torsdag 31. januar 2008

Full storm og fullt kaos i Stavanger

Stavanger og omegn er under angrep fra naturkreftene nu i skrivende stund. Det blåser mellom 20 og 25 meter per sekund langs kysten av Rogaland, og i Stavanger blåser det i skrivende stund 20 meter per sekund. I tillegg pøser det ned. Uværet fører til kaos på flere hold:
* Ferjesambandet mellom Mortvika og Årsvågen er innstilt
* Strømmen var borte i deler av byen i halv to-tiden
* Brannalarmen ble løst ut på skolen klokken 13.26 grunnet en kortslutning som følge av den sterke vinden
* Viktige fjellveier i fylket er stengt
* En varebil blåste ut på et jorde ved Tastaveden og førte til trafikale problemer

Den elendighet som oss nu vederfares, fortjener vi ikke. Stormen Tuva (for et stygt navn!) lar oss lide unødig i en tid da man burde få konsentrere seg 100% om undervisning og læring. Da brannalarmen ble utløst på skolen var det ingen som visste om det var øvelse eller "the real deal", som en elev i klassen min så festlig uttrykte det. Rektor og vaktmester var begge fraværende, sekretæren kan ikke med branntavlen og vår alles kjære inspektør lot til å ha vanskeligheter med å få ut av seg at det faktisk ikke var en øvelse. Nu skal det sies at det heller ikke var brann - det kunne brannvesenet raskt konstatere efter ankomst - men det var ingen som helt fant ut hvor det var løst ut. Årsaken var dog en korstslutning et eller annet sted, som følge av at et tre raste ned over en transformator i nabolaget her; det kunne inspektør informere oss om før vi gikk hjem. Det var i alle fall en kald opplevelse å stå utendørs i bare blusen når det blåste og regnet såpass stritt. Fysj. Selv når elendigheten er på topp kommer naboen med festlige kommentarer. Han var tilbake på jobb nu i dag og humret godt over at han ikke hadde tupé på seg i den sterke vinden; akk ja, noen fordeler har det seg ved å være skallet også.

Wenche Foss (90) er nu på føttene igjen efter å ha slitt med helsen i lengre tid. Høy alder, benbrudd og flere sykdommer gjorde at hun ble sengeliggende i høst og 90-års dagen tilbrakte hun i en rullestol. Nu kan dog "SeogHør" berette for godtfolk at den spreke quinde er oppe og går igjen. 90-års dagen til krigsveteran Gunnar Sønsteby var anledningen der den spreke teaterdivaen atter viste sine muskler og sin evne til å overleve. Da prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen (77) ankom det samme dannde selskap sammen med sin mann (som forøvrig rundet de 85 denne uken), spurte Wenche straks om hun skulle reise seg slik at den skrantende prinsessen, som støttet seg til en stokk, skulle få sitte, men prinsessen svarte høffelig "Bare sitt, De, Wenche". Prinsesse Astrid, fru Ferner (som nærer seg de 76), ankom også, hun med to krykker. Hun skal også ha begynt å skjelve meget den siste tiden, et klart tegn på at hennes skrott nu er sliten efter livet.

Nu skal jeg stelle til middag for mor og meg: fransk fiskegrateng med grønnsaker til. Jeg vil avslutte dagens innlegg med et egetskrevet dikt.

"Jeg er kun en bitter quinde,
elsket av villkattene, kun.

Svarttrosten herjer på tak
og i loft.

Den bitterhed jeg besitter,
kun jeg vet hvor meget tynger.

Gikten verker i alle ledd;
kun rullgardinen står ennu oppe,
dog kun nok til at jeg kan beskue
den elendige svarttrost."


Toril

onsdag 30. januar 2008

En lærerindes hverdag er hård

God aften, skolerte og uskolerte.

Så skulle klokken altså passere ti på aftenen før jeg fikk en ledig stund til å skrive noen ord i dagboken i dag. Man skulle rent tro at jeg arbeidet 120% stilling, ikke 75% nu når dagene blir så lange. På grunn av et ekstraordinært møte (dvs. møtet skulle egentlig holdes neste uke, men da må rektor reise til Spania hvor moren skal hjerteopereres etter et anfall på mandag) tok ikke arbeidsdagen slutt før klokken 17.50. Min skallede nabo humret godt da han fikk vite at han nu slipper unna dette møtet. Om møtet kan jeg si at rektor informerte oss om et nytt dataprogram som alle skoler i byen skal begynne å bruke nu for å få bedre orden på fraværsregistrering, registrering av karakterer etc. Ellers gikk vi gjennom miljøplanen for å se om det var noe å kommentere evt. rette opp på i forhold til høstterminen. Vi seksjonsledere samt inspektør sa også noen ord om hvordan vi har tenkt å arbeide fremover for å slippe unna overtid, da det er så vanskelig å få avspassere i skoleverket for tiden grunnet vikarmangel.

Vel hjemme igjen måtte jeg stelle til middag for min mor og min sykemeldte nabo. Det ble kyllingfilet i korma-saus med ris til, en utypisk middag å servere i villaen, men den falt i smak hos begge de skrantende. Naboen ble sittende nesten tre timer i dag, nøt kaffe og kaker, en liten skvett av det blanke fra dunken (dog for helsens skyld) og konverserte med mor og meg. Mor har meget interesse av å høre nyheter fra skolen, så vi baksnakker de kollegene vi ikke liker både titt og ofte. Ikke før hadde naboen så gått før frøken Hildegunn var på tråden og skamlo over sitt siste pek. Hun hadde beært meg med en anonnse på et nettsted for virile, som hun kalte knullkontakt, men nei takk, sa jeg, og ba henne fjerne tøyset igjen før jeg risikerer å få all slags galskap på trammen her. Jeg tror Hildegunn var småbrisen på telefonen, men det er ikke alltid så lett å vite når hun har drukket og når hun er ruset på at hun jobber så lite. Akk ja. De gale har det godt.

God natt. Toril

tirsdag 29. januar 2008

Blåmandag kom og gikk

Ærede lesere. Man starter med ord i dagen fra bibelen.

"Det finnes mange
dyktige kvinner,
men du overgår dem alle" (Ordspråkene: 31.29)

"Ynde svikter,
og skjønnhet forgår(...)" (Ordspråkene: 31.30)

Som man forstår finnes det tidvise sitater i bibelen selv den lærde quinde kan kjenne seg igjen i. Dog hadde kanskje herren satt spørsmålstegn ved hvorfor bibelen i skrivende stund ligger mellom en kopp oppspritet salviete og en pakke rød mikstur på skrivebordet mitt. Skål for det! Jeg har tilbakelagt en produktiv dag i lærergjerningen hvor jeg har fått gjort unna meget av ukens vanskeligste pensum for elevene. Jeg satt også med forberedeleser til morgendagen halvannen time før jeg forlot arbeidsrommet nu i eftermiddag.

I går var det derimot bare elendighet å spore. Jeg våknet med migrene og måtte egenmelde meg for å gjenvinne helsen, men det tok sin tid. Jeg sto opp i 12-tiden, men måtte allerede tre timer senere kapitulere igjen til fordel for ensomheten i dobbeltsengen. Nu sov jeg til halv syv på aftenen før jeg omsider hadde ristet av meg det verste av migrenen. Selv tre kopper vann, en tranpille, to paracet, en dispril samt en valium, virket ikke i går. Utpå aftenen lusket naboen innom for å fortelle meg hvorfor han hadde holdt seg hjemme i går ( jeg visste ikke engang at han hadde vært hjemme - og han trodde jeg hadde vært på jobb). Han hadde pådratt seg slike ille podagrasmerter efter helgens inntak av konjakk at han nu er sykemeldt t.o.m. onsdag. Jeg synes synd på han for den lidelsen er meget smertefull, like ille som isjias, i følge en lesbisk venninne av meg, som har hatt begge lidelsene. Nu er jeg dog mest glad for at jeg har vært så sprek i dag, med tanke på gårsdagens smerter i hodet.

I aften skal jeg forberede meg videre på denne og neste ukes pensum samt gi mor et fotbad i kamfer- og grønnsåpevann før hun legger seg. En god aften bedes!

Toril

søndag 27. januar 2008

Dagen derpå er et faktum

God søndag, ærede lesere av min ydmyke dagbok.

Så sitter man her igjen da, hodet verker og skrotten ville helst ha ligget i sengen; det er atter dagen-derpå og man spør seg selv "hvorfør gjør jeg dette hver bidige helg"?.

Frøken Hildegunn og hennes forlovede ankom, til en forandring, før min skallede nabo rakk å komme seg i hus i går aften. Naboen ble en smule forsinket, kunne han fortelle, fordi et gammel bilde på veggen i stuen deiste i gulvet rett før han skulle til å gå. Han fikk med andre ord opprydningsarbeid å ta fatt på før kan kunne komme til meg for å nyte konjakk og den gode samtale. Hildegunn overrasket meg litt i går fordi hun kun hadde med seg 12 flasker øl, og når det skulle deles på to ble jo det rene barnehageselskapet i forhold til de røffere kalaser som pleier å finne sted i villaen. Dog, for en gangs skyld ble det såpass rolige forhold i går aften at man faktisk kunne nyte den gode samtale og spille litt geni ved siden av å innta det sterke. Årsaken til Hildegunns moderate inntak av pils kom frem i en samtale senere på aftenen - hun skal nemlig presenteres for sin 54-årige "svigermor" nu i dag efter kirketid. Tenk å være 49 og ha en svigermor på "bare" 54? Skål for det, altså.

Naboen og jeg drakk meget utover aftenen, selv ble jeg såpass full at jeg ikke husker noe mellom klokken 23 og ca 00.30 og da satt vi plutselig i en drosje på veg til byen, en bestemmelse naboen og Hildegunn hadde tatt for meg. Slik en elendighet. Vi ankom Sting rett før klokken kvart på ett og der var det som vanlig full rulle med både gamle griser, røffe quinder og ungdommer av begge kjønn. Hildegunn, forloveden og jeg fikk oss et bord ved vinduet som vender mot Valbergstårnet, mens naboen gikk for å kjøpe hvitvin til alle mann, betalt av hans lektor-lønn som takk for godt selskap. Naturligvis dukket Hildegunns fiende nummer en opp i løpet av natten, men frøkenen hadde vett nok til å holde seg i den andre enden av lokalet, så noen konfrontasjon med Hildegunn ble det ikke. Nu hadde det kanskje gjort seg med litt underholdning, men på den annen side ville det vært høyst beklagelig overfor den unge forloveden til Hildegunn om det hadde kommet til håndgemeng i lokalet.

Apropos underholdning, to unge herrer, som hadde vært innom villaen forrige helg, kom bort og konverserte med oss på et stadium av natten og den ene humret godt da han viste frem en flaske pils, som han hadde klart å smugle med seg innendørs uten å bli oppdaget. Dog gikk det bare noen øyeblikker efter samtalen før vi hørte at noe gikk i gulvet ved nabobordet, og der lå den unge herrens pilsflakse på gulvet i tusen knas oppi en dam av øl. Skal si Hildegunn lo høylydt da dette skjedde, men vi likte oss naboen og jeg også. Klokken hadde passert halv tre da vi fant det for godt å vandre hjemover. På torget skilte vi lag, Hildegunn og forloveden ville ta nattbussen til Saxamarken, mens naboen og jeg utfordret den sterke vinden og vandret oppover gatene i retning Eiganes. Da vi kom hjem tok vi hvert vårt halvfulle melkeglass med konjakk, før vi gikk hver til vårt klokken 04.12 nøyaktig.

Jeg sto opp klokken 12.10 i dag, men har ennu ikke vært på badet og vasket meg. Jeg kastet innpå et knekkebrød med sild samt et glass kulturmelk og en tranpille nede på kjøkkenet før jeg gikk opp hit igjen. Dog er det vel nu på tide å konfrontere mor, fortelle om en vellykket aften og natt samt å begynne så smått å forberede noe til middag. Jeg ser at "Pokerfjes" begynner igjen i aften, så da vet man hva man skal gjøre den timen, i alle fall.

Toril

lørdag 26. januar 2008

Ord i dagen - på en lørdags eftermiddag

"En elskelig kvinne vinner ære,
de flittige skaffer seg rikdom" (Ordspråkene, 11.16)

"Kvinners visdom
bygger huset,
men dårskapen river det ned
med sine hender" (Ordspråkene 14.1)

Hvem sier at den lærde quinde ei kan sin bibel! God lørdag, forresten!

Nu blåser det godt utenfor igjen, men i villaen er det godt og varmt, både fra jøtulen på kjøkkenet og fra parafinkaminen i villaens ringe stue. Selv sitter jeg med en kopp svart kaffe samt min pakke med rød tobakk og virkelig nyter freden og roen som nu har senket seg over kropp og sinn efter at vissheten om at helgens gode timer nu har sunket inn. Min mor er ganske bra i formen i dag - hun sitter akkurat nu og konverserer med sin 98-årige moster på telefonen. Selv har jeg nettopp vært i butikken og handlet inn helgens nødvendigheter og litt som ikke var så nødvendig, men som er kos å ha liggende. Det var litt kaldt å gå til og fra, selv om graderstokken viser 5 grader, men denne vinden gjør det gjennomtrengende kaldt, tross en ok temperatur.

Jeg vet så inderlig vel at jeg burde vasket gulvet i dag, men bestemte meg dog for å ta helt fri i dag, slik at jeg kan nyte livet til fulle, også frem til de tre gjester ankommer utpå aftenen en gang. Klokken 18 skal mor og jeg spise pannekaker med flesk på til middag. Det er noe vi begge har sansen for, men som jeg ikke har laget på lenge nu. Håper mor blir sprek nok til å lage middager igjen efterhvert, ikke det at hun ikke hadde klart det nu, altså, men jeg synes ikke hun bør gjøre for meget nu i tilfelle hun kan falle å brekke noe igjen. Det er snodig hvor stor forskjell det er på folk, for da mormor var 88 var hun fremdeles rene ungdommen og klatret i små stiger for å plukke epler fra hagens trær mens mor (da 70) holdt stigen. Jeg har et morsomt bildet av en slik situasjon. På kommoden, som mor disponerer inne på kammerset, står det et unikt familiebilde datert sommeren 1952 hvor min da 80-årige oldemor sitter på en stol, med meg (4 år gammel) på fanget, mens mormor (da 50) og mor (da 32) omkranser henne. Bildet er tatt i Skien. Min slekt har fostret mang en sterk quinde, det hersker det liten tvil om. Håper disse sterke genene får meg over 80 år, også.

Det har, dog i ydmykhetens navn, blitt ytret ønske fra frøken Hildegunn om at vi beærer Sting med vårt nærvær i aften, uansett hvem som måtte befinne seg der - hun har innsett at en direkte konfrontasjon med et evt. kvinnetroll er å foretrekke fremfor nok en ydmyk retrett - og jeg er enig i at det nu er på tide med en fuktig bytur igjen. Man treffer i alle fall ikke flotte quinder her oppe på Eiganes, hvor det kun bor fintfolk som tenker på den ytre fasaden og aldri tar seg en real fest. Utfallet på aftenens festligheter blir referert når man våkner til live igjen.

Toril

fredag 25. januar 2008

Kraftig lavtrykk legger demper på helgefølelsen

Mine damer og herrer og dere midt i mellom, god fredags aften!

Det er uvær over store deler av vestlandet nu i aften. Det blåste kraftig i natt også, men så ut til å roe seg igjen nu i dag inntil det satte i gang igjen med liten storm og kraftig nedbør nu sent utpå eftermiddagen. Alle fjelloverganger i fylket er stengt og folk rådes til å nyte hjemmets lune rede nu i aften for å unngå ubehageligheter langs veiene. Her på beste Eiganes merkes det mest ved at det knaker i husveggene og at naboens søppelspann igjen har beveget seg over på feil side av gaten. Det er kjedelig at det går så kort tid mellom hver gang det blåser opp nu for tiden. Det er bare knapt en uke siden det sist herjet uvær i området og mer skal det bli, sies det fra meteorologisk hold. Det blir guffent å tenke på bytur o.l. når været er slikt.

Da jeg kom hjem fra skolen i dag hadde jeg også en jobb å gjøre. Trykket i rørene var såpass labert, noe som hadde kommet over tid, at jeg måtte ta for meg å tømme trykktanken helt for vann. Det hjelper å gjøre dette, for når pumpen da fyller opp igjen tanken blir forholdet mellom trykkluften og vannet atter på rett kjøl, det er et triks jeg lærte av far i sin tid. Det er ikke noe særlig når vannet bare sildrer i kranen, dessuten går pumpen alt for ofte når det er slik som det nu hadde blitt. Det er i alle fall godt jeg er en handlingens quinde. Å skulle leie inn en rørlegger for en slik filleting hadde sikkert kostet flere hundre kroner, og jobben er så enkel at selv mor har utført den i sin tid. Det varierer hvor ofte dette bør gjøres (ei heller vet jeg hvorfor det skjer), men jeg pleier å gjøre det 1-2 ganger i året.

I aften må jeg sette meg ned for å forberede neste ukes undervisning i norsk. Vi skal gå gjennom stoff fra den norrøne tiden og se på hvordan man skrev den gangen og hva man var opptatt av i datidens litteratur. Dette er noe jeg ikke er sterk på i utgangspunktet, så det krever en grundig gjennomgang av stoffet fra gang til gang jeg skal ha det i undervisningen. Vi skal efterhvert også titte på Snorre Sturlason. Jeg må også lage en plan for heimkunnskapsundervisningen for dette semesteret, slik at det blir orden i sysakene en gang for alle. Neste uke skal vi lage fiskemiddag. Dog er det også en del teori som bør gjennomgås innen få uker. Slikt er ikke bra å ha igjen til våren kommer.

Resten av aftenen skal jeg bare slappe av foran vårt nye fjernsyn sammen med mor. Jeg må få med naboen snart og kjøpe denne boksen som må innstaleres også, ellers mister vi tv-signalene om en 2-3 ukers tid. Ikke forstår jeg hvorfor man lager det til slik at alle må kjøpe en dyr boks, men det er vel en forretningside kommet på av en eller flere taskenspillere et sted i verden, vil jeg anta. I morgen kommer naboen og Hildegunn med forlovede på besøk, men jeg venter ikke fullt hus denne gangen, og godt er det. Nu har jeg ikke råd til å kjøpe flere fjernsynsapparater. Nu skal jeg ta meg en rød mikstur og slappe av. Skål!

Toril

torsdag 24. januar 2008

Så var det torsdag, da

Godtfolk!

Noen ord i dagen får jeg vel skrive nu i dag også, selv om det så absolutt ikke har skjedd kjempestore ting i villaen siden sist. Det nærmeste man kommer balluba i dag må vel være da brannalarmen begynte å ule og ringe om hverandre kort tid efter lunsjpausen i dag. Det oppsto tilløp til dramatikk - dog kun for en stakket stund - da jeg og andre raskt oppdaget at det faktisk luktet røyk i den avdelingen hvor blant annet kokkesalen ligger. Da vaktmesteren (som første mann til åstedet) åpnet døren strømmet det tett røyk ut i korridoren, noe som gjorde at vi handlet hurtig og evakuerte alle klasserommene mens vaktmesteren, jeg og en annen kollega raskt kunne konstatere at det kun var snakk om tilløp til brann i en stikkontakt som leder strøm til en av komfyrene i kokkesalen. Plastikken og belegget på veggen gjorde at det var ganske meget røykutvikling, men direkte flammer var det ikke, og vi fikk sporenstreks åpnet alle vinduene for å få luftet ut. Vaktmesteren ringte og varslet brannvesenet om at det det hele var under kontroll, slik at de kunne snu på veien. Vi slet litt med å få av brannalarmen da vi ikke fant koden for å avstille branntavlen med en gang, men efter omkring 5 minutter fikk vi skudd av ringingen og den intense hylingen, som kom fra de nyeste varslerene på veggene. Vaktmesteren skrudde ut sikringene til kokkesalen og naborommet inntil videre, og jeg tror det skal komme elektriker for å se på opplegget i morgen den dag. Akk ja.

Vel hjemme igjen efter lærergjerningen omkring klokken to begynte jeg med middagsmaten til mor og meg: hjemmelaget pizza med ost, tomatpure, kjøttdeig, purreløk, litt sopp og paprika. Middagen var ferdig litt over klokken tre og vi tok oss god tid ved middagsbordet mens jeg refererte fra dagens hendelser på skolen. Mor virker noe bedre nu i dag; hun satt oppe ved kjøkkenbordet og bladde i noen ukeblader da jeg kom hjem. Slike små drypp, som mor hadde denne uken, er relativt vanlig hos mennesker over 85 år, og trenger ikke bety at et større slag er på veg. Mor har sikkert hatt 4-5 slike drypp siden år 2000.

Etter oppvasken satte jeg meg ned med skolearbeid en times tid før jeg gikk opp på kontoret for å leke meg litt på internett. Jeg må innrømme at jeg savner gaysir en smule fra tid til annen, dog har jeg heldigvis påtruffet flere av mine nett-venner derfra på facebook, heldigvis for det. Det var hyggelig å kunne konstatere at flere hadde tatt den morsomme quizzen jeg hadde laget om meg selv. Dessuten tok jeg Oldboy1944s mini-quiz og fikk alt rett. Skål!

Toril

onsdag 23. januar 2008

Meget har skjedd siden sist

God aften, ærede lesere av min ringe dagbok.

Nu er det noen dager siden sist jeg skrev noen ord fra mitt liv og levnet, det skyldes dog ikke at jeg har ligget fyllesyk like inntil nu i aften. Oppholdet i dagboksskrivingen skyldes rett og slett at jeg har hatt hendene fulle med diverse sysler og plikter hver eneste dag denne uken. For det første har lærergjerningen krevd sitt av en giktbrudden quinde i livets høst.

I dag ledet jeg seksjonsmøte for oss norsklærere ved skolen klokken 14.00. Det var en liste så lang som et vondt år som måtte tas opp, så jeg bet bittert i det sure eplet og tok fatt på møtet med hevet hode. For det første har vi fått inn en akutt to-ukers sykemelding (som meget mulig faller seg lenger), i den anledning bad rektor meg på tirsdag om ikke jeg kunne prøve å få satt inn en intern vikar inntil videre, noe jeg fikk på plass under dette møte ved å tilby visse omrokeringer på timekabalen, inntil videre. Etterpå måtte vi i plenum bli enige om når vi skal holde årets norsktentamener, slik at man får på plass alle datoer i god tid for å unngå kollisjon med andre tentamener eller aktiviteter utpå vårparten. Så var det å gå igjennom en lærebok i norsk for 8. klassinger, som har fått meget kritikk på flere hold og som vurderes innklaget til departementet. Personlig synes jeg boken er god nok, i alle fall helt grei, noe jeg også sa klart i fra om, men enkelte blir nu alltid så høyrøstede når det skal diskuteres. Maken til tull! Ellers har jeg meldt på meg selv på et kurs i norsk didaktikk i mars, og informerte om at det var plass til to andre også, hvorpå en quinde og en mann - begge over 55 år - argumenterte ivrig om hvorfor de burde få delta sammen med meg. Til slutt ble vi enige om at han på 58 (som tdl. har uttalt at han vil ta ut AFP som 62-åring) kanskje burde la en yngre kollega slippe til, og slik ble det at en flott quinde på 36 samt en quinde på 56 skal delta sammen med meg oppe på universitetet. Til slutt informerte jeg om et mulig kurs i lese- og skrivevansker i mars/april, delte ut veiledning til litteraturplanen og informerte de unge kollegene om at jeg alltid står til disposisjon om det skulle dukke opp ting i undervisninger hvor en erfaren quinde kan bidra.

Mors helse skranter også noget. Da jeg kom hjem fra lærergjerningen i går (tirsdag) skjønte jeg fort at hun hadde hatt et aldri så lite drypp fordi hun snakket så utydelig og virket så slapp og nedfor der hun satt i stolen, en diagnose legen var enig i da han kom på visitt en times tid senere. Jeg begynner å bli mer og mer bekymret for henne og har ikke et godt øyeblikk på skolen fordi jeg tenker på mor alene i villaen rundt klokken. Det burde ikke være mulig å bli så meget gammel som 88 år. Tenk, i slik en alder forfølges en av elendighet fra morgen til kveld og er bare en plage for seg selv og andre. Selv om jeg er 28 år yngre kjenner jeg selv på min giktbrudne skrott at det nærer seg slutten, så noen senil 85-åring blir jeg ei. Ikke vil jeg bli en pleietrengende, bitter quinde heller - det holder lenge å være bitter - så jeg nyter mine daglige 10-15 hjemmerullede rød mikstur og min hjemmebrent i kaffen, og det med god samvittighet. Skål!

På mandag brukte naboen jeg over to timer på å kjøre rundt omkring i byen for å se efter nytt fjernsyn, efter de hendelige uhellet under helgens drikkegilde, som dessverre ble så rent for meget for mitt 1987-modell fjernsynsapparat. Vi var innom tre forskjellige elektriske butikker før vi til slutt fant et apparat som var såpass overkommelig i pris og dog såpass brukpart at det trolig kan vare de neste 15 årene jeg kommer til å trenge det. Tror dere ikke det kostet hele 5500 kroner, noe som er et hardt innhogg i en 75%-stillings lærerlønning, men mor spyttet inn 1000 kroner, som hun hadde liggende i kommoden på kammerset, og det hjalp naturlignok på.

Gårsdagens sjokkerende nyhet fra Hollywood - 28-årige Heath Ledgers død - har heller ikke gått meg hus forbi, men jeg fikk en annen trist nyhet i går også, nemlig en telefon fra østlandet med beskjed om at min søster Bentes svoger hadde avgått ved døden, bare 49 år gammel, av en hjertelidelse, samme sykdom som tok hennes mann så brått fra henne da han var 55. Bente fortalte også at hun selv er sykemeldt denne uken grunnet problemer med magen igjen, en lidelse som har preget henne så alt for meget de siste 2-3 årene.

God natt! Toril

søndag 20. januar 2008

Tidenes drikkegilde - og det kostet dyrt

Man har med nød og neppe overlevd nattens herjinger, selv om det kjenner på den giktbrudne skrotten at man herjet som en ungjente til den lyse morgen. Maken til festligheter skal man lete lenge efter, selv i de røffere deler av det skeive miljøet. Dog gikk det utover både det ene og det andre, som jeg skal komme tilbake til senere i dagboken.


Festlighetene gikk av stabelen klokken 19.30 i går aften og i løpet av aftenen og natten tror jeg så meget som et snes mer eller mindre berusede lesber og homser var innom villaen for å få med seg hva som foregår i den efterhvert så sagnomsuste villaen på Eiganes, den som alle hører om, men få faktisk kjenner særlig godt til. En av quindene, som beæret meg med en times visitt mot midnatt, sa til meg at jeg vitterlig måtte være det kvinnelige motstykke til Oldboy, som hun visstnok hadde hørt også pleide å holde festlige sammenkomster for skeive personer i byen. Jeg kunne informere frøkenen om at jeg faktisk kjente til Oldboy, men at han for tiden dessverre residerte i Thailand og at det nu var der nede det foregikk. Den samme quinden, som var 44, viste seg også å ha hatt et stormfullt, dog kortvarig forhold til Jarlfrid i 1988 eller 1989 - det rette årstall ble de to ei enige om - men efter det hadde hun prøvd seg med mannfolk igjen før hun igjen vendte hengejurene mot byens lesbiske befolkning rundt år 2000. Noen festens quinde er hun neppe for jeg har til dags dato aldri påtruffet henne verken på sjøhusene eller på Sting, men i går dukket hun altså opp og det sammen med to andre quinder, som hadde blitt invitert av Turid.

Frøken Hildegunn og hennes forlovede inviterte også med seg nye fjes i går, dessverre så sent at det egentlig bare var tåpelig siden vi planla å beære Sting med en visitt. To jenter rundt de 20 år samt to homofile et sted i 20-års alderen. Jeg fikk aldri tak i navnet på den ene jenten, men den andre het Anki (hva er det nu med dette navnet som gjør det så populært blant lesbene?), mens guttene het Kristian og Morten, to festlige, dog noget overstadig berusede personligheter, som jeg mistenker rullet med både det ene og det andre i sigerattene sine. Ikke det at det bryr meg, altså. Man er da liberal. En gjeng på 4-5 lesbiske, delvis slitne lesber fra Sauda-traktene dukket uventet opp rett før midnatt. Hvorvidt noen hadde invitert de eller om de bare fulgte lukten av nytraktet kaffe, sterk lukt fra sigaretter og høy musikk, vites ei. En av disse quindene har beæret min omgangskrets med sitt nærvær ved en tidligere anledning og snakket da stort sett kun om sitt røffe liv og erfaringene innen diverse sm-sex. Det var stort sett det samme det gikk i nu i natt også. For et kvinnetroll...

Selv om noen av gjestene forlot villaen rett efter midnatt, dukket det da opp et par kamerater av naboen, så jeg ga opp prosjektet om å gå på byen og satte over en ny kanne kaffe. Det var mens jeg holdt på med noe inne på kjøkkenet at det verste skjedde. Jeg hørte naboen rope høyt før det smalt så høyt at man rent skulle tro at Åsgardsreia passerte for en stakket stund. Det var fjernsynsapparatet som gikk i gulvet i trengselen som hadde oppstått i området mellom altandøren og salongbordet. Til min store forergrelse sprakk glasset, selv om det ikke knuste helt, så apparaturet ble ødelagt. Ikke vet jeg hvem som direkte dyttet så hardt borti apparatet at det gikk som det gikk, men jeg mistenker at en av de overstadig berusede ungdommene sto bak. Naboen og kameratene hans prøvde å ordne på glasset slik at man kunne bruke apparatet som en nødløsning inntil videre, men uten videre hell. Frøken Hildegunn lo bare av det hele, så det er ingen trøst å få når elendigheten rammer. Festlighetene fortsatte uavbrutt...

Turid, Jarlfrid, Hildegunn og jeg fant ut at vi ville ha godt av en spasertur på gravlunden i to-tiden, så vi tok oss en sigarett hver og spaserte en drøye 10 minutter, noe som formen hadde meget godt av. Da vi kom tilbake var jeg brått klar for mer moro og testet ut naboens konjakk mens Turid underholdte oss med anekdoter og grovvitser. Frøkenen fra Sauda kunne fortelle oss at disse historiene var rene barnematen i forhold til hva hun hadde personlige erfaringer med fra Helsinki og Oslo, men når jeg skjønte at hun ble taletrangt satte jeg på en kasett med Cowboy-Laila for å døyve noe av tøysesnakket fra den kanten. Hildegunns forlovede ble dårlig i natt så hun ble hentet av sin mor efter først å ha spydd delvis oppi og delvis ved siden av toalettet mitt. Fysj, sier nu jeg; den som ei kan kunsten å nyte det sterke, bør holde seg til vørterøl.

Et sted mellom klokken 4 og 5 på morgenkvisten begynte gjestene å gå hver til sitt, og naboen, Hildegunn, forloveden og Jarlfrid var de siste som gikk klokken kvart over 5. Det meste av dagen i dag har gått med på å rydde og vaske opp i all elendigheten i stuen - jeg fant tomflasker for 55 kroner - samt forklare for mor hvorfor fjernsynsapparatet ikke lenger er i brukpar stand. Huff og huff, hun brummet kraftig ta jeg kom ned trappen i eftermiddag, men har roet seg noe nu. Jeg innrømmer gjerne at det ble mer bråk enn jeg lovet mor, men det som er rarest av alt er hvor godt hun påstår å høre det som skjer i stuen fra kammerset, mens hun til vanlig er så tunghørt at jeg må gjenta meg selv opp til tre ganger.

Jeg har invitert naboen på svistestek med poteter og hakket stormløk til nu klokken 19.00. Sviskestek betyr altså ikke at det ikke er kjøttvarer inne i bildet. Til dessert skal jeg servere iskake og kaffe. Kanskje dette blidgjør min mor også. Skål!

Toril

lørdag 19. januar 2008

Uvær i Stavanger

God lørdag, godtfolk!

Det er forblåste forhold her i byen i dag, tidvis geleidet av heftig regnvær samt annet rusk og rask. En nabo fant igjen søppelspannet sitt på andre siden av gaten ved inngangen til gravlunden i morges, så det har nok blåst krafig i løpet av nattens mulm og mørke, ja, jeg hørte godt vinden da jeg var oppe for å late vannet selv i natt. Naboen forteller at en familie opplevde å få en hel trampoline inn gjennom stuevinduet. Snakk om pangstart på helgen... Skål!

Min gamle mor og jeg satt og så på skiflyvning i eftermiddag, men i andre omgang måtte de avlyse hele rennet grunnet lignende værproblemer som har preget og fremdeles preger Stavanger i natt og i dag, nemlig regn og meget vind. Før skiflyvningen skulle starte var jeg i butikken og handlet inn matvarer og tobakk for 368 kroner. Lærerlønningen får bein å gå på - det skal med rette sies. Heldigvis er det mor som betaler husets strømregning, men resten av utgiftene er det jeg som må ta meg av. Nu kostet det jo også flesk for mor å tilbringe to måneder på sykehjem. Godt å ha henne i villaen igjen. Jeg har informert mor om aftenens kalas, men har lovet henne at vi skal roe oss noe ned (evt. gå ut) ved midnattstider. Hun har nemlig mindre sansen for disse drikkegildene og Hildegunns høyrøstede utbrudd, som kommer fra tid til annen.

I går aftens satt jeg og studerte stamtreet til Jeanne Calment (1875-1997), tidenes lengstlevende person, og må vel konkludere med at hun og broren (som ble 97), levde meget lengre enn noen av forfedrene. Riktignok ble faren innpå 94 år og moren var 86 da hun døde, men den lengstlevende av besteforeldrene, Claude Gilles, var knapt 82 da han døde i 1898. Dog kan man ane gode gener gjennom den ene linjen av hennes forfedre, om man studerer det nøye. Faren, som ble 93, farfaren som ble 68, hans mor igjen, som ble 87 og så dennes mor igjen som var 94 da hun døde i 1835. Alt over 80 var meget høye aldre på 1800-tallet. Jeannes eneste datter, Yvonne Billot, var bare 36 år da hun døde, det samme var det eneste barnebarnet da han omkom i en ulykke på motorveien i 1963. Tenkt at Jeanne hadde overlevd alle sine etterkommere, sin mann (som døde i 1942) og svigersønnen (som også døde i 1963) i en alder av 88. Hun skulle leve i ytterligere 34 år til, og opplevde 70-års dagen til enken efter barnebarnet i 1996. Denne fantastiske quinden var heller ikke redd for å røyke sigaretter og sluttet først i 1992, 117 år gammel. Skål for det!

Nu er det på tide å stelle til en enkel middag til mor og meg. Når det og oppvasken er unnagjort får jeg ordne det klart i stuen til gjestene ankommer rundt 19.30. Jeg tro jeg lar det være bra nok med å servere småkaker og chips til gjestene. Alkohol og kaffe kan de også få, men de fleste har som regel med seg mer enn nok å drikke på selv.

Toril

fredag 18. januar 2008

Rapport fra tilværelsen som lærerinde m.m.

God fredag aften, ærede lesere!

Nok en arbeidsuke har kommet til sin ende og jeg må si meg fornøyd med egen innsats denne uken. Ikke har jeg vært borte fra en eneste undervisningstime og jeg har fått lært bort en god del om moderne lyrikk og dennes rette tolkninger. Man kan sikkert si at mange dikt har flere betydninger eller at de kan tolkes forskjellig, men i bunn må det ligge en viss kjennskap til språklige virkemiddel og den grunnleggende stil for hvordan en tolkning bør se ut. En ting er det å finne diktets motiv eller tema, det kan ofte (dog ikke alltid) la seg finne relativt enkelt. Noe ganske annet er det å skulle fordype seg i oppbygningen og de språklige virkemidlene. Diktets ordklang, den evt. bruk av onomatopoetikon og enderim, diktets strofer og hvordan disse er delt inn samt hvorvidt og hvordan det er brukt bilder, besjeling osv. er noen punkter av stor viktighet. Generelt vil jeg si at diktanalyse blir uglesett i klasserommet, men meget av årsaken til det tror jeg ligger i det faktum at mange lærere ikke kan kunsten å levendegjøre analysen fra tavlen.

Det var to egenmeldinger blant kollegene i dag, derfor måtte jeg steppe inn i en dobbelttime med engelsk hos en 8. klasse, men de var så hyggelige og pensum var så greit at jeg faktisk klarte å undervise litt også, i stedet for bare å overvåke arbeide med de oppgavene jeg ble tipset om å gi elevene. I dagens eneste fritime fikk jeg satt meg ned en stakket stund, efter en røyepause med min skallede kollega, og planlagt hva som bør tas opp på seksjonsmøte, som jeg har bestemt (men ennu ikke kunngjort på oppslagstavlen) skal finne sted på onsdag eftermiddag. Resten av forberedelsene tenkte jeg å gjøre i aften og evt. litt på søndag, hvis helsen da ikke viser seg å være helt ødelagt efter lørdagens festligheter.

Frøkenene Hildegunn med forlovede, Jarlfrid, Turid, Nina, Bitten og Anki samt min skallede, dog meget hyggelige nabo er ventet på kalas i villaen lørdag klokken 19.30. Nu hører jeg at et par av jentene har lyst til å beære byens uteliv med sitt nærvær mot midnatt, så da kan det jo hende jeg slår følge jeg også om de andre ikke har meget i mot det. Dog, det tar vi som det kommer eftersom effektene av hjemmebrenten og de andre alkoholholdige drikkene slår ut i våre respektive skrotter. Det er så morsomt at min gode nabo kommer selv om ingen andre av det svake kjønn inntar villaen. Han har et poeng i noe han engang sa, nemlig at vi naboene til gravlunden har et ansvar for at det gjennomsnittelig ikke blir for dødt i nabolaget, og med tanke på stillheten over veien her (altså mot gravlunden) har vi meget å gå på. Skål for det!

Jeg fikk høre at det skal være en fredelig minnestund for Hildegunns venninne på mandag, men jeg tror jeg står over akkurat det, siden jeg har mer enn nok av plikter og sikkert sliter noget med helsen på slik en blåmandag.

En god helg bedes alle og enhver fra Eiganes. Vennlig hilsen Toril, som sender de varmeste tanker til "Over There" som ganske snart reiser "over there".

torsdag 17. januar 2008

Nu nærer det seg atter helg

Ærede lesere, skolerte og uskolerte: velkommen til ord i dagen!

Man har lagt bak seg en travel dag i lærergjerningens tegn, fått refs av inspektør for manglende møtevirksomhet og blitt informert om et uventet dødsfall. Dagen har med andre ord brakt med seg det meste som tenkes kan. Av den grunn sitter jeg nu og koser meg med en kopp 50/50 kaffe/hjemmebrent for helsens skyld. Nu var det ikke så meget alvorlig det inspektør sa til meg i korridoren mellom kontorene og lærerværelset i dag, men hun mente det var på tide å kalle inn til seksjonsmøte da de andre møtene enten allerede er avholdt eller skal avholdes til uken. Jeg er dog en quinde som ikke lar meg irettesette av en bitter 52-årig inpektør med kristent livssyn og nulltoleranse for alkohol. Quinden ble meget bestemt informert om at det var min jobb som leder for norskseksjonen å kalle inn til møte og at de (hun med) som ikke skal delta i alle fall ikke skal blande seg inn. Maken til mas og tjas på en arbeidsplass, altså. Nu har det seg slik at terminen kom i gang en uke senere for meg enn for de andre og jeg prioriterer å få i gang undervisningen før jeg kaller inn fagkollegene til møte om vårens tentamener, eksamener, kurs o.l.

Frøken Hildegunn telefonerte meg på skolen med dårlige nyheter midt på dagen i dag. Jeg måtte forlate min post for en stakket stund, men telefoner som kommer til skolen tar jeg alltid, da det kan være mor som ringer, derfor får jeg alltid beskjed av sekretæren. Det har seg dessverre slik at en felles bekjent av oss uventet avgikk ved døden på sykehuset i morgentimene i dag, bare 33 år gammel. Vedkommende delte den sorg med oss å være lesbisk - akk ja- og vi har mang en gang konversert med henne ute på byen. Så sent som i november var hun innom villaen på vorspiel. Hun ble dårlig i går aftens og legene tror hun døde av en hjerneblødning. Hun var en av frøken Hildegunns mange venninner. Jeg kommer til å hedre hennes minne ved å gå i svart samt å tenne sørgelys under lørdagens drikkegilde i villaen.

Apropos lørdagens gilde, man har invitert en god gjeng på kaffe og kaker med påfølgende herjinger utover aftenen og natten nu til lørdag. Forutenom min arme nabo er det kun quinder som kommer. Jeg tror ikke vi kommer til å gå ut, men vi må prøve å holde volumet på et noget dannet nivå efter midnatt nu da mor er hjemme igjen. Slik sett burde vi kanskje gå ut, men den tid den sorg. Jeg hører også (via min nett-venn oldboy1944) at landesorgen i Thailand, efter at kongens søster gikk bort, er utvidet fra 15 til hele 100 dager. Det hele blir nesten komisk, men nu betyr vel de royale meget i slike land. Godt alle utestedene ikke stenger like lenge.

Toril

onsdag 16. januar 2008

Alt vel i villaen - nu midt i uken

Aftenens innlegg blir kort da man akter å være til sengs før klokken passerer 22.30, av helsemessige årsaker samt det faktum at morgendagen byr på arbeid ved tavlen igjen. Førøvrig registrerer man også at andre sliter med helsen. Abbedøsen selv, mister Over There, har måttet melde avbud til et lenge planlagt drikkegilde på Maritnique, opplyses det i en bulletin på facebook. Man kondolerer og ønsker god bedring.

Forøvrig treffer jeg efterhvert flere og flere av mine gode venner fra tiden på gaysir. Meget hyggelig. Savner dog en hyggelig quinde rundt 54 år fra midt-Norge, hun kalte seg en tid Løvinnemor, men skiftet så nick på gaysir. Noen som vet om denne frodige og festlige quinde befinner seg på facebook?

Toril

tirsdag 15. januar 2008

Hverdag igjen

Ja, nu har jeg snart lagt bak meg to hverdager igjen med plikter i skoleverket og huslige sysler i villaen. Undervisningen i norsktimene dreier seg for tiden om dikt, språklige virkemidler og generell kortprosa. For å si det noget ydmykt er jeg nok en av Stavangers mest dyktige innen emnet og kunne på stående fot forelest for bermen, om jeg fikk forespørsel om det. Jeg har ved tidligere anledninger, senest i fjor vår, forelest for norsklærere på universitetet sammen med min venninne Tove Johs-Castell og andre beleste innen emnet, fagkolleger både fra Stavanger og Oslo. I morgen skal jeg komme inn på lyrikere av det sterke kjønn, blant annet Halldis Moren Vesaas (1907-1995) og Gunvor Hofmo (1921-1995), som begge skrev efter- og under krigen.

Min skøpelige mor kom hjem til villaen i eftermiddag. De hadde kastet henne inn i en drosje, disse skammelige pleierene ved sykehjemmet, selv om hun knapt nok setter føtter under seg. Jeg skanderte sjåføren ved ankomsten og ba han hilse til sykehjemmet og lekse opp for de, slik at de lærer en gang for alle. Hvis ikke engang en senil 1919-modell kan få syketransport, hvem får det da? Må man være over 95 år eller hjernedød før sykebilen kan komme? Ikke bra dette her. Godt var det i alle fall å få mor i hus igjen; nu kan vi atter sitte med kaffekoppene og irritere oss over giktsmertene og ungdomen på morgenkvistene mens Frukost-tv murrer i bakgrunnen.

Ellers ble jeg intet mindre enn skamfull på vegne av hele den homofile standen ved lunsjtider på jobben i dag i det jeg kom over en avis fra slutten av forrige uke (jeg har ikke rukket å fornye mitt eget abonnement, så avisen har stoppet, men leser de som skolen får) med stort oppslag om en skammelig, eldre, grabukk av en mann som kjørte tissefanten sin igjennom et hull på toalettene nede på jernbanen, med det resultat at en heterofil 18-åring som tilfeldigvis var innom en av båsene for å gjøre sitt fornødende, fikk det reneste sjokk. Jeg har hørt rykter om (fra Hildegunn, som har kjennskap til de røffere deler av miljøet) at enkelte desperate gubber treffes for å få tømme seg der nede, men at en 64 år gammel mann er så ubehagelig og ekkel at han blotter seg for en 46 år yngre, heterofil unggutt, det overgår selv de historiene jeg har hørt referert fra der nede. Er det rart ungdommen tidvis refererer til eldre homofile menn som gamle griser når slike episoder inntreffer. Heldigvis skulle mannen anmeldes av både Jernbaneverket og av unggutten. Skammelig!

God natt for nu. Toril

søndag 13. januar 2008

Festligheter også lørdag

God eftermiddag, nu rett over kirkekaffe-tid!

Som man vel har skjønt nu jmf. overskriften ble det fest og moro i villaen også i går aftens og like inn i den lyse morgen. Det som utløste drikkegildet denne gangen var at frøken Hildegunn og hennes utkårede uventet dukket opp på trammen med en pose full av herligheter. Efter å ha telefonert min skallede nabo, som forøvrig var sengeliggende til langt utpå eftermiddagen i går grunnet utskeielsene natten før, begynte vi quindene å helle innpå øl og sprit av diverse slag. Det var i alle fall både gin og vodka oppi posen til Hildegunn i tillegg til en del ølflasker. Naboen dukket opp efterhvert. I titiden klarte Hildegunn å få opp Turid også, som kom sammen med en kristen venninne fra Lyngdal, som studerer til å bli prest her i Stavanger. Til presteemne å være viste hun seg å være ganske liberal med positive holdninger til både homofili og abort, og sansen for pils. Skål for det!

Vi ble enige om å lufte oss på byen eftersom klokken nærmet seg midnatt. Tidligere på aftenen hadde vi hørt og sett det enorme og nærmest sinnsyke fyrverkeriet i sentrum i anledning kulturårets åpning, og da vi ankom sentrum ble det klart for oss at godtfolk stort sett hadde valgt å bli værende utover aftenen. Det var altså slike mengder med folk at man nesten fikk klaustrofobi. I følge visse kilder hadde forresten over 100.000 mennesker oppholdt seg i sentrum omkring klokken 18.00, noe som visstnok ikke kunne måle seg med annet enn maidagene i 1945, i følge herr Per Inge Torkelsen, som uttalte seg til Nrk mens han holdt på hatten. Hildegunn og naboen tittet inn vinduet på Sting for å sjekke om det var klar bane mens jeg vandret opp til Valbergstårnet for å sjekke ut denne sagnomsuste billig-benken til oldboy1944. Den så da vitterlig ut til å være en helt vanlig benk, og dessverre viste det seg at frøken Hildegunns svartkledte hovedfiende nummer en oppholdt seg i lokalet, så da ble vi enige om å vandre videre for husfredens skyld.

Vi slo oss ned på Cafe del Mar en stund i natt og konverserte med diverse ungdommer, blant annet en søt goth-gutt, som ble så imponert over at bitre lærerinder i livets høst tok seg en bytur med gode venner. Halv to vandret vi oppover mot Sting igjen, gjorde et nytt forsøk med å sjekke ut forholdene, men måtte bittert konkludere med at kvinnetrollet fremdeles holdt stand midt på gulvet der inne. Dog ble det bestemt at Turid og jeg (som nu hadde blitt forlatt av venninnen) kunne stikke innom en snartur mens resten ventet utenfor i håp om å få med oss noen hjem til villaen, og hvem andre enn Bitten var det som satt innerst i kroken med støvelettene på og i dyp samtale med noen homser rundt de 40-50. Så festlig! Bitten var ikke vond og be og fikk med seg en av de homofile mannfolkene, en herre han åpenbart hadde fått sansen for.

Vi vandret rolig hjemover alle sammen; min skallede nabo, frøken Hildegunn og hennes utkårede, Turid, Bitten, herremannen og meg selv. Vel hjemme satte jeg over en liter med kaffe, hentet noen godsaker fra kjelleren, fikk satt på musikk og fortsatte festlighetene i flere timer. Nu skal jeg ikke detaljere alt som skjedde, men klokken nærmet seg 6 i morges før den siste gjesten forlot villaen efter en meget vellykket og morsom natt på alle måter. Skål for det!

Jo villere festen er, jo roligere pleier forholdene å bli dagen-derpå. Jeg kommer nok til å holde meg rolig i aften med fjernsynet på og småkaker og svart kaffe på bordet. Jeg håper naboen stikker innom senere, slik at vi kan tale om og humre av nattens herjinger.

Toril

lørdag 12. januar 2008

Full rulle i natt

God eftermiddag, ærede lesere.

Nu er man sikkert noget nysgjerrig på hvordan nattens herjinger gikk for seg; ja, man har forsåvidt nettopp våknet til liv igjen og sitter med en kopp salviete samt en kjeks. Været er grått på denne store dag. Det skal sies at det var meget styr i sentum i natt med mennesker av alle slag (til og med franskmenn) som drev og la ledninger, rigget opp scener og festet lyskastere i trærne, alt for at det skal bli en festens dag i dag for de som ikke er for reduserte efter festligheter natten før. Personlig kommer jeg nok til å bivåne feiringen av kulturhovedstaden på Nrk2, men når fyrverkeriet skal tennes på tar jeg meg nok en tur ut sammen med min skallede nabo for å se om jeg ser noget her oppe fra Eiganes. Kanskje vi går en snartur innom sentrum også, dog kun hvis helsen holder. Kongefamilien (ikke prinsesse Ragnhild, som visstnok lider av reumatiske plager nu) skal holde til på en ærestribune nede i ved torget eller vågen.

Det ble livlig i villaen fra klokken åtte og utover i går aftens. Naboen og Hildegunn med madam var de første som ankom, naboen med en allerede åpnet konjakkflaske, Hildegunn med en kasse pils, men den delte hun med Jarlfrid da hun omsider ankom rundt kvart over ni. Hildegunns utkårede og Nina drakk vin, mens rester holdt seg til sprit av diverse slag samt noget rusbrus. Jeg satte på cowboy-Laila på et tidlig stadium av aftenen for å få fortgang i festlighetene og stemningen steg meget raskt, de fleste hadde nok allerede høy promille halv ti. Hildegunn hadde med musikk av en dansk country-stjerne, som jeg ikke husker navnet på, ellers gikk det for det meste i musikk av røffe kvinns: Tina Turner, Loletta Franklin, Tammy Wynette, Merschedes og Heidi Hauge. Det morsomme er at ingenting slår hu Laila. Skål!

Naboen ble bedt opp til dans av Hildegunn og Jarlfrid mot slutten av vorspielet, men avslo høffelig og bestemt. Det er et bevis på en vellykket sammenkomst når dansefoten trår til i løpet av opplegget. Selv tør jeg ikke danse lenger grunnet mine stadig tilbakevendende giktsmerter og min vonde skulder. At det smertes i livets høst er vel ikke annet enn å forvente. Hvilken dag som helst blir jeg vel funnet død på dass, men jeg skal drikke så lenge jeg ånder. Klokken tolv kom det drosjer og hentet oss, og alle sammen satte vi kursen til sjøhusene. Det første som møtte oss, med unntak av herskapet i døren, var en slitt og bitter, dog noget viril lesbe i 50-årene, som hadde så herjet ansikt at jeg under andre omstendigheter ville anslått hennes alder til 95. Hun la sin elsk på Jarlfrid og hang på oss som en plageånd langt utover natten, før hun omsider tok hintet og forsvant sporløst i retning dametoalettet. Makan til quinde skal man lete lenge efter. Alt hun talte om var komplett uinteressant og hvorfor tror slike uskolerte quinder at de kan imponere oss lærde quinns?

Man observerte at festen i natt var godt besøkt med folk fra 18 til omkring 65. Det var visst en episode ved baren med en ugrei mann midtveis i festen, men ellers lot det til å forløpte uten dramatikk. På røyeverandaen sto det som vanlig mange mennesker, og for en gangs skyld oppholdt ikke 40% av klientellet seg på dansegulvet, men hadde forstand nok til å menge seg med godtfolk rundt de forskjellige bord, som alltid står utplassert i lokalet. Jeg konverserte dannet med diverse quinder samt noen få menn, observerte en viss "Over There", men gjemte meg bak Hildegunns utkårede i frykt for å bli oppdaget. Oldboy1944 var savnet på festen, det var i alle fall noen ungdommer som nevnte navnet. Jeg ble kjent med en ung dame rundt 20-24 som lot til å være uten følge, spanderte rødvin på henne og tipset henne om dagboken min i fall hun kunne ha interesse av å følge mitt gjøren og laten. Den harde kjernen rundt oldboy1944 (jmf. hans tidligere dagboksnotater og venneliste) lot til å glimre med sitt fravære, hvis de da ikke klarte å gjemme seg for meg, for det var folksomt.

Naboen og jeg ruslet hjemover rundt kvart over to, de fleste andre var da igjen på sjøhusene, med unntak av Nina, som ble fyllesyk og forlot oss tidlig. Det var folksomt i byen, ved Kongsgård katedralskole rådet en heller opphisset stemning fordi nye ruter og busstopp gjorde at ingen visste hvor de forskjellige nattbussene gikk. Politiet var også inne i bildet og en mann rundt de 40-45 hisset seg opp over dårlig informasjon og skrek høyt at han skulle sende klagemail til busselskapet dagen derpå. Man kan ikke annet enn humre over dette tøvete folkelivet, som finner sted hver eneste natt til lørdag. Slik en galskap!

I aften kommer naboen på middag; svinestek med kostelig tilbehør og sjokoladepudding og vaniljesaus til dessert. Det blir ingen fest i aften, kun dannelse og fjernsynstitting.

Toril

fredag 11. januar 2008

Klappet og klart til vorspiel

Godtfolk!

Nu sitter jeg og venter på at gjestene skal ankomme villaen. Nedenunder er det dekket på bordet med hjemmebrent, brus, en flaske rødvin, sjokoladekjeks, ships og diverse andre godsaker. Gjestene, som har meldt sin ankomst nu i aften, er Hildegunn med bedre halvdel, Jarlfrid og en venninne av henne, Turid, Nina, naboen samt en kamerat av han.

Efter vorspielet skal man beære LLH-festlighetene med sitt nærvær. Skål!

Toril

torsdag 10. januar 2008

Helsen skranter

God aften!

I dag har jeg problemer med nervene igjen, så jeg måtte legge meg nedpå da jeg kom hjem efter å ha undervist de timer som er meg pålagt. Det er irriterende å ha plager på det mentale plan, for det er så vanskelig å vite hva det kommer av og ennu vanskeligere å vite hva man bør ta for å døyve plagene. Både valium, tolvon, orfiril og hjemmebrent har blitt utprøvd med varierende resultat; i dag prøver jeg å holde meg unna alt, så får tiden vise om det går seg til før morgendagens plikter setter inn med undervisning og påfølgende festligheter til fulle.

Over helgen skal mor komme hjem igjen. Hun er ikke syk nok til å få fast plass ennu, ei heller har jeg tenkt å stuve henne bort for godt helt riktig ennu. Mormor var, tross alt, 94 før hun fikk fast plass, og da var hun rammet av Alzheimers, en lidelse mor ikke har ennu. Mormor passerte dessuten de 100, ja til og med de 101, før hun ble forfremmet til herligheten, som noen kaller det. Med sine 88 år er mor rene ungdommen i forhold. Quindene i min slekt har det med å overleve mannfolkene med mange år. Mormors søster blir 98 i morgen og min oldemor var 83 da hun døde av lungebetennelse i 1955. En søster av mormor ble 94. Verdens eldste person noen gang, madam Jeanne Calment fra Frankrike, var dog 122 år da hun vandret hen og rene ungdommen da hun rundet 105 i 1980. I henne bør vi alle se et forbilde, mener nu engang jeg.

Aftenen skal tilbringes i sofaen med fjernsynsapparatet på og med svart kaffe i koppen. Jeg har mengder av julekaker å kaste innpå også, så man skal ikke klage sånn i det store og hele. Kakene får være dagens kveldsmat.

Toril

onsdag 9. januar 2008

Uvær i Siddis-land

Vinden herjer så trærne nesten brekker utenfor i gaten her og værmeldingen sier at det blåser liten storm i Stavanger nu i aften. Det regner som et uvær også, så det er ikke noe særlig som appelerer til uteaktiviteter i alle fall. Det jeg ikke har fått raket opp i hagen her ser ut til å blåse bort, så noget bra kommer i alle fall ut av denne elendige vinden. Dog blåser det vel like meget ned igjen som det blåser bort. Skål!

Arbeidsdagen har i alle fall ikke bydd på overraskelser av noe slag. Jeg har gått i gang med undervisningen igjen i begge norsk-klassene, og nu er det diktanalyse og litterære virkemidler som står i sentrum. I morgen skal vi gå igjennom dikteriske virkemidler ala alliterasjon, enderim, besjeling og onomatopoetikon. Jeg kjører lignende opplegg i begge klassene nu, så slipper jeg så meget forarbeid. Nu kan jeg bruke de samme notatene og transparentene i begge klasser, noe som gjør det noget enklere for meg. Ellers burde jeg holde et møte for norskseksjonen i løpet av måneden, slik at vi får prøvedatoer på plass og får planlagt opplegget for terminen. Jeg har ikke den energien jeg burde hatt, det kjenner jeg, men det går seg vel til efterhvert.

Det ligger an til en festens helg av de sjeldne her i byen nu. På fredag arrangeres det både LLH-fest på sjøhusene og "Melodi Grand Prix 2008". På lørdag skal Kulturhovedstaden åpnes med brask og bram, så det er meget som frister for en quinde med sansen for festligheter de kommende dagene. Jeg skal invitere til vorspiel fredag aften og kommer garantert til å beære sjøhuset med mitt nærvær efter midnatt. Hvorvidt jeg skal ut på livet dagen-derpå kommer an på helsen, men vi i kommunen er invitert på opplegget nede i sentrum, så muligheten ligger der. Jeg er spent på hva slags underholdning som kommer til å prege lørdagen. Mary Miller er vel også spent nu efter å ha arbeidet så meget med planleggingen av dette året. La oss bare håpe at det gigantiske teltet nede i sentrum, som skal huse både Grand Prix og åpningsopplegget lørdagen, ikke letter fra bakken under disse heftige vindkastene.

Nu skal man nyte en kopp oppspritet kaffe med en masarin til.

Toril

mandag 7. januar 2008

Første dag på post

Nu har jeg hatt mine første undervisningstimer i det herrens år 2008. Det viste seg, som det ante meg, at elevene mine hadde vært uten vikar noen timer under mitt fravære forrige uke, men nu blir det andre boller igjen med undervisning efter pekestokk-prinsippet og lekser fra dag til dag for at vi skal ha den minste sjanse til å komme igjennom pensum til våres. Min skallede nabo og jeg møttes for første gang på skolen på tre uker i dag, så vi har lang ferie. Også han har blandede følelser angående det nye året, men det blir alltid hardere de første dagene av semesteret enn det blir efterhvert.

Jeg har også vært innom min gamle mor i dag, og nu var hun heller tufs. Slikt bekymrer meg meget, gamle mennesker tåler ikke meget av sykdom og lidelse før de drar ned rullgardinen for siste gang. En hjelpepleier, som kom innom, sa at mor hadde blitt forkjølet i går eftermiddag og at de derfor ga henne nasespray både mot natten og før frukosten i morges. Jeg skal ta med diverse vitaminpiller og stikke innom henne igjen i morgen efter undervisningen, så får man håpe at hun kommer seg fort igjen. Når sant skal sies så snufser jeg selv i dag også, det tror jeg skyldes at jeg ble iskald på byen i helgen under festlighetene med Hildegunn og co.

Jeg skal lage en gammeldags og real middag i dag, bestående av hjemmelagede kjøttkaker, kokte poteter, erter og hjemmelaget saus. Jeg har invitert naboen over klokken 16.00, og han har lovet å ta med nyinnkjøpte wienerbrød fra Finns konditori til kaffen. Kanskje det blir en aldri så liten skvett av det sterke oppi kaffen også, den slags varmer i alle fall godt i en giktbrudden skrott vinterstid. Det er 3-4 varmegrader utenfor her i dag og ganske rått.

Toril

søndag 6. januar 2008

Årets første drikkegilde - i regi av Hildegunn

God søndag, godtfolk, og vel overstått inntak av alkohol!

Den lærde quinde hadde æren av å nyte godt selskap og sterk drikke i forlovelses-kalaset til frøken Hildegunn og hennes 25 år yngre utkårede i går aftens/natt. Festlighetene begynte klokken 20.00 i hennes leilighet i Saxamarken, med utsikt mot motorveien. Frøkenene Turid, Nina og Jarlfrid var også til stede, det var også mange ukjente fjes i leiligheten - jeg fant ut at vi var 11 personer der ved en opptelling - og stemningen var god, selv om det kanskje var litt stille den første timen.

Jeg kjøpte en fin vase til de utkårede - jeg fant den på tilbude nede på Madla Amfi til 75 kroner - men ga de også en halvliter med hjemmebrent. Til meg selv hadde jeg bare med hjemmebrent i går da jeg visste at Hildegunn ville ha kaffe å by på. Jeg ble ganske godt kjent med en ungjente utover aftenen. Hun er ennu ikke 20, men flott å se på og det kom frem mot slutten av samtalen at hun foretrakk eldre, modne og virile quinder, uten at jeg personlig vant i lotto i går, altså. Man eier naturligvis en viss dannelse i min alder, dessuten er det noget som heter å gjøre seg kostbar. Dog håper jeg å få æren av hennes gode selskap igjen ved en senere anledning. Hun var visstnok en venninne av Hildegunns utkårede.

Nærmere klokken 01.00 i natt havnet vi i sentrum alle sammen, klare for å gjøre byen utrygg. Og det ble en real runde på byen hvor både Irishman, Sting, Cafe del Mar og Hexagon fikk æren av vårt nærvær, for en liten stund. Naturligvis var Hildegunns fiende nummer en tilstede på Sting, så der gikk vi fort i fra for å unngå munnhuggeri, og i verste fall håndgemeng. Alt i alt hadde jeg det kjempefantastisk i går, alle var muntre og snakkesalige og jeg ble full som en dupp lenge før midnatt. I dag har jeg derimot fått smake baksiden av medaljen med både hodepine og dårlige nerver. Jeg er fremdeles noget ør, så jeg kan intet annet gjøre enn å krysse fingrene for at nervene kommer seg igjen til arbeidsdagen i morgen. Heldigvis lå det ingen ved siden av meg i morges. Ikke at det pleier å skje, heller.

Min mor har ikke hørt fra meg i dag, men kjenner jeg henne rett får jeg en telefon fra henne i løpet av aftenen. Koselig er det at jeg kan slappe av med skihopping nu i dag. Det blir den reneste terapi å skulle sette karakterer på hoppene, som lærerinde kan jeg kunsten å dømme andres arbeid, og selv i hoppingen er jeg sjelden 1. poeng unna de andre dommerene.

Nu skal jeg ta meg en støyt for nervene. En fortsatt god aften bedes!

Toril

fredag 4. januar 2008

Landesorg i Thailand

Mine gode venn - mitt mannlige motstykke fikk jeg høre forleden - herr Oldboy1944, som fremdeles befinner seg nede i Thailand, har informert meg om at kongens søster har avgått ved døden der nede, 84 år gammel. Kongen selv, som rundet 80 ganske nylig, skal være redusert efter et slagtilfelle tidligere i fjor. La oss krysse fingrene for at det ikke blir opptøyer og unødig festing i gatene under landesorgen, som visstnok skal prege landet en tid. Jeg har undersøkt litt og fant ut at den nåværende kongen har regjert siden 1946, efter brorens tidlige bortgang. Faren døde også tidlig, i 1929 (37 år gammel). Quindene i den thailandske kongefamilien later til å ta igjen i år det de mannlige medlemmene ikke helt får til. (Kongens farfar ble heller ikke 60 år). Hans mor - Princess Mother Srinagarindra - var 94 da hun fikk sovne inn i 1995, etter å ha vært invalid og lettere senil i 4 år, efter et stygt fall. Og dennes svigermor - nylig avdødes farmor - ble 93.

Forøvrig er Virginia Call (114) fra USA, en av verdens eldste personer, i sorg efter at den 96-årige datteren gikk bort ved juletider. Forøvrig intet nytt hos verdens eldste.

I Stavanger er det skikkelig ruskevær nu med kuling i kastene, regnvær og generelt en uhyggelig steming i gatene. Folk er lei av uværet nu efter dagevis med mer eller mindre ruskevær. Selv skal jeg kun oppholde meg innendørs i helgen, med unntak av en drosje-tur til Hildegunn for å hylle henne på den store dagen, samt for å teste ut noe brennevin. Jeg skal innom mor på dagtid i morgen, men i aften skal naboen og jeg spille brettspill og kose oss med kaffe og konjakk.

Toril

torsdag 3. januar 2008

Atter blåmandag

Godtfolk - skolerte som uskolerte!

Julehøytiden er over for denne gang og alle jeg kjenner later til å ha kommet seg vel gjennom oppstyret uten å ha avgått ved døden eller havnet i uføret på noe vis. Jeg var innom min 88-årige mor i eftermiddag for å forsikre seg om at hun ikke hadde skrantet mens jeg var borte, og hun var å finne i dagligstuen med dagens avis og en kopp frukt-te foran seg. Hun får behandling av fysioterapeut to ganger i uken og trener en del på egenhånd for å komme seg på føttene igjen. Hun har allerede begynt å gå, dog med hjelpemidler og under oppsyn, og hun sa til meg at hun akter å være hjemme igjen til februar. Hun har et mot av de sjeldne og minner meg stadig mer om mormor Alvhilde, som ble innpå 102.

Jeg var hos legen i dag og fikk ordnet meg med en sykemelding ut uken fordi jeg har så vondt i skrotten for tiden. Mest trolig er det gikten som har satt i gang igjen, men det kan også være et virus som herjer i skrotten. Godt er det i alle fall å få en behagelig start på året...

På lørdag er jeg invitert i forlovelses-kalas hos frøken Hildegunn i Saxamarken. Hun møtte en 24-årig lesbe fra Jæren i begunnelsen av desember og siden har de vært uatskillelige, men hvor lenge var nu egentlig Adam i paradis, det lurer nu engang jeg på. Hyggelig er det i alle fall, for kjærligheten er det største på jorden, skal vites. Jeg har anmodet min gode venninne om å holde seg i tøylene så lenge de er sammen, for utroskap setter jeg lavt. Hva angår meg selv er jeg fremdeles enslig og slik forblir det nok siden man nu er i alders høst.

Mors gamle moster - bank i bordet (!) - fyller 98 denne måneden og mor og jeg skal sende henne en oppmerksomhet i posten. Ellers går nu livet sin vante gang. Jeg var innom skolen i dag, konverserte kort med noen av kollegene, leverte sykemeldingen og fikk konstatert at også en annen kollega holder seg hjemme. Med den prekære situasjonen på vikar-fronten vet jeg at elevene mine neppe får lærere denne uken, i alle fall ikke full tid, så jeg skal sette alle kluter inn på møte på post over helgen.

Toril

tirsdag 1. januar 2008

Så skriver man 2008!

All denne alkoholen man får servert her på østlandet tar snart knekken på en bitter lærerinde fra beste Eiganes. I kveld fikk jeg servert julegløgg, oppspritet med genever. Jeg ble ganske dårlig efter det tredje glasset og måtte stå over serveringen av laks, eggerøre og lefse i aften. Slik en elendighet. Jeg begynner å bli litt bedre nu efter en link samt et nyco-glass. Godt jeg skal reise tilbake til Stavanger i morgen.

Jeg vil få ønsket mine ærede lesere et godt nyttår!!!

Toril
Site Meter