mandag 31. desember 2007

Så ble det en skvett med eggelikør mot natten...

God aften, eller snarere god natt!

Bente og jeg har sittet oppe en stund i aften og konversert dannet med en nabo av henne. Jeg var ikke gjerrigere enn at jeg spanderte et par glass med eggelikør på quinden, men Bente ville ikke ha. Forøvrig har det vært en rolig eftermiddag og aften. Vi har ikke vært lenger utenfor leiligheten enn i oppgangen her, og det var kun fordi Bente ville vise meg et flott broderi som henger til pynt i der. Bente bor i øverste etasje i blokken, men vi har godt av trimmen, som hun sier. Jeg hadde aldri klart å bo slik i høyden selv, men hun om det.

Jeg registrerer at Fernand Bosse har gått bort, knapt 77 år gammel. Jeg hadde trodd at han skulle holde ut noen år til, men man vet aldri når døden kommer. Hans far, Alphonse Leon Bosse, var 97 da han døde i 1997; men selv dennes alder blekner i forhold til den svigermoren (Fernands mormor) oppnådde før hun døde i april 1998, 117 år gammel. Ukrutt forgår ei lett, sies det.

Fernand Bosse var innpå 68 år da han mistet mormoren sin. Hun het forresten Marie-Louise Meilleur. Han var dog ikke det eldste barnebarnet til denne seiglivede quinden. Hun hadde nemlig opplevd at en datterdatter rundet de 72 senhøstes 1997. Datteren ble ikke like gammel. Hun døde i 1940, 39 år gammel, av sykdom. Blir man 117 år er det kanskje ikke så rart om de efterlevende generasjoner begynner å falle fra. Fernands mor var ikke det eneste barnet Marie-Louise Meilleur begravde. I 1973 døde sønnen Maurice av MS, bare 62 år gammel, og i 1986 døde sønnen Gerard; han ble 80 år. Datteren Pauline (gift Carey) fikk også en stygg sykdom og vandret hen i 1980, 62 år gammel. Da var Marie-Louise nesten 100 år, men ga ikke opp. I løpet av noen måneder i 1986/87 døde de to yngste sønnene, Christie og Alfred, begge i 60-årene. Nå ga hun vel opp? Neida!

1988: Svigerdatteren Mary kaster inn teppet, 86 år gammel. 1990: 110-års dagen ble feiret med brask og bram. 1995: Rundet 115 med stil sammen med de 4 gjenlevende barna. Mars 1998: Datteren Gabrielle runder 90 år, men er ikke like sterk som det moren var i den alderen og havner snart på sykehjem. April 1998: Marie-Louise Meilleur sovner stille inn, 117 1/2 år gammel. (Pr. 2007 lever kun to av Meilleurs 12 barn; Gabrielle døde i 2004, 96 år gammel, mens sønnen Ernest døde det påfølgende året, knapt 89 år gammel).

Toril

søndag 30. desember 2007

Epistel fra årets julefeiring

Godtfolk!

Velkommen til mitt første innlegg i min ringe blogg. Efter å ha kommet på kant med ledelsen i gaysir - en episode jeg nødig vil detaljere for menigmann - ble det slutt på dagboksinnleggene jeg hadde ført på internett fra livet på Eiganes helt tilbake til 2003. Det kan diskuteres hvorvidt den hendelsen var av det positive eller det negative, men noe sørgeband har jeg ikke gått med disse månedene efter utestengelsen, det skal i alle fall med rette sies. Forøvrig kan jeg informere mine ærede lesere om at alt våset og ryktene som ble startet efter min triste sorti, var usannheter fra ende til annen. Et rykte påsto at min ip-adresse hadde blitt sperret og at det var årsaken til at jeg forsvant så uventet fra det gode selskap, et annet rykte - som lot til å vinne tilhengere - påsto at profilen til frøken Hildegunn (og visstnok også diverse andre mer eller mindre merkelige profiler) også ble operert fra villaen. Hadde disse usannhetene hatt noe med virkeligheten å gjøre hadde jeg ikke allerede dagen-derpå kunnet opprette en ny profil for å følge med i urolighetene fra kulissene. Dog så jeg liten vits i å holde profil på et sted hvor det minste hint om hvem jeg var ville ført til ny sletting av profil, så da trakk jeg meg stille unna. Hvorfor skulle jeg hatt en profil når jeg likevel ikke kunne skrive mine røffe notater fra dagliglivet? Jeg skal innrømme at jeg i november atter opprettet en anonym profil, men efter et par ukers tid forsvant jeg off-line for en god stund. Men nu er jeg tilbake her i stedet!

Min gamle mor, som rundet de 88 sent i høst, var så uheldig å brekke foten den 8. desember og havnet efter et 4 dager langt sykehusopphold på sykehjem her i byen. Jeg valgte derfor å feire jul sammen med mine to søstre på østlandet i stedet for å sitte alene hjemme hele romjulen. Naboen tilbringer deler av romjulen hos sin søster i Kristiansand. Selve julaften tilbrakte jeg delvis sammen med mor på sykehjemmet og delvis sammen med naboen hjemme hos meg.

I morgen reiser jeg sammen med Bente opp til hennes hytte i Vang på Hedmarken. Der skal også vår søster Sissel med ektemann samt vår kusine Wenche med ektemann ankomme utpå eftermiddagen. Sissel telefonerte i går aftens og fortalte meg at polvarene var innkjøpt. Vi skal spise kalkun med tilbehør i morgen. Bente og jeg holder maten. I aften skal Bente og jeg slappe av i leiligheten hennes og nyte julefreden.

Toril
Site Meter