruslet hjem samtidig med det. Sissel ble igjen nede og ryddet opp litt i stuen før hun la seg, men jeg gikk rett til sengs efter å ha kastet innpå en dispril i et glass med vann. Zzz...

Jeg led av ille hodepine til klokken passerte to i går eftermiddag, men efter meget styr klarte vi da å få lagd en real middag før Anne-Grethe (uten ektemannen) kom klokken 18. Mor og vi 4 søstrene nøt noen hyggelige timer i går aften før yngdstemann måtte hjem igjen noe før ti. I morges gikk det hektisk for seg. Bente skulle sitte på med Sissel og Kjell til østlandet og de forlot villaen klokken elleve. Før de reiste nøt vi en god frukost samt kaffe og kaker. Vi sto opp halv ni alle som en, bortsett fra mor som sikkert hadde vært oppe siden lenge før åtte. I alle fall er mor og jeg nu atter alene i villaen, men det har vært en meget hyggelig påskehøytid denne gangen. Skål for det!

I går aften kom det forresten 10-15 cm med snø og førte til kaotiske tilstander i fylket vårt. I dag er det omkring 0 grader og sol. Nu skal jeg legge meg nedpå en times tid før det blir tid for middagsmat, denne gangen tomatsuppe med rundstykker til. Toril.

lørdag 22. mars 2008

Påskeaften står for døren

Ærede lesere!

I dag har Bente, Sissel og jeg vært i butikken og handlet inn til helgens gilde. Sissel og Kjell ankom villaen i går aften, omtrent en time senere en først anslått på telefonen. Handlelisten så ut som et vondt år, men vi delte på regningen vi tre søstrene. Vi kjøpte en pose med baguetter, en boks med leverpostei, to pakker lefse, en gaudaost, en pk. med smør, en pk. med egg, tre flasker light-brus, to stk. kneipbrød, et glass med sild, en pose med twist, en pose med chips, en ask med rømme, en pk. med tørr-dipp, to liter lettmelk, en liter juice, et stk. rullekake, en smøreost, en pose med oregano, en pakke toalettpapir, en pose salatblanding, et stk. oppvaskmiddel, en pose kaffe, en pakke rød mikstur, en ask med tyggetobakk samt en pakke med svinekjøtt. Er det påske, så er det påske. Vi skal tilbrede middagsmaten noe senere i eftermiddag, men sørge for å ha inntatt middagen i god tid før aftenens drikkegilde går av stabelen.

I går aften skjedde det lite. Gjestene var slitne efter den lange bilturen og fikk servert kveldsmat og kaffe før de gikk til sengs klokken elleve. Min sønn og hans utkårede forlot villaen for denne gangen omtrent for en times tid siden, men det har vært meget koselig å ha han på et sjeldent besøk i villaen. Mor stakk til han 200 kroner før han reiste - jeg følte jeg kunne ikke være verre selv og ga han 300 kroner i reisepenger - og vi vinket dem alle vel av gårde. Jeg sendte også en konvolutt med 100 kroner hver til mine to barnebarn i Oslo, slik at de ikke glemmer ut sin avdankede mormor på Eiganes.

Vi er så heldige å ha fått solskinn i dag, men graderstkken viser bare en varmegrad i skyggen, så det er så absolutt vinterlige temperaturer. Det skulle ikke forundre meg om varmen satte inn så fort påsken er over. Det ville vært herlig. Bente ringte Anne-Grethe i formiddag også, og hun ville gjerne komme på middag i morgen aften klokken 18.00. Jeg tør ikke sette noe tidligere tidspunkt for middagen fordi jeg skal ta det et godt stykke ut på feste-fronten i aften/natt, og den slags kan fort føre til en betydelig reduksjon i dagsformen i morgen. Hildegunn og naboen er invitert til klokken 20.30, det synes jeg er tidlig nok med tanke på at mor og Bente ikke er så deltagende i festligheter av det slag som skal finne sted i aften. Sissel, derimot, har tatt med seg både hjemmebrent og brennevin fra polet hit, så der i gården er det feststemning allerede. Vi tok oss en liten støyt efter vi hadde drukket kaffe klokken 13.30 i dag. Bente bare humrer når Sissel og jeg "turer" sammen...

Ellers vil jeg ønske eder alle en fortsatt god påske og håper herren i Thailand også nyter livets glade dager, selv om det er langt til gamlelandet. Skål!

Toril

fredag 21. mars 2008

Dagens rapport fra Eiganes

Man hilser fra villaen!

Først en trist kunngjøring fra den kongelige fronten. Det kom meg nylig for øret at overhodet for det tidligere kongehuset, De to Sicilier, Prins Ferdinand av Bourbon, hertug av Castro, avgikk ved døden i går, 81 år gammel. Hans kongelige høyhet efterfulgte sin 89 år gamle far, prins Rénier, som overhode i 1973. Kongedømmet De to Sicilier besto av Sicilia samt sør-Italia og eksisterte fra 1816 og frem til de gikk inn i det nye kongedømmet Italia i det herrens år 1860. Hovedstaden i riket var Napoli. Den nylig avdødes farfar, prins Alfonso (1841-1934), var gjennom sønnen prins Carlo (1870-1949), også bestefar til prinsesse Maria av Spania (1910-2000), mor til dagens spanskekonge, dvs. at prins Ferdinands barn er tremenninger med spanskekongen og har således nære bånd til eksisterende kongehus. Prinsen ga aldri opp håpet om å gjenvinne slektens kongedømme en gang i tiden. Avdøde, som ble enkemann i 2005, led av skrantende helse den siste tiden. Det er ennu ikke offentliggjort (i alle fall ikke på leselige sprog) når begravelsen vil finne sted.

Påskehøytiden går sin vante gang her i villaen. Om få strakser regner jeg med å få min søster Sissel og hennes mann, Kjell, vel i hus, om de da ikke har kjørt seg fast der nede på sørlandet, hvor det i morgentimene i dag kom 40 cm med snø, noe som forøvrig førte til full stans i togtrafikken og meget styr på veiene. På fjellet herjer tullingene som aldri før, noen er i skrivende stund savnet efter å ha lagt ut på skitur, mens en mann avgikk ved døden efter en ulykke på snøskuteren i Valle i dag. Det er det samme hvert eneste år, påsken bringer med seg død og fordervelse oppe i fjellene, mens bylivet går strålende. Bente, mor og jeg spaserte oss en kort tur i nabolaget i dag, men vind gjorde det mindre behagelig. Forøvrig har vi slappet av med kryssord, gode bøker, lett underholdning fra fjernsynet og to runder med kaffeservering med kaker til. Min sønn med selskap kom hjem for et par timer siden, men gikk rett og la seg, utslitte efter det som åpenbart må ha vært en strabasiøs tur til Bergen. Når Sissel ankommer vil jeg vekke de til live igjen, for jeg synes det er udannet å holde sengen når det ankommer en moster fra østlandet. Dessuten skal jeg lage et realt måltid med fleskepannekaker til kveldsmat efterhvert.

Naboen har også hatt besøk i dag, trolig av søsteren fra Kristiansand, men nå ser det ut til å være rolig der borte igjen. Jeg har bedt han på kalas i morgen, men i aften får jeg nok av gjester fra egen slekt. Jeg har også invitert Hildegunn i morgen, og hun skulle avtale med resten av gjengen om å treffes ute på Sting ved midnatt. Jeg må huske å be Anne-Grethe på middag søndag også. Det er evigheter siden alle oss 4 søstrene har vært samlet under samme tak, ja det må vel være så langt tilbake som da hippie-tiden herjet, eller kanskje det var i 2006. Lenge siden er det i alle fall. Anne-Grethe er, med sine 52 år, yngst av oss søstrene. Bente er 57, mens Sissel er 54. Anne-Grethe og Sissel har begge vært godt gift i omkring 30 år, mens Bente er enkefru og bor alene i blokkleiligheten på Ellingsrudåsen i Oslo. Bente og jeg er de eneste som har hatt helseproblemer de senere årene, men de får nok sitt å stri med de andre også, efter å ha fått noen flere år på baken. Også er det mor da, som med sine 88 år nu er et slags overhode i familien, om man da ikke regner med hennes moster på 98.

Virginia Call (114) har vært i mediene igjen, nu sammen med sin 81-årige(!) dattersønn. Dette quindemennesket ble født i det herrens år 1894 og har vært pleietrengende siden 90-tallet. Hun bor fremdeles hjemme, dog sammen med barnebarnet, og de mottar regelmessig hjemmehjelp for å klare seg. Frem til sin død i fjor (96 år gammel) bodde også datteren i huset. Også Virginias mor ble gammel; hun var 90 da hun døde i 1966 (da Virginia var 72, datteren 55 og barnebarnet 40). En mer seiglivet familie finnes neppe.

Her hjemme finnes det også gamle mennesker. Nylig kunne Anna Marie Engen fra Østfold feire 107-års dagen med brask og bram på gamlehjemmet der hun bor. Video fra kalaset finnes på Nrk-Østfolds hjemmesider (søk på Anna Engen!). Med på feiringen var alle hennes 5 barn; Johanne (88), Kirsten (86), Astrid (82), Karl (80) og Thea Berit (65). Skål!

Takk for i aften. Toril

torsdag 20. mars 2008

Det snør det snør, tiddeli bom

Det er det det gjør, tiddeli bom... Ja, nu laver det ned her oppe på beste Eiganes og man kan bare gjette seg til de mengder som nu måtte komme der oppe på påskefjellet. I Sirdal skal efter planen Forsberg-rennet gå av stabelen i dag, men jeg ser på internett-utgaven av Rogalands Avis at det nu snør tett der oppe og Røde Kors har 22 personer i sving, alle klare til dyst om noen skulle gå seg vill i snøkavet eller bli tatt av ras. Graderstokken ute på altanen viste en knapp varmegrad da jeg sjekket klokken 12.45 i dag, jeg ser også at snøen legger seg i hagen her, men at den fremdeles ikke legger seg ute i gaten utenfor villaen.

I dag har Bente og jeg tenkt å holde oss innendørs og nyte freden og roen i villaen sammen med mor. Dessuten har Bente stullet og stellet med mor i dag, så nu er hun så fin på håret som sjelden før, også har Bente filt neglene hennes og fått henne til å ta på seg en flott kjole. Bente er den flotteste av oss 4 søstrene, alltid stilig antrukket og opptatt av at de klærne hun går i er rene og pene. Man skulle ikke tro hun var 57 år. Vi har funnet ut av vi lager middag og spiser i 17-tiden, bare vi tre, også ber vi naboen over på kaffe til klokken 19.00. Det er godt å få noen timer alene også. Min sønn har tatt med seg sin forlovede på en tur til Bergen i formiddag og kommer ned igjen først en gang i morgen. Da har han lovet å være hjemme frem til de flyr tilbake til Tyskland lørdag eftermiddag. Bente smurte på 6 knekkebrød med ost og salami, som de fikk med seg i niste før de forlot oss i formiddag. Jeg kan nesten ikke tro at min sønn er 38 år nu. Hans utkårede rundet de 31 i januar en gang. Mon tro om de har tenkt å gjøre meg til bestemor før de blir for gamle, det hadde gjort seg, altså. De andre barnebarna mine ser jeg uansett aldri, noe som fra tid til annen volder meg meget sorg.

Bente har lånt med seg en spennende bok til meg fra Oslo også, en biografi om den norsk-kanadiske Herman Smith-Johannsen, som døde i 1987, 111 år gammel. Hun har nok fått med seg min store interesse for super-hundreåringer, den alltid like årvåkne Bente. Boken er skrevet av en som kjente herren meget godt, nemlig datteren Alice Johannsen (1911-1992).
Man har naturligvis allerede undersøkt denne herrens slekt og funnet ut at hans gode gener kom fra besteforeldrene på morsiden, som ble 88 og 86 år. Hans mor ble 84, mens faren ble 70.

Bente har også tatt med et par bøker hun har tenkt å begynne og lese i dag, en roman av Bertel Bergström samt en roman av Unni Lindell, som heter Drømmefangeren. Det ligger med andre ord an til en eftermiddag og aften viet litteraturen og den sjelelig fred. Det får holde for i dag, med hilsener fra villaen. Toril

onsdag 19. mars 2008

Kaffeslabberas i villaen i eftermiddag

God eftermiddag!

Nu sitter jeg oppe i annen etasje og slapper av med et glass eggelikør efter en begivenhetsrik dag. Bente har tatt med seg mor ut for å spasere seg en aldri så liten runde på gravlunden, så nu tar jeg meg tid til en halvtime ved computeren for å slappe av. Bente og jeg var i butikken i 11-tiden og handlet inn matvarer for omkring 500 kroner, slik at vi skal være godt skodd for de første rød dagene i påsken. Først gikk vi innom Straensenteret og kjøpte inn et par flasker vin før ferden gikk til Prix for innkjøp av det vi kom på i farten. Da vi kom hjem igjen litt før 12 nøt vi en god, dog sen frukost sammen med mor. Da vi sto opp i morges (rundt 9) ble det nemlig til at vi bare tok kaffe og kaker, og den slags gir ikke meget energi, kan man vel si.

Klokken 14.30 kom professorinden samt Tove Johs-Castell på kaffebesøk. Bente og jeg serverte kringlestykker, påsmurte rundstykker og svart kaffe i koppene. Det var litt av en lærd forsamling som satt rundt kaffebordet et par timers tid da altså: en adjunkt, to lektorer, en lærerinde samt en professorinde. Tove hadde lovet å komme innom fordi hun reiser ned til hytten for resten av påskeferien i morgen formiddag. Professorinden skal tilbringe hele høytiden på Jæren, men vi har allerede avtalt at hun er velkommen tilbake til villaen for et lite kalas på lørdag efter at min søster Sissel også har ankommet.

Man konverserte meget om slekters gang, alderdommen, familie, lærergjerningen og lignende temaer rundt kaffebordet nu i dag. Margaret kunne fortelle at nesten alle hennes slektninger lever usedvanlig lange liv. Hennes bestemor var 100 år og sprek som få da hun døde uventet i 1980 og bestefaren var 86 da han døde av lungebetennelse etter å ha falt i en kald bekk vinterstid. Hennes mor, som også er med ned til Jæren i påsken, er 95 år gammel og steller seg selv i hjemmet. Hun klarer å gå ved hjelp av en stokk og er helt klar i toppen. Hennes far, som var overlege, ble bare 68, men hans mor igjen ble 84. Kun farfaren døde tidlig, 55 år gammel, som følge av kreft. Bestemorens søster ble visstnok 108 og har en sønn på 97 i dag som steller seg selv i en trygdebolig. Skål for det!

For en liten stund siden var forresten naboen på telefonen og humret godt over at vannfontenen i Breiavannet, eller Bredevannet som man helst skal si her oppe på Eiganes, hadde streiket i dag fordi noen hadde fiklet med silen som skal sørge for at løv og annet rask ikke blir sugd inn i anlegget. Også kunne han berette at en eller annen stakkar hadde havnet i uføret i nærheten av Shell-stasjonen på Vestre Platå. Bilens eksospotte hadde rett og slett falt av midt i veibanen, noe som førte til en aldri så liten trafikkork, dog var det heldigvis ingen rushtrafikk nu siden sikkert 1/3 av byens befolkning har evakuert opp til påskefjellet, og godt er nu det, vil jeg tro. Da vet man i alle fall at idiotene er trygt forvart langt unna byen. Et av ekteparene i gaten her ser også ut til å ha forlatt sin ringe villa, og visst jeg ikke husker aldeles feil så har disse en hytte oppe i Ryfylket et eller annet sted. Jeg forstår egentlig ikke hva som er så gjevt med å dra opp på fjellet så fort det nærmer seg Skjærtorsdag. Det er da til og med spådd sludd-byger og vind her i byen mot helgen, og da blir det sikkert snøstorm oppe på fjellet, vil jeg anta. På fredag skal det blir rundt 0 grader her i byen, så det kan bli riktig så ruskete om nedbøren kommer som annet enn regn. Takke seg til hyggen rundt parafinkaminen i stuen med svart kaffe og likør her i villaen!

I dagens Stavanger-aviser kunne man, til stor glede, lese at dronning Margrethe II av Danmark ankommer byen i midten av neste måned for å beære en arkeologisk utstilling med sitt nærvær. Dog skal besøket være av privat karakter, så pressen anmodes om å holde avstand. Den lærde quinde akter dog å beære den samme utstillingen med sitt nærvær på eksakt samme dag, helt tilfeldig og det med kameraet i håndvesken. Det hadde vært morsomt om man fikk et glimt av dronningen, som fyller 68 samme uke som hun er her i byen. Man gleder seg ellers til å besøke den nederlandske prinsesse Irene noget senere utpå forsommeren.

På lørdag har jeg lyst til å ta med Margaret og Sissel en tur på Sting, slik at de får oppleve utelivets gleder hvor jeg så mang en gang har hatt det gøy de siste 10-12 år... Kanskje dukker frøken Hildegunn m.fl. også opp, men det krydrer bare festlighetene ennu mer. Nu avslutter jeg for i aften, med de beste ønsker for påskehøytiden.

Toril

tirsdag 18. mars 2008

Fra lærerinde til vertinde

God påske og skål!

Det går slag i slag her i villaen nu med påskegjester inn og ut av døren rundt klokken. I går aften, nærmere bestemt klokken 18.30, hadde jeg middagsgjester. De tilstedeværende var, forutenom meg selv, altså, min gamle mor, min søster Bente, min søster Anne-Grethe og hennes mann (som holder gård på Klepp), en nevø av meg, min kjære sønn, min vordende svigerdatter samt min skallede nabo. Man disket naturligvis opp med de kosteligste retter til slik en sammenkomst. Koldtbordet, som Bente og jeg stelte i stand, besto av følgende retter:
- Stekte krydderpoteter
- Loff
- Eggerøre
- Hjemmelaget lungemos (fra Klepp)
- Rød spekepølse fra Gausdal
- Roastbiff
- Karveost
- Jærsk blåmuggost
- Elgkarbonader
- Salat (bestående av salatblader fra Klepp, agurk, paprika, appelsin samt nøtter)
- Dressing

Det hele var verdig selveste prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, selv om hun nok hadde avslått en evt. invitasjon. Bordsettingen varte i godt over tre timer, for når koldtbordet var vel fortært serverte Bente og jeg nystekte vafler med syltetøy og krem på, kaffe, kringle, smultringer samt brandy. Naboen kastet innpå hele 4 brandyer, før han lusket vel fornøyd hjemover kvart over ti. I dag har Bente, mor og jeg spist rester fra koldtbordet til den store gullmedalje og ennu er det meget igjen, så det blir nok koldtbord-rester til kvelds også. Min sønn og hans utkårede har herjet oppe i Sauda-fjellet i hele dag, men ventes ned igjen til kveldsmat omkring klokken 21. Min søster Sissel med ektemann ankommer villaen først på Langfredag, og det er først da det blir alkohol å tale om i villaen. Sissel er nemlig meget røffere på det sterke enn det Bente og Anne-Grethe er, faktisk hender det vi går på byen sammen også, mens Bente våker over mor. Hun har lovet å ta med et par liter med hjemmebrent når hun kommer vestover. Fantastisk, intet mindre.

Ellers humret Bente og jeg i dag da vi leste om at den 102 1/2-årige Haakon Lie nylig innkalte forsvarsministeren på teppet i forbindelse med omorganiseringen av forsvaret. Efter en telefon til Ap-ledelsen innfant både partisekretæren og forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (58) seg i Lies ringe bolig. Partiveteranen, født 1905, som gikk av rundt 1970, irrettesatte den 44 år yngre, dog noget rynkete forsvarsministeren, men var høffelig nok til å traktere gjestene sine en kopp svart kaffe med noget å bite i attåt. Jeg må humre av hele farsen og får visse assosiasjoner til den syvende far i huset når jeg hører om hvor meget innflytelse den avdankede mannen har. Selv hans to døtre (på 75 og 70) har innsett sine begrensninger og nyter nu en fredelig pensjonist-tilværelse. De som tok over da Lie gikk av har også selv nu for lengst gått av, som Thorvald Stoltenberg (76) m.fl.

Dessverre har jeg ikke tid til å sitte så meget ved computeren nu med gjester i huset, så jeg ber eder alle om en fortsatt god påske, også skal jeg prøve å få skrevet noen ord igjen enten i morgen eller på torsdag.

Ydmykt, Toril

søndag 16. mars 2008

Referat fra nattens herjinger på byen

God søndag og vel hjem fra kirkekaffen!

Man har nok en vårlig dag her i byen med 6 varmegrader, solskinn og lett bris. Jeg sitter og nyter en kopp med salviete, efter å ha inntatt en kopp vann samt en dispril noget tidligere på eftermiddag. Det er aldri en kjedelig stund når mitt vorspiel vandrer ned til byen for å herje, og gårsdagens byrunde var intet unntak. Her følger et referat.

Gjestene ankom villaen omkring klokken 19.30 i går aften, som avtalt, med unntak av Jarlfrid som kom rundt 20.00. De tilstedeværende, forutenom mor og meg, var min skallede nabo, Hildegunn, også Jarlfrid, da, Turid samt sistnevntes venninne, Betty. Jeg serverte nystekte rundstykker med eggerøre, kjøttpålegg, hvitost, juice, kaffe og kaker til. Det hele lot til å falle i smak, for alle de 18 påsmurte rundstykkene forsvant fra fatet innen vi forlot villaen noget senere på aftenen. Efter maten og kakene var fordøyd ble det satt frem sterkere saker på bordet. Jeg drakk hammer-vodka i natt, dog kun en halvflaske, den som naboen hadde kjøpt med til meg samme dag. Hildegunn og frøken Kvam drakk øl, denne gangen faktisk fra boks. Turid og Betty hadde med seg en kartong med rødvin, men jeg fikk ikke tak i verken navnet eller nasjonaliteten på godsakene til frøknene fra Sandnes. Hva naboen nøt kan man vel gjette seg til, ikke sant?

Jeg gjorde et forsøk på å spille musikk fra andre artister enn den gjengse gjengen med røffe kvinns i går, blant annet satte jeg på en kassett med Sputnik fra 1990, en annen kassett med Lill Lindfors fra 80-tallen en gang samt en brenne-cd med diverse typisk homo-musikk ala Morten Abel, Abba, Gloria Gaynor, Shirley Poppin, Madonna og Bobbysocks. Min skallede nabo var til og med hjemom for å hente en cd med Mama Cass, en smellfeit, nu avdød sangerinne med noget suksess på 60-tallet. Vi satt dog ikke utelukkende og konverserte til musikken. En eller annen gang mellom 22 og 23 begynte vi å spille Geni, men det tok naboen og meg bare 40-45 minutter før vi hadde slått de andre langt ned i støvlene. Vi var to og to på lag, nemlig, og ingen slår en lektor og en adjunkt i geni - det bør vites. Tiden flyr i alle fall fort i godt lag for plutselig var klokken nesten 24 og det betydde at man måtte prøve å få rekvirert et par drosjer til villaen. Heldigvis kom jeg fort gjennom til den hersens sentralen denne gangen og en ventetid på 15 minutter for å få en maxi-taxi opp hit til Torfæusgaten, det er slett ikke dårlig midt under "helgerushet".

Da vi ankom torget, hvor vi ba den mørkhudede sjåføren om å kaste oss av, oppdaget vi at et par av utestedene ved kaien bød på uteservering, så selv om det var litt kaldt i luften fant vi ut at vi skulle ta oss hver vår øl i mørket før vi fant oss en real nattklubb. Det var en god del folk ved uteserveringen, dog er det ofte de uskolerte og mindre interessante personer som henger ved slike steder, så sier i alle fall erfaringen min efter 60 år på denne jord, og gårsdagens klientell var ikke noget unntak. Jeg tror ikke vi satt mer enn kanskje 20 minutter før vi ruslet videre og havnet på Backstage, et lokale hvor det var åpenbart ungdommen som dominerte, men den slags blir man jo bare viril av, og det er bare godt for en giktbrudden skrott. Hildegunn og Jarlfrid hadde ikke ro i skrotten i går og ville vandre videre, hvorefter vi andre også ble med, denne gangen med kurs for Beverly, men her var det så mange mennesker i de trange lokalene at vi bare kjøpte oss drikke en eneste gang før vi tenkte at vi kunne fortsette natten hjemme hos meg. Dog fant vi på at vi kunne gå en omvei forbi Sting for å se om det var et yrende homo- og lesbeliv i natten der oppe ved Valbergstårnet, og slik ble det til at vi ble stående utenfor Sting og ta oss noen sigaretter, mens naboen og Jarlfrid ruslet så vidt innenfor for å ta gjestene i nærmere øyesyn, men rapporten de avla kort tid derefter var såpass skuffende at planen om å fortsette i villaen ble enstemmig vedtatt. Da været var bra gikk vi hjemover slik at vi sparte noen kroner i utgifter til skyss. Betty forlot oss ved SAS-Atlantic, men den harde kjernen ankom villaen omkring halv tre, klar for aftenen og nattens tredje akt.

Til vår alles glede og overraskelse var det igjen meget rødvin på kartongen, så Turid skjenket oss alle opp til udannede høyder, igjen, dessuten hadde jeg en skvett med vodka igjen også, mens naboen naturligvis hadde en god del brunt brennevin på lur, det til glede for både han selv, meg og Jarlfrid. Nu ble drikkeleker et viktig stikkord og hva er vel mer morsomt enn "flasketuten peker på"? Den som fikk tuten mot seg måtte nevne en person vedkommende hadde prøvekjørt i sengehalmen, og jeg lo meget eftersom galskapen nådde stadig nye høyder fordi glemte hemmeligheter kom frem i stearinlyset igjen. Det kom flere gjester også, Ronny (29 år fra Klepp), Kristian (som har vært innom her før), en viss Alexander (18-20 år?) samt en jente rundt de 20. De påsto de var på vei hjem til en av herrene, men jeg tror nok de gamblet på at det var liv i villaen, dog ble det i alle fall liv i drikkeleken vår eftersom outingen av navn ble byttet ut med de reneste porno-stuntene utover natten og morgenkvisten. Naboen ble skamviril da Kristian og Ronny råklinte foran oss alle som en del av "flasketuten peker på" og ennu senere (nu var ikke jeg lenger med på tullet, altså!) skulle den som fikk flasketuten i sin retning ta hånden ned i buksen på personen til høyre for seg og onanere vedkommende i 10 sekunder. Slik en galskap, tenker ved eder som leser dette nu, men jeg mener bestemt man kan la ungdommen (og Hildegunn) herje i fred så lenge ingen skades. Turid og jeg synes det var ganske morsomt å se på Hildegunns mislykkede forsøk på å komme ned i buksene på ungjenten. Akk ja, slik gikk nu tiden og klokken ble 06.36 før sistemann forsvant ut av villaen, og det var Turid, som gikk bak naboen ut på trammen.

I dag sov jeg til klokken var nøyaktig 11.25 (man tittet på uret ved oppstandelse) og nøt en enkel frukost bestående av en appelsin samt et knekkebrød med smør på med rød saft til. Jeg har ellers også spist et kringlestykke i dag, men kjenner at det nu er på tide med fast føde igjen. Jeg får gå ned å se hva som finnes av matvarer i skapene. Bente kommer i aften omkring klokken 20.15.

God søndagsaften! Toril

lørdag 15. mars 2008

Uventet kaffebesøk i eftermiddag

Herrer og quinder av alle slag!

Tid for dagens innlegg i dagboken med siste nytt fra den ringe villa. Først noen ord om våren, for den er her nu for andre dag og fører med seg slik en nydelig stemning i hagen bak huset, blomstene har til og med så vidt tittet frem, i alle fall noen krokuser. I dag er det 5,5 varmegrader i skyggen, dog noget bedre i solen når den titter frem innimellom godværsskyene som kommer og går. Jeg har vært ute i hagen en times tid og rakt vekk noen kvister og diverse slags løv her og der, gravd litt i jorden og konversert med en nabo over gjerdet. Hun fortalte meg at hun hadde vært på Jæren i formiddag og der luktet det møkk hvor man enn snudde seg, så hun mente det ikke var et blivende sted for en quinde med villa på Eiganes, dog hadde hun et ærend hos en gartner der nede. Jeg må nok ta meg til å kjøpe inn noe til hagen jeg også, men å gjøre det allerede i mars måned ser jeg ikke vitsen med da det fort kan fryse på igjen, men hvis været blir bra mot midten av april kommer jeg nok til å gå til innkjøp av noen blomster og små buskevekster.

Min tidligere kollega og gode venninne, enkefru Tove Johs-Castell, dukket uventet opp mens jeg holdt på i hagen og fortalte meg at hun hadde fått innfallet om å besøke meg efter å ha gjort ferdig et par småærender nede i sentrum. Hyggelig! Jeg ba henne naturligvis inn og satte sporenstreks over kaffekjelen, fant frem kokmalt kaffe, småkaker og satte et stykke kringle til tining på en rist over en kokeplate. Mor kom også luskende frem fra kammerset da hun hørte at det var fremmedfolk på kjøkkenet og ble med på kaffeslabberaset. Heldigvis var hun dannet antrukket med stakk i dag, i motsetning til enkelte dager hvor hun aldri skifter fra morgenkåpen hun ofte går rundt i. Tove og mor kommer godt overens; det er egentlig fascinerende å studere den dynamikken som opptrår mellom en quinde på nærmere 90 og oss quinder i 60-årene. Ingen av oss er i ungdommen lenger, langt der i fra, men samtidig så er det et klart skille mellom en olding og to quinder i den alderen hvor man begynner å kjenne at helseplagene dukker opp. For en tenåring står jo en på 60 nærmest med den ene foten i graven - og ofte føler vi også at vi er utrangerte - men i selskap med en som er over 25 år eldre, føler man seg med ett noget mindre skrøpelig. Det er vel slik psykologien fungerer. Vi hadde i alle fall halvannen time med hyggelig slarv og småprat før Tove måtte sette kursen hjemover igjen.

Noe middagsmat har jeg ei styrt med i dag da jeg skal servere noe ekstra i forkant av aftenens kalas i stedet. Nu har også en venninne av Turid meldt seg på sammenkomsten, så det kan jo bli riktig så folksomt om det fortsetter med påmeldinger i siste liten. Heldigvis føler min skallede nabo seg noget bedre nu i dag, så han kommer han med, men han ville vurdere hvorvidt han føler seg klar for byen eller ei når den tid kommer. Vi andre skal ut å gjøre utestedene utrygge i aften, der hersker det ingen tvil. Telefonen ringte forresten rett før jeg skulle gå på internett også, og det var mormors snart 100-årige søster som ville ha tak i mor, så jeg fikk mor til å ta av røret inne på kammerset før jeg gikk opp. Det skulle ikke forundre meg om de fremdeles sitter og klager over alderdommen...

Dagens 90 år gamle avisartikkel: "Et svært spetakkel holdt en ung berused mann igaar eftermiddag på Kaffistova. Politiet blev budsendt og bragte den berusede under en del motstand i arrest". Jeg kan ikke annet enn å le av datidens problematikk... Skål!

Forøvrig har naboen vært på polet og kjøpt inn forsterkninger til aftenens drikkegilde, så nu er det i grunnen bare å vente på at festen setter igang! Riktignok gjenstår noen små forberedelser på kjøkkenet, men det tar bare en halvtimes tid.

En god aften bedes! Toril

fredag 14. mars 2008

Endelig kom våren til Stavanger

God fredag alle sammen!

Først må jeg fortelle eder alle at det brått, dog oss alle vel fortjent, ble vår i Stavanger i dag med solskinn og 6 varmegrader i skyggen. Det har rett og slett vært en herlig dag og en god måte å begynne påskeferien på. Ja, godtfolk (!), nu har den lærde quinde med kolleger ferie til og med mandag den 24. mars, og disse dagene skal nytes til fulle i villaen! Jeg har allerede tatt frem eggelikøren og nyter godsakene fra en svart kaffekopp med en rød mikstur til.

Arbeidsdagen har vært noget heftigere enn en gjengs fredag. Min skallede kollega samt en annen kollega av meg var fraværende i dag, noe som for min del betydde at jeg måtte ta en time i matematikk samt en time i naturfag for herren i nabohuset. Mine kunnskaper innen disse fag er heller beskjedne, men jeg overvåket da i alle fall oppgaveløsningen i timene med et myndig blikk slik at timene ikke ble bortkastet på noen som helst måte. I norsktimen min fortsatte jeg å undervise om de forskjellige skriftlige sjangrer, en viktig del av norskfaget i grunnskolen.

For tiden har vi delt inn de forskjellige fag i følgende 5 sekjoner ved skolen:
- Seksjon for norsk (hvor jeg er leder)
- Seksjon for fremmedspråk (hvor det akkurat nu ikke er leder, dette grunnet sykdom)
- Seksjon for praktisk-estetiske fag samt gym (herunder musikk, heimkunnskap, gymnastikk, sløyd samt forming/håndarbeid)
- Seksjon for realfag (herunder naturfag med fysikk, biologi og kjemi samt matematikk)
- Seksjon for humanistiske fag (herunder historie, samfunnsfag, religion samt valgfaget filosofi og idehistorie)

Kollegiet med ledelsen til stede hadde møte fra klokken 14.15-15.00 i dag hvor bl.a. dette med seksjonsinndeling var tema. Først hadde vi sendt alle elevene vel hjem. Det vurderes visstnok fra ledelsens side om man skal slå sammen seksjon for norsk og seksjon for fremmedspråk, og i den anledning var det åpent for innspill i dag. Inspektør- måtte Herren bevare meg for å skrive noget stygt om quindetrollet -
lanserte også ideen om bare to seksjoner, en humanistisk og en for resten, men det var det vel ingen som akkurat applauderte for det, så vidt jeg kunne observere. Personlig synes jeg den nåværende inndeling fungerer meget godt, noe jeg også informerte om i plenum. De som ikke selv har prøvd å skulle ha hovedansvaret for fagundervisningen med dertilhørende papirarbeide, vet åpenbart ikke hvor meget styr som følger med oppgaven. Skulle man delt inn i bare to seksjoner ville man jo vært nødt til å få mer tid til å administrere det hele, så at det skulle være penger å spare på dette, forstår jeg dog ei. Dog er det vel nettopp penge-problematikken som ligger til grunn, i alle fall har jeg en viss anelse om det. Jeg kommer til å arbeide iherdig mot en omorganisering og jeg vet jeg har flere i ryggen på akkurat det. Poenget med seksjonsledere i utgangspunktet er at en viss bør og papirmølle skal legges av rektors skuldre. Vi skulle i alle fall tygge på ideen i påsken, om vi da ikke hadde munnen full av appelsiner hele tiden, som rektor så "festlig" uttrykte det. Ellers diskuterte vi også kort vårens møteplan og nøt kringle med svart kaffe til. Så fikk vi fri...!

En slagplan for påskefeiringen er nu så godt som ferdiglagt og det later til å bli full rulle i villaen fra og med førstkommende søndag med den lærde quinde som vertinne. Da ankommer nemlig min søster Bente fra Oslo. I løpet av neste uke stikker også min kjære sønn og hans forlovede innom en 2-3 dager, selv om de også skal feriere en del på fjellet. På skjærtorsdag eller langfredag ankommer også min søster Sissel og hennes ektemann. Jeg vet dog ei hvor lenge de har planlagt å beære mor og meg med sitt nærvær, men Bente blir trolig frem til neste helg. Dessuten har professorinden fra Lørenskog meldt sin og morens ankomst til slektninger på Nærbø over helgen. Hun har lovet å komme på kaffebesøk så fort hun har pakket ut og hilst på slektningene der nede på Jæren. Det er åpenbart at at det kommer til å bli en del styr utover i uken, derfor har jeg tenkt å drikke meg sørpe full i morgen for å nyte den siste dagen uten påskegjester, og det til fulle. Allerede nu har jeg invitert min skallede nabo, Hildegunn, Jarlfrid og Turid til kalas i morgen aften klokken 19.30. Da skal jeg servere påske-rundstykker med eggerøre og godt kjøttpålegg til samt kaffe og kaker, også blir det naturligvis anledning til å nyte alkohol senere utpå aftenen. Jeg har forresten lyst på en bytur også, da Bente først ankommer sent på søndagen. Skål og atter skål! På dagen i morgen skal jeg vaske ut og tørke støv i villaens gjesterom, slik at alt står klappet og klart til galskapen invaderer oss.

I aften skal jeg slappe av foran fjernsynsapparatet i stuen sammen med mor på 88, med gode kaker og svart kaffe på bordet. Det er så utrolig deilig å vite at man nu har fått ferie, faktisk så har det ennu ikke sunket helt inn... En god påskehøytid ønskes alle fra den lærde quinde her fra beste Eiganes!

Ydmykt, Toril

torsdag 13. mars 2008

Kortfattet rapport fra Stavanger

God eftermiddag nu i disse hektiske tider!

Man har fremdeles såpass meget å gjøre av plikter i skoleverket at dagene blir lange. I går hadde jeg rett og slett ikke energi til å forfatte et innlegg i dagboken, men i dag tar jeg meg tid til et aldri så lite et. Skoledagen har bydd på vikartimer også i dag. To kolleger av meg er fremdeles syke, dessuten er det en del papirarbeide som må gjøres nu for tiden, uten at jeg skal gå i detaljer. Jeg var hjemme igjen litt før 15.30 i dag og ankom skolen omkring klokken 08.00 i morges. Nu har mor og jeg spist en enkel middag, grønnsakssuppe fra pose med saft til.

Jeg kom over nok en festlig artikkel fra 1918 i dag; det har seg nemlig slik at Rogalands avis presenterer en 90 år gammel artikkel i hver utgave nu. Morsomt er det i alle fall!
"En fræk fyr. Ved 12-tiden inat blev betjeningen ved Matstova opmerksom paa, at en vindusrute blev knust og at en fremmed person kort efter kom ind paa kjøkkenet hvor han bad om mat. Politiet blev saa varslet og anholdt mannen, som viste sig tidligere at være staffet for innbruddstyveri i Kristiania". Uorden i bybildet er med andre ord intet nytt.

Ellers har jeg nok et innlegg på trykk selv også i dagens utgave, og saken er nok en gang striden om skjenketidene i byen, som ganske snart skal behandles i bystyret. Jeg skriver følgende: "I et leserbrev mandag later det til at Aps Reme tror det blir det reneste ville vesten der nede i sentrum hvis man får lov til å nyte det sterke efter 01.00 på natten. Maken til skremselspropaganda og svartmaling skal man lete lenge efter. Den slags tar jeg ei seriøst!". Man forstår det, at på mandag skrev Ap-politikeren Reme et meget strikt innlegg til fordel for strenge regler angående skjenking her i byen, noe en festens quinde naturligvis sporenstreks må reagere på. Siste ord er dog neppe sagt. Det er morsomt at man faktisk får all slags rare tilsvar på disse innleggene, både støttende og motsatt. Ingen skal i alle fall påstå at jeg ei tar del i den daglige debatt.

I går aften hadde jeg en meget hyggelig telefonsamtale med Margaret, som nu er vel tilbake på østlandet. Hun ymtet forsiktig frempå at det kunne vært hyggelig med en kaffekopp eller to i løpet av påsken, men hvorvidt en av oss får anledning til å bevege seg over fjellene får tiden vise. I aften skal mor og jeg stryke og brette sammen klesvasken, som mor har vasket i løpet av dagen. Forøvrig skal jeg prøve å få slappet litt av også, men dessverre har jeg ennu noen forberedelser igjen til morgendagen, som muligens tar en times tid. Heldigvis er det ganske bra vær i dag, til og med glimt av sol, så det så. Det får holde for nu.

Man ønsker sine lesere en god aften.

Ps: De beste ønsker til prinsesse Märtha Louise (36) og hennes ektemann i anledning dagens offentliggjøring av graviditet nummer tre. Tør vi håpe på en Ari jr. denne gangen? Skål!

Toril

tirsdag 11. mars 2008

Vikar-krise og hektiske tilstander på skolen

God aften!

Nu er jeg helt utslått efter en skoledag av de sjeldne med bare en eneste fritime i løpet av dagen. I dag ble også en tredje kollega sykemeldt, så nu er det meget å henge fingrene i for oss som fremdeles er noenlunde oppegående. I tillegg var både rektor og inspektør på kurs frem til klokken 12 og kunne ikke steppe inn for å avlaste før efter dette; dog måtte rådgiveren trå til hele formiddagen. Min skallede nabo holder fremdeles koken, men med tanke på hvor ille hans høyre fot for tiden verker, tror jeg det kun er snakk om tid før han må ta seg noen dagers pause fra den travle hverdagen med bråkete elever hvor man enn snur seg. Siden ledelsen var borte i dag var det oss stakkars sekjsonsledere som hadde oppgaven med å skulle skaffe vikarer for de tre som var sykemeldte, men jeg har ingen anelse hvor jeg skal henvende meg og hvem jeg skal ringe til i en slik situasjon, det visste heller ikke seksjonslederen for praktisk-estetiske fag- og gym, så de ble til at vi saumfarte felles-timeplanen, som henger på veggen inne på lærerværelset, fant ut når de forskjellige hadde fritimer og satte de opp som vikarer der det var behov. Slik en elendighet.

Jeg hadde fritime den siste timen i dag, så da fikk jeg satt meg ned med forberedelsene til morgendagens undervisning. Jeg lå skikkelig i bakleksen, hadde glemt å finne ut hva jeg trenger til kokkingen i morgen og måtte skrive ned notater og forberede meg til norskundervisningen. Vi begynner med et nytt tema i morgen, nemlig sjangerlære, der elevene skal lære å beherske forskjellige skriftlige sjangrer, som novelle, roman, brev, artikkel osv. Da er det meget viktig at jeg ikke glemmer å nevne noen av de viktigste sjangrene, ei heller må det herske det minste tvil i mitt hode hvordan de forskjellige sjangrene defineres. Derfor skriver jeg ned en del notater om emnet, så det bare er å kikke efter om jeg blir usikker på noget. Jeg vet at det bare er tirsdag ennu, men sannelig skal det ikke bli godt å få helg om tre dager. Jeg tror jammen jeg tar meg en skvett med eggelikør efter jeg har skrevet ferdig dagens dagbok. Det tar på å være lærerinde, altså, det skal med rette sies.

Ellers har jeg fått med meg at Over There nu er i byen igjen, efter en periode i USA. Kanskje betreffer vi hverandre mens han er her denne gangen? Jeg har i alle fall lyst på en bytur til helgen, nu da det ikke ble noe av turen til sjøhusene på fredag. Nu mangler bare Oldboy1944 og Cowboy-Laila, så kan vår-sirkuset starte. Halleluja!

I aften må jeg nok sette meg ned med skolearbeidet igjen en times tid. Forøvrig skal jeg hjelpe mor med å ta ned symaskinen fra skapet fordi hun vil sy på noen klær i morgen. En god aften bedes!

Toril

mandag 10. mars 2008

Rapport fra helgen, dog noget forsinket

God aften, uskolerete og skolerte!

Det har skjedd meget og mer enn meget siden sist jeg lot høre fra meg her i bloggen. Helgens festligheter ble så absolutt vellykket, på alle plan, og man har fått en god start på den nye uken. Jeg hadde æren av å stifte et nytt og høyst vellykket bekjentskap i helgen, nettopp derfor har man ikke hatt tid til å prioritere de små notater fra dagliglivet før nu. Jeg koser meg med svart kaffe og rød mikstur til skriveriene nu - det gir meg utrolig nok energi - men man får vel starte med begynnelsen for å få den rette kronologien i referatet fra helgen.

Det hele startet med kalaset nede hos frøken Hildegunn i leiligeten hennes i Saxemarken, eller Saxamarkå, som hun selv kaller det middelmådige strøket. Klokken var nesten kvart over åtte da jeg ankom, som den fjerde av gjestene, hvorav de fleste var quinder i den virile alderen. Gjestelisten, forutenom vertinnen selv, så sådan ut:
- Frøken Toril Zachariassen, lærerinde, Eiganes
- Frøken Jarlfrid Kvam, kantinemedarbeider, Storhaug
- Frøken Turid Nilsen, hjemmeværende, Sandnes
- Herr Bitten Klaape, uvisst, Sandnes
- Frøken Anki Aunesen, blomsterhandler, Kvernevik
- Herr Simon Helleland, uvisst, Gausel
- Frøken Linda Marie Ertvaag, lærerinde, Nærbø
- Frøken Elisabeth Søyland, uvisst, Hundvåg
- Frøken Margaret Holter, pensjonist, Lørenskog

Et kalas med 10 personer er akkurat passe stort, synes jeg, så det lå an til en vellykket aften allerede fra starten av. Vertinnen og Jarlfrid, denne gangen også Bitten og Simon, holdt seg for det meste til pils; faktisk sto det to kasser med pils til alles disposisjon på kjøkkengulvet. Turid drakk ikke så meget, men nøt litt rusbrus samt noen små glass med godt blandet sprit. Anki, som er nesten like røff av natur som Turid, hadde med seg hvitvin og dansk bryggøl. Elisabeth hadde med seg genever, ypperlig nederlandsk brennevin av edleste sort, mens Linda Marie og Margaret, niese og moster, drakk rødvin. Jeg blandet, som seg hør og bør, sterkere saker i kaffekoppene mine, denne gangen for det meste vodka fra polet, da jeg dessverre for øyeblikket er tom for hjemmelagede godsaker. Jeg hadde også fått "låne" mellom en og to desiliter konjakk av min skallede nabo, som jeg hadde på lommelerken med tanke på diverse eventualiteter. Vertinnen hadde sørget for å få i hus et stort antall cd-plater med varierende musikk. Jeg kan nevne Tina Turner, The Cowboy-girls, Lesbian Z, Abba, Morten Abel og Røyksopp.

Allerede før klokken hadde passert ni fikk jeg god kontakt med frøken Margaret Holter, Lindas tante fra utenfor Oslo. Denne Linda er forresten en venninne av Hildegunn og Jarlfrid, meget hyggelig, men ingen nær venninne av den lærde quinde. Det slo meg fort at jeg her hadde med en meget oppegående frøken å gjøre. Enten vi talte med hverandre om våre skrantende mødre, om den amerikanske president-valgkampen eller om europeisk litteratur, så viste frøken Holter en sjelden evne til innlevelse i temaet samt meget dyptgående kunnskaper. Jeg antok også at frøkenen var godt skolert, tippet både på lærerinde, bibliotekar, lege og universitets-quinde, og selv om jeg ikke traff helt blink, ble jeg ei sjokkert da hun fortalte meg at hun hadde vært jussprofessorinde og medforfatterinde av lærebøker innen juss frem til hun gikk av for aldersgrensen i 2005. Det skal også sies at jeg frem til dette nu kom frem, hadde anslått hennes alder til å være omkring 55 år, så man kan gjette hvor overrasket jeg ble da hun fortalte meg at hun var 69 år. Tenk å holde seg så godt i livets høst. Intet mindre enn fantastisk!

Selv ble jeg ikke kjempefull denne gangen, men der hvor jeg sviktet skal det med rette sies at Hildegunn og Jarlfrid laget show, og det til fulle. Vill herjing inne på kjøkkenet (tidvis lurte jeg selv på hva som foregikk der inne), dansing på stuebordet og på stuegulvet samt utprøving av diverse festlige parykker var bare noe av det jentene fant på, til latter fra oss andre. Anki og Turid utgjorde også en duo på sin måte der de satt i matchende skinnjakker, hårklipp og
og konverserte om røffe kvinnelige forbilder. Da det begynte å nærme seg midnatt fant Margaret og jeg ut at vi like gjerne kunne dra hjem til villaen som å beære de alltid like kjedelige sjøhusene med vårt nærvær, da kunne vi samtidig invitere over min skallede nabo, som dessverre ikke orket å reise ned til sentrum denne gangen, 100% grunnet podagraen han lider av. Alle var forøvrig invitert opp, men de andre valgt å reise ned til sentrum for å se om det foregikk noe som var verdt å få med seg på LLH-festen.

Vel hjemme i villaen fikk Margaret og jeg god tid til å nyte stillheten og den dannede konversasjon samt til å spille "geni", et brettspill vi begge har sansen for. Naboen tok ikke telefonen - dagen derpå fikk jeg vite at han lå og sov - således ble det til at vi aldrende quindene utgjorde festen alene i villaens ringe stue, dog avbrutt av Jarlfrid og Turid i halv tre-tiden, for da var de lei av festen og hadde funnet seg en ledig drosje, som villig kjørte de opp til Eiganes. Da jeg spurte efter vorspielets vertinne fikk jeg bare et lurt smil fra Jarlfrid, et smil som sa mer enn 1000 ord. Maken til viril quinde skal man lete lenge efter. Margaret bestilte drosje ned til hotellet i sentrum rundt klokken 4, mens vi andre ble sittende oppe en halvtime til før jeg ble så sliten at jeg ydmykt ba jentene om å dra seg ut av villaen og det snarest. Jeg gikk på internett en stund før jeg omsider fant roen og la meg til rette i dobbeltsengen. Neste morgen, dvs. formiddag, sto jeg opp klokken elleve og var slett ikke så verst i formen, heldigvis.

Utpå aftenen lørdag kom Margaret på middag i villaen og fikk æren av å hilse på min gamle mor. Vi hadde det meget hyggelig noen timer og naboen kom også innom for å spandere konjakk på oss i 20-tiden. Forøvrig ble det roligere forhold den aftenen enn den foregående, med kaker og kaffe foran fjernsynet. Margaret forlot villaen omkring halv 10, men vi utvekslet telefonnummer, så nu blir det spennende å se om vi kommer til å holde kontakten med hverandre fremover, eller om det blir stopp i kontakten. For å avkrefte evt. stygge tanker ved roten så kan jeg informere mine lesere om at det ikke er noget på gang mellom oss, men gode og fantastiske venninner kan man skjønt aldri få nok av. Jeg hadde Hildegunn på tråden i går for å få heftig sladder fra sjøhusene, men i følge henne hadde det ikke foregått noe spennende der. Ingen hadde havnet i håndgemeng, ingen hadde blitt kastet ut og ingen hadde råklint eller utført gjensidig jurmassasje på dansegulvet. Hennes fiende nummer en hadde hun heller ikke observert, dessuten savnet hun flere kjente fjes fra miljøet. Det hun merket seg mest var at det var fullt av ungdommer under 30 år, og en av disse, en 28-årig noget frodig jente fra Jæren, hadde havnet i garnet til Hildegunn allerede rundt halv to, så det forklarte hvorfor hun uteble fra nashspielet i villaen.

Jeg må beklage ovenfor Oldboy1944 og andre som håpet på et godt refaret fra LLH-festen, men denne gangen skjedde det andre hyggelige ting som gjorde at jeg bortprioriterte mitt nærvær der nede ved kaien. Ellers har jeg fått flere forespørsler om å gjengi mitt lille innlegg fra fredagens "Rogaland avis" og her kommer det: "Skjenketider: Som kulturhovedstad blir det idioti, intet mindre, å skulle tvinge byens utesteder til å stenge tidlig bare på grunn av helgeuro i sentrum. Bruk heller mer penger på ordenspoliti. Tro meg, uroen vil bare forflytte seg og man vil vel ikke ha tilbake Tjensvoll-gjengen? La oss som vil få ha det gøy og nyte utelivets gleder! Elvira55". Dessverre kom ikke Rogalands avis på døren i dag, noe jeg har klaget på, men i morgen skulle både dagens og morgendagens utgave ankomme, lovet fruen i telefonen. Jeg er spendt på tilsvar og hvorvidt det kommer til å bli verdt å skulle skrive tilbake til vedkommende igjen. Det er gøy å si sin mening i avisen.

Om søndagen er det intet og atter intet å berette.

I dag har jeg atter undervist som seg hør og bør på de mandager hvor helsen holder. Selv om jeg er sprek er det andre som er syke, to kolleger i dag, for å være nøyaktig. Skolens ledelse med rektor, undervisningsinspektør og rådgiver sliter for å få kabalen til å gå opp og i morgen
blir det neppe bedre da både rektor og inspektør skal i møte med kommunen og andre skoleledere fra 08.00 til 12.00. Jeg har skrevet meg opp på en vikartime i morgen, men noe mer enn det orker jeg ikke uansett hvor meget de kommer til å mase. Det er for tiden på det nærmeste håpløst å få tak i vikarer pga. arbeidsmarkedet samt det faktum at lærerskolestudenter blir stadig latere og latere og snart aldri orker å ta noen krise-vikartimer ved Stavanger-skolene lenger. Det hele er på grensen til det skammelige. Blir det ikke bedre utover i uken kommer jeg til å anmode frøken Hildegunn om å møte på post. Det er bedre med en uskolert quinde bak kateteret enn ingen person der i det hele tatt.

En god aften bedes eder alle! Toril

fredag 7. mars 2008

Meget styr på skolen

God eftermiddag, ærede lesere av min ringe dagbok!

Her sitter jeg da og nyter en kopp med oppspritet salviete, et første forsøk på å oppnå den sinnstilstand som kreves av en quinde for å overleve et drikkegilde hos frøken Hildegunn. Skål for det!

Ellers har man hatt meget å stri med på skolen i dag. To av mine kolleger var på kurs i dag, i tillegg var ytterligere to kolleger borte grunnet sykdom. Selv måtte jeg steppe inn og ta full dag i dag, dvs. at jeg tok en dobbelttime i engelsk samt en naturfagtime for de som ikke var tilstede. Resten av dagen hadde jeg nok med mine egne timer, for å si det mildt. Jeg hadde håpet å kunne begynne så smått med retting av skriftlig-muntlig prøven norsklassen min hadde i går, men de planene ble det naturlig nok ikke noe av på slik en travel dag. Min skallede nabo tok også en vikartime, men reiste hjem for å hvile ut til aftenens LLH-fest rundt halv to. Det er forøvrig noget misnøye i kollegiet for tiden fordi skolens lektorat, dvs. en gruppe lektorer, mener de skal ha rett på både høyere lønn og en ekstra fritime i måneden til planlegging og retting av undervisningsrelatert arbeid. De har også blandet inn Lektorlaget, som er fagorganisasjonen for de som mener de er for gode for Utdanningforbundet. Det hele er latterlig og tåpelig da disse lektorene allerede har både høyere lønn og langt flere andre fordeler enn oss som er adjunkter og faglærere. Dessverre påstår de nu at de har en god sak med tanke på de signalene både LO (generelt) og Lektorlaget har sendt ut i forkant av vårens heftige lønnsoppgjør. Det kom faktisk en stakket stund til munnhuggeri under lunsjen i dag mellom en lektor og en kollega av meg, som er faglærer i forming. Selv synes jeg visse personer burde roe seg ned noen hakk - kanskje ta et kaldt bad - forøvrig lar jeg ikke slikt idioti gå særlig inn på meg.

Jeg har forøvrig æren av å ha et lite leserinnlegg på trykk på baksiden av dagens utgave av Rogalands avis. Skål for det! Der får diverse politikere og andre sitt pass påskrevet i striden omkring nye skjenketider i byen. Selv mener jeg det grenser til dårskap å skulle stenge alle alkoholkraner klokken ett. Skjenk til halv tre og la ungdommen og andre få utfolde seg i helgene, mener nu engang jeg. Skål for det!

Nu skal jeg legge meg nedpå en times tid for å bli uthvilt nok til å kunne beære aftenens LLH-fest med mitt nærvær. En god aften bedes her fra Eiganes. Toril

torsdag 6. mars 2008

Og slik går nu dagene...

God eftermiddag!

Bedre vær i dag, faktisk solskinn og et par varmegrader. Det feirer jeg med en kopp eggelikør. Skål! Jeg kom forresten over en morsom gjengivelse i dagens "Rogalands avis" fra en sak om dårlig vær for nøyaktig 90 år siden. Jeg gjengir herved rapporten fra datidens elendighet:

"En uværsnat
av værste sort var det inat. Ved midnatstider blæste det op en kuling sydvest, som derefter øket paa utover natten til en vældig storm med omløpende vind til nordvest. Stormen ledsagedes av regn, sneslud og haglbyger, og stormbygene var tildels saa sterke, at det skog ordentlig i husene og paa de mere utsatte steder og man frygtet at vindusrutene skulde bli indslaat. Flere steder fløi takstenene av husene. Oppe i Storgaten holdt man i morges paa at ordne med nogle elektriske luftledninger" (6. mars 1918).

Det er åpenbart at dårlig vær har en lang tradisjon i byen vår. Mon tro hvordan tilstanden var på gravlunden her oppe den gangen... Flott er det også å se at man virkelig viste å bruke riksmålet på den tiden. Som ihuget riksmålsquinde underviser jeg alltid noget om riksmålets historie hvert år og sørger også for å komme med eksempler på hvordan man kan skrive bokmål i dag for å komme så tett opp mot riksmålet som mulig, dog uten å bryte de grammatiske reglene. Klassen min ble testet i pensumlitteratur i dag, både om språkhistorie og litterære virkemidler, så får tiden vise om de står eller ei. Jeg er strikt under karaktersettingen.

Jeg tok med mor ut for en liten spasertur innom gravlunden efter lærergjerningen i dag. Da det var unnagjort handlet jeg inn til en enkel fiskepudding-middag med revne gulrøtter og kokte poteter til - en real husmannsmiddag med andre ord. Naboen har dessverre vond fot igjen i dag og måtte sitte med høyre fot på en stol under lunsjen. Jeg synes så synd på han, men det er vel inntaket av konjakk som fører til urinsyregikten, så enten må man slutte å drikke eller ta smertene som en mann. Så langt har han valgt det siste, og jeg forstår han så meget godt. Han er fremdeles usikker på morgendagens drikkegilde nede hos frøken Hildegunn, men har lovet meg å møte opp på sjøhusene ved midnattstider uansett hvordan det skulle gå med vorspielet.

Nu skal jeg legge meg nedpå en halvtimes tid for å hvile min giktbrudne skrott. Jeg ble så meget sliten efter middagen, men jeg måtte ta meg en tår samt noen sigaretter først.

Hilsen Toril

onsdag 5. mars 2008

Uventet snøstorm satte byen ut av spill en stakket stund

God aften, godtfolk!

Som dagbokens ærede lesere forstår ble Stavanger rammet av uventet snøvær med sterk vind til i dag. Mens det var oppholdsvær og -1 grad fra morgenen av fikk vi et brått væromslag utpå eftermiddagen med til dels kraftig snøvær og sterk kuling (enkelte steder, visstnok med storm i kastene). Da jeg skulle bevege meg hjemover efter dagens plikter i skoleverket, omkring klokken 14.15, lå det snø selv i de trafikerte veier og vinden gjorde den korte turen til busstoppet meget ubehagelig og kåpen ble søkkende våt. Bussen var forøvrig 10 minutter forsinket og bedre ble det ei da bussen skled av veien i en rundkjøring på Tasta og kjørte seg fast med hjulene på den høyre siden delvis i den lille grøften. Det hele var ergerlig, selv om ingen ble skadet i elendigheten. Vi ble sittende i bussen noen minutter mens den stakkars sjåføren prøvde å få bussen opp på veien igjen, dog til ingen nytte. Alle som en måtte bevege seg ut i snøværet igjen og nu begynte snøen å gå over til sludd, så det var ikke noe hyggelig å stå utenfor bussen i 15 minutter mens vi ventet på neste buss. Paraplyen lå dessuten igjen hjemme. Da vi endelig kom oss på neste buss begynte det også å tetne seg til i trafikk-bildet fordi rushtrafikken så smått begynte.

Vel hjemme igjen, noget forsinket, fortalte jeg mor om elendigheten, som kunne informere meg om at det også hadde vært problemer i trafikken i området Åsen/Kristianlyst, hvor en varebil hadde kjørt seg fast på toppen av en eller annen bakke. Mor følger nemlig med på radioen på dagtid for å få tiden til å gå. Min skallede nabo reiste hjem efter halv dag i dag, så han kom seg sikkert hjem før snøen fikk lagt seg. Akkurat nu viser graderstokken to varmegrader, og jeg kan se at snøen i gaten utenfor her langt på vei har gått over til slaps. Dette er så forbannet typisk her i denne byen.

Man har i alle fall fått gjort en del fornuftig i løpet av skoledagen. Jeg hadde også en lang og hyggelig samtale med en kollega av meg, som kunne fortelle meg at hennes niese nylig hadde stått frem som lesbisk og at hun ikke visste om denne LLH-organisasjonen, hvorpå jeg fortalte at det skal være fest på sjøhusene denne fredagen og at hun så absolutt burde ta meg seg en bekjent og stikke innom. Selv skal jeg til Hildegunn før festen, hvor det visstnok er invitert en god gjeng med diverse lesber i alle aldre, i følge Hildegunn selv. Naboen skulle tenke på om han ville slå følge, sa han i dag, men om han velger ikke å komme til Saxemarken håper jeg i alle fall han kommer på selve festen. Det er sikkert andre vorspiel å gå på også, sa jeg til han. Hadde Oldboy1944 vært i byen kunne jeg anmodet han om å ta i mot naboen, men når det er sagt, så ordner han seg sikkert på egen hånd. Mannen er da 62 år.

I aften skal jeg gjøre en siste finpuss på norskprøven, som jeg skal plage den ene klassen min med i morgen. Det er viktig med norskprøver fra tid til annen for å finne ut om elevene faktisk leser pensum, eller om de gir en lang blanke i det hele. Tidvis virker det som om kunnskapen i klassen er noget varierende, det er dog ikke spesielt uvanlig på noen måte, man må bare sørge for at elevene kommer seg igjennom halvåret med ståkarakterer, så skal det nok gå bra for oss alle til slutt. Jeg er nok ikke helt i slaget igjen heller for jeg blir så trøtt om kveldene for tiden. I går gikk jeg til sengs rundt klokken ti, det samme kommer jeg nok til å gjøre i aften hvis jeg skal klare å være 99% opplagt til morgendagen. (100 % innsats kan men neppe kreve av en quinde i sitt 61. år). Det er også viktig å holde tritt med sovingen hvis jeg skal orke å holde koken ut i de lyse timer under fredagens drikkegilde. Skål for det!

Toril

tirsdag 4. mars 2008

Konsert, møte med norskseksjonen samt quinde i brann...

God aften, nu på denne iskalde tirsdags aftenen. Graderstokken viser 0, det snør og en iskald vind fra nord beærer oss med små hilsener fra Arktisk. Selv sitter jeg innendørs og fyrer for full musikk. Jeg måtte tenne på parafinkaminen i stuen i eftermiddag, selv om mor hadde kastet innpå noen ganske så reale bjørkekubber i jøtulen på kjøkkenet. I koppen har jeg varm kaffe med en en liten skvett konjakk oppi. Skål!

I går hadde jeg den store ære av å bli invitert med på utendørs konsert på torvet her i byen. Frøken Hildegunn fikk med seg nedover både den skallede naboen og meg selv. Før konserten begynte klokken 18.00 nøt vi en bedre middag på Akropolis, en flott, gresk restaurant her i byen. Konserten ble arrangert i regi av Kreftforeningen og P4. Programlederene var Silje Stang samt en eller annen (for meg) ukjent herremann i 30-årene. På scenen sto Allejandro Fuentes, Venke Knutson, Glen (som vant Idol 07) samt Surferosa, eller hvordan man nu skriver alle disse moderne navnene. Konserten varte i halvannen time og Kreftforeningens generalsekretær samt noen mindre morsomme herrer fra en eller annen norsk film var også innom scenen en tur, det samme var Åge Sten Nilsen, som vant Grand Prix med denne glam-rock-låten sin for få år siden. Selv om man ble kald mot slutten var det en festlig opplevelse og det var sikkert over 5000 på torvet. På veien hjem kjøpte vi med oss litt kaker til kaffen og hygget oss videre i villaen en times tid.

Ellers har jeg undervist for fullt igjen, både i går og i dag. I dag holdt jeg også møte med skolens 7 andre norsklærere, som seg hør og bør når man leder en fagseksjon. Jeg tok opp de ting jeg tidligere har vært inne på i dagboken, rettet opp tentamensdatoer, skrev ned innspill på svakheter ved undervisningsmateriell osv. Det er meget å holde styr på, men møtet var unnagjort på 50 minutter, og takk for det.

Som man ser av overskriften ble det dramatisk ved domkirken i aften da en quinde eller jente (kildene sier forskjellige ting) tok fyr efter en eksplosjon. Ikke vet jeg hva som egentlig har foregått og mer kommer vel frem utover aftenen; i alle fall drev man og øvde på et skuespill der nede mot Bredevannet, da et eller annet gikk galt med et bål. Det skulle ikke forundre meg om noen kastet på bensin på bålet for å få en skikkelig flamme. Det er nok toskenskap i verden. Det skal visst ikke være snakk om livstruende skader, heldigvis.

Da er det roligere forhold i villaen i aften. Klokken er bare ni, men mor har allerede tatt kvelden inne på kammerset og jeg sitter og gjesper for meg selv her oppe i annen etasje. Det blir nok sengen på meg også innen klokken runder ti. Jeg tok meg et knekkebrød med litt smør og en sild på samt et glass kulturmelk rundt halv ni. Det får være dagens kveldsmat. Til frukost var jeg dog meget sunn i dag og spiste et knekkebrød med bare smør på, drakk et glass lettmelk, tok en tranpille og en halv gulrot. Man lever ikke på hjemmebrent hele tiden, det skal vites.

God natt! Toril

søndag 2. mars 2008

Ville tilstander på byen i natt

God søndag, kirkefolk og andre!

Man klarte å rote seg ned til byen i natt, til tross for store planer om en rolig aften i villaen, og i byen ble man meget full. Skål for det! Aftenen startet rolig med naboen, mor og meg som satt og så på "Borettslaget" og "Klassefesten" på Nrk med kaker, kaffe samt litt konjakk på bordet. Mot slutten av det siste programmet ringte det på døren og der sto frøken Hildegunn i døråpningen med sin venninne, finske Anna-Lisa, som hun hadde møtt under et lesbetreff i Oslo i fjor sommer. Hildegunn hadde med seg 12 øl, mens Anna-Lisa bare hadde med seg noen få bokser med pils. Mor overrasket meg med å bli sittende en halvtimes tid med oss før hun trakk seg tilbake til sine indre gemakker på kammerset bak kjøkkenet. Jeg ønsket henne en god natts søvn og bedyret om husfred.

Det var nu galskapen begynte, med et inntak av sterkere saker få har sett maken til. Tidligere på dagen hadde min skallede, snart 63-årige nabo vært på kjøpesenteret ved siden av
byens postkontor og handlet hammer-vodka til meg, og det var denne jeg blandet oppi kaffen i går aften for å oppnå en festlig sinnsstemning. Anna-Lisa viste seg å være en knallkjekk dame, til tross for sin finske bakgrunn. Hun fortalte meg at hun var i Norge for å oppleve landet noen uker nu og at hun til vanlig studerer til å bli lærerinde der borte i Finland. På spørsmål om hennes fødselsår fikk jeg oppgitt 1967, men hun kunne like gjerne vært 70-talls-modell, i alle fall hadde hun ikke en eneste rynke i ansiktet, noe som er noget utypisk for lesbiske quinder, som jo meget ofte lever røffe liv og blir fort herjede i ansiktet. Jeg tok noen bilder av oss i går også, så jeg kan titte på Anna-Lisa også efter hun forlater vår kolde by. Medregnet min skallede lektor-nabo var vi nok skole-folk til å kunne drive en hel skole i går med Anna-Lisa som vordende lærerinde, mor som pensjonert lærerinde og jeg som norsk- og heimkunnskapslærerinde. Stakkars Hildegunn, hun må jo ha følt seg som den udannede quinden i dette ellers så dannede og skolerte selskap.

Klokken 24 begynte jeg å herje og ringe efter drosje, men måtte vente i 15-20 minutter før jeg i det hele tatt kom igjennom på telefonen. Da fikk jeg beskjed om at vi ville få en drosje innen en halvtimes tid, så jeg fylte opp igjen kaffekoppen og tok det for gitt at vi hadde god tid, men allerede 3-4 minutter (max 5) senere ankom faktisk drosjen og selskapet kunne bevege seg i retning sentrum. Noe annet enn bytur var ikke aktuelt i natt i min tilstand. Jeg var rett og slett full som en lerke... Jeg våste og snakket med den stakkars drosje-mannen så han sikkert ble grundig lei av hele følget. Vi beordret herren til å sette oss av ved minibanken rett nedenfor Sting og akkurat i det vi gikk ut av drosjen begynte det å hagle så man nesten gikk over ende. Vi ble stående en stund i kø ved mini-banken, men kom vel innenfor dørene på Sting omkring klokken kvart på ett.

Lokalene var relativt tomme da vi ankom. Det satt noen herrer her og der i begge avdelinger, men jeg anslår at det sikkert bare var 30% av sitteplassene som var beslaglagt på det tidspunktet. Dog er det aldri så galt at det ei er godt for noget. Med mindre folk i lokalet blir det også mindre kø ved baren og jeg var ikke sen om å kjøpe meg et hvitvinsglass for 95 kroner. Dette glasset var konsumert innen halvtimen var omme, så jeg måtte kjøpe meg et nytt et og nu ba jeg jentene i baren fylle det opp for 150 kroner, og da ble glasset helt stappfullt. Omtrent samtidig som jeg gikk til baren for å handle for annen gang begynte lesbiske quinder, homofile menn og unggutter og innta Sting i store mengder. Innen klokken var to var det ikke en eneste sitteplass igjen å oppdrive. Vi satt i den enden som vender mot Valbergtårnet. Vi ble sittende ved siden av noen herrer vi har hatt noget med å gjøre før, blant annet en viss Kristian i 20-årene, en viss Steffen og en viss Tommy. De er hyggelige som få, men røyker så meget av de røffere saker at jeg har en mistanke om at det må påvirke potensen, men dem om det. Vi konverserte også med en herr Arne Morten, som ut i fra dialekten å dømme må ha hatt aner fra Sogn og Fjordane.

Den siste halvtime vi beæret Sting med vårt nærvær fikk vi æren av å dele bord med en viril, lebisk skinnjakke-quinde i 40-årene. Hun het Heidi og fortalte at hun hadde vært på fest med noen andre lesber, men at disse ikke hadde orket å slå følge med henne ut. Denne Heidi visste faktisk ikke hvem jeg var fra før av - bank i bordet(!) - men hun hadde påtruffet frøken Hildegunn ved noen få anledninger tidligere. Hildegunns fiende nummer en dukket også opp, dog ganske så sent på natten, men det kom heldigvis aldri til noen konfrontasjon mellom motpolene og Heidi fortalte meg (når Hildegunn var på toalettet) at denne quinden faktisk egentlig er meget hyggelig og en bekjent av Heidi. Anna-Lisa og Heidi fikk også god kontakt, så jeg inviterte like så godt med meg begge to på nashspiel i villaen. På vei ut av lokalene, nærmere bestemt på trammen, påtraff vi også Bitten, som hadde holdt til på Cafe del Mar frem til de stengte, således ble det et ganske så heftig nashspiel i villaen med frøken Hildegunn, Anna-Lisa, min skallede nabo, Heidi, Bitten og meg selv. Dessverre hadde jeg ikke så meget hammer-vodka igjen å by på, men jeg kokte opp en liter med kaffe og naboen bydde velvillig på en støyt med konjakk.

Det ble nu noen meget vellykkede timer. På et eller annet stadium av morgenkvisten ble Heidi sittende på fanget mitt i den ene enden av sofaen, til stor glede for meg og til humring fra min skallede nabo. Frøken Hildegunn kastet blusen og annonserte høylydt at hun var klar for jurmassasje. Til min meget store overraskelse viste det seg at en noget bedugget, dog ikke full, Anna-Lisa slo til på tilbudet og utførte de merkeligste håndbevegelser der borte i sofaen. "Get a room", lo Heidi mens hun fremdeles satt på fanget mitt, men noe rom ble det ikke på de virile. Jeg forsto at Heidi også var viril, men man kan rett og slett ikke kaste stakken bare fordi en viril quinde sender visse signaler om at noget kunne skjedd, så udannet er jeg ei. Efter den noget spesielle massasjen lot til å være over gikk det over i klining og kyssing der borte i sofaen. Bitten satt for seg selv i den andre enden av stuen og kjederøyket. Heidi og jeg gikk efterhvert bort til han og rullet oss noen sigaretter fra min pakke med rød mikstur vi også. Bitten holdt seg til ferdig-Prince.

Det var også Bitten som først forlot villaen, omkring klokken 6 i morges. Noget senere, kanskje efter en knapp times tid, forsvant Hildegunn og Anna-Lisa omsider ut døren, dog uten å ha bestilt seg en drosje, så vidt jeg hadde fått med meg. Efter at naboen så ruslet hjemover etter en stund ble Heidi og jeg sittende å konversere dannet i sofaen. Vi snakket om alt fra familieforholdene våre, via byens uteliv til hvem som er de kuleste lesbene i miljøet for tiden. Jeg hadde ikke lyst på besøk i dobbeltsengen, noget Heidi sikkert forsto til slutt, for hun sa til meg at hun måtte rusle hjemover til leiligheten da klokken vart litt over åtte. Å ha gjester til klokken er over åtte på morgenkvisten er en sjeldenhet i seg selv. Hun hjalp meg forresten med å rydde litt før hun gikk. Skål for det!

I dag vies hele dagen til rekonvalesens, slik at jeg skal bli klar for en hård arbeidsuke i lærergjerningen. Jeg skal koke tomatsuppe til middag nu. Førøvrig bedes en god aften til eder alle. Toril

lørdag 1. mars 2008

Dagens innlegg fra livet i villaen

God lørdag eftermiddag, godtfolk i alle lag!

Følgende bibelsitat støtter oss lesbiske quinder i vår sak, dessuten måtte jeg humre over det festlige ordspråket i sitatet. Mon tro om herrene som skrev ned dette eide noget humor? Alle menn, vit at hissighet ei lønner seg!

"Vær ikke venn
med en sinnatagg,
og slå ikke lag
med bråsint mann" (Ordspråkene: 22, 24)

Man har brukt dagen så langt til å nyte en sen, dog god frukost bestående av eggerøre, brødskiver, kokt skinke, juice og svart kaffe, samt å støvsuge gulvene i alle rom i første etasje. Dessuten har jeg vært innom Prix og svidd av nesten 350 kroner på matvarer og tobakk.
Man setter ikke pris på at tyggetobakken har gått opp med 5 kroner pakken. Skammelig er det, intet mindre! Litt senere skal jeg vaske mors hår i kjøkkenvasken, men først trenger jeg en times tid foran computeren for å skrive dagens innlegg i dagboken, titte litt på kongesider, sider om super-hundreåringer samt lese litt nyheter. Jeg har efterhvert blitt en ganske så habil computer-quinde, med tanke på at jeg ikke visste opp-ned på en computer for bare 8-9 år siden. Skål for det, her jeg sitter med en kopp eggelikør og pakken med rød mikstur!

Min skallede nabo var innom tidligere og lurte om om jeg trengte noe fra vinmonopolet fordi ham skulle gå seg en tur for å handle konjakk. Jeg ba han kjøpe med en flaske med vin, samme hva slags type og farge, samt en halvflaske med hammer-vodka, siden hjemmebrenten nu er konsumert for denne gang. Jeg fikk forresten en telefon fra frøken Hildegunn i går aftens, midt under "Nytt på nytt", med spørsmål om hun var velkommen hit i aften, og det er aldri nei i min munn når slike hyggelige forespørsler dukker opp. Da blir vi i alle fall tre her i aften. Kanskje dukker Turid også opp, men Jarlfrid vet jeg har annet fore nu i aften, så da så. Jeg satte på en vaskemaskin med undertøy, sokker o.l. noget tidligere i dag. Maskinen står i kjelleren, ved siden av vannpumpen, så jeg ble stående en stund for å se på trykkmåleren til vanntanken for å finne ut hvor fort tanken tømte seg under fyllingen av vaskemaskinen, og nu tok seg så lang tid før pumpen startet for å fylle opp igjen tanken at jeg stilltiende kan konstatere at alt er som det skal med det hersens maskineriet, heldigvis. For de uinnvidde kan jeg forklare såpass at vannpumpen fungerer sådan at den pumper vann inn på tanken fra brønnen bak huset. Når tanken er passe full og trykket er i orden stopper den å pumpe inn vann igjen og da kan vi tappe omkring 60-70 liter vann i husets kraner o.l. før den atter starter for å fylle seg opp igjen. Motoren til vannpumpen er festet oppå selve tanken og er en såkalt stempelpumpe, i motsetning til f.eks. en sentrifugalpumpe. Jeg vet ikke helt hva som er forskjellen på disse to typene med pumper (og det finnes ennu flere varianter), men det har med måten maskineriet pumper inn vannet på å gjøre. I følge naboen, som fikk byttet ut stempelpumpen med ny trykktank og sentrifugal-maskineri i 1997, skal et stempel-maskineri være en noget eldre og noget mindre effektiv pumpe-metode, men jeg har ingen planer om å gjøre slik en galskapens invistering så lenge den fungerer som den skal.

Jeg har forresten problemer med husets klosett for tiden nu. Av og til er det noe inne i tanken som henger seg opp slik at den ikke fyller seg opp igjen når vi har trukket ned, men jeg har funnet ut hvilken del man skal dunke borti inne i tanken for å få den igang igjen, dog er det noget irriternde å måtte gjøre det 2-4 ganger i uken for da må man løsne på lokket. Naboen tror det er noget som bør smøres eller skiftes ut, men jeg orker ikke begynne med det prosjektet ennu.

Fru Eunice Kennedy Shriver (86), den eldste gjenlevende i den en gang så store og innflytelsesrike Kennedy-klanen, har erklært sin støtte til Barak Obama i den amerikanske president-valgkampen. Noget merkelig er det dog siden svigersønnen (Schwarzenegger) er guvernør på republikansk side, men det er en kjent sak at Kennedy-klanen er demokrater i blodet. Shriver har forøvrig hatt flere sykdomstilfeller de siste årene og har nu mer enn nok med å bevege seg fra den ene siden til den annen i et rom, uten støtte fra andre. I fjor fikk hun et mindre slag, men skal ha kommet seg relativt bra siden da. Hennes tre avdøde søstre ble 28, 82 og 86 år gamle, men moren (som døde i 1995) ble innpå 105 og mormor Mary Josephine Fitzgerald ble nesten 99. Søsteren Jean Kennedy Smith (79) er ved meget god helse, mens senator Edward Kennedy (76) også holder koken.

En god aften bedes eder alle fra villaen på Eiganes. Ydmykt, Toril
Site Meter