fredag 29. februar 2008

Endelig fredag!

God aften og skål!

Nu sitter jeg og nyter rød mikstur og god drikke i kaffekoppen. Jeg er ennu stappmett efter en herlig lasagne-middag, naturligvis tilberedt på hjemmelaget vis, også til glede for mor og min skallede nabo, som nøt godt av en middagsinvitasjon sent i eftermiddag.

Jeg har hatt nok å gjøre på skolen i dag. To av mine kolleger var syke, så jeg tok på meg en vikartime rett før lunsj for å lette på trykket for de andre. Jeg orket ikke ta de resterende vikartimene - jeg kunne jobbet fullt i dag - det fordi jeg fremdeles er noget redusert efter sykdomstilfellet tidligere i uken. Elevene mine driver og forbereder seg på en skriftlig-muntlig prøve i norsk til uken nu, en prøve jeg må sette av tid til å lage i løpet av helgen. Jeg hadde en samtale med rektor i dag hvor jeg sa fra meg det konstituerte ansvaret som leder for seksjon for fremmedspråk. Det er litt dumt å si fra seg noe jeg sa jeg kunne klare inntil vedkommende som egentlig har ansvaret kommer tilbake, men med den skrantende helsen jeg nu lider av orker jeg rett og slett ikke å utdøve mer enn det mine egne undervisningtimer krever.

Som kjent er jeg allerede leder for norskseksjonen og der skal jeg prøve å holde et møte til uken for å gå igjennom progresjonen i undervisningen generelt. Som seksjonsleder har jeg også ansvar for å følge opp en nyutdannet lærerinde, noe som ikke krever så meget fordi hun er såpass dyktig, men som dog krever at jeg følger med og og gir henne nødvendig veiledning. Dessuten så jeg det lå et spørreskjema på pulten min i dag angående tilstanden på vårt nåværende undervisningmateriell i faget (alt fra lærebøker til tekniske hjelpemidler). Jeg vet noen klager på at det er for få overheader til transparent-bruk på skolen, noe som tydeligvis må tas tak i. Selv bruker jeg helst tavlen, men de yngre kollegene mine velger som regel å bruke overhead i undervisningen og når det bare er tre stykker, hvorav en hangler, da ser jeg behoved for å få kjøpt inn et par nye. Jeg konfererte med seksjonslederen i realfagene, som er helt enig, så jeg lovet også han å ta opp saken til uken. Jeg oppdaget også at jeg ved en feiltagelse har lagt en tentamen til en helligdag i mai, så der må vi bli enige om en ny dato. Det er så meget av slike småting som må ordnes hele tiden at det grenser til det slitsomme.

Naboen og jeg må også se til å få satt sats til uken, ellers blir det dårlig med sterkere saker fremover. Nu er jeg helt tom og har i skrivende stund bare eggelikør samt en skvett med konjakk i huset. Jeg får alltid hjelp av han under denne prosessen da dunken er meget tung å flytte på og prosessen noget komplisert. Jeg har lyst til å tilsette litt salvie denne gangen for å få en spiss på smaken. Naboen selv drikker nødig av drikkevarene mine, men for min egen del og min økonomis del så er det lurt å ha noe på lur til de ukentlige drikkegildene. I morgen skal naboen og jeg slappe av til god drikke og diverse småkaker. Jeg har ikke invitert jentene, men kommer de så kommer de. Turid har forresten lovet meg å vise meg bilder fra farmorens 90-års dag nylig, så kanskje hun mener på å stikke innom. Hvem vet.

Dog blir det rolig i aften; mor og meg i vår tosomhet foran fjernsynet med kaffe og kaker på bordet. En god aften bedes alle fra regntunge Stavanger.

Toril

torsdag 28. februar 2008

Intet er nytt under solen (som ei skinner)

God aften!

Det er ikke meget å berette fra siste døgns gjøren og laten (les: lat!), dog skal jeg skrive noen linjer også i dag. Jeg hadde tre undervisningtimer i dag og gjorde unna disse med glans før jeg gikk tidlig hjem for å hvile min giktbrudne skrott. Været er elendig i dag. Det er bare 2-3 varmegrader og regnbygene er røffe som sjelden. Det er ikke noe vær å være ute i for en skrantende quinde 60+ i alle fall.

Heldigvis er mor i slaget for tiden og tok seg av stekingen av fiskekakene i dag slik at vi fikk en slags middag også i dag. Det ble ingen dessert til - kun svart kaffe samt et lite glass med eggelikør - men mor tok også oppvasken så jeg har fått slappet skikkelig av nu i eftermiddag og aften.

Siden det er så lite å skrive om tenkte jeg at jeg kunne publisere den britiske Dronningmorens nærmeste slektstavle:

Far: Claude Bowes-Lyon, 14. greve av Strathmore (født 1855 - død av bronkitt i 1944, 89 år gammel)
Mor: Cecilia Nina Cavendish-Bentinck, grevinne av Strathmore (født 1862 - død av hjerteinfarkt i 1938, nær 76 år gammel)

Søsken:
Violet Bowes-Lyon (født 1882 - død av difteri i 1893, 11 år gammel)
Mary Frances, Lady Elphinstone (født 1883 - død av hjerteinfarkt i 1961, 77 år gammel)
Patrick Bowes-Lyon, 15. greve av Strathmore (født 1884 - død efter lang tids sykdom i 1949, 64 år gammel)
John Bowes-Lyon, Lord Strathmore (født 1886 - død av lungebetennelse i 1930, 43 år gammel)
Alexander Bowes-Lyon, Lord Strathmore (født 1887 - død av hjernesvulst i 1911, 24 år gammel)
Fergus Bowes-Lyon, Lord Strathmore, Kaptein i hæren (født 1889 - drept i krigen i 1915, 26 år gammel)
Rose, Lady Granville (født 1890 - død av kreft i 1967, 77 år gammel)
Michael Bowes-Lyon, lord Strathmore (født 1893 - død av astma og hjertebesvær i 1953, 59 år gammel)
Elizabeth, senere Dronning Elizabeth Dronningmoren (født 1900 - død av alderdomssvakhet i 2002, 101 år gammel)
David Bowes-Lyon, lord Strathmore (født 1902 - død av hjerteinfarkt under et besøk hos Dronningmoren i 1961, 59 år gammel)

Barn:
Elizabeth II, dronning av England (født 1926)
Margaret Rose, prinsesse av England (født 1930 - død av hjerneslag i 2002, 71 år gammel)

Dronningmorens farmor ble 90 år gammel, mormoren ble 85, farfaren ble 79, mens morfaren ble bare 47. De fleste av Dronningmorens nieser og nevøer er også døde i dag, med unntak av lady Mary Clayton (90), som var Rose' datter, Mary Colman (75) og Michael Bowes-Lyon (67), som var Michaels barn samt Lady Davina Stair (77) og lord Simon Bowes-Lyon (76), Davids barn. Også lever naturligvis fremdeles lady Margaret Rhodes (82), dronningens hoffdame, datter av Mary.

En god aften bedes! Toril

onsdag 27. februar 2008

Helsen noget bedre og i morgen vil jeg tilbake på post

God eftermiddag, ærede lesere!

Helsen er noget bedre i dag, heldigvis. Jeg sitter og synder i skrivende stund med en rød mikstur samt en kopp svart kaffe på pulten. Slike goder er det ingen lege som får meg til å slutte med, jo før vil jeg vandre hen til neste post på programmet. Mor og jeg har hatt bakedag i dag og vi har rørt sammen både en banankake og 25 rundstykker. Til middag stekte jeg vafler, selv om noen sikkert assosierer det med dessert. Godt var det i alle fall og det ble stekt 10 leiver i alt. Av andre fornuftige gjøremål av dagen kan jeg nevne rensking av kjøkkenets jøtul-ovn.

Her er forresten min oppskrifte på rundstykkene, for evt. interessenter:

9 kopper hvetemel
2 kopper sammalt hvetemel
2 kopper havregryn
1 pk. tørrgjær
1 spiseskje med salt
4 spiseskjeer med olivenolje (eller annen god matolje)
7-8 kopper med vann (helst ikke iskaldt eller over 45 grader)

Det tørre blandes godt før væsken tilsettes og blandes. Heves i 45 minutter.
Kna så deigen noget og rull rundstykkene som så stekes i ovnen ca 20-25 minutter på omkring 200 grader.
God appetitt!

Man takker forøvrig Oldboy1944 for det spennende referatet fra siste dagers hendelser i Thailand.

Jeg har bestemt meg for å møte på post igjen i morgen, selv om jeg egentlig er sykemeldt. En kollega av meg er også sykemeldt denne uken og det er (på næværende tidspunkt) umulig å få tak i vikarer, så jeg velger å trå til igjen i 50% resten av uken. Dog akter jeg kun å gjøre det mest nødvendige, nemlig å møte til egne timer, så får administrative oppgaver m.m. vente til helsen blir helt på topp igjen. Jeg telefonerte rektor med beskjed om det jeg har bestemt nu i eftermiddag. The show must go on, som de sier i teateret. Aud Schønemann møtte selv i teateret samme aften som hun mistet moren i 1987, så da kan ikke jeg være dårligere, i alle fall ikke denne gangen.

Jeg har også sjekket LLHs hjemmeside og funnet ut at neste LLH-fest går av stabelen fredag 7. mars, så da vet jeg når jeg skal ha gjester i villaen igjen. Til helgen bør jeg ta det med ro. Nok om den saken.

Siden jeg har vært hjemme denne uken har jeg også fått ekstra tid til å studere super-hundreåringene igjen. Det er nu under to måneder igjen til verdens eldste person, amerikanske Edna (Scott) Parker fyller 115 år, som i seg selv er en milepæl få forunt. Mr. Robert Young følger henne med argusøyne for tiden og håper helsen skal holde til april er vel overstått. Enkefru Parker ble gift allerede i 1913, altså for 95 år siden! Hun har vært enke i 69 år og begge hennes sønner, Clifford (1913-98) og Earl jr. (1916-97) har for lengst vandret hen. Dog har hun fremdeles en svigerdatter langt opp i 80-årene i live samt en rekke barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Hennes søstre ble også meget gamle; de oppnådde å bli 99 og 88 år gamle. For de som måtte ha interessen av det kan super-hundreåringer og andre oldinger følges på følgende internettside: http://health.groups.yahoo.com/group/Worlds_Oldest_People/

For øvrig håper man noen av dagbokens mer eller mindre faste lesere vil ta seg bryet med å hilse så meget fra Eiganes til de som fremdeles måtte befinne seg i gaysir-gruppen "Elvira55". Anmod gjerne godtfolk om å legge meg til på facebook også, der finnes jeg under navnet Toril Amalie Zachariassen Klemetsen.

Ydmykt, Toril

tirsdag 26. februar 2008

Angina-anfall

Nu er det bare et eneste stort sorgens kapittel hva angår min skrantende helse. Søndag eftermiddag ble jeg dårlig og ble kjørt ned til legevakten av min skallede nabo. De kunne ikke finne ut at det var noe som var galt, men i går morges ble jeg såpass dårlig igjen at jeg fikk naboen til å kjøre meg ned til legevakten atter igjen, og denne gangen ble det konstatert en uregelmessighet i hjerterytmen og jeg ble innlagt på en avdeling for en grundigere undersøkelse. Heldigvis viste det seg at det kun var snakk om et lite angina-anfall, meget likt de jeg hadde i 2003 og 2004. Jeg fikk reise hjem i formiddag, men nu har jeg fått streng beskjed fra legehold om å holde meg langt unna alkohol og tobakk, så nu vet jeg snart ikke min arme råd her.

Jeg har fått sykemelding ut denne uken, beskjed om å innta en liter rent vann hver dag samt en anmodning om at jeg må begynne å ta det mer med ro, generelt sett. Jeg fortalte om min stressende livssituasjon med plikter både i villaen og i skoleverket, jeg fortalte om mitt ansvar som sekjsonsleder, om min skrantende mor på kammerset samt om mitt aktive liv i helgene, dog uten å gå i detaljer om hva som reker inn og ut av dørene her og hva som konkret inntas. Jeg er mest engstelig for at jeg kan ha så tette blodårer nu at hjertesvikt kan inntreffe i morgen den dag, men den hyggelige legen, som behandlet meg, bedyret meg om at de fleste quinder som får angina lider av det i 15 år før det blir akutt og nødvendig med inngrep. Jeg fortalte han om min far, selv lege, som døde uventet av hjerteproblemer, bare 67 år gammel. Dog nevnte jeg også min mormor, som ble innpå 102.

Nu skal jeg legge meg nedpå igjen for å hvile ut. Ville bare skrive noen ord om hvorfor jeg har vært noget fraværende efter lørdagens drikkegilde, som jeg forøvrig ikke orker å referere fra nu. Les heller om den forrige lørdagen, trekk fra Hildegunn (som fikk spysyken), legg til en god dose skinnjakkelesber (som var på Sting) og et realt nashspiel, så har dere historien.

"Hail Mary, pray for me"

Toril

lørdag 23. februar 2008

Man sitter og nyter livet med eggelikør i koppen og rød mikstur på pulten

God lørdag, skolerte og uskolerte!

Det er rolige forhold i villaen i eftermiddag. Været frister ikke akkurat til utendørs sysler, det skal nemlig sies at det regner ganske godt nu. Dog skal det visst være noget verre ennu på østlandet og over til Sverige hvor titusenvis av arme mennesker er uten strøm nu mot middagstid. Min mor sitter i telefonen på kammerset og konverserer med mitt søskenbarn, mens jeg slapper av i annen etasje med noe godt i koppen og hjemmerullede sigaretter. Det er herlig å ha slike dager fylt med ingenting annet en avslapping og ro. Jeg må innom Prix i løpet av eftermiddagen, men jeg vil drøye det litt til i håp om at det verste renværet roer seg noget eller tar en pause før neste økt. I går så jeg på en meget interessant film på fjernsynet om 1930-tallets Winston Churchill og hans kamp for å få frem sitt syn om Tysklands store trussel. Filmen utspilte seg fra 1934 og frem til Winston ble statsminister i 1939 eller 1940 - man har allerede glemt hvilket årstall han besteg maktens trone. Filmen var i alle fall meget god og kan på det sterkeste anbefales. Det er utrolig å se hvor godtroende store deler av det britiske parlamentet var helt frem til 1939.

Winston Churchill satt som statsminister i to lange perioder og trakk seg ikke tilbake for godt før han hadde passert 80 år på midten av 1950-tallet. Da han døde (i 1965) var han 90 år. Filmen beskriver forresten også meget godt hans tidvis turbulente forhold til fru Clementine, som gikk bort så sent som i 1977, 92 år gammel. Av deres 4 barn som nådde voksen alder gikk det ikke like godt. Diana tok sitt liv i 1963, bare 54 år gammel, mens sønnen Randolph (som drev med politikk og som forfatter, som faren) døde av et hjerteinfarkt i 1968, bare 57 år gammel. Skuespillerinnedatteren, Sarah, som var litt for glad i alkoholen, døde i 1982, 67 år gammel. Bare Lady Mary Soames (85) lever fremdeles...

Jeg har forresten laget en quiz om verdens eldste personer nu, om noen måtte ha interessen av å teste seg innen emnet. Skål for det! Et lite tips kan være at rekorden for eldste barn med en av foreldrene i live er 96 år; hele tre personer oppnådde denne alderen før forelderen eller de selv døde.

Jeg hadde en meget hyggelig telefonsamtale med min kollega, som kjenner prinsesse Irene, nu i formiddag. Hun har mottatt en invitasjon til Nederland for å besøke prinsessen i juni og spurte meg om jeg har lyst til å være med nedover en langhelg som anstand og selskapsdame. Turen skal finne sted efter terminens slutt, så det frister meget å takke ja til denne meget hyggelige invitasjonen. Dog ba jeg om en ukes betenkningstid. Med mor i hus er det nemlig slik at det er flere som har et ord med i laget. Jeg skal fortelle henne om invitasjonen efterhvert. Jeg har hilst på prinsessen, som er 68, ved tre tidligere anledninger her i Stavanger og hun er en meget oppegående samtalepartner, som ikke setter seg på sin høye hest bare fordi hun er søster av en dronning og datter av en annen. Prinsessen lever i dag et fredelig familieliv og nyter tilværelsen efter årevis med skrantende foreldre, som endelig fikk fred i 2004.

I aften kommer de tre damer - Hildegunn, Jarlfrid samt Turid - på besøk i villaen. Naboen samt en kamerat av han stikker også innom, men de kommer først rundt klokken 22 fordi de skal se på noe sport over hos han først. Jeg ba damene vente til klokken halv ni, slik at mor og jeg får god tid til å slappe av først. Såpass skylder jeg min mor, som ikke orker så meget mas og tjas lenger nu i sitt 89. år. Jeg får vel også tenke på å komme meg i butikken snart siden jeg skal steke indrefilet og ordne tilbehør til snart. Det er ikke så meget nytt å berette fra Eiganes uansett. En god aften bedes og man hilser spesielt til "Oldboy1944", "Over There" samt til de herrer fra "Åpen post" som måtte følge med i galskapen fra kulissene. Dere quinder som måtte lese dagboken settes også pris på!

Ydmykt, Toril.

fredag 22. februar 2008

Vel hjemme igjen efter besøk på Lista

God eftermiddag, ærede lesere av min ringe dagbok!

Sent i eftermiddag ankom jeg atter villaen efter å ha tilbrakt et døgn på hytten til min gode venninne, enkefru Tove Johs-Castell. Det var meget hyggelig nede på Lista og Tove disket opp med ferske reker, eggerøre, majones og fersk loff i går aften. Tidligere på dagen gikk vi oss en lang tur i området rundt hytten slik at hun fikk vist frem sitt ferieparadis på sørlandet. Før vi reiste hjemover igjen i formiddag gikk vi også en spasertur, også nøt vi en herlig lunsj med restene fra aftenen før. Jeg hadde også med meg flasken med eggelikør og spanderte i rikt monn på Tove i går aften, dessuten kokte hun god kaffe på hyttens kaffekjele, som hun fortalte sto på hytten for så langt tilbake siden som når hennes far residerte der nede om somrene. Toves far var adjunkt i hele tre språkfag.

På veien hjem nu i dag reiste vi innom Eigersund for å titte litt på bylivet, men der var det såpass kraftig regnvær at vi ikke ble særlig lenge. Det er ikke noen vits i å traske gatelangs i slikt vær. Da vi skulle reise igjen var vi så uheldige å komme borti en av de parkerte bilene på den trange parkeringsplassen slik at vi skrapte opp bakenden av audien og laget et heller stygt merke i den parkerte bilen. Det ble naturligvis et svare strev å finne bilens eier - som viste seg å være et ektepar i 60-årene - men efter en halvtimes tid kom de gående. Heldigvis hadde herren i den andre bilen med seg skademeldingsskjema, så nu kan det bli dyrt for min venninne om det skulle vise seg at forsikringen ikke holder mål. Det er typisk at slike ting skjer når man er langt unna kjente trakter, men herren tok det hele med godt humør. Jeg tipper han anså oss begge for å være høyst dannede.

Vi plukket opp mor på Klepp og takket høffelig nei til en skvett med kaffe hos min søster fordi jeg allerede hadde bestemt at jeg ville diske opp med smultringer og kaffe når vi ankom villaen. Mor har meget sansen for Tove, så vi ble sittende å småprate i halvannen time ved kjøkkenbordet før Tove dro hjem igjen. Vi ble enige om å hoppe over middagsmaten i dag, til gjengjeld har jeg lovet mor å diske opp med indrefilet samt dertilhørende tilbehør sent i morgen eftermiddag.

Jeg har nu nettopp telefonert frøkenene Hildegunn og Jarlfrid samt vært en snartur innom min skallede nabo og invitert de til villaen på en aldri så liten sammenkomst i morgen klokken 20.00. Turid kommer sikkert ikke hjem fra Tromsø før i morgen, uansett har Jarlfrid tatt på seg å invitere henne. Jeg sa til naboen at vi får feire vinterferien i morgen, så har vi en unnskyldning for å treffes. Da humret han godt før han fortalte meg (noget stolt, tror jeg) at han hadde klart å løse en meget vanskelig matematisk ligning i går. Han har tydeligvis sysselsatt seg meg pensum-relaterte saker mens jeg og Tove nøt sørlandsferie i går. Han om det. Det blir i alle fall koselig å samles igjen i morgen, nyte det sterke til god musikk og kanskje beære Sting med vårt nærvær. Frøken Hildegunn vil naturligvis ikke bli værende der om enkelte andre sitter der, men som jeg sa til henne skal det jo godt gjøres om vedkommende er ute hver eneste lørdag. Dog, det ser tidvis ut som om enkelte sitter på Sting hver eneste fredag og lørdag...

I aften skal mor, naboen og jeg slappe av i villaen foran fjernsynet med svart kaffe og litt kaker på bordet. Kanskje det blir et slag poker eller amerikaner også, hvem vet. Skål!

Toril

onsdag 20. februar 2008

Vinterferie i Stavanger

God aften, nu midt i vinterferie-uken!

Jeg har hatt et svare strev med vannpumpen mandag og tirsdag. Tidlig mandag morgen våknet jeg opp av at mor ringte på meg i halv syv-tiden. Jeg fryktet at mor hadde blitt dårlig igjen, men så var det vannpumpen hun hadde ligget og hørt på i lange tider, påsto hun. Det er slik i gamle villaer fra før 1960 at man benytter seg av vannpumper i kjelleren, som pumper vannet fra brønnen inn på en trykktank slik at man får vann i huset, i stedet for at man er tilknyttet det kommunale anlegget. Dog har dette elendige maskineriet ført oss ut i uføret ganske mange ganger de senere årene. Jeg gikk ned i kjellerenen for å undersøke elendigheten og fant fort ut at vannpumpen sto og gikk uten at det kom noe vann eller trykk inn på vanntanken. Vi har en meget gammel type vannpumpe i villaen, en såkalt stempelpumpe. Naboen har i årevis anmodet mor og meg om å skifte den ut i en mer moderne sentrifugalpumpe, men så lenge den har gått har jeg ikke sett vitsen med å kaste en haug med penger ut av vinduet. Selv invisterte han i en sentrifugalpumpe da den gamle pumpen gikk varm og sluttet å dra inn vann i 1997.

I kjelleren fant jeg ut at jeg måtte slå av bryteren til vannpumpen for å få stoppen den, derefter
la jeg hånden på motoren og brente meg nesten fordi den var så varm. Det husker jeg far lærte meg at når motoren går for lenge og blir varm, da er det brannfare, dessuten kan motoren bli ødelagt. Det er så leit å få slike problemer når det bare er quinder i hus, men jeg fikk tak i naboen en times tid senere - jeg ventet litt med å ringe siden det var vinterferie nu. Naboen tittet på pumpen da han ankom, dunket litt her og der, skrudde opp et lokk og klarte faktisk å finne ut at det hadde blitt ødelagt en stempelventil i motoren, og dermed kunne vi konstatere at vi måtte kontakte en lærd pumpe-mann. Det ble meget stress og mange telefoner før vi fikk tak i en rørlegger som hadde greie på stempelpumper, og herren kunne først komme i går, slik at mor og jeg var uten vann hele mandag og langt ut på tirsdag eftermiddag, også midt i vinterferien, da. Nu fungerer det i alle fall igjen, men tror du ikke rørleggeren skulle ha 850 kroner for reperasjonen, som var gjort på 30 minutter? Det er dyrt å holde villa!

Den lærde quinde nyter i alle fall villaens fred og ro nu i vinteferien. Så langt har vi også hatt varmegrader og lite vind. Slett ikke verst. Mor og jeg var ute og spaserte i 35-40 minutter i dag, hun var med i butikken og handlet og vi tittet innom hagen til enkefru Andersen, som holder et meget gammelt og lite hus noen hundre meter bortenfor her. Hun pleier å være tidligst ute med å få den første blomsten i hagen, men ennu var det bare litt grønt å spore. Da vi kom hjem fra spaserturen ristet vi alle husets tepper, vi banket til og med et par av de største mens de hang på klessnoren. Efter det dro jeg frem støvsugeren og støvsugde både gangen, trappen, kjøkkenet, kammerset og stuen. Mor skiftet på sengen inne hos seg mens jeg holdt på med mitt. Jeg klarte til og med å rive ned et helt maleri fra veggen ved sofaen, men det overlevde fallet, så da så.

Middagsmaten i dag - så vel som i går - var fleskepannekaker av deiligste sort. På mandag spiste vi grønnsakssuppe, dog fra suppepose og det med vann fra naboens spring. I morgen reiser jeg ned til Lista for å tilbringe eftermiddagen, aftenen, natten og neste formiddag i hennes velstelte hytte. Hun har invitert meg to ganger, så jeg følte meg spesielt velkommen dit. Dette blir min eneste "ferietur" i vinterferien, så det skulle bare mangle om jeg ikke kunne dra også.
Jeg tar med meg mor ned til min søsters gård på Klepp, slik at hun kan sove over der å få seg en liten avveksling fra det vante, hun med. Min skallede nabo skal tilbringe hele vinterferien hos seg selv til selskap av en bok i kvantefysikk samt sin gode flaske konjakk, som han så sparsommelig sa det forleden dag. I alle fall synes jeg det høres sparsommelig, om ikke kjedelig ut, å skulle tilbringe en hel ferie til en stusselig bok i realfag samt brunt brennevin. Dog, vi er alle forskjellige. Frøken Turid, min lesbiske bekjentskap fra Sandnes, tilbringer uken i Tromsø hos sin 88-årige farmor, men hun har lovet meg å komme nedover igjen til lørdag aften, i tilfelle kalas. Hildegunn - måtte herren være henne nådig efter helgens opptreden - og Jarlfrid tilbringer begge vinterferien i Stavanger. Jeg har ikke orket å telefonere den ville frøken Hildegunn ennu fordi jeg synes hun oppførte seg noget udannet sist vi var sammen, dog kommer jeg sikkert til å høre om vi skal finne på noe på lørdag. Tiden vil vise. Jeg har forståelse for at hun reagerte på dette svartkledte kvinnemennesket, men man kan da slå vedkommende i hodet med en paraply og bli ferdig med det.

Lady Margaret Rhodes, 82, den britiske dronningens kusine og hoffdame er ute av sykehuset igjen efter helgens hjerteanfall. Hun skal ikke ha plikter som hoffdame resten av måneden. Lady Angela Osvald (69) skal vikariere. Hun er forøvrig prinsesse Alice (1901-2004)s niese. Harvey Hite (110) døde mandag på sykehjemmet han har residert de siste få årene. Dermed er en av USAs eldste menn borte. Hans eldste sønn, som var x-militær, gikk bort i 2005, 85 år gammel. Den yngste sønnen døde i 1981. Hustruen på 78 døde i 1978. Han efterlater seg en datter, som blir 82 i vår. Kondolerer.

Jeg glemte å nevne at jeg var i bokhandelen i går og invisterte i en bok om Dronningmoren. Jeg har så vidt begynt på herligheten og akter og fortsette i aften. Boken nevner en kuriøsitet, nemlig at det skulle gå nesten 110 år mellom Dronningmoren og søsterens død. Dronningmoren gikk som kjent hen i 2002, mens søsteren Violet døde i 1893. Det har nesten aldri skjedd før at det har vært 109 år mellom to helsøskens dødsfall. Skål for det! Lady Violet var dog bare 11 år og døde av difteri.

En god aften bedes! Toril

søndag 17. februar 2008

Meget oppstyr på byen: Hildegunn havnet i håndgemeng

God søndag!

Det ble en bytur av de ytterst sjeldne i natt med meget oppstyr omkring Hildegunns ringe person. Dog, jeg velger å starte med begynnelsen for å få et referat fra hele aftenen, ikke bare fra frøkenens krakilskhet.

Først må jeg informere om at lady Margaret Rhodes (82), dronning Elizabeths kusine og hoffdame, er innlagt på Edward VII sykehuset i London efter et hjerteanfall i natt. Hun ble dårlig ved ett-tiden og falt om i et soverom i nærheten av dronningens soverom. Enkefru Rhodes' mor var lady Mary Elphinstone, som døde av hjerteinfarkt i 1961, 77 år gammel. Også søsteren, lady Jean Wills, døde av lidelsen (i 1999, 84 år gammel). Denne lady Elphinestone var Dronningmorens søster, for å sette familieforholdene i sammenheng. Hjerteinfarkt er en vanlig dødsårsaken i den slekten. Dronningmoren og Jeans mor døde også av lidelsen, 75 år gammel. Dronningmorens andre søster, lady Rose Granville, led også av problemer med hjertet. Hun ble 77.

Frøken Hildegunns kalas begynte i 20-tiden i går. Min skrantende nabo kjørte meg til Saxamarken, til tross for at det må være vondt for han å gasse med podagrasmertene i foten. Da jeg ankom var allerede Jarlfrid, Nina, Turid, Bitten og Hildegunns forlovede på plass. I tillegg ankom det efterhvert 4 andre quinder i leiligheten: en 44-årig bibliotekar med kanintenner, et samboerpar i 40-årene samt en 37-årig venninne fra Kristiansand. Jeg konverserte vel mest med Janne, en av de to dannede samboerene, som har vært sammen siden 1991. Denne bibliotekarquinden hadde jeg i alle fall ikke sansen for. Ikke drikker hun sterkere saker, ikke røyker hun, ikke tygger hun skrå, og verst av alt, hun trives godt i skog og mark. Slike quinder er ei for meg.

Det var veldig varierende musikk hos Hildegunn i går, ganske lite typisk lesbe-musikk, egentlig. Både Elvis og Lene Alexandra dundret i veggene. Hun satte forresten meget pris på pilskassen hun fikk av naboen og meg. Jarlfrid og Turid hadde spleiset på en skinnjakke, trolig i håp om å gjøre henne røffere i stilen. Av Nina fikk Hildegunn en 100-lapp, Bitten ga henne en ny strap-on, mens forloveden hadde kjøpt en samle-cd med musikk av diverse røffe quinder. Samboerparet hadde med eg en blomsterbukett, mens bibliotekaren naturligvis forærte henne litteratur. Fra dette kvinnemennesket fra sørlandet tror jeg Hildegunn fikk en kaktus samt en liten flaske med likør. Efter elleve begynte enkelte av oss - meg selv høyst inkludert - å bli noget bedugget. Stemningen ble høylydt og grovvitsene kom på rekke og rad fra Turids munn. Noen tok seg til og med en svingom på det trange dansegulvet mellom fjernsynet, ballkongen og stuebordet. Hildegunn kastet innpå halve pilskassen før vi forlot leiligheten rundt midnatt. Bibliotekaren forlot oss ved torget, uten at jeg var sjokkert over det, men resten av gjengen spaserte i retning Sting.

Da vi kom utenfor Sting oppførte både Hildegunn og Jarlfrid seg noget udannet, ristet på hengejurene og snakket mindre pent om forbipasserende. Jeg synes det var unødvendig, men de om det. Vel inne på Sting kunne vi konstatere at det var sitteplasser å oppdrive. Det var stort sett bare enkelte 50-åringer som satt der og speidet, med unntak av et bord der jeg så at et par unge herrer, som frekventerte villaen et par ganger før jul, satt. Kristian het han ene, tror jeg. Rundt klokken ett kom det plutselig mange gjester på løpende bånd. Dessverre ankom også frøken Hildegunns fiende nummer en efterhvert, en svartkledt quinde over 40, som patetisk kler seg som en 17-åring. I begynnelsen gikk det greit for seg fordi vi satt ved et bord langt inn i lokakalet, men da Hildegunn skulle opp i annen etasje for å urinere møtte hun dessverre kvinnetrollet utenfor toalettene og det oppsto munnhuggeri. Jeg observerte ikke episoden, men Hildegunn ga meg et grundig referat mens hun bannet efter at hun kom ned igjen. Noe senere, uten noe som helst forvarsel, kom dette forferdelige kvinnemennesket bort til bordet vårt og ga inn Hildegunn verbalt så jeg ble rent sjokkert. Hildegunn reagerte spontant og dyttet til henne så hun dultet skulderen borti karmen i veggen, hvorpå tumultene var igang. Både Turid og jeg gikk i mellom, men når to røffe lesber slåss går det ikke nådig for seg. Det skal virkelig med rette sies. Jeg fikk med Hildegunn utenfor, Turid slo også følge, men tror du ikke at dette kvinnemennesket kom efter for å gjøre opp, som hun sa. Det ble roping og skjelsord, men også noen slag ble tildelt fra begge hold. Hildegunn klarte til slutt å rive opp skinnjakken til quinden, men da ankom også politiet og avsluttet underholdningen.

Nu hadde også en sm-mann, som gjestet Sting, dukket opp utenfor og lurte på hva som foregikk. Politiet tok ikke affære, men irettesatte Hildegunn så hun ikke turte annet enn å holde munnen for en stund. Dessverre hadde vi nu allerede meget oppmerksomhet rettet mot oss fra Stings gjester og jeg tror sm-mannen informerte om hva som skjedde utenfor, i alle fall skulle plutselig 10-20 personer utenfor for å røyke eller trekke frisk luft. Jarlfrid kom også ut nu og prøvde å forklare ovenfor politiet at dette bare var et internt lesbe-oppgjør av den sorten som finner sted temmelig regelmessig. Jeg ble skikkelig nervøs for at Hildegunn skulle ble tauet inn for sin håpløse oppførsel, jeg forklarte at det var frøkenens 50-års feiring, at hun var god på bunn osv. Det gikk seg heldigvis til og konstablene kjørte videre. Dog hadde da ulykken allerede skjedd, så vi valgte å finne oss et annet utested, hvor ingen kjente til oss fra før av. Plutselig fikk vi øye på både sykebil og politi utenfor Crazy Piano og det viste seg at det hadde funnet sted en episode med en kniv bare noen minutter tidlgere og forholdene var kaotiske med mange mennesker og hyling fra flere hold. Vi - dvs. Hildegunn, forloveden, Jarlfrid, Turid og meg selv - ble stående og bivåne oppstyret en stund før vi fant ut at vi ikke ville være ute på byen lenger så lenge det bare var slåssing og elendighet rundt ethvert hjørne. Hva som egentlig hadde skjedd fikk jeg aldri helt taket på, men det så ut som noen var skadet.

Da vi passerte Løkkeveien var det bråk også der med en gjeng yngre utlendinger som sto og ropte til noen menn på den andre siden av veien. Skal si det foregår når det inntas alkohol! Vel hjemme i villaen konsumerte vi svart kaffe og brunt brennevin så det ble bare elendighet ut av det. Det endte med at Hildegunn måtte spy i kjøkkenvasken. Oppstyret vekket også mor, som lusket arg inn på kjøkkenet for å se hva som foregikk. Da hun sa hvem som sto bøyd over vasken ristet hun bare på hodet og gikk inn på kammerset igjen. Nu ble jeg lei av tøyset, bestilte drosjer til damene og fikk til slutt ro i huset. Klokken var bare halv 5, så jeg ble sittende og drikke opp konjakkflasken før jeg la meg. I dag har jeg slike migrenesmerter at jeg angrer bittert på det heftige inntaket av brune saker. Verken paracet, ibux eller globoid har tatt smertene. Nu forsøker jeg med et glass med eggelikør. Det er ille å bli så redusert dagen-derpå at man ikke orker annet enn å sitte og ligge i ro.

Mor er forresten fremdeles arg og kveste til meg da jeg var nede for å hente likøren tidligere. Jeg kveste tilbake og nu sitter vi altså i hver vår etasje og er irriterte på hverandre, men mest av alt lider jeg av smertefull fyllesyke. Huff og huff.

Toril

lørdag 16. februar 2008

Gøy å studere super-hundreåringer - og snart tid for kalas på Saxamarken

God helg, ærede lesere av min ringe dagbok, og skål!

Jeg sitter og varmer opp til aftenens kalas hos Hildegunn med en aldri så liten kopp oppspritet kaffe, dog under dannede forhold på kontoret i annen etasje. Mor sitter i telefonen og sladrer med en eller annen venninne fra hine hårde dager, og de telefonsamtalene varer sjelden under en halvtime, så da ser jeg mitt snitt til å leke meg litt med computeren.

Jeg er fremdeles med på frivillig basis i studiene av verdens eldste personer. Det nyeste prosjektet til dr. Robert Young, USA, som er hovedmannen bak arbeidet med å kartlegge flest mulig quinder 110+ og menn 107+, er å finne ut hvor mange super-hundreåringer (personer som ble over 110 år) som hadde barn som har rundet de 100 nu. Man skulle tro at de fleste som ble mellom 110 og 122 (den høyeste alderen noen person har oppnådd) fikk barn som også ble meget gamle, men det er heller sjeldent, faktisk. Ett av kun tre slike tilfeller vi så langt har funnet er Sarah Knauss fra Pennsylvania, USA, som døde 30. desember 1999, 119 år gammel. Hennes datter rundet 100 år i november 2003, men gikk dessverre bort i januar 2005. Maud-Farris-Luse, som døde i 2002, 115 år gammel, hadde 7 barn, men den lengstlevende ble "bare" 82 år og de er nu alle for lengst under torven. Fred Harold Hale, fra Maine i USA, døde i 2004, bare dager før sin 114-års dag, men heller ikke hans barn lot til å arve hans sterke helse. Døtrene døde da de var 79 (i 1992) og ca 60, mens to av sønnene ble 84 og ett år. Kun en sønn lever ennu, 85 år gammel. Canadiske Zelda Viola McCague, som døde i 2001, 113 år gammel, hadde to døtre og to sønner. Den ene datteren ble 92, den andre omkring 85, mens sønnene ble 90 og 50.

Jeanne Louise Calment fra Arles i Frankrike (1875-1997) er tidenes lengstlevende person med sine 122 år. Hennes eneste datter døde allerede da hun var 36 år, den samme alderen som også det eneste barnebarnet besatt da han døde på motorveien i 1963. Dette tilfellet er dog meget spennende. Hun klarte seg alene hjemme til hun var 110, syklet fremdeles som 100-åring og kunne gå til hun var 115. Den sterke helsen lå (til tross for efterkommerenes skjebne) til slekten: Faren ble 93 og broren ble 97. Skål for det!

I dag har man vært lat og latt huslige sysler ligge urørt. Det eneste fornuftige jeg har gjort var å gå i butikken og handle for 3-4 timer siden. Dog ble det en dyr affære; jeg handlet matvarer, tobakk og øl til Hildegunn for nesten 500 kroner. Det er godt jeg har 75% fast stilling i kommunen, hvis ikke hadde jeg snart vært bankrått. Det er utrolig dyrt å leve for tiden med stadig dyrere matvarer, strøm og andre faste avgifter. Hadde det ikke vært for mors trygd på omkring 112.000 i året, vet jeg ei hvordan det hadde gått med villaen. Naboen klager også over det samme, det er akkurat som om enslige personer skal være nødt til å bo i telt på en eller annen plen evt. i en skrøpelig trygdeleilighet. Er man ikke to personer med inntekt i dagens røffe marked ligger man som regel tynt an i de bedre strøk av byen.

Hildegunn kunne tenke seg at hele kalset beveger seg i retning sentrum efter midnatt i aften, med andre ord kan det tenkes at man kan observere et festlig følge i området Kirkegaten/Valbergstårnet. Det er som regel der eller på utestedet Javel (en sjelden gang også galskapens lokale Garmann) vår gode gjeng vanker efter inntak av sterkere saker. Synd at naboen ikke har lyst til å slå følge denne gangen, men nu er han i tillegg redusert som følge av denne tidvise lidelsen sin igjen, så det er sikkert uansett best for hans helse at han holder seg i ro foran fjernsynsapparetet i aften. Værmessig kan det bli forblåst utpå aftenen, jmf. værmeldingen med Håkon Melhus i går aften, men ennu er det oppholdsvær, rolig og bare vanlig gråvær.

Jeg holder for tiden på å lese en god roman av Jo Nesbø, som heter "Kakerlakkene". Stikkord som død ambassadør, hore og pedofili gjør dette til en spennende krimroman. Jeg er ikke flink nok til å lese norsk samtidslitteratur for tiden, men gjør stadige forsøk på å forbedre meg. Når man underviser i norsk og har med ungdom å gjøre bør man vite litt om hvike bøker som er utgitt av kjente norske forfattere de senere årene. Jeg kan min Ibsen og Bjørnson, den slags litteratur måtte jeg pugge både på gymnaset og på lærerskolen, men det å kjenne til ny litteratur, er en ganske annen sak. Det krever konstant oppfølging av hva som kommer ut til en hver tid. Boken jeg nu holder på med foregår i Thailand, et land som helt sikkert byr på meget snusk i det virkelige liv også. Jeg har forresten liggende sikkert 6-7 romaner - ugitt efter 1995 - som jeg ennu ikke har hatt tid eller ork til å lese, så det gjelder å skjerpe seg. Jeg liker i bunn og grunn meget godt å rømme inn i literaturens verden, men de siste årene har det blitt mindre av den slags og mer av sosiale aktiviteter. Det pleier vel i grunnen å gå motsatt vei med alderen...

Uansett, jeg får avslutte dagens innlegg med de beste ønsker for en festens aften for alle som måtte føle for å hygge seg med det sterke i aften. Viril hilsen fra beste Eiganes ved Toril.

fredag 15. februar 2008

La nu helgefreden senke seg over Eiganes

God fredag, godtfolk!

Jeg starter dagens innlegg med et bibelsitat:

"Den som er hel i sin ferd,
blir berget,
men den som går krokveier,
faller i graven"

Jeg kom til å tenke på frøken Jarlfrids tur med naboens gressklipper på gravlunden da jeg så dette bibelsitatet fra Ordspråkene (26:27). Festlig!

I alle fall har man overlevd nok en arbeidsuke, og mest sannsynlig kommer man ikke til å ta sin død av helgens festligheter på Saxamarken heller. Dog, i aften har jeg tenkt å puste ut og hvile min giktiske skrott sammen med min 88 år gamle mor i villaen. Mor hadde laget middag til meg da jeg kom hjem i dag. Hun hadde stekt fleskepannekaker, noe jeg er meget, meget glad i, kaloriinnholdet til tross. Vi satt halvannen time ved middagsbordet og nøt maten lenge med en kopp kaffe og et halvt kringlestykke til hver efter maten. Jeg tok oppvasken. Jeg har også rukket å spasere en liten runde i nabolaget for å gå av meg noen kalorier attpå herligheten.

Jeg måtte jobbe full dag i dag fordi en lærerkollega var borte fra jobben. Da ble det altså karneval på meg likevel, ikke det at det gjorde noe, altså. Jeg hadde ansvaret for matserveringen sammen med en kollega av meg; vi organiserte steking av vafler, laging av røren, smøring av rundstykker, blanding av saft og kaffekoking. Å koke kaffe er jeg vant med. Jeg drikker sikkert 4-5 liter i løpet av en uke. Det var morsomt å se på all underholdningen fra scenen, men det tar på å holde tritt med ungdommen, så nu er jeg sliten og trenger et døgns hvile.

I morgen skal jeg altså være med å hylle Hildegunn på 50-års dagen. Jeg gleder meg til å treffe alle de forskjellige gjesten, som hun har bedt til leiligheten sin i anledning dagen. Den yngste er bare litt over 20 år, så her kan det bli meget lekkert å bivåne fra sidelinjen. Hildegunn har meget skrantende foreldre, som bor i en trygdebolig med daglig tilsyn. Hun skal spise middag med de tidligere på dagen, fortalte hun meg på telefonen denne uken. Det håper jeg blir hyggelig. Moren er noget dement og faren har kols. Dog pleier Hildegunn å si at hun slekter på bestemoren, som klippet sin egen gressplen til hun var 85 år!

Jeg må ofre noen ord på gårsdagens politiske skandale, også. Det har i dag kommet frem at Manuela Ramin-Osmundsen ikke ville trekke seg fra stillingen som barne- og likestillingsminister, men at hun ble beordret av statsministeren personlig. Jeg mener dette vitner om udugelighet fra quindens side. Hva godt har hun egentlig gjort siden hun overtok efter Karitas fall? Nei, nu er det på tide at regjeringen setter inn en skolert og dannet person i stillingen. Regjeringen kan ikke overleve at en og samme ministerpost blir byttet ut for tredje gang, dessverre. Hadde det ikke vært for mine plikter her i Stavanger, kunne jeg godt levert en søknad, for en 60-årig lærerinde vet det meste som trengst for å kunne lede og ta kloke beslutninger. Hadde jeg fått stillingen hadde jeg utnevnt den dyktige Tove Johs-Castell som barneombud, men dette blir naturligvis bare hvis og atter hvis. En perfekt verden blir aldri annet enn en utopi.

Nu skal jeg kose meg med sterkere saker i koppen, nyte mine sigaretter og titte litt på diverse nettsider om kongelige personer. Skål!

Toril

torsdag 14. februar 2008

Sykdom og elendighet i kretsen rundt frøkenen av Eiganes

God eftermiddag!

Som man skjønner av overskriften er flere bekjente rammet av skrantende helse siden sist. Først og fremst er naboen sykemeldt resten av uken grunnet et tilbakeanfall av podagraen, lidelsen han har hatt periodisk i 4 år nu. Da er det ikke godt å oppholde seg på arbeidsplassen i alle fall, så jeg har full forståelse for at han ville holde seg hjemme i dag og at han står over karnevalet i morgen. Dernest har mor vært ivrig i telefonen mens jeg var borte i dag og det siste er nu at min snart 82 år gamle moster i Oslo har hatt et mindre hjerneslag i går aftens og ligger nu på sykehuset til behandling. Fra før av lider hun av begynnende demens og har blitt stadig mer rørete de siste månedene. Slik går det med oss over 60 år. Det er ikke annet en sykdom å spore.

Nu skal jeg ikke tale mer om sykdom. Man får sikkert nok av det med årene. På skolen har man drevet med setningsanalyse i dag og for enkelte var begreper som direkte- og indirekte objekt, verbal, predikativ og adverb tydeligvis noe nytt. Derfor har jeg brukt dagens time til å prøve og forklare hva disse forskjellige ordene betyr innen setningsanalysen. Setningen "Legen gir pasienten medisin til bruk mot influensa" var en av setningene jeg analyserte i plenum i håp om at ungdommen skulle forstå hva dette dreier seg om. I dette tilfellet er "Legen" subjekt, "gir" er verbalet, "pasienten" er indirekte objekt, "medisin" er direkte objekt, mens "til bruk" og "mot influensa" er to preposisjonsledd. Noe av det vanskeligste i analysens verden er å skille mellom adverb og preposisjonsledd. For å hjelpe elevene der har jeg gitt flere huskeregler, som gjør at man kan luke ut adverb eller det motsatte. Nu ja, jeg skal ikke kjede mine ærede lesere med flere detaljer fra norskundervisningen i dag, men et lite innblikk i hva man holder på med synes jeg nu var på sin plass.

I aften har jeg lovet å vaske håret til mor i vasken på badet, så da har man plikter også for aftenen. Forøvrig har jeg tatt frem en skvett med eggelikør nu, som jeg nyter ved siden av en rød mikstur. Livet kan være herlig, godtfolk, selv for en lærerinde i livets høst.

God aften!

Toril

onsdag 13. februar 2008

Sliten efter arbeidsdagen

Lesere!

Nu sitter jeg og slapper av efter en lang dag i lærergjerningen. I tillegg fikk jeg problemer med magen efter å ha kastet innpå en fiskegrateng til middag, så jeg går litt til og fra klosettet her nu. Tok meg nettopp en link samt et glass med nycovann, så får jeg se om det blir en bedring efterhvert. Kanskje det var noe galt med maten. Ikke vet jeg. Får i alle fall holde meg unna sterkere saker inntil videre.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere tre kongelige personer som fyller år i disse tider. Prinsesse Astrid, fru Ferner, gratuleres med sine 76 år. I Nederland har dronning Beatrix nylig rundet 70 år og feiret med et kalas av de sjeldne. Hennes søster, prinsesse Margriet, ble 65. Søstrene deltok blant annet på en matine sammen og begivenheten ble behørlig omtalt i nederlandske medier. Den nederlandske dronningen er en meget sprek 70-åring, men så ble da også hennes foreldre 93 og 94 år gamle før de vandret hen i 2004. Gratulerer så meget! Når de nederlandske dronningene runder magiske 70 pleier de jmf. tradisjonen å nærme seg den tid da de abdiserer til fordel for den yngre generasjonen, men hvorvidt Koningin Beatrix, som hun kalles der nede, har konkrete planer for en abdikasjon, vites ennu ei. Hennes mor var 71 da hun trakk seg tilbake, mens mormoren var 68 da hun i 1948 overlot roret til Beatrix' mor, Juliana. De fleste i slekten blir eldgamle. Mormoren gikk i sitt 83. år da hun døde, mens farmoren (tyskfødte baronesse Armgard) nærmet seg de 88 da hun gikk bort på begynnelsen av 70-tallet. Dronningens grandgrandtante (moster av mormoren) døde så sent som i 1961.

I Minnesota har Catherine Hagel - født høsten 1894 - nu blitt statens eldste noen sinne og er bare halvannet år yngre en verdens eldste person. Får å gjøre det hele ennu mer eksepsjonelt: Den forrige rekorden i Minnesota (satt 2002) var det hennes egen svigerinne, Delvina Dahlheimer, som hadde. Vi har med andre ord her å gjøre med en meget seiglivet slekt. Delvina var 113 da hun døde og gift med Catherines bror, Philip. Catherine og Philips far var 95 år da han døde på 50-tallet. Enkefru Hagels eldste datter er 89 og sprek som få! Delvina og Philips to døtre arvet dessverre ikke den sterke Dahlheimer-helsen. Den ene døde i 1995, 83 år gammel, mens den eldste nærmet seg 93 da hun døde i 2003. Bilde av 113-åringen med 89-årig datter finnes her:
Http://health.groups.yahoo.com/group/worlds_oldest_people/

I aften akter jeg å slappe av og la skolearbeid forbli nettopp det, dog uten å sende det en eneste tanke. På fredag er det forresten ikke vanlig skole. Da arrangerer vi skole-karneval med underholdning fra scenen, servering av god mat samt diverse ute- og inne aktiviteter for de hersens elevene. Rektor mener ungdommen har godt av en avveksling fra den vanlige skolehverdagen, noe jeg er ganske enig i. Jeg har dog sagt i fra om at jeg ei akter på kle meg ut i det hele tatt. Den slags er for ungdommen. Jeg har dessuten bare 1/2 dag på fredager, og kommer til å forlate "festlighetene" efter lunsj, med mindre det blir meget behov for meg.

Det er fint vær i byen for tiden med solskinn og temperaturer mellom to og 5 varmegrader. Jeg håper det holder seg slik i alle fall til Hildegunns kalas er vel overstått. En god aften bedes fra Eiganes.

Toril

tirsdag 12. februar 2008

Alt er vel i villaen

Godtfolk!

Først vil jeg vie noen ord til eftertanke angående helgens uventede helomvending fra Magnhild Meltveit Kleppa når det gjelder spørsmålet omkring homofiles rettigheter. Personlig mener jeg det står meget respekt av en snart 60-årig quinde som snur i et såpass vanskelig spørsmål efter å ha ment og stått for noe annet i så mange år. Man må ikke glemme at fru Meltveit Kleppa har vokst opp i det meget konservative bedehus-miljøet på Hjelmeland, en kommune som tilhører det såkalte bibelbeltet her på vestlandet. I unge år ble hun indoktrinert med bibelens ord fra foreldre, fra det miljøet hun vokste opp i og fra datidens opplysere. At hun nu snur - meget grunnet hennes egen sønns legning - viser at det er håp også for andre. Det er også et klart tegn på at den garvede Sp-politikeren tør å gjøre opp sine egne meninger om brennhete temaer, som homofili; dette til tross for at mange Sp-politikere fra hennes fylke er klare motstandere av en del av de homofiles rettigheter. All honnør fra Eiganes! (Hva jeg mener om Bjørg Tørresdal fra KrF skal jeg dog la forbli usagt nu.)

Jeg beklager ellers med stor ydmykhet overfor mine trofaste lesere at jeg ikke har hatt tid til å skrive mine daglige notater de siste par dagene. Dog kan jeg si med en eneste gang at det ei har skjedd revolusjonerende hendelser, verken i villaen eller i nabolaget ellers siden sist. Jeg har lagt to gode arbeidsdager bak meg nu, selv mandagen passerte uten alvorlige eftervirkninger fra helgens festligheter. På lørdag koste naboen, mor og jeg oss i sofaen til Grand Prix og diverse andre programmer på fjernsynet med kaker og svart kaffe på bordet. Jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke smakte på det sterke efter at mor fant sengen, men det ble bare litt og i dannede former. Søndagen tilbrakte jeg til lett lesning (holder for tiden på med en roman av Thomas Mann, en avdød tysk forfatter, dog en versjon på norsk), forberedelser til mandagens undervisning, studier av Gotha-kalenderet samt mindre huslige sysler, som tilbereding av middagsmat. Jeg tok også med mor ut for en 20-minutters deilig spasertur i det flotte været. Vi var bl.a. innom gravlunden og der sto alt bra til, i alle fall hvis man ser bort i fra at det er mange døde der, da...

I aften har jeg forberedt meg til å undervise i setningsanalyse i morgen. Jeg må alltid minne meg selv på hva de forskjellige setningsleddene kalles igjen før jeg tør undervise i emnet. Fra år til år glemmer man jo litt av hvert. En gang rotet jeg med noe så enkelt som setningsleddet predikativ. Det bør ikke gjentas. Når det er sagt så anser jeg meg selv som meget stødig i syntaks og kan selv dele opp adverbene i mindre deler, om det skulle bli nødvendig. Det skal jeg dog ikke plage ungdomsskoleelever med. Det er også mange voksne som sliter med norskfagets pensum, det ser jeg av den morsomme quizzen jeg lagde om emnet på facebook forleden. Jeg humrer tidvis når jeg ser hva enkelte ikke kan. Kanskje jeg skulle ta på meg privatundervisning av voksne homofile og lesbiske? Vi kunne tatt leksjonene ved kjøkkenbordet, så kunne mor kommentert fra kammerset...

På lørdag er jeg invitert i en meget spesiell bursdag, nemlig frøken Hildegunns 50-års dag! Det blir nok et drikkegilde på høyde med de jeg selv holder i villaen, vil jeg tro. I følge Hildegunn selv skal det komme 12-14 personer i leiligheten hennes den aftenen. Hun får faktisk gjester helt fra Oslo! Naboen har sagt at han vil stå over denne ville sammenkomsten, men han og jeg gjør det enkelt på gave-fronten. Vi spleiser på en kasse med tuborg til frøkenen. Det vet jeg med sikkerthet at hun kommer til å sette pris på. Hun har allerede sagt at hun ønsker seg drikkevarer, tobakk og ny bil, men det siste tror jeg vi får ta med en klype salt. Skål!

Nu skal jeg ta meg en kopp med oppspritet salviete for helsens skyld. Det tar på å arbeide i det norske skoleverket. Forøvrig ønsker jeg mine lesere en fortsatt god uke.

Toril

lørdag 9. februar 2008

Rapport fra nattens LLH-fest m.m.

God lørdag, ærede lesere av denne ringe dagbok!

Først må jeg komme med en meget trist bulletin. Den kjente skuespilleren Harald Heide-Steen jr. (68) lider av uhelbredelig lungekreft og har bare noen få måneder igjen å leve. Hans far, skuespilleren Harald Heide-Steen, var også 68 år da han avgikk ved døden, mens moren, Gerd, var 62. Sykdommen startet med det som lot til å være lungebetennelse, men i dagens aviser bekrefter han at elendigheten er fullstendig og komplett. Blomsterbukett med varm hilsen er bestilt.

Til tross for at folk vandrer hen - vi skal alle død - må man ikke glemme å leve, noe nattens ville herjinger var et tappert forsøk på. Vi startet i villaen omkring klokken åtte med sterke saker på bordet og flere slag av tobakk; både rød mikstur, camel, skråtobakk og snus. Jeg gjorde ende på de siste deciliterene med hjemmebrent fra dunken i kjelleren, men spedde på med brunt brennevin fra flasken til min skallede nabo. Frøken Hildegunn og hennes venninner, Elisabeth og Unni, delte en kasse pils seg i mellom. Naboen drakk altså brunt brennevin. Turid og Jarlfrid drakk forskjellige saker, både pils og rødvin, muligens også sterkere saker. Frøken Nina, en røff traktor-quinde med vestlandske røtter, nu dog bosatt et eller annet sted i Sverige, holdt seg til rom og cola. Skål for det! Vi var en festlig gjeng der vi satt og kastet innpå drikkevarene til musikken fra røffe kvinns ala Cowboy-Laila og Tina Turner. "GoldenEye" er og blir en slager i de røffere delene av lesbemiljøet. Nu skal det sies at jeg personlig ikke setter meg selv i den båsen hvor de røffeste vanker, men vi begynner vel å nærme oss efterhvert som sammenkomstene i villaen blir villere og villere fra gang til gang.

Disse quindene Hildegunn dro med seg i hus var hyggelige og utadvente begge to. Denne Unni fortalte meg at hun pleide å beære diverse fester med sitt nærvær i tidligere tider, men at hun nu lever et noget mer roligere liv. Hvis jeg forsto henne rett så har hun vært med i styret til LLH en eller annen gang. Frøken Elisabeth arbeider som vikar-lærerinde på en barneskole i Sandnes og bor alene i en traurig blokkleilighet ved Gand. Dette får være presentasjon god nok. Vi fikk tak i to drosjer kort tid efter midnatt og ankom utenfor sjøhusene da klokken var mellom 00.15 og 00.30. Jeg hadde fått en skvett med konjakk på lommelerken av naboen, slik at jeg skulle slippe å kjøpe meg så meget vin og øl på utestedet, noe som var en lur idé. I døren satt en herremann rundt de 40 år, som Unni kunne fortelle meg at sitter i noe som kalles AU i LLH, for den som kjenner til dette "byråkratiske" miljøet. Sammen med han satt en noget yngre herremann, viss alder jeg vil anslå til midten av 20-årene. I tillegg sto det en meget myndig vaktmann der, som stemplet min giktbrudne hånd, før vi gikk inn og hengte av oss klærne i en garderobe.

Vel inne på festen kunne vi raskt konstatere at det var et noget diffust oppmøte denne gangen. Quindene på vår alder var så absolutt til stede, men de vene jentene, som det er verdt å kaste mer enn et blikk på, var i kraftig mindretall. Jeg observerte verken Bitten, Anki, Margaret eller Hildegunns bitre fiende i lokalet. Vi fant oss i alle fall et hyggelig bord inne i det største rommet, ikke så langt unna dansegulvet og bar nummer to. Jeg gjorde ende på innholdet i lommelerken allerede før klokken rundet ett og ble såpass ør av sakene at jeg måtte tilbringe 15-20 minutter ute på røykeværandaen efter innsatsen med en kopp svart kaffe i hånden. Det hjalp dog såpass meget at jeg atter ble klar til innsats og gikk og kjøpte meg et glass vin sammen med Hildegunn, som ville ha et glass med øl. Vi syns det var festlig at det ikke gikk an å skåle skikkelig fordi ølglasset var av plastikk. Skål for det! En innpåsliten herre, mest trolig langt opp i 50-årene, satte seg ved bordet ved siden av oss og begynte å egle seg innpå en flokk med flotte ungdommer der. Min skallede nabo kunne berette at denne herren var viden kjent i miljøet for sine våte og ubudne kyss samt for sin evne til å legge ut om sine fantastiske geskjefter. Nu i efterkant undrer jeg på om dette kan være den samme herren som "Oldboy1944" har slitt med på Sting, jmf. et dagboksnotat fra 2006/07. Tiden vil vise.

På et eller annet stadium av natten kom jeg i snakks med en feiende flott, dog noget feminin ungdom rundt de 18-20 år som lurte på om jeg var Elvira55. Jeg innrømmet sannheten og ble stående å konversere såpass lenge med denne hyggelige ungdommen at jeg til slutt ga han en 50-lapp og ba han kjøpe seg et glass med alkohol mot at han snakket varmt om meg til alle quindene og ungjentene han måtte påtreffe i løpet av aftenen. Jentene humret godt da jeg berettet om opplegget ved ankomsten til bordet igjen.

Hvis det pleier å vanke omkring 200 personer på en typisk LLH-fest, som en hyggelig student ved nabobordet kunne informere meg om, så vil jeg anslå at det kanskje var 140-150 personer til stede i natt. Det lot i alle fall til å være en aldri så smule labert efter mitt skjønn, men så lagde da heller ikke vi selv noe balluba i natt. Selv Hildegunn lot hengejurene forbli innenfor blusen. Skål for det! Klokken halv tre forsvant vi ut av lokalene - Hildegunn, Jarlfrid, Turid, min skallede nabo og Nina - med retning beste Eiganes. Utenfor sjøhusene hang det sikkert 10 desperate mannfolk over 35 år, som for lengst burde gått vel hjem til sitt og sine, men som åpenbart håpet på napp før den tid. Naboen humret godt fordi han observerte denne håpløse eldre herremannen bland de i den desperate gjengen. Vi var i hus før klokken tre i natt. Da fikk jeg satt over kaffen og stekte egg som nattmat til oss. Naboen spanderte konjakk på hele gjengen mens vi filosoferte over nattens kalas. Jeg ble atter ør i hodet når natten begynte å gå over til dag og måtte kaste innpå en mikstur av medisiner og væske, som jeg ei bør referere detaljert fra her og nu. I alle fall gikk vi hver til vårt rett før klokken passere syv i morges. Naboen hjalp meg med å rydde litt før han trakk seg ydmykt tilbake til ensomheten i nabo-villaen.

I dag sov jeg til klokken hadde passert 12, men da måtte jeg opp fordi det verket så ille i ryggen. Jeg har spist et knekkebrød med sild, tatt en globoid for hodepinen og drukket et glass med appelsinjuice nu i dag. Helsen begynner så smått å bli gjenvunnet, selv om jeg nok mest trolig kommer til å kjenne herjingene i skrotten til over kirketid i morgen. I aften skal mor og jeg, muligens til naboens hyggelige selskap, slappe av i stuen og se på den norske finalen i Grand Prix. Det skal i alle fall ikke stå alkohol på menyen, men det frister litt å lage en god kake til aftenen.

Ellers vil jeg gratulere fru Magnhild Meltveit Kleppa (59), som nu har skiftet standpunkt i sitt syn på homofili og som nu synes at en felles ekteskapslov er det eneste rette. Mon tro hva hennes snart 86-årige moder måtte mene om saken... Gode nyheter var det i alle fall nu såpass kort tid efter at jeg fikk høre om Heide-Steens triste skjebne.

En god dag bedes! Toril

fredag 8. februar 2008

Udannet elev fikk refs av den lærde quinde

God eftermiddag, på denne efterhvert en festens aften!

Som man forstår av overskriften ble det balluba i klasserommet i løpet av dagen, og dette fant sted tidlig i siste undervisningtime. Jeg drev med et tappert forsøk på å gjennomgå en dansk tekst, trekke paralleller til vårt eget riksmål og lignende, da en frekk 14-åring uten forutgående varsel erklærte for hele klassen at syns undervisningen var gørr og at han heller ville hjem for å sette på en pornofilm. Efter å ha gitt en advarsel, dog uten særlig forbedring, gikk jeg myndig bakover i klasserommet, hvor han satt, for å be om undervisningsro, men da tok han tak med begge føttene og sparket til pulten så jeg fikk den i knærne så hardt at det ble skikkelig vondt for en stakket stund. Som den temperamentsfulle quinde jeg er hevet jeg da stemmen betraktelig mens jeg gikk og hentet pekestokken fra tavlen og fikk med meg eleven ut på gangen. Jeg var nødt til å gi han en real refs og henviste han så til rektors kontor, hvor jeg håper han fikk en lærepenge han sent vil glemme. Dessverre hadde rektor forlatt sin post da jeg var ferdig for dagen, så jeg vet ikke riktig hva som skjedde der inne, men det skal jeg få klarhet i på mandag den dag. Så det så! Det som er så dumt er at andre elever alltid heier på slike ulumskheter. Akk ja.

Nu sitter jeg i alle fall trygt hjemme i villaen og nyter en velfortjent kopp med oppspritet kaffe samt en rød mikstur. I aften blir det kalas i forkant av LLH-festen på sjøhusene ved kaien og jeg venter intet mindre enn 5-6 personer i hus. Efter en velfortjent hvil om en liten stund skal jeg lage middag til mor og meg, men jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal lage riktig ennu.
Jeg må støvsuge i stuen og diske opp med noen småting før gjestene ankommer, men ellers er det ikke noe som trenger å gjøres først. Det blir hyggelig å treffe kjente lesbiske ansikter, spesielt ute på røykeverandaen hvor de fleste later til å vanke for det meste.

En feiende flott drikkehelg ønskes alle som en! Toril


Oppdatert klokken 18.19:

Nu har jeg nettopp kastet innpå en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent, og effekten lar ikke vente på seg. Det skal med rette sies. Man må nok svelge ned en ibux samt en valium med et glass vann i aften hvis man skal ha håp om å kunne komme seg ned til kaien, hvor festlighetene skal foregå. Frøken Hildegunn telefonerte klokken 17.10 og informerte meg om at hun tar med to venninner samt en kasse pils. Skål!

onsdag 6. februar 2008

Undervisningen krever sin quinde

God aften, nu midt i uken!

I dag har det vært meget å ta fatt i på skolen. Jeg hadde 5 undervisningtimer, i tillegg hadde jeg en del papirarbeid som jeg måtte få unna. Vi holder på med tekster på svensk og dansk i norskklassen min, og i heimkunnskapstimene var det gjærbakst som sto på planen. Da undervisningen var over tok jeg fatt på resten av arbeisdagen, som varte til klokken var nesten 15.30. Sekjsonslederen ved skolen, som har hatt ansvaret for fremmedspråk (dvs. engelsk, tysk og fransk), er sykemeldt i tre uker nu, og jeg har takket ja til å være stedfortreder inntil vedkommende kommer tilbake mot slutten av måneden. Det blir ikke noe mer undervisning på meg, altså, men jeg må være med på et ekstra møte denne måneden samt sørge for at de papirer, som ankommer den seksjonen blir sett gjennom og evt. besvart. Jeg måtte hjelpe en kollega i norskfaget i dag med å se igjennom lærerveiledningen fordi denne skilte seg såpass ut i fra det som hadde blitt undervist på universitetet at det var noe forvirring rundt noen grammatiske termer. Dog håper jeg at jeg klarte å forklare den rette måten å bruke disse termene på, for hvis læreren selv er forvirret da kan man ikke annet vente av elevene heller.

Til uken skal vi gå gjennom noen relativt enkle regler i grammatikk i klassen min. Blant annet har jeg sett at enkelte sliter med å forstå f.eks. hvorfor det heter "å komme" i infinitiv, mens det heter "kom!" i imperativ. Mange later til å ville skrive "amm!" (å amme) og "komm!" (å komme), noe som naturligvis blir feil efter dagens regler, selv om det kanskje er ulogisk på sin måte.

Da jeg kom hjem laget jeg joikakaker, kokte poteter og varmet opp en pakke surkål til mor og meg, med andre ord disket jeg opp et virkelig herremåltid for oss på kjøkkenbordet. Jeg tok meg bryet og serverte en enkel dessert til kaffen også, sjokoladepudding med vaniljesaus. Det er hyggelig å kunne kose seg rundt kjøkkenbordet fra tid til annen. Jeg får av og til dårlig samvittighet over at mor sitter så meget alene på dagtid, men på den annen side ser hun godt ut for tiden og har lagt på seg en kilo siden hun var på vekten i januar. Jeg prøver heller å ta av noen kilo, for tiden veier jeg 79,5, som er en kjempeforbedring. I 2002 veide jeg innpå 100 kilo. Målet er å stabilisere vekten rundt 75-77 kilo. Jeg skal ta meg en spasertur før jeg legger meg i aften, alle småturer forbrenner noen kalorier. Noen slank figur vil jeg aldri få, men så er jeg da også bare 1,60 cm høy.

Vi har fremdeles ustabilt vintervær med regn- og haglbyger om hverandre. Heldigvis har det ikke blåst så meget i dag. Jeg er forøvrig spent på værmeldingen for helgen, så jeg må sørge for å få med meg den i aften. Det er lite stas å ankomme fredagens festligheter på sjøhusene våt som en kråke. Ellers skal jeg kose meg med en velfortjent eggelikør nu samt en sigarett. En god aften bedes eder alle fra Eiganes i Stavanger.

Toril

tirsdag 5. februar 2008

Festlig helg og vellykket start på uken

God tirsdagsaften!

Den lærde quinde har nu kommet godt i gang med arbeidsuken, og det uten en eneste times fravær. Dette feirer jeg med et glass eggelikør samt en rød mikstur nu. Dog, jeg får starte med lørdagens drikkegilde, som gikk av stabelen i villaen med de gode gamle gjestene i sofaene: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, min skallede nabo samt en kamerat av naboen (som av hensyn til sin gamle mor samt sønnene fra x-ekteskapet anno 1977, vil forbli anonym).

Kalaset gikk egentlig for seg i dannede former denne gangen. Verken gressklipperen, grovvitsene eller Hildegunns tendens til å kaste blusen, fordi hun påstår kaminen gir fra seg for meget varme, ble noen dominerende faktorer denne gangen. Den gode samtale, god vin og brunt brennevin samt feiende dansemusikk fra musikkanlegget ble derimot oppskriften på suksess denne gangen, noe alle var enige i. Vi klarte til og med å holde et såpass rolig nivå på alt som foregikk at mor ikke var annet en blid utpå søndagen da øynene våre møttes. Frøken Hildegunn kunne fortelle at møtet med "svigermoren" på 54 gikk sånn tåelig greit, uten at hun ville snakke noe mer om den saken. Tre av oss jentene tok oss en svingom efter Cowboy-Lailas sang "Min siste øl" før vi bestilte drosje mot midnatt. Den ankom forøvrig såpass fort denne gangen at vi var nede i sentrum allerede et kvarter efter vi hadde ringt, dvs. ganske så nøyaktik klokken 00.00.

Vel nede i byen var det også slutt på den dannelsen, som hadde preget hele kalaset i villaen. Allerede før vi rakk å passere torget ble vi vitner til at en eller annen tulling rundt de 20 slo til en jevnaldrende gutt, som svarte med å sparke efter den første, dog uten å få inn en fulltreffer. Forøvrig kom det fort andre til og tumultene så ut til å roe seg ned noe før vi forsvant i retning Cafe del Mar, som i følge frøken Hildegunn visstnok skal ha fått rykte på seg for å ha begynt å tiltrekke seg flere homofile og lesbiske igjen, en forandring nu efter jul. Den saken måtte undersøkes! Der hvor det er en viss mulighet for å kunne beskue lesbiske ungjenter, dit vil også frøknene Zachariassen, Nilsen, Kvam og den nyforlovede, og herrene de diltet efter oss andre. Vi ble sittende en knapp time der inne og konverserte faktisk med både noen få lesbiske ungjenter samt en eldre homofil herremann, som min skallede nabo og hans kamerat kjente igjen fra hine hårde dager. Dog ble vi enige om å stikke innom et utested til for å få litt forandring når klokken passerte kvart over ett. Naboens kamerat ivret meget for Dickens og fikk overtalt Hildegunn og Jarlfrid til å bli med; for Turid og meg var det egentlig det samme hvor vi gikk så lenge det ikke kostet for meget å komme innenfor dørstokken.

Det bråket vi bevitnet på torget, der hvor de nye trappene nu ligger, var dog bare et middels dårlig vorspiel i forhold til de urolighetene som skulle ødelegge hyggen inne på Dickens utpå natten. Ikke husker jeg hva klokken eksakt var - vi var dessuten meget opptatt med å konversere med noen bekjente vi hadde truffet på en LLH-fest en gang - men på et eller annet stadium av natten (muligens mellom to og halv tre) oppsto det plutselig et masseslagsmål mellom noen utlendinger og en eller flere eldre herrer midt inne i lokalet, bare noen meter unna der hvor vi satt. En meget myndig vakt samt en annen vakt (eller en gjest) grep lynraskt inn, naboen og kameraten reiste seg også for å prøve å skille de hissige og berusede kamphanene, men før man fikk sukk for seg kom det flagrende et ølglass i luften og landet med et brak inne i et hjørne ved baren og få sekunder senere blandet også et kvinnfolk seg inn, dog uten å oppnå annet (så langt jeg kunne se i alle fall) enn å bli forsøkt dyttet overende, men det var et bord som ble offeret og havnet i gulvet og knuste et vinglass. Naboen og hans kamerat trakk seg fort unna, noe som sikkert var lurt, da politiet efterhvert ankom og vi lusket alle utenfor i håp om å få beholde helsen også resten av helgen. I ren nysgjerrighet ble vi stående utenfor i 5-10 minutter og kunne konstatere at det måtte to politibiler og 4 konstabler til for å få kastet ut de mest krakilske. Senere fikk jeg høre at politiet hadde stengt utestedet og i dagens avis kunne jeg lese at politiet hadde vært i møte med ledelsen ved utestedet for å gjennomgå hendelsesforløpet i går, dog uten å kunne konkludere med annet enn at alt ene og alene kunne skyldes på de berusede kamphanene, som også måtte innom kasjotten for å kjøle seg ned.

Efter dette tok vi drosje hjem til meg og ble sittende å snakke om nattens galskap, faktisk uten å drikke noe særlig mer denne gangen. Naboen tror jeg fikk seg en støkk da han nok trodde det bare var 2-3 personer som sloss da han var på veg bort for å hjelpe til, mens det i realiteten sikkert var 7-8 personer som var hissige og ute efter å se blod. Vi tok farvel med hverandre i 5-tiden, i dannelsens navn, noe som gjorde at jeg klarte å komme meg opp før klokken passerte tolv på søndag for en gangs skyld.

I går og i dag har det ikke skjedd meget å berette om egentlig. Det blåser sterk kuling igjen i aften, men det er jo ingen nyhet lenger nu i disse forblåste tider. Det ene stormsenteret efter det andre ankommer byen for å herje med de allerede slitne villaene her på beste Eiganes. En snart 90-årig quinde i Erling Skjalgssons gate fikk knust flere ruter i drivhuset under herjingene i helgen, hva blir det neste, undrer nu engang jeg? Skal det kanskje vederfares min gamle mor at veggen på kammerset raser ut? Huff og huff for en skrekkelig tanke.

På fredag arrangerer LLH nok et drikkegilde på sjøhusene nede ved kaien. Jeg har allerede invitert en helg gjeng på vorspiel oppe hos meg før festen. Ellers ser jeg at LLH har satt sammen et nytt styre nu med en eller annen Arve som leder for fylket, mens en eller annen Cecilie nu skal sitte som nestleder. En viss Arne Morten samt en fjernere bekjent, Elisabet H., har tatt gjenvalg som styremedlemmer. Godt noen har energi til å holde hjulene gående slik at det blir festligheter for oss skeive. Skål!

Nu må jeg sette meg ned for å gjennomgå morgendagens oppskrifter til heimkunnskapstimene, slik at jeg får en oversikt over hva jeg må handle inn før timene begynner.

Toril

lørdag 2. februar 2008

Vask av bad og klosett samt forberedelser til aftenens sammenkomst

God lørdag, ærede dagbokslesere!

Først og fremst vil jeg - med meget stor ydmykhet og respekt - gratulere lege Leila Denmark fra Georgia, USA, med 110-års dagen i går. Dette fantastiske kvinnemenneske, som giftet seg for nesten 80 år siden, arbeidet som lege til hun rundet de 103 år. I dag bor hun med sin datter, som også ser meget yngre ut en sine 77 år. Kalaset ble feiret med åpent hus i går og for de av dere som måtte ha lyst til å se en artikkel fra kalaset samt et videoklipp, kan finne det på følgende adresse: http://onlineathens.com/stories/020208/news_20080202056.shtml

Samtidig vil jeg også gratulerer Sveriges Hulda Carlsson med 110-års dagen i dag. Skål for det! Norges eldste nålevende person, Gunda Harangen, er 109, mens Norges eldste mann, Jørgen Bernhard Rustad fra Gjøvik, rundet de 107 i august. Han har en datter på 83. Nok en skål!

Forøvrig vil jeg anmode alle leserene av denne beryktede dagbok om å ta min konge-quiz som jeg for tiden nu har gående på facebook. Jeg har laget 30 spørsmål om kongelige og relaterte emner; så langt har 4 personer tatt utfordringen og herren i Thailand ser ut til å være den som har svart på flest riktige, så langt, med 86% korrekt. Skulle man få lyst til å finne meg på facebook må følgende navn søkes opp: Toril Amalie Zachariassen Klemetsen.

Ellers ser man vel av overskriften at jeg har vært huslig av meg i dag og ordnet det fint på badet. Det var 25 dager siden sist jeg drog et drag der inne, så det var på tide igjen. Jeg har også kjemmet mors hår, funnet frem en fin kjole til henne - jeg liker nemlig ikke at hun går rundt i morgenkåpen hele dagen - og tørket litt støv inne hos henne. Jeg har ryddet litt i stuen også, som seg hør og bør når man venter gjester, men har ennu ikke vært i butikken fordi det snør en del utenfor her nu. Vinden har løyet, men graderstokken viser en minusgrad og det skal være ganske guffent borti gaten her, hvor man ennu ikke har ryddet unna snøen. Naboen og jeg er i så måte i alle fall unnskyldt da jeg lider av slitasjegikt og han av smertefull urinsyregikt. Og mor er rett og slett for gammel nu. Det er ikke bare vi som sliter med helsen. En nabokone lenger nede i gaten her hopper for tiden rundt på krykker, ser jeg, og i følge den skallede naboen skal det skyldes at hun plutselig fikk en skade i det ene kneet i det hun satte seg på huk for å sote ovnen denne uken. Hun er "bare" 56 år.

I aften venter jeg altså den faste gjengen i hus. Den eneste som ikke er like regelmessig gjest her må vel være naboens gode venn, som efterhvert også har blitt et kjærkomment innslag her fra tid til annen. Hildegunn kommer alene i dag fordi forloveden skal være hjemme hos moren denne helgen. Jeg er spent på å høre hvordan møte mellom "svigermoren" og Hildegunn gikk forrige helg. Kanskje det har brutt ut en kald krig som vil ende tragisk? Hvem vet. En kollega av meg på jobben har laget en cd til meg med diverse populærmusikk, så i aften kan det hende at kassetten med Cowboy-Laila fra tidlig 90-tall får hvile sitt slitne bånd... Jeg har ennu ikke hørt på cd-en, men jeg vet det skal være både musikk av Abba, Johnny Cash og Morten Abel på den, med andre ord et ganske så "hypt" utvalg av sanger og melodier. Jeg skal servere kaffe og kaker samt en pose med potetskruer, har jeg tenkt, så får de holde seg selv med alkohol. Jeg får se utover i måneden om jeg får ork til å sette en dunk med sats igjen, men det er litt av et styr hver gang og jo eldre man blir jo mindre orker man jo som kjent å styre med. Dog, sterkere saker hører med når man hygger seg.

Nu får jeg vel se til å komme meg en tur på butikken, uansett. Så kommer det vel noen ord fra natten utpå eftermiddagen/aftenen i morgen. God helg alle som en!

Toril

fredag 1. februar 2008

Den lærde quinde tar helg!

Godtfolk!

Først noen ord om dette besynderlige været, som vederfares oss på vestlandet for tiden. I dagens utgave av "Rogalands avis" kan man lese at en kraftig snøstorm kommer til å feie inn over de sørlige deler av Norge nu i natt og utpå morgenkvisten i morgen. Rogaland er av de fylkene som kommer til å bli hardest rammet, skal man sette sin lit til avisen. Akkurat nu blåser det bris og graderstokken viser drøye to varmegrader, men i natt skal temperaturen krype under 0 grader og et lavtrykk med til dels store mengder nedbør skal føre til skumle forhold langs veiene. Man rådes til å holde seg innendørs, hvis det lar seg gjøre, og la biler uten piggdekk stå i ro til uværet har roet seg. Det fryktes opp til 10 stengte fjelloverganger og fare for såpass høye bølger at enkelte ferjer muligens må parkere ved kaien inntil det roer seg igjen på søndag eller mandag. Nu kan De prise Dem lykkelig over å holde villa i Thailand, min gode Oldboy1944.

Selv har jeg lagt bak meg en lang dag i lærergjerningen nu. En av mine kolleger var borte fra lærergjerningen i dag, noe som gjorde at jeg måtte steppe inn i hans klasse i eftermiddag. I den ene norskklassen, som jeg alltid har, har vi studert norrøne tekster nu i dag samt prøvd å lære litt om historien rundt disse tekstene. Norrønt er blant de tyngre temaene jeg må plage elevene med dette semesteret, så det skal bli godt å få gjort seg ferdig med temaet over helgen. Når jeg føler meg trygg på at de fleste kommer til å stå på en evt. eksamensoppgave i dette temaet kommer jeg til å begynne med et litt enklere tema, jmf. det som står i læreplanen om at "Elevene skal kunne lese og gjengi et utvalg tekster på svensk og dansk". Dette temaet kommer jeg bare til å bruke 3-4 undervisningtimer på. I læreplanen står det også at "Elevene skal kunne forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale". Om ikke annet er dette en fin mulighet til å tale varmt om riksmålsnorsken, som jo kommer fra dansken.

Dog, nu er det helg, så jeg akter ikke å begynne med forberedelesene riktig ennu. Helgen skal vies helt og fullt til de sterkere saker, til samvær med mor og til å hygge seg med gode venner. Jeg har invitert frøken Hildegunn, Jarlfrid, Turid, naboen samt en bekjent av naboen og meg til et aldri så lite kalas i villaen lørdag klokken 20.30. Jeg var innom vinmonopolet efter lærergjerningen og gikk til innkjøp av en flaske rødvin, en flaske med eggelikør samt en halvflaske med brandy. Når hjemmebrentsdunken holder på å gå tom, tyr selv fanden til polvarer. Skål for det! Nu sitter jeg med en kopp kaffe, et lite glass eggelikør og pakken med rødmikstur; det gir meg helgefølelsen til fulle. Det var en snodig skrue som prøvde å irrettesette meg en gang fordi han mente at eggelikør skulle skrives egglikør, men herren fikk svar på tiltale, for jeg vet meget godt at begge skrivemåter tillates. Så det så! Dette var forøvrig fra min tid på gaysir.

I aften blir det rolig i villaen. Ingen sprell overhodet er planlagt. Jeg skal se på den siste delfinalen i Grand Prix, kose meg med kaffe og kaker sammen med min mor og hvile ut efter uken. En god aften ønskes eder alle!

Hilsen Toril Z.
Site Meter